Grunnprinsipper i tre indiske religioner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnprinsipper i tre indiske religioner"

Transkript

1 Grunnprinsipper i tre indiske religioner Et overblikk med fokus på begreper felles for hinduisme, buddhisme og jainisme forfattet for Indiareiser av Martin Farstad Målet for denne teksten kan oppsummeres på følgende vis: Å gi leseren en basiskunnskap om noen religiøse prinsipper som hinduisme, buddhisme og jainisme kan sies å ha til felles. Disse basisprinsippene vil for en reisende kunne gjenkjennes i religiøs kunst, ikonografi, ritualpraksis og religiøse tekster, samt i de religiøses perspektiver og livsførsel. En ting er viktig å være bevisst: Religionene i India er umulig å fange inn under en felles paraplybeskrivelse. Dette fordi de er mange, hver enkelt av disse er igjen preget av sekteringer eller undergrupper, og tolkningstradisjonen er åpen (og religiøse tekster er ikke nødvendigvis samlet i enhetlige kanoner). Religionene som behandles i teksten her er alle åpne for innflytelse fra andre religioner, som for eksempel fra Kristendom og Islam, og er derfor historisk sett preget av hverandre og av andre trosretninger. Det må derfor understrekes at denne teksten er en innføring som til tider må ty til overforenkling. Religiøse prinsipper er grunnideer for religionens forståelse av kosmiske og eksistensialistiske sammenhenger. Følgende prinsipper behandles videre i teksten: Syklisk tidsforståelse, karma, reinkarnasjon, dharma, frelse, gudsbilde. Avslutningsvis vil noen særegne hinduistiske prinsipper behandles: Om, Brahman, Shiva, Vishnu. Syklisk tidsforståelse (samsara) Generelt sett er tid innenfor hinduisme, buddhisme og jainisme ansett for å dreie syklisk, og ikke lineært slik den vestlige tidsoppfatningen er innrettet. Med dette menes at alt eksisterende preges av evige prosesser fra fødsel til død, for så å fødes igjen til en ny prosess. At dette er observerbart for alle mennesker kan belyses av noen eksempler: Solen fødes hver morgen, den lever hver dag, og den dør hver kveld. Neste morgen fødes den igjen og fullender den samme prosessen. Dette synes å være en evig syklus. Året innrettes på samme vis; våren signaliserer fødselen til et utall planter og dyr, som lever gjennom sommeren, og dør ved vinterens The wheel of Samsara 1

2 komme, bare for å gjenoppstå den følgende våren. Det er opprinnelig en hinduistisk tanke at hele kosmos preges av en slik syklus, men prinsippet ble adoptert av både buddhismen og jainismen da disse oppkom ca. 500 fvt. Tanken om at liv og død følges av gjenfødsel og repetisjon av den samme syklusen er besnærende, og argumentet for den er klokt: Dersom alt i kosmos (planter, døgnet, året osv.) følger sykluser av liv - død liv, så hvorfor skal ikke mennesket følge samme regelmessighet? Vår eksistens er, sett fra et typisk indisk ståsted, en del av denne verden, og er følgelig en del av den samme sykliske loven som alt annet. Eksistensens syklus kalles samsara. Alle de tre religionene deler denne grunnideen, men det er variasjoner i måten den tolkes på. For eksempel ser Buddhismen samsara som noe negativt. Dette fordi eksistens alltid trekker mot død/tilintetgjørelse slik at ingen permanent lykke vil kunne finne sted her, i denne verden. At vi som eksisterende individer er lukket inne i disse evige syklusene fører videre til neste prinsipp: Karmaloven Karma Innenfor hver av de tre religionene finnes flere ulike forståelser av hvordan karma bidrar til å holde individet fastlåst i samsara. Karma kan sies å være selve forbindelsen mellom individet og verden. Enkelt forklart, så kan en se for seg at sjelen til individet (mahayanaretningen av buddhisme opererer ikke med sjel, men med ikke-sjel, an atman) tiltrekker seg karmiske frø når den tar inn omverden gjennom sansene. Dette medfører at gal sansing bidrar til å stramme båndet mellom individet og verden. I løpet av et liv, dersom en da ikke motarbeider denne prosessen, vil sjelen øke sin avhengig av tilværelsen i verden, og derfor fødes på ny. Enkelte variasjoner av forståelsen av karma, for eksempel jainismens ide om at all karma binder individet til verden, opererer med ekstreme kodekser når det kommer til måten man skal innta verden på eller oppføre seg (mye meditasjon kan sies å dreie seg om bekjempelse av sansebegjær ved å rette oppmerksomheten innover). Dette medfører at etikk og karma henger tett sammen. Oftest synes det å være et bånd mellom medmenneskelighet, ikkebeskadigelse og god karma. Og mellom egoisme og dårlig karma. Dette gjelder både tanke og handling. God og dårlig karma knyttes til en dominerende ide som hevder at individet ikke eksisterer, men er en del av altet. I jainismen og hinduismen opereres det vel å merke med individuelle sjeler, tross i at disse er en del av en større verdenssjel (jaina i jainismen og atman i hinduismen). Hovedpoenget er at sansebegjær som leder til troen på at du er et individ, leder deg i feil retning og binder deg til samsara. Denne formen for sansing bidrar til å opprettholde illusjonen om at du er et individ, og tåkelegger sannheten om at du er en del av altet. Resultatet er gjenfødelse/reinkarnasjon. 2

3 Reinkarnasjon Når sjelen gjenfødes i en ny kropp, er det karmaen som avgjør legemets art og natur. Dårlig karma resulterer i at sjelen tildeles en kropp som har dårlig, eller oftest intet, frelsespotensial. God karma medfører at sjelen tar bolig i en kropp som har høyt frelsespotensial. Det må tilføyes at frelse forutsetter et abnormt antall tidligere liv. Dette fordi mennesket er det eneste vesenet med fri vilje. Med fri vilje følger muligheten for å påvirke eget inntak av karmiske frø. Altså er det kun mennesket som kan nå frelse. Alle andre vesener, inkludert guder, er instinktdrevne og derfor ute av stand til å påvirke sin neste inkarnasjon. Vesener er oftest rangerte i ulike grupper ut fra hvor langt det er fra en tilværelse som menneske. Buddhismen er kanskje den av de tre religionene med klarest ideer om ulike inkarnasjoner. I skriftene skildres det flere lag med helveter og himler, samt egne tilværelser som ånd. Man kan inkarneres i alle nivåene, men ikke forbli i en enkelt tilværelse til evig tid. Sjelen vil, som i de andre to religionene, inkarneres i stadig høyere gjenfødelsesformer inntil den inkarneres som menneske. Dharma Samsara, karma, og gjenfødsel er alle prinsipper som holder individet fastlåst i kosmos. En verdslig tilværelse, på godt og ondt, utgjør derfor et viktig aspekt av de tre religionenes forestillingsverden. Religionene søker mot å forklare hva den rette kosmiske ordning er, for slik å kunne gi mennesket en pekepinn på hvordan det skal forholde seg til verden. Det ordnede harmoniske univers, der alle ting fyller sin rette plass, kan sies å være en idealtilstand for religionene. Denne harmonien kalles dharma. Dharma Wheel I hinduismen gir dharma også en rettesnor til individet om hvilken plass denne er ment å fylle i samfunnet. Dette ligger til grunn for kastesystemet, sjelen inkarneres til å fylle en gitt samfunnsposisjon, og det følger gitte etiske regler for den enkelte kaste. Dersom individet utfyller sin kaste og følger de etiske retningslinjene for denne, så bidrar han/hun til å opprettholde dharma. Det samme gjelder for hinduistenes særegne ide om livsfaser. Livsfasene er individets plass i samfunnet ut fra hvilken alder denne er i. Man skal fylle sin livsfase på en korrekt måte for å bidra til kosmisk harmoni. Altså dharma. 3

4 Dharma brukes også om Buddhas lære. Denne læren kan sies å forklare kosmiske sannheter mennesket må søke visdom om på veien til frelse. Når den kalles dharma, så utrykkes lærens opplysende effekt på individet som slutter seg til denne. Dersom alle vesener streber etter å nå frelse gjennom å forstå tilværelsen, så vil total medmenneskelighet, ikkebeskadigelse, ikkevold, utslettelse av grådighet, hat og begjær med mer, medføre total harmoni i denne verden. Frelse (moksha) Analogi 1: Sjelen kan sammenlignes med en vanndråpe, og frelse med dens sammensmelting med det store havet som representerer verdenssjelen Analogi 2: Sjelen kan sammenlignes med en grønn fugl som har satt seg i (smeltet sammen med) et grønt tre som betegner verdenssjelen (Gud). Den opptrer som en del av helheten, men har sin egen identitet. Frelse er i alle de tre religionene ensbetydende med opphør av reinkarnasjon. Individe trer ut av samsara, og inn i en annen tilstand. I buddhismens nirvana er dette en total oppløsning i altet. I noen kilder beskrives denne oppløsningen som en ikkeeksistens preget av evig tilfredshet. Jainismens nirvana (Deres frelse har samme navn som buddhismens) tilsvarer en tilstand der sjelen flyter ved den kosmiske ytergrense for evig. I hinduismens moksha er det en forening mellom sjelen (atman) og den evige, transendente verdenssjelen (brahman) som utgjør frelsen. Det finnes en rekke ulike veier til frelsen. Å søke mot positiv karma, eller eventuelt å hindre opptak av karma som i jainismen, er målet. I hinduismen kan ritualer anvendes for å få guddommelig hjelp til dette. Askese i ulike varianter er også flittig praktisert. I buddhismen er det primært individets intensjoner som produserer karma, så her gjelder det primært å slukke sitt eget begjær til denne verden. Dette gjøres oftest gjennom meditasjon. I jainismen, der all karma er dårlig karma, så er frelsen primært assosiert med total ikkebeskadigelse (gjelder også insekter), samt ikkehandling. Når det gjelder ikkehandling, så er dette en frelsesvei grunnet jainistenes ide om at individets handlinger produserer karma, og ikke intensjonene som i buddhismen. Noen ekstreme frelsesveier, spesielt i asketisk hinduisme, innebærer selvplaging. Målet er å mestre fysisk smerte, for slik å øve opp psyken til å lukke den ute. Slike mentaltilstander styrker motstanden mot den ytre verdens påvirkning, og gjør sjelen (atman) tydeligere. Alle de tre religionene vil hevde at kjennskap til kosmiske sannheter er et premiss for enhver frelsestilnærming. Derfor er religiøs visdomslitteratur nøye studert i alle religionene. De deler også ideen om at nøkkelen til frelse fra de kosmiske sannheter finnes i menneskets egen psyke, og ikke i den eksterne verden. Gudsbilde 4

5 De tre religionene har guder i seg, men gudenes plass i kosmologien er ulik. Hinduismen oppfattes oftest som å ha flere guder, men mange sekter vil motsette seg dette. Grunnen er at de anser alle guddommene for å være aspekter av en enkelt gud. Om denne ene guden er Shiva, Brahman, Vishnu eller en annen varierer. Uansett, så blir det snakk om en monoteisme når tanken er at en enkelt gud tar mange former, fremfor å hevde mange guders separate eksistenser. Gudene i hinduismen kan ha frelsesfunksjon. Dette medfører at dyrkelse og tydelig definerte ritualer florerer. De ulike guddommene er i tilegg behjelpelige her i verden dersom de vises respekt på riktig måte. I jainismen og buddhismen er guder og demoner tilværelsesformer og ikke direkte frelseskikkelser. Buddhaen er en slags opplyst, en som har nådd nirvana og etterlatt seg oppskriften på frelse. Tilbedelsen av en buddha er svært vanlig uansett, en buddha forstås som å kunne hjelpe her i verden, eller gi tilbedere gunstige inkarneringer der frelse er lettere tilgjenglig. Noen hinduistiske prinsipper Om Symbolet for lyden om kan sees i India, og da i mange sammenhenger. Symbolets form kan beskrives som en krysning mellom et tre- og fire-tall med en vinkel øverst i høyre hjørne. At det anvendes i mange sammenhenger understreker at symbolets meningsladning er en viktig del av det hinduistiske livssynet. Bak symbolet ligger en hel filosofi, som tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? Resultatet er en erkjennelse av at alle er en del av det store verdensaltet, Brahman. Prinsippet Om kan forklares på denne måten: Når jeg forklarer noen hvem jeg er, så gjør jeg dette gjennom å beskrive meg selv. Problemet er bare det at jeg forandrer meg hele tiden. Jeg ville utvilsomt beskrevet meg selv annerledes for ti år siden enn i dag. Uansett så er jeg like mye meg selv nå, som jeg var da. Dersom jeg er meg nå, og var meg da, så må noe i meg være fast og uforanderlig over de ti årene. Dette noe kan man kalle for selvet. I vestlig religiøs tradisjon tolkes ofte dette noe som sjelen. Alt fysisk i meg er likt som alt annet fysisk: Det er i konstant forandring. Håret mitt vokser, og neglene blir lengre. Cellene i kroppen min dør og fornyes hvert sekund, og for hvert sekund som går så eldes jeg. Dersom man søker etter et selv, en konstant uforanderlig kjerne, så kan denne umulig finnes i min, eller omverdens, fysiske gestalt. Det samme kan sies om det psykiske. Mine tanker påvirkes alltid, selv når jeg drømmer. Minner, meninger, følelser, lyster og alle andre psykologiske prosesser endres konstant. Dersom jeg skal finne noe konstant i meg selv, så holder det derfor ikke å lete etter dette i min egen psyke. 5

6 Hinduistiske filosofer har hevdet at det allikevel finnes en metode for å avdekke noe konstant i individet; meditasjon. For å finne selvet må alt annet, alt bevegelig og forstyrrende, stilnes. Bare slik kan selvet erfares. Målet er å stenge den fysiske verden totalt ute, en skal søke bort fra en sanselig tilknytning til alt verdslig. Den fysiske verden tilslører virkeligheten, det ubevegelige. Samtidig må individets psyke stilnes, slik at dets bevisstheten slukkes. Dette er komplisert, hvert sekund for mennesket fylles av følelser og tanker. For å oppnå total utestengelse av alt bevegelig og forstyrrende kreves årelang disiplinering av fysikken og psyken. Dette kan oppnås gjennom meditativ trening, som finnes i mange varianter. Når verden og psyken er stilnet totalt, så vil, i følge filosofien, en tredje bevissthetstilstand bli tilgjengelig. Tilstanden beskrives som å våkne opp ubevisst, og er utover denne definisjonen umulig å beskrive med verdslige ord. Man vil oppleve sitt egentlige selv på dette nivået. Kjernen kan beskrives som en slags liten evig flamme. Denne flammen er atman (sjelen i vestlig forstand). Det er denne atman som forvirres av karmaen og gjenfødes i samsara gang etter gang. Om er selve ideen om at denne atman er lik alle andre atman. Mitt konstante selv er med andre ord identisk med alle andres konstante kjerner. I tilegg, så er også hele verdenssjelen en slags stor flamme som vi alle egentlig tilhører. Denne flammen kalles Brahman, og foreningen med den er frelse, moksha. I virkeligheten er vi derfor ett og samme vesen. Vi er innhyllet av illusoriske ideer om at vi er individer, separert fra alt annet. Alle er flammer som har gått seg vill i verden, men som egentlig tilhører det store bålet. Om er dette altets, denne store fellesidentitetens, lyd. Om refererer ikke til noe, men er en lyd som utrykker det altet som omfatter alle referanser, alle individer i samsara. Det er ikke vanskelig å se grunnlaget for medmenneskelighet og ikkebeskadigelse i dette prinsippet. Dersom alle er den samme, så følger det at din smerte også er min smerte. Erfarer jeg dette gjennom å våkne ubevisst, så innser jeg denne sannheten, og sletter min egen tro på meg selv som et individ. En følge av dette igjen er at jeg ikke lenger genererer karma. Denne kollektive tanken preger utvilsomt de indiske livssyn på grunnleggende vis. Ideen om om oppstod i India før buddhismen og jainismen ble stiftet, noe som medførte at disse religionene, med den største selvfølgelighet, inkluderte hovedtrekkene fra omfilosofien. Brahman Klassisk sett er Brahman guden som personifiserer skapelsesprinsippet. Han assosieres med den formløse begynnelse, den store flammen vi alle er utledet fra. Gjenforeningen med Brahman utgjør hinduistenes mål, moksha. Dette målet er nært knyttet til om filosofien. Når det kommer til hans form i kunst og tilbedelse, så er denne tosidig. Han er på den ene siden det transendente prinsippet som innerholder alle ting. Dette aspektet vil som følge ikke kunne symboliseres og 6

7 har derfor heller intet symbol utover lyden om. På den andre siden avbildes han som antropomorf i noen sammenhenger. Vanligvis vil han da opptre som en mann med tre ansikter. I denne gestalten vil han primært omtales som Brahma. Nå er det svært få templer til Brahma i India, og også lite dyrkelse av han. Dette kan ha å gjøre med at han først og fremst oppfattes som universets skaperprinsipp, som jo er lite relevant for selve livet her i samsara. Man kan vel å merke si at mange asketer etterstreber foreningen med han og i sin streben bedriver en form for indirekte dyrkelse av Brahma. Man skal ikke glemme det enorme mangfoldet av religiøse tolkninger når det kommer til hinduismen. Mange sekter tilegner andre guder Brahmas skaperrolle. Dette er spesielt fremtonet i shivaistiske grupperinger. Shiva mediterer Shiva Klassisk sett, er Shiva oppfattet som det personifiserte tilintetgjørelsesprinsipp. Oppfattninger omkring hans karakter er vel å merke utallige. De fleste enes om at han er den som øderlegger universet når tiden er inne. Han er ofte å finne i kunsten i denne forbindelse. Da danser han på en dverg mens han trommer på en dobbelttromme. I en annen hånd bærer han sitt våpen; tridenten. En sirkel av flammer (tolkninger hevder ofte at denne sirkelen av flammer symboliserer individers atman fangenskap i samsara) omgir han i dansen. Et annet like viktig aspekt av Shiva dreier seg om døden. Han er, ved siden av kosmisk destruksjon, også individets utslettelse og dermed herren over gjenfødsler. Dette fordi død fører til gjenfødsel. I mytene er han derfor ofte knyttet til død i ulike varianter. Han oppholder seg ved steder der lik brennes, han jakter og dreper dyr med sin trident, og hans vesen knyttes i blant til skremsel i ulike varianter. Som død er Shiva ofte avbildet som asket. Da sitter han i lotusstilling og viser sin ene håndflate. Et tredje øye (som skuer de kosmiske sannheter tilgjenglig via meditasjon og askese) er ofte avtegnet i hans panne. Mange asketer knytter seg til Shiva i dette aspektet. Dette har å gjøre med deres ønske om å forsone sitt indre liv med sannheten om at vi dør. Samtidig dreier askese seg oftest om å nå moksha, altså opphøre å gjenfødes her i samsara. Som gjenfødelsens herre appellerer Shiva til de som har satt seg fore denne oppgaven. Et tredje aspekt skal nevnes. Shiva er dobbeltheten. Guden Shiva og hans hustru Parvati med sønnen Ganesh Han bryter normer og er derfor både asket og familiemann. Tydeligst synes hans dobbelthet når han avbildes som både mann og kvinne, eller med tofarget kropp. Symbolikken 7

8 kan forklares enkelt. Det er vanlig at hinduer tenker på verden som en arena dannet i spennet mellom motsetninger: lys/mørke, dag/natt, liv/død, osv. Den ene siden av motsetninger knyttes til feminine krefter og den andre til maskuline. Når Shiva tar del i begge sidene samtidig forenes liv/død, lys/mørke, kaos/orden osv. i en og samme skikkelse. I denne formen utrykkes derfor en harmoni som ikke følger reglene i kosmos, men forener og transenderer kosmiske motsetninger. Også denne siden av Shiva knyttes til askese og beseiringen av samsara. Shiva dyrkes av svært mange hinduer og kunst som avbilder han er å se over alt i India. Det er utbredt med shivadyrkelse som følger egne tradisjoner for forståelse av hans komplekse skikkelse. De ulike tolkningstradisjonene tar konkret form i et mangfold av sekter og asketiske retninger. Uansett, så vil enhver hindu ha et eller annet forhold til guden, så Shiva er utvilsomt en god inngangsport for en samtale om religion. Vishnu Klassisk sett er Vishnu den guden som opprettholder dharma i samsara. Dersom noe inntreffer som truer dharma inntrer han i verden som en avatar (en slags inkarnasjon av Gudinnen Lakshmi, hustruen til Vishnu guden). Disse avatarene tar ulike former. De mest kjente er Rama og Krishna, men bla. også Buddha blir av mange hinduer ansett for å være en Vishnuavatar. Nå er Vishnu en uhyre mangfoldig guddom på grunn av sine avatarer. De har medført en utbredt sektering. Noen sekter skiller i blant avataren fra Vishnu og dyrker avataren som en selvstendig guddom. Dette er ofte tilfellet hos krishna- og Rama-tilbedere. Den omfattende sekteringen har også medført at Vishnu som regel avbildes som en av avatarene fremfor i originale form. For å forstå Vishnu bør man derfor også forstå hans nedstigninger. Det følger at noen få avsnitt blir lite dekkende når det kommer til å beskrive denne guddommen. Han kan vel å merke beskrives i sin originale form. Vishnu har som nevnt et tydelig forhold til dharma og knyttes slik også til orden i samfunnet i form av kaster, samt orden i individet i form av samvittighet og etikk. Særlig Bhagavadgita, en litteratur som beretter om Krishna, vektlegger det etiske aspektet. Dette verket kan tolkes som en innføring i etikk knyttet til kaste og livsfase. Når han forbindes med det etiske, så trer Vishnu-avataren Rama med hustruen Sita til høyre og broren Lakshman til venstre, og Hanuman ved sine føtter 8

9 Vishnus tilknytning til dharma frem. Det dreier seg om hvert menneskes plikt til å opprettholde orden/dharma. Vanligvis avbildes Vishnu sittende på en slange. Denne slangen er en kosmisk skapning som tjener som seng når han hviler i perioden mellom kosmos sin død og gjenfødsel. I kjernetekstene skal Brahma oppstå fra en lotusblomst, som vokser ut av den sovende Vishnus navle, for å skape det neste universet. Dersom en reisende vil ha noen enkle symboler å forholde seg til, så kan en altids se at det er Vishnu dersom han holder en diskos, en kalkylie, en klubbe og en lotusblomst. Han er også ofte avbildet sammen med sin kone Lakshmi. 9

Hinduismen. Diaspora. Diaspora. Det å være i en diaspora-situasjon har en del typiske trekk:

Hinduismen. Diaspora. Diaspora. Det å være i en diaspora-situasjon har en del typiske trekk: Hinduismen Diaspora Det at grupper lever i minoritetssituasjoner utenfor og fjernt fra sitt opprinnelige land Hinduismen, Jødedommen og Sikhismen er typiske diasporareligioner. Diaspora Det å være i en

Detaljer

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Lære om:

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Lære om: LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: KRLE TRINN: 6. Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-36 37-39 Kompetansemål i LK-06 Filosofi

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

TALLSYMBOLIKK I RLE. Først publisert november 2008 Sist oppdatert 31/7-10

TALLSYMBOLIKK I RLE. Først publisert november 2008 Sist oppdatert 31/7-10 Kjersti Melhus (Universitetet i Stavanger) & Geir Winje (Høgskolen i Vestfold) TALLSYMBOLIKK I RLE Først publisert november 2008 Sist oppdatert 31/7-10 I dette dokumentet gis noen eksempler på sentrale

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 37 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra lokal læreplan av KRL boka 2007 (privatskoleloven)

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra lokal læreplan av KRL boka 2007 (privatskoleloven) KRL 10. trinn LÆREBOK: Wiik og Waale,, Cappelen 2007, Bibelkunnskap, NLA-forlaget 2011 - Etikk, NLA-forlaget 2011, MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra lokal læreplan av KRL boka 2007 (privatskoleloven)

Detaljer

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

DE FIRE EDLE SANNHETENE

DE FIRE EDLE SANNHETENE NIRVANA NIRVANA = BETYR UT UTSLOKNING. I BUDDHISMEN BETYR DET EN LYKKEN MAN FØLER NÅR GRÅDIGHETEN, HATET, OG UVITENHETEN ER SLOKKET I MENNESKESINNET. MENNESKETS FRIGJØRING. EN SOM HAR OPPNÅDD NIRVANA I

Detaljer

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN «På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

ARBEIDSHEFTE OM BUDDHISME

ARBEIDSHEFTE OM BUDDHISME ARBEIDSHEFTE OM BUDDHISME NAVN: Bodil Bjørdalsbakke/Damaris Skole KOMPETANSEMÅL: forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng-

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng- I dette kapitlet skal vi møte den yngste av verdensreligionene, Bahai (uttales: Bahaai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.» Elevene skal kunne gjøre rede

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Kristendommen

Innledning Kapittel 1 Kristendommen Innhold Innledning... 15 KRLE et spesielt fag?... 16 Mål og innhold... 18 Kjennskap til kristendommen... 18 Kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn... 19 Forståelse, respekt og evne til dialog...

Detaljer

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Vi i verden 5. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende Mnd

Detaljer

sedermåltidet Jødedommen

sedermåltidet Jødedommen Religion og mat «Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hva du tror på» v/ Eva Mila Lindhardt. Åpningskonferanse for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 28 29 oktober. 2014. Høgskolen

Detaljer

René Descartes

René Descartes René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansemål

Detaljer

A) Hinduismens lære om gudene og det guddommelige

A) Hinduismens lære om gudene og det guddommelige Del 1 - Oppgave 2 Innledning Jeg har valgt oppgave 2, som består av en A-del: "Gjør rede for hinduismens lære om gudene og det guddommelige" og en B-del: "Gjør rede for fortelling som arbeidsmåte i RLE-faget.

Detaljer

Forslag til årsplaner

Forslag til årsplaner Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt

Detaljer

Innhold. Bilder hinduismen... 13 Bilder buddhismen... 24 Forord... 33

Innhold. Bilder hinduismen... 13 Bilder buddhismen... 24 Forord... 33 BogHTOC.fm Page 5 Friday, October 7, 2039 10:58 PM Innhold Bilder hinduismen..................................... 13 Bilder buddhismen..................................... 24 Forord................................................

Detaljer

Hinduismen. Her skal du lære om Vishnu, Krishna og Rama høytider i hinduismen leveregler i hinduismen

Hinduismen. Her skal du lære om Vishnu, Krishna og Rama høytider i hinduismen leveregler i hinduismen Hinduismen Her skal du lære om Vishnu, Krishna og Rama høytider i hinduismen leveregler i hinduismen 60 A Fortellinger fra hinduismen Guden Vishnu Hinduismen har mange guder. En av dem er Vishnu. Av og

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Vivo Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Elevene kan reflektere over hva det vil si å

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk.

Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk. Buddhismen ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Buddhismens historie. Prins Siddhartha Gautama. Buddhismens grunnlegger var Siddhartha Gautama. Prinsen levde en eller annen

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn KRISTENDOM

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn KRISTENDOM Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne KRISTENDOM forklare særpreget ved kristendom og kristen tro

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og

Detaljer

Lokal læreplan KRLE 6. trinn

Lokal læreplan KRLE 6. trinn Lokal læreplan KRLE 6. trinn Lærebok: Vi i verden 6 Uke 34- (det som står i parentes dekkes på 5. eller 7. trinn) Læringsmål Tankekart Filosofi Læresamtalen Nøkkelord Sammendrag To-kolonne Nærlese BISON

Detaljer

Å LESE KUNSTBILDER SOM RELIGIØSE TEKSTER

Å LESE KUNSTBILDER SOM RELIGIØSE TEKSTER Opprinnelig publisert i Religion og livssyn nr 3/2010 Geir Winje Å LESE KUNSTBILDER SOM RELIGIØSE TEKSTER Denne artikkelen handler om hvordan elever kan lese kunstbilder med bakgrunn i forskjellige religioner

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5

ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 Emne/ tema Filosofi og etikk - Hva er etikk? - FN og menneskerettigh etene - Fattige og rike - Natur og miljø Tidsbr uk August, septem ber

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 ÅRSPLAN I RL FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TMA ARBIDSFORM VURDRING 34-35 35-36 kunne uttrykke seg muntlig i RL Faget RL -hva det handler om -hva

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 5.-6. trinn 2017/18 Siden faget har byttet navn til KRLE og kristendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleåret lese fortellinger fra Barnebibelen

Detaljer

Hinduismen en annerledes religion

Hinduismen en annerledes religion Hinduismen en annerledes religion Generelt om Hinduismen Indernes nasjonalreligion hinduismen, kalles santana dharma av inderne selv. Den har 400 millioner tilhengere. Den er en av våre eldste verdensreligionen

Detaljer

Historien om et sennepsfrø. Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker

Historien om et sennepsfrø. Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker Historien om et sennepsfrø Vestkirken, 7.juni 2015 Ole Henry Halleraker Sennepsfrøet en lignelse Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra

Detaljer

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2017 Fag: KRLE Faglærere: Sigrun Buhaug, Trond Ludvigsen og David Jones UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6 Du skal kunne Forelesninger/gjenngang

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Årsplan i KRLE 2016/2017

Årsplan i KRLE 2016/2017 Årsplan i KRLE 2016/2017 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Irene Fodnestøl Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4 UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 33 fortelle om filosofen Sokrates Filosofi og etikk Samtaler 34 føre en enkel dialog om samvittighet,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Forklare særpreget ved kristendommen og kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner.

Forklare særpreget ved kristendommen og kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner. Årsplan i RLE 5.trinn Frosta skole 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34-38 Kristendom - Begynnelsen -Egen religion - Livet til de kristne - Forfølgelser - Klosterliv -Bibelvandring

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 1 August, september, oktober og november «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.

Detaljer

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN

EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN EN OPPSTANDELSE KROPP FOR LIVET PÅ JORDEN Jesus sa:< Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør> Kol.2:13. Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Dette er islam. Oversatt og revidert av. Sandra Maryam Moe

Dette er islam. Oversatt og revidert av. Sandra Maryam Moe Dette er islam Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse? Vi forstår at

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Fagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn

Fagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn Fagrapport Kristendom 2016 2017 Årstrinn: 9.trinn Lærer(e): Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Bibel og åpenbaring finne fram til sentrale

Detaljer