Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Sjåheimberget Lesja kommune

Transkript

1 Bjorli Anlegg AS Forslag til planprogram for Sjåheimberget Lesja kommune Plan-id Versjon: Høring

2 00 OA Planprogram ANGIN ØYVPE ANGIN Rev. Dato: Sjåheimberget Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Skansen 2E, NO-2670 Otta Forslag til planprogram Sjåheimberget 1

3 00 Forord På vegne av Bjorli Anlegg AS legges det med dette fram forslag til planprogram for reguleringsplan for Sjåheimberget for fastsettelse i Lesja kommune. Planprogrammet er utarbeidet av Norconsult AS og i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning av 1. januar Norconsult AS vil kommentere innkomne merknader til forslag om planprogram. Det reviderte planprogrammet vil sammen med høringsuttalelsene bli oversendt Lesja kommune som ansvarlig myndighet for fastsettelse av det endelige programmet for planarbeid. Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål Planområdet Planprogram 4 2 Rammebetingelse Nasjonale føringer Kommunale føringer Natur- og miljø 6 Naturmangfoldet og naturverdier, biologisk mangfoldverdier 6 Skogbruks- og landbruksinteresser 6 Landskap 7 Kulturminner 7 Støy- og luftforurensing samt annen forurensing 8 Skred og Flom Samfunn 9 Beskrivelse av grusressursen og mulige bruksområder 9 Friluftsinteresser 9 Infrastruktur og transportbehov 10 Næringslivet og sysselsetting Samfunnssikkerhet - Risiko og sårbarhet (ROS-analyse) 11 4 Planprosess Framdriftsplan 2015/ Offentlig informasjon og medvirkning 12 Forslag til planprogram Sjåheimberget 2

4 00 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL På vegne av Bjorli Anlegg AS fremmes det forslag om regulering av Sjåheimberget av Norconsult AS Formålet med reguleringsplanen er et ønske om å detaljregulere et til nå uregulert massetak. Planområdet ligger dels uten rettsvirkning i kommuneplanens arealdel pga innsigelse, mens resterende areal ligger som LNFR-område. Etterbruken av området vil trolig være en kombinasjon av jord- og skogbruksareal. Etterbruken avklares nærmere i planprosessen. Det har foregått prøveuttak i uttaket og materialet har vist seg som drivverdig. Materialet har god egnethet til bygg-, anleggs- og vegformål. Området er per i dag ikke regulert og har heller ikke driftsplan. 1.2 PLANOMRÅDET Planområdet omfatter deler av eiendommen GID 2/1, 3/5 og 3/18 i Lesja kommune. Eier Hilde Anne Bakken og Åge Asgeir Paulsrud. Planområdet har en størrelse på 78 dekar totalt og ligger på sørsiden av E136, jernbanen og elva Rauma vest for Bjorli. Uttaksområdet blir avgrenset av eksisterende skiløype i sør og sørøst. Plangrensen for øvrig følger ikke noen faste grenser eller ledelinjer, og det vises til kartvedleggene for nærmere avgrensing av planområdet. Forslag til planområdet inkluderer adkomstvegen til uttaket fra avkjørsel ved E136. Det planlegges en vegetasjonsskjerm rundt uttaket som også skal inngå i reguleringsplanforslaget. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet vises med rød avgrensing, mens adkomst fra E136 er markert med gul strek. Forslag til planprogram Sjåheimberget 3

5 Figur 2. Oversiktskart. Flybilde med forslag til plangrense (gul/svart striplet) og uttaksgrense (gul) for Sjåheimberget. 1.3 PLANPROGRAM Planarbeidet er påbegynt og oppstartsmøte er gjennomført med Lesja kommune den 24.mars Det kom fram av møte at tiltaket skal vurderes i forhold til forskrift om konsekvensutredning. Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering, jf. Plan- og bygningslovens I henhold til 4-1 i plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I følge. 2 d) i Forskrift om konsekvensutredning skal detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. En har derfor kommet til av forskriften kommer til anvendelse for Sjåheimberget. Det utarbeides derfor et planprogram i samarbeid med kommunen for å avklare rammebetingelser for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i samarbeid med Lesja kommune i minimum 6 uker, og fastsettes deretter i Lesja kommune og senest 10 uker etter frist for uttalelser jf. 6 i forskrift om konsekvensutredning. Med utgangspunkt i det vedtatte planprogrammet, utarbeides reguleringsplanen med konsekvensutredning i 2015 som planlegges lagt på høring senhøsten Forslag til planprogram Sjåheimberget 4

6 2 Rammebetingelse 2.1 NASJONALE FØRINGER Plan og bygningsloven Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Forurensningsloven Naturmangfoldloven Lov om kulturminner Vannressursloven RPR for samordnet areal og transportplanlegging (T 5/93) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. Nr 26 ( ). 2.2 KOMMUNALE FØRINGER Kommuneplan for Lesja, arealdelen. Planområdet er delvis vist som område for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reinsdrift (LNFR) og delvis som areal uten rettsvirkning grunnet innsigelse til råstoffutvinningsområde. Vedtatt Norconsult AS har sammen med Lesja kommune kommet fram til elementer som bør belyses for vurdering av planforslaget. Forslag til tema som skal utredes er vurdert ut fra forskriftens vedlegg 3 og forhold ved reguleringsplanen som kan gi konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Tema som ikke er listet opp nedenfor, er vurdert til å ikke ha utredningsbehov i forhold til tiltak foreslått i planforslaget. Konsekvensutredningen skal jf. 9 ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og om nødvendig oppdatere den. Konsekvensutredningen vil omfatte en beskrivelse av konsekvensene av det kontrete tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak dersom nødvendig. Konsekvensene utredes i forhold til følgende alternativer: 0-Alternativet 0-Alternativet er den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Området blir ikke tatt i bruk som råstoffutvinningsområde og forblir værende skogbruks- og utmarksareal. Eksisterende massetak settes ikke i stand igjen. Konsekvenser for planforslaget vil bli vurdert opp imot 0-Alternativet. Hovedalternativet Hovedalternativet vil være den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket gjennomføres med full utnytting av ressursen i henhold til planforslaget. Forslag til planprogram Sjåheimberget 5

7 3.1 NATUR- OG MILJØ NATURMANGFOLDET OG NATURVERDIER, BIOLOGISK MANGFOLDVERDIER Det er registrert en lokalitet med gammel barskog med hengelav nord for planområdet. Lokaliteten er oppgitt til å være lokalt viktig verdi c, og ble registrert i forbindelse med miljøregistreringer i skog i 2004 (MIS). Det har blitt gjennomført en befaring av kommunens miljøkonsulent i 2011 ved høyden 629 som er beliggende sør for lokaliteten med gammel barskog. Det ble funnet en del død ved, både stående og liggende død ved. Andelen død ved er mindre enn inngangsverdiene for registrering av MIS-figurer. Det finnes også gamle trær rundt høyden 629 uten at disse står tilstrekkelig tett for figurering av MIS. Massetaket er lokalisert innenfor et større område som er klassifisert som meget god lokalitet for vannfugler sommer og høst. Det er ikke registrert spesielle arter/ rødlistearter foreløpig. Registrering av naturverdier er muligens ikke fullstendig. Det kan finnes kvaliteter som ikke er registrert i dag. Verdiene som ikke er kartlagt og geografisk plassert i forhold til tiltaket, kan bli negativ påvirket av det planlagte tiltaket. Planlagte tiltak skal vurderes etter reglene for saksbehandling i Naturmangfoldloven En fagperson bør registrere kvalitetene og omfanget av naturverdier i området på nytt. SKOGBRUKS- OG LANDBRUKSINTERESSER Arealet som er foreslått til massetaket er i dag tildels produktiv barskog på lav bonitet. Store deler av arealene er uproduktive skogsarealer. Det finnes ikke dyrka eller dyrkbart areal i planområdet. Etter hva en kjenner til, nyttes ikke arealene til beite for husdyr. Jakt utøves. Arealet innenfor plangrensen kan midltertidig ikke nyttes til landbruk/skogbruk. Det vil være behov for sikring av uttaksområdet med tanke på sikkerheten til mennesker og dyr som ferdes her. Konsekvensene av at området ikke kan nyttes til skogbruk i driftstiden av uttaket ansees som moderate. Sikring av området må innarbeides i planforslaget. Forslag til planprogram Sjåheimberget 6

8 LANDSKAP Det er i dag ikke innsyn til uttaksområdet fra E136 og dalbunnen. Uttaksområdet (rød sirkel) er synlig fra alpinbakken på Bjorli og hyttebebyggelsen, og har innsyn fra fjellene på nordsiden av dalen. Det foreslåtte tiltaket innebærer landskapsmessige inngrep. Omfanget og virkningen av inngrepene kan virke skjemmende. Driftsmåten vil være avgjørende på omfanget av virkningen. Landskapsvirkningen, særlig fjernvirkning av tiltaket må synliggjøres. En enkel landskapsanalyse skal vise omfang av inngrepet. KULTURMINNER Det finnes ingen kjente kulturminner i planområdet. Et kulturminne som lå i planområdet har tidligere blitt ødelagt ved uttak og omlegging av skiløypetrasèn i området. Et annet kulturminne ligger like utenfor plangrensen, og er et ikke fredet kullfremstillingsanlegg (ID ). Det er registrert flere fjernmålte punkt fra laserdata øst for planområdet som ikke er videre avklart, men som ikke er berørt av det planlagte tiltaket. Området har blitt befart og det ble ikke registrert flere kulturminner. Arealene inngår ikke i noen form for registrert kulturlandskap. Potensiale for flere kulturminnefunn er avklart med fylkeskommunens kulturarvenhet, v/ Torill Nygård. Ny befaring av området ble ikke ansett som nødvendig av kulturarvenheten, jf. epost av En kan ikke se at det er noen utredningsbehov for temaet kulturminner. Forslag til planprogram Sjåheimberget 7

9 STØY- OG LUFTFORURENSING SAMT ANNEN FORURENSING Avstanden mellom det foreslåtte uttaksområde og nærmeste bebyggelse er mellom 450 og 500 meter. Det har foregått drift i uttaket siden tidlig på 2000-tallet. Omfang av støy og støv som forurensningskilde må vurderes i forhold til bebyggelsen. Behov for støyanalyse må avklares i henhold til T Retningslinje for støy. Omfanget av belastningen må analyseres, og avbøtende tiltak for støy innarbeides i planforslaget. Tiltak ved støvflukt fra uttaks- eller lagringsområdet, og tiltak ved utslipp fra maskiner skal også gjøres rede for i planforslaget. Eventuelle lekkasje fra drift skal omtales med tanke på potensiell gunnvannsforurensing. Tiltak skal innarbeides i planforslaget. SKRED OG FLOM Et potensielt område for snø- og steinskred er avmerket på NVE sitt aktsomhetskart nord for planområdet, jf. NGU sin database Skrednett. Det finnes en liten innsjø sør for plangrensen og myrdrag i både øst og sør for planområdet. Driver av uttaket opplyser at en har ikke vært i kontakt med grunnvann i forbindelse med uttaket. Det finnes ingen grunnvannsbrønner i tiltakets influensområde. Det er ingen andre vannlokaliteter i nærheten av planområdet. Arealene er ikke flomutsatt. Planforslaget legger ikke opp til bygninger for varig opphold. Det skal heller ikke etableres infrastruktur som må sikres for eventuelle skredhendelser. Tiltaket som planlegges er av en art som ikke ansees som sårbar når det gjelder skred. Eventuell skadeomfang av en skredhendelse vil være moderat. Sannsynligheten for eventuelle skredhendelser omtales mer inngående i utredningen. Grunnvannforhold i området omtales nærmere i utredningen. Forslag til planprogram Sjåheimberget 8

10 3.2 SAMFUNN BESKRIVELSE AV GRUSRESSURSEN OG MULIGE BRUKSOMRÅDER Pågående drift på Sjåheimberget. Kilde: Norconsult Bruksområdet av materialet i all hovedsak veg- og anleggsformål. Fjell knuses opp til sorterte masser. Materialet blir for det meste brukt på Bjorli og omegn. Det er tatt flere prøver av materialet. Ressursen kan variere noe i kvalitet til tross for flere analyserte prøver. Driver har i dag ikke konsesjon for drift og heller ingen driftsplan. Driften kan skje noe mer vilkårlig enn hvis driftsplan hadde vært utarbeidet. Ressursens art og kvalitet skal beskrives. Avgrensing for uttaksområdet må utredes i planprosessen. Uttaksvolum og driftslengde skal omtales, og planlagt drift beskrives i hovedtrekk. Detaljert informasjon om driften vil bli gjengitt i driftsplanen for uttaksområdet. Driftsplanen følger søknad om konsesjon som blir utarbeidet parallelt til planprosessen. FRILUFTSINTERESSER Det går en skiløype langs uttakets ytterkant i sør- og sørvest. Løypa har blitt lagt om i senere tid og følger nå også uttakskant i sørvest mellom voll for toppdekke og innsjøen sør for uttaket. Det er lite innsyn fra skiløypa i uttaket da det er opparbeidet skjermings-/toppdekkevoller mot skiløypen. Planområdet og dets nærområde nyttes ikke til andre spesielle friluftsaktiviteter som er kjent. Forslag til planprogram Sjåheimberget 9

11 Skiløypa nyttes naturlig nok kun om vinteren når det sannsynligvis er begrenset drift i uttaket. Det bør vurderes om tiltak i forhold til skiløypen er nødvendig for demping av eventuelle konflikter. INFRASTRUKTUR OG TRANSPORTBEHOV Området har i dag adkomst via privat veg fra E136. Det har foregått transportvirksomhet fra uttaket under hele driftstiden via omtalt veg. En har hatt tillatelse for bruk av avkjørselen fra Statens Vegvesen for transporten som har foregått fra uttaket. Jernbanen går i tunnel under adkomstvegen på vestsiden av Rauma. Avstand fra uttakets ytterkant til jernbanetunnelen er cirka 140 meter. Eventuell sprengning foregår med kastretning parallelt eller bort fra jernbanen. Bildet viser avkjørsel fra E136. Bru over Rauma og adkomstvegen vises på bildet. Kilde: Google Street View. Trafikksituasjonen i framtiden vil i praksis ikke endres ved gjennomføring av det planlagte tiltaket. Massetransporten vil foregå i mange år framover. Konsekvenser av massetransporten fra planområdet må synliggjøres. Trafikksikkerhet og transportens omfang må utredes og beskrives. Adkomstvegen inngår i planområdet. Forslag til planprogram Sjåheimberget 10

12 NÆRINGSLIVET OG SYSSELSETTING Det foregår drift i uttaket i dag og har gjort det i flere år. Det sysselsettes cirka et årsverk i forbindelse med drift og massetransport i uttaket. Ressursen er betydelig og vil kunne drives i flere ti-år. I driftsperioden vil uttaksvirksomheten sikre sysselsetting i forbindelse med uttak, videreforedling og transport av massene. Driver ser for seg at sysselsettingen i uttaket kan øke i årene framover. Når arealet siden går over til skogbruksareal igjen, vil det styrke gårdens driftsgrunnlag. Behov for massene som en samfunnsnyttig ressurs av god kvalitet og sysselsettingen uttaket fører med seg, må vurderes i forhold til ulempene produksjonen og transporten kan påføre natur, miljø og samfunn. 3.3 SAMFUNNSSIKKERHET - RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-ANALYSE) o ROS-analysen innebærer kartlegging av sannsynligheten for uønskete hendelser som kan inntreffe. Analysen er en vurdering av potensielle farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. o Vurderingen av risiko og sårbarhet skal tilpasses plannivået. Forslag til planprogram Sjåheimberget 11

13 4 Planprosess 4.1 FRAMDRIFTSPLAN 2015/2016 Det er skissert følgende framdriftsplan for den videre planprosessen: Prosess Ansvar Frist 1 Oppstartsvarsel Norconsult Høring av planprogram 7 uker Norconsult Innspill til varsel om oppstart Høringsfrist planprogram Evt. justering av planprogrammet Norconsult Fastsetting av planprogrammet Lesja kommune Sep.2015* 8 Levering av reguleringsplanforslag med konsekvensutredning Norconsult Nov Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planforslaget Lesja kommune Des. 2015* 10 Frist for høringsinnspill Feb Evt. justering av planforslaget Norconsult Feb Andregangs behandling av planforslaget Lesja kommune Mars. 2016* 13 Sluttbehandling og vedtak av planen Lesja kommune Mars. 2016* *Møteplan for 2. halvår 2015 er ikke satt opp på nåværende tidspunkt. 5 Offentlig informasjon og medvirkning Lovens krav om medvirkning vil bli ivaretatt gjennom høring av planprogrammet som gir anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige i planprosessen. På denne måten gis det anledning til innflytelse i den videre saksgang hvor det endelige planforslaget skal behandles. Prosessen med offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i tidsplanen for planarbeid skissert under pkt Forslag til planprogram Sjåheimberget 12