I pilegrimenes fotefar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I pilegrimenes fotefar"

Transkript

1 NIKU Rapport 33 I pilegrimenes fotefar Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt Sveinung Krokann Berg Anneli Nesbakken

2 Berg, Sveinung Krokann, Nesbakken, Anneli I pilegrimenes fotefar. Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt. NIKU Rapport sider. Oslo, april 2009 NIKU Rapport 33 ISSN ISBN Rettighetshaver Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Vigdis Andersen Rapporten er kun tilgjengelig som pdf-fil på Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU P.O.Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf: Fax: Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet Faglig godkjenning hos NIKU: Hilde Amundsen 2 I pilegrimenes fotefar

3 Sammendrag Berg, S. K., Nesbakken, A I pilegrimenes fotefar. Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt. NIKU Rapport sider. I 2007 er det 10 år siden de første pilegrimsledene mellom Oslo og Nidaros ble merket. De 92 milene som ble merket den gang har siden forlenget seg til over 200 mil. Skikken med å gå i de gamle pilegrimenes fotspor er i ferd med å ta seg opp rundt i Europa, særlig med Santiago de Compostela i Spania som mål. Men mange ser seg nå om etter andre, mer eksotiske og mindre trafikkerte områder. Opptellinger viser at pilegrimsleden til Nidaros stedvis blir mye brukt, men de fleste vandrer bare over kortere strekninger. Målet for pilotprosjektet Pilegrimsleden er å øke interessen for og bruken av pilegrimsleden og få flere til å vandre langs leden. En pilegrimsreise er tradisjonelt en spirituell reise eller søken med en grunnleggende etisk betydning. Reisen foregår gjerne til et hellig sted knyttet til religiøs tro som religiøse bygninger, personers gravsteder, relikvier eller mirakler/apparisjoner. Pilegrimsfenomenets grunnleggende komponenter er beskrevet som veien, helligstedet og møtet med mysteriet som på ulik måte omhandler vandreren, målet og motivasjonen. Den moderne pilegrimen er gjerne beskrevet gjennom 7 nøkkelord; Frihet, Enkelhet, Langsomhet, Stillhet, Bekymringsløshet, Deling og Åndelighet. I tillegg til det religiøse er naturen som tilfluktssted og arena for rekreasjon og rekonvalesens samt turisme med innhold antatt å være mulige motivasjonsfaktorer bak den økende bruken av pilegrimsruter og andre kulturelle ruter i nyere tid. Som utgangspunkt for ønsket om økt bruk og aktivitet langs pilegrimsleden er derfor Santiago de Compostela, Lough Derg, The Appalacchian Trail og Silkeveien undersøkt for å gi ulike innspill til hvordan kulturelle ruter organiseres og utvikles som kulturminnebaserte reisemål. Disse viser på ulike måter hvordan motiver knyttet til religion, ritualer, tilbaketrekning, kulturhistorie og naturopplevelse danner grunnlaget for aktivitet og hvordan denne aktiviteten ivaretas og organiseres. Som ramme for hvordan kulturelle ruter kan utvikles er det utarbeidet kriterier og retningslinjer av Europarådet, ICOMOS og UNESCO/UNWTO i forbindelse med sertifisering og tilrettelegging av kulturelle ruter som kulturminner og turistmål. Erfaring fra andre lands arbeid med identifisering og etablering av pilegrimsleder tyder på at Europarådets anerkjennelse gir verdifull støtte og at internasjonal forankring dermed kan være nyttig å forholde seg til som ramme for videre utvikling av pilegrimsleden til Nidaros. Emneord: pilegrim pilegrimsvandring pilegrimsleden Olav den hellige St. Olav Nidaros kulturelle ruter verdiskaping Abstract Berg, S. K., Nesbakken, A Footprints of pilgrimage. The Pilgrim Ways to Nidaros as cultural heritage and asset for development. NIKU Rapport pages. In Norwegian. The first pilgrim paths to Nidaros were marked in 1997 and today more than km is established as part of the network constituting St. Olav s Way. The habit of pilgrimage is having a renaissance in Europe, with Santiago de Compostela as the major target, but other more exotic and less crowded paths are also in demand. Better organised lodging and information along the pilgrim path to Nidaros are some of the ongoing efforts to attract more pilgrims/walkers to the path. The journey offers unique natural and cultural environments along the path besides being either a religious or mental experience for the soul of the walker. Cultural heritage connected to pilgrimage, the path itself, communication, land use, buildings, myths and beliefs are all connected to the activity along the path and are potential 3 I pilegrimenes fotefar

4 assets for dissemination of the pilgrimage tradition and for attracting more visitors. The tradition of pilgrimage is as much an immaterial culture as a bearer of material remnants. The motivation for making the journey, the act of walking, the myths and miracles inherent in the tradition are all vital elements in how the tradition is translated and perceived today. Routes of Pilgrimage, as other kinds of cultural routes, attracts a growing amount of tourists making the journey for other reasons than the traditional religious motive. As an input to how the pilgrim path to Nidaros can be developed and organised, the routes or destinations of Santiago de Compostela, Lough Derg, The Appalacchian Trail and the Silk Road are examined to show different challenges connected with preparing the pilgrim path for a more extensive use. Criteria, guidelines and definition of cultural routes as heritage objects and tourist destinations as developed within Council of Europe, ICOMOS and UNESCO/UNWTO are also references for the further development of the pilgrim path. Keywords: pilgrimage pilgrim cultural routes St. Olav Nidaros added value cultural tourism Forord Pilegrimsleden er ett av elleve pilotprosjekter i Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Verdiskapingsprogrammet ble igangsatt i 2006 og har en foreløpig varighet ut Formålet med verdiskapingsprogrammet er å bidra til at kulturarven blir tatt i bruk som ressurs for utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Styringsgruppen for Pilegrimsleden ønsker å innhente erfaringsbakgrunn for hvordan leden best kan utnyttes som ressurs, og hvordan den kan bidra til økt kunnskap og interesse for pilegrimsleder nasjonalt og internasjonalt, bla som ressurs for reiseliv og turisme. Innhenting av bakgrunnskunnskap og analyser av prosjekter som kan ligne eller inspirere vil være en del av arbeidet for å belyse hvilke muligheter og utviklingsstrategier som er aktuelle å satse på videre. NIKU vil bistå med innhenting av bakgrunnsmateriale og erfaringer som er gjort internasjonalt i prosjekter som kan belyse dette samt foreta en vurdering av hvilke kvaliteter Pilegrimsleden kan tilby og hvordan disse best kan utnyttes ut fra kulturminnefaglige kriterier. Rapporten/analysen er utført i nært samarbeid med styringsgruppen for pilotprosjektet og vil danne et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med Pilegrimsleden. Samfunnsgeograf Sveinung Krokann Berg har vært ansvarlig for prosjektet hos NIKU med Anneli Nesbakken som medarbeider. NIKU/Oslo juni I pilegrimenes fotefar

5 Innhold Sammendrag...3 Abstract...3 Forord Innledning Pilegrimskulturen Historikk Pilegrimsmålet Pilegrimsmotivet...10 Det religiøse Naturen Turisme Pilegrimskulturen som kulturminne Prosjekter Santiago de Compostela...13 Historikk Pilegrimsruten Skriftlige kilder Pilegrimen Organisering og tilrettelegging Pilegrimsruten omsatt til kulturminner Lough Derg...22 Historikk Pilegrimsmålet Skriftlige kilder Pilegrimen Organisering og tilrettelegging Pilegrimsruten omsatt til kulturminner Appalachian Trail...30 Historikk Ruten Organisering og tilrettelegging Skriftlige kilder/informasjon Vandreren A.T. omsatt til kulturminner Silkeveien...37 Historikk UNESCO UNWTO Andre aktuelle inspirasjonskilder Kulturelle ruter kriterier og retningslinjer EU/Europarådet (Council of Europe) ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) UNESCO Lærdom og overføringsverdi Pilegrimsleden som kulturell rute Kulturminner og lokaliteter langs leden Referanser/Litteratur...57 Vedlegg I pilegrimenes fotefar

6 1. Innledning I 2007 er det 10 år siden de første pilegrimsledene mellom Oslo-Dovre-Nidaros, Tydal- Nidaros og Skalstugan-Stiklestad-Nidaros ble merket. Den offisielle åpningen ble foretatt av kronprins Håkon 28.juli 1997 framfor Nidarosdomens vestfront. De 92 milene som ble merket den gang har siden forlenget seg til over 200 mil. I år 2000 fikk vi Østerdalsleden. I 2003 ble leden fra Oslo over Romerike til Hamar åpnet, og sommeren 2006 tok Valdres i bruk sin pilegrimsveg fra Hedalen stavkirke til St. Thomaskirken på Filefjell. Til Pilegrimsstemnet i Røldal går det nå pilegrimsveger fra Seljord, Setesdal og Suldal. Skikken med å gå i de gamle pilegrimenes fotspor er i ferd med å ta seg opp rundt i Europa, særlig med Santiago de Compostela i Spania som mål. Men mange ser seg nå om etter andre, mer eksotiske og mindre trafikkerte områder. Opptellinger viser at pilegrimsleden til Nidaros stedvis blir mye brukt, men de fleste vandrer bare over kortere strekninger. Målet for pilotprosjektet Pilegrimsleden er å øke interessen for og bruken av pilegrimsleden og få flere til å vandre langs leden, både lokalbefolkningen og tilreisende, nordmenn og utlendinger. Prosjektet skal også stimulere til at det blir etablert flere overnattingssteder langs leden og at det blir utviklet et opplegg for å markedsføre leden og etablere informasjonssentre langs den. På den måten kan leden fungere mer etter det som opprinnelig var intensjonen bak prosjektet som ryddet og merket den på 1990-tallet. Figur 1. Kart Skandinavia. (fra Figur 2. Kart over Pilegrimsleden Norge. (fra For å nå målene skal selve traseen skjøttes og merkes bedre. Det samme skal kulturminnene langs den. Prosjektet legger også vekt på å utvikle nye næringer langs leden som flere overnattingssteder, organiserte turer og pakkeløsninger. Mer og bedre informasjon skal hjelpe til med å skape blest om pilegrimsleden. Det samme skal gode kart og brosjyrer som forteller om leden og hva man kan finne langs den. Prosjektet ønsker også 6 I pilegrimenes fotefar

7 å samarbeide med ulike reiselivsoperatører, både lokale bedrifter langs leden og bedrifter som operer på nasjonalt nivå. Videre vil prosjektet arbeide for å samordne og kvalitetssikre de ulike internettløsningene som finnes i dag. Prosjektet skal også videreformidle kompetanse og erfaringer som kan komme verdiskapingsprogrammet og andre prosjekt til gode. Selve leden er i seg selv et kulturminne mange steder. Den følger veifar fra ulike tidsepoker, som hulveier, middelalderfar, kongeveier, seterveier og kirkeveier. I seg selv gir dette unike muligheter til å informere om gamle veier og veihistorie. Pilegrimsleden går gjennom landskap med stor variasjon. Her finner vi jordbruksbygder, fjelloverganger, innlandslandskap, kystlandskap, jordbruksområder og skogsområder. Mange av stedene har stor kulturhistorisk verdi. Vi finner kulturminner knyttet til arven etter hellige Olav, som Olavskilder og -kirker, kirketufter og kirkesteder fra middelalderen, samtidig som vi også finner kulturminner fra nyere tider. I tillegg representerer leden også den immaterielle kulturarven i form av tro, sagn og fortellinger. Prosjektet ønsker å formidle kulturarven gjennom å stimulere til teateroppsettinger om middelalderen, pilegrimsvandringer og om Olavsarven. Den kulturelle skolesekken og kirkens konfirmasjonsundervisning vil også bli trukket inn i prosjektet. Det er også et mål for prosjektet å bidra til økt kunnskap om pilegrimsledene rundt om i andre land i Europa og skaffe viktig kunnskap om hvordan de ulike ledene blir tilrettelagt for tilreisende, om hvordan de organiserer arbeidet med å skjøtte leden, om hvor mange som vandrer langs ledene, og hvor mange som besøker pilegrimsmålene fordi leden er godt tilrettelagt. Hver pilegrimsled er unik og kan brukes på flere måter. Man går mot et mål og underveis byr vandringen på friluftsopplevelser og kunnskap om kulturminnene. Vandringen kan være en religiøs opplevelse eller den kan være en indre sjelevanding for dagens travle mennesker. Med utgangspunkt i å identifisere hvilke kulturminneverdier pilegrimsleden kan basere seg på i verdiskapingssammenheng er det i kapittel 2 tatt utgangspunkt i selve pilegrimskulturen for å belyse hvilken tradisjon og historie dette representerer. Dette er gjort både med tanke på å sette pilegrimens motivasjon inn i en kontekst, for å forstå hvilken historie som fortelles og hvilket potensial dette har som kulturminnefaglig ressurs. Som innspill til hvordan pilegrimskulturen og pilegrimsleden kan omsettes til verdier av både sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig karakter er det i kapittel 3 gjennomgått fire ulike ruter eller reisemål som er ment å gi innspill til hvilke verdier som vektlegges, hvordan arbeidet organiseres og hvordan et prosjekt som dette formidles og forankres. De fire reisemålene er i ulik grad pilegrimsrelevante, men er ment å ivareta ulike aspekter av hvilke utfordringer som er knyttet til å utnytte pilegrimsleden som ressurs. Rapporten er i første rekke et kunnskapsgrunnlag basert på dette arbeidet og er et innspill til styringsgruppen, prosjektledelsen og de som ellers er involvert i pilotprosjektet som kjenner kvalitetene langs pilegrimsleden. Studiet av disse reisemålene er forsøkt oppsummert med tanke på å tydeliggjøre noen av de verdiene og kvalitetene som karakteriserer disse. Dette kan bidra til å identifisere hvilke kulturminner i form av steder, historier og hendelser langs pilegrimsleden som kan være velegnet for utvikling og som kan bidra til å utløse pilotprosjektets verdiskapingspotensial. For å vurdere pilegrimsledens utviklingspotensial som verdiskapingsprosjekt beskrives i kapittel 4 hvilke kriterier og retningslinjer som er utarbeidet internasjonalt av Europarådet, ICOMOS og UNESCO/UNWTO i forbindelse med sertifisering og tilrettelegging av kulturelle ruter som kulturminner og turistmål. Turisme og reiseliv synes å være en av de mest nærliggende vekstnæringene knyttet til å utnytte kulturarven som ressurs og som samtidig kan bidra til at kulturarven synliggjøres og tilføres midler til vedlikehold og bevaring. 7 I pilegrimenes fotefar

8 Avslutningsvis vil det i kapittel 5 antydes hvilke erfaringer som kan nyttegjøres i videreutvikling av pilegrimsleden og hvilke kulturminner som kan identifiseres langs leden og danne grunnlaget for en utvikling basert på kulturminneverdier. 2. Pilegrimskulturen En pilegrimsreise er tradisjonelt en spirituell reise (gjerne med en viss lengde) eller søken med en grunnleggende etisk betydning. Reisen foregår gjerne til et hellig sted knyttet til religiøs tro som religiøse bygninger, personers gravsteder, relikvier eller mirakler/apparisjoner. Pilegrimsfenomenets grunnleggende komponenter er beskrevet som veien, helligstedet og møtet med mysteriet (Giuriati 1996) eller som andre varianter av dette som på ulik måte omhandler vandreren, målet og motivasjonen. Pilegrimsvandringene har opp gjennom historien synliggjort at det er en vei for mennesket å gå for å erkjenne livets helhet og sammenheng. Den ytre reisen har gitt mulighet for å foreta en indre reise. En viktig del av reisen innover er det indre livets søken i bønn, meditasjon og kontemplasjon. Veien utover er nestekjærlighet, engasjement for de minste og svakeste og solidaritet med fattigfolk og med alt levende. Vandringen i troens tegn kan ikke knyttes særskilt til en religion, og vandringen og besøket til helligdommen er et viktig grunnlag for troen i mange religioner. Pilegrimsreiser av mer tradisjonell opprinnelse finnes innenfor kristendommen i ruten til Santiago de Compostela, innefor islam gjennom Haji til Mekka og innefor hinduisme/buddhisme i reisen til Mount Kailash i Tibet. Innenfor kristendommen har vandringene forbilder i fysiske og psykiske prøvelser som israelernes vandring i ørkenen og gjenskapelse av Jesu lidelse Historikk Den europeiske formen for pilegrimsvandring kan sies å bli etablert på 1000-tallet. Roma har blitt besøkt av pilegrimer, spesielt fra England og Irland, siden 500-tallet, men pilegrimsvandringene som et utbredt europeisk fenomen etableres rundt 1000-tallet. Pilegrimsritualet finnes i mange kulturer, men den europeiske varianten må i stor grad forstås ut fra utviklingen av vestlig kultur og utbredelsen av kristendommen. Pilegrimstradisjonen oppstår i et samfunn og en tid der mennesket både anses som syndig og på en selvfølgelig måte oppfattes som et evighetsvesen, og dette gir rom for anger og behov for botsøvelser for å oppnå både jordisk og evig forlatelse. På 1000-tallet oppstår nye regjeringssystemer, og tradisjonelle maktstrukturer knyttet til ulike folkeslags erobringer byttes ut med et vakuum der mange vender seg mot religion og kirken som det stabile elementet. Til tross for religionens metafysiske form dekket den noe av behovet for normer, daglig trygghet og troen på en rettferdig autoritet, og kulten med helgener og relikvier fikk god grobunn. Den kristne vesten tok form i lys av dette bakteppet, og den vestlige kulturen oppstod som en symbiose av den antikke verden og den germansk-keltiske kulturen. Produktet blir en fusjon av to primitive kulturer (germansk og keltisk) og to avanserte (antikken og den tidlige kristendommen), og den kristne vesten utviklet seg til å bli en kultur basert på sjelen som grunnleggende for all personlig utvikling i møtepunktet mellom evnen til å si JEG, den kristne ideen om nestekjærlighet og behovet for utvikling av sosiale regler. I vestens kulturelle morfologi har ideen om et totalt personlig ansvar for egen utvikling spilt en vesentlig rolle i forholdet til frelse og behovet for sælebot. I middelalderen var dommedag et sterkt element i folks verdensbilde, og pilegrimsvandringene oppstod som en mulig måte å gjøre bot på i et slik bilde. 8 I pilegrimenes fotefar

