Dokument JP utgjør den nærmeste kjente teknikkens stilling.

Transkript

1 1 Beskrivelse Bakgrunn Teknisk område Utførelsesformer av oppfinnelsen vedrører generelt systemer og fremgangsmåter for side om side fortøyning av fartøyer på et offshore-sted for å minimalisere relative bevegelser mellom fartøyene og redusere uønskede krefter indusert av værforholdene. Beskrivelse av beslektet teknikk 1 Offshore-fortøyningssystemer har blitt anvendt til å feste to fartøyer i en side om side konfigurasjon. I en side om side fortøyningskonfigurasjon responderer fartøyene på endringer i miljøforhold som et enkelt fartøy. Et vanlig problem er de dynamiske retningsendringene i miljøforhold, f.eks. vind, bølger og/eller strøm, som vil øke relative bevegelser mellom fartøyene og fortøyningskreftene som virker på fendere og fortøyningsliner mellom fartøyene. For å minimalisere relative bevegelser mellom fartøyene og fortøyningskreftene som virker på fenderne og fortøyningslinene mellom fartøyene, ville det være ønskelig å tillate at fartøyene har værhane slik at styrekursen av den fortøyde konfigurasjonen er innrettet til det rådende værforholdet. Denne innrettingen minimaliserer området til fartøyet som utsettes for vind, bølger og strøm som igjen minimaliserer belastningen på fortøyningen. Dokument JP utgjør den nærmeste kjente teknikkens stilling. 2 US patentsøknad US 07/ A1 (Poldervaart et al.) (heretter kalt '17) vedrører et fortøyningssystem med et første fartøy inneholdende hydrokarboner som på dets baug og/eller akterende har en tverrgående arm og en fluidoverføringsmekanisme av en kanal koblet til en tank på det første fartøyet og en koblingsende for tilkobling til et andre fartøy. Det andre fartøyet er fortøyd langs det første fartøyet og er festet via minst en kabel, som strekker seg fra dets baug i lengderetningen av fartøyet, til en fortøyningsende av armen. Fortøyningsenden av armen befinner seg ved eller nær en langsgående midtlinje av det andre fartøyet. Armen, under bruk, er i en fast posisjon og et trekkraftelement er festet til kabelen for påføring av en trekkraft på kabelen ved relativ bevegelse av det andre fartøyet med

2 2 hensyn til armen. Kraftelementet tillater en forhåndsbestemt, maksimal forskyvning av det andre fartøyet. Imidlertid har fortøyningssystemet i '17 mange problemer. For eksempel ville ikke fortøyningssystemet i '17 tillate fullstendig innretting av den fortøyde konfigurasjonen til det dominerende miljøforholdet. Videre, siden fortøyningsarmen i '17 er stiv og er utsatt for krefter indusert av fartøyets bevegelser i seks frihetsgrader, dvs. bølgeridning, hiving, stamping, rulling, heving og slingring, er fortøyningsarmen utsatt for skade og brudd. Følgelig er et fortøyningssystem som eliminerer de ovennevnte og de andre problemene med eksisterende fortøyningssystemer svært ønskelig. Oppsummering 1 Oppfinnelsen tilveiebringer et fortøyningssystem som angitt nedenfor. Utførelsesformer av oppfinnelsen tilveiebringer systemer og fremgangsmåter for side om side fortøyning av to fartøyer som ville overvinne de ovennevnte og andre problemer. Utførelsesformer av oppfinnelsen tilveiebringer side om side fortøyningskonfigurasjoner som er i stand til innretting og gjenoppretting av en styrekurs av fortøyningskonfigurasjonen med en rådende værretning. Gjenoppretting av styrekursen av fortøyningskonfigurasjonen kan være nødvendig i situasjoner omfattende, men ikke begrenset til, forandringer i relativ forskyvning av de fortøyde fartøyene og/eller den rådende værretningen. Kort beskrivelse av tegningene Utførelsesformer av oppfinnelsen er beskrevet nedenfor under henvisning til tegninger, hvor: 2 Fig. 1A og 1 B viser et fortøyningssystem i en fortøyningskonfigurasjon ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 2A og 2B viser et fortøyningssystem i en fortøyningskonfigurasjon ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 3 viser et første fartøy fortøyd til et posisjonsholdeapparat;

3 3 Fig. 4 viser en fremgangsmåte for fortøyning av et andre fartøy til et første fartøy ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. viser en fortøyningskonfigurasjon av to fartøyer ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 6A viser et fortøyningssystem i en fortøyningskonfigurasjon ifølge en ut- førelsesform av oppfinnelsen; Fig. 6B er et sideriss av Fig. 6A. Detaljert beskrivelse 1 I den følgende beskrivelsen er mange spesifikke detaljer angitt for å tilveiebringe en grundig forståelse av forskjellige illustrerende utførelsesformer av oppfinnelsen. Det vil imidlertid forstås for en fagmann på området at utførelsesformer av oppfinnelsen kan utføres uten noen eller alle disse spesifikke detaljene. I andre tilfeller har ikke velkjente prosessoperasjoner blitt beskrevet detaljert for ikke unødvendig å skjule relevante aspekter av utførelsesformer som er beskrevet. I tegningene refererer like henvisningstall til samme eller lignende funksjonaliteter eller trekk i mange av betraktningene. Fig. 1A og 1 B viser et fortøyningssystem 0 i en fortøyningskonfigurasjon ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. 2 I fortøyningskonfigurasjonen omfatter et posisjonsholdeapparat 1 en enkel bøye 114 eller en flytende innretning som gir oppdrift, for dypvannsapplikasjoner. Den enkelte bøyen 114 er festet på et offshore-sted ved anvendelse av ankerbein 112 som kobler den enkelte bøyen 114 til en havbunn. En dreieskive 116 er roterbart montert på bøyen 114 for å tillate fri rotasjonsbevegelse eller èn frihetsgrad rundt en vertikal midtlinje av bøyen 114 (se pil A i Fig. 1B). I en fortøyningskonfigurasjon vil dreieskiven 116 la de fortøyde fartøyene bevege seg som en værhane rundt posisjonsholdepapparatet 1. Retningen og graden av bevegelse, avhenger av den rådende værretningen og kreftene som virker på fartøyene. Videre er dreieskiven 116 bevegelig koblet til en første ende av en stiv bøyle 1 for å tillate relativ svingbevegelse eller èn ekstra frihetsgrad rundt en horisontal midtlinje gjennom dreieskiven 116 (se pilen B i Fig. 1B). For dette formålet kan en pivot eller en hengselkontakt 160 tilveiebringes. Ved en andre distal ende av den stive bøylen

4 4 1, er den stive bøylen 1 bevegelig koblet til et første fartøy, enten ved en baug eller en akterende av det første fartøyet. For dette formålet kan et kuleledd 162, f.eks. en slingrebøylemontasje, tilveiebringes. Kuleleddet 162 ville tillate rotasjonsbevegelser i tre retninger eller ytterligere tre frihetsgrader (se piler C, D og E i Fig. 1B). Mer spesielt kan rotasjonsbevegelsene tilveiebrakt av kuleleddet 162 være rundt en langsgående eller en horisontal midtlinje av det første fartøyet, en vertikal linje gjennom kuleleddet 162 og en horisontal linje gjennom kuleleddet En vertikal stender 118 kan være fast koblet til et senter av den enkelte bøyen 114. Dette kan oppnås ved å tilveiebringe et hull gjennom midten av dreieskiven 116 og anbringe den vertikale stenderen 118 gjennom hullet for å bli fast koblet til bøyen 114. Den vertikale stenderen 118 tilveiebringer en bærende struktur for en fortøyningsring 1 som er roterbart montert eller tilpasset rundt den vertikale stenderen 118. Fortøyningsringen 1, når tilpasset rundt den vertikale stenderen, er i stand til rotasjonsbevegelse uavhengig av dreieskiven 116. En hurtigutløserkrok kan være anordnet på fortøyningsringen 1 for å virke som et fortøyningspunkt, som èn ende av en hovedfortøyningsline 140 kan være festet til. Hurtigutløserkroken kan tillate umiddelbar frigjøring av hovedfortøyningslinen 140 under krisesituasjoner. 2 I en fortøyningskonfigurasjon er en første ende av en hovedfortøyningsline 140 festet til fortøyningsringen 1 og en andre ende av hovedfortøyningslinen 140 er festet, via et ryllekryss 24, til en styrevinsj 22 på det andre fartøyet. Styrevinsjen 22 opprettholder en passende spenning i hovedfortøyningslinen 140 for å anordne det første fartøyet og det andre fartøyet i et arrangement som er side om side. Når forandringer i fartøyene og/eller vær induserer en ny likevektsstilling som er forskjøvet med den rådende værretningen, kan en lengde av hovedfortøyningslinen 140 justeres, slik som via styrevinsjen 22, for å innrette en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. Mens lengden av hovedfortøyningslinen 140 justeres, kan også en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet 1 og en langsgående midtlinje til det første fartøyet justeres samtidig. 3 En elastisk line kan koble hver baug- eller akterside av det første fartøyet til hver tilsvarende side av dreieskiven 116. Den elastiske linen er innrettet til å forhindre overrotasjon av den stive bøylen 1 i forhold til det første fartøyet. I en fortøyningskonfigurasjon, når en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet 1 og en langsgående midtlinje av det første fartøyet (se vinkel α i Fig.

5 1B mellom en midtlinje av den stive bøylen 1 og en langsgående midtlinje av det første fartøyet ) overskrider en forhåndsbestemt verdi slik at de elastiske linene er strukket utover deres maksimale lengder, kan en myk linestopper 12 som fester hver elastiske line til hver baugside av det første fartøyet, være innrettet for gradvis å øke strekkraften i hver elastiske line for å forhindre overrotasjon av den stive bøylen 1 i forhold til det første fartøyet. Fig. 2A og 2B viser et fortøyningssystem 0 i en fortøyningskonfigurasjon ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. I fortøyningskonfigurasjonen omfatter et posisjonsholdeapparat 2 en enkel bøye 214 eller en flytende innretning og en forsterkningskonstruksjon 2 som stivt strekker seg fra en nedre kant av bøyen 214, for dypvannsapplikasjoner. Den enkelte bøyen 214 er festet på et offshore-sted ved anvendelse av ankerbein 212 som kobler den enkelte bøyen 214 til en sjøbunn. Forsterkningskonstruksjonen 2 har en større diameter enn bøyen 214 for å gi stabilitet til posisjonsholdeapparatet 2. 1 En dreieskive 216 er roterbart montert på bøyen 214 for å tillate fri rotasjonsbevegelse eller èn frihetsgrad rundt en vertikal midtlinje av bøyen 214 (se pil F i Fig. 2B). To sidearmer, f.eks. Y-arm 232 og M-arm 2, er fast koblet til dreieskiven 216. Y-armen 232 eller den første sidearmen strekker seg generelt i retningen av et første fartøy, mens M-armen 2 eller den andre sidearmen strekker seg generelt i retningen av et andre fartøy. Y-armen 232 og M-armen 2 er passende anordnet i forhold til dreieskiven 216, slik at midtlinjene av Y-armen 232 og M- armen 2 danner en vinkel mellom seg (se vinkel θ i Fig. 2B). Vinkelen θ avhenger av flere faktorer omfattende, men ikke begrenset til, fartøyets størrelse, åstedsforhold og værforhold. Typisk er vinkelen θ forskjellig fra 180 grader. 2 Y-armen 232 eller den første sidearmen har en første ende som stivt strekker seg fra dreieskiven 216, og en andre distal ende bevegelig koblet til en første ende av en stiv bøyle 2. Nærmere bestemt er et første bjelkeelement 260 vertikalt anordnet på den andre enden av Y-armen 232, og er konstruert og anordnet der for å motta et andre bjelkeelement 262 av et universalledd 264. Kopling av det første bjelkeelementet 260 og det andre bjelkeelementet 262 av universalleddet 264 tillater rotasjonsbevegelse eller èn frihetsgrad rundt en vertikal akse gjennom et midtpunkt av det første bjelkeelementet 260 (se pil G i Fig. 2B). Universalleddet 264 ville videre tillate rotasjonsbevegelser i to retninger eller to ekstra bevegelsesgrader (se piler H og I). Mer spesielt kan rotasjonsbevegelsene tilveiebrakt av univer-

6 6 salleddet 264 være rundt en langsgående eller en horisontal midtlinje gjennom det første fartøyet, en vertikal linje gjennom den første bjelken 260 og en horisontal akse gjennom den andre bjelken 262. Et anti-rotasjonsstoppelement kan hensiktsmessig være anordnet på Y-armen 232 for å forhindre overrotasjon av den stive bøylen 2 i forhold til Y-armen 232 eller den første sidearmen i en hvilken som helst rotasjonsretning. Mer spesielt kan et anti-rotasjonsstoppelement være anordnet på Y-armen 232 slik at antirotasjonsstoppelementet er innrettet til å treffe den andre bjelken 262 når en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet 2 og en langsgående eller en horisontal midtlinje av det første fartøyet (se en vinkel β i Fig. 2B mellom en midtlinje av Y-armen 232 og en langsgående midtlinje av den stive bøylen 2 eller det første fartøyet ) overskrider en forhåndsbestemt verdi. 1 Den andre distale enden av den stive bøylen 2 er bevegelig koblet til det første fartøyet for å tillate svingbevegelse eller èn ekstra bevegelsesfrihet (se pil J i Fig. 2B). For dette formålet kan et hengsel eller en pivotkontakt 266 være tilveiebrakt. M-armen 2 eller den andre sidearmen har en første ende som stivt strekker seg fra dreieskiven 216, og en andre distal fri ende som generelt strekker seg mot det andre fartøyet. Et festepunkt kan være anordnet på M-armen 2 hvorfra en hovedfortøyningsline 240 kan festes for å koble det andre fartøyet til fortøyningssystemet. Festepunktet kan tilveiebringe en hurtigutløserkrok for umiddelbar frigjøring av hovedfortøyningslinen 240. Hvis nødvendig, kan en fleksibel slange 268 være anordnet som forbinder dreieskiven 216 til det første fartøyet for overføring av fluider fra sjøbunnen eller andre kilder til det første fartøyet. 2 I en fortøyningskonfigurasjon er en første ende av en hovedfortøyningsline 240 festet til M-armen 2 og en andre ende av hovedfortøyningslinen 240 er festet, via en lederull 24, til en styrevinsj 22 på det andre fartøyet. Styrevinsjen 22 opprettholder en passende spenning i hovedfortøyningslinen 240 for å anordne det første fartøyet og det andre fartøyet i et parallelt arrangement som er side om side. Når forandringer i fartøyene og/eller vær induserer en ny likevektsstilling som er forskjøvet med den rådende værretningen, kan en lengde av hovedfortøyningslinen 240 justeres, slik som via styrevinsjen 22, for å innrette en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. Under justeringen av lengden av hovedfortøyningslinen 240, kan også en

7 7 vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet 1 og en langsgående midtlinje av det første fartøyet justeres samtidig. I begge utførelsesformer vist i Fig. 1A og 1B til 2A til 2B, er en styrevinsj 22 og en lederull 24 anordnet på det andre fartøyet. En hovedfortøyningsline tilkoblende fra posisjonsholdeapparatet, er ført gjennom lederullen 24 og festet til styrevinsjen 22. Ved anvendelse av styrevinsjen 22 kan en lengde av hovedfortøyningslinen justeres som igjen justerer en styrekurs av de to fartøyene, for å innrettes med den rådende værretningen når værforholdene og/eller den relative forskyvningen mellom fartøyene, er forandret. 1 Fendere kan være anordnet mellom det første fartøyet og det andre fartøyet for opprettholdelse av avstand mellom dem for å forhindre skade forårsaket av relativ bevegelse av fartøyene,. Side om side fortøyningsliner 40 kan også være anordnet for å koble tilstøtende sider av de to fartøyene. Spesielt kan tverrfortøyningsliner anvendes i bauger og akterender av de to fartøyene; fjærfortøyningsliner kan også anvendes mellom de to fartøyene. Fig. illustrerer en generell utforming av fendere og side om side fortøyningsliner. I den foreliggende beskrivelsen kan det første fartøyet eller moderfartøyet være et flytende produksjons-, lagrings- og lossefartøy (FPSO), en flytende produksjonsenhet (FPU), et flytende lagrings- og lossefartøy, en offshore flytende gassterminal, eller andre flytende konstruksjoner. Det andre fartøyet kan være et skyttelfraktfartøy eller annet marint fartøy. Imidlertid skal det forstås at utførelsesformer av oppfinnelsen er like anvendelig for andre typer fartøyer eller konstruksjoner med egnede modifikasjoner. 2 I tegningene og den foreliggende beskrivelsen er det henvist til kobling av baugene av det første fartøyet og det andre fartøyet til posisjonsholdeapparatet i fortøyningssystemet. Det skal forstås at akterendene av det første fartøyet og det andre fartøyet kan være koblet eller fortøyd til posisjonsholdeapparatet i fortøyningssystemet. Fortøyningssystemet i Fig. 1A og 1B, og Fig. 2A og 2B kan hensiktsmessig være modifisert for grunne vannapplikasjoner. Det vises til Fig. 6A og 6B som illustrerer et fortøyningssystem ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Fortøyningssystemet i Fig. 6A og 6B har noen likheter med fortøyningssystemet i Fig. 1A og 1B. Imidlertid kan egnede modifikasjoner omfatte, men ikke være begrenset til, erstatning av

8 8 bøyen i posisjonsholdeapparatet med en fast konstruksjon eller et tårn fundamentert på en sjøbunn; roterbar montering av dreieskiven på den faste konstruksjonen; og erstatte den stive bøylen med en myk bøyle. 1 Som vist på Fig. 6A og 6B kan et fortøyningssystem omfatte et posisjonsholdeapparat som omfatter en fast struktur 607 fundamentert på en havbunn 608. Posisjonsholdeapparatet omfatter videre en dreieskive 60 roterbart montert på den faste konstruksjonen 607. Posisjonsholdeapparatet er innrettet bevegelig for kobling til et første fartøy og til et andre fartøy for å tilveiebringe en side om side fortøyningskonfigurasjon, og dreieskiven 607 er innrettet til å rotere fritt både det første fartøyet og det andre fartøyet rundt posisjonsholdeapparatet. Videre kan posisjonsholdeapparatet festes fast til det andre fartøyet ved anvendelse av en hovedfortøyningsline som har en lengde som kan justeres for innretting av en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet med en rådende værretning. Videre kan fortøyningssystemet videre omfatte en myk bøyle 601 som bevegelig kobler dreieskiven 60 til det første fartøyet for å tilveiebringe justerbar vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet og en langsgående midtlinje av det første fartøyet. 2 Den myke bøylen 601 kobler bevegelig dreieskiven 60 til det første fartøyet. For dette formålet kan sidearmer 6 stivt strekke seg fra dreieskiven 60 for bevegelig kobling til den myke bøylen 601. Mer spesielt er sidearmene 6 bevegelig koblet, f.eks. av et universalledd 604, til en hengende bjelke 611. En nedre ende av den hengende bjelken 611 kan være bevegelig koblet, f.eks. med et universalledd 604, til en motvekt 606. En første ende av en myk bøylearm 613 kan være stivt koblet til motvekten 606, mens en andre distal ende av den myke bøylearmen 613 er bevegelig koblet, f.eks. med et kuleledd 603, til et første fartøy. En vertikal stender kan være fast koblet til den faste konstruksjonen 607 for å tilveiebringe en bærende konstruksjon for en fortøyningsring som er roterbart montert eller tilpasset rundt den vertikale stenderen. Fortøyningsringen, når tilpasset rundt den vertikale stenderen, er i stand til rotasjonsbevegelse uavhengig av dreieskiven 60. I de følgende avsnittene er oppankrings-, losse- og av-oppankringsoperasjoner beskrevet med henvisning til utførelsesformen i Fig. 1A og 1B. Det skal forstås at de beskrevne operasjonene er anvendelige for utførelsesformene i Fig. 2A og 2B, og Fig. 6A og 6B med egnede modifikasjoner.

9 9 Oppankring av to fartøyer Før en oppankringsoperasjon er et første fartøy enkeltpunkts-fortøyd til et posisjonsholdeapparat 1 (se Fig. 3). Mer spesielt er det første fartøyet bevegelig koblet til en dreieskive i posisjonsholdeapparatet 1 av en stiv bøyle. Fremgangsmåten fortsetter med festing av anti-overrotasjonsliner eller elastiske liner mellom det første fartøyet og dreieskiven for å forhindre overrotasjon av den stive bøylen i forhold til det første fartøyet. Som vist i Fig. 3 er de elastiske linene i en hvilestilling hvor de elastiske linene ikke er strukket. Når det første fartøyet hensiktsmessig er fortøyd til posisjonsholdeapparatet 1, kan styrekursen av det første fartøyet selvjusteres eller endres som en værhane som respons på forandringer i den rådende værretningen ved fri rotasjon av det første fartøyet rundt posisjonsholdeapparatet 1. Fig. 3 viser en rådende værretning merket med piler X og styrekursen av det første fartøyet innrettet med den rådende værretningen. 1 Det vises til Fig. 4 for å illustrere en oppankringsoperasjon av to fartøyer. Oppankring av de to fartøyene kan skje under gode værforhold på feltstedet. En hovedfortøyningsline 140 kan ha en første ende festet til posisjonsholdeaparatet 1, mer spesielt en hurtigutløserkrok på en fortøyningsring i Fig. 1A og 1B (eller til en andre sidearm av utførelsesformen i Fig. 2A og 2B, eller til en fortøyningsring av utførelsesformen i Fig. 6A og 6B). En distal fri ende eller en andre ende av hovedfortøyningslinen 140 kan styres ved hjelp av en slepebåt 0. Slepebåten 0 kan generelt være plassert i trygg avstand fra det første fartøyet og passende orientert for å motta et andre fartøy som nærmer seg. 2 Når det andre fartøyet nærmer seg det første fartøyet, nærmer slepebåten 0 seg det andre fartøyet for å feste en fri ende av hovedfortøyningslinen 140 til en styrevinsj på det andre fartøyet gjennom en lederull, som derved fester det andre fartøyet til posisjonsholdeapparatet 1 ved anvendelse av hovedfortøyningslinen 140. Etter at hovedfortøyningslinen 140 er festet til det andre fartøyet, kan effekten til hovedmotoren i det andre fartøyet reduseres. Slepebåten 0 kan deretter skyve en styrbordside av det andre fartøyet mot det første fartøyet mens en styrevinsj 22 på det andre fartøyet samtidig er innrettet til å trekke baugen av det andre fartøyet mot det første fartøyet. Tilnærmingsvinkelen antatt av det andre fartøyet bør ikke være for stor, dvs. det andre fartøyet bør ikke nærme det første fartøyet i en vesentlig tverr-

10 eller frontretning. En fremgangsmåte for oppankring omfatter det andre fartøyet som nærmer seg det første fartøyet, som har en konstant styrekurs, fra fjerdedelen på siden av oppankringen. Ved nærmere tilnærming bør det andre fartøyet være parallelt med det første fartøyet på en trygg avstand som er hensiktsmessig i forhold til været og forholdene på stedet, før det posisjonerer seg i forhold til første fartøyet. Denne prosessen er vist i Fig. 4. En avstand mellom det første fartøyet og det andre fartøyet reduseres ved skyving av slepebåten 0 og trekking av hovedfortøyningslinen 140 av styrevinsjen inntil fendere kommer i kontakt med det andre fartøyet. På denne måten er fortøyningslinen 140 spent for anordning av det første fartøyet og det andre fartøyet i et arrangement som er side om side, hvor det første fartøyet og det andre fartøyet kan være vesentlig parallelle med hverandre. 1 Etter at det andre fartøyet kommer i kontakt med fenderne, kan side om side fortøyningsliner 40, f.eks. tverrfortøyningsliner og fjærfortøyningsliner, også anordnes for å koble tilstøtende sider av de to fartøyene. 2 Når alle hoved- og side om side-fortøyningslinene er festet og strammet ved en ønsket spenning, kan ikke en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet, som et enkelt system, innrettes med den rådende værretningen. Følgelig kan en lengde av hovedfortøyningslinen 140 festet mellom posisjonsholdeapparatet 1 og det andre fartøyet justeres for innretting av en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. Mer spesielt kan slepebåten 0 fortsette å skyve styrbordsiden av det andre fartøyet mens styrevinsjen av det andre fartøyet fortsetter å trekke hovedfortøyningslinen 140. Slepebåten 0 og styrevinsjen 22 er innrettet til å justere eller rotere en midtlinje av den stive bøylen eller dreieskiven for å danne en vinkel δ med en langsgående midtlinje av det første fartøyet, slik at styrekursen av det første fartøyet og det andre fartøyet, som et enkelt system, er innrettet med den rådende værretningen. Fig. viser en side om side fortøyningskonfigurasjon hvor en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet er innrettet med den rådende værretningen. Losseoperasjon Etter at det første fartøyet og det andre fartøyet er anordnet i en side om side fortøyningskonfigurasjon, kan losseoperasjoner utføres. Under lossing fra det

11 11 første fartøyet til et andre fartøy, reduseres forskyvning av det første fartøyet gradvis mens forskyvning av det andre fartøyet økes gradvis. På grunn av forandringene i relativ høydeforskyvning av fartøyene, forandres også på samme måte miljøinduserte krefter i skrogene til det første fartøyet og det andre fartøyet. Dette fører til at det andre fartøyet skyver det første fartøyet, slik at både det første fartøyet og det andre fartøyet roterer rundt midtpunktet til posisjonsholdeapparatet 1 og inntar en ny likevektsstilling. Med den nye likevektsstillingen er en stilling av både det første fartøyet og det andre fartøyet forskjøvet på den rådende værretningen. 1 For å gjenopprette en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen, er lengden av hovedfortøyningslinen 140 festet mellom posisjonsholdeapparatet 1 og det andre fartøyet justert for gjenoppretting av styrekursen til både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. Mer spesielt kan styrevinsjen 22 på det andre fartøyet innrettes til å trekke hovedfortøyningslinen 140 for å redusere vinkelen δ til en passende verdi. Posisjonering av en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøy i samsvar med den rådende værretningen, ville betydelig redusere relative bevegelser mellom det første fartøyet og det andre fartøyet, som igjen ville øke effektiviteten av side om side losseoperasjoner mellom de to fartøyene. 2 Videre, dersom det rådende værforhold forandrer seg slik at styrekursen av det første fartøyet og det andre fartøyet blir forskjøvet eller at de ikke er parallelle med den rådende værretningen, kan den ovenfor beskrevne operasjonen for justering av lengden av hovedfortøyningslinen 140 festet mellom posisjonsholdeapparatet 1 og det andre fartøyet for gjenoppretting av styrekursen til både det første fartøyet og det andre fartøyet, utføres med den rådende værretningen. Frigjøring av to fartøyer Etter en losseoperasjon kan det andre fartøyet forlate det første fartøyet. For dette formålet kan en slepebåt 0 nærme seg en styrbordside av det andre fartøyet. En taueline kan koble baugen av slepebåten 0 og et fortøyningspunkt på styrbordsiden av skyttelbærer, for trekking av det andre fartøyet bort fra det første fartøyet. Tverrfortøyningslinene og fjæringsfortøyningslinene kan frakobles i rekkefølge, men hovedfortøyningslinen 140 kan forbli tilkoblet. Etter at tverrfortøyningslinene og fjæringsfortøyningslinene er frakoblet, kan motoren på slepebåten

12 12 0 slås på for drift. Styrevinsjen til det andre fartøyet frigjør gradvis spenning i hovedfortøyningslinen 140, og frigjør noe kontroll på styrekursen til det andre fartøyet. Når det andre fartøyet er trukket til en trygg avstand fra det første fartøyet, kan hovedfortøyningslinen 140 og tauelinen fra slepebåten 0 frakobles. Slepebåten 0 kan også navigeres bort fra det andre fartøyet. Etter at slepebåten 0 har flyttet seg til en trygg avstand fra det andre fartøyet, kan hovedmotoren til det andre fartøyet slås på og navigere til dets neste destinasjon. Andre utførelsesformer vil være åpenbare for fagfolk innen fagområdet ved betraktning av spesifikasjonen og utøvelse av oppfinnelsen. Videre har en viss terminologi blitt anvendt for formålene med beskrivende klarhet, og ikke for å begrense de beskrevne utførelsesformene av oppfinnelsen. Utførelsesformene og egenskapene beskrevet ovenfor bør anses som eksempler, hvor oppfinnelsen er definert av de vedlagte kravene. 1

13 13 PATENTKRAV 1. Fortøyningssystem (0; 0) omfattende: 1 et posisjonsholdeapparat (1; 2) som omfatter en dreieskive (116; 216; 60) roterbart montert derpå, hvor dreieskiven er innrettet til bevegelig å koble til et første fartøy () for å gi det første fartøyet en rotasjonsfrihet rundt en vertikal akse i forhold til dreieskiven; èn av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601) som bevegelig kobler dreieskiven (116; 216; 60) til det første fartøyet () for å tilveiebringe justerbar vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet (1; 2) og en langsgående midtlinje av det første fartøyet, hvor posisjonsholdeapparatet er innrettet til å anordne det første fartøyet og et andre fartøy () i en side om side konfigurasjon ved bevegelig kobling av det andre fartøyet ved anvendelse av en hovedfortøyningsline (140; 240) slik at når en styrekurs for både det første fartøyet og det andre fartøyet er brakt til å innta en ny likevektssstilling som er forskjøvet med en rådende værretning, er en lengde av hovedfortøyningslinen festet mellom det andre fartøyet og posisjonsholdeapparatet justerbar for å justere en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet og en langsgående midtlinje av det første fartøyet for å innrette styrekursen av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. 2. Fortøyningssystem ifølge krav 1, hvor posisjonsholdeapparatet (1) videre omfatter: 2 en bøye (114) ved hvilken dreieskiven (116) er roterbart montert, hvor bøyen er festet til en sjøbunn ved anvendelse av flere ankerbein (112); og en ring (1) roterbart montert på bøyen, hvor ringen er innrettet til å rotere uavhengig av dreieskiven og til å feste en første ende av hovedfortøyningslinen (140), hvor en andre distal ende av hovedfortøyningslinen kan festes til en styrevinsj (22) på det andre fartøyet (), og styrevinsjen er innrettet til å justere lengden av hovedfortøyningslinen, og hvor den ene av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601) er en stiv bøyle (1) som har en første ende bevegelig koblet til dreieskiven og en andre distal ende innrettet til bevegelig kobling til det første fartøyet.

14 14 3. Fortøyningssystem ifølge krav 2, hvor dreieskiven (116) er ytterligere innrettet til å koble til det første fartøyet () ved anvendelse av flere elastiske liner () og flere linestoppere (12), hvor flere av de elastiske linene og linestopperne er innrettet til å forhindre at en vinkel mellom en midtlinje av den stive bøylen (1) og en langsgående midtlinje av det første fartøyet overskrider en forhåndsbestemt verdi. 4. Fortøyningssystem ifølge krav 2, videre omfattende: et svingledd (160) som svingbart kobler dreieskiven (116) til den første enden av den stive bøylen (1); og et kuleledd (162) for bevegelig kobling av den andre enden av den stive bøylen (1) til det første fartøyet (), hvor svingleddet og kuleleddet er innrettet til å tilveiebringe fire frihetsgrader. 1. Fortøyningssystem ifølge krav 1, hvor posisjonsholdeapparatet (2) videre omfatter en bøye (214) ved hvilken dreieskiven (216) er roterbart montert, hvor bøyen er festet til en havbunn ved anvendelse av flere ankerbein (212), hvor fortøyningssystemet videre omfatter: 2 en første sidearm (232) som stivt strekker seg fra dreieskiven; en andre sidearm (2) som stivt strekker seg fra dreieskiven, hvor en vinkelforskyving mellom den første sidearmen og den andre sidearmen er forskjellig fra 180 grader, og den andre sidearmen er innrettet til å feste en første ende av hovedfortøyningslinen (240), hvor en andre distal ende av hovedfortøyningslinen kan festes til en styrevinsj (22) på det andre fartøyet (), og styrevinsjen er innrettet til å justere lengden av hovedfortøyningslinen; og hvor den ene av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601) er en stiv bøyle (2) som har en første ende bevegelig koblet til den første sidearmen og en andre distal ende innrettet til bevegelig kobling til det første fartøyet (). 6. Fortøyningssystem ifølge krav, videre omfattende: et stoppelement () anbrakt på den første sidearmen (232), hvor stoppelementet er innrettet til å forhindre at en vinkel mellom en midtlinje av den stive bøylen (2) og en langsgående midtlinje av det første fartøyet () overskrider en forhåndsbestemt verdi.

15 1 7. Fortøyningssystem ifølge krav, videre omfattende: et bjelkeelement (260) som strekker seg fra den første sidearmen (232); et universalledd (264) som bevegelig kobler bjelkeelementet til den første enden av den stive bøylen (2), hvor universalleddet og bjelkeelementet er innrettet til å tilveiebringe tre frihetsgrader; og et svingledd (266) for svingbar kobling av den andre enden av den stive bøylen til det første fartøyet (). 8. Fortøyningssystem ifølge krav 1, hvor posisjonsholdeapparatet videre omfatter: en festet konstruksjon (607) fundamentert på en sjøbunn; flere sidearmer (6) som strekker seg fra dreieskiven (60), idet hver av sidearmene er bevegelig koblet til en hengende bjelke (611) som er bevegelig koblet til en motvekt (606) som er fast koblet til en myk bøylearm (613), hvor den myke bøylearmen er bevegelig koblet til det første fartøyet (), og hvor fortøyningssystemet videre omfatter: 1 en ring roterbart montert på den festede konstruksjonen, hvor ringen er innrettet til å rotere uavhengig av dreieskiven og til å feste en første ende av hovedfortøyningslinen; og hvor den ene av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601) er en myk bøyle (601). 9. Fortøyningssystem ifølge krav 8, videre omfattende: 2 flere universalledd (604) som bevegelig kobler hver av sidearmene (6) til den hengende bjelken (611), og bevegelig kobler den hengende bjelken til motvekten (606); og et kuleledd (603) som bevegelig kobler den myke bøylearmen (613) til det første fartøyet ().. Fremgangsmåte for side om side fortøyning, hvor fremgangsmåten omfatter: fortøyning av et første fartøy () til et posisjonsholdeapparat (1; 2), omfattende bevegelig kobling av en dreieskive (116; 216; 60) roterbart montert på posisjonsholdeapparatet (1; 2) til det første fartøyet () ved anvendelse av én av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601),

16 16 1 for å gi det første fartøyet en rotasjonsfrihet rundt en vertikal akse i forhold til dreieskiven, og tilveiebringe justerbar vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet (1; 2) og en langsgående midtlinje av det første fartøyet; feste et andre fartøy () til posisjonsholdeapparatet ved anvendelse av en hovedfortøyningsline (140; 240); spenne hovedfortøyningslinen for å anordne det første fartøyet og det andre fartøyet i et arrangement som er side om side; når en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet bringes til å innta en ny likevektsstilling som er forskjøvet med en rådende værretning, justereres en lengde av hovedfortøyningslinen festet mellom det andre fartøyet og posisjonsholdeapparatet for å justere en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparat og en langsgående midtlinje av det første fartøyet for å innrette styrekursen av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen. 11. Fremgangsmåte ifølge krav, hvor det andre fartøyet () bringes til å innta den nye likevektsstillingen på grunn av èn av en forandring i relativ forskyvning mellom det første fartøyet () og det andre fartøyet, og en forandring av et rådende værforhold. 12. Fremgangsmåte ifølge krav, hvor justering av en lengde av hovedfortøy- ningslinen (140; 240) ytterligere omfatter justering av en styrevinsj (22) som fester én ende av hovedfortøyningslinen til det andre fartøyet () Fremgangsmåte ifølge krav, hvor fortøyning av et første fartøy () til et posisjonsholdeapparat (1; 2) videre omfatter fortøyning av èn av en baug og en akterende av det første fartøyet til posisjonsholdeapparatet, og hvor festing av et andre fartøy () til posisjonsholdeapparatet ved anvendelse av en hovedfortøyningsline (140) videre omfatter festing av èn av en baug og en akterende av det andre fartøyet til posisjonsholdeapparatet. 14. System omfattende: et posisjonsholdeapparat (1; 2) som omfatter en dreieskive (116; 216; 60) roterbart montert derpå; et første fartøy () bevegelig koblet til dreieskiven for å gi det første fartøyet èn rotasjonsfrihet rundt en vertikal akse i forhold til dreieskiven, idet

17 17 systemet omfatter èn av en stiv bøyle (1; 2) og en myk bøyle (601) som bevegelig kobler dreieskiven (116; 216; 60) til det første fartøyet () for å tilveiebringe justerbar vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparatet (1; 2) og en langsgående midtlinje av det første fartøyet; et andre fartøy () anbrakt i en side om side-fortøyningskonfigurasjon med det første fartøyet, det andre fartøyet er bevegelig koblet til posisjonsholdeapparatet ved anvendelse av en hovedfortøyningsline (140; 240), slik at når en styrekurs av både det første fartøyet og det andre fartøyet bringes til å innta en ny likevektsstilling som er forskjøvet med en rådende værretning, er en lengde av hovedfortøyningslinen festet mellom det andre fartøyet og posisjonsholdeapparatet justerbar for å justere en vinkelforskyvning mellom posisjonsholdeapparat og en langsgående midtlinje av det første fartøyet for innretting av styrekursen av både det første fartøyet og det andre fartøyet med den rådende værretningen.