GLOBALT APARTHEID? TI SPØRSMÅL OM GLOBALISERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLOBALT APARTHEID? TI SPØRSMÅL OM GLOBALISERING"

Transkript

1 GLOBALT APARTHEID? TI SPØRSMÅL OM GLOBALISERING Dette er en forkortet og bearbeidet utgave av en artikkel som er publisert i boka Økonomisk apartheid nyliberalismens verdensordning utgitt av Attac høsten Mer om boken Økonomisk apartheid og bestillig finner du her: Av Tore Linné Eriksen/Høgskolen i Oslo/ Hvor mye kan et ord bety? Det er mange grunner til at enkelte ord slår i gjennom og blir moteord både i dagligtale, i massemedier og innenfor den akademiske verden. Når det gjelder ordet globalisering, må grunnen utvilsomt være at det kan bety mye, lite eller høyst forskjellige ting gjerne på samme tid. Da ordet fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1980-tallet, ble det som regel brukt om økonomiske og teknologiske forandringer. Før 1990 ser det ut til at begrepet mest ble brukt i Aftenposten av politikere og bedriftsledere, der budskapet gjerne var at norsk industri måtte sikres bedre rammevilkår (dvs. økt fortjeneste), slik at de kunne konkurrere bedre i en globalisert verden. Det passet bra for troende markedsøkonomer som spredte det glade budskapet: vi lever alle i en sammenvevd verden, der nasjonsgrenser er revet ned og erstattet av fri flyt av varer, tjenester og aksjer. Murens fall i 1989 og det påfølgende sammenbruddet for sovjetkommunismen skapte en følelse av ideologisk triumf, der det ble erklært at historien nå var død, ettersom vestlig demokrati og markedsøkonomi hadde seiret en gang for alle. I dag er globaliseringsbegrepet langt mer omstridt enn noen gang, og bøker med kritiske spørsmål for ikke å si radikale forslag om å skrinlegge hele ordet - er i seg selv blitt en global vekstindustri. Motforestillingene kommer fra flere hold, og debatten foregår både innenfor og utenfor de akademiske murene. En av retningene er kjent som skeptikere, noe som i denne sammenheng betyr at de er skeptiske til selve forestillingen om at den økonomiske globaliseringen har en kraft og et omfang som overskygger alt annet. I et slikt perspektiv heter det gjerne at vi fortsatt står overfor en internasjonal eller mellomstatlig økonomi, der hovedtyngden av all produksjon av varer og tjenester foregår innenfor rammen av de enkelte stater, og hvor mesteparten av handel og investeringer finner sted mellom noen få regioner i Nord. På samme måte blir det argumentert for at nasjonalstatene fortsatt er den viktigste arena for politisk kamp, og at ryktene om deres død derfor er sterkt overdrevne. Mange framstående samfunnsforskere, hvorav flere hører hjemme i en marxistisk tradisjon, går mer radikalt til verks i sin kritikk av selve globaliseringsbegrepet. Etter deres mening er et slikt ord mest av alt lansert for å legitimere dagens fase av den globale kapitalismen, dvs. at hensikten er å finne salgbare honnørord (slik som åpen verden, menneskelig nærhet eller global landsby) for å skjule at det handler om et system som driver hensynsløs rovdrift på mennesker og natur. Ideologier har ofte som funksjon å framstille en klasses egeninteresser som et slags universelt gode, slik som når det heter at globaliseringen er til fordel for alle. Det som fra et slikt radikalt perspektiv særlig gjør begrepet ubrukelig (for ikke å si skadelig), er at det ikke sier noe om dominans- og maktforhold, samfunnsklasser eller om det rådende verdenssystemets historiske opprinnelse. Et annet ankepunkt er at mange globaliseringsideologer undervurderer den sentrale rolle USA spiller for å opprettholde dagens globale system. Ved å 1

2 framstille økonomisk globalisering som en oppskrift for fred og internasjonal harmoni, blir den faktiske rivalisering mellom stormaktene, ikke minst i kampen om olje og andre ressurser tilslørt. 2. Hvor ny er globaliseringen? Det er en populær øvelse å betrakte alt i vår egen tid som noe helt nytt, slik at vi selv står fram som forkjempere for det som kalles for moderne. På denne måten blir også lett å overse det enkle faktum at det som ofte kalles for globalisering har dype historiske røtter. Hvor langt vi skal søke bakover i tid, er fagfolk selvfølgelig uenige om. Det vanligste har lenge vært å spore dagens økonomiske og økologiske verdensordning omkring 500 år tilbake i tid, den gang Vasco da Gama og Kristoffer Columbus var globaliseringens stolte pionerer. Med koloniseringen av det amerikanske kontinentet blir for første gang alle verdensdeler og alle verdenshav knyttet sammen, og europeiske stater og selskaper kaster seg inn i kappløpet om jord, naturressurser og arbeidskraft over hele kloden. I Amerika blir det store flertallet av urbefolkningen utryddet som følge av kriger, pestbasiller, undertrykking og tvangsarbeid. Europeiske handelsfolk bruker sølv fra Mexico til å kjøpe varer i Kina, mens slaver fra Afrika blir transportert til øyer i Karibhavet for å dyrke sukker på plantasjer eid av briter. Skipsbyggere, redere, handelsfolk og eiere av bank- og forsikringsselskaper slår seg opp gjennom trekanthandelen over Atlanterhavet, og er på denne måten med på å legge grunnlaget for industrialisering i vår del av verden. På 1700-tallet fører Storbritannia, Nederland og Frankrike en lang rekke kriger seg i mellom for å sikre seg herredømmet over handel og kolonier. (Det var bokstavelig talt et spørsmål om å erobre markeder). Det er naturlig å se denne historiske epoken som en understrekning av at kapitalismen er født global og at kapitalens kretsløp aldri har vært begrenset til en enkelt nasjonalstat. For å forstå dagens globale kapitalisme er det helt nødvendig å studere perioden , som i enkelte skolebøker fortsatt kalles for imperialismens tidsalder. Det var i denne epoken at verdenshandel og skipsfart for alvor skjøt fart, samtidig som massemigrasjon av arbeidskraft nådde et omfang som aldri tidligere (eller seinere) i historien. Gjennom kolonisering ble det vi i dag kaller Sør, dvs. den delen av verden hvor mesteparten av jordas befolkning bor, innkapslet i internasjonal arbeidsdeling som leverandører av råvarer. Hvis ny kommunikasjonsteknologi er et viktig trekk i globaliseringen, er det nå vi ser de største sprangene gjennom dampskip, jernbaner og telegrafen (den tids internett). Denne perioden er altså den mest åpenbare forløper for dagens globale kapitalisme i den forstand at det er nå at kløfta mellom Nord og Sør for alvor utvider seg. Med andre ord: nærhet og en mer sammenvevd verden gikk sammen med større ulikheter og forsterket dominansforhold. Det er også grunn til å minne om at denne epoken heller ikke er den liberalismens gullalder som noen liker å kalle det. Det var isteden slik at USA, Tyskland og Japan utviklet sin industri bak høye tollmurer, dvs. at de tok i bruk akkurat de virkemidlene som de i dag gjennom påbud fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken - nekter landa i Sør å ta i bruk. 3. Hvordan kan forandringene i den globale kapitalismen forklares? Som kjent endte perioden ikke i en liberal harmoni, men med imperialistisk kappestrid som under den første verdenskrigen satte store deler av jordkloden i brann. Etter 1918 ble etterkrigstida til mellomkrigstid, der økonomisk krise førte til at handel og investeringer over landegrensene skrumpet inn. Fra 1945 fulgte så en epoke som varte fram til inngangen til 1970, og som seinere er blitt kjent som kapitalismens gullalder. Et av de viktigste kjennetegn er en form for regulert kapitalisme, som bygde på et tidsbestemt historisk kompromiss mellom de som eier kapital og de som selger sin arbeidskraft. Svært forenklet kan det kanskje sies at arbeiderbevegelsens historiske kamp for sosialisme og grunnleggende samfunnsforandringer ble tonet kraftig ned, og isteden ble byttet ut med en sosialdemokratisk blandingsøkonomi med bedre velferdsordninger og enkelte innskrenkinger i bedriftseiernes råderett. Gjennom fagbevegelsens forhandlingsstyrke og historisk lav arbeidsløshet ble det oppnådd reallønnsøkning (unntatt for kvinner som utførte ubetalt arbeid i hjemmet), stabil økonomisk vekst og omfordeling gjennom skattesystemet. Svært (og fallende) priser på olje var også med på å skape vekst og en samfunnsform bygd på privatbilisme. De store oljeforekomstene i Midtøsten var for det meste under kontroll av en håndfull storselskaper, og vestlige land nølte ikke med militære eller politiske intervensjoner dersom tilgangen til disse eller andre strategiske ressurser var truet. 2

3 Oppsvinget i internasjonal økonomi og verdenshandel etter krise og krig fant i hovedsak sted innenfor rammen av sterke nasjonalstater. Det internasjonale finanssystemet, som ikke inkluderte Øst-Europa og Kina, var stramt regulert gjennom faste vekslingskurser. En slik stabilitet var forankret i et system hvor de fleste valutaer stod i et bestemt bytteforhold til en USA - dollar, som igjen kunne løses inn i en bestemt mengde gull. Så lenge vekslingskursene var faste, var det ingen gevinster å hente i å spekulere i synkende eller stigende valutakurser, noe som står i skarp kontrast til dagens situasjon. Etter nasjonal frigjøringskamp og avkolonisering på og 1960-tallet vokste det også fram uavhengige stater i Sør, som gjennom sin tallmessige styrke i FNs organer stilte krav om det som ble kalt en ny økonomisk verdensordning (NØV). Blant de sentrale innslagene var her økt kontroll over olje, kopper og andre naturressurser, bedre lånevilkår og stabilisering av fallende råvarepriser. Et viktig tema var også reguleringer av de transnasjonale storselskapene, ut fra ønsket om å sikre seg nasjonal kontroll over naturressurser, en større andel av fortjenesten og bedre adgang til ny teknologi. Det var på samme tid, og ut fra samme tankegang, at Norge regulerte oppbyggingen av vår egen oljeindustri. Et annet spørsmål som fikk mye oppmerksomhet, var hvordan land i Sør kunne skaffe seg økt innflytelse innenfor Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre institusjoner som var bygd opp under den gamle økonomiske verdensordningen. Men heller ikke den lange perioden med vekst og stabilitet etter 1945 viste seg å vare evig. USAs suverene posisjon i verdensøkonomien ble mot slutten av 1960-tallet utfordret av Vest-Tyskland og Japan, som nå var bygd opp igjen etter krigens store ødeleggelser. Mange av storselskapene i USA møtte for første gang skarp konkurranse på verdensmarkedet, med hardere press på både priser og fortjeneste. I Vest-Europa skaffet en sterk fagbevegelse seg en større del av bedriftenes overskudd, noe som gikk ut over eiernes profitt. Mens USAs store dollarreserver hadde bidratt til verdensøkonomiens finansielle stabilitet (og USAs økonomiske dominans), skrumpet disse reservene inn som følge av de store utgiftene til krigen mot folkene i Indokina og til å støtte allierte regimer og militærbaser rundt om i verden. Da president Richard Nixon i 1971 valgte å gi opp systemet med innløsing av dollar i gull, var det i praksis slutt på det som er kalt etterkrigstidas økonomiske verdensordning. Istedenfor faste vekslingskurser ble det dermed åpnet opp for spekulasjoner i valutasvingninger, noe som igjen gjorde at det ble mer lønnsomt å flytte penger enn å investere i vareproduksjon og realverdier. For å motvirke en tiltakende krise i de kapitalistiske kjernelanda, og som gav seg utslag i synkende fortjeneste, inflasjon, økende arbeidsløshet og stigende oljepriser etter samordnete OPEC-aksjoner, fulgte det i løpet av 1970-tallet en nyliberalistisk offensiv. Det er her vi finner de viktigste forklaringene på endringer både i rådende ideologier og i produksjons- og maktforhold, med Margaret Thatcher og Ronald Reagan som de mest kjente symbolfigurer. I praksis var dette en omkamp eller klassekamp ovenfra - for å gjøre om på det historiske kompromisset fra etterkrigstida. Slutten av 1970-åra også var tidspunktet for Deng Xiaopings skrinlegging av den maoistiske modellen i Kina. Seinere fulgte sammenbruddet for sovjetkommunismen, og ved inngangen til 1990-tallet ble hele det gamle Øst-Europa innkapslet i den globale kapitalismen. Privatisering og avreguleringer ble den nye tids honnørord både innad i de enkelte land og i diskusjonen om hvordan en globalisert verdensøkonomi burde innrettes. For storselskaper i vår del av verden var det viktig i en tid med skjerpet konkurranse å åpne land i Sør for handel og investeringer, og for dette formålet var Verdensbanken og WTO tjenlige instrumenter. Derfor slo Verdensbanken fra 1980-tallet inn på en kurs som er kjent som strukturtilpasning, der privatisering, lave tollsatser og nedbygging av offentlige tjenester var forutsetninger for å få lån eller bistand. Da WTO ble opprettet i 1995 begrenset den nye organisasjonen seg ikke til å videreføre forhandlinger om lavere tollsatser på industrivarer, men la jordbruk, tjenester, investeringer og patentrettigheter under et internasjonalt regime. En av de viktigste hindringene for kapitalkreftenes spillerom var nasjonale valuta- og finansreguleringer, og derfor var IMF et viktig redskap for å bryte ned disse restriksjonene. Etter hvert som statsselskaper og offentlig regulerte tjenester ble privatisert på hjemmebane, var målet naturlig nok å kaste seg over oljeutvinning, teleselskaper og vannforsyning i andre verdensdeler. I et slikt perspektiv er ikke økonomisk globalisering noen naturlov, men et resultat av økonomisk krise, skjerpet konkurranse og ideologisk offensiv. 4. Hvor global er egentlig den globale økonomien? Selv om det kan være fristende å hevde at kapitalismen er seg selv lik, er det tross alt betydelige forskjeller om vi sammenlikner vår egen tidsalder med tidligere historiske epoker. Som 3

4 nevnt ovenfor, gjelder dette ikke minst ny kommunikasjonsteknologi, finansliberalisering og institusjoner som WTO, IMF og Verdensbanken. Men selv om mye altså er nytt, er det en omfattende forskningslitteratur som advarer mot å overdrive nye trekk og å framstille verdensøkonomien som grenseløs. All statistikk viser at verdenshandelen øker for hvert eneste år, og at den nå utgjør 25 % av det vi kan kalles verdens samlete bruttonasjonalprodukt. Dette er en andel som har blitt fordoblet siden Selv om det ikke er noen grunn til å undervurdere en slik økning, er det likevel tale om en høyst ujamn prosess. Til tross for den dramatiske veksten i Kinas eksport i det siste tiåret, er det fortsatt slik at mer enn 70 % av all handel finner sted mellom USA, EU og Japan. Dette er regioner som har omtrent like mange innbyggere som de 50 statene som FN definerer som de minst utviklete land, men disse som særlig består av afrikanske land står ikke for mer enn 0,4 % av verdenshandelen. Samlet utenrikshandel for alle afrikanske land sør for Sahara (mer enn 40 land) er mindre enn Belgias utenrikshandel. Dette er en påminning om at det fortsatt er en sterk økonomisk konsentrasjon om tre regioner, slik at det kanskje er mer fruktbar å tale om regionalisering enn globalisering. På lengre sikt vil det rådende systemet utvilsomt bli utfordret av Kina, men til tross for at landets bruttonasjonalprodukt er fordoblet på ti år, utgjør det mindre enn 5 % av verdensøkonomien (mot over 20 % av klodens innbyggertall). Selv om det altså er mange tegn på økt handel og investeringer over landegrensene, er det forskere som mener at det mest er tale om en internasjonal handel - dvs. handel mellom klart avgrensete stater - og at det er langt fram til et virkelig globalt produksjonssystem. Når det gjelder handel med for eksempel landbruksvarer, er det som kjent en lang rekke murer for eksport til USA, EU og Norge, og det er knapt mer enn 10 % av alle matvarer som krysser noen landegrense. Den gigantiske militærindustrien er selvsagt avhengig av statlige kontrakter og nasjonal beskyttelse. Mot slutten av 1990-tallet ble forhandlingene innenfor OECD om en internasjonal investeringsavtale (Multilateral Agreement on Investments MAI), som tok sikte på å gi storselskapene fritt spillerom, blokkert som følge av betydelig motstand både fra folkelige krefter og fra enkelte stater. Foreløpig har heller ikke industrilandas press for å tvinge gjennom en investeringsavtale i WTO gitt de ønskete resultater. Til tross for at det er tatt flere steg i retning av avregulering, er langt fra alle former for offentlige innkjøp overlatt til det frie markedet. Og arbeidsmarkedet er med alle sine restriksjoner det aller minst integrerte av alle former for internasjonalt marked. Andelen av verdens befolkning som bor i et annet land enn der de et født ligger på under 3 %. Når det i dag foregår en kraftig offensiv fra land i Nord for å underkaste tjenestesektoren en tvangsliberalisering innenfor Gats-avtalen i WTO, er det nettopp fordi det fortsatt finnes en lang rekke begrensninger når det gjelder investeringer innenfor helse, utdanning, transport, vannforsyning og finanstjenester. Hvis vi også tenker på at offentlig sektor omfatter administrasjon, er det vanskelig å tenke seg at Pentagon i USA, britisk etterretningstjeneste eller Norges Bank blir satt ut på globalt anbud med det første. Norske industribedrifter kan legges ned og flyttes til Øst-Europa eller Kina, men sykehus og høgskoler er mer stedbundne. 5. Hvor transnasjonale er de transnasjonale selskapene? Det er liten uenighet om at de transnasjonale (også kalt flernasjonale eller multinasjonale) storselskaper er blant de sterkeste drivkreftene bak dagens form økonomisk globalisering, og at de med hell har brukt sin styrke og innflytelse til å tvinge fram en verdensordning som utvider deres handlingsrom. Kanskje er en tredel av verdenshandelen ikke annet enn handel mellom ulike deler av det samme selskapet, og en slik andel overstiger sannsynligvis 50 % av det som kalles handel mellom USA og Japan. Ifølge ny FN-statistikk står slike transnasjonale storselskaper, med til sammen datterselskaper, for to tredeler av verdenshandelen. Slike tall gir et feilaktig inntrykk av fri konkurranse mellom titusener av selskaper, der det i virkeligheten er tale om et høyst begrenset antall som dominerer nøkkelsektorene. Det er knapt mer enn en håndfull storselskaper som kontroller oljeindustrien, bilindustrien, kornhandelen, farmasøytisk industri og bioteknologisk forskning. (Slik sett har lærebøkenes idealmodell om fri konkurranse betydelig underholdningsverdi). Lenge har dessuten mer enn 70 % av alle investeringer over landegrensene funnet sted innenfor trekanten Nord-Amerika, EU og Japan. De langsiktige direkteinvesteringene over landegrensene utgjør godt under 10 % av alle investeringer i verden, og ofte er det ikke tale om ny virksomhet, men om oppkjøp og sammenslåinger av allerede eksisterende bedrifter. Når Kina er så tiltrekkende, skyldes dette selvsagt den høyst spesielle kombinasjonen av lave lønninger (i gjennomsnitt under 5 % av lønnsnivået i USA), utdannet arbeidskraft, forbud mot 4

5 uavhengige fagforeninger, et stort hjemmemarked og en blanding av økonomisk liberalisering og politisk diktatur. (Til sammen er dette kjent som markedsstalinisme). Det er også et åpent spørsmål hvorvidt det er rimelig å omtale disse megaselskapene som globale eller transnasjonale, selv om de opererer over alle deler av jordkloden. Av de 500 største selskapene har 450 sitt hovedkvarter i Nord-Amerika, EU eller Japan. Begrenser vi oss til å se på de 50 aller største, er andelen mer enn 90 %, med særlig konsentrasjon om USA i olje, bank, ITkommunikasjon og massemedier. Det er velkjent at det er de største selskapene som gjennom konkurranse seg i mellom utformer viktige trekk ved et globalt produksjonssystem og globale varekjeder, slik som når Wal-Mart i USA - verdens største selskap henter den overveiende del av alle sine varer fra Kina. Men samtidig er det viktig å minne om at de har regjeringer og statsapparater som beskytter deres lønnsomhet på hjemmebane og som kjemper for deres interesser ved internasjonale forhandlingsbord. 6. Er nasjonalstaten død? Det er en populær påstand i globaliseringsdebatten at nasjonalstaten er død, eller at den i alle fall ligger på sotteseng. Forestillingen om at nasjonalstatenes nært forestående død er særlig utbredt blant globaliseringsideologer som ser på deres eksistens som bremseklosser for fri flyt av varer, tjenester og profitt. Deres budskap er ikke overraskende - at det ikke lenger er noen grunn til å satse på nasjonale reformstrategier. Det er selvsagt ikke vanskelig å se at nasjonalstaten på mange områder er blitt svekket, selv om det som vist ovenfor - fortsatt er langt igjen til en global økonomi hvor alle skranker for handel og investeringer er brutt ned. Mest åpenbart ser vi en slik svekkelse hos svake stater i Sør, der ikke minst WTOs regelverk har gjort det vanskeligere å utforme en økonomisk politikk som er tilpasset lokale forhold og deres utviklingsnivå. Enda lenger tilbake har rådende oppskrifter fra Verdensbanken og andre bistandsgivere som kjent gått ut på å demontere nasjonale reguleringer og offentlig sektor. Også i Nord har nasjonale oppgaver som omfordeling av inntekt, markedsregulering, miljølovgivning og offentlige velferdstiltak vært under økende press. I vårt eget land står offentlig sektor for over 40 % av bruttonasjonalproduktet, og regjeringen har - dersom den ønsker det gode muligheter til å utøve aktivt statlig eierskap i store deler av økonomien. Ved hjelp av enorme oljerikdommer er det et betydelig spillerom for å bedre velferdsordninger og slå tilbake den rådende privatiseringsiver. Det er altså de politiske tyngdelover mer enn naturlover som til slutt vil avgjøre blandingsforholdet i en blandingsøkonomi. For ordens skyld: det er selvsagt ikke slik at velferdstjenester, omfordeling og kollektiv solidaritet er den moderne statens eneste oppgaver. I den tidsalder vi nå befinner oss i, ser det ut til å være en stadig viktigere oppgave å tvinge gjennom avreguleringer og privatiseringer både på nasjonalt nivå og på globalt nivå gjennom institusjoner som WTO, Verdensbanken og IMF. Som alltid har statsapparatet dessuten som funksjon å sørge for samfunnsmessig orden, en rådende ideologi og vern om den private eiendomsretten. Under dekke av krigen mot terror, har overvåknings- og sikkerhetsstaten i vår del av verden også blitt mer allestedsnærværende. Selv de mektige storselskapene er ikke mot lover og reguleringer i seg selv, men de ønsker lover og reguleringer som beskytter deres investeringer og patentrettigheter. Det er heller ikke mulig å se bort fra en stats oppgaver når det gjelder å føre krig, erobre markeder og sikre tilgang på nødvendige naturressurser. For å gi et ferskt eksempel: I Irak er privatiseringer og en av verdens mest liberalistiske grunnlover et resultat militær okkupasjon. 7. Hvem er vinnere og tapere? Selv om det ovenfor har vært lagt størst vekt på å diskutere globaliseringens omfang og karakter, kan dette selvsagt ikke skilles fra diskusjonen om globaliseringens virkninger. Noen ganger er fagfolk uenige om hva som er de faktiske resultatene, slik som når det er strid om det blir større eller mindre økonomiske forskjeller. Men som oftest er det nok slik at vurderingene av globaliseringens virkninger bunner i normative forhold, dvs. ulikt verdigrunnlag. Det ser vi for eksempel når noen uttrykker begeistring for at dagens form for globalisering gir markedskreftene mer spillerom, mens andre legger vekt på at mer makt for kapitaleiere betyr mindre makt for folkevalgte organer og undergraving av demokratiet Til tross for en betydelig økonomisk vekst i verden som helhet i de siste tiåra, og til tross for høytidelige erklæringer om å bekjempe fattigdom, er det fortsatt slik at mer enn 2, 5 milliarder 5

6 mennesker i verden lever på under 2 dollar om dagen. De utgjør 40 % av verdens innbyggertall, men står for under 5 % av de samlete inntekter. Nøktern FN - statistikk forteller oss at 850 millioner mennesker går sultne til sengs og at 1, 2 milliarder mangler reint drikkevann. USA står for 4 % av jordas befolkning, men sluker nærmere 25 % av all energi og sender regningen for Co2-utslippene til fattige bønder i Afrika og Bangladesh. Den rikeste femdelen i verden eier 85 % av verdens kjøretøy, mens den fattigste femdelen eier mindre enn 1 %. I global sammenheng skiller vårt land seg ut ved at nesten alle tilhører den bilkjørende klassen, og hvis alle land slapp ut like mye CO2 som det oljerike Norge, har det vært anslått at det er bruk for 3-4 planeter til. (Det er ikke helt lett å se hvor vi skal få dem fra). Det blir med rette vist til at tallet på absolutt fattige i Asia har gått betydelig ned siden 1980, men mye tyder på at denne tendensen nå har stanset opp, og at det både i India og Kina er økende kløft mellom rike og fattige. I en ILO - rapport fra 2004 heter det at rundt 1 milliard mennesker i Asia ikke har sett noe som helst til de siste års rekordvekst (ILO 2004). Hvis vi skal tro FN-statistikken, har kløfta mellom de rikeste 20 % og de fattigste 20 % av jordas befolkning økt fra 30: 1 i 1960 til 74: 1 ved årtusenskiftet. UNDP-rapporten Human Development Report 2005 anslår at det vil koste rundt 300 milliarder dollar å løfte den aller fattigste milliarden over en vilkårlig og omstridt grense som er satt til 1 dollar om dagen. Dette beløpet høres høyt ut, men det svarer til 1,6 % av inntektene til de rikeste 10 % av verdens befolkning (UNDP 2005). Ifølge Worldwatch-rapporten Jordas tilstand 2004 vil det årlig kreve 19 milliarder dollar å fjerne sult og underernæring, noe som er omtrent det som brukes på luksuscruise eller til mat for kjæledyr i EU og USA. Over 25 % av verdens innbyggere bor i Sør-Asia, men de forbruker ikke mer enn 3 % av jordas ressurser. Bare i femårsperioden etter 2001 har norske husholdningers disponible inntekt økt i snitt med kroner. Økende global ulikhet har i de siste tiåra gått hand i hand med økende ulikheter innad i de aller fleste land. Hvis vi igjen vender blikket med FN-statistikk, ser vi for eksempel at afroamerikaneres levekår i USA storbyer er omtrent som i Bangladesh (UNDP 2005). Det er altså ikke bare spørsmål om hvor du bor, men om hvilken hudfarge du har og hvilken klasse du tilhører. Folks levealder har særlig sunket kraftig i Øst-Europa etter Berlinmurens fall, der det som er kalt for sjokkterapi i virkeligheten har vært mer sjokk enn terapi. Hvis vi anlegger et kjønnsperspektiv, er det heller ikke vanskelig å få øye på hvordan dagens form for økonomisk globalisering fører til feminisering av fattigdommen. Av de absolutt fattigste i verden, er to tredeler kvinner. Det samme gjelder tre av fire av dem som ikke kan lese og skrive. Når det strammes inn på utgiftene til helse og utdanning, er det den kvinnelige halvparten som rammes først. Det samme skjer når flere velferdsoppgaver veltes over på den enkelte familie, og det er anslått av 80-90% av de fattigste husholdene i verden har en kvinnelig eneforsørger. En halv million kvinner dør hvert år i forbindelse med svangerskap eller fødsel, og ikke på noe målbart felt er forskjellene så store mellom Nord og Sør. Det er ingen mangel på rapporter som dokumenterer umenneskelige arbeidsforhold for millioner av kvinner i de fabrikker som syr klær eller sko for de største selskapene i verden, der Michael Johnson får like mye for å være globalt reklameikon som kvinnelige arbeidere får i lønn. Av Kinas mange internettbrukere er under 10 % kvinner. Når subsidierte matvarer fra industrilanda dumpes i Sør, er det særlig lokale småbønder - hvorav de aller fleste er kvinner som skvises ut fra lokale markeder i sitt eget land. Men også her gjelder det at motstand og kamp styrkes gjennom nettverk som forener lokale, nasjonale og globale kvinnebevegelser. Som nevnt ovenfor var det på begynnelsen av 1970-tallet optimistiske forestillinger om en en ny økonomisk verdensordning (NØV). Hva har så hendt i løpet av de siste tretti åra? For å gjøre en lang historie kort: Istedenfor bedre lånevilkår, har en knugende gjeldskrise ført til lavere vekst og mer fattigdom i en rekke land, og de lettelsene som er kjempet fram i det siste har kommet seint og forutsetter fortsatt lydighet overfor Verdensbankens markedsøkonomiske diktater. De fleste råvareprisene sank gjennom og 1990-tallet til et historisk bunnmål. Hvis råvareprodusentene hadde fått samme pris for tropiske produkter i 2002 som i 1980, ville de ha fått 240 milliarder dollar mer for varene. Mens mange håpet på at økt handel ville gi vekst og velferdsgevinster, er det langt fra alle som har grunn til å glede seg. I Storbritannia har organisasjonen Christian Aid anslått at afrikanske land har tapt milliarder dollar på handelsliberalisering og strukturtilpasning de siste tjue åra. 6

7 Istedenfor bedre adgang til ny teknologi, har TRIPS-avtalen i WTO i virkeligheten gitt styrket vern for storselskapene. Det er langt fram til målet om 0,7 % av OECD-landas bruttonasjonalprodukt i utviklingshjelp, og dagens andel på under 0,3 % er lavere enn på 1970-tallet. Ifølge FN økte G-8-landas bruttonasjonalprodukt med nær 8000 dollar per innbygger i perioden , mens bistanden per innbygger sank med 7 dollar i samme periode. Industriveksten i Asia har riktignok ført til at målet om 25 % av verdens industriproduksjon for utviklingslanda er i ferd med å bli nådd, men kinesisk eksport til lave priser har gjort at store deler av Afrika er blitt avindustrialisert. Det presset som landa i Sør utsettes for gjennom WTOforhandlingene om økt markedsadgang for ikke-landbruksvarer, vil utvilsomt gjøre vondt verre. Samlet kan vi derfor si at vi har fått en ny verdensordning, men med omvendt fortegn i forhold til forhåpningene fra 1970-tallet. Det som på politikerspråket kalles for globale rammevilkår er i praksis vilkår rammer utviklingslanda. 8. Er globalisering med menneskelig ansikt mulig? For å gi et lite glimt inn i fagdebatten om globaliseringens karakter, omfang, virkninger og utviklingstrekk, er det naturlig å se litt nærmere på David Held, som er professor ved London School of Economics og forfatter av en imponerende rekke av bøker om demokrati og globalisering. I sine tidlige arbeider kunne han med rette vise til framveksten av et slags globalt sivilsamfunn basert på universelle menneskerettigheter og folkerettslige normer. Blant eksemplene som ble trukket fram Amnesty International, Human Rights Watch og kampanjer for gjeldssletting og forbud mot landminer. Det er imidlertid verdt å merke seg at han i sine nyere bøker et stykke på vei demper sine mest optimistiske forhåpninger. Blant de mange tegn som peker i negativ retning, trekker Held blant annet fram undergravingen av FNs muligheter til å skape en mer fredelig verdensordning. Etter hans oppfatning er det også høyst beskjedne utsikter til å redusere globale ulikheter med dagens økonomiske oppskrifter, dvs. ytterligere avregulering av markeder, overføring av ressurser fra offentlig til privat sektor, frislipp av finanstjenester og forsterket vern om de rike lands patent- og lisensrettigheter. David Held er også dypt bekymret over ÙSAs doktrine om forkjøpskrig, og omtaler krigen mot Irak som en gal krig på galt sted til gal tid. Til tross en slik analyse av rådende utviklingstrekk, har han likevel ikke gitt opp håpet om en sosialdemokratisk globalisering med et menneskelig ansikt. Han har derfor skissert et alternativ, som bl.a. innebærer internasjonale handelsregler som sikrer utviklingsland mer politisk handlingsrom og en reformert Verdensbank som legger større vekt på å bekjempe fattigdom og etablere sosiale sikkerhetsnett for de fattigste. På FN-nivå foreslår han et utvidet Sikkerhetsråd med bedre representasjon fra regioner i Sør og et eget Sikkerhetsråd som kan gripe inn for å forhindre sosiale kriser og miljøkatastrofer. Samlet utgjør disse og mange andre forslag det han kaller en ny global pakt. Fra mer radikalt hold, representert ved den marxistiske samfunnsforskeren og aktivisten Patrick Bond (professor ved Durban-universitet i Sør-Afrika), blir David Held anklagd for å mangle forståelse for at dagens utviklingstrekk bunner i en grunnleggende krise i den globale kapitalismen, og at det ikke er godt nok å liste opp beskjedne reformer som kan iverksettes ovenfra og ned.bond deler ikke bekymringen for at WTO-forhandlingene bryter sammen, siden han heller foretrekker dette framfor enda flere avtaler som er til skade for det store flertallet av verdens befolkning. Han ser heller ikke på FNs såkalte tusenårsmål som et uttrykk for en global samvittighet, men som et eliteprosjekt som skaper illusjoner om at resultater kan oppnås uten kamp fra sosiale og folkebevegelser i Sør og Nord. Når Held på tilsvarende måte lanserer forslag om å reformere Verdensbanken, ser Bond ingen mulighet for å gjøre denne institusjonen som styres av dem han kaller for petro-militaristene i det hvite hus til et redskap for grunnleggende endringer i maktforholdene. 9. Er hele globaliseringsprosjektet i krise? Som nevnt i innledningen, var det tale om en nyliberalistisk globaliseringsoffensiv ved inngangen til 1990-tallet. I dag er det isteden blitt vanligere å tale om at hele det globaliseringsprosjektet er i krise. Hva er det som har hendt? Det er mange forhold som kan trekkes fram, men her er det ikke plass til å berøre mer enn fire temaer. For det første har det vist seg at den økonomiske veksten har blitt mindre enn det som ble forespeilet bare markedskreftene fikk bryte lenker, bånd og tvang. Uansett hvordan det måles, 7

8 har verdensøkonomien som helhet hatt lavere vekst, høyere arbeidsløshet og ikke minst - langt mer ustabilitet enn i perioden , som var tidsalderen for keynesiansk blandingsøkonomi og velferdsstat i Nord og utviklingsstrategier med stor vekt på offentlig sektor i Sør. De eneste områder med rekordvekst er India og Kina, men de kan ikke på noen måte sies å være land som har fulgt Verdensbankens og WTOs oppskrifter. Frykten for at frisleppet av finanskapitalen (den globale kasinokapitalismen) har kommet helt ut av kontroll, er stadig mer utbredt i kretser som bare for noen få år siden var blant dette systemets mest troende forsvarere. Mens privatisering eller avregulering lenge var nærmest udiskutable honnørord, har forslagene om skatt på valutatransaksjoner og regulering av skatteparadiser kommet høyere opp på dagsordenen. I en rekke industriland, inkludert Norge, foregår det fornyet kamp for velferdsstaten. Den markerte venstredreiningen i det ene latinamerikanske landet etter det andre, må også tolkes som et alvorlig slag mot den nyliberalistiske ideologien og USAs lederposisjon. For det andre er det en stadig mer utbredt oppfatning at globaliseringen har menneskelig usikkerhet og utrygghet som en tydelig skyggeside. Med tanke på risikoen for rask spredning av smittsomme sykdommer (hiv/aids, SARS, fugleinfluensa), menneskehandel (trafficking), enorme skatteunndragelser, finansskandaler og transnasjonal kriminalitet i stor stil, blir det nå talt om et globalt risikosamfunn. Når søkelyset i tillegg rettes mot global oppvarming, stadig flere naturkatastrofer (som kanskje ikke er så naturlige likevel) og redusert biologisk mangfold, er det også mange stiller det logiske spørsmålet: hvor mye mer handel, vekst og økonomisk integrasjon kan vår klode egentlig tåle? For det tredje blir det stadig oftere vist til en økt spenning mellom en åpen og multilateral form for globalisering, med FN og en internasjonal rettsorden som normgrunnlag, og den tendens til enegang som særlig har kjennetegnet USA under det nykonservative Bush-regimet. Motstanden mot Kyoto-protokollen, Den internasjonale straffedomstolen (ICC), landminekonvensjonen og forskjellige avtaler om begrensninger i kjernefysisk opprustning kan heller ikke oppfattes som annet enn motvilje om globale løsninger og global etikk. For det fjerde er det klarere for hvert år at den rådende globaliseringsideologien blir møtt med mer åpen og stadig mer samordnet motstand. Særlig etter WTO-sammenbruddene i Seattle i 1999, Cancun i 2003 og Hongkong i 2005 er det lettere å se at utviklingen er mer åpen og mindre rettlinjet og forutsigbar enn på lenge. Mens Margaret Thatchers kjente utsagn - There is no alternative (TINA) var gjennomgangstonen på 1980-tallet, er En annen verden er mulig! et mer velkjent slagord fra våre dager. Mange av de fremste symbolene på denne motstanden finner vi i det som tidligere ble kalt den tredje verden. For å ta et konkret eksempel: 1. januar 1994 skulle globalisering og frihandel feire sin triumf i Mexico, og landet skulle tiltre både frihandelsavtale med USA (NAFTA) og bli tatt opp som medlem av OECD. Isteden var det zapatistoppstanden i Chiapas som fanget mest oppmerksomhet både lokalt og globalt den dagen, da det ble innledet en langvarig kamp for urfolks rettigheter, demokrati, sosial rettferdighet og bønders rett til jord. I Lacandon-jungelen sitter subcomandante Marcos med sin bærbare PC og kommuniserer med resten av verden. Hundretusener demonstrerer mot vannprivatisering i Bolivia og Sør-Afrika, mens radikale fagforeningsaktivister og slumbeboere har vært med på å gjøre flere IMF- og USAstøttete regimer i Latin-Amerika til historie. De jordløse landarbeidernes bevegelse i Brasil (MST) har gjennomført tallrike jordokkupasjonen, og står side om side med millioner av småbønder verden over i organisasjonen Via Campesina, der kampen føres mot de agribusiness, bioteknologiske pirater og WTO-regler som truer deres levebrød og matsikkerhet. Miljøorganisasjoner verden over kjemper sammen mot global oppvarming, utbygging av dammer (slik som Narmadadammen i India) og oljeselskapenes ødeleggelse av mennesker og natur i Nigerdeltaet. Denne lokale, nasjonale og globale kampen handler bokstavelig talt om liv og død, men får gjerne mindre medieoppmerksomhet enn demonstrasjoner mot toppmøter i Verdensbanken, WTO og G8. Det som noen ganger omtales som det globale sivilsamfunnet omfatter tallrike organisasjoner og internasjonale nettverk som benytter seg av ny kommunikasjonsteknologi. Et symbol på dette er at akkurat den samme dagen februar 2003 ble valgt for de demonstrasjonene som millioner av mennesker i 600 byer gjennomførte mot USAs forberedelser til Irak-krigen, mens eller er det store forskjeller når det gjelder de ulike bevegelsenes organisasjonsformer og mål. Noen begrenser seg til å kreve gjeldsslette eller boikotte kjente varemerker, mens andre fører fram en mer grunnleggende (dvs. anti-kapitalistisk) systemkritikk. Organisatorisk spenner de fra spontane gateteatre til mer klassebaserte fagforeninger og partier. Det er også en spenning mellom dem som tror mest på økologisk balanse i selvstyrte småfunn, og de som håper på demokratisering av globale institusjoner eller et verdensparlament. Istedenfor å tale om én bevegelse, tales det derfor om en bevegelse av bevegelser, om en koalisjon av koalisjoner, om et nettverk av nettverk eller 8

9 ganske enkelt - om bevegelser for sosial rettferdighet. Hvis en annen verden er mulig, er det noen som tenker seg at også en annen globalisering er mulig. En felles møteplass er gjerne World Social Forum, som har kommet sammen årlig siden 2001, og i Norge er Globaliseringskonferansen et tilsvarende forum for diskusjon og organisering. 10. Bør vi isteden snakke om globalt apartheid? Selv om det har vært et gjennomgangstema i denne artikkelen at globaliseringsbegrepet er et begrep som ofte tilslører mer enn det forklarer, er det heller ikke så lett å putte ordet i en skuff eller å få oppslutning om tjenlige alternativer. Mest fornuftig er det kanskje å tenke seg at det ikke er mulig å finne én enkel betegnelse som klarer å fange opp alle de viktige og ofte motsetningsfylte - trekk ved dagens verden. Hvis det er det rådende økonomiske systemet som skal beskrives, er det ikke urimelig å tale om den globale kapitalismen. Hvis oppmerksomheten rettes mot det ideologiske prosjektet som ble beskrevet innledningsvis, og som i dag er langt mindre triumfartet, kan det best beskrives som nyliberalisme. Sentrale trekk i den globale økonomien fanges opp med ord som privatisering, liberalisering og monopolisering. Et passelig ord på skatteparadiser, hvitvasking, grenseoverskridende narkotrafikk og svindelselskaper (som Enron, Worldcom og Parmalat) er kriminalisering, og med tanke på det økte presset på lønnsarbeidere både i Nord og Sør skjer det utvilsomt en brutalisering av produksjon og arbeidsliv. For å beskrive de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden, har vi jo ord som polarisering, marginalisering og ekskludering. Hvis det i første rekke er USAs bruk av militærmakt rundt om i verden for å styrke sin vaklende lederstilling som oppmerksomheten rettes mot, er jo militarisering et velkjent begrep. På tilsvarende måte er imperialisme kanskje det mest dekkende begrep for å fange opp rivaliseringen mellom stater, storselskaper og klasser, der et hovedtrekk i dag er at USAs globale hegemoni blir utfordret på stadig nye fronter. Siden denne rivaliseringen ikke minst handler om olje og andre naturressurser, er det på engelsk lansert begrepet globaloilisation. Og er det motstand nedenfra vi har i tankene, er det enkelte som taler om globalisering nedenfra, om vi da ikke skal holde oss til gamle begreper som fredsbevegelser, miljøbevegelser og anti-kapitalistisk motstand. Hvis noen likevel insisterer på et samlende begrep, hvorfor ikke like gjerne velge globalt apartheid? Om vi ser på statistiske mål på leveforhold og fordeling av makt og ressurser, trer likheten mellom Sør-Afrika under apartheid og det som ofte kalles verdenssamfunnet skarpt fram. Et hvitt mindretall på under 15 % eide den gang 87 % av jorda, og la beslag på en enda større del av de verdier som ble skapt. Omtrent den samme andelen av verdens befolkning, også hovedsakelig hvite, kontrollerer omtrent 80 % av samlet produksjon, handel og investeringer. Ifølge FNstatistikk har 225 dollarmilliardærer en samlet formue som svarer til bruttonasjonalproduktet i land der 2,5 milliarder mennesker bor. Alle kjenner selvsagt til og tar moralsk skarp avstand fra de groteske forskjellene mellom svarte og hvite i Sør-Afrika med hensyn til levealder, barnedødelighet og lese- og skrivekyndighet. (Mens død pga. sult og ureint vann forklarer at så mange svarte barn mister livet, er drukning i svømmebasseng mer vanlig blant hvite barn). Forskjellene er i virkeligheten enda mer perverse hvis vi sammenlikner Norge med dagens Afrika. Et norsk liv varer i gjennomsnitt nærmere 35 år lenger enn et liv i Afrika, og risikoen for å dø før fylte 5 år er 40 ganger større i Afrika enn i Norge. Apartheidsystemet ble med rette stemplet som en forbrytelse mot menneskeheten, men hva skal vi da kalle et system hvor 1200 barn dør hver eneste time av sult og fattigdomsrelaterte sykdommer? Med rette uttalte UNICEFs tidligere generalsekretær James F. Grant at det at det ble gjort så lite for å slette fattige afrikanske lands gjeld var et av verdenssamfunnets største moralske nederlag. (Moralske nederlag er, som kjent, en disiplin med sterk konkurranse). Hvor viktig det enn er å lese statistikk, så er det enda viktigere å forstå at verken apartheid i Sør- Afrika eller den globale kapitalismen har oppstått tilfeldig. Begge systemer er skapt gjennom en historie de har felles, dvs. europeisk ekspansjon, slavehandel, kolonisering, erobring av jord og storselskapers rovdrift på mennesker og naturressurser. I tillegg til drivkrefter som profitt og maktbegjær, er det ingen tvil om at rasisme er en av bærebjelkene i vestlig kultur. Apartheidsystemet ble fasttømret etter en serie kriger mot slutten av 1800-tallet, som det britiske imperiet - den tids supermakt - førte på vegne av gull- og diamantselskaper. (Det var den gang det het krig og imperialisme, og ikke humanitære intervensjoner, regimeskifter og kampanjer for demokrati). Fra samme tid stammer lovverket som forbød afrikanske arbeidere å oppholde seg i byene lenger enn deres arbeidstillatelse tillot. Når det ikke lenger var bruk for deres arbeidskraft, ble de sparket tilbake til ufruktbare reservater. Parallellen til dagens vestlige innvandringspolitikk er nærliggende. Det hvite mindretallet i Sør-Afrika la dessuten vekt på at det var utvalgt av gud, 9

10 og at det var en religiøs plikt å herske over andre. Særlig enestående er heller ikke dette, i alle fall ikke når vi tenker på at USAs president har uttalt at krigen mot Irak var et oppdrag fra høyere makter. Apartheid var ikke bare et ideologisk og økonomisk system, det var forankret i brutal militærmakt, som ble satt inn både overfor landets egen befolkning og en rekke naboland. Terroriststemplet hang løst den gang som nå, og blant dem som ble framvet som sjefsterrorist var Nelson Mandela selv. På samme måte kan heller ikke dagens form for nyliberalistisk globalisering tenkes uavhengig av militærmakt.. Begrepet globalt apartheid er derfor en brukbar og meningsfull måte å fange opp sentrale trekk ved dagens rådende verdenssystem på. I motsetning til globalisering (som i praksis betyr en nyliberalistisk eller konsernstyrt globalisering), tar det opp i seg noe langt mer enn en økonomieller markedssentrert måte å beskrive verden på. Begrepet inneholder en historisk dimensjon, dvs. det minner oss om at apartheidsystemet både i Sør-Afrika og i global målestokk har en historisk framvekst med mange fellesstrekk. Apartheidsystemet ble ikke holdt oppe bare av markedsmekanismer og aksjonærmakt, men av politiske institusjoner som sørget for å holde det store flertallet nede i ufrihet, og var i likhet med dagens verdenssystem forankret i volds- og militærmakt. Begrepet leder også tankene i retning av en ideologisk/religiøs dimensjon, der den vestlige forestillingen om sivilisatorisk overlegenhet var et viktig innslag. Den kulturelle dominans og rasistiske nedvurdering av flertallet, er også en viktig dimensjon som mer økonomiske begreper ikke fanger opp. De dramatiske ulikhetene i levekår og livsmuligheter er også en påminning om at globalt apartheid på samme måte som apartheid i Sør-Afrika mangler etisk legitimitet, dvs. at de i begge tilfeller er tale om systemer som er ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten. Med tanke på at apartheid - i alle fall i formell forstand ble avskaffet i Sør-Afrika, understreker begrepet globalt apartheid at det ikke er tale om noe evigvarende system, men at motstand er mulig og at kampen for frigjøring nytter. I dette ligger selvsagt et grunnleggende håp. Som vi har sett ovenfor, utvikles både motstand mot nyliberalistisk globalisering og en globalisering av motstanden. Det er derfor en rimelig konklusjon at historien ikke har nådd noe sluttpunkt med markedsøkonomiens triumf, slik det ble spådd ved inngangen til 1990-tallet. Det samme gjelder debatten om globaliseringen, dens vinnere og tapere og ikke minst om mulige alternativer. Tore Linné Eriksen er historiker, utviklingsforsker og faglitterær forfatter. Han er førsteamanuensis ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) ved Høgskolen i Oslo. For en presentasjon av nettressurser med mye informasjon om de samme temaer som tas opp i denne artikkelen, se Ressursguide: Globaliseringslenker: Mer om boken Økonomisk apartheid og bestillig finner du her: 10

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Imperialismen. 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet

Imperialismen. 1870-1914:Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Imperialismen 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Definisjon politisk, økonomisk og militært herredømme utover egne grenser Områder tilhørende Europa/USA 1900 Africa 90.4% Polynesia

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 1. 10. 000 demonstrerte i Pittsburgh 2. Respekter Irlands nei! 3. Coca- Colas fremferd i India 4. Kapitalflukt og skatteparadis 5. Butikk Attac 1. 10.000 demonstrerte

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Det brutale arbeidsliv Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

KAPITEL 1 MER OM ASI

KAPITEL 1 MER OM ASI KAPITEL 1 MER OM ASI Det meste av det som sies i dette kapitlet burde ha stått i boka En fjerde vei, og ikke i dette heftet. Det har nemlig ikke noe å gjøre med krisa, men drøfter forhold som også gjorde

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer