Forprosjektrapport. Bioaktive komponenter i forebyggende helse
|
|
- Josef Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forprosjektrapport Bioaktive komponenter i forebyggende helse
2 Prosjekttittel: Bioaktive komponenter i forebyggende helse Prosjektområde: Fedme og hjerte kar Prosjekteier i HS: Kardiologisk poliklinikk SUS v/ Dennis Nilsen Prosjektansvarlig i HS: Dennis Nilsen Prosjektleder i InnoMed: Prekubator Utarbeidet av: Gunnar Kleppe Dato: Sammendrag Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er resultat av egen livsstil og blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Disse sykdommer har betydelige konsekvenser for samfunnet gjennom tapt arbeidskraft, høye sosiale kostnader og utgifter til behandling og rehabilitering. Det er i dag et stort fokus på å kunne forebygge flere av de kostholdsrelaterte kroniske sykdommene gjennom målrettede tiltak knyttet til en bedret forståelse av diettens betydning for helse. Det er nå klart påvist at komponenter i næringsmidler kan påvirke livsstilssykdommer som fedme, høyt blodtrykk, kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes i positiv retning. I dette prosjekt har en tatt utgangspunkt i et erterfiberprodukt som har dokumenterte effekter på fettomsetning og mage/tarmfunksjonen. Fiberproduktet produseres lokalt i Stavanger og både produsent og det kliniske miljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er interessert i å kunne få dokumentert i noen detalj fiberens mulige effekt på lipidmetabolismen hos mennesker. Målet med prosjektet er å utarbeide grunnlaget for et mer dedikert klinisk studie tenkt utført på SUS der en over en tremåneders periode vil studere effekt av fiberinntak på utvalgte blodparametre, vekt og BMI. I prosjektet har en fremstilt ulike fiberholdige næringsmidler som kan inngå i en total diett og som kan brukes både i forebygging og behandling av livsstilsykdommer. En nyutviklet fiberholdig diett er testet på utvalgte pasienter fra SUS og ut fra disse tidligforsøk har en utarbeidet en protokoll for det påtenkte kliniske forsøk som er tenkt gjennomført i et planlagt etterfølgende OFU prosjekt. Dietten for det kliniske forsøk er fremstilt av kommersielle aktører som ser et potensial for å kunne introdusere disse produkter markedsført som et bidrag til en bedre helse. Gastronomisk Institutt og kliniske ernæringsspesialister har bidratt vesentlig i utviklingen av diettproduktene. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 2
3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet... 6 Aktivitet 2: Behovskartlegging... 6 Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning... 6 Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon... 7 Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring... 7 Aktivitet 6: Konseptutvikling av ny løsning... 8 Aktivitet 7: Markedsvurdering av ny løsning Konklusjon Vedlegg Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 3
4 2. Bakgrunn for prosjektet Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er resultat av egen livsstil, og blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Både Folkehelseinstituttet og WHO bruker ordet epidemi for å beskrive utviklingen. Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstil, oftest fedme, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er 5 relatert til kosthold: Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at: - 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt - 90 prosent av forekomsten av diabetes type 2-30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp. Hjerte- og karsykdommer forårsaker ca. 40 prosent av alle dødsfall i Norge. Omtrent prosent av de voksne er nå overvektige. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodlipid-verdier. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5% og 1% av BNP i de nordiske landene. For Norge blir det anslagsvis 6-7 mrd kroner per år eller ca 1600 kroner per innbygger per år, for det nordiske samfunnet nærmere 38 mrd kroner i året. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, muskel- og leddplager. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med og betydning for en rekke andre helseplager. Resultater fra en forstudie i regi av Prekubator og SUS viser at det i Rogaland er flere produsenter av bioaktive komponenter, som fiber og protein fra erter, hydrolysater fra fiskeproteiner, peptider fra melkeproteiner og antioksidanter som kan inngå i funksjonelle ernæringsprodukter. I forstudien er det gjort flere tester i samarbeid med Gastronomisk Institutt som dokumenterer at ertefiber lett kan inkluderes i ulike matretter. Resultatene viser også at det er et godt grunnlag for å utvikle en total diett med høyt fiberinnhold (se bilder). Fiber har positiv effekt på kroniske tarmsykdommer, innvirkning på blodsukker og lipider i blodet, noe som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og type-2 diabetes. Økt inntak av produkter med høyt fiberinnhold vil også resultere i et lavere kaloriinntak grunnet en lavere energitetthet. Dette prosjekt på fiber er en passer godt sammen med et annet prosjekt på SUS hvor det fokuseres på å identifisere bioaktive peptider fra fiskeproteiner som har en modererende effekt på inflammasjon i tarm. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 4
5 Bilder fra Gastronomisk Institutt 3. Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere et grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt der målsetting var å utvikle en diett med høyt innhold av ertefiber som kunne uttestes og kvalifiseres ernæringsmessig av en utvalgt pasientgruppe alle med diagnosen metabolsk syndrom. Den kvalifiserte diett vi i neste omgang inngå i et OFU prosjekt. Forprosjektet vil omfatte i to hovedaktiviteter: a) Uvikling av ulike fiberholdige næringsmiddelprodukter med kommersielt potensial som kan utgjøre en komplett diett som kan inngå i et daglig kosthold tenkt brukt i et større klinisk studie. b) Utteste og tilpasse dietten gjennom et forsøk på en mindre utvalgt pasientgruppe som vil ha et daglig inntank på 30 gram ertefiber over en periode på tre uker. 4. Organiseringen av prosjektet Arbeidet ble gjennomført i et samarbeid mellom Helse Stavanger HF, Stavanger Helseforskning, InnoMed/Prekubator, Gastronomisk Institutt og Nofima Norconserv. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: SUS Måltidets Hus InnoMed Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Kardiologisk poliklinikk v/ overlege Dennis Nilsen InnoMed v/ Prekubator TTO, Gunnar Kleppe Dennis Nilsen, overlege, Kardiologisk poliklinikk John Cooper, overlege Sissel Mugaas Østerhus, Ernæring Torbjørn Aarsland, Stavanger Helseforskning Britt Elisabeth Olsen, Gastronomisk Institutt Gro Kleiberg, Nofima Norconserv Gunnar Kleppe, Prekubator TTO Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 5
6 5. Resultatet fra prosjektet Aktivitet 2: Behovskartlegging Livsstilssykdommer blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Vanligvis regnes kostholdsrelaterte lidelser som sykdommer som kan knyttes til livsstil, oftest fedme, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer forårsaker ca. 40 prosent av alle dødsfall i Norge. Omtrent prosent av de voksne er nå overvektige. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodlipid-verdier. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5% og 1% av BNP i de nordiske landene. For Norge blir det anslagsvis 6-7 mrd kroner per år eller ca 1600 kroner per innbygger per år, for det nordiske samfunnet nærmere 38 mrd kroner i året. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, muskel- og leddplager. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med og betydning for en rekke andre helseplager. Innen mer grunnleggende ernæringsforskning er det lenge blitt fokusert på mer fysiologiske effekter av fiber i kostholdet. Et høyere inntak av produkter med høyt fiberinnhold vil resultere i et lavere kaloriinntak grunnet en lavere energitetthet. Fiberholdig mat kan dermed ha en rekke positive fysiologiske effekter hos mennesker. Undersøkelser av ertefiber indikerer at dette kan ha egenskaper som gjør produktet spesielt interessant innen forebygging av livsstilssykdommer. Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Ernæringsfysiologiske studier så langt har dokumentert at inntak av ertefiber i kostholdet har positive effekter på glukosetoleranse og redusert kolesterol- og triglyceridmengde i serum. Fiber brukt på denne måten er et nytt initiativ i norsk sammenheng. Det er gjennomført en rekke prosjekter der en har studert helseeffekter av mega-3 og proteiner. Derimot kjenner en ikke til at tilsvarende studier er gjennomført med ertefiber tenkt anvendt som et ernærings-/helseprodukt. I dette InnoMed forprosjekt bioaktive komponenter i forebyggende helse har en hatt som mål å utvikle fiberholdige produkter som kan inngå både i forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer med fokus på fedme, hjerte- og karsykdommer, samt diabetes. Produksjonsselskapet Agrimarin Nutrition AS (AMN) baserer all sin produksjon på en prosess hvor hele erter fraksjoneres i et proteinkonsentrat, et stivelseskonsentrat og en fiberfraksjon. Hovedmarkedet for disse produkter i dag er fòr til husdyr og fisk som kan nyttiggjøre seg stivelses- og proteinfraksjonen fullt ut. De ernæringsmessige egenskaper til disse fraksjoner er godt dokumentert. Fiberfraksjonen består av løselige og uløselige fibre (kostfiber). Hovedbestanddelen er kostfiber (cellulose og hemicellulose), men ertefiber inneholder også 16-20% løselige fibre (pektin og lignin). Produktet har en relativt marginal verdi innen fòrmarkedet. Innen human ernæring har man lenge anbefalt et visst inntak av både løselige - og uløselig fiber da disse har en positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan være med på å redusere livsstil sykdommer som diabetes, kreft samt glukosenivå og lipider i blodet som videre kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og livsstilssrelatert diabetes. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 6
7 Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon Ut fra tidligtesting av fiberprodukter fra AMN ble det konkludert med at et realistisk inntak ertefiber pr dag burde være 30 gram, dette på toppen av annen fiber som normalt tas inn i kostholdet. Denne øvre grense ble også anvendt i et tidligstudie på 6 utvalgte pasienter fra SUS over en periode på tre uker. I dette studiet benyttet en de produkter som er beskrevet i vedlagte rapport fra Gastronomisk Institutt (Vedlegg 1). Disse produkter ble utviklet og produsert av Gastronomisk Institutt, Designkokken, Pastabakeriet og Idun fabrikker. Resultatet av testen på denne pasientgruppe viste at relativt store mengder ertefiber kan bakes inn i en rekke ulike produkter uten at dette medfører særlige smaks- eller fordøyelsesmessige ulemper. Uttesting av fiberholdige produkter ved Gastronomisk Institutt. Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring I forkant av etableringen av dette prosjekt hadde Prekubator over en viss tid hatt en konstruktiv dialog med produsenten av ertefiber, AMN. Bedriften ble da en naturlig og sentral aktør i dette Innomed Forprosjekt. Under prosjektarbeidet ble flere lokale næringsmiddelaktører involvert som alle hadde en rolle i utviklingen av den diett som ble brukt i kvalifiseringsstudiet. Ut fra forprosjektets resultat og sammensetning av gruppen av eksterne selskap var det naturlig at AMN ble den naturlige søker/produsent med ansvar for et fremtidig OFU prosjekt der SUS var den naturlige kunde. Samarbeidspartnerne i OFU prosjektet er vist nedenfor: Kort presentasjon av underleverandørene i prosjektet Bedrift Omsetning Antall ansatte Eiere 2009 Designkokken Ltd ukjendt 1 Britt Elisabeth Olsen Pastabakeriet AS Gullskrinet AS (58%) Terra Nova AS (35%) Sigmund Bråtveit (6,5 %) Roxman AS John Roxman (50 %) Magne Roxman (50%) Stavanger Helseforskning Helse Stavanger HF (48 %) Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 7
8 IRIS FI (38%) Deltakernes rolle i prosjektet AMN skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - prosjektledelse - ekspertise knyttet til råvarer - analyse av råmaterialer og deling av eksisterende analyser - sikre tilgang til varmebehandlet ertefiber - utdeling av mat - rapportering SUS skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - rekruttering, oppfølging og datainnsamling hos pasienter - analyse - dokumentasjon Stavanger Helseforskning skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - organisering av klinisk studie - prøvetaking - kjøp av ekstern medisinsk kompetanse Pastabakeriet skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - produksjon av fersk pasta med ertefiber Designkokken skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - opplæring/kursing av produsenter i produksjon av produkter - justering av oppskrifter Lokale, små bakerier skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - produksjon av brød, kjeks og knekkebrød med ertefiber Aktivitet 6: Konseptutvikling av ny løsning Basert på den informasjon og det samarbeid mellom aktørene som har utviklet seg i gjennomføringen av dette forprosjekt ble det tidlig klart at en naturlig fortsettelse var å søke en OFU løsning. AMN er den naturlige leverandør og SUS er kunde i en utviklingsprosess for fiberbaserte funksjonelle næringsmidler til behandling og forebygging av livsstilssykdommer. AMN har fått godkjent sin OFU søknad for et prosjekt som er beskrevet under pt. 5 over. Egen Intensjonsavtale mellom AMN og SUS er signert for dette samarbeid (Vedlegg 2) En sentral del av dette OFU prosjekt er et større klinisk studie tenkt utført ved SUS. Protokoll for denne studie er vedlag (Vedlegg 3). Det er et klart mål at denne studie skal kunne fremskaffe kliniske data som skal dokumentere positive helserelaterte egenskaper med ertefiber som tenkes utnyttet i en ernæring/helse prosess for å redusere omfanget av livsstilssykdommer. Sammen med underleverandørene Stavanger Helseforskning AS, Pastabakeriet AS, Designkokken ltd og små, lokale bakere skal det: - videreutvikles funksjonelle matprodukter som skal inngå i et klinisk studie - legges grunnlaget for at små, lokale underleverandører skal kunne tilby innovative og funksjonelle matprodukter til markedet - gjennomføres en klinisk studie på overvektige pasienter hvor målsettingen er å komme frem til en klar dokumentasjon på at ertefiber har effekt på forebygging og behandling av livsstilssykdommer - Det vil bli plukket ut 30 pasienter med livsstilssykdommer i prosjektet. Disse deltar sammen med Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 8
9 ektefelle og vil få utlevert pasta, knekkebrød, kjeks, brød og løst fiber til bruk i supper, frokostblandinger og lignende. I tillegg vil alle få tilgang til oppskrifter de kan benytte til å lage mat hjemme. I tillegg vil man ha en kontrollgruppe på 30 personer. Det må være enkelt for pasientene å delta i prosjektet og det må være gratis. Dette fordrer god distribusjon av mat, kontakt med pasientene underveis i prosessen, samt opplæring i hvordan man kan benytte ertefiberet. - Aktivitet 7: Markedsvurdering av ny løsning AMN baserer all sin produksjon på en prosess hvor hele erter fraksjoneres i et proteinkonsentrat, et stivelseskonsentrat og en fiberfraksjon. Hovedmarkedet for disse produkter i dag er fòr til husdyr og fisk som kan nyttiggjøre seg stivelses- og proteinfraksjonen fullt ut. De ernæringsmessige egenskaper til disse fraksjoner er godt dokumentert. Fiberfraksjonen består av løselige og uløselige fibre (kostfiber). Hovedbestandelen er kostfiber (cellulose og hemicellulose), men ertefiber inneholder også 16-20% løselige fibre (pektin og lignin). Produktet har en relativt marginal verdi innen fòrmarkedet. Innen human ernæring har man lenge anbefalt et visst inntak av både løselige - og uløselig fiber da disse har en positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan være med på å redusere livsstil sykdommer som kreft, forstoppelse og andre tarmsykdommer. Kostfiber kan også ha en innvirkning på blodsukker og lipider i blodet som videre kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og livsstilsrelatert diabetes. Hittil har AMN jobbet sammen med Idun industrier AS for å utvikle og kommersialisere produkter med innhold av ertefiber. Idun har lansert et lettbrød som har 40 % mindre kalorier enn et vanlig husholdningsbrød samtidig som fiberinnholdet er 17 %. AMN ønsker nå å videreføre satsingen på human ernæring gjennom det planlagte samarbeid med SUS hvor en ønsker å videreføre bruken av erterfiber i human ernæring til å omfatte en rekke produkter som kan inngå i et daglig kosthold. Planen er at SUS skal benytte disse fiberproduktene i et kontrollert klinisk studie på utvalgte overvektige pasientgrupper for å kunne studere hvilke effekter ertefiber kan ha på fedme og relevante serumkomponenter. Ut fra resultater fra det kliniske studie så vel som den rent ernæringsmessige erfaring ser en klart en kommersialiseringspotensial for fiberholdige produkter som brød, knekkebrød, kaker, pasta, musli, suppe/sauser etc. Slike produkter kan representere et stort marked både innen regulære næringsmidler så vel som mer gjennomarbeidede diettforslag knyttet til helseproblem. Aktivitet 8: Hovedprosjekt OFU med aktørene Agrimarin og Stavanger Universitetssjukehus. Prosjektet Basert på data fra InnoMed forprosjektet bioaktive komponenter i forebyggende helse hvor formålet har vært å identifisere fiberholdige produkter som kan inngå både i forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer har Agrimarin og SUS besluttet å søke sammen i et OFU prosjekt med fokus på fedme, hjerte- og karsykdommer, samt diabetes AgriMarin Nutrition (AMN) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er henholdsvis leverandørbedrift og krevende kundepart i en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt. Partene har i OFU prosjektet som formål å kvalifisere fiber som et helsekostprodukt, som skal kunne inngå i dietten til et så bredt folkegrunnlag som mulig som funksjonell mat Sammen med underleverandørene Stavanger Helseforskning AS, Pastabakeriet AS, Designkokken ltd og små, lokale bakere skal det: - videreutvikles funksjonelle matprodukter som skal inngå i et klinisk studie - legges grunnlaget for at små, lokale underleverandører skal kunne tilby innovative og funksjonelle matprodukter til markedet Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 9
10 - gjennomføres en klinisk studie på overvektige pasienter hvor målsettingen er å komme frem til en klar dokumentasjon på at ertefiber har effekt på forebygging og behandling av livsstilssykdommer Det vil bli plukket ut 30 pasienter med livsstilssykdommer i prosjektet. Disse deltar sammen med ektefelle og vil få utlevert pasta, knekkebrød, kjeks, brød og løst fiber til bruk i supper, frokostblandinger og lignende. I tillegg vil alle få tilgang til oppskrifter de kan benytte til å lage mat hjemme. I tillegg vil man ha en kontrollgruppe på 30 personer. Det må være enkelt for pasientene å delta i prosjektet og det må være gratis. Dette fordrer god distribusjon av mat, kontakt med pasientene underveis i prosessen, samt opplæring i hvordan man kan benytte ertefiberet. Kommersielle aspekter ved prosjektet. Prosjektet vil kunne være lønnsomt på tre måter: - dokumentasjon av ertefiberets kvaliteter vil åpne nye og større markeder - samfunnsøkonomisk lønnsomt gjennom bedret folkehelse - små bedrifter får drahjelp til å lansere nye produkter inn i et voksende marked I dag selger AMN mesteparten av ertefiberet til fôrindustrien for ca 1,50 kr/kg. Råvarekostnaden er satt til ca 2 kr/kg for ertefiber. Den andelen som selges til matindustri i dag ligger rundt 5,50 kr/kg. AMN ønsker å redusere volum til fôrindustri og øke volum til matindustri hvor marginene er betydelig bedre. Dersom produktet også kan få en tilleggsverdi som functional food ser de for seg at verdien på produktet solgt til matindustrien kan heves i tillegg til at salgsvolumet vil øke. Totalt produserer AMN 5000 tonn fiber/år. I 2008 ble det levert 141,5 tonn ertefiber til matindustrien. Dagens volum til fôrindustrien selges under kostpris, så alt salg over 2 kr/kg vil gi AMN en fortjeneste. Dette prosjektet vil bidra til dokumentere ertefiberets kvaliteter og samtidig åpne opp for internasjonalt salg av produktene. Deltakernes rolle i prosjektet er beskrevet under aktivitet Konklusjon. Forprosjektet Bioaktive komponenter i forebyggende helse har gitt resultater som nå vil videreføres i et OFU prosjekt. I hovedsak har en dokumentert at ertefiber, der det allerede foreligger forskningsresultater på positive effekter på fettomsetning, lett kan innarbeides i ulike typer næringsmidler som tenkes brukt til behandling og forebygging av helseplager/livsstilssykdommer i pasientkategorien metabolsk syndrom. Den kliniske effekt av fiberholdig diett vil nå bli studert i et større FoU prosjekt ved SUS som en sentral del av et planlagt OFU prosjekt. Forprosjektet har også vist at en rekke kommersielle næringsmiddelaktører er interessert i å kunne utvikle ulike fiberholdige ferdigprodukter som lett kan introduseres i markedet som funksjonell mat med mulige helseeffekter. En klar utfordring er regelverket for markedsføringsstrategien for denne type produkter som kan være vanskelig å forholde seg til. 7. Vedlegg Vedlegg 1. Rapport fra Gastronomisk Institutt Vedlegg 2. Intensjonsavtale Stavanger Universitetssjukehus og Agrimarin Nutrition Vedlegg 3. Protokoll for klinisk ernæringsstudie ved SUS(del av OFU prosjekt) Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 10
11 Vedlegg 4. OFU søknad Agrimarin Nutrition Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 11
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerMaten er ikke gitt før den er spist
Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
DetaljerNok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
DetaljerInnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge
InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerHelseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerIntensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerUten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak
Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerTorskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011
Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler
DetaljerMattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerHelsepåstander i praksis
Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerFunkisfisk for folk flest
Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerMarin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no
Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerRAPPORT - Forprosjekt
RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Forebygging av livsstilssykdommer Prosjektområde: Forebyggende helsearbeid i kommunesektoren Prosjekteier i HS: Randaberg Kommune Prosjektleder: Atle Riskedal, Prekubator
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerAktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»
Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag
DetaljerOppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?
The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerNæringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst
Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011
DetaljerJan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)
Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,
DetaljerHvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?
Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer
DetaljerNy livsstil mat og trivsel
Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerTidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen
Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta
DetaljerHva skjer med kroppen når du kutter ut sukker?
Hva skjer med kroppen når du kutter ut sukker? Veien til helse Sukker kan forårsake forstoppelse og andre problemer, så ved å fjerne dette fra kostholdet ditt kan dette forbedre din generelle fordøyelse
DetaljerFastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?
Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også
DetaljerLUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer
LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerForebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand
Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand -med fokus på innvandrerbefolkningen Hanne Bjørg Slettahjell (klinisk ernæringsfysiolog) Alycia Miedler (fysioterapeut) Hilde Haukelid (fysioterapeut
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
DetaljerLivsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken
Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerStyreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal
Styreleder Erlig Lae gen.sekr. Lasse Heimdal «Frivillig arbeid gir bedre helse: - Det er terapi» Aftenposten 26.9.16 Foto Torstein Øen Medlemsorganisasjoner 950.000 medlemskap + 5 ganger så mange uorganiserte
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerOppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet
Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet 11.04.2008 kari.merete.griegel@nsl.no og kristin.lauritzsen@nsl.no 1 Bakgrunn En milliard mennesker i Verden er overvektige (WHO) og antallet øker Hovedårsakene= endringer
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerSymbolmerking/ernæringsmerking av matvarer
Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer
DetaljerMØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd
MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerBygg er sunnest. Einar Risvik, Nofima
Bygg er sunnest Einar Risvik, Nofima Tusen takk for invitasjonen til bygdekvinnelaget Jeg har dyp respekt for jobben dere har gjort gjennom mange generasjoner Det holder Norge sammen og befolkningen sunn
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerDokumentet Folkehelseoversikt 2018 legges til grunn for folkehelsearbeidet i Lørenskog.
Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - F03 15/1833/68 Torkel H. Sveinhaug kultur Utvalg Saksnummer Møtedato Kultur-, idrett- og frivillighetsutvalget 030/18 09.05.2018 Oppvekst- og utdanningsutvalget
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerTiltaksplan for fysisk aktivitet
Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerBodø etter ny flyplass En grønn kommune- hvordan kan det påvirke folkehelsen? Gøran Raade- Andersen Folkehelsekoordinator
Bodø etter ny flyplass En grønn kommune- hvordan kan det påvirke folkehelsen? Gøran Raade- Andersen Folkehelsekoordinator 1 - Historikk - Planlegging for gode liv i Bodø - Hvordan kan planlegginen påvirke
DetaljerEr mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
DetaljerKurs for innvandrerkvinner
Stavanger kommune Kurs for innvandrerkvinner Tilbud til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Informasjon om innvandring i Stavanger kommune Innvandring i Stavanger
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerHvorfor norsk bygg? VISSTE DU AT
Spis norsk bygg! Hvorfor norsk bygg? Bygg er et anvendelig og robust korn som er godt tilpasset norske forhold og egner seg til å dyrke i store deler av landet. I tillegg smaker det godt og er veldig sunt.
Detaljer«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»
Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid
DetaljerNasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009
Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerKost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerProteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no
Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie
DetaljerMuligheter bruk av marine proteiner og hydrolysater
Muligheter bruk av marine proteiner og hydrolysater Pharmatech AS: Kontraktsprodusent av kosttilskudd Nord-Europas største produsent Tabletter Kapsler Softgels Pulver Flytende Pharmatech AS: Våre kunder:
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
Detaljer