SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Bevegelsesforstyrrelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Bevegelsesforstyrrelser"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Bevegelsesforstyrrelser 7. juni 2011

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Prosjektområde: Bevegelsesforstyrrelser Behovskartlegging og konseptutvikling av hjelpemidler for personer med bevegelsesforstyrrelser Dato: 7. juni 2011 Utarbeidet av: Jørgen Solstad & Atle Riskedal InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

4 2 Innhold 1 SAMMENDRAG OM SYKDOM/OMRÅDE MÅLS ETTING MED PROSJEKT ET ORGANISERING AV PROSJ EKTET RESULTATET FRA PROSJEKTET KONKLUSJON...7

5 3 1 Sammendrag Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å gjennom en brukersentrert designprosess avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensial for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skulle resultere i formulering av innovasjonsprosjekter som svarte på funnene fra denne prosessen. Bevegelsesforstyrrelser omhandler flere medisinske lidelser men dette prosjektet har sett på personer som lider av Parkinsons sykdom og Dystoni. Av disse er forekomsten av Parkinson rammede over 5 ganger høyere enn Dystoni. Det ble hentet innsikter fra en ressursgruppe og fra feltobservasjon av brukere i hjemmekontekst. Ressursgruppen besto av eksperter, brukere og andre sentrale interessenter så som parkinsonforbundet og dystoniforbundet. Det ble formulert seks potensielle innovasjonsprosjekter. Disse fikk navnene: 1. Frysofonen: 2. Medi-Pack 3. Likemannsselskapet 4. Trappesikker 5. Bestefars tavle 6. PåMP Videre var det et mål å identifisere aktører som hadde vilje og evne til å realisere prosjektene, og presentere funnene for dem. Av de seks virker det per januar 2011 mest nærliggende at Frysofonen får vind i seilene først. Prosjektet er videreført som hovedprosjekt gjennom forskningsrådets FORNY program. Visualisering: Frysofonen

6 4 2 Om sykdom/område Bevegelsesforstyrrelser omhandler flere medisinske klassifiseringer, men dette prosjektet har sett på personer som lider av Parkinsons sykdom og Dystoni. Av disse er forekomsten av Parkinson rammede over 5 ganger høyere enn for Dystoni. Informasjonen under er tatt fra NKBs nettsider (Norsk Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser). Parkinsons sykdom Navnet Parkinsons sykdom stammer fra de den engelske legen James Parkinson, som i 1817 første gang beskrev sykdommen på en systematisk måte. Forekomst Sykdommens hyppighet er mellom 100 og 150 pasienter per innbyggere og det antas å være mellom med sykdommen i Norge. Forekomsten er lik blant kvinner og menn. Debutalder er vanligvis mellom 50 og 70 år og hyppigheten øker med alder. Årsak Sykdommens symptomer skyldes at spesielle områder i hjernen (bl.a. i substantia nigra i hjernestammen) skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Symptomer De vanligste symptomene ved sykdommen er: Hviletremor (skjelvinger i hvile) Rigiditet (stivhet) Akinesi (ubevegelighet) Posturale endringer (forandringer i kroppsholdning) Parkinsonisme diagnostiseres når to eller flere av de 4 vanligste symptomene (kardinaltegn) foreligger. Sykdommen kan også gi andre plager som depresjon, demens, søvnforstyrrelser, følelse av manglende energi, lavt blodtrykk, vannlatingsproblemer og obstipasjon. Dystoni Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse og er et fellesnavn på en gruppe symptomer som kjennetegnes ved langsomme, ufrivillige og vridende muskelbevegelser som kan gi unormale, låste kroppsstillinger. Dystonien kan være primær, hvor den oppstår uten kjent årsak, eller sekundær hvor den skyldes bruk av dopaminblokkerende medikamenter eller som et ledd i annen hjernesykdom f eks Parkinsons sykdom. Man skiller mellom fokale (øyelokkspasme, kjevespasme, stemmebåndsspasme, torticollis og skrivekrampe) segmentale (to kroppsdeler innvolvert) og generaliserte (hele kroppen) dystonier. Forekomst Studier viser at forekomsten av fokale og segmentale dystoner er minst 30 pr , men tallet er trolig mye høyere. Forekomsten av generaliserte dystonier er på 0-4 pasienter pr , men mange blir ikke diagnostisert pga varierende klinisk bilde. Årsak Årsakene til dystoni er ukjent. Imidlertid er generalisert dystoni i noen tilfeller arvelig.

7 5 3 Målsetting med prosjektet Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensial for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skulle resultere i formulering av Innovasjonsprosjekter som svarer på funnene. Videre er det et mål å identifisere aktører som har vilje og evne til å realisere prosjektene, og presentere funnene for dem. Prosjektet har blitt gjennomført i tre faser: Fase 1 omhandlet å hente innsikter fra primærkildene i ressursgruppen og brukerne vi besøkte. Fase 2 var den kreative fasen hvor ideer ble unnfanget, evaluert, bearbeidet og presentert for ressursgruppa. Fase 3 handlet om å detaljere opp ideene på en form som kunne selge dem til potensielle aktører for realisering, samt gjennomføre slike presentasjoner.

8 6 4 Organisering av prosjektet RESSURSGRUPPE: Kolbjørn Brønnick Ingrid Leiknes Hilde Alvseike Dahle Martin Kurz Per-Erik Anderssen Ragnhild Støkket Randi Skumsnes, Corinna Vossius Jertrud Eikås Eide Psykolog / seniorforsker NKB Fag- og forskningssykepleier, NKB Prosjektsykepleier NKB Overlege nevrologisk avdeling, NKB Representant / medlem Brukerforum for NKB Helsefaglig rådgiver, Norges Parkinsonforbund Fagutvikler ergoterapeut Overlege Stokka Undervisningssykehjem / nevrolog SUS Leder Norsk Dystoniforening PROSJEKTGRUPPE: Katrine Vetlesen Atle Riskedal Jørgen Solstad Jan Walter Parr Prekubator Prekubator Industridesigner, KADABRA Produktdesign Industridesigner, KADABRA Produktdesign

9 7 5 Resultatet fra prosjektet Prosjektet resulterte i 26 ulike ideer til produkter, tjenester eller nye organisatoriske løsninger. Disse ble videreutviklet til seks (6) konsepter som alle svarte på innsikter i prosjektet. Disse var: 1. Frysofonen: 2. Medi-Pack 3. Likemannsselskapet 4. Trappesikker 5. Bestefars tavle 6. PåMP Visualisering: Konseptene 1. Frysofonen Parkinsonrammede kan oppleve at hele kroppen fryser. Bevegelse blir umulig å igangsette og all mimikk forsvinner fra ansiktet. Tilstanden har en tendens til å inntreffe når man er i aktivitet, og spesielt i tilknytning til stressende situasjoner. Tilstanden kan komme plutselig og uten forvarsel hvilket gjør det sosialt belastende og potensielt farlig for eksempel med hensyn på fall. Fall er en sentral årsak til svikt i dagliglivets funksjoner og til økt omsorgsbehov, noe som igjen er kostnadsdrivende for samfunnet. Det er derfor viktig for pasienter, pårørende og samfunn å finne metoder for å dempe eller fjerne tilfrysning av gange. Det er vist i mange studier at en effektiv metode for å bedre gange og dempe tilfrysningsproblemer, er rytmisk lydstimulering. Et problem med dette er at det ikke er tilgjengelig rimelige og ergonomisk

10 8 tilpassede produkter for å generere slik stimulering tilpasset behovene til pasienter med Parkinsons sykdom. I prosjektet ble det fremmet en ide om en teknologisk innretning, frysofonen, designet for å hjelpe pasienter med tilfrysning og gangvansker. Frysofonen tar utgangspunkt i forskningen som er gjort på nytten av rytmisk stimulering for tilfrysningsproblemer og skal være et effektivt og brukervennlig teknologiprodukt for pasienter med slike vansker. Et patentsøk utført av Protector AS tyder på at frysofonen er patenterbar. Et planlagt OFU prosjekt knyttet til frysofonen strandet grunnet plutselige og store omstruktureringer hos en sentral deltakerbedrift, dette etter at OFU søknaden var skrevet. Frysofonen er derimot gått videre til hovedprosjektfasen gjennom forskningsrådets FORNY program. I hovedprosjektet er målsettingen å utvikle og teste en prototype av frysofonen. Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser og Parkinsonforbundet har en sentral rolle i dette arbeidet. 2. Medipack Spesielt Parkinsonrammede finner seg selv uløselig bundet til et skreddersydd medisineringsregime. Mange ulike medisiner må tas ved gitte tider gjennom hele dagen. At glemming er et problem både tilknyttet sykdommen og alderdom generelt byr på ekstra problemer. Glemt medisin gir betydelig redusert livskvalitet for denne gruppen. Dagens løsninger for håndtering av problemet lar seg vanskelig tilpasse individuelle behov, er lite tiltalende, og er ikke enkle nok i bruk. Medi-pack er et modulært konsept for medisin-håndtering hvor utgangspunktet er en enkel og brukervennlig medisinbeholder med alarm som kan utvides for å håndtere flere medisiner etter behov og utvides ytterligerefor å kobles til PC ellermobiltelefon. 3. Likemannsselskapet Likemannsgrupper består av mennesker som deler samme sykdom og møtes for sosialt samvær og en anledning til å utveksle erfaringer. Så nær som alle som deltar i slike grupper har svært positive opplevelser av ordningen. Likevel kvier mange seg for å kontakte slike av frykt for å se med egne øyne hvor sykdommens degenerative natur vil ta dem. Mange opplever det vanskelig at diagnosen stenger dem ute fra arbeid før fysikken krever det. Høyt kompetent arbeidskraft forblir ubrukt fordi bedriftene ikke evner å utnytte en arbeidskraft som krever at jobb planlegges rundt den. Et likemannsselskap er et team av personer med bevegelsesforstyrrelser (likemannsgruppe). En overordnet (ansatt) administrator skreddersyr slike grupper til betalte oppdrag fra næringslivet, så som tidligere arbeidsgivere, hvor erfaring og fleksible tidsfrister står sentralt. 4. Trappesikker Redsel for fall fremstår som en av de viktigste faktorene for redusert livskvalitet for så vel dem som er rammet av bevegelsesforstyrrelser som deres pårørende. Det er spesielt i tilknytning til bad og trapper at dette er mest artikulert. For mange er trappen hovedårsak til at de må flytte fra sitt hjem lenge før de selv ønsker det. Trappesikker er en funksjonell skulptur som er koblet til en selvlåsende bilbelte mekanisme. Den henger i taket over trappen og brukes til å gå i trappen i trygghet. Dette prosjektområdet ble videreført gjennom Ungt Entreprenørskap sitt program Gründercamp. Designkonsept og resultatene fra Gründercampen er formidlet videre inn i InnoMed prosjektet Forebygging av skader ved fall som kjøres ved Sintef. 5. Bestefars tavle

11 9 For mange vil bevegelsesforstyrrelser over tid føre til glemsomhet, og påvirke det sosiale nettverket. Pårørende som ikke bor med den rammede savner ofte innsikt i hverdagen til vedkommende, og mulighetene for å påvirke den i små porsjoner. For den rammede selv gjør kognitiv svikt det vanskelig å huske avtaler og annen informasjon. Det finnes mange løsninger på markedet som adresserer problematikken, men mange av disse er preget av kompliserte og lite tiltalende grensesnitt som ikke skiller godt nok mellom administrering og bruk til at de blir enkle nok for brukeren. Bestefars tavle er en digital skjerm, koblet til GSM-nett. Den kan motta SMS/MMS og er tilknyttet en web-basert kalender. Samtidig er den en gammeldags magnetisk tavle som kan brukes etter eget ønske. 6. PåMP Pårørende som påtar seg pleieansvaret for personer som er rammet av sykdom utgjør en betydelig ressurs for samfunnet. De sparer helsebudsjettene for utgifter og yter suverent bedre omsorgstjenester enn det offentlige noen gang kan tilby. Likevel er det liten anerkjennelse å hente for dem som påtar seg dette ansvaret. Denne rollen fortjener en egen status, et eget navn, og tilhørende rettigheter og støttestruktur. PåMP handler om å skape en offesiell status for pårørende med pleieansvar. Ved å etablere en slik status kan offentlige ordninger skapes, annonseres og treffe bedre.

12 10 6 Konklusjon Den brukerdrevne metodikken som parallelt jobbet med en ressursgruppe, bestående av en blanding av eksperter og brukere, og feltobservasjoner av brukere i kontekst viste seg svært potent. Svært mange ideer ble til slutt silt ned til seks gode løsninger vi hadde tro på. Disse har blitt presentert for forskjellige industriaktører og til nå ser det ut til at det er mest nærliggende at Frysofonen får vind i seilene først.

13 INNOMED FORPROSJEKT BEVEGELSESFORSTYRRELSER PROSJEKTFORLØP 27. MAI 2010

14 Målformulering Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensiale for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skal resultere i formulering av Innovasjonsprosjekter som svarer på funnene. KONSEPTER 2 \ \ SIDE 2

15 Marked Dystoni: Prevalens 34 pr innbyggere Parkinson: Hvor Antall 2030 Norge Ca 7000 Europa Ca Verden* 4,1-4,6 mill (2005) 8,7-9,3 mill * Hentet fra KONSEPTER 2 \ \ SIDE 3

16 Brukersentrert produktutvikling KONSEPTER 2 \ \ SIDE 4

17 Ressursgruppe Jertrud Eikås Eide Leder Norsk Dystoniforening Kolbjørn Brønnick Psykolog / seniorforsker NKB Per-Erik Anderssen Representant / medlem Brukerforum for NKB Katrine Vetlesen Prekubator Ingrid Leiknes Fag- og forskningssykepleier, NKB Ragnhild Støkket Helsefaglig rådgiver, Norges Parkinsonforbund Atle Riskedal Prekubator Hilde Alvseike Dahle Prosjektsykepleier NKB Randi Skumsnes, Fagutvikler ergoterapeut Jørgen Solstad Industridesigner, KADABRA Produktdesign Martin Kurz Overlege nevrologisk avdeling, NKB Corinna Vossius Overlege Stokka Undervisningssykehjem / nevrolog SUS Jan Walter Parr Industridesigner, KADABRA Produktdesign KONSEPTER 2 \ \ SIDE 5

18 Prosjektforløp 1. Behov & Personas 2. Scenarier & konsepter 3. Dokumentasjon & videreføring KONSEPTER 2 \ \ SIDE 6

19 Behov og Personas KONSEPTER 2 \ \ SIDE 7

20 Brukere og temaer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 8

21 BRAINSTORM Brukertyper Tema/situasjon Fakta/kilde Behovshypotese Bevegelsesforstyrret Dystoni Parkinson Primærhelsetjenesten, Kommunal Nevrolog Ernæringsfysiolog Parkinsonsykepleier Samhandling og informasjon Felles database Lik behandling av alle Statistisk data for forskning Hjelpemiddelapparat Helsepersonell Sykepleier Omsorgsarbeider Fysio-/ergoterapeut Ekstravakter Spesialisthelsetjenesten, Sykehus Akupunktør Kiropraktor Hjemmeykepleie Fastlege Kompetansebygging Utdanning av eksperter Nettverk Rating av helsepersonell Prosjekt i Nederland, Numagen-prosjektet, Sebastian Bloom Interesseorganisasjoner Forsker Informasjon Hånd- og arm Munn- og underkjeve Stemmebånd Faciale spasmer Skrivekrampe Generalisert (hele kroppen) Skrivekrampe Hvilke tjenester finnes? Hvilke hjelpemidler finnes? Hvilke rettigheter har man? Veileder i trygdeverdenen Organisert Kognitiv evne Aktiv i organisasjon Passiv i organisasjon 1. Ingen problemer 2. Mild svikt 3. Alvorlig kognitiv svikt 4. Demens 5. Hjelpetrengende Aktiviteter/Livskvalitet Autonomi Å fungere sosialt Ikke bli snakket forbi Å bli lyttet til Begivenheter Pasifisering Trening Tilstand Symptom Yrkesaktiv Pensjonert Dement Apatisk Depressiv Med Skjelving Med stivhet og balanseproblemer Fullt pleietrengende Motorikk Bevegelsesrytme Musikk som setter igang bevegelsene Å gå Unngå å plassere føttene feil Fall Unngå frykt for fall (og immobilisering) Medikamentsvingning Sykdomsforløp Med medikamentsvingning Uten medikamentsvingning 1. Sakte utviklingen 2. Mellomfase 3. Rullestol - hurtig utvikling Hahn Yahr Søvn Sove Å nå ned til puten Å snu seg i senga Mareritt Gå på do Alder Å kunne sove i samme seng som partner Yngre <50 Tisse mens man ligger i senga Diagnose Middels Pensjonister 67+ Papaya Udiagnostisert Nydiagnostisert Erfaren Selvstendighet 1. Selvstendig 2. Lett hjelpetrengende 3. Pleietrengende Utseende Å føle at en ser annerledes ut Åpen munn, stirrende øyne, puste merkelig Stillingsendring / kroppspråk Øyne kniper igjen Livsledsager Barn Barnebarn Søsken Foreldre Pårørende som ressurs Fraværende pårørende Nedbrytende pårørende Pårørende Den som står deg nærmest Kollega Nabo Venn Tilfeldig hjelper Hjelpemiddelsentralen Trygdevesenet NAV Trafikkale myndigheter Lover/regelverk Samfunns-system Norges Parkinsonforbund Dystoniforeningen Organisasjoner Stiftelser Likemannsgrupper Natur, Kultur & Helse Ikke-medisinske spesialister Logoped Musikk-terapeut Gestalt-terapeut Veiledning for å trene riktig Trening i vann Datamaskin Å kunne bruke mus Unngå fall Pusse tenner Kle på seg Krølle-tær Motvirke krølle-tær Støtte for rygg/nakke Puste-motorikk Skrive, mikroskrift Unngå skrivekrampe Vanskelig å lese, øyne kniper Tilgang på lydbøker Snakke, miste språket Plutselig innsovning Unngå fare ved Bilkjøring Medisinering Trenger vann Enkle pilleesker Rett medisin, rett dose, til rett tid (compliance) Kroppsfunksjon Tisse Stimulere blæretømming Smerte Blodtrykksfall Kognisjon Hallusinasjon Sekundærdata EPDA Spørreundersøkelse Nyhetsbrev (Ragnhild) Primærdata Psykolog Stemmeforsterker Seminar-dag (Ragnhild) Sjelesørger, prest/ human-etisk Å få sagt det man vil Likemannsgruppe (Per Erik) Helsecoach Enklere Liv, Sverre Stensen KONSEPTER 2 \ \ SIDE 9 Amalie Skram, Bergen

22 Bruker-intervjuer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 10

23 Systematisering Bevegelsesforstyrrelser Oppdager Lever med Hindres av KONSEPTER 2 \ \ SIDE 11

24 Systematisering Hjelpepleier Nevrolog Fastlege HELSE TJENESTE FAMILIE Livsledsager Barn Foreldre JEG TERAPI & GRUPPER Likemannsgruppe Terapeut Nære Venner Perifere Venner Organisasjon VENNER & KOLLEGER Nære Kolleger Utvidet kolleganettverk KONSEPTER 2 \ \ SIDE 12

25 Hallgeir Hindres av Hallgeir er 67 år og gift med Solveig. Han er hjemeværende og trenger hjelp til mye. Han jobbet tidligere som økonomidirektør i et større firma, men måtte til slutt si opp etter en gradvis nedtrapping og stillingsendring som arbeidsgiveren var med på å fasilitere. Han har ofte problemer med å sovne og våkner ofte om natten pga ubehag. Det er vanskelig for han å skifte stiling for å gjøre det mer behagelig og det gjør ofte at han blir liggende våken da han helst ikke vil forstyrre Solveig i sin søvn. Han er dårlig til bens og trenger hjelp til å ivareta sin egen hygiene. Han har vondt for å snakke tydelig og høyt nok, noe som plager ham spesielt i møte med hjemmesykepleierene som noen ganger gir opp å høre på ham. Det synes han forverrer ydmykelsen han allerede har de gangene hjemmesykepleieren må gjøre stellet. Solveig må noen ganger hjelpe med spising, noe han og synes er trist da han føler seg som en byrde for henne i slike situasjoner. Behandling Fastlege Nevrolog Hjelpepleier Terapeut JEG Kone Bror Å leve sammen Søvn Praktisk Aktivitet Sosialt Organisasjon Likemanns-gruppe KONSEPTER 2 \ \ SIDE 13

26 Behandling Påminnelse: ta medisinen til rett tid Tilgjengelighet: medisinen tilgjengelig og lett å bruke? Om-medisinering Nattbord Prøveperioden ved om-medisinering er spesielt vanskelig og farlig - hvis du er alene kan du dø! Vi har kjøpt X antall klokker, men de har vært så komplisert at det ikke har nyttet Det er viktig at den syke tar medisinen sin selv for å beholde kontrollen Ting du ikke ser, glemmer du! Se der, nå har det gått en alarm, ja... Piller som ruller er ikke bra. Blisterpakker nytter ikke, og Kabase er helt ekstremt vanskelig Det hadde vært kjekt med en påminnelse på mobiltelefonen KONSEPTER 2 \ \ SIDE 14 Det går litt over stokk og stein noen ganger Jeg legger dagsforbruket i et eget kammer, så jeg kan regne meg tilbake i tilfelle jeg har glemt noe Jeg har medisiner overalt bare for å være sikker

27 Scenarier og konsepter KONSEPTER 2 \ \ SIDE 15

28 Ide-generering KONSEPTER 2 \ \ SIDE 16

29 Ideer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 17

30 Endelige konsepter Frysofon Medi-Pack Trappesikker Bestefars tavle KONSEPTER 2 \ \ SIDE 18 Likemannsselskapet PåMP -Pårørende med Pleieansvar

31 Videreføring KONSEPTER 2 \ \ SIDE 19

32

33 INNOMED FORPROSJEKT BEVEGELSESFORSTYRRELSER FASE 3: SCENARIER & KONSEPTER KONSEPTER 9. MARS 2010

34 KONSEPTER \ \ SIDE 2 Ide-generering

35 Hjelpemiddel Design for alle KONSEPTER \ \ SIDE 3

36 KONSEPTER KONSEPTER \ \ SIDE 4

37 Diagnose KONSEPTER \ \ SIDE 5

38 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 1 God diagnose-opplevelse BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Ny med bevegelsesforstyrrelse Startpakke For pasient For fastleger Visuell forklarings-modell Visualisering Animasjon Fysisk ting KONSEPTER \ \ SIDE 6

39 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 2 Bevegelses-senteret BEDRIFTER/TEKNOLOGIER BEVEGELSESsenteret Velkommen til kurs i... For helsepersonell Fantastisk service!!! 1 Diagnose 2 Remedisinering 3 Massasje For pasienter KONSEPTER \ \ SIDE 7

40 Informasjon KONSEPTER \ \ SIDE 8

41 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 3 My page BEDRIFTER/TEKNOLOGIER My page Tidslinje KONSEPTER \ \ SIDE 9

42 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 4 Arbeidsgiver-info En pakke til arbeidsgivere som har bevegelsesforstyrrede i staben BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Arbeidstaker Hva kan jeg gjøre selv? Empower the employee Platform Arbeidsgiver Se, så enkelt det er! En underskrift er alt som trengs. KONSEPTER \ \ SIDE 10

43 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 5 Journal-perm En påminnelse om hva som er viktig å ta vare på. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 11

44 Behandling KONSEPTER \ \ SIDE 12

45 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 6 Medi-Pack BEDRIFTER/TEKNOLOGIER A Påminnelse Timer Lyd B Oppbevaring Dagens dose Flere medisiner Tilgjengelighet Brukervennlig - ta en og en pille, enkelt Tilgjengelig der du er - Allestedsnærværende 2 mestringsteknikker: a) Medisin overalt b) Alt på ett sted KONSEPTER \ \ SIDE 13

46 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 7 Perfekt Pille-Pakke BEDRIFTER/TEKNOLOGIER GlaxoSmithKline KONSEPTER \ \ SIDE 14

47 Søvn & Hvile KONSEPTER \ \ SIDE 15

48 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 8 Nattmøbel Nattbord, medisinoppbevaring, støtte, lys, alt-i-ett BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Lys (auto av/på?) Håndtak Intelligent oppbevaring av medisin Estetisk! KONSEPTER \ \ SIDE 16

49 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 9 Sengetøy BEDRIFTER/TEKNOLOGIER 3 punkts feste av dyne/dynetrekk Folde-fritt laken Dynetrekk med festing av dyne i hjørnene KONSEPTER \ \ SIDE 17

50 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 10 Vende-seng BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 18

51 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 11 Natt-flaske Integrert i natt-møbel? BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 19

52 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 12 Nakkestøtte En sporty støtte til å være stolt av. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 20

53 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 13 Drømme-senga Senga som effektivt forhindrer utilsiktet rabalder ved mareritt BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 21

54 Praktisk KONSEPTER \ \ SIDE 22

55 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 14 Frysofon BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 23

56 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 15 HS Design-Center Hjelpemiddelsentralens eget design-senter BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Hjelpemiddelsentralen Samarbeidende: Skoler Fengsler (verksted)... KONSEPTER \ \ SIDE 24

57 Fall KONSEPTER \ \ SIDE 25

58 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 16 Trappesikring BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 26

59 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 17 Fall-gagdet BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 27

60 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 18 Bad-sikring BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Mykt badekar Badekar med åpning Anti-skli såpe KONSEPTER \ \ SIDE 28

61 Sosialt KONSEPTER \ \ SIDE 29

62 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 19 Pårørende-kalender BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Hei Bestefar! Vil du komme til middag i morgen kl ? Jeg sender deg en påminnelse... KONSEPTER \ \ SIDE 30

63 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 20 Express-O Kombinerer behovet for å si fra (alarm), og å uttrykke seg. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Kone-alarm KONSEPTER \ \ SIDE 31

64 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 21 Parkinson-artefakten En objekt som synliggjør bevegelsesfortstyrrelser BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Kunstner? Å fortelle om sykdommen Å synliggjøre i det offentlige rom Å vise til besøkende og naboer KONSEPTER \ \ SIDE 32

65 Aktivitet KONSEPTER \ \ SIDE 33

66 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 22 Lev uten bil Hvordan ta vare på livskvaliteten uten å bruke bil? BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Nett-test for bilkjøring Viktig å ta valget selv! Kollektivt Trehjuling for voksne KONSEPTER \ \ SIDE 34

67 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 23 Likemanns-selskapet Hjelpeapparat blir næringsliv BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Roller: Rekrutterer blant ny-diagnostiserte Trapp ned på jobb - trapp opp i likemanns-selskapet Tilpasser for erfarne Nettportal Personlig profil / CV Servicetilbud... KONSEPTER \ \ SIDE 35

68 Å leve sammen KONSEPTER \ \ SIDE 36

69 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 24 Tele-mood Vær sikker på at alt står bra til med dine kjære BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 37

70 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 25 Minne-krukke Husk hvordan det var når vi var yngre! BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 38

71 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 26 PiMP Pårørende Med Pleieansvar - En ny kategori samfunnsnyttige mennesker BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Motivasjon Fordi min kjære fortjener det For å vite at jeg gjorde det For å si til barna at sånn var det PiMP Økonomisk Redusert skatt (gir anerkjennelse av nyttig rolle) Praktisk Brukere i My Page? Pårørende-grupper - finn folk nær deg i samme situasjon I m a PiMP and I m Proud FINN NAVNET!! Hvordan gjøre navnet/rollen kjent for alle? Reklamekampanje Offentlige dokumenter (skatt/trygd) KONSEPTER \ \ SIDE 39

72

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre Møteplass Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre 1. mars 2012. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Rapport... 1 2.1 Planlegging... 1 2.2 Formål og program... 2 2.3 Gjennomføring...

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Dystoni - En bevegelsesforstyrrelse. For pasienter, pårørende og helsepersonell

Dystoni - En bevegelsesforstyrrelse. For pasienter, pårørende og helsepersonell Dystoni - En bevegelsesforstyrrelse For pasienter, pårørende og helsepersonell INNHOLD Hva er dystoni?... 3 Hva er galt?... 4 Symptomer... 5 Forskjellige former for dystoni... 6 Diagnostisering... 8 Behandling...

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Handlingsplan for Parkinsons sykdom

Handlingsplan for Parkinsons sykdom Handlingsplan for Parkinsons sykdom Revidert juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for Parkinsons sykdom Parkinsons sykdom er en

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Interessentanalyse - behovsanalyse

Interessentanalyse - behovsanalyse Utredning av Én innbygger én journal Oktober, 2014 Interessentanalysen i behovskartleggingen Interessentanalyse for å avdekke behov 1 2 Interessentanalyse for å styre kommunikasjon og forankring 2 Interessentanalysen

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011 RAMMEVERK FOR INNSIKT DIAHELSE - Design av tjeneste for kultursensitiv diabetesforebygging 02.02.2011 Innhold HVEM? Hvem skal vi la oss inspirere av? NÅR? HVORDAN? med hvilke metoder og i hvilken rekkefølge

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Fagakademiet, Bergen

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016 Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU 15.03.2016 Prosjektene i programmet Mål for nasjonalt program for velferdsteknologi «Ved programmets avslutning er velferdsteknologiske

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer