Iddisane som kulturhistorisk minnebok og forskningsfelt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Iddisane som kulturhistorisk minnebok og forskningsfelt"

Transkript

1 Iddisane som kulturhistorisk minnebok og forskningsfelt Av John G. Johnsen I: Stavanger Museums årbok årg. 97(1987), s. 5-32

2 John G. Johnsen Iddisane som kulturhistorisk minnebok og forskningsfelt Etiketter! Etiketter! O der er som ordet letter naar vi ser de store masser af papir blir rullet ind og blir fluksens rullet ud igjen. Stadigt kommer nye bud; Nye oplag! Nye sorter! Aa vi kjender vel jargonen: Mine herrer; husk I forter Jer med cnaalen, og «tampongen,. (Utdrag fra E. Sandsberg-Eriksens prolog ved stiftelsesfesten for Stavanger Litografiske Forening, 26. januar 1901.) l. Utgangspunktet for denne artikkelen er den fornyede interesse for hermetikketiketter, «iddisar», i Stavangerdistriktet. I fgrste del vil jeg se litt p% bakgrunnen for dette og samtidig også gi noen gløtt inn i iddisanes mangfoldige verden. Siktemålet er å vise iddisanes verdi som kulturhistoriske dokument. I andre del vil jeg gå dypere inn på enkelte emner og dessuten peke på en del framtidige arbeidsoppgaver. 2.2 Iddisinteressen En viktig målsetning for Stavanger Museums vårprogram i 1987 var å nå ut til nye publikumsgrupper. Samtidig Ønsket en også å aktivisere de besøkende i starst mulig grad. Iddisarrangementene på Hermetikkmuseet var utvilsomt de mest vellykede av disse tiltakene. En fikk brei mediadekning både i aviser, radio og fjernsyn; og stor oppslutning om arrangementene. Disse klippene fra avisspaltene skulle klart vise dette. Red lykt pa Hermetikkmuseet apors?n&:el fra Xe:r.e:lii<-.?i;i$ee:. fcrm1d.e; g:er=io;n P.A 10rCag. De; rar ar? $vært Iddisane skal komme til heder og og loft. oppfordrer rnuseuttisdirektor macge som vll:e - over 200 enverdighet igjen. Sendag arrangerer Bjoni S. Utne. Selv om begrepet iddi- tusia"iske u:dois""an"e'e var Innom rr.uaeet seedag!or h byt- Hermetikkmuseet i Stavanger for for- sar kanskje er rner ukjent for deni SOrri te. prate og beunlre andrer Ste gang en egen byttedag for de tradi- vokste opp etter at hermetikkindustn- bamll?ger. sjonsnke etikettene fra byens herme- ens gullalder tok si ut^. regner Utne. Kjempebra! Dcl var rett for, red lykt for tikkfabnkker. med at niange har latt iddis-ltadisjo- hua. aler en aior!om<ryd JOM - Ta iddisane fram fraskuffer. skap nen g& i am. 3. DEL side 32 Jobaen ved Herine!:kkmuscet.. Det var vlrkeli~ aclg B oppleva stemntr.yer Red r& Stavanger Aftenblad mange alddlao.aam:ere fra 6 tii Rogolan& AV& Ar "m ~IoCer I eynene.

3 Det viktigste resultatet var det miljøet son1 ble skapt for en systematisk innsamling og bytting av iddisar. Ved årsskiftet organiserte samlerne seg i en egen klubb som i dag har omlag 40 aktive medlemmer. Gjennom aktiviteten til disse medlemmene har en lykkes i å få fram flere ukjente sider ved både hermetikkindustrien og den grafiskc industrien som vokste fram i tilknytning til den førstnevnte. Egentlig er det noe paradoksalt i det å stifte en iddisklubb i dag. fordi produksjonen av iddisar nå er i ferd med stanse OPP. De gamle papiretikettene blir nå gjennom rasjonaliseringsprosessen erstattet med plastfolie. Dermed blir klubbens mål utelukkende fortidsrettet, å spore opp og ta vare på det som allerede er produsert. Klubben burde egentlig blitt stiftet for 80 år siden, da industrien var ung og tilgangen på materiell stor. Ja, faktisk var det enkelte som gjennom avisene etterlyste iddisar allerede i I avisa Vestlandet for 29. januar 1910, forteller formannen i Norsk Frimerke Club, Bertr. C. Middelthon at klubben ønsker «at faa istandbragt en saavidt mulig komplet Samling av disse Etiketter». Hvordan responsen på dette initiativet var, er foreløpig ikke kjent. 2.2 Hva er det en egentlig samler på? I en petit-artikkel i Stavanger Aftenblad ga Per Inge Torkelsen et gløtt inn i «iddisologenes» intense verden som mange vil nikke gjenkjennende til, dvs. dersom en er fra Stavanger. De fleste som vokste opp i dette distriktet fra århundreskiftet og fram til omlag 1970 har hatt et forhold til iddisar. Derfor har det heller ikke vrert n~ldvendig med noen klargjøring av iddisbegrepet. I dag er dette ikke like selvsagt for alle, og en klargjøring synes derfor naturlig. Bruken av begrepet iddis er i fmste rekke avgrenset til Stavangerdistriktet, men vi vet at samleinteressen for etikkettene også var utbredt andre steder. I Bergen f.eks., ble etikettene kalt sildemerker og de ble brukt på omlag samme måte som i Stavanger. Et uttrykk for interessen er det faktum at Fiskerimuseet i Bergen laget en temautstilling om etiketter for 10 år siden. Uttrykket iddis henger sammen med den stavangerske uttalen av etikett. ~iddikettn. I den hyppige bruken ved lek og bytting ble tre stavelser for langt, dermed fikk en forkortingen til iddis som er lett å uttale og dermed mer funksjonelt innenfor barnekulturen. Når ordet først ble tatt i bruk, er det foreløpig ingen som har kunnet svare på. Det er ikke med i M. Berentsens bok, Stavanger Bymål, fra 1925 og muntlige kilder hevder at det heller ikke var i bruk på det tidspunktet. Den mangeårige journalisten i l. mai. seinere Rogalands Avis, Halvor Sivertsen, mener f.eks. at uttrykket først kom i bruk i 1950-åra. Alle er enige om at en iddis er en papiretikett beregnet på hermetikk, men i samlermiljøet har det vært en del diskusjoner om hva som er en «ekte» iddis. De fleste ønsker en avgrensing til et bestemt

4 Iddissologi - Syndag va ein kjempedag. For fysste gang l mltt liv SA va eg p& iddissologlkongreu. PB Hennetlkkmuseet. Hvis der sko ver nagen SA IkNe vett det; Iddlssar e dl etlkettane SA va pa sardlnboksane. Det A studera og forska pa iddlssar hette iddissologi. Og dl sb samle pa iddissar hette iddlotsr. Lektor Teigsmark kom lnnom meg om formlddagen. og eve eln kopp kaffi hadde me eln kjappe diskusjon pk temaet:.iddisenes motiv-valg, og dets markedsfe rende verdi. For og n&*. Me blei ikkje enige. SA me stakk innom SverdrupsgadA for B plokka med osser han Kristian Ekspert. Det e ein fyr si uden B blonka kan fonella at n&r det gjelde Green Gable-sardlnene. SA va der bade et-lags og to-lags. og dl fantes 1 ollvenoua. l sild-sardin-oua, l tomatsaus og i senneps-saus. Og dl ble1 selvfelgeligt pakkte av Fordwel Fish Canneries her i Stavanger. ler dl blei sende te Amerika. *Ja. det e jo klart det.. sele eg. Me kom ner pa Hermetikkmuseet 1 samla tropp. fddlssologien fongere SA ein smittsomme sygdom. SA der va mange der nere. Di fleste va fonuitige. men der va niigen SA feyg rundt SA forvirra veggalus. Di hadde latt delirium. djllb. fullstendigt. og dl myste all iddissologikk. Det stam vanligvis uskyldlgt med at du finne fram di iddlssane du hadde nar du va liden. SA linne du ud at du vil ha tag l nagen flerne. Og flerne. Og flerne. Og SA myse du plutseligt kontrollen. og dremme om Renneberg Preservlng og Neptun Can- nlng og John Braadlands Ansjosflllsl. Eg e ikue sikker pi om det e skadeligt. men av og te ruke det noksa sykt. Voksne. mlddelaldrande folk SA samle senest pa det du sekk rondt i gadene og dreste nbr du va liden. Forelobigt e det held~gvis ein billige. eller gratis hobby. og adle lo nar eg fonalteom bergenseren sii ska ha for samlingen sin. Eg vett Iklye kor mange forskjellige iddissar der e. men der gar rykter om Sjel har eg 600 nb. sa eg e bare ein smkgutt. Og du kan sei ka du vil. men der e vel ikkje nage merr stavangersk enn iddissar Og eg kan ikhe tenka meg nage bekkare enn A sidda inne ein merke hostkveld og sortera Iddissar Og studera di Og Wlla di Og setta inn l system Hvis eg e galen SA fant eg jaffa1 ud eln ting p& synndag. Me e mange... Per In~e.

5

6 format, 7,5 cm x 10,5 cm. Mange mener også at begrepet bør forbeholdes etiketter for bestemte produkttyper, i første rekke «brisling», «sardiner», «sild», «kippers» og «makrell». Kjøtthermetikk, som f.eks. kylling, faller da helt utenom, mens reker, krabbe og skjell kommer i et grenseområde. Den siste begrensningen som har vært diskutert, er om iddisbegrepet bare skal brukes når etiketten er produsert for et Stavanger-firma. Diskusjoner som dette er naturlige i et samlermiljø og er nært knyttet til spørsmålet om iddisanes bytteverdi. Alle etiketter er ikke like interessante for alle samlere, og disse kan da ekskluderes ved å skyves utenfor iddisbegrepet. Ser en begrepsbruken i et historisk perspektiv, f-eks. hva som ble brukt i forbindelse med barnekulturen, blir det naturlig å avgrense begrepet til det nevnte format og for etiketter beregnet til fiskehermetikk. I et kulturhistorisk perspektiv og for en institusjon som f.eks. Hermetikkmuseet, er begrepsbruken underordnet, det sentrale bør være å bevare mest mulig av helheten. Selv om andre formater og andre produkttyper er langt færre, så vil slike typer etiketter kunne utfylle mangfoldet. Iddisanes egentlige funksjon må heller ikke glemmes i forbindelse med denne klargjøringen. De ble tatt i bruk for å markedsfore et bestemt produkt, fiskehermetikk. For å fylle denne oppgaven skulle de både rette oppmerksomheten mot den enkelte boks, samtidig som de ogs% skulle gi informasjon om produsent og innhold. Stadig nye merkingsbestern- melser fra ulike land har hele tiden vært med på å prege utformingen av iddisane. Dette gjør at det finnes et stort antall tekstvarianter av hvert varemerke. 2.3 Hermetikkindustrien. Iddisane er uløselig knyttet til framveksten av hermetikkindustrien i Stavanger. De første hermetikkfabrikkene i Stavanger ble etablert på slutten av 1800-tallet, med Stavanger Preserving i 1873 som den første. Dens formål var, ifølge E. Grønnestad, nnedlregning av hermetisk henkokte matvarer». Hermetisert kjøtt hadde en sentral plass i produktutvalget både for denne og andre fabrikker, men i løpet av noen få tiår fikk brislinghermetikken den dominerende plass i produksjonen. Produksjonsforholda var imidlertid relativt kummerlige. Sjøhus og løer ble innredet til hermetikkfabrikker hvor produksjonen foregikk håndverksmessig. Først etter år-hundreskiftet tok en i bruk store fabrikklokaler og moderne produksjonsutstyr som stanse- og falsemaskiner. Det er fra dette tidspunktet industribyen Stavanger utvikler seg, med de karakteristiske fabrikkbygningene og et nacringsliv sterkt knyttet til hermetikkindustrien. Denne utviklingen kan belyses ved hjelp av noen tall: I 1885 var det 6 hermetikkfabrikker i Stavanger, femten år seinere var dette økt til 14, og i 1922 var tallet 70 fabrikker. En viktig side ved hermetikkindustrien var de mange støttenæringene den skapte grunnlag for. Blant de viktigste var den mekaniske industrien som b1.a. produ-

7 serte ulike typer maskiner, den grafiske industrien med produksjon av etiketter og annet reklamemateriell og blikkemballasjeindustrien. I store perioder var mer enn halvparten av byens yrkesaktive befolkning knyttet til hermetikkindustrien. Næringen var sterkt eksportavhengig, og svingninger i internasjonale konjunkturer kunne slå direkte ut på b1.a. sysselsettingen i byen. Sin siste vekstperiode hadde hermetikkindustrien i 1950-åra da det fremdeles var 50 fabrikker i drift. I dag er ingen hermetikkfabrikker i drift i Stavanger. På Verven, i Bjellands tidligere produksjonslokaler, foretar Norway Foods etikettering av hermetikk som blir produsert ved firmaets ulike anlegg andre steder i landet. Dagens etiketter har også få likhetstrekk med tid- ligere tiders iddisar. I dag er de lakkerte papiriddisane erstattet med plastfolie, og motivutvalget er begrenset til omlag femti. Iddisane si tid er altså forbi og behovet for å ta vare på dem er desto stgrre. 2.4 Iddiskulturen Iddisane levde på mange måter sitt eget liv,uavhengig av det produktet de skulie markedsfare. Spesielt i Stavanger-distriktet utviklet det seg en egen kultur rundt de fargerike små reklameplakatene. Den viktigste grunnen til dette var at en her hadde en konsentrasjon av både hermetikkfabrikker og trykkerier som produserte iddisar. Tilgangen på iddisar for barn og unge var derfor relativ stor. HERMETIKKFABRIKKER I NORGE i U 2nd :?il 150 1:u L40 1 'ill!:i g c :a 6 O 5 11 Yil j il [J : CANNING-FACTORIES IN NORWAY 1 o 1 U d lvu5 l835 19U i925 Kilde: Anders Haaland, Tvangskartellisering - -, Bergen Datagrafikk: Knut Ebcltoft.

8 Vanligvis var det gjennom slekt og bekjente at en fikk bunker med nytrykte iddisar. Hadde en pågangsmot til selv å oppsøke fabrikkene og spørre etter iddisar, fikk en oftest positivt svar, men det hendte at en måtte utføre enkelt arbeid for å gjøre seg fortjent til en bunke. Med denne mellom hendene fikk en følelsen av rikdom og overflod. På et vis var iddisane barndommens pengesedler, som en i overmot kunne «sjeine», eller «drøse», ut over ivrige kamerater eller bruke som betalingsmiddel i f.eks. kulespillet amabliso. Parallellen med pengesedler ser en også i måten de ble buntet sammen på, i sirlige bunker med 9 i hver og en brettet over. Gjennom sjeiningen ble iddisane spredt til alle i kameratflokken, og dermed skapte en også grunnlaget for iddiskulturens store utbredelse. Innenfor alle betalingssystem har en behov for betalingsmidler med ulik verdi, slik også med iddisane. Enkelte motiv som fantes i store mengder, eller med uspennende illustrasjoner, ble lavt verdsatt og kunne derfor brukes til å brette ~pillefygertars og båter. Andre, ofte med fargerike motiv, ble godt tatt vare ph og bare byttet mot flere andre. Selv lever vi i en verden hvor vi daglig overfiommes av bilder, men vi skal ikke mange tiår tilbake før fargebilder var relativt uvanlig i f.eks. ukebladene. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at bade barn og voksne ble fascinert av både farge- og motivrikdommen blant iddisane, og systematisk samlet på de mange ulike motiv. For mange må det ha vært en ny verden som åpnet seg gjennom illustrasjonene på iddisane. Eksotiske dyr, kjente byggverk i fjerne land, våre egne norrøne konger og guder, romanfigurer og samtidens verdenskjente polarforskere, er bare noen av motivkretsene vi møter. Når en studerer samlinger fra de første tiåra av vårt århundre, blir en også slått av produsentenes bruk av dagsaktuelle hendinger og fenomen. Interessen for iddisane var utbredt, både unge og eldre, gutter og jenter var interesserte. Likevel var nok interessen absolutt størst blant guttene, spesielt når det gjaldt mablis og pillefygertar. Samleinteressen for bilder omfattet imidlertid langt mer enn bare iddisar. Når en kj~pte tobakk, tyggegummi og sjokolade kunne det ofte følge samlekort med. Flere ukeblader hadde også serier med samlebilder av b1.a. idrettsstjerner. Ved siden av dette var spesielt jentene ivrige samlere av glansbilder, servietter, appelsinpapir 01. Alle disse kunne være fargerike og ha varierte motiver på samme måte som iddisane. Likevel står iddisane i en særstilling på grunn av sitt store antall, mangfoldet og de andre aktivitetene som de var forbundet med. 2.5 Iddkmoriv Etiketter ble brukt i forbindelse med fiskehermetikken fra begynnelsen av Ara, men ikke i den form de seinere fikk. De første en kjenner er smale band langs siden, sarien, på boksene. Lokketikettene fulgte raskt etter, men disse var ofte lite forseggjorte og trykte p% vanlig

9

10

11 uglanset papir. Ifølge E. Grønnestad skal gamle boktrykker Dreyer ha uttalt «at uaryr var noget fabrikkerne ikke skulde bry sig en d0it om; var bare - indholdet godt, sau var avkpapir og almindelige avistyper mere end godt nok. Ved århundreskiftet ble de fargerike og forseggjorte iddisane vanlige, og antall motiv Økte raskt sammen med Økningen i tallet på fabrikker. Et av de eldste registrerte varemerkene er «Nansen paa Nordpolen» som Chr. Bjelland & Co. registrerte i Dette er et godt eksempel på hvordan hermetikkindustrien brukte kjendiser og aktuelle hendinger i markedsf~ringen av sine produkter. Polferdene til Nansen og Amundsen var i sentrum for folks oppmerksomhet i flere tiår og det ble laget en rekke iddisar med illustrasjoner inspirert av dem, og natur og dyreliv i polområdene. Den siste av denne typen iddisar er «Norge», som viser luftskipet Amundsen og Nobile brukte på sin ferd over Nordpolen i Dette varemerket ble registrert samme år av Chr. Bjelland & Co.. Kongelige var en annen gruppe kjentfolk som ble brukt i stort omfang. Vårt eget kongehus kan vi følge i en årrekke. Første gang en f.eks. møter kronprins Olav er i 1909, da et portrett av den 6-7 år gamle tronarvingen brukes på tre ulike iddisar. Ved hjelp av iddisane kan en så følge hans livsløp helt fram til 1970-åra. Størst opplag i denne gruppen har en iddis med bilde av Oscar 2, den siste svensk-norske kongen, fitt. Denne ble første gang registrert i 1902 og er fremdeles i bruk av Norway Foods. Spesielt i USA har dette vært et godt innarbeidet varemerke. Den kongelige iddisen som har fått minst spredning, er sannsynligvis en spesiell utgave av en iddis med bilde av prinsesse Martha. I 1967 ble det trykket en variant av denne med påskriften «Pakker for Jorenholmens Kolonial-. Når en bruker kongelige i markedsføringen, er det fordi dette oppfattes som et uttrykk for kvalitet, samtidig er deres blikkfangsverdi også relativt god. Litt av dette er også tilfelle med konger fra norrøn tid, men her spilles det også på spenning, fantasi og historisk interesse. Iddisar med slike motiv var svært populære og sto høyt i kurs hos samlerne. I mange typer reklame er kvinner det en oftest har brukt som blikkfang. Samme tendens finner vi også innen brislinghermetikken. Når en blar gjennom samlinger med eldre iddisar, blir vi slått både av antallet kvinnemotiv og den store variasjonen. Dollar-prinsesser, n~nner~pakkersker, tjenestejenter, havfruer, omsorgsfulle mødre og forfereriske danserinner, er noen av de kvinnetypene en møter. Det er også interessant å se at iddiskvinnene var aktive både på ski, skøyter og i forretningslivet før Portretteringen av dem synes derfor å fange opp ogsi denne siden ved kvinnerollen. Motiveksemplene som er brukt til nå, viser at produktinformasjonen ofte kunne være minimal, men selvsagt finnes det også mange iddisar som er knyttet til fisk og sjø. Disse ga dermed ikke-lesende kunder litt mer informasjon om hva slags

12 produkt som fantes i boksen. Fram til 1930 var imidlertid fiskeavbildingen lite å stole på. I Danmark ble brislingen b1.a. markedsført som «laxrøged» og aimiteret lax». Enkelte illustrasjoner viser også bunadskledde kvinner som stolt viser fram en laks. Interessante er også de surrealistiske motivene med flyvende, spaserende og smokingkledde fisker. Selv om vareinformasjonen dermed var begrenset, var likevel slike iddisar humørfylte og artige fargeklatter. nest iddisar finnes det med motiv fra sjøen. På disse møter en fiskerne i arbeid, og landskap og dyr langs kysten. Et viktig element i mange av disse illustrasjonene er sola, som vi kan følge fra soloppgang til solnedgang. Bildene er ofte forseggjorte og det er lagt vekt på å få fram livaktige og sterke solstråler. For å oppnå dette skal litografene ha brukt egne «solpumper» hvor strålefargene ble pumpet ut på bildet istedenfor tegnet. De solrike motivene har egentlig god informasjonsverdi fordi brislingen ble fanget i sommermånedene. Den er dessuten både proteinrik og inneholder b1.a. mye vitamin D, som en også får fra sola. Sjømotivene inneholder naturlig nok også mange fartøyer, dels som enkeltheter i en større illustrasjon og dels som hovedmotiv. Blant de siste finner vi både vikingeskip, fullriggere og moderne sivile og militære skip. Mayflower, Lusitania, Fram, Gjøa og Stavangerfjord er bare noen av de mange kjente skip som er avbildet. Motiver som dette var ettertraktet blant barn og unge, de ga et gløtt ut til den store verden og stimulerte ens egne drømmer om spenning og dåd i fjerne farvann. For en ung gutt var sjømannsyrket et realistisk alternativ i åra, og iddisanes store Atlanterhavskryssere kunne derfor bli ens egen arbeidsplass om få år. Iddisane nørte også opp under en annen drøm, å bli rik, og dermed få adgang til «Club des Millionaires» eller «Club des Billionaires». I iddisanes verden finnes de alle, og dessuten bilder av mange spennende reisemål og reisemåter. Her møter vi de første, velstående turister, enten på fottur i norske fjell, eller ombord på cruise-skip i norske fjorder. Lokale turistattraksjoner som Domkirken og Lysefjorden fikk også sine egne iddisar. Ved å kjøpe denne brislinghermetikken kunne folk flest få en liten smak av denne overflodsverden, samtidig som en fikk iddisen og drømmene. Stavangers dominerende stilling både ved produksjonen av hermetikken og iddisane, førte til at enkelte lokale motiv ble avbildet. Domkirken og Lysefjorden er nevnt, i tillegg finner vi Vålandstårnet og Stavanger Radio på to iddisar. De lokale eksemplene er imidlertid få, noe som har flere Arsaker. For det første var fiskehermetikken i overveiende grad et eksportprodukt hvor bortimot 90% av produksjonen ble eksportert. Dessuten ble mange av iddisane utformet av distributører i mottakerlanda. Illustrasjonene ble dermed tilpasset disse lokale markedene, eller en brukte mer generelle felles-europeiske motiv hentet fra historie, litteratur, sport 01. Den samme iddisen kunne dermed brukes på mange ulike

13 markeder, eventuelt bare med enkelte spraktilpasninger. 3.1 Iddisane som forskingsfelt. Presentasjonen til nå har vart basert på gjennomgang av et stort antall samlinger, og dessuten en del avisomtaler og mindre fagartikler. Sannsynligvis har dette fått fram en del hovedtrekk, men det er egentlig på tide å bevege seg under denne overfiaten for på en mer systematisk måte å avdekke flere sider ved iddisane og deres historie. Mesteparten av det som har vart skrevet om iddisar består av spredte artikler i Stavanger-avisene. Perspektivet i disse har ofte vært nostalgisk ellerlog at iddisane framstilles som en kuriositet. En del opplysninger kommer fram, men en beveger seg sjelden særlig dypt under overtlaten. Den som sannsynligvis har bidratt mest gjennom systematisk registrering og en viss publisering, er den tidligere direktøren for Hermetikkfabrikantenes Landsforening, Carl Fr. Kolderup. Hans register til Sverre Barstads samlig av iddisar er forbilledlig. Den samme systematikken har han også vist i forbindelse med Constance Iversens samling. Kolderup har også publisert en mengde artikler. Det meste er samlet i Blad av Hermerikkindusrriens Historie, Hefte l - 4. Iddisane er sjelden hovedsaken i det han har skrevet, men han har kastet lys over en rekke forhold ved hermetikkindustrien som indirekte gir 8kt forståelse også av iddisane. Mangelen på informasjon fra den gra- fisk industrien er ogsp stor. Den sterke veksten innen den grafiske industrien i årene 1900 til 1960 skyldes i stor grad produksjonen av etiketter og annet reklamemateriell til hermetikkindustrien. Likevel er det sjelden en finner opplysninger om litografene og måten iddisane ble til på. En har derfor få holdepunkter i tidligere arbeider på dette feltet. 1 fortsettelsen skal jeg utdype noen felter og samtidig peke på en del framtidige forskningsmuligheter. 3.2 Iddismangfoldet Et spsrsmål som til stadighet har dukket opp er: «Hvor mange ulike iddisar har vært i bruk?» Svare har flere forsøkt å gj~re, men alle svar har vært preget av stor usikkerhet, og tallangivelsene har derfor bare blitt grove anslag. Da direktør Fr. Paaske i Stavanger Preserving Co. A/S ble stilt dette spørsmålet i 1959 svarte han *alt for mange,,. Pi det tidspunkt var det omlag 2000 registrerte varmerker og for industrien ble dette konglomerat av varemerker opplevd som et problem, fordi en hadde behov for en samordning av markedsføringen på eksportmarkedet. I kulturhistorisk sammenheng er det mangfoldet som gj~r iddisane spesielle fordi det store antallet får fram så mange nyanser i markedsførernes form- og billed idealer. En forutsetning for å drive undersøkelser på dette området er at en har en viss oversikt over omfang og muligheter for tidfesting av de ulike iddisar og endringer som fant sted. Derfor er spørsmålet om antall også interessant i

14

15 forskingssamenheng. Registreringsproblemene er imidlertid så store at det er usikkert om vi noen gang vil kunne få et eksakt tall over alle iddisar som har vært i omløp, et godt stykke på vei burde det likevel vzre mulig å komme. Det første problemet vi må ta stilling til, er om alle varianter av et varemerke skal registreres. Problemet kan belyses ved å studere etikettbeholdningen til Stavanger Preserving Co. A/S i tidsrommet Ifølge en liste i fabrikkens arkiv som oppbevares i Statsarkivet i Stavanger, hadde firmaet i dette tidsrommet 188 ulike etiketter, av disse var 138 beregnet på «brisling», [(sardiner» og «sild». De Øvrige var beregnet til «fårikål», «torskerogn», «krabbe» mm. Formatet pa de 138 var i hovedsak tilpasset 114 dingley, som er betegnelsen på den vanligste typen sardinesker; de omfattet 57 ulike varemerker. I gjennomsnitt betyr det 2,4 varianter for hvert varemerke. Forskjellene var imidlertid store, det mest «varierte» var ikke uventet Crossed Fish som fantes i 15 ulike utgaver. Andre som Big D, Explorer, Ivy og Lord Kitchener fantes bare i en variant. Variasjonene var knyttet til produktnavn, språk, vekt og gammellny utforming. Eksemplet fra Stavanger Preserving fanger bare opp variasjonene for noen få &r. Over lengre tid vil antall tekstvarianter stige sterkt, dessuten vil en også kunne oppdage endringer av illustrasjonene. Montasjen av Crosscd Fish varianter viser tydelig dette. Ideelt sett burde en kartlegge alle varianter, men sannsyn- ligvis må en prioritere. og da vil det være mer interessant å kunne studere endringene av illustrasjonene, enn å kjenne f.eks. alle vektvarianter. Forandringen av Chr. Bjellands kjente varemerke Mannen med fisken kan her tjene som eksempel. Avstanden fra kunstneren Th. Kittelsens opprinnelig tegning til dagens plastfolie-etikett er temmelig stor. Flertallet av varemerkene vil en finne registrert hos Styret for det Industrielle Rettsvern, dermed har en et godt utgangspunkt i kartleggingsarbeidet. Problemet med dette registeret er imidlertid at alle varemerker føres inn kronologisk uten hensyn til hvilken klasse produktet tilhører. Dermed må en faktisk gå gjennom hele registeret for å få en fullstendig oversikt. Heldigvis slipper en å starte på bar bakke fordi det flere ganger har blitt utarbeidet register for hermetikkindustrien. Flere av disse oversiktene er imidlertid unøyaktige slik at en uansett vil ha behov for en ny systematisk kartlegging av samtlige registrerte iddis-varemerker. Ifølge Carl Fr. Kolderup vil dette være et omfattende arbeid, registeret består av minst 300 store protokoller. Et annet problem er at mange av varemerkene som ble produsert i Norge ikke ble registrert, eller at de bare ble registrert i de land hvor produktet skulle selges. Denne manglende registreringen kan belyses ved flere eksempler. I følge en håndskreven liste i Stavanger Preservings arkiv på Statsarkivet, var det bare registrert 14 ulike varemerker far På samme tidspunkt var det 29 fabrikker i drift. Det sier seg selv at tallet på

16 uttcstertar ut dt.1 iietlrrifi~r gjriigittr varemerkr \r. T*:, rr fert iiiii i v;irt~iiit*rlt~.rt~gi~trct aiiltsdes soiii deii ph uiiiatucii~l~ oitlt- iiic.d~lelle avahift av regiairel r isrr. Jlrrket ei. rcrrirt fru dcii dag da krrivet oiu vvrii ble inngitt. Oslat (len 9. jariar :?o:. p- 41. l-, :fiwc Rcgbireringsdokumeni. Document of Brandname Registration.

17 varemerker ikke gir et riktig bilde av hva en antar var i bruk av norske firma. Tallet på årlige registreringer økte litt det første tiår av vårt århundre, men mange varemerker ble likevel ikke registrert. For bransjen ble dette opplcvd som et problem, og det ble dcrfor tatt opp på generalforsamlingen i Vestlandske Hermetikfabrikers Forening i Her ble følgende protokollert: «Man udtalte ønskeligheden af, at der af sekretæren føres fortegnelse over de af alle fabriker brugte merker.n Virkningen lot ikke vente på seg, samme året ble det registrert 220 nye varemerker, omlag tre ganger så mange som noe %r tidligere.en gjennomgang av de ulike varemerke-lister tyder på at det ble registrert oml ulike varemerker i tidsrommet fram til Er det så mulig å si noe om de uregistrerte varemerkene? Foreløpig finnes ingen oversikt, men visse opplysninger får en ved gjennomgang av enkelte større samlinger. Jeg har valgt å belyse dette ved å foreta en tidsavgrenset punktundersøkelse av to samlinger, Sverre Barstads og Constance Iversens. Begge disse tilhører Hermetikkmuseet. Constance Iversens samling inneholder 643 iddisar, i hovedsak eldre enn Av disse var det 266 varemerker hvor produsentens navn ikke var phfart. I tillegg var det 12 figurmerker uten produsentnavn. Alle disse iddisane er sannsynligvis produsert før , fordi fra det tidspunkt trådte det i kraft en ny lov om merkingsbestemmelscr som b1.a. påbød at produsentens navn skulle påføres eti- kettene. Ved sammenligning med listen over registrerte varemerker viste det seg at hele 115 av de 266 umerkede iddisane ikke var registrerte i Norge. En tilsvarende undersøkelse av Sverre Barstads samling viste at av 553 varemerker uten produsentnavn, var 269 (48,6%) ikke registrert i Norge før Tendensen er den samme som i Constance Iversens samling, og understreker at det finnes et betydelig antall iddisar som aldri ble registrert i Norge. Dersom vi skal få oversikt over disse, må en systematisk saumfare de ulike samlinger. Forhåpentligvis vil iddisklubben her kunne yte et betydelig bidrag. Et foreløpig bidrag er listen på side 22 og 23 basert på de to forannevnte samlingene. 3.3 Motivmangfoldet Tidligere i denne artikkelen har jeg presentert noen motivkretser. Utvalget er nok relativt representativt, men også på dette området har en få sikre opplysninger. Som billedmedium formidler iddisane både informasjon og holdninger om vår nære fortid. Skal vi kunne si noe om tendenser i motivvalg, fargebruk, ornamentikk 01. bør det foretas en analyse av et starst mulig materiale. Til å belyse noen av mulighetene har jeg brukt en av de eldste iddisprotokollene til Stavanger Litografiske Anstalt. Protokollen inneholder 715 iddisar fra tidsrommet fram til oml Iddisane er innlimt og det er ikke gjort noen forsøk på % systematisere dem motivmessig eller etter produsent. Utvalget synes tilfeldig og skulle derfor kunne gi et relativt

18 IDDISANES HOVEDFARGER Percentage frequency distribution of the main colours used on sardine tin labels R Ø ~ slått Giønt GUI~ ~ h t t idr re Red Blue Grcen Ycllow White Others IDDISAR MED ILLUSTRASJONER Percentage frequency distribution of the main design motifs.. Animals Personer People Natur Byggverk ' Land- Transp. m Buildings Fantasi scapc Venicles Imaginative Datagrafikk: Knut Ebeltoft 21

19 Uregistrerte varemerker i bruk f ~ 191 r 7 Uttregisrere(l hrt~ttd ~ianiesl~rademarks in icse prior to 1917 A L'Etoile Ciilcndiir E Green Good Morning Acropolis Ciimco E.B. Green Back Ada Connaisseur Edgcwatcr Grieg Adriatic Canoc El Toro H.B.Z. Agawam Capt. Wcbb Elcphant Habit Agda Cirdinal Ella Hale's Leader Airship Casket Emperor Hamar Alpine Rose Cusscl English Crown Hamburg Am Strand Chatterbox Entente Hansa Amoskeag Cheruh Erinon Hauptmann Anglo Civis Escondido Hedda Ankh Clatur's Best Esquimaux Helmet Arabian Knight Cleancr Etah Hermit Asco Clovcr Dale Fajander Hilda Astor Clovcr Hill Fallstaff Holly Tree Atlas Clubman Felix Honey Suckle Aurora Commodorc Ferndell Hygrade Auto C»mtesx Potocka Firskot Imsland Autocrat Coril Queen First Isabella B.M.F. Couniry Club Fish Billow James Cook B.S. Court Fisher Jay Bird Bakan Crcst Flamingo Jean Jaques Bantam Crispin Foodville Jonathan Battle Crown For the Million Just out Batty's Prince Foremost Kaiser inn Beauty Crusadcr Forest Park Karna Betchen Cyclc Full of Life Kiclcrsprotten Bijou Dainty G and R King of Diamonds Black Bird Daisy Gem King George Bon Voyage Dazic Genesta L.S.D. Bon- Accord Dec Germania Labrax Bonasain Decr Island Giraffe Lawson Pink Bonnie Lassie Delicatess Girl Lazo Boy Scout Delight Godlen Reece Lethy Breakfast Deutsche Wacht Godomar Lewinsohn Bridal Dido Gold Coin Liberty Brindle Dining Car Gold Crown Lion Britania Dome Gold Dragon Longshore Brunswick Doniix Golden Rod Loris

20 a Buster Brown Double Crown Good 'iiaing Los Tres Leones Our Table Royal Yacht Swallow Luxury M.T.J. Co's Pallas Rustic Swcct Morscl Magpie Pearl Queen Sailor Boy Swcet us a Rose Marquette Peerless Sapco Baber Sylvan Master Pet School Girl Tea-Time Mayfair Petcn Schwan Tee Bcc Mazeppa Pic-Nic Scout, The 'Iempcst Mc Lintocks Poehler King Scout The Victorious Navy Mico Point-Sletter Sea Gnome Tit Bits Midnight Polar Queen Sea Lion Tower Mogul Possum Sea Pearl Transatlantic Money Weight Post Searchlight Treasure Trove Montclair Pride of the North Shield Trial Montco Prince Olaf Ship Tri-Sum Morning Star Pupchen Shoal Triumph My Choice Pure Food Silver Buckle Trophy Myah Purity Silver Spray True-Lee-Lou Narr Pyramid Silver Thistle Tulip Narmos Bay Pyramides Skord Turrcnt Navigator R.B.C. Smith's Elk Two Flags Neitar Raoul Alary Smoke Universal New City Reception Snow Bird Uskedals Nimbus Red Admiral Snowman Valkyri Niobe Red Cross Sparrow Valley Queen Nobel Red Crown St. Georg Venor Nobile Red Chief Stadacona Victorious Navy Nord Star Red Lily Stag's Head Viking Norse Queen Red Seal Star Island Voyagcr Norse Prince Red Star Star Light Wee Tar Norse Queen Reichskrone Stat Welcomc Dainty North Pole Relich Stavangerfjord White Dog North Sea Republik Stefrac White Oak Northern Robin Steppra Willow Norway's Best Robin Hood Sterling ~ol'cott Norwegian Bride Romsdal Storm King World Wide NY^ Rosy Dawn Suffolk Yankee Doodle Ocean to Home Royal Delicatess Sun Yotun Oliva Royal Brisling Sunburst Egir Oscaire Royal Crest Sunny

21 representativt bilde av iddismangfoldet. I undersøkelsen av denne protokollen var jeg interessert i å undersøke forholdet mellom iddisar med og uten illustrasjon. fargebruken og illustrasjonenes fordeling på ulike motivgrupper. Undersøkelsen viste at oml. 30% av iddisane var uten illustrasjon. Variasjonen blant disse besto av ulike skrifttyper, farge og dessuten firmaenes logoer. Rødt var den klart dominerende fargen, om!. 34% av iddisane hadde denne som dominant farge. På de neste plassene fulgte blått (18%) og grønt (15%),fig. s. 21. Ser vi nærmere på iddisane med illustrasjoner er det to motivgrupper som skiller seg ut, dyremotiv (31%) og personmotiv (27%). Den vanligste illustrasjonen er, ikke uventet, fisk i ulike fasonger og miljø, men vi finner også relativt mange landdyr representert. Blant personmotivene finner en fiest iddisar med menn (55%). Mange av disse skildrer arbeidssituasjoner knyttet til fiske og sjøfart. Kvinner finner vi på 36% av illustrasjonene. I tillegg til disse to motivgruppene er det særlig naturbilder og ulike typer transportmidler en finner som illustrasjoner på iddisane. En slik undersøkelse som dette bør bare være første steget, viktigere blir det å stille spørsmål til resultatene. Hvorfor er rødt den dominante fargen? Hvordan samsvarer kvinnemotivene med samtidens kvinneidealer? Hvordan samsvarer markedsføringen av brislinghermetikken med markedsføringen av andre produkter? Hvordan varierer motivgruppene over tid? Vil vi f.eks. finne samme fordeling av motiv i 1960 som i 1917? Spørsmålene er mange og før vi kan begynne å svare, må det utføres et systematisk registrerings- og analysearbeid. Gjennom iddisklubben er en i ferd med å begynne dette arbeidet. Et foreløpig analyseskjema er utarbeidet og opplysningene vil bli lagt inn på EDB for maskinell behandling. Etter vår oppfatning vil et register med disse opplysningene være et godt utgangspunkt for framtidige undersøkelser med ulike innfallsvinkler. 3.4 Fabrikkmangfoldet Iddisanes funksjon er både å reklamere for, og informere om et produkt fra en bestemt produsent. Kunnskaper om produsentene og bransjens utvikling er derfor viktig for å kunne sette iddisane inn i en starre akonomisk og kulturell sammenheng. Slike opplysninger vil både kunne gi hjelp til tidfesting og forklaring av motivendringer, samtidig som iddisane kan utfylle kunnskapene om de ulike firma. Dessverre mangler vi foreløpig en systematisk presentasjon av de mange høyst ulike fabrikkene som har vært i drift b1.a. i Stavanger. Fiere steder kan en se malingslitte firmanavn og de karakteristiske haye fabrikkpipene, men denne delen av bygningskulturen er i ferd med å forsvinne, og det går fort. Om fem %r kan vi muligens ikke oppdage at det var en hermetikkfabrikk i Almenningsgata som het Mira, eller en i Solandsbakken som het Herold. Det betenkelige ved dette er

22 Gunnar Roalkvam: Anne og hermetikkfabrikanten Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: her må det jobbes, skal lønna ble bra! SA få opp fanen, og det skje kvikt. ellers får du Sparken pa.korte sikt. Og hu Anne hu jobbde og hengde i la i femten esker kor hu før la ti. Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: der e' møje rastoff, fiske' e' bra! SA fa opp farten, du får lønn pa akkord. SA peis pii na og sett nye rekord. Og hu Anne hu jobde og hengde i fekk vondt i ryggen og i hoft4 si. Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: ei eska med sardiner vil adle ha! SA fa opp fanen, økt produksjon! me tjene godt og har ekspansjon. Og hu Anne hu jobbde og hengde i la i hundrevis av esker på sveti. Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: na lage me merre enn folk vil ha! akkja, - me produsere for lager, du e' oppsagt. bedriften beklager. Og hu Anne og andre di måtte gå og ikkje va' der aent arbeid å fa. Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: når me trenge deg, ska me sei ifra! så bare gå hjem og gjørr det du kan, lag spigersyppa te ongar og mann. Og hu Anne tenkte: for ei løiå tid! di få har møje og di mange må li. Hermetikkfabrikanten kom fram og sa: ikkje tenk på det, det e' ikkje bra! men hu Anne sa: folk har ikkje råd, e' det løie di ikkje kan kjøba då? Og hu Anne sa: dette kan ikkje gå og vett dokker ka hu då fandt pa? Hermetikkfabrikanten blei lagt i tomat og konservert i et bensinfad, og hu Anne sa: ja det va det na kan ærlige arbeidsfolk få fred. Og hu Anne jobbde og hengde i for A skaba ei nye tid det gar an A jobba når du gjøn deg fri og hu Anne hu jobbe og henge i. G. Roalkvam dikt gir er glert inn til en hermerikkhverdag preger av hardr arbeid, men ogsd konflikrer. Kunnskaper om denne hverdagen herer ogsd med i arbeider med iddisane.

23 også at vi har så få opplysninger om de fleste av fabrikkene. Hermetikkfabrikken Herold kan her tjene som et eksempel. Den ble meldt til firmaregisteret med en aksjekapital på kr To personer er oppført i forbindelse med firmaet, Joachim Serigstad og Sverre Strand. Høsten 1935 ble firmaet oppløst. Hvorfor? Hvem hadde arbeidet ved fabrikken? Hva ble produsert? Hvilke markeder ble varene solgt til? Hvilke iddisar brukte firmaet? Spørsmåla er mange og svara få. En iddis fra firmaet er kjent, den har navnet Sun Hill og finnes ikke i varemerkeregisteret. Hvorfor hadde hermetikkfabrikken Herold en iddis med navnet Sun Hill? Vi kjenner ikke svaret, men det er fristende å gjette. Kan det vaere fordi fabrikken ligger i Solandsbakken, like i nærheten av Solhaugen? Forklaringen er egentlig ikke så viktig, men eksemplet er tatt med for å vise hvor lite vi egentlig vet om mange av byens tidligere hermetikkfabrikker. Etter det vi kjenner til, er arkivene til bare to firma bevart i offentlige institusjoner. Det er arkivene til Stavanger Preserving Co. A/S og Rønneberg Preserving som er bevart i Statsarkivet i Stavanger. Mye informasjon er forsvunnet og mer vil forsvinne om ikke hermetikkbyen systematisk sorger for den nodvendige innsamling av dokumenter og opplysninger fra muntlige kilder. Ved et samarbeid mellom museet, arkivene, høgskolemiljoet og foreninger som iddisklubben og Arbeidernes Historielag, burde et slikt innsamlingsarbeid ikke være en umulighet. 3.5 Hvordan ble iddisane til? Torsdag l l.februar 1988 kunne Rogalands Avis fortelle at det var gjort et Historisk kjempefunn i Stavanger. I en hage på Eiganes ble det funnet et stort antall Iitosteiner som en tidligere eier hadde lagt ned som hageheller. Funnet i seg selv er ikke så enestående, det finnes mange andre hager og søppelfyllinger med litosteiner. Grunnen til avisens store oppslag var at museet på forhånd bare hadde to litosteiner og nå fikk tilbud om å overta et variert utvalg. Dermed fikk vi gjennom denne våkne og gavmilde huseieren mulighet til å dokumentere en større variasjonsbredde også på dette området. Eksemplet er tatt med her fordi det er nok et bevis på vår manglende evne til å bevare gjenstander og dokumenter fra vår nære fortid og samtid. Litosteinene ble i en årrekke brukt av litografene i produksjonen av b1.a. iddisar. I begynnelsen av vårt århundre ble de også brukt i selve trykkeprosessen, men med mer moderne trykkerimaskiner ble iddisane overført fra steinene til egne trykkplater av metall. Selve framstillingsprosessen, fra litostein til ferdig iddis, er fremdeles relativt godt kjent, selv om den grafiske bransjen har gjennomgått dyptgripende endringer de siste tiåra. Langt mindre opplysninger har vi imidlertid om iddutviklingen, formgivingen og skaperne av iddisane. En av grunnene til at vi kjenner f.eks. få navn, kan være at tilblivelsesprosessen omfattet flere ledd. Både produsent, distributør, litograf og overtrykker kunne virke inn på den endelige utformingen av

24 Medlemsliste Norsk Litografisk Forbund Membership list for the Norwegian Union of Lithographers Detre er den eldste kjenre medlemrlisre i Norsk Lirografik Forbund. Blanr disse medlemmene finner en de )kre skaperne av de eldste iddicone.

25 iddisane. Anonymiteten har nok også sammenheng med en generell nedvurdering av kulturuttrykk skapt av arbeidere. Dermed har iddisane, som andre sider ved arbeiderkulturen, i stor grad forblitt en anonym kultur. 3.6 Litografene Før eller siden i tilblivelsesprosessen kom iddisane innom litografenes hender for å få den endelige utformingen og bli overført til de litografiske steinene. Litografene er derfor en svært sentral yrkesgruppe nar vi skal forsøke å forklare hvordan iddisane ble til. De første litografene begynte sitt arbeid i Stavanger i 1876 da Stavanger Litografiske Anstalt ble etablert. Den første tida var det 5-6 ansatte, og produksjonen foregikk ved hjelp av en håndpresse. Veksten i hermetikkindustrien rundt århundreskiftet skapte vekstgrunnlag for hele den grafiske bransjen. Et uttrykk for dette var etableringen av flere grafiske bedrifter og dannelsen av Stavanger Lithografiske Forening l l. nov Ved opprettelsen av fagforeningen ble iddisskaperne for første gang synliggjorte. En fortegnelse fra Norsk Litografisk Forbund viser at det ved årsskiftet 1901/1902 var 69 registrerte medlemmer i forbundet. De fleste var bosatt i Kristiania, men Stavangeravdelingen var nest størst og hadde 14 medlemmer. Bare 5 av medlemmene i Stavanger-avdelingen var født i Norge, de øvrige var født i Danmark (6), Tyskland (2) og Sverige (1). Denne utenlandske dominansen ble enda tydeligere i åra fram til første verdens- krig. I 1910 var medlemstallet økt til 34 og bare l l av medlemmene var født i Norge. Stort sett maktet litografene fra de ulike land å stå samlet, men det finnes også et eksempel p& at foreningen delte seg og sendte en norsk, en dansk og en tysk delegat til landsmøtet. Dette skjedde i 1911 og synes å representere et unntak. Et skifte i rekrutteringen fikk en ved utbruddet av den første verdenskrigen. Flere av de tyske litografene ble da hjemkalt for å gjøre militærtjeneste og kontakten med Tyskland ble redusert. I etterkrigstida tok medlemsveksten seg opp, men ser vi på medlemsfortegnelsen i f.eks er det få tyskfødte litografer igjen. Deres oppgave var ferdig, en grunnstamme av norske litografer hadde overtatt deres plass og egenrekrutteringen til faget var god. De utenlandske litografene var de toneangivende bide når det gjelder tekniske ferdigheter og formgivingsidealer. Flere abonnerte på tyske fagtidsskrifter og holdt seg dermed ajour med den faglige utviklingen. Dessuten fikk de tilsendt ukeblader, postkort og ulike typer plakater og reklamemateriell, som fungerte som iddkilder for formgiverne. Enkelte ganger ser vi at «lånet» fra disse kildene var tydelig, men i første rekke dannet dette materialet utganspunkt for ideer om fargebruk, proporsjoner, ornamentikk 01. Interessen for å være med og formgi nye iddisar ser ut til A ha vært utbredt. Flere firma arrangerte iddkonkurranser og oppnådde stor deltakelse. Til en av disse som firmaet Johs Mæland arran-

26

27 gerte i 1917, kom det inn mer enn 600 illustrasjonsforslag. Premiebeløpene var betydelige, hele kr 800,- for forste premie og det halve for andre premie. Til sammenligning kan nevnes at en god dress kunne en få kjøpt for under kr 100,-. De fleste av bidragene til konkurransen er bevart, og de vitner om variasjon bide i deltakernes bakgrunn, ferdigheter og iderikdom. Flest forslag kom det inn fra Norge og Tyskland, men også fra Sverige og Nederland kom det inn bidrag. Den store deltakelsen fra Tyskland var egentlig litt overraskende, men når vi vet at konkurransen ble annonsert i Berliner Tagenblatt og tar i betraktning det sterke grafiske miljo i Tyskland, blir dette mer forståelig. Interessant er det også å se den store yrkesmessige spredningen til bidragsyterne; her er kunstnere, litografer, ingeniører, husmødre, offiserer, laerere og museumsfolk representert. Spesielt i Stavanger Museums Årbok er det artig i kunne presentere to bidrag Ei flyndra og Den kronede havhest fra en ikke helt ukjent museumspersonlighet; Thor Bendz Kielland. Han startet sin museumsløpebane på Stavanger Museum og ble senere direktør for Kunstindustrimuseet. I 1917 var han 23 år gammel, og hadde allerede rukket å markere seg bade som museumsmann og formgiver. Sine kunstneriske ferdigheter hadde han bla. utviklet gjennom en periode som hospitant ved Tegneskolen. Der utviklet han en helt ny ornamentikk som maleren Oluf Wold-Torne ga tilnavnet «sjørøverstil». Bidragene hans til iddiskonkurran- sen var i denne stilarten, men juryen fant ingen av dem egnet til iddisar. Konkurransebidragene ble funnet i slutten av april 1988 og derfor har jeg foreløpig ikke fått tid til en systematisk registrering av deltakere og motiver. Et navn til vil jeg imidlertid trekke fram, Hermann Warning, som b1.a hadde levert et forslag med tittelen Stormreghg l. (Se side 29). Hermann Warning var opprinnelig fra Tyskland hvor han hadde utdannet seg til litograf. Vitnemål og attester tyder på både arbeidssomhet og dyktighet. I 1905 slo han seg ned i Stavanger og ble medlem av Stavanger Litografiske Forening. Hans navn omtales sjelden i styreprotokollene, men premielister og brev tyder på at han var en dyktig litograf, b1.a. fikk han en ekstrapremie i Stavanger Preservings konkurranse i Mesteparten av sitt liv arbeidet han hos Chr. Bjelland, men forel~pig er det ikke kjent hvilke iddisar han har skapt. Jeg har trukket fram Warning i denne sammenheng fordi han kan stå som en typisk representant for litografene og deres anonymitet. Utifra medlemslistene vet vi hvem som var litografer, men foreløpig har det vært vanskelig å trekke forbindelseslinjer mellom disse listene og registrene over iddisar. Hvem skapte hva, når og hvorfor? Om fem år håper jeg at vi har funnet noen flere svar. Iddisane er både i sin formgiving og markedsføringsfunksjon rettet mot et internasjonalt publikum. Mange av svarene på de spgrsmål som her er reist må derfor søkes utenfor landets grenser.

28 Berøringspunktene med andre forskingstema som økonomisk- og sosial-historie er nevnt. Dessuten burde iddisane gjøres til gjenstand for et studie utifra et kunsthistorisk perspektiv. Et annet fagområde som burde vare aktuelt er massekommunikasjon. Teorier og modeller fra dette faget ville utvilsomt kunne gi interessante problemstillinger og kunnskaper. Mulighetene er mange og varierte, men hovedsaken er at det snarest mulig må gjøres en innsats for å berge de mange ulike utgavene av iddisane. Like viktig er det å ta vare på kildene til og kulturen omkring iddisane. I dette arbeidet bør vi imidlertid ikke henfalle til blind beundring av iddisane og deres store mangfold av motiv og farger. Mange av iddisane ble til under hardt tidspress og ikke helt i samsvar med f.eks. litografenes håndverksmessige idealer. Som en påminning om dette kan en passende avslutning være enda noen ord fra E. Sandsberg-Eriksens prolog i Før var den kunstform, lithografien, nu er den helliget industrien. Efter penger hungrer tiden! Det ved ogsaa vores viden! Arbeiderne svetter. Maskinerne gaar, dager og nætter, aar efter aar! Vi vil værne fagets ære, vi vil løfte, vi vil bære faget frem til alles gavn. Det skal vinde folkets gunst! Det skal vorde sublim kunst! LI'I'I'EKATURLISTE Om iddisane har det tidligere vzrt skrevet relativt lite, bortsett fra i enkelte avisartikler. Litteraturlista er derfor i forste rekke en oversikt ovcr beslektede emner som direkte eller indirekte har sammenheng med iddisane. Citrl Fred. Kolderup, Blad av Hermetikkindustriens historie, l j. Veiteberg - E. Økland, Reklamcbildct. Oslo 1986 Markedsforing, nr Rogalands Avis, , , ll , , Stavanger Aftenblad , Bergens Tidende Fra sortekunst til samfunnshktor. Oslo Norsk Litograf og Kjemigraf Forbund IWI , Oslo Stavanger Typografiske Forening I Stavanger Stavanger Litografiske Forening l%x) , uten ant. Stavanger Litograf- og Kjemigrafforening uten fint. Anden Haaland. Tvangskartclliscring av den norske hermetikkindustri i mellomkriestiden. " hovedoppgave i historie, Bergen 1980 Bjorn S. Utne, Fra hhndverk til industri - norsk hermetikkproduksjon Stavanger Museums firbok Emil Diesen, Norske hermetikfiihrikker, Kristiania E. Gronnestad, Hermetikindustrien i Stavanger. i N. Stabenfeldt (red.), Stavanger - utsigt ovcr byens historie og næringsliv samt Stvgr. ungdomsforeningers historie , Stavanger Carl Fred. Koldenip. Chr. Bjelland & Co. A.s Stavanger Stavanger Preserving Co. Stavanger I Stavanger Preserving Co Kulturen Stockholm Birgitta Conradson. Sillburkar & tvilkartonger. Stockholm Angus Waison, My Lifc. London Dessuten utrykket kildemateriale fru urkivene <il Statsarkivet og No~k Hermetikkmuseum, begge i Stavanger.

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt!

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt! HIL Veterangruppa Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat BUD er en Møretur verdt! Det var en svært tilfreds gruppe HIL- veteraner som forleden kunne stige av bussen etter sin årlige høsttur,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik FIRST LEGO League Mo i Rana 2012 Presentasjon av laget Korgen Lego Locos Vi kommer fra KORGEN Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 10 gutter. Vi representerer Korgen sentralskole

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Østfold 02.08.2011 M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Den gamle lastebåten har ligget i grensefjorden mellom Sverige og Norge på svensk side siden 2005, og betegnes som et stort

Detaljer

EMIL MOESTUE AS. 50 dr som frimerketrykkeri

EMIL MOESTUE AS. 50 dr som frimerketrykkeri EMIL MOESTUE AS 50 dr som frimerketrykkeri Frimerket er i dag blitt en selvf01- gelighet i var hverdag. Vi bruker det til a forskuddsbetale Postverkets arbeid med var post, uten kanskje a tenke naermere

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Fredag 2. mai 2014, kl. 17.30 POSTKORT

Fredag 2. mai 2014, kl. 17.30 POSTKORT Fredag 2. mai 2014, kl. 17.30 POSTKORT 1001 1002 1001 o Hilsen fra Christiania. Brukt i 1898. K-2 100,- 1002 o Hilsen fra Christiania. Brukt i 1903. K-2 100,- -- ex 1003 -- 1003 o Hilsen fra "Kristiania".

Detaljer

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET samtaler om historieskriving I EN SOFA PÅ ARKIVET VELKOMMEN TIL OSS! Som ny riksarkivar er det en glede for meg å invitere til den sjette sesongen av I en sofa

Detaljer

Trendguide 2015. La deg inspirere av de mest fremtredende trendene.

Trendguide 2015. La deg inspirere av de mest fremtredende trendene. Trendguide 2015 La deg inspirere av de mest fremtredende trendene. TRENDGUIDE La deg inspirere av de mest fremtredende trendene for det neste året! Interiørdesign handler å finne din personlige stil, og

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

R-ØST. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010

R-ØST. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010 1 R-ØST NR. 36 Til torskeaften. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010 For torsken, for torsken, for torsken Får være en ekte norske en, en norsk en. Og

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950

Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950 Elisabeth Meyer Rapporter fra verden 1920 1950 Antatt Jan De Meyere Elisabeth Meyer 1932 limt på papp Eier: Nasjonalbiblioteket, Gyldendals bildearkiv Innhold 7 Forord 9 Elisabeth Meyer et uvanlig liv

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

UKEBLADET UKE 44 2015

UKEBLADET UKE 44 2015 UKEBLADET UKE 44 2015 Ny spalte i Ukebladet: «Ped lederns hjørne», ved vår pedagogiske leder, Inge Vindorum Inge vil hver uke skrive litt om hva som skjer på skolen, sett fra et pedagogisk perspektiv.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

our compensation plan

our compensation plan our compensation plan 1 EQOLOGY tilbyr deg muligheten til å oppnå en god ekstrainntekt, eller om du ønsker det, kan du tjene mer enn en leder i næringslivet. Du tar valget, vi legger til rette for at du

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12

Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Tre ganger norgesmester Mia Eckhoff: Har konkurrert internasjonalt siden hun var 12 Mia Eckhoff fra Eggedal i Buskerud har konkurrert med islandshest siden hun var 10 år og har vært med i internasjonale

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Workshop for sekretærer

Workshop for sekretærer Distriktstrening 16.04.2016 Høvik skole, Lier Workshop for sekretærer v/ Distriktssekretær 2016-17 Øivind Hannisdal 1 Agenda: 1. Distriktets håndbok 2. Årshjulet for Rotaryklubber 3. Medlemsnett 4. Rotary

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer