Frivillig organisasjonsliv i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frivillig organisasjonsliv i Norge"

Transkript

1 Frivillig organisasjonsliv i Norge Ny kunnskap nye spørsmål Røde Kors konferansesenter Torsdag 28. oktober 2010

2 Frivillig innsats Hvem hva og hvorfor? Dag Wollebæk Uni Rokkansenteret

3 Fire viktige funn 1) Den frivillige innsatsen har gått tilbake. 2) Den frivillige innsatsen tåler en støyt. 3) De sosiale forskjellene øker. 4) Den frivillige innsatsen blir mindre kollektiv, og mer individuell.

4 Stadig like ungdommelig! Frivillig innsats blant unge mennesker Jacob Aars Uni Rokkansenteret

5 Hvorfor studere ungdom og frivillighet? Rekruttering (Organisasjonenes perspektiv): Viktig deltakelsesreserve Formative år (Samfunnets perspektiv): Deltakelsesvaner etableres i ung alder Barometer (Forskernes perspektiv): Kilde til kunnskap om fremtidig deltakelsesmønster

6 Demokratisk skolering gjennom frivillighet Innad: Samhandling og læring gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner Utad: Samfunnsmessig: Tillit og læring Politisk: Deltakelse i offentlige verv og andre politiske aktiviteter Normsett og atferdsmønster setter seg i løpet av noen få år Deltakelsesvaner etableres i bestemte livsfaser

7 Tre spørsmål Hvor mye deltar de unge (Individnivå) Hvor stort er tilbudet (Organisasjonsnivå) På hvilke måter fungerer barn og unges organisasjoner som demokratiske læringsarenaer? (Primært organisasjonsnivå)

8

9

10

11 Tilbudet krymper. B&U-organisasjoner som andel av alle organisasjoner

12 Intern orientering I Formelt (Medlemsmøter 1 gang pr mnd / oftere) B&U Andre

13 Intern orientering II Uformelt (Arr. sosiale tiltak for medlemmene siste år) B&U Andre

14 Ekstern orientering I Pressgrupper? (Tatt opp saker i kommunale organer) B&U Andre

15 Ekstern orientering II Høringsinstanser? (Regelmessig spurt til råds av kommunen) B&U Andre

16 Oppsummering Deltakelse Forholdsvis lav og svakt fallende, men grunnfjellet forvitrer ikke De unge mennene forsvinner oftest Tilbud Klart svekket, men nedgangen skjedde i hovedsak på 90-tallet Demokratisk læringsarena? Intern orientering sterk, men svekket Færre medlemsmøter Ekstern orientering stabil, men svak Initierer lite myndighetskontakt

17 Etniske minoriteters organisasjonsdeltagelse Når språket ikke er en barriere Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning Ivar Eimhjellen Uni Rokkansenteret

18 Fokus videre... Hvor, hvordan, i hvilken grad og hvorfor etniske minoriteter deltager i det frivillige organisasjonslivet Organisasjonsdeltagelse er godt for noe...?

19 Ny rapport: Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner av Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard Utført frivillig arbeid Ikkje-vestleg bakgrunn: 36% (Vestlege: 49% ) Medlemskap Ikkje-vestleg bakgrunn: 43% (Vestlege: 70%)

20 Ulik deltaking Store forskjellar innanfor idrett, kultur, fritid og religion Flest innan religions- og livssynsorganisasjonar Mange innanfor organisasjonar for utdanning, opplæring og forsking, internasjonal bistand og rettighet/avhold Størst underrepresentasjon innan idretten Færre timar deltaking i organisasjonsaktivitetar på dei fleste områder

21 Har minoritetsbakgrunn noko å seie? Minoritetsbakgrunn frå Afrika/Asia har ingen verknad på sannsyn for frivillig arbeid Asiatisk bakgrunn og det å vere 1.generasjon innvandrar har negativ verknad på sannsyn for organisasjonsmedlemskap

22 Minoritetsbakgrunn og medlemskap Sannsyn for medlemskap Ikke-Asia Asia Ikke 1.gen. innvandrer 1.gen. innvandrer 20 0

23 Haldning/motivasjon til frivillighet Mindre viktig å vere medlem Mindre lojalitet til spesifikke organisasjonar Får skulering i demokratiske spelereglar gjennom deltaking Høgare motivasjon for å gjere frivillig arbeid Strategisk i forhold til arbeidsmarknad tilgang til ressursar Avgrensa effekt av minoritetsbakgrunn

24 Hindringar for frivillig arbeid Alle nevnte hindringar meir sentrale hos personar med ikkjevestleg bakgrunn Hindringar i kvardagen, krevande arbeidssituasjon, andre aktivitetar, manglande barnepass Manglande nettverk og kunnskap for å kome inn i frivillig deltaking

25 Etnisk mangfald i organisasjonar Minoritetsbefolkninga deltar meir i etnisk mangfoldige organisasjonar Større interesse for ulike tenkemåtar frå menneske som er ulike ein sjølv Majoriteten mest med sine eigne

26 Oppsummert Lågare representasjon blant minoritetsbefolkninga Majoritet og minoritet er skilde frå kvarandre Minoritetsbakgrunn har ingen effekt på frivillig arbeid Sjølvstendig negativ effekt av Asiatisk bakgrunn og av 1. generasjon innvandrar på organisasjonsmedlemskap Låg sosioøkonomisk status låg deltaking

27 Organisasjonsdeltagelse er godt for noe...? Tillit til andre mennesker mellommenneskelig tillit Sammenbindende skaper felles identitet Overskridende utvider ens horisont Forutsetning for et velfungerende demokrati Kan utvikles gjennom organisasjonsdeltagelse Empiri Organisasjonsdeltagelse har ingen eller kun svak effekt på mellommenneskelig tillit Men... Hvem taler man om? Fruktbart å skjelne mellom ulike befolkningsgrupper

28 Organisasjonsdeltagelse er godt for noe...? Tillit til andre mennesker mellommenneskelig tillit Sammenbindende skaper felles identitet Overskridende utvider ens horisont Forutsetning for et velfungerende demokrati Kan utvikles gjennom organisasjonsdeltagelse Empiri Organisasjonsdeltagelse har ingen eller kun svak effekt på mellommenneskelig tillit Men... Hvem taler man om? Fruktbart å skjelne mellom ulike befolkningsgrupper

29 Organisasjonsdeltagelse og mellommenneskelig tillit 7,0 Timer/uken (x) og mellommenneskelig tillit (y) 6,5 6,0 5,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 1.generasjon 2.generasjon Majoritet

30 Frivillige organisasjoner og mellommenneskelig tillit - oppsummering Organisasjonsdeltagelse har positiv effekt på mellommenneskelig tillit for minoritetsbefolkningen og særlig for 1.generasjonsinnvandrere Effekten av å bruke mer tid i en organisasjon på mellommenneskelig tillit er negativ for 1.generasjonsinnvandrere og positiv for majoritetsbefolkningen mens effekten er nesten lik null for 2.generasjonsinnvandrere Aktivitet i etnisk homogene organisasjoner er ikke en barriere for utvikling av overskridende tillit Sammenbindende og overskridende tillit er et både/og-fenomen

31 Takk for oppmerksomheten

32 Frivillig organisasjonsliv i Norge Spørsmål? Send sms med kodeord SPØR etterfulgt av ditt spørsmål til 1963

33 Organisasjonenes møte med endrede rammebetingelser Trygve Gulbrandsen Institutt for samfunnsforskning/ Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

34 Problemstillinger og metode Problemstillinger: 1. Hva er de viktigste endringene i rammevilkårene for frivillige og sivile organisasjoner i Norge? 2. Hvordan har de tilpasset seg disse endringene? Metode: Intervjuer med 17 ledere i 15 organisasjoner innenfor fire sektorer: (1) kristne organisasjoner, (2) kulturorganisasjoner, (3) barne- og ungdomsorganisasjoner, og (4) organisasjoner som leverer helseog velferdstjenester

35 Viktige endringene i rammebetingelsene Innføringen av et anbudssystem (Lov om anskaffelser) for tildeling av offentlige oppdrag og prosjektstøtte. Strengere krav til dokumentasjon og evaluering. Økt rettsliggjøring. Endringer i det politiske systemet: Økt lobbyvirksomhet mot Storting, regjering og departementene Departementene har i større grad blitt politiske sekretariater

36 Organisasjonenes tilpasninger til endringene Justering av formål og økt vekt på å utvikle organisasjonens egenart Gjennomføring av administrative reformer Profesjonalisering av den administrative staben Sterkere vekt på synliggjøring, omdømmebygging ( branding ) og lobbying

37 Noen dilemmaer Disiplinering versus egenart Utøvere av offentlig politikk eller utviklere av nye ideer og tiltak? God kontroll med bruken av offentlige midler eller overdrevne ritualer for dokumentasjon og evaluering? Overføring av styringsteknikker brukt i det private næringslivet en trussel mot organisasjonenes egenart?

38 Frivillig organisasjonsliv i Norge Spørsmål? Send sms med kodeord SPØR etterfulgt av ditt spørsmål til 1963

39 Offentlige virkemidler for et flerkulturelt foreningsliv Guro Ødegård Jill Loga

40 Sosial og politisk integrasjon Inkludering av nye borgere i frivillig sektor handler både om deltakelse i et sosialt fellesskap, men også om å ta del i den Nordiske demokratimodellen

41 Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn En studie om integrasjon og sosial kapital Guro Ødegård, Rapport 2010:6 (www.sivilsamfunn.no) Dagens spørsmål : Hvilken rolle har lokale myndigheter spilt for å bygge broer mellom forskjellig aktører i et flerkulturelt lokalsamfunn?

42 Veitvet: Den bittelille drabantbyen Sletteløkka 1959 Olav Selvaag Musikkskole 350 mål/1526 boliger Kjøpesenter Idretthall Skole Skolekorps Lokalsamf. arr Aker vei Bowling Trondheimsveien Veitvet Groruddalssatsingen Østre

43 Hvorfor Veitvet? Fysiske utfordringer Høy trafikkbelastning og lite tilrettelagt grøntareal Demografiske endringer Rask folketilvekst og økt innvandrerandel Asylsøkere m/ kort botid, velferdsavhengige Boligsegregering (Sletteløkka vs Veitvet) 80 % minoritetsspråklige elever (60 nasjonaliteter) Sosiale utfordringer Manglende lokalt engasjement og ansvarliggjøring Forvitring av det tradisjonelle foreningslivet Nye foreninger/nettverk/aktivitetsgrupper kom til syne

44 Hva gjorde lokale myndigheter? Prosjektgruppe for Områdeløftet Beboere, foreninger og bydelsadministrasjon Beboerkontoret Stikk innom (2008) Lokal koordinering av satsingen Bindeledd mellom beboere, lokale myndigheter, skole, klubb, idrett mm Veitvet Sletteløkka kulturforum (2009) Lokal foreningsparaply

45 Lokale myndigheter som brobyggere -Involvering og samhandling mellom forskjellige samfunnsaktører -Beboerkontoret Stikk innom - Informasjons- og kunnskapssenter for beboere - Foreningsdanning og demokratiskolering - Synergi mellom ulike nettverk -Samfunnsmeglere

46 Sosial kapital Nettverk og tillit (Putnam, 2000) Staten rolle (Woolcock, 1998) Sammenbindende nettverk (bonding) Sammenkoblinger mellom ulike aktører/institusjoner (linking) Overskridende nettverk (bridging)

47 Integrasjonsstrategier (Berry 1997) Kulturell opprettholdelse Høy Segregering Integrasjon Lav Marginalisering Assimilasjon Kontakt og deltagelse Lav Høy

48 Hva har vi lært? 1. Sammenbindende innvandrernettverk (bonding) viktige for vedlikehold av kulturell identitet - Bonding forutsetning for bridging 2. Majoritetsorganisasjoner marginalisert i en flerkulturell kontekst - Bridging men med manglende bonding 3. Myndigheters sammenkoblende funksjon - Når bridging ikke gjør seg selv

49 Veitvet videre? Veitvet skøytebane på 60- tallet. Veitvetpiken og -gutten 2010 Speiderhus

50 Flerkulturelle møteplasser på Møhlenpris Jill Loga

51 Innhold i foredraget 1. Offentlige virkemidler i Bergen 2. Vitalitetssenteret på Møhlenpris 3. Om innvandrerbefolkningen i Bergen 4. Innvandreres deltakelse i ulike typer foreninger 5. Positive fortellinger, store utfordringer og fortvilelse, terskler 6. Offentlige virkemidler i Bergen versus Oslo

52 Offentlige virkemidler Ikke en tilsvarende satsning som Groruddalsatsningen verken i omfang eller i fokus på organisasjonslivet Frivillighetsmeldingen for Bergen 2006 omtaler ikke innvandring eller det flerkulturelle. Levekårsundersøkelse fra 2008 avdekket økende sosiale problemer i de flerkulturelle områdene i bydelene Bergenhus og Årstad. Storbymidler og fattigdomsmidler kanalisert til kultur-, idrett og nærområdeanlegg som følge av levekårsundersøkelsen Støtte til Vitalitetssenteret, Frivillighetssentral, utstasjonert kulturkoordinator rettet mot rekruttering av barn og unge, Kjapt svar tilskudd til ungdomsaktiviteter.

53 Vitalitetssenteret Kulturhus/bydelshus/idrettshall

54 Møhlenpris: Gentrifisert boligområde Naturlig lokal møteplass/ torg (Vitalitetssenter, fotballbane, butikk, kafe, skole.). I tillegg, byparken, universitetet, Nygård skole (språkopplæring og introduksjonsprogr.) Vitalitetssenteret ble etablert etter pådriv fra lokale foreninger, men er sentrum for kulturell aktivitet utover selve bydelen. Både tradisjonelle og nye organisasjoner

55 Innvandrerbefolkningen i Bergen: Per bodde det personer med innvandrerbakgrunn fra 169 ulike land. Det utgjør 9,6 % av befolkningen i kommunen. Neststørst innvandrerbefolkningen i Norge, men 33 andre kommuner har en høyere andel av befolkningen. 85 % er førstegenerasjons innvandrere 40 % av førstegenerasjon har bodd kortere enn 6 år Flere har flyktningbakgrunn enn landsgjennomsnittet 75 % ikke-vestlig bakgrunn Yngre enn landsgjennomsnittet. I 2009 ankom 30 enslige, mindreårige flyktninger. 1. Polen 2. Irak, 3. Vietnam, 4. Chile, 5. Sri Lanka.

56 Foreninger (og aktiviteter): Vitalitetssenteret Frivillighetssentral Idrettsklubben Djerv Velforeninger (parkdag og naboskapsdag) Nygaards Bataljon New Page og Førstemann til Møhlen 2008 (Barnevernet) 2gether Innvandrerorganisasjoner

57

58 Positive fortellinger Stort engasjement i lokalbefolkningen og ønske om å skape et inkluderende nabolag Djerv en flerkulturell idrettsklubb og vellykket integreringsarena. Både gutter og jenter Fotballbanen naturlig sentrum og en svært viktig sosial møteplass for både majoritets- og minoritetsbefolkning Frivillighetssentralen en tilsvarende viktig møteplass, stort engasjement, mange tilbud - og til dels vellykket inkludering av særlig voksne kvinner

59 Utfordringer: Dersom høy formaliseringsgrad vanskelig å tiltrekke innvandrere Krevende (oppleves umulig ) å formidle norsk frivillighetskultur Store utfordringer knyttet til foreldredeltakelsen, tross flere tiltak. Slitne og frustrerte ildsjeler (inkludering kan ikke kun baseres på gratis arbeid?) Vanskelig å skape kontinuitet i tilbud som omfavner både minoritet og majoritet Ønsker om å utvide tilbudene særlig i fotballklubben Djerv, slitne foreldre og lagledere, manglende økonomiske midler. Innvandrerorganisasjonene flyttes ut av området (samles i BIKS).

60 Terskler for deltakelse: Språklige Økonomiske Kulturelle Kompetanse Subjektiv opplevelse

61 Veitvet vs Møhlenpris Liten drabantby i Oslo 80 % tospråklige elever Etablerte innvandrermiljø, flere generasjoner, mange etterkommere Majoritetsorganisasjoner forvitret Grorudsatsning. Fokus på organisasjonsdeltakelse Satsing på minoritetsnettverk Sentrumsbydel i Bergen Ca 40 % tospråklige elever Primært førstegenerasjon, mange flyktninger, ung befolkning, språkutfordringer Sterke majoritetsorganisasjoner, lite inkludering Spredte offentlige midler, lite fokus på organisasjonsdeltakelse Satsing på idretts-, kultur-, og nærmiljøanlegg

62 Offentlige virkemidler Ulike tiltak knyttet til ulik demografi og ulik lokal struktur Bergen: Støtte av nærmiljøanlegg/fysiske møteplasser ikke tilstrekkelig til å øke inkluderingen i majoritetsorganisasjoner eller å inkludere minoritetsorganisasjoner. Oslo: Mektiggjøring av innvandrerbefolkningen gjennom støtte av minoritetsorganisasjoner. Tradisjonelle organisasjoner svekket. Mangel på felles møteplasser? Den vanskelige balanseringen: tilrettelegge for ivaretakelse av kulturell egenart og sikre kontakt med og deltagelse i majoritetssamfunnets nettverk og institusjoner.

63 Frivillig organisasjonsliv i Norge Spørsmål? Send sms med kodeord SPØR etterfulgt av ditt spørsmål til 1963

64 Vekst og fall i det lokale foreningslivet Kristin Strømsnes Uni Rokkansenteret

65 Hordalandsundersøkelsen Kartlegging av frivillige lag og organisasjoner på fire tidspunkt Spørreskjema til organisasjonene i 1980, 1999 og 2009 Over organisasjoner som er registrert på et eller annet tidspunkt

66 Disposisjon Vekst og fall Regional og nasjonal tilknytning Bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Endringer fra 1999 til 2009 Kjernekommuner: Bergen, Etne, Stord, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Os, Sund, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Fedje, Masfjorden

67

68

69

70

71

72

73

74

75 Tilknytning til hovedorganisasjon , , Tilsluttet fylkes- eller distriktsorganisasjon Tilsluttet landsdekkende organisasjon

76 Arrangerer møte oftere enn en gang i halvåret ,3 34,7 31, , Styremøte Medlemsmøte

77 Internettbruk i det lokale foreningslivet Har hjemmeside og bruker sosiale medier 11% Bruker sosiale medier, ikke hjemmeside 2% Bruker ikke Internett (e-post eller web) i foreningsarbeidet 23% Har bare hjemmeside 31% Bruker Internett, men har ikke hjemmeside/bruke r ikke sosiale medier 33%

78

79 Oppsummering Endringer i det lokale organisasjonssamfunnet peker mot økende sekularisering og avideologisering økende nærmiljøorganisering (og internasjonal orientering) Betydelig reduksjon i tilknytningen til regionale og nasjonale organisasjonsledd og mindre møteaktivitet Mange organisasjoner har tatt i bruk ny informasjons- og organisasjonsteknologi - først og fremst til informasjon og kontaktarbeid, mindre til diskusjon og påvirkning

80 Ny teknologi, nye organisasjoner? Om internett, medlemskap og demokrati Brukerkonferanse, Kari Steen-Johnsen

81 Bakteppe Utvikling mot et nettverkssamfunn?: Flatere og løsere strukturer Koordinering mer enn styring Interaktivitet og gjensidig tilpasning Digital teknologi øker nettverks kapasitet til koordinering og til å inkludere på tvers geografisk distanse (Eks. Wikipedia) Kommunikasjon i nettverk foregår raskere og er mer uforutsigbar enn tradisjonell kommunikasjon Gjennomgripende forandringer, eller justering av etablerte former?

82 Hvordan påvirker nettverkssamfunnet frivillige organisasjoner? Norske frivillige organisasjoner er tuftet på en idé om medvirkning gjennom medlemsdemokratiet Samtidig er forholdet mellom frivillige organisasjoner i endring, og medlemskapet svekkes (Wollebæk og Sivesind, 2010) Bruk av nettverk og digital teknologi kan tenkes å bidra til å knytte medlemmene til organisasjonene på nye måter, samt skape nye former for fellesskap Bruk av nettverk og digital teknologi kan også tenkes å endre de frivillige organisasjonenes posisjon i offentligheten

83 To spørsmål 1. Bidrar strategisk bruk av internett, gjennom egne nettsteder, blogger og sosiale medier til å endre forholdet mellom organisasjoner og medlemmer? Tettere kobling? Mer toveis? Nye muligheter for medvirkning? Utfordring for tradisjonelt demokrati? 2. Endres organisasjonenes samfunnsrolle gjennom internett? Nye muligheter for å påvirke og å påvirkes?

84 Organisasjoner og medlemmer Stor spredning blant norske frivillige organisasjoner i hvorvidt de tar i bruk bredden av digital teknologi Nettverkssamfunn og frivillig organisering : en tre-casestudie som går i dybden på organisasjoner som har satset strategisk på bruk av internett Disse organisasjonene har egne nettsider, blogg og bruker Facebook, Twitter og til dels YouTube Hva skjer mellom organisasjoner og medlemmer i disse foraene?

85 Organisasjoner og medlemmer Eksempelet Amnesty: Utvikling av nettsatsning forankret i overordnet kommunikasjonsstrategi der et mer nærværende og mindre akademisk Amnesty er et mål Nyutvikling av websider, oppbygging av blogg, tilstedeværelse på Facebook og Twitter Web brukt aktivt i kampanjer, kobler sammen mobiltjenester/sms og ulike webtjenester Medlemsinformasjon flyttet fra medlemsblad til nett

86 Dekobling og rekobling av medlemskap Studie av kommunikasjonen som foregår på nett viser at den i liten grad er interaktiv, det meste initieres av organisasjonen selv Nettet først og fremst en kommunikasjonskanal fra organisasjon til medlemmene Dette kan bidra til å sikre mer lik tilgang til informasjon blant medlemmene og til å koble løsere medlemskap tettere til organisasjonen: aktivere passive medlemmer Samtidig kan det skape eller opprettholde skiller mellom reelle og virtuelle aktivister Internett fremstår i liten grad som en alternativ arena for organisasjonspåvirkning (men potensialer)

87 Organisasjonenes samfunnsrolle Organisasjonene skiller mellom bruken av internett i kommunikasjon med medlemmer og bruk av internett for å påvirke offentlighet eller myndigheter Bruk av blogg og twitter spesielt myntet på rolle i offentligheten, oppleves som et eliteforum, ikke et medlemsforum Blogg og twitter kanaler for å fanges opp i nyhetsbildet og få oppmerksomhet, men gir ikke nødvendigvis større innflytelse Utviklingen av nettverkssamfunnet krever rask respons fra organisasjonenes side dersom de vil være aktører i offentligheten: Desentralisering? Sentralisering? Profesjonalisering?

88 Sideblikk på hvilke måter henger internettbruk og sivilt engasjement sammen? Ingen sammenheng mellom tid brukt på internett og bredde i nettverk, sosial tillit og vertikal tillit Men, hos de som bruker tid daglig til politiske aktiviteter på internett finner vi en positiv sammenheng med frivillig innsats så lenge de ikke bruker altfor mye tid på nett Internett brukt til underholdningsformål svekker ikke interessen for politikk, men fører heller ikke til en sterkere interesse for samfunnsspørsmål/politiske spørsmål Politisk bruk av internett henger sammen med interesse for politikk på nasjonalt og internasjonalt nivå

89 Refleksjoner/konklusjon Organisasjonene opplever i økende grad at bruk av nettverk og digital tilstedeværelse er en norm som de må etterleve Nettverk som norm kan bidra til å endre betingelsene for medlemskap og mobilisering Dette kan igjen tenkes å ha konsekvenser for styring og ledelse i de frivillige organisasjonene desentralisering eller sentralisering? De frivillige organisasjonenes samfunnsroller betinges både av deres egen bruk av medier og av betingelsene i et nytt, digitalt offentlig rom

90 Frivillig organisasjonsliv i Norge Ny kunnskap nye spørsmål Røde Kors konferansesenter Torsdag 28. oktober 2010

Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA

Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA Sosiolog Doktorgrad 2009: «Motløs ungdom? Nytt engasjement

Detaljer

Frivillig sektor og innvandrere

Frivillig sektor og innvandrere Frivillig sektor og innvandrere Et forskningsbasert notat Signe Bock Segaard Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig

Detaljer

Hordalandsundersøkelsen 2009: Kommunevise resultater

Hordalandsundersøkelsen 2009: Kommunevise resultater Hordalandsundersøkelsen 2009: Kommunevise resultater I dette heftet finner du tabeller med resultater fordelt på kommuner fra Hordalandsundersøkelsen 2009. De første tre tabellene viser fordeling på type,

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjekt 1. Lokallag i Norge - Data innsamling Som et ledd i den første Hopkinsundersøkelsen som ISF og LOS-senteret (senere

Detaljer

Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner

Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2010 Senter for forskning på sivilsamfunn og

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner

Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner Lars Eivind Bjørnstad, Programleder Områdeløft, fungerende leder avdeling bydelsutvikling, Bydel Bjerke. Oslo kommune Frivillige lederverv

Detaljer

Bokomtaler. Anmeldt av Ingar Brattbakk

Bokomtaler. Anmeldt av Ingar Brattbakk 68-77 SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 45, NR. 3/2015 Bokomtaler Guro Ødegård, Jill Loga, Kari Steen-Johnsen og Bodil Ravneberg (2014): Fellesskap og forskjellighet Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Hva skaper helse og livskvalitet? Der folk bor, leker, lærer,

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9. Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.mars 2015 Disposisjon Flyktningsituasjonen i Syria - eksempler Eksiltilværelsen

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch? Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon

Detaljer

Guro Ødegård Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital

Guro Ødegård Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital Guro Ødegård Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn En studie om integrasjon og sosial kapital Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo 2010 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon

Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Frivillig innsats i Norge - Omfang, rekruttering og motivasjon Hovedfunn fra gruppa 60+ Audun Fladmoe Institutt for samfunnsforskning Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Disposisjon

Detaljer

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 NIFs hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007-2011: En åpen og inkluderende idrett

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN. Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG KOMMUNEN Kommunal frivillighetspolitikk et nødvendig gode Bosetting av flyktninger og samspillet mellom frivillige organisasjoner og kommunen Refleksjoner

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER

SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER Litt om Gjøvik, status innvandrere/flyktninger Mål for integrerering Definisjon av møteplasser og betydningen av dem Etableringen av et internasjonalt råd i Gjøvik

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE

FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE FRIVILLIG SEKTOR. I DAG OG I MORGEN. GENERALSEKRETÆR BIRGITTE BREKKE, FRIVILLIGHET NORGE Opplegg Frivillighet Norge Fakta om frivilligheten Utviklingstrender De største utfordringene/mulighetene for frivillig

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi

Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi Retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i 2012 Ved Thomas Nordraak og Ingrid Mohn, IMDi 1 Hvorfor tilskudd til frivillighet og organisasjoner? En samfunn hvor alle er med Tillit og sosial

Detaljer

Etniske minoriteters deltagelse og posisjon i lokaldemokratiet

Etniske minoriteters deltagelse og posisjon i lokaldemokratiet Institutt for samfunnsforskning Notat 17. oktober, 2014 Til Distrikssenteret Etniske minoriteters deltagelse og posisjon i lokaldemokratiet Guro Ødegård og Johannes Bergh 1 Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Innvandrere på utsiden av samfunnet

Innvandrere på utsiden av samfunnet Mehmed 5. Kaya og Halvor Fauske (red.) Innvandrere på utsiden av samfunnet Abstrakt Forlag AS / Innhold Innledning Minoriteter, marginalisering og inkludering - På «utsiden av samfunnet»? 11 av Halvor

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Til: Landets fylkeskommuner Rundskriv: 07/13 Dato: 20.12.12 Saksnr: 12-01673-11

Til: Landets fylkeskommuner Rundskriv: 07/13 Dato: 20.12.12 Saksnr: 12-01673-11 Rundskriv Postadresse: Postboks 80 59 Dep. 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landets fylkeskommuner Rundskriv: 07/13 Dato: 20.12.12 Saksnr: 12-01673-11 Besøksadresse: Tollbugt. 20 Oslo

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Biblioteket som møteplass

Biblioteket som møteplass Biblioteket som møteplass PLACE-prosjektet Av Svanhild Aabø Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag Det digitale og flerkulturelle samfunnet Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET.

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. 3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. JACOB AARS Dette prosjektet handler om hvordan fremveksten av nye storbyregioner i Norge potensielt endrer kontekstene for

Detaljer

Presentasjon VFO 9.3.2012

Presentasjon VFO 9.3.2012 Presentasjon VFO 9.3.2012 OPPLEGG Frivillighet Norge hvem er vi? Om frivillig sektor Særlig om frivilligheten som arena for inkludering FRIVILLIGHET NORGE Interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige

Detaljer

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Fokus: Dialog og kommunikasjon på bekostning av dokumentasjon? Msn i gamle

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom i ildsjeler o Et treårig pilotprosjekt o 2,25 millioner fra Bolyst 2012 o Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007

Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007 Refleksjoner rundt utfordringer Oppsummering Norsk Planmøte 21. 22. september 2006 Dato 28.02.2007 Utfordringer mål Norge skal bli verdens mest inkluderende land Ulempen med å innvandre skal ikke gå i

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser?

Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser? Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser? Fra Ungdom og Fritid Heidi Anderssen-Dukes Samfunnskontakt - Kid Oslo og Lier 80-90-tallet - Klubbleder Manglerud ungdomshus - Rådmannen og

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

Frokostmøte TMF // 18.02.16

Frokostmøte TMF // 18.02.16 Frokostmøte TMF // 18.02.16 Teamet bak Håvard Bustnes Forstå Forenkle Forandre Oppgaven Skaffe flere fosterhjem. NÅ. Klikk og likes er ikke målet Unngå stigmatisering av fosterbarn Størst behov for

Detaljer

Hordaland idrettskrets skal skape engasjement og være et kompetansesenter for all idrett i Hordaland. www.idrett.no/hordaland

Hordaland idrettskrets skal skape engasjement og være et kompetansesenter for all idrett i Hordaland. www.idrett.no/hordaland Hordaland idrettskrets skal skape engasjement og være et kompetansesenter for all idrett i Hordaland www.idrett.no/hordaland Hordaland 2013 812 idrettslag landets største idrettskrets målt i antall idrettslag

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Levekårsprosjektet. Samarbeid og koordinering av tilbudet til utsatte barn, unge og deres familier

Levekårsprosjektet. Samarbeid og koordinering av tilbudet til utsatte barn, unge og deres familier Levekårsprosjektet Samarbeid og koordinering av tilbudet til utsatte barn, unge og deres familier http://www.kristiansund.no (Levekårsprosjektet ligger som en egen lenke på forsiden) Bystyrets vedtak 19.

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune Ordfører Lene Conradi Asker kommune Sterk frivillighet i bygda > Frivillig innsats har en stor plass i Asker > Halvparten av Askers innbyggere deltar i

Detaljer

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Side 0 INNHOLD 1. Innledning s. 2 2. Målgruppe s. 2 2.1 Aktivitet på mottak s. 3 2.2 Inkludering i idrettslag

Detaljer

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser?

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Kari Steen-Johnsen, ksj@samfunnsforskning.no Frokostmøte Norsk Arkivråd, Region Øst, 120913 Hva innebærer digitalisering? Fire egenskaper ved

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer