SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Bevegelsesforstyrrelser

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Bevegelsesforstyrrelser 7. juni 2011

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Prosjektområde: Bevegelsesforstyrrelser Behovskartlegging og konseptutvikling av hjelpemidler for personer med bevegelsesforstyrrelser Dato: 7. juni 2011 Utarbeidet av: Jørgen Solstad & Atle Riskedal InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

4 2 Innhold 1 SAMMENDRAG OM SYKDOM/OMRÅDE MÅLS ETTING MED PROSJEKT ET ORGANISERING AV PROSJ EKTET RESULTATET FRA PROSJEKTET KONKLUSJON...7

5 3 1 Sammendrag Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å gjennom en brukersentrert designprosess avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensial for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skulle resultere i formulering av innovasjonsprosjekter som svarte på funnene fra denne prosessen. Bevegelsesforstyrrelser omhandler flere medisinske lidelser men dette prosjektet har sett på personer som lider av Parkinsons sykdom og Dystoni. Av disse er forekomsten av Parkinson rammede over 5 ganger høyere enn Dystoni. Det ble hentet innsikter fra en ressursgruppe og fra feltobservasjon av brukere i hjemmekontekst. Ressursgruppen besto av eksperter, brukere og andre sentrale interessenter så som parkinsonforbundet og dystoniforbundet. Det ble formulert seks potensielle innovasjonsprosjekter. Disse fikk navnene: 1. Frysofonen: 2. Medi-Pack 3. Likemannsselskapet 4. Trappesikker 5. Bestefars tavle 6. PåMP Videre var det et mål å identifisere aktører som hadde vilje og evne til å realisere prosjektene, og presentere funnene for dem. Av de seks virker det per januar 2011 mest nærliggende at Frysofonen får vind i seilene først. Prosjektet er videreført som hovedprosjekt gjennom forskningsrådets FORNY program. Visualisering: Frysofonen

6 4 2 Om sykdom/område Bevegelsesforstyrrelser omhandler flere medisinske klassifiseringer, men dette prosjektet har sett på personer som lider av Parkinsons sykdom og Dystoni. Av disse er forekomsten av Parkinson rammede over 5 ganger høyere enn for Dystoni. Informasjonen under er tatt fra NKBs nettsider (Norsk Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser). Parkinsons sykdom Navnet Parkinsons sykdom stammer fra de den engelske legen James Parkinson, som i 1817 første gang beskrev sykdommen på en systematisk måte. Forekomst Sykdommens hyppighet er mellom 100 og 150 pasienter per innbyggere og det antas å være mellom med sykdommen i Norge. Forekomsten er lik blant kvinner og menn. Debutalder er vanligvis mellom 50 og 70 år og hyppigheten øker med alder. Årsak Sykdommens symptomer skyldes at spesielle områder i hjernen (bl.a. i substantia nigra i hjernestammen) skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Symptomer De vanligste symptomene ved sykdommen er: Hviletremor (skjelvinger i hvile) Rigiditet (stivhet) Akinesi (ubevegelighet) Posturale endringer (forandringer i kroppsholdning) Parkinsonisme diagnostiseres når to eller flere av de 4 vanligste symptomene (kardinaltegn) foreligger. Sykdommen kan også gi andre plager som depresjon, demens, søvnforstyrrelser, følelse av manglende energi, lavt blodtrykk, vannlatingsproblemer og obstipasjon. Dystoni Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse og er et fellesnavn på en gruppe symptomer som kjennetegnes ved langsomme, ufrivillige og vridende muskelbevegelser som kan gi unormale, låste kroppsstillinger. Dystonien kan være primær, hvor den oppstår uten kjent årsak, eller sekundær hvor den skyldes bruk av dopaminblokkerende medikamenter eller som et ledd i annen hjernesykdom f eks Parkinsons sykdom. Man skiller mellom fokale (øyelokkspasme, kjevespasme, stemmebåndsspasme, torticollis og skrivekrampe) segmentale (to kroppsdeler innvolvert) og generaliserte (hele kroppen) dystonier. Forekomst Studier viser at forekomsten av fokale og segmentale dystoner er minst 30 pr , men tallet er trolig mye høyere. Forekomsten av generaliserte dystonier er på 0-4 pasienter pr , men mange blir ikke diagnostisert pga varierende klinisk bilde. Årsak Årsakene til dystoni er ukjent. Imidlertid er generalisert dystoni i noen tilfeller arvelig.

7 5 3 Målsetting med prosjektet Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensial for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skulle resultere i formulering av Innovasjonsprosjekter som svarer på funnene. Videre er det et mål å identifisere aktører som har vilje og evne til å realisere prosjektene, og presentere funnene for dem. Prosjektet har blitt gjennomført i tre faser: Fase 1 omhandlet å hente innsikter fra primærkildene i ressursgruppen og brukerne vi besøkte. Fase 2 var den kreative fasen hvor ideer ble unnfanget, evaluert, bearbeidet og presentert for ressursgruppa. Fase 3 handlet om å detaljere opp ideene på en form som kunne selge dem til potensielle aktører for realisering, samt gjennomføre slike presentasjoner.

8 6 4 Organisering av prosjektet RESSURSGRUPPE: Kolbjørn Brønnick Ingrid Leiknes Hilde Alvseike Dahle Martin Kurz Per-Erik Anderssen Ragnhild Støkket Randi Skumsnes, Corinna Vossius Jertrud Eikås Eide Psykolog / seniorforsker NKB Fag- og forskningssykepleier, NKB Prosjektsykepleier NKB Overlege nevrologisk avdeling, NKB Representant / medlem Brukerforum for NKB Helsefaglig rådgiver, Norges Parkinsonforbund Fagutvikler ergoterapeut Overlege Stokka Undervisningssykehjem / nevrolog SUS Leder Norsk Dystoniforening PROSJEKTGRUPPE: Katrine Vetlesen Atle Riskedal Jørgen Solstad Jan Walter Parr Prekubator Prekubator Industridesigner, KADABRA Produktdesign Industridesigner, KADABRA Produktdesign

9 7 5 Resultatet fra prosjektet Prosjektet resulterte i 26 ulike ideer til produkter, tjenester eller nye organisatoriske løsninger. Disse ble videreutviklet til seks (6) konsepter som alle svarte på innsikter i prosjektet. Disse var: 1. Frysofonen: 2. Medi-Pack 3. Likemannsselskapet 4. Trappesikker 5. Bestefars tavle 6. PåMP Visualisering: Konseptene 1. Frysofonen Parkinsonrammede kan oppleve at hele kroppen fryser. Bevegelse blir umulig å igangsette og all mimikk forsvinner fra ansiktet. Tilstanden har en tendens til å inntreffe når man er i aktivitet, og spesielt i tilknytning til stressende situasjoner. Tilstanden kan komme plutselig og uten forvarsel hvilket gjør det sosialt belastende og potensielt farlig for eksempel med hensyn på fall. Fall er en sentral årsak til svikt i dagliglivets funksjoner og til økt omsorgsbehov, noe som igjen er kostnadsdrivende for samfunnet. Det er derfor viktig for pasienter, pårørende og samfunn å finne metoder for å dempe eller fjerne tilfrysning av gange. Det er vist i mange studier at en effektiv metode for å bedre gange og dempe tilfrysningsproblemer, er rytmisk lydstimulering. Et problem med dette er at det ikke er tilgjengelig rimelige og ergonomisk

10 8 tilpassede produkter for å generere slik stimulering tilpasset behovene til pasienter med Parkinsons sykdom. I prosjektet ble det fremmet en ide om en teknologisk innretning, frysofonen, designet for å hjelpe pasienter med tilfrysning og gangvansker. Frysofonen tar utgangspunkt i forskningen som er gjort på nytten av rytmisk stimulering for tilfrysningsproblemer og skal være et effektivt og brukervennlig teknologiprodukt for pasienter med slike vansker. Et patentsøk utført av Protector AS tyder på at frysofonen er patenterbar. Et planlagt OFU prosjekt knyttet til frysofonen strandet grunnet plutselige og store omstruktureringer hos en sentral deltakerbedrift, dette etter at OFU søknaden var skrevet. Frysofonen er derimot gått videre til hovedprosjektfasen gjennom forskningsrådets FORNY program. I hovedprosjektet er målsettingen å utvikle og teste en prototype av frysofonen. Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser og Parkinsonforbundet har en sentral rolle i dette arbeidet. 2. Medipack Spesielt Parkinsonrammede finner seg selv uløselig bundet til et skreddersydd medisineringsregime. Mange ulike medisiner må tas ved gitte tider gjennom hele dagen. At glemming er et problem både tilknyttet sykdommen og alderdom generelt byr på ekstra problemer. Glemt medisin gir betydelig redusert livskvalitet for denne gruppen. Dagens løsninger for håndtering av problemet lar seg vanskelig tilpasse individuelle behov, er lite tiltalende, og er ikke enkle nok i bruk. Medi-pack er et modulært konsept for medisin-håndtering hvor utgangspunktet er en enkel og brukervennlig medisinbeholder med alarm som kan utvides for å håndtere flere medisiner etter behov og utvides ytterligerefor å kobles til PC ellermobiltelefon. 3. Likemannsselskapet Likemannsgrupper består av mennesker som deler samme sykdom og møtes for sosialt samvær og en anledning til å utveksle erfaringer. Så nær som alle som deltar i slike grupper har svært positive opplevelser av ordningen. Likevel kvier mange seg for å kontakte slike av frykt for å se med egne øyne hvor sykdommens degenerative natur vil ta dem. Mange opplever det vanskelig at diagnosen stenger dem ute fra arbeid før fysikken krever det. Høyt kompetent arbeidskraft forblir ubrukt fordi bedriftene ikke evner å utnytte en arbeidskraft som krever at jobb planlegges rundt den. Et likemannsselskap er et team av personer med bevegelsesforstyrrelser (likemannsgruppe). En overordnet (ansatt) administrator skreddersyr slike grupper til betalte oppdrag fra næringslivet, så som tidligere arbeidsgivere, hvor erfaring og fleksible tidsfrister står sentralt. 4. Trappesikker Redsel for fall fremstår som en av de viktigste faktorene for redusert livskvalitet for så vel dem som er rammet av bevegelsesforstyrrelser som deres pårørende. Det er spesielt i tilknytning til bad og trapper at dette er mest artikulert. For mange er trappen hovedårsak til at de må flytte fra sitt hjem lenge før de selv ønsker det. Trappesikker er en funksjonell skulptur som er koblet til en selvlåsende bilbelte mekanisme. Den henger i taket over trappen og brukes til å gå i trappen i trygghet. Dette prosjektområdet ble videreført gjennom Ungt Entreprenørskap sitt program Gründercamp. Designkonsept og resultatene fra Gründercampen er formidlet videre inn i InnoMed prosjektet Forebygging av skader ved fall som kjøres ved Sintef. 5. Bestefars tavle

11 9 For mange vil bevegelsesforstyrrelser over tid føre til glemsomhet, og påvirke det sosiale nettverket. Pårørende som ikke bor med den rammede savner ofte innsikt i hverdagen til vedkommende, og mulighetene for å påvirke den i små porsjoner. For den rammede selv gjør kognitiv svikt det vanskelig å huske avtaler og annen informasjon. Det finnes mange løsninger på markedet som adresserer problematikken, men mange av disse er preget av kompliserte og lite tiltalende grensesnitt som ikke skiller godt nok mellom administrering og bruk til at de blir enkle nok for brukeren. Bestefars tavle er en digital skjerm, koblet til GSM-nett. Den kan motta SMS/MMS og er tilknyttet en web-basert kalender. Samtidig er den en gammeldags magnetisk tavle som kan brukes etter eget ønske. 6. PåMP Pårørende som påtar seg pleieansvaret for personer som er rammet av sykdom utgjør en betydelig ressurs for samfunnet. De sparer helsebudsjettene for utgifter og yter suverent bedre omsorgstjenester enn det offentlige noen gang kan tilby. Likevel er det liten anerkjennelse å hente for dem som påtar seg dette ansvaret. Denne rollen fortjener en egen status, et eget navn, og tilhørende rettigheter og støttestruktur. PåMP handler om å skape en offesiell status for pårørende med pleieansvar. Ved å etablere en slik status kan offentlige ordninger skapes, annonseres og treffe bedre.

12 10 6 Konklusjon Den brukerdrevne metodikken som parallelt jobbet med en ressursgruppe, bestående av en blanding av eksperter og brukere, og feltobservasjoner av brukere i kontekst viste seg svært potent. Svært mange ideer ble til slutt silt ned til seks gode løsninger vi hadde tro på. Disse har blitt presentert for forskjellige industriaktører og til nå ser det ut til at det er mest nærliggende at Frysofonen får vind i seilene først.

13 INNOMED FORPROSJEKT BEVEGELSESFORSTYRRELSER PROSJEKTFORLØP 27. MAI 2010

14 Målformulering Prosjektet er et kartleggingsprosjekt. Målet er å avdekke behov, utfordringer og forbedringspotensiale for brukere i helsesektoren relatert til området bevegelsesforstyrrelser. Prosjektet skal resultere i formulering av Innovasjonsprosjekter som svarer på funnene. KONSEPTER 2 \ \ SIDE 2

15 Marked Dystoni: Prevalens 34 pr innbyggere Parkinson: Hvor Antall 2030 Norge Ca 7000 Europa Ca Verden* 4,1-4,6 mill (2005) 8,7-9,3 mill * Hentet fra KONSEPTER 2 \ \ SIDE 3

16 Brukersentrert produktutvikling KONSEPTER 2 \ \ SIDE 4

17 Ressursgruppe Jertrud Eikås Eide Leder Norsk Dystoniforening Kolbjørn Brønnick Psykolog / seniorforsker NKB Per-Erik Anderssen Representant / medlem Brukerforum for NKB Katrine Vetlesen Prekubator Ingrid Leiknes Fag- og forskningssykepleier, NKB Ragnhild Støkket Helsefaglig rådgiver, Norges Parkinsonforbund Atle Riskedal Prekubator Hilde Alvseike Dahle Prosjektsykepleier NKB Randi Skumsnes, Fagutvikler ergoterapeut Jørgen Solstad Industridesigner, KADABRA Produktdesign Martin Kurz Overlege nevrologisk avdeling, NKB Corinna Vossius Overlege Stokka Undervisningssykehjem / nevrolog SUS Jan Walter Parr Industridesigner, KADABRA Produktdesign KONSEPTER 2 \ \ SIDE 5

18 Prosjektforløp 1. Behov & Personas 2. Scenarier & konsepter 3. Dokumentasjon & videreføring KONSEPTER 2 \ \ SIDE 6

19 Behov og Personas KONSEPTER 2 \ \ SIDE 7

20 Brukere og temaer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 8

21 BRAINSTORM Brukertyper Tema/situasjon Fakta/kilde Behovshypotese Bevegelsesforstyrret Dystoni Parkinson Primærhelsetjenesten, Kommunal Nevrolog Ernæringsfysiolog Parkinsonsykepleier Samhandling og informasjon Felles database Lik behandling av alle Statistisk data for forskning Hjelpemiddelapparat Helsepersonell Sykepleier Omsorgsarbeider Fysio-/ergoterapeut Ekstravakter Spesialisthelsetjenesten, Sykehus Akupunktør Kiropraktor Hjemmeykepleie Fastlege Kompetansebygging Utdanning av eksperter Nettverk Rating av helsepersonell Prosjekt i Nederland, Numagen-prosjektet, Sebastian Bloom Interesseorganisasjoner Forsker Informasjon Hånd- og arm Munn- og underkjeve Stemmebånd Faciale spasmer Skrivekrampe Generalisert (hele kroppen) Skrivekrampe Hvilke tjenester finnes? Hvilke hjelpemidler finnes? Hvilke rettigheter har man? Veileder i trygdeverdenen Organisert Kognitiv evne Aktiv i organisasjon Passiv i organisasjon 1. Ingen problemer 2. Mild svikt 3. Alvorlig kognitiv svikt 4. Demens 5. Hjelpetrengende Aktiviteter/Livskvalitet Autonomi Å fungere sosialt Ikke bli snakket forbi Å bli lyttet til Begivenheter Pasifisering Trening Tilstand Symptom Yrkesaktiv Pensjonert Dement Apatisk Depressiv Med Skjelving Med stivhet og balanseproblemer Fullt pleietrengende Motorikk Bevegelsesrytme Musikk som setter igang bevegelsene Å gå Unngå å plassere føttene feil Fall Unngå frykt for fall (og immobilisering) Medikamentsvingning Sykdomsforløp Med medikamentsvingning Uten medikamentsvingning 1. Sakte utviklingen 2. Mellomfase 3. Rullestol - hurtig utvikling Hahn Yahr Søvn Sove Å nå ned til puten Å snu seg i senga Mareritt Gå på do Alder Å kunne sove i samme seng som partner Yngre <50 Tisse mens man ligger i senga Diagnose Middels Pensjonister 67+ Papaya Udiagnostisert Nydiagnostisert Erfaren Selvstendighet 1. Selvstendig 2. Lett hjelpetrengende 3. Pleietrengende Utseende Å føle at en ser annerledes ut Åpen munn, stirrende øyne, puste merkelig Stillingsendring / kroppspråk Øyne kniper igjen Livsledsager Barn Barnebarn Søsken Foreldre Pårørende som ressurs Fraværende pårørende Nedbrytende pårørende Pårørende Den som står deg nærmest Kollega Nabo Venn Tilfeldig hjelper Hjelpemiddelsentralen Trygdevesenet NAV Trafikkale myndigheter Lover/regelverk Samfunns-system Norges Parkinsonforbund Dystoniforeningen Organisasjoner Stiftelser Likemannsgrupper Natur, Kultur & Helse Ikke-medisinske spesialister Logoped Musikk-terapeut Gestalt-terapeut Veiledning for å trene riktig Trening i vann Datamaskin Å kunne bruke mus Unngå fall Pusse tenner Kle på seg Krølle-tær Motvirke krølle-tær Støtte for rygg/nakke Puste-motorikk Skrive, mikroskrift Unngå skrivekrampe Vanskelig å lese, øyne kniper Tilgang på lydbøker Snakke, miste språket Plutselig innsovning Unngå fare ved Bilkjøring Medisinering Trenger vann Enkle pilleesker Rett medisin, rett dose, til rett tid (compliance) Kroppsfunksjon Tisse Stimulere blæretømming Smerte Blodtrykksfall Kognisjon Hallusinasjon Sekundærdata EPDA Spørreundersøkelse Nyhetsbrev (Ragnhild) Primærdata Psykolog Stemmeforsterker Seminar-dag (Ragnhild) Sjelesørger, prest/ human-etisk Å få sagt det man vil Likemannsgruppe (Per Erik) Helsecoach Enklere Liv, Sverre Stensen KONSEPTER 2 \ \ SIDE 9 Amalie Skram, Bergen

22 Bruker-intervjuer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 10

23 Systematisering Bevegelsesforstyrrelser Oppdager Lever med Hindres av KONSEPTER 2 \ \ SIDE 11

24 Systematisering Hjelpepleier Nevrolog Fastlege HELSE TJENESTE FAMILIE Livsledsager Barn Foreldre JEG TERAPI & GRUPPER Likemannsgruppe Terapeut Nære Venner Perifere Venner Organisasjon VENNER & KOLLEGER Nære Kolleger Utvidet kolleganettverk KONSEPTER 2 \ \ SIDE 12

25 Hallgeir Hindres av Hallgeir er 67 år og gift med Solveig. Han er hjemeværende og trenger hjelp til mye. Han jobbet tidligere som økonomidirektør i et større firma, men måtte til slutt si opp etter en gradvis nedtrapping og stillingsendring som arbeidsgiveren var med på å fasilitere. Han har ofte problemer med å sovne og våkner ofte om natten pga ubehag. Det er vanskelig for han å skifte stiling for å gjøre det mer behagelig og det gjør ofte at han blir liggende våken da han helst ikke vil forstyrre Solveig i sin søvn. Han er dårlig til bens og trenger hjelp til å ivareta sin egen hygiene. Han har vondt for å snakke tydelig og høyt nok, noe som plager ham spesielt i møte med hjemmesykepleierene som noen ganger gir opp å høre på ham. Det synes han forverrer ydmykelsen han allerede har de gangene hjemmesykepleieren må gjøre stellet. Solveig må noen ganger hjelpe med spising, noe han og synes er trist da han føler seg som en byrde for henne i slike situasjoner. Behandling Fastlege Nevrolog Hjelpepleier Terapeut JEG Kone Bror Å leve sammen Søvn Praktisk Aktivitet Sosialt Organisasjon Likemanns-gruppe KONSEPTER 2 \ \ SIDE 13

26 Behandling Påminnelse: ta medisinen til rett tid Tilgjengelighet: medisinen tilgjengelig og lett å bruke? Om-medisinering Nattbord Prøveperioden ved om-medisinering er spesielt vanskelig og farlig - hvis du er alene kan du dø! Vi har kjøpt X antall klokker, men de har vært så komplisert at det ikke har nyttet Det er viktig at den syke tar medisinen sin selv for å beholde kontrollen Ting du ikke ser, glemmer du! Se der, nå har det gått en alarm, ja... Piller som ruller er ikke bra. Blisterpakker nytter ikke, og Kabase er helt ekstremt vanskelig Det hadde vært kjekt med en påminnelse på mobiltelefonen KONSEPTER 2 \ \ SIDE 14 Det går litt over stokk og stein noen ganger Jeg legger dagsforbruket i et eget kammer, så jeg kan regne meg tilbake i tilfelle jeg har glemt noe Jeg har medisiner overalt bare for å være sikker

27 Scenarier og konsepter KONSEPTER 2 \ \ SIDE 15

28 Ide-generering KONSEPTER 2 \ \ SIDE 16

29 Ideer KONSEPTER 2 \ \ SIDE 17

30 Endelige konsepter Frysofon Medi-Pack Trappesikker Bestefars tavle KONSEPTER 2 \ \ SIDE 18 Likemannsselskapet PåMP -Pårørende med Pleieansvar

31 Videreføring KONSEPTER 2 \ \ SIDE 19

32

33 INNOMED FORPROSJEKT BEVEGELSESFORSTYRRELSER FASE 3: SCENARIER & KONSEPTER KONSEPTER 9. MARS 2010

34 KONSEPTER \ \ SIDE 2 Ide-generering

35 Hjelpemiddel Design for alle KONSEPTER \ \ SIDE 3

36 KONSEPTER KONSEPTER \ \ SIDE 4

37 Diagnose KONSEPTER \ \ SIDE 5

38 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 1 God diagnose-opplevelse BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Ny med bevegelsesforstyrrelse Startpakke For pasient For fastleger Visuell forklarings-modell Visualisering Animasjon Fysisk ting KONSEPTER \ \ SIDE 6

39 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 2 Bevegelses-senteret BEDRIFTER/TEKNOLOGIER BEVEGELSESsenteret Velkommen til kurs i... For helsepersonell Fantastisk service!!! 1 Diagnose 2 Remedisinering 3 Massasje For pasienter KONSEPTER \ \ SIDE 7

40 Informasjon KONSEPTER \ \ SIDE 8

41 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 3 My page BEDRIFTER/TEKNOLOGIER My page Tidslinje KONSEPTER \ \ SIDE 9

42 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 4 Arbeidsgiver-info En pakke til arbeidsgivere som har bevegelsesforstyrrede i staben BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Arbeidstaker Hva kan jeg gjøre selv? Empower the employee Platform Arbeidsgiver Se, så enkelt det er! En underskrift er alt som trengs. KONSEPTER \ \ SIDE 10

43 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 5 Journal-perm En påminnelse om hva som er viktig å ta vare på. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 11

44 Behandling KONSEPTER \ \ SIDE 12

45 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 6 Medi-Pack BEDRIFTER/TEKNOLOGIER A Påminnelse Timer Lyd B Oppbevaring Dagens dose Flere medisiner Tilgjengelighet Brukervennlig - ta en og en pille, enkelt Tilgjengelig der du er - Allestedsnærværende 2 mestringsteknikker: a) Medisin overalt b) Alt på ett sted KONSEPTER \ \ SIDE 13

46 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 7 Perfekt Pille-Pakke BEDRIFTER/TEKNOLOGIER GlaxoSmithKline KONSEPTER \ \ SIDE 14

47 Søvn & Hvile KONSEPTER \ \ SIDE 15

48 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 8 Nattmøbel Nattbord, medisinoppbevaring, støtte, lys, alt-i-ett BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Lys (auto av/på?) Håndtak Intelligent oppbevaring av medisin Estetisk! KONSEPTER \ \ SIDE 16

49 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 9 Sengetøy BEDRIFTER/TEKNOLOGIER 3 punkts feste av dyne/dynetrekk Folde-fritt laken Dynetrekk med festing av dyne i hjørnene KONSEPTER \ \ SIDE 17

50 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 10 Vende-seng BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 18

51 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 11 Natt-flaske Integrert i natt-møbel? BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 19

52 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 12 Nakkestøtte En sporty støtte til å være stolt av. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 20

53 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 13 Drømme-senga Senga som effektivt forhindrer utilsiktet rabalder ved mareritt BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 21

54 Praktisk KONSEPTER \ \ SIDE 22

55 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 14 Frysofon BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 23

56 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 15 HS Design-Center Hjelpemiddelsentralens eget design-senter BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Hjelpemiddelsentralen Samarbeidende: Skoler Fengsler (verksted)... KONSEPTER \ \ SIDE 24

57 Fall KONSEPTER \ \ SIDE 25

58 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 16 Trappesikring BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 26

59 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 17 Fall-gagdet BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 27

60 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 18 Bad-sikring BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Mykt badekar Badekar med åpning Anti-skli såpe KONSEPTER \ \ SIDE 28

61 Sosialt KONSEPTER \ \ SIDE 29

62 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 19 Pårørende-kalender BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Hei Bestefar! Vil du komme til middag i morgen kl ? Jeg sender deg en påminnelse... KONSEPTER \ \ SIDE 30

63 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 20 Express-O Kombinerer behovet for å si fra (alarm), og å uttrykke seg. BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Kone-alarm KONSEPTER \ \ SIDE 31

64 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 21 Parkinson-artefakten En objekt som synliggjør bevegelsesfortstyrrelser BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Kunstner? Å fortelle om sykdommen Å synliggjøre i det offentlige rom Å vise til besøkende og naboer KONSEPTER \ \ SIDE 32

65 Aktivitet KONSEPTER \ \ SIDE 33

66 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 22 Lev uten bil Hvordan ta vare på livskvaliteten uten å bruke bil? BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Nett-test for bilkjøring Viktig å ta valget selv! Kollektivt Trehjuling for voksne KONSEPTER \ \ SIDE 34

67 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 23 Likemanns-selskapet Hjelpeapparat blir næringsliv BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Roller: Rekrutterer blant ny-diagnostiserte Trapp ned på jobb - trapp opp i likemanns-selskapet Tilpasser for erfarne Nettportal Personlig profil / CV Servicetilbud... KONSEPTER \ \ SIDE 35

68 Å leve sammen KONSEPTER \ \ SIDE 36

69 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 24 Tele-mood Vær sikker på at alt står bra til med dine kjære BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 37

70 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 25 Minne-krukke Husk hvordan det var når vi var yngre! BEDRIFTER/TEKNOLOGIER KONSEPTER \ \ SIDE 38

71 IDÉ-ARK NUMMER TITTEL VURDERING 26 PiMP Pårørende Med Pleieansvar - En ny kategori samfunnsnyttige mennesker BEDRIFTER/TEKNOLOGIER Motivasjon Fordi min kjære fortjener det For å vite at jeg gjorde det For å si til barna at sånn var det PiMP Økonomisk Redusert skatt (gir anerkjennelse av nyttig rolle) Praktisk Brukere i My Page? Pårørende-grupper - finn folk nær deg i samme situasjon I m a PiMP and I m Proud FINN NAVNET!! Hvordan gjøre navnet/rollen kjent for alle? Reklamekampanje Offentlige dokumenter (skatt/trygd) KONSEPTER \ \ SIDE 39

72