næringsutvikling Folldal Kommune

Transkript

1 årsrapport næringsutvikling 2013 Folldal Kommune Juni 2014 Side 1 av 8

2 Grunnlag rapporten - formålet Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over næringsarbeidet i Folldal Kommune, slik at den både kan gi et overblikk og, samtidig som det kan fungere som del av et beslutningsgrunnlag for arbeidet med kommunens økonomiplaner på kort og lang sikt. Næringsutviklingsarbeidet verktøy og innsatsområder Kort oppsummert har dette vært kommunens viktige verktøy og innsatsområder 1. Næringsfondet 2. Kraftfondet 3. Folldal Vekst AS som et utviklings- og rådgivingsselskap 4. Folldal Eiendom AS eller et kommunalt eiendomsselskap som tilrettelegger for næringsvirksomhet. 5. Eksterne finans- og programkilder Alle nevnte verktøy skal kunne brukes på 3 ulike nivåer a. Arbeidet med utviklings av strategiske arbeidsområder b. Utvikling av programmer og tiltak for bestemte deler av næringslivet. c. Bedriftsrettet utvikling og etablering av bedrifter 1. Næringsfondet Tildeling ramme for 2013: Hedmark Fylkeskommune tildelte Folldal Kommune et beløp på kr ,- for Fra 2012 sto det igjen en reserve på kr ,- Følgende bevilgninger er gitt i løpet av 2013: Bevilgning Prosjektnavn 2013 % Regionrådet for Fjellregionen Vi trenger hverandre- kvalifisering og inkludering Folldal Kommune Dekning av kostnader juridisk bistand Rondanevegen SA Støtte til prosjekt Rondanevegen Folldal Idrettsforening Økonomisk støtte til Hovedlandsrennet Regionrådet for Fjellregionen Tilskudd til prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Landbruksforum Folldal Bidrag til arrangering av møter næringsutvikling Sum Det er som nevnt i årsrapporten gitt 6 tilsagn, med dette oppsummert bildet Det er gitt tre tilsagn med direkte næringstilknytning til Folldal for til sammen kr ,- eller 69 % av midlene. Dette nøkkeltallet bør over tid helst ligge på 80 %. Å utvikle strategiske nøkkeltal vil bli et viktig styringsverktøy ved arbeidet med næringsutvikling i tiden fremover. Det er gitt ett enkelttilsagn på ,- som støtte til et idrettsarrangement. To av tilsagnene binder Folldal Kommune opp for kr i både 2014 og I forhold til årets næringsfond utgjør dette vel 30 %. Side 2 av 8

3 Det er viktig å satse langsiktig, men ved slike bevilgninger er det riktig å stille spørsmålene - Er det til tiltak som Folldal Kommune ikke ville ha greid på egen hånd? - Vil tiltaket kunne gi (deler av) næringslivet betydelig bedre rammebetingelser? - Er dette et riktig tiltak i forhold til Folldal Kommunens egne funksjoner og er det riktig i forhold til kommunens egne budsjetter/virkemidler på området. Når det gjelder Rondanevegen, så er dette støtte til en langsiktig utvikling av et regionalt reiselivsprodukt som reiselivs- og næringsbedrifter i Folldal kan ha betydelig effekt av. Regionrådet fikk bortsett fra kr fra næringsfondet også kr pr år fra Kraftfondet i 2013, 2014 og 2015 til prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen. Det samlede beløpet til dette er kr ,- pr år. Dersom en stiller de samme tre ovennevnte spørsmål ved dette tiltak, så er svarene slik: - Folldal Kommune har et eget næringsapparat.kommunen deltar med samme beløp som kommuner som ikke har en slik funksjon. Det vil en måte se på i tiden fremover. - Kartleggingsarbeidet av resultatene til regional utvikling i forbindelse med strategisk næringsplan vil kunne avklare svart på spørsmålet hvorvidt tiltakene har vesentlig påvirkning av rammebetingelsene for bedrifter i Folldal. - I løpet av 2013 har Folldal Kommune bevilget like mye midler til regional utvikling som til Folldal Kommunens utviklingsselskap Folldal Vekst AS. Arbeidet med strategisk næringsplan vil avklare hvorvidt dette er fornuftig. Kommentarer i lys av strategisk bruk av næringsfondet 1. For 2014 har Folldal Kommune fått tildelt kr (reduksjon på 10 % i forhold til 2013) og bør sannsynligvis vente seg større reduksjoner i 2015 og Det er derfor svært viktig å prioritere bruken av midlene på en mere strategisk måte i tiden fremover. 2. Folldal Kommune har et eget næringsapparat, men man har gitt 26 % til regionale tiltak. Kommunens bruk av regionale midler i tre år med beløp på lik linje med kommuner som ikke har et eget næringsapparat bør bli gjenstand for drøfting i regionrådet og kommunens strategiske næringsplan. 3 Med grunnlag i en rekke bedriftsbesøk ble det avdekket at arbeidet med Rondanevegen Kunne forbedres ved en betydelig dreining av arbeidet mot kunde- og markedsrelatert arbeid. I kraft av Folldal Vekst s initiativ og arbeid ble det derfor etablert et prosjekt som senere fikk en bevilgning på kr for Ett av tiltakene for Rondanevegen er å forlenge veien. Gjennom dette får en inn flere bedrifter dvs en økt egenandel, samt mulige bidrag fra både Ringebu, Dovre og Alvdal. Skal Rondanevegen som reiselivsprodukt overleve vil man trenge en sterkere finansiell plattform, som ikke bare Folldal og Stor-Elvdal kan skape alene. 2. Kraftfondet Tildeling ramme for 2013: Folldal Kommune fikk i desember 2012 tildelt et beløp på kr ,- og i desember 2013 kr Fra 2012 sto det igjen 5,9 mill kroner Overføringene til kraftfondet har vært slik siden 2003 Side 3 av 8

4 År Beløp Etteroppgjør Marsjø/Elgsjø Bruken av kraftfondet Folldal Kommune bruker kraftfondet på to måter 1. Dekning av lønnskostnader inkl sos. utgifter og pensjon næringskonsulent 2. Bevilgninger til næringsformål. Følgende bevilgninger er gitt i løpet av 2013: 1. Dekning av lønnskostnader inkl sos. utgifter og pensjon næringskonsulent Denne posten utgjorde i 2013 kr ,- 2. Bevilgninger til næringsformål. I 2013 er det foretatt 2 bevilgninger Bevilgning Stormoegga Regionrådet: næringsutvikling i Fjellregionen Sum Den første bevilgningen ble det lagt til rette for ut fra en begrunnelse at det også var til næringsformål. Det arbeides med å sikre at Folldal Idrettsforening vil arbeide mere aktivt for å tiltrekke seg flere arrangementer i tiden fremover. Den andre bevilgningen var til næringsutvikling i Fjellregionen. Oppsummert bilde Når en ser på den totale pengebruken i kraftfondet med grunnlag i bevilgningene og bruk av midlene til næringskonsulenten, så er bildet slik Side 4 av 8

5 Bruk av Stormoegga Regionrådet: næringsutvikling i Fjellregionen Næringskonsulent Sum Årlig tilførsel Netto tapping av kraftfondet Ovennevnte bildet gjelder pr I etterkant er det brukt midler til å finansiere gjenkjøp av Folldal Næringspark på ,- og kr til markedsutvikling av en bedrift. Dvs at man vil tappe kraftfondet i 2014 for minimum kr Kommentarer i lys av strategisk bruk av kraftfondet 1. Folldal Kommune brukte også i 2013 lønnsmidlene til næringskonsulenten fra operative tiltaksmidler. Dermed begrenser man kommunens evne til å kunne gå inn med aktive tiltak til eventuelle nye bedrifter eller investorer. 2. Hovedbildet er at kraftfondet vil være tom om 2-3 år dersom man fortsetter å bevilge midler i samme takt. 3. Folldal Vekst AS som et utviklings- og rådgivningsselskap Folldal Kommunes bevilgning til selskapet var på kr for 2013, mot tidligere kr Dersom man ikke tar hensyn til ekstraordinære inntekter i kraft av aksjesalget, så er bildet, selv ved vanlig drift, slik: Post budsjett 2014 Driftsresultat , , , ,00 Renter av bankinnskudd innl , , , ,00 Aksjeutbytte (Daldata+ ind-elektro) , , , , , , , ,00 Driftskostnader utenom aksjer , , , ,00 Mangel dekning akkumulert , , ,43 Mangel på tilførsel av midler har resultert i en underdekning av midler til selskapet som skal være kommunens aktive utviklingsselskap. I forhold til 2013 er det effektivisert kr på driften. Forholdet rundt underdekning er også belyst i forvaltningsrevisjonens rapport. I 2014 vil aksjene til Folldal Industrielektro bli solgt for kr ,-. Kjøpesummen betales over to år, med betaling på kr i 2014 og tilsvarende beløp i I tillegg har en mottatt kr i ekstra sluttoppgjør for Daldata-aksjene. Formålet med et utviklingsselskap er at penger fra aksjesalg, som tidligere ved Daldata og i 2014 med Folldal Industrielektro skal brukes til å delta i eller utvikle nye selskaper, samt andre utviklingstiltak fremfor å bruke disse midlene til drift. Folldal Kommune bør, som forvaltningsrapporten påpeker, bringe dette forholdet i balanse. Side 5 av 8

6 Utvikling og rådgivning Når selskapet har en utviklingsfunksjon, snakker man i bruk om 4 typer midler 1. Midler til drift av selskapet. 2. Midler til å delta i eller utvikle selskaper eller utvikle/bidra til næringstiltak. 3. Midler som man drar inn fra eksterne finanskilder, f.eks Innovasjon Norge, Hedmark Fylkeskommune, utviklingsprogrammer i regi av ulike departementer mm. 4. Inntekter som man genererer fordi man opptrer i rolle som rådgiver etter bevilgninger til tiltak finansiert fra eksterne finanskilder og som kan brukes som operative midler i etterkant. Midlene i kategori 2 og 4 skal ikke brukes til å sikre midler til drift. Siden tilgangen på midler fra Næringsfondet og Kraftfondet er begrenset, bør arbeidet med å få tak i eksterne midler og inntekter fra egen rådgivning og utvikling ha prioritet. Ledelse av selskapet i lys av rapport forvaltningsrevisjonen og rapporten fra Vingelen Utvikling I løpet av 2013 ble det utarbeidet to rapporter som skulle kaste mere lys over kommunens strategiske utviklingsarbeid. Rapporten hadde et for begrenset utvalg av intervjuobjekter for å kunne være representativt for et reelt statusbilde av arbeidet. Resten av rapporten var bygget på forsknings- og erfaringsresultater fra andre områder/regioner. Rapporten manglet en analyse av sammenheng mellom virkemidlene ved næringsarbeidet og ikke minst innholdet av dette. I praksis betyr dette at Folldal Kommune kun kan bruke de generelle anbefalingene i rapporten ved arbeidet med en ny strategisk næringsplan. Forvaltningsrevisjonens rapport tok opp en del prinsipielle spørsmål rundt næringskonsulentens rolle kontra å være daglig leder i Folldal Vekst AS. Kombinasjonen av bruk av kommunale midler dvs en kommunal utviklingsrolle og utviklingsselskapets rolle og midler må kunne ses som et stort, strategisk fortrinn. Rapportens konklusjon på dette punktet var feilaktig. Rapporten var basert på hva som har skjedd i fortid, men ga i realitet lite innspill på hva som kunne eller burde gjøres i tiden fremover. I dialogen etter at rapporten kom ut, har det kommet frem at de anså ny praksis med hyppigere rapportering i kombinasjon med en mer strategisk vinkling som svært riktig. Det ble fulgt opp umiddelbart med kvartalsvise, svært konkrete rapporteringer til formannskapet. Det avgjørende for effektiv næringsutviklingsinnsats er at virkemidlene og innsatsfaktorene er koordinert, samt at resultatene fra arbeidet rapporteres fortløpende til politikerne, slik at de til enhver tid har et oppdatert bilde og et bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger.. 4. Folldal Eiendom AS eller et kommunalt eiendomsselskap som tilrettelegger for næringsvirksomhet Arbeidet i løpet av 2013 har primært gått med på å forhandle frem løsninger for fortsatt drift i det kriserammede selskapet. Bankens vilje til å akseptere løsningsforslagene fra selskapet dvs ettergi såpass mye gjeld at det var grunnlag for fortsatt drift var i realitet ikke til stede. Derfor var å begjære oppbud i selskapet i februar 2014 en naturlig konsekvens. Side 6 av 8

7 I ettertid kan en fastslå at det siste var en riktig løsning for selskapet og for Folldal Kommune. Kommunens har kjøpt tilbake Folldal Næringspark for en lavere sum enn både taksten og bankens siste tilbud til Folldal Eiendom AS. Fremtidig struktur En struktur med ett eiendomsselskap om omfatter mange utleieobjekter har vist seg å være risikofylt i både Folldal og mange andre kommuner. En slik struktur fungerer godt i en tid med stabil utvikling, men mindre godt i en tid hvor det skjer mange endringer i både markeder og trender og utvikling i samfunnet ellers. Næringsbygg og tomter Størrelse på Kraftfondet og Næringsfondet tilsier at det i dag ikke er rom for erverv av flere næringsbygg. Folldal Kommune har imidlertid en del eiendommer, regulert til nærings- og industriformål, men man har ikke foretatt grunnlagsinvesteringer på området vei, vann og kloakk. Både forslag til fremtidig struktur og næringsbygg og tomter vil bli en del av den nye strategiske næringsplanen. 5. Eksterne finans- og programkilder Folldal Kommune har begrensede ressurser til stimulering og utvikling til næringsformål. Det er derfor svært viktig at man til enhver tid har oversikt over hvilke utviklingsprogrammer som finnes i regi av ulike departementer, Innovasjon Norge, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark osv. Eksempler på dette var i 2013 bevilgningen fra Innovasjon Norge til en bedrift under utvikling, Skattefunnsmidler fra Forskningsrådet til samme bedrift, samt midler til en leie av en invesoirformidler for nevnte selskap på Innovasjon Norges eget initiativ. Et annet eksempel er Innovasjon Norges bevilgning på kr til Rondanevegen for Arbeidsnivåer ved næringsutviklingsarbeidet Nivåene er tidligere skissert i innledningen til denne rapporten. Der følgende tre arbeidsnivåer a. Arbeidet med utvikling av strategiske arbeidsområder. b. Utvikling av programmer og tiltak for bestemte deler av næringslivet. c. Bedriftsrettet utvikling og etablering av bedrifter a. Arbeidet med utvikling av strategiske arbeidsområder. Dette er som oftest langsiktige innsatsområder hvor det er viktig at en arbeider langsiktig og ved hjelp av flere koordinerte tiltak. Arbeidet vil ofte bli initiert med grunnlag i kommunens plangrunnlag og/eller fordi man har avdekket et betydelig utviklingspotensial, som enten kan styrke eksisterende eller skape nye arbeidsplasser. b. Utvikling av programmer og tiltak for bestemte deler av næringslivet. Her dreier det seg som oftest om mere bransjerettede tiltak som helst bør gå over flere år for å sikre en god utvikling over tid. Eksempler på dette er Kommunens bevilgninger til Rondanevegen i kombinasjon med bevilgningen fra Innovasjon Norge til samme formål. Side 7 av 8

8 Når det gjelder utviklingen av Rondanevegen, så setter den bedriftene i Folldal og Folldal Kommune på kartet. Men det alene er ikke nok. Dersom Folldal skal hente ut et større potensial for handel og reiseliv, så må en sikre utvikling av både en sommer- og en vinterbrosjyre, samt en hjemmeside som kan gi informasjon om både høst, sommer og vinter, samt Folldal som en flott og attraktiv hyttekommune. Det er bare et helt sett med virkemidler sammen, som kan sikre en god utvikling over tid. c. Bedriftsrettet utvikling og etablering av bedrifter eller nettverk av bedrifter Dette gjelder arbeidet med enkeltbedrifter, primært bedrifter som setter i gang eller har satt i gang tiltak eller et program fro å styrke eksisterende eller skape helt nye arbeidsplasser alene eller i samarbeidet med Folldal Vekst AS/næringskonsulenten. Siden mars 2013 er det arbeidet aktivt med rådgivning, veiledning og støtte til 4 etablerere og videreutvikling av 9 eksisterende bedrifter i Folldal. Arbeidet med et program for markedsutvikling av Rondanevegen krevde betydelig arbeidskapasitet. Samlet arbeidsinnsats bare på dette området utgjør til sammen mer enn 1/3 årsverk på 8 måneder. For å kunne sikre dette lå mye av dette arbeidet derfor utenom arbeidstid. Hva bør skje nå anbefalinger. 1. I dag tapper Folldal Kommune kraftfondet dvs operative tiltaksmidler for å dekke opp stillingen til næringskonsulenten. Dersom en vil styrke kommunens evne til å ha finansielle muskler ved nyetableringer eller betydelige næringsinvesteringer, så må man endre på dette. 2. Når det gjelder Folldal Vekst AS så er situasjonen den samme som for kraftfondet. Kommunens manglende grunnfinansiering av funksjonen som skal stå for utvikling resulterer i at man begrenser kommunens evne til å utvikle nye næringstiltak. Derfor må også dette forholdet bringes i balanse. 3. Ved utgangen av 2013 hadde kommunen ikke noe oppdatert Strategisk Næringsplan. Den vil foreligge i utgangen av første kvartal i Side 8 av 8