9 Pilegrimsvandringene i Norden oppstår også på 1000-tallet og viser at området kulturelt sett har blitt en del av det europeiske fellesskapet. Vandringene til Nidaros og St. Olavs grav begynner allerede et par tiår etter Olav den helliges død på Stiklestad i I perioden 1150 til 1450 antas mellom 20 og 50 % av Europas voksne befolkning til en hver tid å være på pilegrimsutfart. Noen begreper Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr fremmed, utenlandsk. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted». I Dantes Vita Nuova forbeholdes pilegrimsbetegnelsen de som vandrer til Jakobs grav i Santiago, og det er disse som beskrives som de virkelige pilegrimene. På oldnorsk bety vallari det samme som pilegrim. Roten i ordet valfart som stammer fra dette betyr å vandre omkring. Valfart har etter hvert fått en mer spesifikk betydning og anvendes mest som betegnelse på at en større gruppe mennesker beveger seg til ett spesielt (og gjerne hellig) sted. Palmieri er brukt som betegnelse på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det Hellige Land og hadde sett palmetrær. Romei ble også brukt om de som hadde Roma som mål. På våre trakter ble pilegrimene ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne bli omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus». Uttrykk som jorsalfarer og sudrfarer er også brukt om norske pilegrimer. Tradisjoner/Ritualer Alle slags mennesker tok av sted til pilegrimsmål, pålagt eller av fri vilje. De kunne bli pålagt av presten å reise for å få tilgivelse for synder de hadde gjort, eller de reiste for å søke helbredelse for sykdommer og andre lidelser. Noen kunne nok reise av ren eventyrlyst også, og det hendte at rike folk betalte andre for å reise i deres sted. Ofte påla pilegrimene seg selv ekstra straff ved å gå barbeint eller bære tunge byrder, og det siste stykket på veien var det vanlig at folk krøp på kne. Større slit ga større mulighet for tilgivelse. En del steder kunne man samle seg opp avlat, som kom godt med når man etter døden kom til skjærsilden og ble satt til ansvar for sine synder. Men for alle gjaldt det at det var en alvorlig ting å ta ut på pilegrimsreise - mange kom aldri tilbake. Å være pilegrim betyr at man er i oppbrudd og på vei til et mål, og i middelalderen, som i dag, var det en søken etter åndelige verdier. Pilegrimsvandringene har alltid vært forbundet med ritualer av ulik art både knyttet til handlinger, antrekk og gjenstander. Ritualer utført etter fastlagte regler er grunnleggende symbolske handlinger som forventes å ha en innvirkning både på pilegrimen og på forholdet til Gud eller den helligdommen som oppsøkes. Ulike former for botsøvelser har gjerne vært en vesentlig del både av vandringen og målet, og den enkle utrustningen med kappe, hette, stav og en veske som rommer det mest nødvendige er forbundet med det å identifisere seg som pilegrim. Det å bære symbolske gjenstander, som kamskjellet til Santiago de Compostela, er også et etablert ritual som en del av pilegrimstradisjonen Pilegrimsmålet Hensikten med en pilegrimsreise er å oppsøke det hellige: en reise uten et religiøst mål er ingen pilegrimsreise (Nygård 1996). Som oftest er målet et geografisk begrenset sted, men Nygård viser også til eksempler som tre irske pilegrimer som la ut i båt for å dra på valfart dit Gud ville føre dem eller de russiske pilegrimene som dro ut i de store skogene, vekk fra sivilisasjonen, for å finne Gud i ødemarken. Martyrers gravsteder blir helliget ved den 9 I pilegrimenes fotefar

10 helliges relikvier eller beinrester som tegn på vedkommendes åndelige nærvær. Det hellige opererer utenfor vårt rasjonelle handlingsfelt, og derfor henger forventninger om mirakler gjerne over de hellige stedene. Mirakler er som energikilder hvor de troende kan leske seg og finne trøst i motgang, søke helsebot ved sykdom, eller frelse fra synd. Hensikten med en pilegrimsreise er gjerne også å bryte opp med det hjemlige og tilvante. Det bidrar til å gjøre menneskene åpne for andre sider av tilværelsen enn dem en møter til daglig, mot den indre verden, mot en religiøs dimensjon. Mange pilegrimer uttrykker imidlertid også at det er veien som er målet og at det er veien som er innsatsen verd. En pilegrim forsøker gjerne å leve innenfor det trefoldige kjærlighetsbudet: Søke å elske Gud, seg selv og sine medvandrere/medmennesker. En pilegrimsreise engasjerer ikke først og fremst intellektet, men kroppen og følelsene. En er på vei hele tiden, ikke bare til valfartsstedet, men også fra sted til sted langs ruten og gjerne også innenfor området for det endelige målet. Barfotgang i Lough Derg i Irland, bading i Lourdes og prosesjoner av ymse slag er eksempler på at både fysiske og åndelige prøvelser gjerne er en vesentlig del av pilegrimsritualet. Hva er så motivasjonen og pilegrimsmålet i det som kan kalles et etter-kristent Europa? Interessen for pilegrimstradisjonen har tiltatt sterkt fra 1980 og framover uten at dette har en entydig religiøs forankring. Flere studier er gjort av den moderne pilegrimen i forsøk på å finne ut hva dagens pilegrimer søker, og har resultert i et sett av ulike beveggrunner og drivkrefter som mulig forklaring: Sport, healing, psykologisk renselse, sosial hygiene, udefinert lengsel, akademisk jåleri, masseturisme, mote med mer. En oppblomstring av pilegrimslignende aktivitet kan også spores i den postmoderne søken etter varige og dypere verdier, og pilegrimslignende folkevandinger har i nyere tid også foregått i mer sekulære omgivelser så som tilstrømning til Elvis Presleys Graceland og Jim Morrisons grav på Pêre Lachaise kirkgården i Paris eller som persondyrkelse i politiske sammenhenger gjennom tilbedelse av for eksempel kommunistiske ledere som Mao Tse Tung og Ho Chi Minh Pilegrimsmotivet Jeg leter etter noe jeg ikke vet hva er Siden gresk-romersk tid har den kristne verden sett mennesker valfarte til hellige steder eller til steder hvor hellige personer har levd. Ulike typer ytre form og indre motivasjon kan spesifiseres (Plötz 1988): Det å være pilegrim Valfart til hellige steder Pilegrimsreiser som botsøvelse I dag er den kristne middelalderpilegrimen med hatt, kappe, stav, veske og skjell bare én av en lang rekke varianter av mennesket på valfart. Pilgrimscentrum i Vadstena (www.pilgrimscentrum.com/se/) har definert den moderne pilegrimen gjennom 7 nøkkelord: Frihet Enkelhet Langsomhet Stillhet Bekymringsløshet Deling Åndelighet 10 I pilegrimenes fotefar

11 Motivasjonen for dagens og framtidige brukere av pilegrimsleden fordrer ytterligere undersøkelser både i form av intervjuer og identifisering av hvilke kvaliteter som søkes. Ut fra det som kan oppfattes både som tradisjonell og nyere pilegrimsmotivasjon og et forsøk på å identifisere hvilke potensial som ligger i pilegrimsleden til Nidaros, er det i denne rapporten valgt tre tilnærmingsmåter som et utgangspunkt for å identifisere dagens pilegrimer og hvem som er den potensielle vandreren langs pilegrimsleden: Det religiøse Pilegrimens oppbrudd fra det kjente, det vante, det dagligdagse er gjerne en søken etter det hellige. I sin bok om gamle og nye pilegrimsmål beskriver Mette Nygård det hellige som noe som er større enn oss selv, noe som går utover vår erfaring (Nygård 1996). Dette kan erkjennes som en religiøs opplevelse, men kan også være knyttet til for eksempel en intens naturopplevelse. I årtusenenes løp har fascinasjonen ved det hellige øvet en uimotståelig tiltrekning på menneskene. Bruken av pilegrimsleden i dag kan favne bredere enn det religiøse, men tilnærmingen til pilegrimsleden som kulturhistorie vil ufravikelig innebære et forhold til det religiøse. Naturen Fra tidlige tider har spesielle energipunkter i naturen som fjell, huler, elver og kilder utpekt seg som punkter hvor det timelige og det evige møtes og gjerne symboliserer opphav, forening og evighet. Disse stedene oppfattes gjerne som det guddommeliges forbindelse med den jordiske verden og representerer dermed en fysisk manifestasjon av det religiøse. Opplevelsen av naturen i kraft av seg selv inntar imidlertid den samme plass som det religiøse hos enkelte mennesker. Som noe utenommenneskelig og større og enn oss selv kan naturen være forferdelig, voldsom, ufattelig, tiltrekkende, overveldende, annerledes og fremmed, og by på opplevelser som gjerne beskrives i liknende former som det religiøse. Enkelte kan ha blitt grepet av en slik opplevelse av noe som er annerledes i det vide, ville og nøysomme høyfjellet eller når naturkreftene rusker i båten på åpent hav, men også av knopper som springer ut eller høstløv som faller. Tilknytningen til naturen og naturkreftene står sterkt både i folkelig norsk tradisjon og i religiøs/åndelig sammenheng. Naturen som tilfluktssted og arena for rekreasjon og rekonvalesens tilfredsstiller i tillegg et jordnært og enkelt forhold til omgivelsene som for mange pilegrimer synes å være en vesentlig motivasjonsfaktor og samtidig er godt forankret i holdninger og målsettinger knyttet til tradisjonelle former for friluftsliv og utendørsaktivitet. Turisme Ferie med innhold har etablert seg som et begrep. Turisten er i dag på jakt etter noe mer enn sol på badestranden og tradisjonelt friluftsliv. Den reisende søker aktiviteter i miljøer som gir kunnskaper eller følelsesmessige opplevelser med ønske om indre vekst. Som svar på dette utvikles i dag stadig nye reisemål og nye kategorier for hva som identifiseres og tilbys som turistattraksjoner. Dette kan være reisemål tilknyttet natur, kultur, opplevelse, ro, mat, overnatting, kontemplasjon, rekreasjon, mosjon, eventyrlyst, lengsel osv. Innenfor turistnæringen profesjonaliseres dette som destinasjonsutvikling der en destinasjon gjerne kategoriseres ut fra hva som er gitte forhold (så som naturgrunnlag, klima, landskap, kultur/historie, infrastruktur) og hvilke forhold som kan endres (så som aktiviteter, overnatting, rammebetingelser, informasjon, markedsføring, priser, samarbeid/koordinering). Den reisende gjennom livet og landskapet som kombinerer sin reise med å søke indre utvikling kalles tradisjonelt pilegrim. Slik sett har grensen alltid vært diffus mellom turisme og 11 I pilegrimenes fotefar

12 det å dra på pilegrimsferd. I det som av enkelte kalles det post-kristne Europa (Plötz 1988) har for eksempel pilegrimsreisen til Santiago de Compostela opplevd en stor tilstrømning av turister og pilegrimer, uten at det er noe tydelig skille på disse, og det er åpenbart at indre søken må betraktes som en del av denne tilstrømmingen selv om pilegrimsmotivet her ikke nødvendigvis er religiøst eller kristent. Økningen i antall reisende til Compostela sammenfaller dessuten med at interessen for det som kalles kulturelle ruter som reisemål tiltar og at antallet kulturelle ruter som er utviklet som turistmål har økt de siste 20 årene (Owen, et al. 2004). Pilegrimsruten til Santiago de Compostela ble som første reisemål utnevnt som kulturell rute av Europarådet i I Roma er det utviklet en turisme- og pilegrimsideologi med program for ferie med innhold, og de svenske biskopene ga i 1995 ut en bok sammen med Svenska Turistföreningen som beskriver de svenske pilegrimsrutene som reisemål. Kulturelle ruter kan ses på som en metodologi der et tema anvendes for å knytte sammen steder og hendelser som på den måten bidrar til å fremme og levere en turistattraksjon og en kulturell opplevelse. Den kulturelle ruten involverer gjerne en rekke turisttilbud og tilbydere som gjør organisering og samordning nødvendig for at dette skal oppfattes å ha noen sammenheng, men er samtidig en utfordring for den som skal koordinere disse ulike aktørene og tilbudene. Owen, Buhalis og Pletinckx utviklet i 2004 et rammeverk i forsøk på å bistå turisme- og kulturarvsplanleggere for hvilken informasjon og tilrettelegging turisten langs den kulturelle ruten antas å etterspørre. Rammeverket ble utviklet ved en undersøkelse av Europarådets 22 kulturelle ruter samt en litteraturstudie om temaet. Arbeidet resulterte i fem kategorier hvorav fire omhandler turistens etterspørsel og den femte konsentrerte seg om hvordan samordning og koordinering kan gjøres (Owen, et al. 2004). De fem kategoriene (1-4 behov, 5 styring) som ble identifisert var: 1. Reisemålet Attraksjoner, Tilgjengelighet, Bekvemmelighet, Pakkeløsninger, Aktiviteter og Servicetilbud 2. Ressurser Rutens innhold og kilder 3. Kart Ulike karttyper tilpasset det som skal formidles 4. Regional økonomi og utvikling Oversikt over lokale og regionale virksomheter og produkter 5. Styring og koordinering av kulturelle ruter Markedsføring, kvalitet, publikasjoner, nettverksarbeid, planlegging av nye ruter Disse fem hovedkategoriene ble igjen delt i underkategorier for eksempel for å ytterligere identifisere hvilke attraksjoner eller ressurser en kulturell rute har til rådighet eller ønsker å vektlegge for å tiltrekke seg turister. Rammeverket ble bygget opp slik at dette også enkelt kunne overføres til en nettsidestruktur for formidling av ruten (se vedlegg 1) Pilegrimskulturen som kulturminne Omsetting av pilegrimskulturen til kulturminne dreier seg i stor grad om å videreføre en holdning og en tradisjon knyttet til det å dra på pilegrimsferd. Tross den omfattende folkevandringen som pilegrimskulturen har medført er den fysiske kulturarven tilknyttet denne aktiviteten liten. Mange pilegrimsruter er til en viss grad ivaretatt som infrastruktur, men det er for det meste uvisst hvorvidt denne infrastrukturen kan tilkjennes pilegrimsvandring eller annen type ferdsel på samme strekning. Dette gjelder til en viss grad også overnattingssteder, sykehus, kirker og andre bygde strukturer langs ferdselsveiene der både pilegrimer og andre folk har ferdes. 12 I pilegrimenes fotefar

13 Imidlertid var det i de 500 årene fra 1000 til 1500 en betydelig ferdsel som var knyttet til pilegrimsaktivitet og som dermed har bidratt sterkt til å etablere og opprettholde denne infrastrukturen. Pilegrimens beskjedne utrustning har også medført at gjenstander og utstyr tilknyttet aktiviteten i begrenset grad har bidratt til å dokumentere historien, men samtidig er disse gjenstandene så vidt unike og veldefinerte at de ved funn vurderes som relativt sikre spor på pilegrimsaktivitet. Dette gjelder for eksempel kamskjellet, som er symbol på gjennomføring av pilegrimsferden til Santiago de Compostela, som er funnet i store deler av Europa under graving i kulturlag fra middelalderen. I tillegg til å være nøktern utrustet var pilegrimen gjerne gående og oppholdt seg sjelden lenge på et sted. Pilegrimskulturen var (og er) dermed basert på en grunnleggende lite materialistisk aktivitet med beskjedne fotavtrykk. Kanskje berører den svenske poeten Katarina Frostenson en vesentlig kvalitet ved pilegrimsleden og det som samtidig er den største utfordringen å videreformidle som kulturminne i setningen: Det gäller att ta vara på det otydliga i en tid av altför stor tydlighet. 3. Prosjekter De tre tilnærmingsmåtene som er nevnt over (det religiøse, naturen og turisme) er delvis valgt ut fra hvilke målsettinger som er formulert i pilegrimsledeprosjektet og delvis som en metode for utvelgelse av referanseprosjekter som antas å kunne gi nyttig kunnskap inn mot det videre arbeidet med utvikling av leden. Utvelgelsen av prosjekter er deretter gjort ved et forstudium og kildesøk i biblioteker og på nettet på bla pilegrimsmål, pilegrimsleder, kulturelle ruter, kulturarvsturisme og kulturturisme. Gjennom dette forstudiet ble det valgt ut 4 prosjekter med tanke på å belyse ulike sider av hva som antas å være potensial for utvikling av pilegrimsleden og som kan bidra til å løse noen utfordringer knyttet til å realisere dette i en verdiskapingsprosess. De fire som er valgt ut og hovedbegrunnelse: - Santiago de Compostela (den klassiske pilegrimsleden, utnevnt som europeisk kulturvei) - The Appalachian Trail (naturvandring, organisering) - Lough Derg (rituelt og religiøst botsaspekt) - Silkeveien (forsøksprosjekt for UNESCO/UNWTO for koblingen kulturarv og turisme) Beskrivelsen av disse prosjektenes innhold og historikk er gjort med tanke på å identifisere hvilke kvaliteter som kan overføres til pilegrimsleden, men også ut fra å belyse noen utfordringer og muligheter som ligger i å utvikle et konsept og hvilke ressurser, prioriteringer og drivkrefter som ligger til grunn for den aktiviteten som pågår Santiago de Compostela Pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i Galicia i nordvest Spania har sin opprinnelse i oppdagelsen av apostelen Jakobs grav på 800-tallet. Det som antas å være St. Jakobs 13 I pilegrimenes fotefar

14 levninger ligger bevart i katedralen som utgjør både det geografiske og spirituelle sentrum i Santiago de Compostela og målet for pilegrimsreisen. Oppdagelsen av St. Jakobs grav skjedde samtidig som den kristne motstand mot det mauriske herredømme tiltok i kongedømmene nord i Spania, og St. Jakob ble raskt en skytsengel for den kristne kampen for å vinne tilbake territoriene fra maurerne. Statuer av St. Jakob som maurerdreperen (matamoros) langs leden er synlige bevis på dette. Hengivenheten overfor St. Jakob tiltok ettersom kristent land ble konsolidert, og når Santiago de Compostela etter hvert ble tilgjengelig for resten av det kristne Europa ble tilstrømningen av pilegrimer stor. I 1078 oppførte kong Alfons VI en storslagen katedral der den tidligere beskjedne kirken hadde stått, og i løpet av 1100-tallet var Santiago de Compostela på høyde med Roma og Jerusalem som mål for kristne pilegrimer. Mye er skrevet om pilegrimsruten til Santiago de Compostela på de fleste europeiske språk som beskriver den historiske, kunstneriske og spirituelle opplevelsen det er å foreta vandringen. Det finnes også en mengde personlige reiseskildringer og studier av hvordan reisen er gjennomført opp gjennom historien. Felles for de fleste av disse skrevne arbeidene er oppfatningen om at det er det å selv gjøre reisen som utgjør det meningsbærende og minneverdige ved pilegrimsopplevelsen og den faktiske vandringen. Historikk Den første navngitte pilegrimen til Santiago de Compostela var biskop Gotskalk av Le Puy som la ut på vandringen i 951 (Engvig, et al. 2005). Pilegrimsferdene til Compostela nådde sitt høydepunkt på og 1200-tallet, og rundt pilegrimer antas av enkelte å ha kommet til fots eller med hest hvert år til gravstedet på slutten av 1100-tallet (Sampedro 1993). Krig, pest og religiøse omveltninger på og 1400-tallet medførte en nedgang i aktiviteten der deler av leden og stoppestedene langs leden forfalt og grodde igjen, men uten helt å miste infrastrukturen og dø ut. Også gjennom og 1500-tallet dro pilegrimer til Santiago de Compostela fra de fleste områder i Europa, blant annet fra Gdansk og Tallin og Skandinavia i nord. Det er etter dette at den kristne motiverte valfarten avtar, selv om ferdselen i kvantitet angivelig ikke minker. Nedgangen fra midten av 1500-tallet og framover har flere årsaker; den spanske inkvisisjonen skremte mange fra å besøke hellige steder, Burgund og Pyreneene var åsted for flere væpnede konflikter på 1500-tallet, det var borgerkrig i Frankrike, sørlige deler av Frankrike og områder i Nord-Spania var protestantiske med mer. Utbredt fattigdom i Europa medførte strengere kontrollregimer som blant annet begrenset pilegrimsvandringene som hadde tiltrukket seg en stor andel fattige på grunn av velferdstilbudene langs ruten. En intern kamp i Spania på 1600-tallet om hvem som skulle være den offisielle spanske skytshelgen medførte nedgang i pilegrimsaktiviteten selv om Santiago/St. Jakob-fløyen kom sterkest ut av konflikten. Fra midten av 1600-tallet og framover til slutten av 1700-tallet var det fredeligere forhold i Europa og veiene var trygge, noe som medførte en ny oppgangskonjunktur for pilegrimsvandringen før revolusjoner og politiske forhold igjen begrenset aktiviteten. Etter den franske revolusjonen var pilegrimsaktiviteten på et historisk lavmål fram til godt utpå 1900-tallet, og det var kun i Spania og deler av Frankrike at St. Jakobs-kulten hadde en viss oppslutning. Under Francos styre ble St. Jakob igjen restituert som spansk skytshelgen, og fra rundt 1950 tiltar interessen. Fra 1970 og framover er turismen en vesentlig drivkraft for den økte aktiviteten knyttet til pilegrimsruten og Santiago de Compostela. På tross av varierende oppslutning har Jakobs grav aldri blitt glemt, og de siste årene har interessen for pilegrimsvandringer økt ytterligere. I 1982 var det offisielle besøkstallet til Santiago de Compostela rundt 6 millioner mennesker. Fordelingen mellom de som kan kalles pilegrimer og de som defineres som turister er uviss, men antallet har ytterligere økt både av pilegrimer og turister fra 1982 og framover. 14 I pilegrimenes fotefar

15 Denne nye aktiviteten og interessen for selve vandringen har vært en medvirkende årsak til at kulturelle ruter har fått en sterkere fokus som kulturminner og at pilegrimsleden til Santiago de Compostela i 1987 ble erklært den første European Cultural Route av Europarådet (Council of Europe). Pilegrimsruten Ettersom pilegrimstrafikken tiltok på 1000-tallet utviklet det seg fire hovedfartsårer som senere er anerkjent som hovedrutene til Santiago de Compostela. De fire rutene er beskrevet i St. Jakobs femte bok (Codex Calixtinus) skrevet på midten av 1100-tallet. Utgangspunktet for den søndre ruten er Arles og Sant-Gilles (Via Tolosana), for de to midtre rutene Le Puy (Via Podensis) og Vézelay (Via Lemovicense) og for den nordligste Tours eller Paris (Via Turonense). Disse utgangspunktene er imidlertid igjen samlingspunkter for mindre ruter både fra Frankrike og fra Europa ellers. Langs alle disse rutene finnes relikvier, kirker, gravsteder og andre religiøse eller mytologiske levninger som bidrar til å fortelle historien om disse som pilegrimsvei eller ferdselsåre generelt. Kirker bygget for lokale helgener var, og er, gjerne samlingssteder i byene langs hovedrutene som fanger opp store deler av det europeiske omlandet på vei til Santiago de Compostela. Kristne spor utgjør størsteparten av det historiske materialet langs ledene, men mer verdslige heltedikt som Rolandssangen har for eksempel bidratt til å etablere Blaye, der Rolands levninger skal ligge, som et sted på ruten og i Bordeaux kan man beundre Rolands berømte Olifant. Roland ble ikke kanonisert som helgen, men betraktes som martyr. Figur 3. Hovedruter (blå) og tilførselsruter til Santiago de Compostela (fra Oppdagelsen av det som antas å være St. Jakobs levninger bidro til å utløse pilegrimsvandringene som en måte å dyrke det kristne liv på og var velegnet som kult siden St. Jakob både anses som skytshelgen for pilegrimene og selv kunne betraktes som en pilegrim. I tillegg til å nå St. Jakobs levninger ble ruten til Santiago de Compostela knyttet til åsted for mirakler, og til sammen utgjorde dette et vesentlig utviklingsgrunnlag både for selve leden og for Santiago De Compostela som valfartsmål. I del to av Codex Calixtinus beskrives 22 av disse miraklene som er knyttet til pilegrimsleden og St. Jakob. Alle bortsett fra ett datert til mellom 1080 og 1110 og nært knyttet til utbredelsen og utviklingen av pilegrimstradisjonen og ruten til Compostela. De fleste av miraklene skal ha oppstått i Frankrike, Italia og Tyskland, og en overvekt av dem knyttet til de store franske pilegrimslokalitetene på Compostela-ruten; Bourges, Vézelay, Poitiers og Toulouse. I forbindelse med Santiago de Compostela-deklarasjonen i 1987 utløste det å definere og identifisere pilegrimsruten et omfattende forskningsarbeid og utvikling av indikatorer som kan bekrefte/avkrefte hvorvidt en pilegrimsrute er til stede. Dette fokuset på å definere og identifisere pilegrimsruter til Santiago de Compostela er av enkelte forskere oppfattet som i 15 I pilegrimenes fotefar

16 større grad å tilegne egenskaper til steder, kirker og gravminner enn faktisk å identifisere ruten. Eksempelvis er St. Jakob-menighetene i øvre Rhinland tilsynelatende i stor grad en lokal St. Jakob kult med kirker, statuer og kors uten noen beviselig tilknytning til pilegrimsvandring eller pilegrimsruten til Santiago (Röckelein and Wendling 1988). Skriftlige kilder Oppmerksomheten knyttet til pilegrimsleden til Santiago de Compostela, ikke minst fra forskerhold, er ytterligere stimulert gjennom at det finnes skriftlig historisk kildemateriale knyttet til etableringen av pilegrimsleden. Skriftlige kilder utgjør kulturminner i seg selv, de stedfester og tidfester hendelser knyttet til pilegrimsleden og bidrar til dokumentasjon av både fysiske strukturer tilknyttet leden og ideologisk grunnlag for hvordan og hvorfor pilegrimsvandringen gjennomføres. Pilegrimsvandringen til Compostela er unik i så måte og har nærmest nedfelt det ideologiske grunnlaget for aktiviteten i St. Jakobs bok. Fire versjoner av St. Jacobs bok (Liber Sancti Jacobi), ventelig alle fra 1100-tallet, danner det skriftlige grunnlaget for St. Jakob kulten. Boken omtales som Codex Calixtinus siden forordet er tilegnet pave Calixtus II ( ). Den fjerde versjonen er den mest omfattende og er samling av 5 deler eller bøker: I. Liturgi/Office II. St. Jakobs mirakler III. Overføringen av St. Jakob IV. Charlemagne og Rolands krønike (Pseudo-Turpin) V. Pilegrimsguide Del 5 av boken betraktes som den første pilegrimsguiden til Santiago. Den franske munken Aimeric Picaud er hevdet som mulig forfatter av denne delen på midten av 1100-tallet. Guiden beskriver regioner og hellige gravsteder langs rutene, anbefaler pilegrimene hva som er verdt å se og hva som bør unngås og skildrer i tendensiøse former folkesjel og folkeliv som passeres på veien. Franskmennene og til dels galisierne framstilles som modige, sjenerøse og vakre, mens spesielt baskerne og navarrerne får lite hederlig omtale som barbariske, bjeffende som hunder, at de sover og formerer seg med sine dyr og gjør hva som helst for å få tak i de fattige pilegrimenes pengepung (Melczer 1993). Reiseguiden er i dag en kultbok og er utgitt som billigutgave. Interessen for apostelen Jakobs grav i nyere tid starter med utgivelsen av Vasquez de Parga, Lacarra og Uria Rius tre binds studie av pilegrimsreisen i Dette verket la i stor grad grunnlaget for framtidig forskning omkring St. Jakob og Compostela. Magasinet Compostellanum, utgitt av Fundación Caixa Galicia, ble etablert i 1956 som et organ for vitenskaplige bidrag. Caminos a Compostela, utgitt i 1971 og basert på Elias Valinas doktoravhandling, var den første moderne reiseguiden som var liten nok til å få plass i en lomme og inneholdt kun den nødvendige informasjonen en pilegrim til fots hadde behov for. Brorskapet St. Jakob publiserer i dag guidebøker (www.csj.org.uk/guides) til alle større ruter til Santiago. De holdes bevisst på et enkelt nivå slik at de kan produseres billig og gis ut i oppdaterte utgaver jevnlig. Alle guidebøkene er i A5-format med laminerte omslag. Mellom de fullt oppdaterte utgavene legges det ut oppdaterte ark laget av guide-forfatteren eller basert på tilbakemeldinger fra pilegrimer som har ferdes langs ruten nylig (se vedlegg 2). 16 I pilegrimenes fotefar

17 Pilegrimen Opp gjennom historien har pilegrimene kommet fra et bredt samfunnslag og med ulik motivasjon for å gjennomføre vandringen. Siden pilegrimskulten rundt St. Jakob startet har ruten vært befolket med alt fra biskoper, konger og adelsmenn til forbrytere som gjør botsøvelse og som alle på et vis har bidratt til å befeste og holde ved like ruten både fysisk og i folks bevissthet. De fleste av pilegrimene var menn, og tilsynelatende er svært få kvinner del av pilegrimskulturen. De få kvinnene som la ut på vandring dro sannsynligvis sammen med sin ektemann. Både reisemåte og ventelig også sosial bakgrunn har vært med på å forme hvordan pilegrimsleden fysisk ble tilrettelagt og hvordan fortellingen om reisen formidles og videreføres. Noen av pilegrimene reiste til hest, men de fleste gikk til fots. Dette er med på å definere den kulturarven som pilegrimsleden representerer og som utgjør et viktig grunnlag for hvordan leden tilrettelegges i dag. Den kristne vekkelsen på og 1200-tallet møtte folkets lengsel og religiøse behov på en måte som dyrket fram troen på den harde, skitne virkeligheten på veien som det egentlige mål, og pilegrimsvandringene og pilegrimslivet ble ganske enkelt ensbetydende med det europeiske synet på det riktige kristne liv. Dette traff dermed et bredt lag av befolkningen og ble samtidig brukt som avstraffelse og oppdragelse for de som ikke fulgte god kristenmoral. Blant annet i Tyskland var det ikke uvanlig at mordere, tyver og andre kriminelle ble sendt på botsvandring til Compostela (Plötz 1988). Denne utvidede bruken bidro ikke nødvendigvis til å bygge opp under pilegrimenes verdighet, og det gjorde heller ikke den anselige mengden av tiggere og vagabonder som ble tiltrukket av folkevandringen. Pilegrimsutstyret har alltid vært beskjedent: en taske til mat, en lærflaske til vann og gjerne en varm frakk og en bredbremmet hatt. Kamskjellet, som opprinnelig var et tegn på at man hadde vært i Santiago de Compostela, har etter hvert blitt et emblem for reisen som bæres av de som ønsker å identifisere seg som vandrere til St. Jakobs grav. De fleste ekte pilegrimer hadde også med seg en form for identifikasjon som skulle skille pilegrimene fra de som på annen måte prøvde å utnytte mengden av pilegrimer som ferdes langs veien. Det ble utviklet egne lover for å beskytte pilegrimene og lokale beboere mot uærlige reisende, og det ble utviklet retningslinjer og krav til pilegrimene for eksempel om å holde seg innenfor en viss avstand fra hovedleden. Disse reguleringene var forløperen til det senere sertifikatet (compostela) som blir utstedt i katedralen i Santiago de Compostela til alle moderne pilegrimer som kan bevise at de har gjennomført vandringen. Bekreftelsen på at vandringen er gjennomført er pilegrimspasset som bæres under vandringen og som stemples i kirker og rådhus langs leden. Hovedstoppestedene tilsvarer de 13 stadiene eller etappene av Caminoen beskrevet i Codex Calixtinus. Pilegrimspass fås ved de nasjonale foreningene som er opprettet rundt i Europa for å fremme pilegrimsvandringen til Santiago. For pilegrimer som ønsker å opprettholde en lang tradisjon tilbys et gratis måltid på Hostal de los Reyes Católicos, som nå er et luksushotell, ved framvisning av sertifikatet. Fra å være nesten glemt fram til den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, har aktiviteten i etterkrigstiden vært økende. Spesielt gjelder dette fra 1980-tallet og framover da Elias Valina Sampedro startet merkingen av leden med de gule pilene. Denne tilstrømmingen skyldes ventelig flere faktorer, og det uttrykkes nesten like mange beveggrunner som pilegrimer for denne renessansen. Fysiske tiltak har gjort leden mer tilgjengelig, Spania har fått EU-midler til veimerking, statlig midler er bevilget til å bygge og drive herberger og Den Spanske Stats Turistbyrå har aktivt drevet opplysningsarbeid og etablert turistkontorer på nærmest hvert eneste lite sted langs leden der en kan få guidebøker, kart og informasjonsfoldere. Det er umulig å gå seg bort her og nesten umulig å ikke finne en plass å sove. Det har imidlertid vist seg at svært mange uttrykker pilegrimsreisen som et vendepunkt i livet, og at vandringen for mange har vært en hjelp til å 17 I pilegrimenes fotefar

18 løse personlige kriser ved å fjerne seg fra alt som er hverdagslig og kjent, og dele den fysiske utfordringen langs vegen med andre. Antallet har vært jevnt økende fra begynnelsen av 1980-tallet, og i Hellige År har det vært ekstra mange. I 1987 var det 2905 offisielt registrerte pilegrimer som vandret til Santiago. I 1993 var det , i og i 2004 var det oppe i (Engvig, et al. 2005). Hvor mange pilegrimer som hvert år når Compostela registreres ved katedralen i Santiago (kilde: Archbishopric of Santiago): , , , , , (Holy Year) 154, (Pope's visit) 5, (Jubilee Year) 55, , , , , , , (Holy Year) 99, (Holy Year) 179, , , , , ,218 Tabell 1. Antall pilegrimer Santiago (fra Rundt 60 % av pilegrimene er i dag menn. Andelen kvinner har vært økende og i det hellige året 2004 var ca 60 % kvinner. 80 % av pilegrimene går til fots, mens 20 % sykler. 39 % av pilegrimene er under 30 år, 37 % mellom 31 og 50, 23 % mellom 51 og 70 og 1% eldre enn 70 år. De fleste pilegrimene er spanske (rundt 70 %), mens tyskere og franskmenn utgjør den største gruppen av de resterende. Noen legger ut på vandringen fra sitt eget hjem eller fra steder i nærheten som har spesiell betydning for dem. Mange oppsøker et av de tradisjonelle samlingspunktene i Frankrike; Paris, Vézelay, Le Puy eller Arles og følger ruten derfra. De med mindre tid starter fra steder nærmere Santiago, som St Jean Pied-de-Port eller Roncevalles (som er det mest populære utgangspunktet for spanske pilegrimer), eller gjennomfører pilegrimsvandringen i årlige etapper ved å starte neste år der de stoppet forrige gang. Figur 4. Roncevalles (foto fra 18 I pilegrimenes fotefar

19 Den økende populariteten har medført at de rutene som først ble tilrettelagt (Camino francés i Spania og Le Puy-ruten i Frankrike) etter hvert har blitt noe overfylte. Andre ruter som Via de la Plata i Spania og Vézelay-ruten i Frankrike har utviklet seg raskt de siste årene og tilbyr praktiske, attraktive og mer stillferdige alternativer til de mer tradisjonelle rutene. Katedralmyndighetene i Santiago krever at pilegrimen 1) bærer pilegrimspass (eller credencial) og at dette er stemplet og datert for hver etappe av ruten, 2) har gått eller ridd på hest de siste 100 km til Santiago eller syklet de siste 200 km og 3) erklærer en åndelig eller religiøs motivasjon for å kvalifisere til det tradisjonelle pilegrimssertifikatet (Compostela). Det finnes også et sertifikat for de som gjennomfører vandringen av andre grunner eller som ikke oppfyller katedralens kriterier. Det er ellers ingen andre regler for hvordan pilegrimsreisen skal gjennomføres, men det er gjerne blant pilegrimene en sterk ethos for hvilke holdninger som bør følge en pilegrimsvandring knyttet til å være oppriktig og ekte og respektere sine medvandreres motivasjon og bakgrunn. Organisering og tilrettelegging Interessen for apostelen Jakobs grav i nyere tid starter med utgivelsen av Vasquez de Parga, Lacarra og Uria Rius tre binds studie av pilegrimsreisen i I 1950 opprettes Societe des Amis du Chemin de Saint Jaques i Paris som begynner å gi ut moderne versjoner av essensielle tekster og filmer sin egen pilegrimsvandring til Santiago som vises på fransk TV. Synet av leden og monumentene langs leden medfører at flere franske pilegrimer gjennomfører vandringen i etterkant. 15 år går før et spansk motstykke til Amis opprettes i Estella, en by med sterke historiske bånd til pilegrimsvandringen. Fra og med opprettelsen av Amigos del Camino de Santiago de Compostela i 1965 begynner det som kan kalles en revival av leden. St. Jakob-foreninger ble etter hvert opprettet både i Italia, Belgia, Tyskland, England, Nederland, Portugal og Sveits. I Norge ble pilegrimsselskapet St. Jakob opprettet i Foreningen søker å samle mennesker med interesse for pilegrimsvandringer og alle sider knyttet til dette og driver informasjonsarbeid om pilegrimsveier både til Santiago de Compostela, Nidaros og andre valfartsmål. Amigoene fra Estella var interessert både i vitenskapelige undersøkelser og å gjøre pilegrimsreisen til Santiago praktisk gjennomførbar ift skilting, overnatting og informasjon. Pilegrimen i 1965 ville ha erfart en verden der minnet om pilegrimsvandringen var levende, men den fysiske tilretteleggingen minimal. Bonden som kunne tilby deg mat og husrom kunne like gjerne ha dyrket opp og sådd igjen det historiske veifaret. En av amigoene, den galisiske presten Elias Valina, ga i 1971 ut en guidebok, Caminos a Compostela, basert på hans doktoravhandling, som var liten nok til å få plass i en lomme og inneholdt kun den nødvendige informasjonen en pilegrim til fots hadde behov for. Hovedlinjene i arbeidet med pilegrimsruten i moderne tid ble definert i Santiago de Compostela-deklarasjonen fastsatt 27.oktober 1987: Identifisering av pilegrimsrutene til Santiago de Compostela gjennom Europa Markering og skilting av rutene med et felles emblem Lansering av et omfattende program for europeisk samarbeid gjennom restaurering og rehabilitering av arkitektur- og naturarv i tilknytning til ruten og organisering av kulturell aktivitet og utveksling mellom byer og regioner langs ruten. Denne nye interessen for pilegrimsruten har blant annet medført etablering av en overnattingskjede langs ruten som tilbyr gratis overnatting for vandrere og syklister som kan framvise stemplede pilegrimssertifikater. Praktiske råd for vandrere og syklister er tilgjengelig gjennom mange kanaler og kilder. 19 I pilegrimenes fotefar

20 Det er i dag lett å orientere seg langs ruten som er markert med gule piler etter systemet Dr Elías Valiña initierte i Pilene ble malt for hånd på trær, store steiner, stolper og bygninger lang hele strekningen med jevnt over mindre enn 200 meters mellomrom. Noe oftere der ruten går gjennom byer og sjeldnere på åpne strekk uten naturlige merkepunkter. Pilmerkingen vedlikeholdes årlig av frivillige fra lokale foreninger av Amigos. I tillegg til pilene er deler av caminoen markert med steiner av lokale myndigheter og noen større skilter satt opp av Europarådet. Figur 5. Ulike typer merking av caminoen (foto fra Brorskapet St. Jakob (Confraternity of Saint James ble etablert som en frilynt sammenslutning i 1983 av 6 personer som hadde gjennomført pilegrimsvandringen og ønsket å gi noe tilbake ved å tilby hjelp og råd til stadig nye generasjoner av pilegrimer. Dette er fortsatt foreningens hovedmål, og foreningens nettsider er i dag en av de mest omfattende engelskspråklige formidlere av informasjon og praktiske tips for vandrere. Via nettsidene tilbys blant annet bøker, telefonhjelp, bibliotektjeneste, fotogalleri og utleie av slides. Foreningen tilbyr ellers reisestøtte til pilegrimsstudier, driver to pilegrimspensjonater i Spania og organiserer arrangementer i England og utlandet. Det meste er gjort på dugnadsbasis av folk som ønsker å gi noe tilbake som kompensasjon og gjengjelde den opplevelsen pilegrimsreisen har vært for dem selv og som har beriket deres eget liv. Foreningen har i dag 2000 medlemmer og utgir et tidsskrift 4 ganger i året samt pilegrimsguider til de ulike rutene. Brorskapet og lignende pilegrimsforeninger rundt i verden tilbyr hjelp til den moderne pilegrimen i form av råd og informasjon og utsteder i noen sammenhenger pilegrimspassene. Fotografiene som er brukt i teksten her er hentet fra som er et omfattende fotogalleri over delstrekningene på ruten samt utvalgte temaer knyttet til pilegrimsaktiviteten. Pilegrimsruten omsatt til kulturminner Pilegrimsaktivitetens åndelige forankring og beveggrunn utgjør nok den viktigste kulturarven knyttet til denne folkevandringen, og den historiske forståelsen av pilegrimstradisjonen og dette fenomenet er mer forankret i ånd og tro enn i fysiske kulturminner. Dette skyldes delvis også at pilegrimstradisjonen er knyttet til en nøktern og asketisk livsførsel med få fysiske etterlatenskaper. Historier, merkedager, hellige år og mirakler som skal ha skjedd utgjør en vesentlig immateriell kulturarv knyttet til Santiago-ruten og til pilegrimsaktiviteten generelt, men flere fysiske spor bidrar også direkte eller indirekte til å fortelle om og formidle historien om pilegrimene og belyse denne kulturens innhold. En rekke typer kulturminner kan identifiseres som bidrar til å fortelle denne historien, og de som er nevnt her må kun oppfatte som et utvalg eksempler eller en indikasjon på hvilke kulturhistoriske tilnærminger som kan legges til grunn for å utnytte dette som en ressurs: 20 I pilegrimenes fotefar

Rapport 21/07 Arealplan I pilegrimenes fotefar. Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt. Sveinung Krokann Berg Anneli Nesbakken

Rapport 21/07 Arealplan I pilegrimenes fotefar. Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt. Sveinung Krokann Berg Anneli Nesbakken Rapport 21/07 Arealplan I pilegrimenes fotefar Pilegrimsleden som verdiskapingsprosjekt Sveinung Krokann Berg Anneli Nesbakken Forord Pilegrimsleden er ett av elleve pilotprosjekter i Riksantikvarens verdiskapingsprogram.

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: LIER 2009/1821 Dato: 24.04.2009 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - Pilegrimsmotivet som nasjonal

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012. for foreningen Pilegrimssenter Hamar

HANDLINGSPLAN 2012. for foreningen Pilegrimssenter Hamar HANDLINGSPLAN 2012 for foreningen Pilegrimssenter Hamar Hovedmål: Pilegrimssenter Hamar skal formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av

Detaljer

Pilotprosjekt Pilegrimsleden

Pilotprosjekt Pilegrimsleden Trondheim 26.november 2008 Pilotprosjekt Pilegrimsleden En satsning på kulturminner som ledd i verdiskaping Prosjekt medarbeider Tove E. Nypan Første skriftlige reisebeskrivelse: Adam av Bremen (ca. 1070)

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

NOTAT FRA NETTVERKSMØTE PÅ LIA GÅRD 17. NOVEMBER 2009

NOTAT FRA NETTVERKSMØTE PÅ LIA GÅRD 17. NOVEMBER 2009 NOTAT FRA NETTVERKSMØTE PÅ LIA GÅRD 17. NOVEMBER 2009 Til stede: Arne Bakken, pilegrimsprest i Hamar bispedømme, Ove Holseng, arkeolog Hedmarks fylkeskommune, Jørn Øversveen, rådgiver Hedmarks fylkeskommune,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT 15.01.2015 PILEGRIMSLEDEN SØKNAD TURSKILTPROSJEKT Turskiltmerking på Pilegrimsleden. Dovrefjell-Trondheim-Malvik. Mattias Jansson. Nasjonal Pilegrimssenter Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim,

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Juli 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling Det Kongelige

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon. 7/94 Friluftsliv 8--95 6:49 Side (Svart plate) Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt Det er de rolige og lite ressurskrevende fritidsaktivitetene som er mest utbredt her i landet. Aktiviteter som«turer

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

4. Tema: Strategi for pilegrimssatsingen Kultur- og kirkeminister Trond Giskes tale ved Pilegrimskonferansen i Trondheim 3.

4. Tema: Strategi for pilegrimssatsingen Kultur- og kirkeminister Trond Giskes tale ved Pilegrimskonferansen i Trondheim 3. 4. Tema: Strategi for pilegrimssatsingen Kultur- og kirkeminister Trond Giskes tale ved Pilegrimskonferansen i Trondheim 3. august 2009 Opplevelser fra en vandring mot Santiago de Compostela I forrige

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

,21±42.7. r, /L. Nidaros Pilegrimskrukker v/ Randi Winsjansen Klefstadbukt 7070 Bosberg TIE +47 47862759 e-post: rwinsgonline.no

,21±42.7. r, /L. Nidaros Pilegrimskrukker v/ Randi Winsjansen Klefstadbukt 7070 Bosberg TIE +47 47862759 e-post: rwinsgonline.no Nidaros Pilegrimskrukker v/ Randi Winsjansen Klefstadbukt 7070 Bosberg TIE +47 47862759 e-post: rwinsgonline.no r, /L,,21±42.7 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030, Dep, 0030 Oslo Trondheim, 12.04.09

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Pilegrimsvandring. Informasjon. etappe fra Oslo til Otta 17. juni- 10. juli. Langvandring Oslo Trondheim 2010

Pilegrimsvandring. Informasjon. etappe fra Oslo til Otta 17. juni- 10. juli. Langvandring Oslo Trondheim 2010 Pilegrimsvandring Langvandring Oslo Trondheim 2010 etappe fra Oslo til Otta 17. juni- 10. juli Informasjon Velkommen som medvandrer! En pilegrim er et menneske som gjennom et oppbrudd legger ut på en vandring

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune www.oksnes.kommune.no Copyright Øksnes kommune Telefon 76 18 50 00 Hva holder liv i Nyksund? Stedets lange historie gjennom 1000

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

DOMKIRKEODDEN PILEGRIMSSENTER HAMAR

DOMKIRKEODDEN PILEGRIMSSENTER HAMAR DOMKIRKEODDEN PILEGRIMSSENTER HAMAR Hovedmål: Domkirkeodden Pilegrimssenter - Hamar skal formidle informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av veien

Detaljer

På livets vei Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt

På livets vei Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Nidaros til Kultur- og kirkedepartementet Foto: Vigdis Vormdal På livets vei Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HVEM ER VI, PILEGRIMSFELLESSKAPET

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Kultur og natrubasert turisme

Kultur og natrubasert turisme Kultur og natrubasert turisme Reisemål l med Olavsarven som plattform Olavsarven Strategimøte te i Frostating 2005 Verdiskaping gjennom økt turisme definert som et satsingsområde i regionen. Mangler helhetlig

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

1. Introduksjon via Kristin L. 3 vandringer som viser oss middelalderens motiver og som leder oss på sporet av vår tids motiver.

1. Introduksjon via Kristin L. 3 vandringer som viser oss middelalderens motiver og som leder oss på sporet av vår tids motiver. 1. Tema: Pilegrimsvandring. Prostistevne for Nord-Gudbrandsdal prosti Kristi himmelfartsdag, 13. mai 2010, Skjåk. 1. Introduksjon via Kristin L. 3. Pilegrimsleder på 3 ulike nivåer. 4. Avslutning, blomsten

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer