Forprosjektrapport. Bioaktive komponenter i forebyggende helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjektrapport. Bioaktive komponenter i forebyggende helse"

Transkript

1 Forprosjektrapport Bioaktive komponenter i forebyggende helse

2 Prosjekttittel: Bioaktive komponenter i forebyggende helse Prosjektområde: Fedme og hjerte kar Prosjekteier i HS: Kardiologisk poliklinikk SUS v/ Dennis Nilsen Prosjektansvarlig i HS: Dennis Nilsen Prosjektleder i InnoMed: Prekubator Utarbeidet av: Gunnar Kleppe Dato: Sammendrag Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er resultat av egen livsstil og blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Disse sykdommer har betydelige konsekvenser for samfunnet gjennom tapt arbeidskraft, høye sosiale kostnader og utgifter til behandling og rehabilitering. Det er i dag et stort fokus på å kunne forebygge flere av de kostholdsrelaterte kroniske sykdommene gjennom målrettede tiltak knyttet til en bedret forståelse av diettens betydning for helse. Det er nå klart påvist at komponenter i næringsmidler kan påvirke livsstilssykdommer som fedme, høyt blodtrykk, kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes i positiv retning. I dette prosjekt har en tatt utgangspunkt i et erterfiberprodukt som har dokumenterte effekter på fettomsetning og mage/tarmfunksjonen. Fiberproduktet produseres lokalt i Stavanger og både produsent og det kliniske miljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er interessert i å kunne få dokumentert i noen detalj fiberens mulige effekt på lipidmetabolismen hos mennesker. Målet med prosjektet er å utarbeide grunnlaget for et mer dedikert klinisk studie tenkt utført på SUS der en over en tremåneders periode vil studere effekt av fiberinntak på utvalgte blodparametre, vekt og BMI. I prosjektet har en fremstilt ulike fiberholdige næringsmidler som kan inngå i en total diett og som kan brukes både i forebygging og behandling av livsstilsykdommer. En nyutviklet fiberholdig diett er testet på utvalgte pasienter fra SUS og ut fra disse tidligforsøk har en utarbeidet en protokoll for det påtenkte kliniske forsøk som er tenkt gjennomført i et planlagt etterfølgende OFU prosjekt. Dietten for det kliniske forsøk er fremstilt av kommersielle aktører som ser et potensial for å kunne introdusere disse produkter markedsført som et bidrag til en bedre helse. Gastronomisk Institutt og kliniske ernæringsspesialister har bidratt vesentlig i utviklingen av diettproduktene. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet... 6 Aktivitet 2: Behovskartlegging... 6 Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning... 6 Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon... 7 Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring... 7 Aktivitet 6: Konseptutvikling av ny løsning... 8 Aktivitet 7: Markedsvurdering av ny løsning Konklusjon Vedlegg Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 3

4 2. Bakgrunn for prosjektet Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som er resultat av egen livsstil, og blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Både Folkehelseinstituttet og WHO bruker ordet epidemi for å beskrive utviklingen. Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstil, oftest fedme, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er 5 relatert til kosthold: Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at: - 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt - 90 prosent av forekomsten av diabetes type 2-30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp. Hjerte- og karsykdommer forårsaker ca. 40 prosent av alle dødsfall i Norge. Omtrent prosent av de voksne er nå overvektige. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodlipid-verdier. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5% og 1% av BNP i de nordiske landene. For Norge blir det anslagsvis 6-7 mrd kroner per år eller ca 1600 kroner per innbygger per år, for det nordiske samfunnet nærmere 38 mrd kroner i året. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, muskel- og leddplager. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med og betydning for en rekke andre helseplager. Resultater fra en forstudie i regi av Prekubator og SUS viser at det i Rogaland er flere produsenter av bioaktive komponenter, som fiber og protein fra erter, hydrolysater fra fiskeproteiner, peptider fra melkeproteiner og antioksidanter som kan inngå i funksjonelle ernæringsprodukter. I forstudien er det gjort flere tester i samarbeid med Gastronomisk Institutt som dokumenterer at ertefiber lett kan inkluderes i ulike matretter. Resultatene viser også at det er et godt grunnlag for å utvikle en total diett med høyt fiberinnhold (se bilder). Fiber har positiv effekt på kroniske tarmsykdommer, innvirkning på blodsukker og lipider i blodet, noe som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og type-2 diabetes. Økt inntak av produkter med høyt fiberinnhold vil også resultere i et lavere kaloriinntak grunnet en lavere energitetthet. Dette prosjekt på fiber er en passer godt sammen med et annet prosjekt på SUS hvor det fokuseres på å identifisere bioaktive peptider fra fiskeproteiner som har en modererende effekt på inflammasjon i tarm. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 4

5 Bilder fra Gastronomisk Institutt 3. Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere et grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt der målsetting var å utvikle en diett med høyt innhold av ertefiber som kunne uttestes og kvalifiseres ernæringsmessig av en utvalgt pasientgruppe alle med diagnosen metabolsk syndrom. Den kvalifiserte diett vi i neste omgang inngå i et OFU prosjekt. Forprosjektet vil omfatte i to hovedaktiviteter: a) Uvikling av ulike fiberholdige næringsmiddelprodukter med kommersielt potensial som kan utgjøre en komplett diett som kan inngå i et daglig kosthold tenkt brukt i et større klinisk studie. b) Utteste og tilpasse dietten gjennom et forsøk på en mindre utvalgt pasientgruppe som vil ha et daglig inntank på 30 gram ertefiber over en periode på tre uker. 4. Organiseringen av prosjektet Arbeidet ble gjennomført i et samarbeid mellom Helse Stavanger HF, Stavanger Helseforskning, InnoMed/Prekubator, Gastronomisk Institutt og Nofima Norconserv. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: SUS Måltidets Hus InnoMed Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus, Kardiologisk poliklinikk v/ overlege Dennis Nilsen InnoMed v/ Prekubator TTO, Gunnar Kleppe Dennis Nilsen, overlege, Kardiologisk poliklinikk John Cooper, overlege Sissel Mugaas Østerhus, Ernæring Torbjørn Aarsland, Stavanger Helseforskning Britt Elisabeth Olsen, Gastronomisk Institutt Gro Kleiberg, Nofima Norconserv Gunnar Kleppe, Prekubator TTO Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 5

6 5. Resultatet fra prosjektet Aktivitet 2: Behovskartlegging Livsstilssykdommer blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Vanligvis regnes kostholdsrelaterte lidelser som sykdommer som kan knyttes til livsstil, oftest fedme, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer forårsaker ca. 40 prosent av alle dødsfall i Norge. Omtrent prosent av de voksne er nå overvektige. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodlipid-verdier. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet anslår at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5% og 1% av BNP i de nordiske landene. For Norge blir det anslagsvis 6-7 mrd kroner per år eller ca 1600 kroner per innbygger per år, for det nordiske samfunnet nærmere 38 mrd kroner i året. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, muskel- og leddplager. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med og betydning for en rekke andre helseplager. Innen mer grunnleggende ernæringsforskning er det lenge blitt fokusert på mer fysiologiske effekter av fiber i kostholdet. Et høyere inntak av produkter med høyt fiberinnhold vil resultere i et lavere kaloriinntak grunnet en lavere energitetthet. Fiberholdig mat kan dermed ha en rekke positive fysiologiske effekter hos mennesker. Undersøkelser av ertefiber indikerer at dette kan ha egenskaper som gjør produktet spesielt interessant innen forebygging av livsstilssykdommer. Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Ernæringsfysiologiske studier så langt har dokumentert at inntak av ertefiber i kostholdet har positive effekter på glukosetoleranse og redusert kolesterol- og triglyceridmengde i serum. Fiber brukt på denne måten er et nytt initiativ i norsk sammenheng. Det er gjennomført en rekke prosjekter der en har studert helseeffekter av mega-3 og proteiner. Derimot kjenner en ikke til at tilsvarende studier er gjennomført med ertefiber tenkt anvendt som et ernærings-/helseprodukt. I dette InnoMed forprosjekt bioaktive komponenter i forebyggende helse har en hatt som mål å utvikle fiberholdige produkter som kan inngå både i forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer med fokus på fedme, hjerte- og karsykdommer, samt diabetes. Produksjonsselskapet Agrimarin Nutrition AS (AMN) baserer all sin produksjon på en prosess hvor hele erter fraksjoneres i et proteinkonsentrat, et stivelseskonsentrat og en fiberfraksjon. Hovedmarkedet for disse produkter i dag er fòr til husdyr og fisk som kan nyttiggjøre seg stivelses- og proteinfraksjonen fullt ut. De ernæringsmessige egenskaper til disse fraksjoner er godt dokumentert. Fiberfraksjonen består av løselige og uløselige fibre (kostfiber). Hovedbestanddelen er kostfiber (cellulose og hemicellulose), men ertefiber inneholder også 16-20% løselige fibre (pektin og lignin). Produktet har en relativt marginal verdi innen fòrmarkedet. Innen human ernæring har man lenge anbefalt et visst inntak av både løselige - og uløselig fiber da disse har en positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan være med på å redusere livsstil sykdommer som diabetes, kreft samt glukosenivå og lipider i blodet som videre kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og livsstilssrelatert diabetes. Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 6

7 Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon Ut fra tidligtesting av fiberprodukter fra AMN ble det konkludert med at et realistisk inntak ertefiber pr dag burde være 30 gram, dette på toppen av annen fiber som normalt tas inn i kostholdet. Denne øvre grense ble også anvendt i et tidligstudie på 6 utvalgte pasienter fra SUS over en periode på tre uker. I dette studiet benyttet en de produkter som er beskrevet i vedlagte rapport fra Gastronomisk Institutt (Vedlegg 1). Disse produkter ble utviklet og produsert av Gastronomisk Institutt, Designkokken, Pastabakeriet og Idun fabrikker. Resultatet av testen på denne pasientgruppe viste at relativt store mengder ertefiber kan bakes inn i en rekke ulike produkter uten at dette medfører særlige smaks- eller fordøyelsesmessige ulemper. Uttesting av fiberholdige produkter ved Gastronomisk Institutt. Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring I forkant av etableringen av dette prosjekt hadde Prekubator over en viss tid hatt en konstruktiv dialog med produsenten av ertefiber, AMN. Bedriften ble da en naturlig og sentral aktør i dette Innomed Forprosjekt. Under prosjektarbeidet ble flere lokale næringsmiddelaktører involvert som alle hadde en rolle i utviklingen av den diett som ble brukt i kvalifiseringsstudiet. Ut fra forprosjektets resultat og sammensetning av gruppen av eksterne selskap var det naturlig at AMN ble den naturlige søker/produsent med ansvar for et fremtidig OFU prosjekt der SUS var den naturlige kunde. Samarbeidspartnerne i OFU prosjektet er vist nedenfor: Kort presentasjon av underleverandørene i prosjektet Bedrift Omsetning Antall ansatte Eiere 2009 Designkokken Ltd ukjendt 1 Britt Elisabeth Olsen Pastabakeriet AS Gullskrinet AS (58%) Terra Nova AS (35%) Sigmund Bråtveit (6,5 %) Roxman AS John Roxman (50 %) Magne Roxman (50%) Stavanger Helseforskning Helse Stavanger HF (48 %) Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 7

8 IRIS FI (38%) Deltakernes rolle i prosjektet AMN skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - prosjektledelse - ekspertise knyttet til råvarer - analyse av råmaterialer og deling av eksisterende analyser - sikre tilgang til varmebehandlet ertefiber - utdeling av mat - rapportering SUS skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - rekruttering, oppfølging og datainnsamling hos pasienter - analyse - dokumentasjon Stavanger Helseforskning skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - organisering av klinisk studie - prøvetaking - kjøp av ekstern medisinsk kompetanse Pastabakeriet skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - produksjon av fersk pasta med ertefiber Designkokken skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - opplæring/kursing av produsenter i produksjon av produkter - justering av oppskrifter Lokale, små bakerier skal ivareta følgende aktiviteter/oppgaver: - produksjon av brød, kjeks og knekkebrød med ertefiber Aktivitet 6: Konseptutvikling av ny løsning Basert på den informasjon og det samarbeid mellom aktørene som har utviklet seg i gjennomføringen av dette forprosjekt ble det tidlig klart at en naturlig fortsettelse var å søke en OFU løsning. AMN er den naturlige leverandør og SUS er kunde i en utviklingsprosess for fiberbaserte funksjonelle næringsmidler til behandling og forebygging av livsstilssykdommer. AMN har fått godkjent sin OFU søknad for et prosjekt som er beskrevet under pt. 5 over. Egen Intensjonsavtale mellom AMN og SUS er signert for dette samarbeid (Vedlegg 2) En sentral del av dette OFU prosjekt er et større klinisk studie tenkt utført ved SUS. Protokoll for denne studie er vedlag (Vedlegg 3). Det er et klart mål at denne studie skal kunne fremskaffe kliniske data som skal dokumentere positive helserelaterte egenskaper med ertefiber som tenkes utnyttet i en ernæring/helse prosess for å redusere omfanget av livsstilssykdommer. Sammen med underleverandørene Stavanger Helseforskning AS, Pastabakeriet AS, Designkokken ltd og små, lokale bakere skal det: - videreutvikles funksjonelle matprodukter som skal inngå i et klinisk studie - legges grunnlaget for at små, lokale underleverandører skal kunne tilby innovative og funksjonelle matprodukter til markedet - gjennomføres en klinisk studie på overvektige pasienter hvor målsettingen er å komme frem til en klar dokumentasjon på at ertefiber har effekt på forebygging og behandling av livsstilssykdommer - Det vil bli plukket ut 30 pasienter med livsstilssykdommer i prosjektet. Disse deltar sammen med Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 8

9 ektefelle og vil få utlevert pasta, knekkebrød, kjeks, brød og løst fiber til bruk i supper, frokostblandinger og lignende. I tillegg vil alle få tilgang til oppskrifter de kan benytte til å lage mat hjemme. I tillegg vil man ha en kontrollgruppe på 30 personer. Det må være enkelt for pasientene å delta i prosjektet og det må være gratis. Dette fordrer god distribusjon av mat, kontakt med pasientene underveis i prosessen, samt opplæring i hvordan man kan benytte ertefiberet. - Aktivitet 7: Markedsvurdering av ny løsning AMN baserer all sin produksjon på en prosess hvor hele erter fraksjoneres i et proteinkonsentrat, et stivelseskonsentrat og en fiberfraksjon. Hovedmarkedet for disse produkter i dag er fòr til husdyr og fisk som kan nyttiggjøre seg stivelses- og proteinfraksjonen fullt ut. De ernæringsmessige egenskaper til disse fraksjoner er godt dokumentert. Fiberfraksjonen består av løselige og uløselige fibre (kostfiber). Hovedbestandelen er kostfiber (cellulose og hemicellulose), men ertefiber inneholder også 16-20% løselige fibre (pektin og lignin). Produktet har en relativt marginal verdi innen fòrmarkedet. Innen human ernæring har man lenge anbefalt et visst inntak av både løselige - og uløselig fiber da disse har en positiv effekt på fordøyelsessystemet og kan være med på å redusere livsstil sykdommer som kreft, forstoppelse og andre tarmsykdommer. Kostfiber kan også ha en innvirkning på blodsukker og lipider i blodet som videre kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og livsstilsrelatert diabetes. Hittil har AMN jobbet sammen med Idun industrier AS for å utvikle og kommersialisere produkter med innhold av ertefiber. Idun har lansert et lettbrød som har 40 % mindre kalorier enn et vanlig husholdningsbrød samtidig som fiberinnholdet er 17 %. AMN ønsker nå å videreføre satsingen på human ernæring gjennom det planlagte samarbeid med SUS hvor en ønsker å videreføre bruken av erterfiber i human ernæring til å omfatte en rekke produkter som kan inngå i et daglig kosthold. Planen er at SUS skal benytte disse fiberproduktene i et kontrollert klinisk studie på utvalgte overvektige pasientgrupper for å kunne studere hvilke effekter ertefiber kan ha på fedme og relevante serumkomponenter. Ut fra resultater fra det kliniske studie så vel som den rent ernæringsmessige erfaring ser en klart en kommersialiseringspotensial for fiberholdige produkter som brød, knekkebrød, kaker, pasta, musli, suppe/sauser etc. Slike produkter kan representere et stort marked både innen regulære næringsmidler så vel som mer gjennomarbeidede diettforslag knyttet til helseproblem. Aktivitet 8: Hovedprosjekt OFU med aktørene Agrimarin og Stavanger Universitetssjukehus. Prosjektet Basert på data fra InnoMed forprosjektet bioaktive komponenter i forebyggende helse hvor formålet har vært å identifisere fiberholdige produkter som kan inngå både i forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer har Agrimarin og SUS besluttet å søke sammen i et OFU prosjekt med fokus på fedme, hjerte- og karsykdommer, samt diabetes AgriMarin Nutrition (AMN) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er henholdsvis leverandørbedrift og krevende kundepart i en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt. Partene har i OFU prosjektet som formål å kvalifisere fiber som et helsekostprodukt, som skal kunne inngå i dietten til et så bredt folkegrunnlag som mulig som funksjonell mat Sammen med underleverandørene Stavanger Helseforskning AS, Pastabakeriet AS, Designkokken ltd og små, lokale bakere skal det: - videreutvikles funksjonelle matprodukter som skal inngå i et klinisk studie - legges grunnlaget for at små, lokale underleverandører skal kunne tilby innovative og funksjonelle matprodukter til markedet Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 9

10 - gjennomføres en klinisk studie på overvektige pasienter hvor målsettingen er å komme frem til en klar dokumentasjon på at ertefiber har effekt på forebygging og behandling av livsstilssykdommer Det vil bli plukket ut 30 pasienter med livsstilssykdommer i prosjektet. Disse deltar sammen med ektefelle og vil få utlevert pasta, knekkebrød, kjeks, brød og løst fiber til bruk i supper, frokostblandinger og lignende. I tillegg vil alle få tilgang til oppskrifter de kan benytte til å lage mat hjemme. I tillegg vil man ha en kontrollgruppe på 30 personer. Det må være enkelt for pasientene å delta i prosjektet og det må være gratis. Dette fordrer god distribusjon av mat, kontakt med pasientene underveis i prosessen, samt opplæring i hvordan man kan benytte ertefiberet. Kommersielle aspekter ved prosjektet. Prosjektet vil kunne være lønnsomt på tre måter: - dokumentasjon av ertefiberets kvaliteter vil åpne nye og større markeder - samfunnsøkonomisk lønnsomt gjennom bedret folkehelse - små bedrifter får drahjelp til å lansere nye produkter inn i et voksende marked I dag selger AMN mesteparten av ertefiberet til fôrindustrien for ca 1,50 kr/kg. Råvarekostnaden er satt til ca 2 kr/kg for ertefiber. Den andelen som selges til matindustri i dag ligger rundt 5,50 kr/kg. AMN ønsker å redusere volum til fôrindustri og øke volum til matindustri hvor marginene er betydelig bedre. Dersom produktet også kan få en tilleggsverdi som functional food ser de for seg at verdien på produktet solgt til matindustrien kan heves i tillegg til at salgsvolumet vil øke. Totalt produserer AMN 5000 tonn fiber/år. I 2008 ble det levert 141,5 tonn ertefiber til matindustrien. Dagens volum til fôrindustrien selges under kostpris, så alt salg over 2 kr/kg vil gi AMN en fortjeneste. Dette prosjektet vil bidra til dokumentere ertefiberets kvaliteter og samtidig åpne opp for internasjonalt salg av produktene. Deltakernes rolle i prosjektet er beskrevet under aktivitet Konklusjon. Forprosjektet Bioaktive komponenter i forebyggende helse har gitt resultater som nå vil videreføres i et OFU prosjekt. I hovedsak har en dokumentert at ertefiber, der det allerede foreligger forskningsresultater på positive effekter på fettomsetning, lett kan innarbeides i ulike typer næringsmidler som tenkes brukt til behandling og forebygging av helseplager/livsstilssykdommer i pasientkategorien metabolsk syndrom. Den kliniske effekt av fiberholdig diett vil nå bli studert i et større FoU prosjekt ved SUS som en sentral del av et planlagt OFU prosjekt. Forprosjektet har også vist at en rekke kommersielle næringsmiddelaktører er interessert i å kunne utvikle ulike fiberholdige ferdigprodukter som lett kan introduseres i markedet som funksjonell mat med mulige helseeffekter. En klar utfordring er regelverket for markedsføringsstrategien for denne type produkter som kan være vanskelig å forholde seg til. 7. Vedlegg Vedlegg 1. Rapport fra Gastronomisk Institutt Vedlegg 2. Intensjonsavtale Stavanger Universitetssjukehus og Agrimarin Nutrition Vedlegg 3. Protokoll for klinisk ernæringsstudie ved SUS(del av OFU prosjekt) Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 10

11 Vedlegg 4. OFU søknad Agrimarin Nutrition Prosjekt: "Skriv inn prosjektnavn her" 11

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

RAPPORT - Forprosjekt

RAPPORT - Forprosjekt RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Forebygging av livsstilssykdommer Prosjektområde: Forebyggende helsearbeid i kommunesektoren Prosjekteier i HS: Randaberg Kommune Prosjektleder: Atle Riskedal, Prekubator

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet

Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet 11.04.2008 kari.merete.griegel@nsl.no og kristin.lauritzsen@nsl.no 1 Bakgrunn En milliard mennesker i Verden er overvektige (WHO) og antallet øker Hovedårsakene= endringer

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Skolemedisin/alternativ medisin

Skolemedisin/alternativ medisin Skolemedisin/alternativ medisin IKKE HELHETELIG MEN ORGANORIENTERT IKKE ÅRSAKSORIENTERT MEN SYMPTOMDEMPENDE IKKE NATURLIG MEN SYNTETISK IKKE INDIVIDUELL MEN GENERELL IKKE INKLUDERENDE MEN EKSLUDERENDE

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport ERNÆRING OG HELSE

XXX. Bærekraftsrapport ERNÆRING OG HELSE XXX Bærekraftsrapport 18 2013 ERNÆRING OG HELSE En sunnere hverdag Orkla skal gjøre det enklere for befolkningen å ha et balansert kosthold. Vi har i 2013 hatt betydelig fremgang i arbeidet med å utvikle

Detaljer

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen

Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver

Detaljer

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand -med fokus på innvandrerbefolkningen Hanne Bjørg Slettahjell (klinisk ernæringsfysiolog) Alycia Miedler (fysioterapeut) Hilde Haukelid (fysioterapeut

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet InnoMed er et nasjonalt

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan?

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Innovasjon i helsesektoren Det er store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren og behov for innovasjon for å bidra til løsninger.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer