Norsk Konstellatørforening presenterer. 3. nordiske traumekonferanse i Oslo, oktober Konstellatøren

Transkript

1 Norsk Konstellatørforening presenterer 3. nordiske traumekonferanse i Oslo, oktober 2015 Konstellatøren

2

3 Innhold 5 Lederen ønsker velkommen av Sissel Kvinen, leder NKf 6 Program Presentasjoner 9 Inga Marte Thorkildsen 10 Marta Thorsheim 11 Grace Adelaide Andersson 12 Astrid Ersland Sandvik 13 Jorunn Petersen 14 Jeg er bare Ida 16 Marie Anda 17 Helle Helborg 18 Monica G. Å. Hømanberg 19 Sissel Kvinen 20 Aud Marit Viken Esbensen 21 Lise Martens 22 Roar Rønsen 23 Bente Fjeldstad 24 Katrine Legg Hauger 25 Marit Jensen Bekkestad Artikler 26 Traumatisering av kjærligheten av Dr Franz Ruppert 34 Intensjonskonstellasjoner av Marta Thorsheim 40 Mitt møte med en konstellatør Klientcase 42 «Kapselen» og «Erstatningsbarnet som står i spagaten i mors liv» av Katrine Legg Hauger 44 Annonser Innhold 3. nordiske traumekonferanse

4 4 3. nordiske traumekonferanse 2015

5 Lederen ønsker velkommen av Sissel Kvinen Intensjonskonstellasjoner er en effektiv metode for å forstå grunnene for relasjonsproblemer, kroppslige symptomer og emosjonelle og psykiskesymptomer. Konstellasjoner bygd på tilknytnings- og traumeteori hjelper til med å få fortrengte følelser opp i bevisstheten, bli klar over indre splittinger og erkjenne symbiotiske innviklinger. Intensjonskonstellasjoner bidrar til at vi kan komme ut av symbiotiske innviklinger og gjenvinne tilgang til våre egne følelser. De muliggjør en skrittvis forklaring på livserfaringer og tilknytningsforhold som har vært/er traumtiserende. I sentrum for hver konstellasjon står det egne endringsmålet, «intensjonen». Herigjennom blir det mulig, skritt for skritt, å få mer indre klarhet og en ny emosjonell stabilitet. Gjennom tre dager vil vi dele med alle hvordan vi jobber. Vi inviterer til foredrag og workshops med konstellasjoner, og til teaterforestillingen «Jeg er bare ida», om en ung kvinne som ønsker seg kjærlighet. Inga Marte Thorkildsen holder foredraget «Du ser det ikke før du tror det» og Marta Thorsheim vil gjennom sitt foredrag dele av sin dype og brede kunnskap innen traumer, hva relasjonstraumer gjør med oss og hvordan sårene kan heles. Registrerte Konstellatører/traumeterapeuter inviterer til konstellasjoner. Det gleder meg stort å kunne ønske velkommen til en traumekonferanse med slik dybde og bredde. Vel møtt. Sissel Kvinen Leder Norsk Konstellatørforening Organisasjonskomiteen har bestått av: Styret ved Sissel Kvinen, Grace Adelaide Andersson, Nina Brataas Rose og Marta Thorsheim. Kvinen 3. nordiske traumekonferanse

6 Program Fredag 9. oktober Registrering Foredrag: Åpning ved leder Sissel Kvinen Inga Marte Thorkildsen Du ser det ikke før du tror det Lunsj Parallelle workshops: Marta Thorsheim Grace Adelaide Andersson Pause Parallelle workshops: Astrid Ersland Sandvik Jorunn Petersen Panel: Refleksjon og diskusjon Lørdag 10. oktober Registrering Forestilling: Thale Tornes med Kompani Lerkefalk «Jeg er bare Ida» Pause Parallelle workshops: Marie Anda Helle Helborg Lunsj Parallelle workshops: Monica Hømanberg Sissel Kvinen Aud Marit Viken Esbensen og Lise Martens Pause Panel: Refleksjon og diskusjon 6 Program for den 3. nordiske traumekonferansen fra NKf 2015

7 Søndag 11. oktober Registrering Foredrag: Marta Thorsheim Traumer, sunnhet, «sykdom» Hvordan konstellasjoner kan bringe mer klarhet Pause Parallelle workshops: Marta Thorsheim Roar Rønsen Lunsj Parallelle worksshops: Bente Fjeldstad Katrine Legg Hauger Marit Jensen Bekkestad Pause Panel: Refleksjon og diskusjon Priser Billettype NKf Andre Helgepass Betaling innen Helgepass Betaling etter Dagpass Alle priser er i norske kroner. Medlemmer av NKf får 15 PFO poeng for hele konferansen. Sted Schafteløkken Zahlkasserer Schafts plass 1, 0267 Oslo, Norge Trikk/buss: til Frogner plass (12/20) eller Frogner kirke (30/31) Påmelding sekretar@konstellatorforeningen.no Arrangør Norsk Konstellatørforening Program for den 3. nordiske traumekonferansen fra NKf

8 8 3. nordiske traumekonferanse 2015

9 Inga Marte Thorkildsen Inga Marte Thorkildsen var barne- likestillings- og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringa. Hun har vært leder av Stortingets parlamentariske nettverk for barns rettigheter og har engasjert seg mot vold og seksuelle overgrep gjennom 20 år. I år kommer hun med boken «Du ser det ikke før du tror det». Hun vil holde foredrag om sitt engasjement for de minste og hvordan deres stemmer kan bli hørt. Sitat fra intervju i Fædrelandsvennen: «Når voksne lider, er det som regel et barn der som lider enda mer. Å løfte fram barns følelser, stemmer og behov har alltid vært viktig for meg.» Thorkildsen 3. nordiske traumekonferanse

10 Marta Thorsheim Marta Thorsheim har mange års praksis som terapeut, de siste årene som konstellatør/traumeterapeut. Hun har i mange år vært spesielt engasjert i hvordan krenkelser og traumer i tidlig barndom og innvikling i generasjonsoverførte kan bearbeides. Hun underviser og gir konstellasjoner på «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid as». Thorsheim er medforfatter til boken «Tidlige traumer» som kom ut i Tyskland i 2014, og boken er oversatt til flere språk. «Tidlige traumer» er tilgjengelig på norsk fra våren I tillegg har hun redigert og vært med på å oversette de norske utgavene av bøkene til Franz Ruppert. Hun er og artikkelforfatter og foredragsholder. Fra 1980 til 1997 arbeidet hun som leder og med lederutvikling i norske internasjonale bedrifter. Gjennom Bert Hellinger kom hun i kontakt med konstellasjoner, og dette førte henne videre i kontakt med prof dr Franz Ruppert og hans Intensjonskonstellasjoner. Intensjonskonstellasjoner bygger på velkjent traume- og tilknytningsteori, og er hennes hovedarbeidsfelt i dag nordiske traumekonferanse 2015 Thorsheim

11 Grace Adelaide Andersson Grace Adelaide Andersson er godkjent og registrert konstellatør / traumeterapeut MNKf og jobber i dag i med intensjonskonstellasjoner i henhold til Professor Franz Rupperts metode som bygger på veldokumenterte traume- og tilknytningsteorier. Grace Adelaide har praksis i Oslo der hun har grupper, en-til-en konstellasjoner og grunnutdanning. Hun har også sporadiske grupper andre steder i Norge. Hun har fullført Prof. Dr. Franz Rupperts internasjonale videreutdanning innen Flergenerasjonell Psykotraumatologi, og veilederutdanning ved Institutt for konstellasjoner og flergenerasjonelt traumearbeid as. Grace er også utdannet innen organisasjonskonstellasjoner og L.I.P. Life Integration Prosess. På grunn av hennes erfaringer og ekspertise innen tema vold i nære relasjoner og konsekvenser av dette, samt offer- og overgriper dynamikker, er hun valgt inn som representant i Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenester i Helse- og omsorgsdepartementet. Grace Adelaide er også invitert med og sitter som representant i forum for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter i arbeidet mot vold i Justis- og beredskapsdepartementet. Andersson 3. nordiske traumekonferanse

12 Astrid Ersland Sandvik Astrid Ersland Sandvik ble kjent med konstellasjoner gjennom Marta Thorsheim i Hun har tatt utdanning ved instituttet i Oslo, ble konstellatør i 2009, veileder i 2010 og har også fullført prof. dr. Franz Ruppert s internasjonale vidererutdanning i Hun har holdt grupper og enkeltkonsultasjoner siden 2009.Astrid er godkjent veileder i Norsk Konstellatørforening og sitter også i styret. Hun praktiserer i dag etter Franz Rupperts metode kalt Intensjonskonstellasjoner som bygger på traume- og tilknytningsteori. Hennes bakgrunn er førskolelærer, og en periode misjonær. Hun arbeider deltid i barnehage nordiske traumekonferanse 2015 Sandvik

13 Jorunn Petersen Jorunn Petersen er i dag med i et forum som er opprettet av justisdepartementet hvor vold i nære relasjoner er temaet, og arbeider som konstellatør/traumeterapeut. For ca. 6 år siden skrev selvhjelpsgruppa hun er med i brev til daværende justisminister Knut Storberget. De ønsket å dele sin kunnskap om det å være voldsoffer. Det resulterte i et møte med hans statsråder og de fikk en fin dialog. Dette ga pågangsmot til å kontakte flere departement, blant annet helse- og omsorgsdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Det å vokse opp med overgrep er ingen god start på livet. Da er konstellasjoner en fin måte å bearbeide de forskjellige traumene på. For det er mulig å leve ett godt og aktivt liv! Det å ta barn på alvor, se de, og høre de, mener hun er den beste innvesteringen i fremtiden! jorunn.petersen@hotmail.com Petersen 3. nordiske traumekonferanse

14 Kompani Lerkefalk med Thale Tornes Jeg er bare Ida Har du noen gang opplevd at du ligner moren eller faren din 100 %? Ida har hatt en vanskelig oppvekst. Hennes sterkeste ønske er å etablere et sunt kjærlighetsforhold. Men hvordan skaper man noe man egentlig ikke vet hva er? Hvordan støper man en ny grunnmur for seg selv som søttenåring? Hvordan kan man komme seg ut av noe man er spunnet så langt inn i at man nesten ikke har sikt? Og hvordan deler man sin egen virkelighet når vennene har en helt annen normal En forestilling av Kompani Lerkefalk om hva som er «normalt», om hvordan man formes av oppveksten, om hvordan vi behandler hverandre og om å bryte ut. Ny norsk dramatikk utviklet gjennom workshops med ungdom, intervju og virkelige historier. Produsert som en del av prosjektet Ungdom og Vold. «Jeg er bare Ida» på Facebook. Dramatiker: Cecilie Lundsholt Basert på tekster og idé av ThaleTornes nordiske traumekonferanse 2015 Jeg er bare Ida

15 Regissør: Linn Meyer Kongshavn Skuespiller: Thale Tornes I samarbeid med Oslo Krisesenter, Reform, Voksne for Barn og Rådet for Psykisk Helse. Støttet av: Extrastiftelsen, Psykisk helse, FFUK (Fond for utøvende kunstnere), FFF (Fond for frilansere). Thale Tornes ble uteksaminert fra skuespillerlinjen ved Rose Bruford i London i Hun har siden produsert egne produksjoner samtidig som hun har jobbet i teatre og i frie grupper. I 2010 etablerte hun frigruppen Kompani Lerkefalk, som produserer samfunnsaktuell scenekunst i skjæringspunktet mellom dans og teater, med mål om å øke innsikt i et bestemt tema. Arv og miljø, hvordan dette påvirker oss som menneske og hva man eventuelt kan gjøre for å bryte med det, er en rød tråd i deres produksjoner. «Jeg er bare Ida» er deres andre forestilling, oppfølgeren er underveis Thale har også dansebakgrunn og sangerutdannelse fra Complete Vocal Institute. Jeg er bare Ida 3. nordiske traumekonferanse

16 Marie Anda Marie Anda utdanna konstellatør/traumeterapaut ved Institutt for konstellasjoner og traumearbeid. Har delteke i Franz Rupperts «International Training in Multigenerational Psychotraumatology» og deltek Har grunnkurs i Core Process Psychotherapy og Integrativ Psychotherapy frå England og har studert filosofi ved Bedford College, University of London. Vart kjennt med Konstellasjonar som psykoterapautisk metode i Skottland i 2006 og har sidan delteke på mange ulike workshops i Norge, England, Skottland og Polen. Har Mindfullness Training frå Skottland og er godkjennt Instruktør i Essence Qi Gong (Ireland) Bur på eit småbruk og er oppteken av økologi og permakultur. mariaanda@gmail.com nordiske traumekonferanse 2015 Anda

17 Helle Helborg Helle Helborg er utdannet konstellatör med Grundutdanning og 2 års Certifiseringsutdanning samt Videreutdanning; International Advanced Training in Multigenerational Psykotraumatology. Helle Helborg har sin praxis i Sverige i Järna/Vagnhärad nära Stockholm. helle.hel@telia.com Helborg 3. nordiske traumekonferanse

18 Monica G. Å. Hømanberg Monica G. Å. Hømanberg er registrert konstellatør/traumeterapeut med egen praksis i Hedalen i Valdres, og har enkelte dager på Åmot i Modum og i Oslo. Hun tilbyr i hovedsak individuelle konstellasjoner/ samtaler, og har enkelte dager og grupper med konstellasjoner. Monica er sertifisert ved Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid (IT), hvor hun i tillegg er diplomert organisasjonskonstellatør, har videreutdanning innen LIP konstellasjoner og flergenerasjonell psykotraumatologi med Franz Ruppert. Og utdannet veileder våren nordiske traumekonferanse 2015 Hømanberg

19 Sissel Kvinen Sissel Kvinen er Registrert konstellatør/traumeterapeut og veileder, utdannet ved «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid as». Hun driver egen praksis i Kristiansand. Og holder også kurs om virkning av cannabis og rus. Hun er ansatt som Inspektør innen fengsel. Tidligere terapeututdannelse som psykoterapeut gestalt, videre utdanning innen rus og psykiatri, også utdanning innen ledelse og helsefag, samt en rekke kurs innen voldsproblematikk. Som tidligere toppleder innen helsefaglig fagorganisasjon i mange år er hun også en verdifull ressurs som leder av Norsk Konstellatørforening. Etter massakren i Rwanda arbeidet hun for FN gjennom Norsk Folkehjelp i Kigali, også en verdifull erfaring for å arbeide med traumer. sissel.kvinen@gmail.com Kvinen 3. nordiske traumekonferanse

20 Aud Marit Viken Esbensen Aud Marit har vært opptatt av arbeidsforhold siden hun startet å jobbe. Etter noen år i arbeidslivet startet hun på BI og fikk svært mye ut av kursene som handlet om arbeidsforhold, spesielt organisasjonspsykologi. Hun og mannen reiste med barna til USA hvor begge tok en Master of Business Administration (MBA) i Tilbake i Norge startet de et firma sammen med en tredje partner, firmaet drives nå av hennes mann. I tillegg til praktisk erfaring med oppstart og drift av nytt firma, har hun flere års erfaring med forskning innenfor samme området. Forskningen baserte seg på forholdene innen etablering av småbedrifter ved hjelp av småkredittsystem, mikokreditt eller mikrofinans. I den tiden var hun også engasjert som konsulent for mikrokreditt grupper, utlånsorganisasjoner og lånetakere. Hun var en periode med i den norske avdelignen av Verdensbankens CGAP, Consultative Group to Assist the Poorest. Hun har nå jobbet som konstellatør i flere år. Å jobbe med organisasjons-konstellasjoner har vært en naturlig videreutvikling da mye av kompetansen hennes er innen økonomi og organisasjonsutvikling. Hun har erfaring med bruk av konstellasjoner både innenfor private og offentlig sektor. Hun jobber også som veileder/konstellatør for ansatte og ledere, samt holder kurs og veiledning for grupper innen oppstart og drift av egne firmaer. Aud Marit Viken Esbensen er gründer, økonom, konstellatør/traumeterapeut og lærer, veileder og coach nordiske traumekonferanse 2015 Esbensen & Martens

21 Lise Martens Lise Martens har jobbet med menneskers utvikling hele sitt yrkesaktive liv. Først som lærer i barne-og ungdomsskolen, så som høyskolelærer og med-gründer av en internasjonal business høyskole, der det var vesentlig fokus også på studentenes personlige utvikling. Som coach for ledere og ansatte, og som fasilitator i privat-og offentlig næringsliv i inn- og utland, har hun blitt mer og mer interessert i hvordan vi kan utvikle en sunn selvfølelse som gjør oss selvgående, selvstendige og får til et godt samspill med andre. Gjennom flere års utdanning i systemisk tenkning og konstellasjonsmetoden, samt flergenerasjonell traumeterapi, har hun fått en verdifull dimensjon i arbeidet med å få innsikt i og løse opp i fastlåste mønstre. Hun bringer konstellasjonsmetoden inn i arbeidet med enkeltmennesker og grupper, for eks. i karriereveiledning, gründervirksomhet, ledercoaching, teamarbeid, konfliktløsning m.m. Hun har også bakgrunn i ayurvedisk medisin, og er spesielt opptatt av vår friskhet. Konstellasjonsarbeidet er en viktig faktor her. Workshop: Hvordan skape en god arbeidsplass I denne workshopen vil vi vise hvordan konstellasjoner kan anvendes for tema innenfor arbeidsliv og karriere-/yrkesvalg. Vi setter opp et par konstellasjoner ut fra noen av deltagernes intensjon, og vil komme inn på hvordan systemisk tenkning og konstellasjonsmetoden kan bidra til å skape et sunnere arbeidsliv. Lise Martens; Gründer. Coach. Lærer. Konstellatør/traumeterapeut. Veileder.Mastergrad og hon.ph.d i menneskelig ressursutvikling (HR). Esbensen & Martens 3. nordiske traumekonferanse

22 Roar Rønsen Roar Rønsen har praksis som konstellatør/traumeterapaut med base i Oslo. Er utdannet ved «Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeide AS» med Marta Thorsheim. Videreutdannelse «LIP (Life Integration Prosses)» med Dr.Wilfried Nelles. Videreutdannelse «Flergenerasjonel Traumearbeide» med Dr. Franz Ruppert. Utdannet veileder våren Roar har bred erfaring innen bygg og anlegg, forsvaret, FN oppdrag i Midt-Østen, Øst-Afrika både militært og sivilt. handy04@start.no nordiske traumekonferanse 2015 Rønsen

23 Bente Fjeldstad Bente Fjeldstad reg. konstellatør/traumeterapeut NKf. Hun er utdannet innen konstellasjoner og flergenerasjonell psykotraumatologi ved Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid (IT), samt prof dr Franz Rupperts internasjonale videreutdannelse. Utdannet veileder våren Tidligere utdannelser Massasjeterapeut Axelsons (1988), Instruktør spedbarnsmassasje IAIMI (1989), Psykosynteseterapeut (2009). Arbeider i dag med Intensjonskonstellasjoner i henhold til prof dr Franz Rupperts metode, som bygger på velkjente og nyere traume- og tilknytningsteorier. Praksis på Frogner i Oslo, i tillegg er hun hospitant på Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid (IT). Fjeldstad 3. nordiske traumekonferanse

24 Katrine Legg Hauger Katrine er Registrert konstellatør/traumeterapeut NKf, kurs- og foredragsholder. Praksis etablert i 2011 med intensjonskonstellasjoner, traume- og tilknytningsteori som metode. Utdannet psykologi grunnfag -94 og jurist -00 ved UiO, LL.M. Master of Law -01 University of Sheffield, arbeidet med mennesker siden -87 og som jurist og seniorrådgiver i 15 år. Første møte med IT var i -09 etter anbefaling av en advokat i Justitias Døtre, et ledernettverk for kvinnelige jurister og advokater. Utdannet organisasjonskonstellatør, konstellatør/traumeterapeut og prof. dr. Franz Rupperts videreutdannelse. Utdannet veileder våren Katrine har bevisst og målrettet bearbeidet egne skjulte traumer, noe hennes kommende bokserie Den Stille Evolusjon om tilknytning, traumer og bevisst lederskap forteller om; flerkulturell oppvekst som skilsmissebarn, overlevelse og bearbeiding av tidlige traumer, seksuelle overgrep, vold, flergenerasjonelle system- og symbiosetraumer, kroniske symptomer, indre og ytre offer- og overgriperdynamikker, kirurgiske inngrep, infertilitet, IVF og akutte keisersnitt. Belyser morsrollen, mental helse, jus og moderne teknologi ved metoden intensjonskonstellasjoner og konseptet Historiemedisin; ved å våge vår stillhet, motstand og sårbarhet kan vi bearbeide det som er, eie vår historie og å få kontakt med oss selv. En human tilnærming til tidlige traumer fra unnfangelsen, tiden i mors liv, fødsel og oppvekst er en forutsetning for sunn autonomi og effektiv forebygging av vold, overgrep og mobbing i nære relasjoner og i systemer for økt rettsikkerhet og menneskeverd nordiske traumekonferanse 2015 Legg Hauger

25 Marit Jensen Bekkestad Marit Jensen Bekkestad, f.1954, er bestemor til 4 og bosatt på Modum. Utdannet konstellatør/traumeterapeut våren Hun har jobbet nært med mennesker siden 1984 og har hatt terapipraksisen PUSTEROMMET fra I jobbet hun med et forskningsbasert prosjekt «Mødregrupper». Fire fylker deltok i prosjektet hvor hun jobbet som gruppeleder gjennom barnevernet i Øvre Eiker Kommune. Fra jobbet Marit innen Sosialkontor, Barnevern, Helsestasjon, Psykiatrisk tjeneste m.m. og som miljøarbeider i PPT. PUSTEROMMET har vært ( ) et gratis lavterskeltilbud med midler fra BUF etat. Marit er en erfaren kursholder. Hun jobber med intensjonskonstellasjoner i Modum og i Drammen. Jensen Bekkestad 3. nordiske traumekonferanse

26 Utdrag fra boken «Tidlige traumer» Traumatisering av kjærligheten av Dr Franz Ruppert Oversatt av Simone Ellingsen / redigert av Marta Thorsheim Psykologisk sett er kjærlighet en følelse som enten eksisterer eller ikke eksistere i et mellommenneskelig forhold. To mennesker kan elske hverandre. Men det kan også hende at det er bare den ene som elsker, mens den andre mangler denne følelsen. Kjærlighet oppstår og utvikler seg i konkrete mellommenneskelige relasjoner. Å elske betyr at man selv har evne til å elske. Men det betyr også at man selv har et behov for å bli elsket, og vil bli elsket. Det at en som elsker vil bli elsket selv, gjør at har han lyst til å finne ut hvilke behov sin elskede har. Den som ikke opplever resonans på sin kjærlighet, kan ikke lære hva kjærlighet er. Den som ikke blir elsket står helt alene med sitt behov om å bli elsket. Den som får feil resonans på sin kjærligheten «lærer feil» om kjærlighet. Kjærlighet kan som en holdning bli overført på andre ting som aktiviteter som bli utført av et menneske (yrke, hobby), på andre former for liv (dyr, planter) eller på ikke-levende objekter (fjell, sjø, biler, hus ). Egenkjærlighet er av stor betydning. Egenkjærlighet betyr at man vil seg selv vel, og at man har medfølelse med seg selv, spesielt når man har gjort feil. Det betyr også at man gir seg selv omsorg, og ikke gjør noe som man ikke har godt av. Kjærlighet i den forstand at man elsker og blir elsket har sin evolusjonære opprinnelse i forholdet mellom mor og barn. Uten kjærlighet i følelser og holdninger, hadde forholdet mellom mor og barn bare vært en arena for kampen om ressursene for å overleve. Samlivet hadde vært preget av redsel, aggresjon og stress. Et barn som blir til i morens kropp, som et resultat av en sammenslutning av et egg og en sædcelle, har utvilsomt egenskaper som er svært belastende for mor. Det tar bolig i mors livmor, tar næring fra hennes organisme, og endrer hennes stoffskifte for å tilfredsstille sine egne behov. Det presser seg nordiske traumekonferanse 2015 Ruppert

27 på sin mor fra hennes innside. Når mor ikke vil ha barnet, og ikke er klar for å elske det, opplever hun seg selv som et offer, og barnet som en overgriper overfor henne selv. Bare kjærlighet til barnet medfører en holdning av velvilje og medfølelse, som ønsker velkommen, og som gjør at en kvinne kan skape et beskyttet rom for barnets utvikling som går utover det å bare tolerere og akseptere det nye liv. Bare på den måten kan hun mobilisere energi og tålmodighet for å Mate og stelle et barn Følge tålmodig med når et barnet leker og oppdager nye ting hele tiden Være oppmerksom slik at barnet alltid er trygt og ikke skader seg Ofre sin egen frihet for å være der for barnet når det trenger støtte, eller når det er sykt. Hvordan skal en mor takle det når hun ikke elsker sitt barn? Kjærlighet til barnet er i aller høyeste grad avhengig av dens utvikling, men det beskytter også moren selv fra frustrasjon og overbelastning. Det er en av de største lidelsene for en mor å oppdra et barn hun ikke elsker. For henne betyr det uendelig med stress, og det gir henne en følelse av meningsløshet. Det er også viktig for barnet å ikke møte sin mor som en parasitt, som bare suger krefter ut av hennes kropp, og som eventuelt også godtar hennes død. Barnet trenger sin mor for sitt eget liv, uten henne er det fortapt. Barnets største angst er å ikke få kjærlig aksept, eller å bli forlatt og overlatt til seg selv. Barn tar hensyn til sin mor allerede når de er i livmoren, for å sikre sitt eget velvære. Et barn elsker sin mor vel vitende om at det er avhengig av henne, og at det er hun som er grunnlaget for å kunne utvikle seg selv. Kjærligheten fra et barn er i begynnelsen rettet utover mot sin mor, og senere også mot andre mennesker de er avhengige av. Egenkjærlighet kan først bli utviklet når kjærligheten som er rettet mot andre blir respondert, når mor, far eller andre mennesker speiler hvor elsket barnet er. På denne måten er vi alle, kvinner som menn, inkludert i denne evolusjonære prosessen om kjærlighetens opprinnelse, fordi vi alle starter våre liv i vår mors kropp. Ruppert 3. nordiske traumekonferanse

28 Menn bærer i motsetning til kvinner ikke frem barn i sin egen kropp, og er av den grunn også mindre utfordret av tema kjærligheten enn kvinner som blir mødre. For menn er konkurransen mot andre menn ofte en livserfaring som preger psyken deres mer enn kjærlighet. Men ubevisst er alle menn preget av sin opprinnelig kjærlighet til sin mor og av hennes kjærlighet til ham. Sunn kjærlighet Kjærlighet som blir opplevd som riktig, passende og sunn betyr blant annet: Å iaktta den elskede i sin unike og spesielle væremåte Å kunne leve seg inn i ham Å forstå hans innstillinger, holdninger og måter å tenke på Å være konstruktiv i handlingsmåten sammen med ham uten å miste kontakten med seg selv og sine egne behov. Å ha et sunt kjærlighetsforhold betyr å elske den andre akkurat sånn som han er, og møte han med velvilje, hjelpe ham og fremme hans utvikling. Det vil si å møte hans behov for trygghet, tilhørighet, hans ønske om å føle seg velkommen, å bli sett og forstått, å få næring og varme, og å imøtekomme alle disse ønskene på en passende måte. Det betyr også å respektere hans behov for autonomi i forhold til egne fornemmelser, følelser, tanker, vilje og handling. Sunn kjærlighet bygger på tillit og sannhet og er ekte. Kjærlighet og løgn, kjærlighet og svik utelukker hverandre. Sunn kjærlighet er klart forskjellig fra tilstanden av å være forelsket. Å være forelsket er biologisk sett mer en instinktiv og hormonell reaksjon for å fremme seksuell forening og engasjement i forhold til et partnerskap. Å være forelsket er en psykisk tilstand som gjør at egne symbiotiske behov blir projisert på et annet, nesten ukjent menneske som man ofte ikke stoler helt på, og som man av den grunn heller ikke er helt åpen med. Men prøver derimot å fremstille seg selv som attraktiv og viser et idealbilde av seg selv. Folk som er forelsket lager selv et idealbilde av et annet menneske, og ser gjennom en rosa sky. De håper at dette menneske vil oppfylle alle deres ønsker om det kjærlighets nordiske traumekonferanse 2015 Ruppert

29 forholdet de lengter etter. Å være forelsket er å være under stress, som fører til å ha «sommerfugler i magen», hjertebank, ustødige bein, og et trangt/innsnevret syn på realiteten i forhold til en bestemt person. Sunn kjærlighet derimot er ekte kjærlighet som fungerer i det ekte livet i et helt bestemt forhold, og er basert på åpenhet, tillitt, ansvar og lojalitet. Det er mulig at tilstanden forelskelse kan gå over i et langvarig og konstruktiv kjærlig parforhold, og til og med over til å være kjærlige foreldre. Kjærligheten i et parforhold har sine røtter i kjærligheten som partnere har erfart hos sine foreldre. Alle barn er avhengig av sin mors kjærlighet for å kunne ha en sunn psykisk utvikling. Hvis et barn attpåtil blir elsket av sin far, er det en solid basis for en sunn psykisk utvikling. Hvis barn kan vise sine behov for kjærlighet på en adekvat måte, utvikler de også sin evne til å kunne gi kjærlighet. Dette kan være til god hjelp for å bygge opp konstruktive relasjoner. Behovet for å bli elsket, og evnen å kunne elske, står i et avbalansert forhold til hverandre. Kjærligheten som man viser overfor andre, står ikke i kontrast til egenkjærlighet. På denne måten blir elskede barn til voksne som har evne til å elske sin partner og sine barn, og som er i stand til å reagere adekvat overfor deres så vel symbiotiske som autonome behov. Psykisk sunne voksne kjenner også et klart skille mellom kjærlighet, angst, raseri, sorg, smerte og seksualitet, og de opptrer emosjonell tydelig overfor sine egne barn. Alt de gjør i sitt private og profesjonelle liv gjør de med tydelighet, kjærlighet og med vennlige følelser. Å elske betyr at man binder seg emosjonelt til et annet menneske. Det vil si at to liv blir koplet sammen på godt og vondt. Det betyr at kjærlighet ikke bare kan gjøre lykkelig, men den kan også bety at man lider sammen. Av den grunn må også evnen til å elske, og behovet for å bli elsket, kunne utvikle seg og modne. Kjærlighet er ikke statisk, bare hvis den kan forandre seg beholder den evnen til å være i livet. Derfor er det fullt mulig at kjærligheten kan ta slutt. Ruppert 3. nordiske traumekonferanse

30 Kjærlighet som gjør syk Foreldre-barn og parforhold er ment til å være kjærlighetsforhold. Mangler kjærligheten i disse forholdene mangler det vesentlige og de blir rent funksjonelle forhold. Konfliktene i rent funksjonelle forhold kan ikke løses med velvilje, men med kald saklighet, intellektuelle argumentasjoner og til slutt med aggresjon og vold. Under traumatiserte forhold blir også kjærlighet til en overlevelsesstrategi. Det kan ha forskjellige former: Mangelen på kjærlighet blir ikke lagt merke til Man avviser at det mangler kjærlighet Kjærlighet blir sett på som «romantisk tull» som man ikke har råd til, eller som blir nedgradert til «psykologisk juggel» Penger og eiendeler blir til kompensasjon for autentisk kjærlighet Avhengigheten av at tilstanden «å være forelsket» skal bli erstattet av ekte kjærlighet. Man oppsøker religiøse, spirituelle og esoteriske grupper, og bruker fantasien for å være i imaginære tilstander av all inkluderende, varige og evige kjærlighet. Smisking og etterlikning skaper inntrykket av kjærlighet, hvor det i realiteten egentlig skjuler det seg avvisning og likegyldighet. Narsissistisk selvspeiling blir kamuflert som kjærlighet. I verste fall kan til og med vold bli fremstilt som kjærlighet. Hvis foreldre er traumatisert går det utover deres evner til å binde seg, og dermed også evnen til å gi kjærlighet. Det går først utover forholdet til partneren, og dernest ut over forholdet til barna. At mødre og fedre ikke har evne til å elske kommer til uttrykk på forskjellig måter: Sterk avvisning med og uten fysisk vold, Uberegnelig oppførsel som svinger mellom hengivenhet og avvisning, Overføring av traumefølelser på barna, Behovet for å klamre seg til noen, Å legge all håp på den uskyldige kjærligheten et barn har som erstatning for alt annet Håpe på at den uskyldige kjærligheten et barn har kan kompensere for alt annet nordiske traumekonferanse 2015 Ruppert

31 Det å ikke bli tilstrekkelig elsket av sine foreldre for å kunne ha en sunn psykisk utvikling, kan bli oppfattet av barn på forskjellig måter: «Jeg blir ikke sett», «mine behov er uvesentlig», «jeg blir misbrukt, fysisk og psykisk», «jeg skulle egentlig ikke vært her», «jeg skal ikke være her», «jeg skulle vært en annen». Slike opplevelser er ikke til å holde ut for et barns psyke. Hvis barnets opprinnelige behov for kjærlighet fra mor og far blir fullstendig neglisjert, kan det gå så langt at barnet er nødt til å splitte av følelsene av angst, raseri, skam og smerte for i det hele tatt kunne greie å fortsette å være i relasjon til dem. Et barn som ikke er elsket av sine foreldre, og som bare blir belastet med illusjoner av kjærlighet eller innviklet kjærlighet, klarer til slutt ikke å styre sine følelser og er nødt til å undertrykke dem. Det betyr også at barnet må splitte av sine behov for kjærlighet, som fremdeles er rettet mot foreldrene, fra sine reelle opplevelser. Det er avhengig av forskjellige omstendigheter hvordan barn reagerer på sine traumatiserte foreldre, for eksempel hva slags personlig temperament de har eller hvilken plass i søskenflokken de har. Noen blir syke og deres lidelser uttrykker seg gjennom fysiske symptomer. Noen blir til rebeller, skriker ut all sitt sinne, og lar raseriet få fritt utløp. Noen trekker seg helt tilbake i seg selv og tar stor avstand til foreldrene, uten å virkelig kunne løsrive seg fra dem. Barn som ikke er elsket utvikler forskjellig overlevelsesstrategier: De kjemper hele tiden om oppmerksomhet fra sine foreldre: Enten med å være spesielt snill eller gjennom destruktiv adferd, raserianfall, provokasjoner eller trass. De benekter sine egne behov og overtar overlevelsesstrategiene fra sine foreldre. De undertrykker sine egne følelser, og iakttar ikke den åpenbare realiteten. De anstrenger seg mer og mer for å elske mor og far helt til de mister seg selv helt og fullstendig. De står helt til disposisjon for sine foreldre for å garantere deres psykiske stabilitet. Ruppert 3. nordiske traumekonferanse

32 Foreldrene, foreldrenes relasjon til hverandre og familien blir det viktigste i livet. De godtar at det går ut over deres eget liv og identifiserer seg mer med foreldrene og familien enn med seg selv. Kjærlighet for dem betyr å kunne ofre seg selv til fordel for familien. De overtar traumefølelsene til foreldrene som sine egne, som om de kunne avlaste dem på den måten. Morens engstelser og farens tristhet blir viktigere enn sine egne barnslige bekymringer. Til og med når foreldre bruker vold mot sitt barn kan barnet ikke fornemme det. Barnet beskylder seg selv isteden. Jo mer grusomt og brutalt traumatiserte foreldre behandler sine barn, desto mer knytter barna seg til dem og jo mer viser de vilje til kjærlighet. Samtidig blir ansvarsforholdene snudd opp-ned. Ikke at foreldrene bærer ansvar for barnets ve og vel, men at barnet føler seg ansvarlig for at foreldrene har det bra. Barnet føler seg skyldig når det ser sine foreldrene lide. Det føler seg som en belastning for sine foreldre. Barn til traumatiserte foreldre er som regel fanget i et «Trauma of love», altså et symbiosetraume, hvor offer-overgriper-rollene og ansvarsforhold blir byttet om. Disse barn befinner seg i en prosess av ekstrem selvfornektelse hvor de mister kontakten med seg selv. Uten hjelp utenfra har de ingen mulighet til å finne veien ut av dette traume. Begrepene «Trauma of love», dvs. «traumatisert kjærlighet» blir av meg brukt som synonym for «symbiosetraume» for å tydeliggjøre hvilke konsekvenser det har for et barn når det ikke blir elsket av sine foreldre som selv er traumatisert, og som traumatiserer sitt barn om og om igjen istedenfor å elske det. Forutsetningen for et symbiosetraume er at de foreldrene som traumatiserer sine barn, er ofre for sine egne traumatiserte foreldre, og er derfor ute av stand til å kunne gi kjærlighet. Derfor må konstellasjoner for relasjoner blir sett på i flere generasjoners perspektiv. Traumatiserte mødre mangler avgjørende psykiske evner og ressurser for å kunne gi sitt barn den kjærligheten det trenger, spesielt i en tidlig fase av sin utvikling nordiske traumekonferanse 2015 Ruppert

33 Det avgjørende kjennetegn for en tidlig traumatisering av kjærligheten er manglende evne til egenkjærlighet. Istedenfor bærer man på massevis av selvkritikk, fordømmelse og avvisning av seg selv. Man har på følelsen at man må være der for andre hele tiden, ikke kunne unne seg noe, aldri gjøre det bra nok, å være et dårlig barn, en dårlig mor eller far. I et «trauma of love» kan de det gjelder ikke se forskjell mellom kjærlighet, angst og vold, og ikke skille mellom seg selv og andre. Det kan være ekstremt smertefull for traumatiserte foreldre å oppdage at de ikke har evne til å elske sine barn. De opplever det som pinefullt å være fanget i sine egne overlevelsesstrategier og følelser. Det å være psykisk utilstrekkelig som foreldre gjør deres egne symbiosetraumer, som de har fått med fra sine egne foreldre, enda verre. Omfanget av sin egen, oftest ubevisste, overgriperrolle overfor sine egne barn, kan først bli bevist når de ser realiteten i sitt eget symbiosetraume. Når de får omtanke for seg selv og sitt eget kjærlighetstraume, kan de også se at selvanklagelse og selvfordømmelse er til lite nytte hverken for seg selv eller sine barn. Det eneste som hjelper for seg selv som overgriper er egenkjærlighet og aksept. Ruppert 3. nordiske traumekonferanse

34 Intensjonskonstellasjoner Dr. Franz Rupperts utvikling fra familiekonstellasjoner til intensjonskonstellasjoner. av Marta Thorsheim Dr. Ruppert har siden han startet med familiekonstellasjoner i 1994 sett styrken og svakheten i metoden familiekonstellasjoner, og stadig utviklet metoden videre. Han har gruppert traumer slik: Eksistensielle traumer Tapstraumer «Trauma of Love»/Tilknytningstraumer/Symbiosetraumer Tilknytningssystemtraumer Og utviklet en tredelte modellen for hva som skjer i menneskets psyke ved traumatisering, en fragmentering/splitting i tre deler: En traumatisert del/som undertrykker traumefølelsene En overlevelsesdel/ som utvikler en overlevelses strategi Den gjenværende sunne delen/som klienten ønsker å utvide i terapien Traumatisert del Overlevelsesdel Sunn del nordiske traumekonferanse 2015 Thorsheim

35 1. Traumatisert av naturkrefter 2. Traumatisert av menneskelig vold 3. Traumatisert seksuelt 4. Traumatisert kjærlighet Med sitt tydelige skille mellom stress (fight og flight) og traumatisering (freeze) og sin teori innen tilknytning og flergenerasjonell traumetoeri, har han gjort arbeidet for konstellatører betydelig klarere og enklere enn den filosofi (Kjærlighetens orden og de tre Samvittighetene) som familiekonstellasjoner bygger på. I tillegg til hans definisjoner og oppdeling av traumegrupper med påfølgende følelsesmessige reaksjoner og overlevelses deler/strategier har han ved innføring av en representant for intensjonen gitt klienten en ressurs å forholde seg til gjennom konstellasjonen. Siden klienten i en intensjonskonstellasjon ikke har en representant for seg selv, men selv deltar i konstellasjonen fra starten, gir dette også konstellatøren en bedre mulighet for å følge med i klientens reaksjoner. Thorsheim 3. nordiske traumekonferanse

36 Intensjonen Intensjonen er (iflg Dr.Ruppert) den faktiske tilstanden, målene klienten ønsker å oppnå, og dermed prosessen å gjennomføre og hindringene å komme over. Målet for konstellasjonen er å erkjenne sin egen psyke og sine egne erfaringer for deretter å få psyken inn i en meningsfull endringsprosess. Av dette følger at en konstellatør ikke forsøker å endre en klients intensjon, hvis dette forsøkes er det en inngripen i klientens autonomi og bør ikke skje. En konstellatør forsøker heller ikke å manipulere representantene ved å flytte på de, en konstellatørs oppgave er å gi klienten maksimalt rom for at hans indre kan avspeiles. Gjennom konstellasjonen gis klienten mulighet til å oppfatte de flergenerasjonelle/transgenerasjonelle sammenhengene ved hans traumatisering. Det kan gi ham hjelp til å løse seg fra de traumatiske innviklingene med sine foreldre og besteforeldre og erkjenne og bearbeide sine egne symbiosetraumer. Konstellasjoner med intensjon kan føre til tre forskjellige resultater Overlevelsesstratregier, innviklinger og splitting blir mer tydelig og mer bevisst.. Møtet mellom de sunne delene og de traumatiserte delene kan oppstå. De sunne psykiske strukturene kan bli større, klienten kommer nærmere seg selv, sitt sunne jeg. I konstellasjonsprosessen kommer ikke klienten forbi intensjonen sin. Hvis han ikke har noen kontakt med intensjonen sin, er det et tydelig tegn på hvor sterkt han fortsatt er i sine overlevelsesstrategier. Ved veldig tidlig traumatisering (fra unnfangelse, tiden i livmoren og fødsel) kan det være vanskelig for klienten å ha øyekontakt med sin intensjon, bare sporadisk øyekontakt kan være et tegn på en slik tidlig traumatisering nordiske traumekonferanse 2015 Thorsheim

37 Et annet tegn på at klienten er i sin overlevelsesstrategi er hvis klienten begynner å manipulere intensjonen eller andre representanter, overtale dem, trekke dem vekk eller løpe fra dem. I henhold til traumeteorien er intensjonen en avgjørende ressurs. Uten en sunn og stabil intensjon er det ikke mulig med en traumekonfrontasjon. At en intensjon iløpet av en konstellasjonsprosess utvikler seg fra en overlevelsesstrategi til en sunn psykisk del er en forutsetning for en senere konfrontasjon med de traumatiserte delene av psyken. Intensjonskonstellasjoner har vist seg som en metode som forholdsvis hurtig kan avdekke de psykiske lagene som har bygget seg opp rundt tidlige traumatisering. Det kreves stor mental klarhet av konstellatøren for å arbeide med konstellasjoner og det er også helt nødvendig for en konstellatør å kontinuerlig arbeide med sine egne tema, enten det heter veiledning eller terapi. Hvis dette viktige punktet oversees kan resultatet bli deretter, både for klient (som står i fare for ikke å få den klarhet som konstellasjonsprosessen kunne gitt)og konstellatøren (bl.a. utbrenthet, forvirring osv). Konstellatører som er medlem i Norsk Konstellatørforening som praktiserende terapeuter (se er den beste oversikten vi har for å finne frem til konstellatører som både har en utdannelse innen metoden og faget, og som kontinuerlig arbeider med seg selv. Institutt for Konstellasjoner og Flergenerasjonelt Traumearbeid as (tidligere Hellinger Instituttet i Norge as) hvor jeg underviser i grunnog sertifiseringsutdannelser og holder kurs har fulgt Dr. Rupperts utvikling fra familiekonstellasjoner til intensjonskonstellasjoner de siste seks årene, og i alt arbeidet på Instituttet følger vi Dr. Rupperts teorier så langt vi har forstått de. jeg følger også nøye med på hans nyutviklinger innen faget, og holder meg så godt jeg kan faglig oppdatert gjennom veiledning/terapi hos Dr. Ruppert og ved oversettelse/ Thorsheim 3. nordiske traumekonferanse

38 redigering av hans bøker til norsk. Han har også på vårt institutt en videreutdannelse «International Advanced Training in Multigenerational Psychotrauatology», dette er en videreutdannelse for konstellatører /traumeterapeuter med adgang for andre faggrupper som psykologer, psykiatere, leger og andre som arbeider innen traumefeltet og ønsker å få kjennskap til Dr. Rupperts arbeid, denne utdannelsen gir en innsikt i Dr. Rupperts arbeid, men er ingen utdannelse til konstellatør. Litteratur Ref følgende bøker av. Dr. Ruppert: «Forstå dine sår i sjelen. Traumer, tilknytning og familiekonstellasjoner», Flux forlag «Symbiose og Autonomi. Symbiosetraumer og kjærlighet bortenfor innvikling», Hellinger «Traumer, frykt og kjærlighet. På vei mot sunn selvstendighet: Hvordan konstellasjoner hjelper til på veien.» Hellinger, «Tidlige traumer, fra svangerskap fødsel og første leveår», nordiske traumekonferanse 2015 Thorsheim

39 3. nordiske traumekonferanse

40 Mitt møte med en konstellatør Klientcase Jeg befant meg i en tilværelse med flere mørke enn lyse dager, hvor jeg ikke lenger hadde styrke i kroppen til å snu situasjonen selv. Energien var i ubalanse, kroppen lyttet ikke til hjernens fornuft. Da innså jeg at å søke hjelp var blitt aktuelt. Med et 9 år gammelt forhold med en meget traumatisert og psykisk syk mann bak meg, har jeg ikke den store tiltro til psykiatrien i Norge. Min erfaring er at vi stadig ble avvist og at den eneste «hjelpen» min tidligere samboer fikk var alt for mye medisiner, som gjorde han ute av stand til å fungere. Etter å ha gått noen runder med meg selv, samlet jeg mot og tok en telefon til et familiemedlem som selv har erfart å leve i et turbulent forhold. Hun gav meg telefonnummer til en konstellatør. Allerede dagen etter fikk jeg time. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Men visste at jeg ikke hadde noe å tape på å prøve. Ganske nervøs og uviten trappet jeg opp til denne behandlingen, og må si at det resulterte i et av mitt livs største overraskelser. Allerede etter første behandling åpnet det seg en ny verden for meg. Jeg fikk kontakt med følelser jeg ikke visste at jeg bar på, og som viste seg å være utslagsgivende for mange «tilfeldigheter» i mitt liv. Min mor ble som lita jente frarøvet sin egen mor. Det var mye manipulasjon og sterke mennesker den gang som til slutt klarte å overtale en usikker 19 år gammel jente til å motvillig gi fra seg sitt barn. For det sømmet seg jo ikke på 50 tallet at noen skulle vokse opp som et uekte barn med en enslig mor. Skammen til min bestemor gjorde at hun aldri tok kontakt med sin datter. Jeg har selv kontaktet min bestemor etter at jeg startet behandling, og med det fått svar på mye. Deriblant at hun har bodd like ved meg da jeg var barn og de siste tre årene har vi bodd 50 m fra hverandre. Etter at jeg fikk vite det har jeg fått en ro, og følelsen av overvåking og forfølgelse har sluppet taket. Dette er en bekreftelse på at kroppen tar opp ting forstanden ikke er klar over nordiske traumekonferanse 2015 Klientcase

41 Min mor har vokst opp med følelser jeg allerede som lita jente adopterte. Å bli bevisst på det setter på plass veldig mange ting for meg. Blant annet hvorfor jeg som barn alltid synes så synd på min mor (hun hadde jo ikke den gang fortalt meg noe om dette). Hvorfor jeg reagerer alt for kraftig i situasjoner jeg opplever svik eller mistillit. Men mest av alt hvorfor jeg tillot meg å leve i et usunt forhold i ni år, hvor jeg også har adoptert mange traumer. Jeg ser på konstellasjoner som en dyp selvutvikling, og det gir meg mange verktøy til å takle vanskelige situasjoner og tunge dager på en bedre måte. Der er en befrielse! Med hilsen en fornøyd klient. Klientcase 3. nordiske traumekonferanse

42 Liv Case om erstatningsbarn og symbiotisk innvikling i mors liv «Kapselen» og «Erstatningsbarnet som står i spagaten i mors liv» av Katrine Legg Hauger, konstellatør/traumeterapeut MNKf I caset nedenfor var intensjonen: Å se på hva som er mitt og ikke mitt, for å oppnå full tilstedeværelse i meg selv. Liv har hatt flere konstellasjoner hos meg tidligere, bl.a. en der intensjonen var: Å stå stødig i min egen kraft uten å holde igjen. Siden Liv er et erstatningsbarn (det vil si at hun ble en erstatning for et søsken som døde før hun ble til), opplevdes dette som et eksistensielt traume. Broren døde av falsk krupp 11 mnd før Liv ble født. I denne konstellasjonen kom vi enda dypere inn i Livs eksistensielle symbiose- og tilknytningstraumer og som synliggjorde hennes dypere fragmentering av sjelen fra tiden i mors liv. De mest fremtredende overlevelsesstrategiene handlet om å holde pusten, gjøre seg minst mulig synlig for ikke å bli sett, høres eller ta plass, og kun ved å bevege tommelen kunne hun overbevise seg selv om at hun var i live. Intensjonen til Liv sto bokstavelig talt i spagaten med en fot hos den døde broren hun erstattet, og en fot i livet, under tiden i mors liv. Liv er en varm, oppegående kvinne i full jobb. Hun fikk diagnosen bipolar 2, mild grad, for nøyaktig ett år siden. Hun har hatt tilbakevendende depresjoner over mange år og har gått i ganske intensiv terapi i ca 3 mnd hos en psykolog. Når det gjelder hennes forhold til jobben er hun ofte ukonsentrert og klarer ikke å få noe fremdrift, dette til tross for at hun synes jobben er spennende og har mye ansvar med stor frihet. Under innledningssamtalen forteller klienten at ting har gått bedre etter tidligere konstellasjoner. Hun arbeider nå full tid. Liv sier videre: «Når jeg får prestasjonsangst glemmer jeg hva jeg skal si. Jeg klarer ikke at noen ser på meg. Dette gjelder bare på jobben. Det er noe jeg ikke vil eller tør. Jeg kan ikke gjemme meg bort på jobben. Jeg sprer energien på alt i nuet. Jeg trenger å få tak i det kreative. Fungerer best gjennom noe kreativt. På jobben er det kreativt, men på en annen måte.» Videre forteller Liv at hun opplever å ha en nordiske traumekonferanse 2015 Legg Hauger

43 annerledes og sterk tilnærming til jobben enn kollegaene. Prosjektene blir «ungene» hennes; «Jeg går inn med hud og hår, og det hadde jeg ikke trengt.» Hun er likevel overrasket over at hun ikke klarer å være mer strukturert og tilstede. Under konstellasjonen som handlet om Livs tid i mors liv, ble en representant for det ufødte barnet også satt inn i tillegg til intensjonen. I starten følte representanten for det ufødte barnet seg kald, sliten og kjente at hun bare måtte vente. Konstellasjonen gikk ut på at Liv skulle kunne ta inn den fragmenteringen som skjedde med henne i mors liv. På slutten av konstellasjonen kunne Liv holde rundt seg selv som ufødt barn og kjenne at hun følte seg trygg, god og varm. Etter en stund uttrykte Liv: «Endelig kan jeg puste og jeg kjenner meg varm. Jeg kan strekke meg så lang jeg er.» Jeg (konstellatøren) ber Liv si til intensjonen: «Endelig har vi fått hentet oss selv, men vi trenger tid. Det å stå i spagaten med ett ben i døden og ett ben i livet uten å puste og uten å ville vise oss i nesten et helt liv, var nesten ikke til å holde ut. Denne smerten har vi båret med oss hele livet». Helt til slutt ender Liv opp med å sprette opp og spiller et langt, friskt, mesterlig stykke på pianoet som står i lokalet før hun reiser seg fra pianokrakken og sier; dette har jeg ikke spilt på 20 år! Trodde ikke jeg kunne det stykket lenger. Dette var frigjørende og gøy! Legg Hauger 3. nordiske traumekonferanse

44 Bente Fjeldstad Reg. Konstellatør / traumeterapeut NKf Intensjonskonstellasjoner, i grupper og individuelt Samtaleterapi bente.fjeldstad@gmail.com Frogner, 0267 Oslo Astrid Ersland Sandvik Registrert konstellatør / traumeterapeut, NKf Telefon: E-post: ases@haugnett.no Med base på Bømlo Foredrag Temagrupper Konstellasjon i gruppe Individuell time Friare Heilare Meir i balanse Nina Rose Konstellatør/traumeterapeut (våren 2015), NKf Medlem av Norsk forening for psykosynteseterapeuter Reconnective Healer level III Rosehaven Konstellasjoner Samtaleterapi post@rosehaven.no Facebook: rosehaventerapi Bjerkelundsveien 5, 1358 Jar & Gamle Fredrikstad Aud Marit V. Esbensen Registrert konstellatør / traumeterapeut. Veileder og lærer Krysalis AS Intensjonskonstellasjoner/ traumeterapi Veiledning: personlig, faglig og utvikling av bedrift Organisasjonskonstellasjoner Hus/bolig- og eiendomskonstellasjoner audmarit@krysalis.no Borgenveien 9B, 0370 Oslo nordiske traumekonferanse 2015 Annonser