for kriminalomsorgen Les blant annet om: NUMMER Tildelingsbrevene Referansemåling Tilbakeføringsgaranti Flere soningsplasser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for kriminalomsorgen Les blant annet om: NUMMER 1 2006 Tildelingsbrevene Referansemåling Tilbakeføringsgaranti Flere soningsplasser"

Transkript

1 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 1 NUMMER A K T U E L T for kriminalomsorgen Les blant annet om: Tildelingsbrevene Referansemåling Tilbakeføringsgaranti Flere soningsplasser Psykoterapibehandling Bastøy Rådgivning programvirksomheten Varetektsarbeidet Besøke mor og far i fengsel Jubileumsforestilling i Oslo fengsel

2 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 2 2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: e-post via Kompisnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminalomsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim, Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B. Sandahl, Administrativ seksjon rådgiver Maren Vaagan, Juridisk seksjon Kontaktpersoner på regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest Hildur Bøe, Region vest Region nord Redaksjonen avsluttet 2.mars 2006 Manusfrist nr. 2/ mai Utgivelsesplan 2006 Uke 10, 24, 40, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: forværelset i KOA/KSF telefon /81/31 telefaks LEDER Nytt år nye utfordringer! Vi har gått inn i 2006 med et høyt tempo. Justisministeren har varslet at han vil slåss for mer ressurser til kriminalomsorgen, og første skritt er å legge frem en helhetlig plan for å nedarbeide soningskøen allerede i revidert nasjonalbudsjett i vår. Forberedelsene til dette pågår for fullt i Justisdepartementet. Planer for å avvikle køen må baseres på prognoser. Å lage prognoser for fremtidige straffedommer er ikke nytt; det har KRUS gjort i en årrekke. Fordi prognosene må legge til grunn en del forutsetninger, gir arbeidet mange påminnelser om hvor lett vår samfunnssektor påvirkes av mange forhold. Et godt resultat er avhengig av at vi er gode til å spørre «hva hvis.» og å svare på spørsmålet. Hva hvis straffenivået stiger i noen sakstyper og synker i andre, hva hvis politiet får en betydelig ressursøkning, hva hvis politiet får ta i bruk nye etterforskningsmetoder som DNA-analyser ved vinningskriminalitet, hva hvis rusomsorgen rustes opp til å gi et bedre tilbud enn i dag hva må vi da planlegge for? Hva kan vi selv være med på å påvirke? Justisministeren har sagt at han vil arbeide for alternativer til fengselsstraff. Hvis vi blir enda bedre til å gjennomføre samfunnsstraff vil den da brukes mer? Hvis prøvedriften med Narkotikaprogram med domstolskontroll blir vellykket hvor mange vil unngå fengsel? Sikkerheten i straffegjennomføringen er god det har sviktstatistikken for 2005 igjen bekreftet. Kunne vi forsterke progresjonen i soningen i forhold til dagens praksis? Hva vil det bety for hva slags nye fengselsplasser vi trenger? En særlig usikkerhet knytter seg til varetektsfengsling. I mange politidistrikter har vi store problemer med å stille varetektsplasser til disposisjon når politiet trenger det. Vi vet at det er store geografiske forskjeller regionene imellom. Varetektsfengsling brukes langt mer i Region vest enn i Region nord. Politiet i Oslo har lansert sitt opplegg «VIC very important criminals» hvor gjengangerne konsekvent skal varetektsfengsles, og politiet i Østfold kommer etter. Hvis vi får opprettet nye fengselsplasser, hvor mye vil gå med til å ta inn domfelte fra køen, og hvor mye vil kanskje gå til å dekke politiets økte etterspørsel etter varetektsplasser? Kriminalomsorgen skal etter beste evne lage en plan for å få bort soningskøen.vi er enig med justisministeren i at køen må bort, av mange årsaker.vi ser frem til den dagen vi kan konsentrere oss om innholdet i soningen og ha den fleksibiliteten i plassering av innsatte som et lavere belegg tillater. Hvis vi får midlene, skal vi gjøre vår del av jobben med å løse dette samfunnsproblemet! Opplag: 4500 Forside Statssekretær Anne Rygh Pedersen i Drammen fengsel. Foto: JD Info Nr 1/2006, 16. årgang

3 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 3 Tilbakeføringsgaranti Det skal etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse for å redusere gjengangerproblemene. Vi vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning med strenge krav til rehabilitering og atferdsendring. Regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring. Innsattes og domfeltes helseproblemer er en utfordring for straffegjennomføringen. Likeledes det høye antall rusmiddelmisbrukere blant innsatte. Det er et mål å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet. For å få dette til må kriminalomsorgens arbeid ses i sammenheng med tjenester som andre etater har ansvar for, som helsetjenester, sosiale tjenester, bistand til å få bolig, opplæring og arbeid. Sentralt, regionalt og lokalt skal det legges opp til et forpliktende samarbeid med de aktuelle etatene for å legge til rette for at disse kan yte sine tjenester til innsatte og domfelte. Regjeringen vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse for å sikre bedre planlegging og oppfølging i forbindelse med løslatelse. Dette vil være et prioritert tiltak i Statsbudsjettet 2006, tildelingsbrev med midler og føringer fra KSF til kriminalomsorgens regioner. 3 - Kan du forklare litt nærmere om hva tilbeføringsgarantien går ut på? Vi spør statssekretær Anne Rygh Pedersen, Justisdepartementet, som er spesielt opptatt av utviklingen av dette feltet. - Alle innsatte skal ha et tilbud ved løslatelse, de skal ha noe fast å komme ut til. Hensikten med tilbakeføringsgarantien er å sikre et bedre ettervern for domfelte enn vi har i dag. Her må mange instanser inn i bildet, for eksempel a-etat, skole- og opplæringsmyndighetene, boligformidlingen, og så videre. Kriminalomsorgens ansvar er forberedelsen, som skal foregå under soningen. Selve ettervernet er ikke kriminalomsorgens ansvar, her kommer de etater/instanser inn som har ansvar for de enkelte områder generelt. Vi må tenke nytt, sektorovergripende og få til de gode løsningene, sier statssekretæren. - Jeg vil benytte anledningen til å trekke frem Trondheim kommunes avtale med Trondheim fengsel, boligavtalen og samarbeidsavtalen med skolemyndighetene som gode eksempler på denne måten å tenke og arbeide på, sier hun videre. - Siden stortingsmeldingen om kriminalomsorgen fra 1998 har en slik tankegangen vært et viktig fundament for måten å arbeide på innen kriminalomsorgen. Gradvis har det blitt utformet viktige og gode avtaler som systematiserer og formaliserer samarbeidet og ansvarsfordelingen, men utviklingen går dessverre ikke veldig fort fremover. Det nye for denne regjeringen er at vi for å tydeliggjøre dette viktige og krevende arbeidet løfter det frem ved å samle det under begrepet «Tilbakeføringsgaranti». - Hvordan arbeides det videre med dette feltet nå? - Vi ser på om det er flere felt som bør reguleres av avtaler. Men én ting er selve avtalene, en annen ting er hvordan de etterleves. Hva skjer innen bolig, helse og skole etter straffegjennomføringen? Her er vi inne på både ressurser og evne og vilje til å få til praktiske løsninger. Og en omforent forståelse om at dette er en viktig Statssekretær Anne Rygh Pedersen vei å gå for å få et tryggere og bedre samfunn for hver enkelt av oss. Jeg ser frem til å høre nærmere om de regionale og lokale erfaringene til kriminalomsorgen utover i året, understreker Anne Rygh Pedersen.

4 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 4 Tildelingsbrev til regionene 2006 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) utarbeider tildelingsbrev til regionene. Det er utarbeidet individuelle tildelingsbrev til hver enkelt region. Nedenfor følger et kort utdrag av det som er felles for alle regionene: 4 Tekst: rådgiver Leif Flatby, KSF Budsjettrammen Bevilgningen på kap. 430, post 01 er styrket med 70,3 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett Foruten tekniske endringer er blant annet posten styrket for å dekke helårsvirkningen av kapasitetsutvidende tiltak i 2005 (48,2 mill. kr), etablering av 45 nye plasser i 2005 (12,6 mill. kr), gjennomføring av pilotprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo og Bergen (2,5 mill. kr) og en generell styrking av driften på 7 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 3430, post 03 er nedjustert som følge av at det ikke budsjetteres med salg av eiendom i Bevilgningen på kap. 430, post 21 og kap. 3430, post 02 opprettholdes på omtrent samme nivå som i Bevilgningen på kap. 430, post 45 er styrket med 20,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2005, hvorav 15 mill. kr til fortsatt rehabilitering ved Ullersmo fengsel og 5,5 mill. kr som følge av 45 nye fengselsplasser i Bevilgningen på kap. 430, post 60 er nedjustert med 24,7 mill. kr. som følge av færre omgjøringer av sikringsdommer til forvaringsdommer. I tillegg er tilfanget av nye saker lavere enn forventet. Kap. 430, post 70 er styrket med 1,5 mill. kr til å øke tilskuddet til Way Back (0,7 mill. kr) og et tilskudd til Kirkens sosialtjeneste (Barmprosjektet) med 0,8 mill. kr. Det er gitt startbevilgning på 20 mill. kr på Fornyings- og administrasjonsdepartements budsjettkapittel kap. 1580, post 31 til etablering av nytt fengsel i Halden. I tillegg er det avsatt 1 mill. kr på Fornyingsdepartementets budsjettkapittel 2445, post 30 til videre prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Regjeringen har styrket bevilgningen under kap. 729, post 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel med 4,6 mill. kr som følge av økt fengselskapasitet og for å sikre nødvendig tannbehanding til langtidsinnsatte. Regjeringen vil styrke fengselsopplæringen og har på denne bakgrunn økt kap. 225, post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 21,3 mill. kr. Budsjettfordeling Av den totale bevilgning på kap. 430, post 01 på 1 879,1 mill. kr er om lag 1 787,4 mill. kr fordelt til regionene på basis av KSFs budsjettfordelingsmodell. Alle regioner har fått tildeling i henhold til budsjettfordelingsmodellen. Tilstandskriteriene i modellen for 2006 er kapasitet, enhetsstruktur, bygningsmasse, geografi og friomsorg mens resultatkriteriene er programvirksomhet og produksjon av soningsdøgn. Vi viser til redegjørelse for prinsipper som er lagt til grunn i modellen i 2006 i foreløpig tildelingsbrev av Tildelingen som gis til regionene gjennom tilstandskriteriene i modellen er i utgangspunktet fast, men KSF vil kunne foreta trekk i tildeling dersom regionene ikke opprettholder den fengselskapasiteten som er lagt til grunn for budsjettfordelingen. Tildelingen som er gitt gjennom resultatkriteriene er ikke fast og vil justeres i henhold til faktisk produksjon og oppnådde resultater. Merproduksjon av soningsdøgn kompenseres i 2006 med kr 188 pr. døgn. Mål, resultatindikatorer og resultatkrav Hovedmål for kriminalomsorgen i 2006: Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Av kriminalomsorgens hovedmålsetting er det utledet 7 delmål som er førende for etatsstyringen og rapporteringen: 1. Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes. 2. Alvorlig, organisert og grenseoverskridende kriminalitet skal bekjempes. 3. Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig. 4. Straffereaksjon skal iverksettes hurtig. 5. Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte og domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivningen gir dem krav på. 6. Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte. 7. I hele gjennomførings perioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff. I tillegg har kriminalomsorgen som de øvrige etater i justissektoren, som mål å sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser og tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning. KSF har definert resultatindikatorer under hvert delmål. Totalt er det definert 19 resultatindikatorer med tilhørende resultatkrav for Resultatkravene er individuelt fastsatt til hver region. På enkelte indikatorer varierer resultatkravene mellom regionene. Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere soningskøen i I den forbindelse tar Regjeringen sikte på å legge fram en plan for avvikling av soningskøen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Det legges opp til en kapasitetsutnyttelse på 94 % også i Høy kapasitetsutnyttelse og 45 nye fengselsplasser skal bidra til at det produseres flere fengselsdøgn i 2006 enn i For utvidelse av permanent kapasitet er det vedtatt å starte byggingen av Halden fengsel slik at dette kan stå ferdig med 251 plasser i 2009.

5 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 5 Referansemålinger i kriminalomsorgen forslag fra en arbeidsgruppe Målet med å etablere referansemålinger i kriminalomsorgen er å finne de gode løsningene og dele erfaringene på tvers av enheter og regioner. Referansemålingene skal således nyttes som en systematisert læringsprosess. Referansemåling er måling av prestasjoner i egen virksomhet opp mot prestasjoner i andre tilsvarende virksomheter. Referansemåling er både et læringsverktøy som legger til rette for forbedring og fornyelse, samtidig som det har elementer av konkurranse. Av rådgiver Arnfrid Arthur, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Høsten 2005 nedsatte KSF en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til opplegg for referansemåling og et sett nøkkeltall som skulle brukes i referansemålingene. Arbeidsgruppen besto av Kristian Goksøyr (Bergen fengsel), Sven Arne Tvedt (Kongsvinger fengsel), Jan Erik Fauske (Region øst), Are Høidal (Oslo fengsel), Terje Weber (Region sør), Tor Grindaker (KRUS) og Arnfrid Arthur (KSF). I tillegg fikk arbeidsgruppen bistand fra Steria AS ved Egil Smestad. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i desember Skjematisk kan trinnene i det foreslåtte opplegget for referansemålinger fremstilles slik: Oppdatering av nøkkeltall Valg av analysetemaer Analysene gjennomføres Informasjon til etaten Overordnet referansemåling Informasjon til etaten Tiltak besluttes Tiltak iverksettes Først iverksetter KSF oppdatering av nøkkeltallene. De oppdaterte nøkkeltallene gjøres tilgjengelig for regionene, som får en rimelig frist for å gjøre oppmerksom på feil i tallmaterialet, eller spesielle forhold som kan ha påvirket tallmaterialet. KSF må korrigere grunndataene der det påvises feil, og systematisere kommentarer om spesielle forhold som kan påvirke analysen av nøkkeltallene. Deretter gjennomfører KSF en overordnet analyse av nøkkeltallene for å finne områder som kan være aktuelle for analyse. Samtidig inviteres også regionene til å gjennomføre tilsvarende referansemåling som en forberedelse til diskusjonen om valg av temaer for nærmere analyse. Aktuelle analysetemaer kan identifiseres ut fra nøkkeltall som viser stor forskjell mellom regioner/enheter interessant trend (positiv eller negativ) i en enhet uventet/uønsket utvikling i alle enheter Etter hvert som man vinner mer erfaring med referansemålingssystemet, kan analysene også ta utgangspunkt i: samvariasjon mellom ulike nøkkeltall, for eksempel at en økning i verdien for et nøkkeltall ofte inntreffer samtidig med en reduksjon i verdien for et annet nøkkeltall sammenhenger mellom par av nøkkeltall over tid, for eksempel at reduksjon i verdien for et nøkkeltall i en periode ofte følges av en økning i et annet nøkkeltall i neste periode. Når den overordnede referansemålingen er gjennomført, legger KSF frem forslag til aktuelle analysetemaer for regiondirektørmøtet. Regionene, KRUS og KITT kan supplere med egne forslag, før det diskuteres hvilke analyser som skal gjennomføres, når og av hvem. Valget mellom analysetemaene kan tas på bakgrunn av: hvor klare indikasjoner nøkkeltallene gir på at det er interessante sammenhenger å analysere problemstillingens antatte kompleksitet antatt ressursinnsats i gjennomføringen etatens vedtatte strategier politiske signaler KSF avgjør hvilke analyser som skal gjennomføres, utarbeider mandat og fastsetter bemanningen i etterkant av dette. Det må også klarlegges hvilke regioner som berøres av den enkelte analyse og hvem som bør delta i og lede hver analyse. Arbeidsgruppen mente at det er naturlig å legge ledelsen av en analyse til KSF dersom temaet berører nasjonale forhold, en sammenligning mellom regioner eller en sammenligning mellom enheter i ulike regioner. Dersom en analyse berører forhold innen en region, er det mer naturlig å legge ansvaret for gjennomføringen og ledelsen til denne regionen. Arbeidsgruppen la vekt på at det bør gis informasjon til hele etaten i alle ledd i referansemålingsarbeidet, og foreslo derfor at resultatet av den overordnede referansemålingen og informasjon om besluttede analyser legges ut på intranettet. Deretter skal analysene gjennomføres i tråd med mandatet. Fokus kan for eksempel være organisering, arbeidsprosesser eller bruk av spesielle verktøy/teknikker i straffegjennomføringen. I hver analyse skal det trekkes en klar konklusjon, og det skal identifiseres aktuelle tiltak (for eksempel formidling av gode erfaringer, gjennomføring av opplæring, omorganisering eller endring av nøkkeltall). Erfaringene med gjennomføringen av selve analysen bør også evalueres, slik at det kan trekkes lærdom av ulike tilnærmingsmåter, utforming av mandat, organisering, og tidsperspektiv. Funn og resultat fra analysene skal behandles i regiondirektørmøtet. I etterkant fatter KSF vedtak om videre oppfølging, herunder hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig. Deretter legges analysene og informasjon om 5

6 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 6 6 vedtatte tiltak på Intranettet. Arbeidsgruppen la til grunn at det kan være fornuftig å begrense ambisjonsnivået ved oppstart. Det kan gjøres ved å begrense antall regioner som omfattes, ved å begrense antall nøkkeltall, ved å begrense antall analyser som gjennomføres i starten eller ved å velge problemstillinger som er oversiktlige og håndterbare i de første analysene. Arbeidsgruppen anbefaler at alle regionene omfattes av referansemålingene fra oppstart, og at alle interessante nøkkeltall hvor data kan skaffes med en rimelig ressursinnsats tas med i systemet. Det ble foreslått at alle regioner deltar i minst en analyse første driftsår, enten sammen med KSF/andre regioner eller i egen region. Arbeidsgruppen foreslo derimot å begrense antall analyser, og at de første analysene rettes mot oversiktlige og avgrensede problemstillinger. Helt konkret foreslo arbeidsgruppen at arbeidet med referansemålinger starter i begynnelsen av For nøkkeltall det ikke i dag rapporteres på, kan det startes innsamling av data i år. Arbeidsgruppen foreslo følgende nøkkeltall: Kostnad pr døgn Andel uten fengselsutdanning i betjentstilling Vedlikeholdskostnader bygg og anlegg pr m 2 Driftskostnader bygg og anlegg pr m 2 Nettoutgifter pr dagsverk i arbeidsdriften Andel kursvirksomhet pr årsverk Sykefravær Andel av innsatte som er aktivisert Nytte av kontaktbetjent Andel ansatte med gjennomførte medarbeidersamtaler Medarbeidertilfredshet Nøkkeltall knyttet til årsverk Arbeidsmengdemåling i friomsorgen Arbeidsgruppen har i sitt arbeid lagt vekt på at det i første omgang bør velges enkle nøkkeltall til referansemålingene. Hensikten er at etaten skal opparbeide erfaring med denne måten å innhente kunnskap om arbeidsprosesser og gode løsninger. Når etaten har opparbeidet erfaring med bruk av referansemålinger, bør det vurderes å etablere nøkkeltall som åpner for inngående analyse av kvalitet i virksomheten. Spesielt gjelder dette kvaliteten på innholdet i straffegjennomføringen. Rapporten fra arbeidsgruppen ble i januar 2006 sendt til regionene, KRUS, NFF, KY og FO for kommentarer. KSF vurderer nå de innsendte kommentarene. Statskonsult (Rapport 1999:5) fremhever at referansemåling kan bidra til mer objektiv vurdering av resultater økt fokus på årsaks-virkningsforhold et kontinuerlig forbedringspress synliggjøring av utfordringer og forbedringspotensiale identifisering av bedre arbeidsprosesser iverksetting av forbedringstiltak Statskonsult skiller mellom to hovedformer for referansemåling. Resultatreferansemåling innebærer sammenlikning av nøkkeltall eller resultater på bestemte områder. Dette kan danne grunnlag for overordnet styring. Målingen vil fungere som en resultatrapportering og resultatkontroll som gir grunnlag for å vurdere styringsmessige grep. Sammenlikningen synliggjør hvor enhetene plasserer seg i forhold til sentrale resultatkrav. I prosessreferansemåling brukes sammenlikning av nøkkeltall og resultater primært som grunnlag for å vurdere og sammenlikne prosessene som ligger bak resultatene. Hensikten er å identifisere forbedringsmuligheter og nye måter å løse oppgaver på. Minneord Mandag 30. januar fikk vi det triste budskap om at vår rådgiver Charlotte Storå Myhrvold var brått gått bort. Det kjennes uvirkelig for oss at hun ikke lenger er blant oss. Charlotte ble alvorlig syk høsten 2003 og gjennomgikk en nyretransplantasjon i januar Denne operasjonen var vellykket, men hun slet likevel med en del komplikasjoner i etterkant. Hun var på tross av dette i fullt arbeid frem til en uke før hun døde. Charlotte var utdannet sosionom fra Sosialhøgskolen i Trondheim. De første årene arbeidet hun som sosialkurator ved ulike sosialkontor før hun i 1992 ble ansatt som konsulent ved Kriminalomsorg i frihet i Sør-Trøndelag. Fra 1997 fungerte hun som nestleder ved kontoret, og i år 2000 fungerte hun som kontorsjef. I 2002 ble Charlotte ansatt som rådgiver ved Kriminalomsorgen region nord, straffegjennomføringsseksjonen. Her hadde hun frem til 2004 sine arbeidsoppgaver knyttet til innholdssiden ved straffegjennomføringen. Charlotte var dessuten regionens kontaktperson for Aktuelt for kriminalomsorgen. Alle som kjente Charlotte vet at hun var svært engasjert og opptatt av jobben, de aktuelle arbeidsoppgaver og av etatens virksomhet som sådan. Fra 2004 ble hennes arbeidsoppgaver knyttet til refusjonsordningen for prøveløslatte fra forvaring. Dette var et fagfelt som Charlotte hadde stor interesse for og kunnskap om. Charlotte var pålitelig og arbeidsom. Våre varmeste tanker går til Charlottes familie. Fra kollegaer og ledelse i Kriminalomsorgen region nord ved assisterende direktør Torill Holsvik Høyem.

7 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 7 Besøk i etaten God dialog og nyttig orientering om det praktiske arbeidet og utfordringene for fengslene og friomsorgskontorene preger den intense besøksrunden som ledelsen har invitert til og nå er godt i gang med. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Ved for eksempel statssekretær Anne Rygh Pedersens besøk i Skien i januar var vi først ved friomsorgskontoret, så kort innom samarbeidsopplegget mellom skole, friomsorg, fengsel, a-etat og flere kommuner - «Sluseprosjektet» før vi dro opp til fengselet. Slike besøk planlegges for ledelsen fra Kriminalomsorgsavdelingen. Andre besøksopplegg har dreiet seg om hele strafferettskjeden. Statsråd Knut Storbergets besøk i Hedmark i november kan brukes som eksempel på en slik dag. Den begynte i Kongsvinger fengsel, fortsatte hos politiet i Elverum hvor også fylkets konfliktråd orienterte. Så bar det til Hamar og domstolen, det vil si lagmannsretten og tingsretten før turen gikk til Spesialenheten for politisaker, Hedmark og Oppland friomsorgskontor, Barm-senteret - et dagtilbud for rusmisbrukere i Hamar og omegn. BARM står for Bolig, Arbeid, Rehabilitering, og Miljø. Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste står bak i samarbeid med Hamar kommune - og så gikk turen endelig til Hamar fengsel. Denne type besøk planlegges for ledelsen via koordinering mellom flere fagavdelinger i Justisdepartementet. Og alle steder ledelsen kommer, er besøkene godt forberedt og gjennomføres på en veldig nyttig og hyggelig måte. Derfor, tusen takk til kriminalomsorgens regioner og enhetene på lokalt nivå for ypperlig mottakelse! 7 Statssekretær Anne Rygh Pedersen på besøk i Skien fengsel. I halvsirkel rundt henne står fra venstre direktør Bjørn Krogsrud, Region sør, verksmester Hallgeir Øverland, Terje Haugan fra Hof fengsel som er NFF nestleder i regionen, driftssjef Leif Einar Øverland, fengselsleder Karl Gustav Knudsen og inspektør Magnar Haugen.

8 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 8 Flere plasser i fengslene 8 Tekst: Grethe R. Fodstad, KOA, foto: Pia Erikstad, JD Info - De innsatte skal helst ut fra soning med noe mer bagasje enn da de kom inn, sa statssekretær Anne Rygh Pedersen da hun i slutten av januar offisielt åpnet de 14 nye plassene i Drammen fengsel. Disse fjorten plassene er, i likhet med de 17 nye plassene som diskret ble tatt i bruk i Oslo fengsel omtrent samtidig, en del av kapasitetsutvidelsen som ble planlagt i forrige års justisbudsjett. Det samme er de 6 nye plassene som ble offisielt åpnet i Mosjøen fengsel et par dager etter Drammensåpningen. Fengselsleder Audun Tjore, som lenge har ivret for utvidelse av Drammen fengsel, syntes det var veldig kjekt å ha fått disse 14 plassene. Han trakk også frem noe av det faglige arbeidet som har hatt gode vekstbetingelser i fengselet. - I 1987 til 91 var tjenestemannsrolleprosjektet viktig og begrepet kontaktbetjent er født i Drammen fengsel, sa han stolt. Blant samarbeidspartene trakk han spesielt frem skolen og dens viktige funksjon i dette lukkede fengselet. I budsjettet for 2006 ble kriminalomsorgen styrket ved at det ble bevilget penger til 45 nye plasser: 24 ved Åna, 5 ved Bredtveit og 16 til Bergen overgangsbolig. Der presiseres det dessuten at Regjeringen legger vekt på både innholdet i straffen og kapasitetsutvidelser. Revidert budsjett legges frem i juni, noen lurer kanskje alt nå på om det kan bety noe for kriminalomsorgen. Fengselsleder Audun Tjore omringet av pressefolk under omvisningen i fengselet mens assisterende direktør Per Nielssen i Kriminalomsorgen region sør har overblikket. Drammen fengsel Ligger i Drammen tinghus fra 1962 som opprinnelig inneholdt Tingretten, politiet, fylkesskattesjef og fengsel med 39 plasser i 6. og 7. etasje og lufting på taket. Tre av plassene var for kvinner, men disse tre ble tatt i bruk som enhet for Treholdt den tiden han satt der. I to omganger, i 86 og 99 overtok fengselet også femte etasje og fikk skolelokaler, helsetjeneste og kontorplass blant annet. 1,5 etasje hadde stått tom siden politiet flyttet ut i Nå holder bare Drammen Tingrett og fengselet til her. Dagens Drammen fengsel har plass til 54 innsatte og har 41,5 stillingshjemler. Fengselets hovedvakt og celler for 10 innsatte er i den nye førstetasjen, disse cellene har fått både dusj og wc. De siste fire nye cellene ligger i sjette etasje og har i likhet med fengselets øvrige celler ikke dusj på rommet. Statssekretær Anne Rygh Pedersen i luftegården på toppen av Drammen fengsel.

9 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 9 Soningskøen ved utgangen av året 2005 Antall dommer i soningskø økte noe de siste månedene i Ved utgangen av året sto 2483 ubetingede dommer i kø for soning. Til sammenlikning sto 2348 dommer i kø for soning ved utgangen av september. Målt i antall fengselsdøgn har soningskøen også økt noe. Køen består i stor grad av kortere dommer. 2/3 av dommene i køen har en domslengde på under 90 dager. Årsaker til økning i køen Kriminalomsorgen har i 2005 hatt redusert kapasitet pga brann ved Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, brann ved Kragerø fengsel og redusert kapasitet ved Stavanger fengsel i annet halvår pga NOKAS-saken. Det har i perioden vært en økning i fengselsdøgn, mens det har vært en nedgang i antall nyinnsettelser. Den gjennomsnittlige sittetiden i fengsel har dermed blitt lengre. Det er et tegn på en utvikling mot lengre straffer. Samtidig har det vært en økning i andelen som ikke blir løslatt etter å ha sonet 2/3-tid. Tiltak Regjeringen Bondevik II iverksatte og hadde under arbeid totalt 164 nye plasser i De fleste av disse er nå tatt i bruk. 14 nye plasser i Drammen fengsel ble åpnet Oslo fengsel åpnet 17 nye plasser som erstattet 8 midlertidige plasser. De siste av disse 164 plassene er 15 nye plasser i Østfoldområdet som det tas sikte på å iverksette i løpet av 1. halvår. Regjeringen vil jobbe aktivt for å øke kapasiteten i fengslene. Nye Halden fengsel vil gi 251 plasser i I budsjettet for 2006 er det bevilget penger til 45 nye fengselsplasser i Regjeringen tar sikte på i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2006 å legge fram en plan for avvikling av soningskøen. Definisjon av soningskø Definisjonen av soningskø tar utgangspunkt i at alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen 2 måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet. Alle dommer som ikke er iverksatt innen denne fristen, telles i soningskøen. Prioritering av dommer Kriminalomsorgen prioriterer strengt i soningskøen. først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. Unge under 21 år, alle aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet, prioriteres alltid høyt for å bli satt rett inn til soning. 9 Region Endring 4. kv Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Totalt Nye Rundskriv G-1/2006 Iverksettelse av prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll Et rundskriv til justissektoren av 16. januar 2006 orienterer om formålet med, bakgrunnen for og hjemlingen av den treårige prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll. Med virkning fra første januar i år prøves ordningen ut i kommunene Oslo og Bergen. KSF-1/2006 Regler for dagpenger til innsatte og dagpengenes størrelse Fra første januar i år er ordinær dagpengesats kr 51,-. Det kan gis et ekstra tillegg på inntil kr 20,- for særlig viktig arbeid. KSF-2/2006 Særregler for besøk i besøksleilighet Se egen omtale.

10 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 10 - Dette må fortsette og helst utvides, sier en tidligere innsatt på Bastøy i et intervju i rapporten «Dette bør fortsette», G.B. Odberg, Høyskolen i Østfold 2005 Pilotprosjektet: Tilbud om individuell psykoterapibehandling i fengselshelsetjenesten, Bastøy fengsel Samtlige rapporter og undersøkelser slår fast at det er høyere sykelighet i fangebefolkningen enn ellers i samfunnet, spesielt når det gjelder psykiske lidelser som angst, ubearbeidede traumatiske opplevelser og rusavhengighet. Det pekes også på at helsetjenesten i fengslene har for få resurser til å gi de dårligst fungerende innsatte en adekvat hjelp, til for eksempel samtaler eller psykoterapeutisk behandling. Undersøkelsene viser til det store behovet innsatte har for samtaler. Det legges til grunn at det også er behov for mer strukturerte samtaler og psykoterapi i tillegg til de samtaler som innsatte i et begrenset omfang kan ha tilgang til med lege, sykepleier, kontaktbetjenten og andre. Av seniorrådgiver Arne Kvernvik Nilsen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Dette resulterer i et høyt forbruk av beroligende medisiner. Fylkeslege Petter Schou i Oslo sier i et intervjuet om situasjonen ved Ullersmo fengsel: «Journalene som kommer inn fra Ullersmo fengsel, viser at det jevnt over er et høyt forbruk. Det er medisiner som i antall og doser ville tatt knekken på et vanlig menneske. De fleste trenger litt beroligende medikamenter den første tiden de er i et fengsel, men jeg kan ikke se noen aktiv nedtrapping av medisinene som ble gitt. Det er heller slik at man begynner med noen medikamenter og så legges det til flere etter hvert». Informasjonssjef og tidligere generalsekretær i Landsforbundet mot stoffmisbruk, Jan Thoresen, sier i samme artikkel: «Vi har snakket med mange tidligere innsatte som sier det samme. At det skrives ut for mange og tunge beroligende medikamenter til de innsatte.» I FAFO-rapporten «Tilbudet til volds- og sedelighetsdømte - En gjennomgang av fem tiltak», C. Friestad, (2005) pekes det også på behovet for individuell behandlingstilbud for innsatte. I forbindelse med pilotprosjektet som omtales i denne artikkelen, dreier det seg om de innsattes rett til den samme adgang til helsetjenester som befolkningen for øvrig. Hvordan prosjektet ble realisert Departementet har lagt til rette for at ansatte kan få anledning til å hospitere i ytre etat. Denne ordningen var utgangspunktet for at tilbudet om denne tjenesten til de domfelte kunne bli realisert på forholdsvis kort tid. Det ble derfor tatt kontakt med Sosial og Helsedirektoratet. Her var man positiv til tilbudet om hospitering. Etter å ha vært i dialog med spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (kommunelegen) i Vestfold, ble det besluttet at hospiteringen (tilbudet om psykoterapi) foreløpig skulle legges inn under kommunehelsetjenesten, og dermed fengselshelsetjenesten, Bastøy fengsel. Kommunelege Arne Juland, som også er tilsynslege ved fengselshelsetjenesten ved Bastøy fengsel, var positiv til tilbudet. Med utgangspunkt i det vi nå vet om fangebefolkningen og de rammebetingelser den lever innenfor, var det viktig for meg å gjøre dette tilbudet lett tilgjengelig for de innsatte som Seniorrådgiver Arne Kvernvik Nilsen ønsket hjelp. I presentasjonen av tilbudet, ble det gjort oppmerksom på at det ville bli stilt krav om at de domfelte som

11 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 11 søkte hjelp, måtte vise at de ville ta aktivt del i den terapeutiske prosessen, likeledes følge opp avtaler med videre. I gestaltterapi er bevisstheten om at det enkelte menneske er ansvarlig for eget liv og handlinger essensielt. Likeens at det er det enkelte menneske som selv har muligheten til å foreta de endringer som er ønskelig. Det ble også stilt krav om at de skulle be om avtale via psykiatrisk sykepleier eller lege. I utgangspunktet kunne de også ta dette opp med sin kontaktbetjent. Om pilotprosjektet Min faglige forankring Jeg er utdannet gestalt psykoterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt, høgskole og har siden 1999 på min fritid utøvet en beskjeden privatpraksis som psykoterapeut. Jeg er medlem av Norsk gestaltterapeutisk forening. Den krever at praktiserende terapeuter skal motta veiledning. Siden 1999 har jeg gått i veiledning hos Daan van Baalen, rektor ved NGI. Fra tidligere har jeg blant annet en pastoral/sjelesørgerutdanning med omkring 15 års praksis innenfor sjelesorg og sosialt arbeid. Flere av de årene jobbet jeg også med domfelte og rusmisbrukere. Jeg har etter og videreutdannelse fra Norsk Kommunal og sosialhøgskole og har utdanning i debriefing, (sorg og krisebearbeidelse). Psykoterapi Det finnes internasjonalt flere skoler innenfor psykoterapien. En av de mest utbredte i dag er gestaltterapien. Felles for de største skoleretningene er at de kjennetegnes ved at de bygger på en meta-teoretisk forankring en psykologisk teori en psykoterapeutisk metode bruker psykoterapeutisk teknikker Disse vil være noe forskjellig i de forskjellige skoleretningene. I Gestaltterapien er metateorien: Den eksistensielle teori den psykologiske teori: Gestaltpsykologien den terapeutiske metode: Fenomenologiske teori de terapeutiske teknikker: Gestalt terapeutiske teknikker Gestaltterapien har historisk sett sitt utgangspunkt og røtter i den psykoanalytiske teori og metode. Målsetting med psykoterapiprosjektet - Undersøke behov for individuell psykoterapi i et norsk fengsel Ved å kunne tilby individuell psykoterapi til innsatte på Bastøy fengsel, ville det være mulig å få undersøkt hvorvidt den reelle etterspørselen ville samsvare med de behov som har blitt beskrevet i div. artikler og undersøkelser. Bastøy fengsel er et åpent fengsel. Det har et gjennomsnittsbelegg på rundt 110 innsatte. Her befinner det seg innsatte med lange dommer som følge av alvorlig kriminalitet og som er overført fra lukket fengsel med høy sikkerhet på slutten av soningen. Samtidig er det en del som soner dommer for mindre alvorlig kriminalitet og som har begynt soningen her. Dette betyr at i Bastøy fengsel finnes det et tverrsnitt av fangebefolkningen når det gjelder type kriminalitet og domslengde. Det er kun menn som soner sin straff i Bastøy fengsel. Undersøke om individuell psykoterapi i fengsel kan bidra til å redusere bruken av medisinering Fengselshelsetjenesten på Bastøy kan bekrefte at de funn det vises til innledningsvis er i overensstemmelse med de erfaringer som er gjort når det gjelder fangebefolkningen på Bastøy. Erfaringene omkring dette området, overlot jeg til legen ved fengselshelsetjenesten. Undersøke mulige forskjeller på målsettinger mellom kriminalomsorgens egne tiltak på innholdet i soningen og individuell psykoterapi Jeg var opptatt av å se nærmere på hvorvidt kriminalomsorgens målsetting med sine tiltak på innholdssiden er forskjellige fra de lovpålagte tjenester som helsetjenesten i fengsel skal ivareta. Se avsnittet: Funn og erfaringer. Bearbeide traumer og forebygge senskader av posttraumatiske opplevelser I dette pilotprosjektet har det også vært ønskelig å gå nærmere inn på den generelle påstanden om at det blant innsatte er en overhyppighet av traumatiske opplevelser og posttraumatiske lidelser. Om dette stemte var det mitt ønske å kunne bidra til å minske eller minimalisere disse skadene. I dette arbeidet ville jeg bruke min kompetanse og utdannelse i debriefing. Minimalisere skadene av et fengselsopphold. Det er alminnelig kjent og akseptert at for de fleste mennesker er et fengselsopphold en stor påkjenning, ikke minst psykisk og sosialt. Også her har vi et godt solid grunnlag i mange undersøkelser som viser at straffen i seg selv, her avgrenset til frihetsberøvelsen og et særdeles spesielt miljø, har resultert i at mange har kommet dårligere ut av fengslet, både helsemessig og sosialt enn før de ble satt inn. Samtidig tror jeg at vi kan anta at det også finnes en del eksempler på at et fengselsopphold for enkelte har bidratt til blant annet bedre fysiske helse. Det er grunn til å anta at for en del tunge rusmisbrukere har fengselsoppholdet skjermet mot misbruk. Uansett; for svært mange resulterer et fengselsopphold til lidelser og problemer som vil prege dem i mange år etter løslatelsen. Jeg har vært interessert i å se på hvorvidt et tilbud som dette pilotprosjektet, ville bidra til at disse skadene i enkelte tilfeller kunne bli minimalisert. Forebygge selvbeskadigelse På bakgrunn av de sammensatte problemer mange har ved innsettelsen, samt de problemer og lidelser mange utvikler under selve fengselsoppholdet, vet vi at for noen resulterer dette i at de blir en trussel mot eget liv og helse. Fra de erfaringer og den kunnskap som vi har omkring selvskader og selvmordsproblematikk, vet vi en del om hvor viktig det er på et tidlig tidspunkt å fange opp faresignaler, og at en kan sette inn forskjellige tiltak for å forebygge selvmord. Er det store forskjeller på de klienter som søker psykoterapeutisk behandling i et fengsel og de som søker samme hjelp ute i samfunnet? På bakgrunn av seks års erfaring med klienter i en privatpraksis, tenkte jeg det ville være interessant å finne ut om det terapeutiske rom ville bli veldig annerledes når konteksten skulle være en fengselshelsetjeneste og klientene domfelte. Jeg mente før hospiteringen at jeg visste noe om hvem som sitter i fengsel, på bakgrunn av hva andre har skrevet og at jeg selv ved et par perioder har jobbet i fengsel. Jeg visste at det alle har til felles, er at de er dømt for ha begått en eller annen kriminell gjerning. Jeg visste at mange av dem har rusproblemer, en stor del har en forholdsvis vanskelig bakgrunn og oppvekst mv. og at flere av dem har vært i fengsel flere ganger. Mange har påført andre mennesker store skade og mange lidelser. Jeg visste alt dette. Likevel; Ville det være veldig annerledes å være terapeut for disse? Ville det 11

12 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side stille større eller andre krav til meg? Hva med resultatoppnåelsen? Hva ønsket de selv å få hjelp til? Funn og erfaringer Da jeg begynte på Bastøy, , ble jeg tatt med til de forskjellige arbeidsdriftplassene i fengslet, hvor jeg fikk presentere meg. På presentasjonsrunden mente jeg det var viktig å si at jeg i utgangspunktet var ansatt i Justisdepartementet, men at jeg under oppholdet her på Bastøya ville være underlagt kommunehelsetjenesten og fengselshelsetjenesten. Jeg var redd for at de innsatte ikke skulle få tillit til meg. Både sykepleieren og jeg pekte på taushetsplikten for ansatte i helsetjenesten. Introduksjonen av tjenesten ble begrenset til dette, bortsett fra et kort intervju med meg i «Basta» - de innsattes avis. Jeg informerte de ansatte i egne fagmøter. Der brukte jeg det meste av tiden til å gi en kort innføring i psykoterapeutisk teori, spesielt gestaltterapien. De første påmeldingene og henvisningene kom allerede samme dag som vi foretok besøkene til de forskjellige arbeidsdriftsplassene. Etter kort tid var alle oppsatte timer fulle. Bruk og etterspørsel av tilbudet om individuell psykoterapi Jeg arbeidet i fengselshelsetjenesten ved Bastøy fengsel fire dager i uken og en dag i Justisdepartementet. Med fratrekk av ferie mv. omfattet prosjektet ca 70 dager. På disse dagene ble det gjennomført 240 timer/konsultasjoner (45 min) med 40 klienter (innsatte). Gjennomsnittlig fangebelegg i dette tidsrommet har vært ca 105. Gjennomsnittlig timer (konsultasjoner) pr. klient har vært 6 timer med et spenn fra 1 til 20 timer. Når det gjelder de med 1 konsultasjon, dreier det seg om et akuttbehov eller at jeg har bidratt til å gjenopprette kontakten med tidligere terapeut/psykolog ute eller henvist dem til spesialisthelsetjenesten. Noen få gav jeg ingen ny avtale, men oppfordret dem selv til å ta ny kontakt med fengselshelsetjenesten ved behov. Majoriteten av de med flest timer (konsultasjoner) har gått i behandling inntil løslatelsestidspunktet. Hvem var de innsatte som på eget initiativ valgte å gå inn i en psykoterapeutisk relasjon og prosess under et fengselsopphold? Alder: Yngste: 20 år Eldste: 60 år Type kriminalitet: Vinning, svindel, grov vold, narkotika, drap, incest/sedelighet. Etniske norske: 27 Ikke etniske norske: 13 Innsatte som på eget initiativ valgte å be om time, utgjorde omkring 95 % av de som kom. På eget initiativ» menes her at det er de selv som har erkjent behovet og tatt beslutningen. Bak denne beslutningen kan det i noen tilfeller være at andre har påvirket og motivert dem til å gjøre dette. Det har blant annet vært interessant at flere har fortalt at de har blitt oppfordret og motivert av andre innsatte til å be om avtale. Dette fra innsatte som allerede da hadde gått eller fortsatt gikk i terapi under fengselsoppholdet. De resterende 5 prosentene var blitt henvist av fengselshelsetjenesten, oppfordret av sosialtjenesten eller av betjenter til å be om avtale. I noen få tilfeller opplevde jeg at ledelsen ved fengslet hadde satt som et vilkår at de skulle ha en avtale med meg før de for eksempel fikk innvilget velferdspermisjon. I hvert fall var det sånn de fremstilte saken for meg ved første møte. Jeg vil tilføye at også noen av disse valgte selv å be om nye timer/konsultasjoner. Vil individuell psykoterapi medvirke til redusert medisinering blant de som går i behandling? Allerede skriver lege Arne Juland til Helseforetak Sør; «Når det gjelder målsettingen og ønsket om å kunne redusere bruken av medisinering, kan jeg allerede nå bekrefte at det har skjedd en positiv utvikling. Når vi i dag har ca. 50 dosetter som skal klargjøres pr. uke, så sier dette litt om medisinbruken». Flere av de innsatte som gikk i behandling hos meg, var medisinert da de begynte å gå i terapi. Er det forskjell på kriminalomsorgens egne målsettinger/tiltak som etaten selv driver og psykoterapeutisk behandling? Min forståelse av kriminalomsorgens egne tiltak, det vil si de som drives i egen regi, er at de har som målsetting at en kan avgrense fokuset til et bestemt personlig problem. Dette har i all hovedsak vært problemer og atferd så som rusavhengighet eller en voldelig atferd. Det er her de forskjellige kognitive programmene er tatt i bruk for å skape endret atferd. På denne måten vil kriminalomsorgen forebygge ny kriminalitet og tilbakefall. Her har man vel muligens også vært preget av at en ikke skal behandle personen, men påvirke ham/henne, og på den måten sikre oppnåelse av våre hovedmålsettinger; å forebygge tilbakefall. Her vil jeg understreke at jeg ikke mener at kriminalomsorgen ikke skal bruke denne form for tiltak. Jeg er opptatt av å sikre et mangfold, slik at innsatte skal kunne ha muligheter for visse valg, ut fra egne definerte behov. Samtidig peker forskning og undersøkelser på at noen tiltak passer og virker for noen, mens det for andre vil være andre tiltak og behandlinger som resulterer i endring og bedre helse. Kriminalomsorgens forskjellige kognitive programmer drives for det meste av etatens egne ansatte som ikke har utdannelse som psykoterapeut eller psykolog. Helsetjenesten i fengsel har ikke kriminalitetsforebygging og tilbakefall som en hovedoppgave. Den skal sikre at innsatte får den behandling de har krav på, på lik linje med alle andre borgere i landet. Samtidig er det dokumentert at en bedre fysisk og psykisk helse kan resultere i en av flere sekundærgevinster, blant annet endret livsstil og atferd. I denne sammenheng er det naturlig å fokusere på endret atferd i forhold til rusmisbruk og kriminalitet. Helsetjenesten i fengsel, i likhet med psykoterapeutisk intervensjon og behandling, jobber med andre ord med en motsatt innfallsvinkel sammenlignet med noen av de tiltak som kriminalomsorgen gjør bruk av. Det vil si at det er klienten selv som definerer og erkjenner sitt eget problem og behov, og behandleren har dette som plattform og utgangspunkt for behandlingen. Erfaringer fra psykoterapeutisk behandling viser ofte at klientenes problemer og behov er langt mer komplekse og sammensatt enn det vedkommende selv definerer eller tror, når de søker hjelp. Til tross for dette, og i motsetning til det som er vanlig innfallsvinkel innenfor kriminalomsorgens tiltak, vil psykoterapeuten som regel gripe tak i det som for klienten er problemet. I prosessen vil det derimot avdekkes at det som for klienten er problemet, henger sammen med andre ting og har andre årsaker enn det vedkommende tror. Dette er også aktuelt for personer som blant annet har begått kriminelle handlinger. Det er med utgangspunkt i denne forståelse at en behandling må starte.

13 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 13 I intervjuundersøkelsen «Dette bør fortsette», (G. B. Odberg, Høyskolen i Østfold 2005) fremkommer det blant annet at informantene ikke hadde benyttet seg av de gruppetilbudene som fengslet tilbød. De var usikker på den blandingen av roller, der betjenter også opptrer som gruppeledere i den settingen som et kognitivt program er. Noen pekte også på at de ikke ville klare å være så åpne om egne problemer og spørsmål i en gruppe hvor også andre innsatte var med. Derfor valgte de heller et individuelt tilbud om psykoterapi. Min konklusjon er at det er vesentlige forskjeller mellom de tilbudene som kriminalomsorgen pr i dag har valgt å satse mest på, og et tilbud om individuell psykoterapi. Opplysninger i intervjuundersøkelsen ser ut til å være sammenfallende med de funn som fremkommer i Christine Friestads rapport «Tilbud til volds- og sedelighetsdømte» (2005). En ytterligere konklusjon er at det sannsynligvis bør være tilbud om begge typer tilnærming innenfor et brukertilpasset behandlingsopplegg innenfor norske fengsler. Funn og erfaringer med posttraumatiske lidelser På bakgrunn av hva vi vet fra undersøkelser som til eks. FAFOs undersøkelse «Levekår blant innsatte» antok jeg at jeg ville finne at en del av de som ville benytte seg av tilbudet, ville ha posttraumatiske lidelser. Det stemte. Jeg er av den oppfatning at de fleste slet med dette i større eller mindre grad. Undersøkelser viser at effekten av krise- og sorgbearbeidelse (debriefing) er avhengig av hvor lang tid det er gått fra opplevelsen/hendelsen til klienten kommer i behandling. For meg ble det derfor nødvendig å foreta en faglig vurdering i hver enkelt sak om hvorvidt det ville være faglig forsvarlig å gjøre et forsøk på å bearbeide traumer. I noen saker valgte jeg derfor å ikke gjøre det. I noen tilfeller valgte jeg i samråd med klienten å gjøre det.valget ble også tatt på bakgrunn av klientens oppholdstid på Bastøy og motivasjon for denne typen terapeutisk arbeid. I gestaltterapeutisk teori kan slike traumer passe inn under begrepet uavsluttede gestalter. Hvis en slik prosess er vellykket, sier vi at gestalten lukkes. Det som har vært en smertefull pågående figur, vil tre tilbake og bli en del av grunnen (bakgrunnen/historien). Når jeg tenker igjennom det betydelige antall timer som er gjennomført under prosjektet, slår det meg at en større andel av disse har gått med på å jobbe med sterke, smertefulle hendelser i klientenes liv. Erfaringer med psykoterapeutisk behandling som tiltak for å minimalisere skadene av et fengselsopphold De færreste har forutsetninger for å forstå hva det vil si å bli satt i fengsel. Jeg synes det kan være grunn til å sette et spørsmål ved om kriminalomsorgen som straffegjennomføringsetat, har gjort nok for å undersøke hvordan en fengselsstraff egentlig oppleves! I tillegg skal kriminalomsorgen som en omsorgsmyndighet også legge til rette for at den domfelte skal endre atferd. Denne arbeidsperioden ved Bastøy har gitt meg anledning til å få noen inntrykk av hvordan fangelivet oppleves. De 40 innsatte som har gått hos meg, har gitt meg noen bilder og noe kunnskap om dette, naturligvis sett gjennom deres øyne og erfaringer. Jeg har ikke hatt tid og mulighet til å gjennomgå journalene nok til å kunne oppgi hvor stor andel av denne gruppen som i psykoterapikonsultasjonene har brakt opp lidelser og problemer knyttet direkte opp mot soningen som ett betydelig problem, men det dreier seg om et flertall. Noen har slitt med traumatiske lidelser på bakgrunn av lange varetektsopphold. Noen har tilbrakt lang tid i en lukket anstalt før de kom til Bastøy og et åpent fengsel. Av skader vil jeg fremheve angst som den mest fremtredende lidelsen. Angsten har mange ansikter. Jeg vil spesielt nevne angst for lukkede rom og det å være alene. Som polaritet til denne angstlidelsen, har jeg oppdaget at mange av de samme personene har utviklet sosial angst. Denne har først dukket opp ved overføringen til et åpent fengsel som Bastøy. Det er en kjensgjerning at for noen som ikke har fått tilstrekkelig hjelp, eller der denne har kommet for sent, har det resultert i at de ber om å bli overført til et lukket fengsel. Et paradoks? Eller en uforutsett eller utilsiktet reaksjon i beste fall! Jeg tror at det hadde vært mulig å hjelpe noen av disse mer enn vi gjør i dag. For andre dreier det seg om en utvikling av depressive lidelser. Tap av selvrespekt og egen identitet. Å bli frarøvet friheten og i tillegg i store deler av tiden være frarøvet fellesskap med andre personer, resulterer nettopp for mange tapt egenidentitet og egenopplevelse. Dette har jeg opplevd i svært mange behandlingsrelasjoner under gjennomføringen av prosjektet. Dialogfilosofen Martin Buber sier at «JEGet blir til i møte med DUet». Det er nettopp her en individuell psykoterapeutisk behandling har sin styrke. Dette bør etter min mening legges mye mer til grunn og settes mye mer i fokus, også fra kriminalomsorgens side når det gjelder hvordan det bør jobbes med innsatte, og hva som bør legges til grunn når det settes inn nye tiltak. Til slutt må jeg dessverre også ta med at for noen har disse lidelsene som her er nevnt, i tillegg til andre lidelser og dobbeldiagnoser, resultert i at fengselsoppholdet har frembrakt tanker og ønsker om å ikke leve. Det vil ikke nødvendigvis være det samme som at det er et reelt ønske om å dø. I noen av mine terapeutiske relasjoner har jeg jobbet med dette som tema. Erfaringer med psykoterapeutisk intervensjon for å forebygge at innsatte blir en trussel mot seg selv Lege Arne Juland skrev til Helseforetak Sør, : «Vi har eksempler på at domfelte som har slitt med selvmordstanker har hatt nytte av å få anledning til å gå i individuell psykoterapi og tror at tilbudet har redusert faren for selvbeskadigelse.» Siden da har jeg har hatt flere slike saker. Noen av de innsatte som har slitt med selvmordstanker, har vært deprimerte og noen har før de kom i fengsel gjort forsøk på å avslutte eget liv. For andre har selve dommen og fengselsopphold resultert i slike ønsker og tanker. En av de tilnærminger jeg har brukt i noen av disse sakene, har vært å prøve å hjelpe klienten til å finne ut om han virkelig ønsker å dø, eller om livet er for vanskelig akkurat nå. Denne tilnærmingen har ofte vist seg å bli et godt utgangspunkt og grunnlag for videre dialog og hjelp. Når klienter har hatt sin første samtale med meg, har jeg informert om min taushetsplikt (helsetjenestens). Samtidig har jeg informert om at det kan være to unntak: Hvis de forteller meg at de har begått, eller har tenkt å begå en kriminell handling mens de er i fengselet, vil dette være en opplysning jeg vil bringe videre til fengselsledelsen. Det andre unntaket er at hvis jeg får en oppfatning av at de går med tanker eller planer 13

14 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side om å ta livet sitt mens de er i fengselet, vil jeg anse det så alvorlig, at jeg vil informere fengselsledelsen om det også. Min erfaring har vært at klienten ikke har oppfattet dette som vanskelig eller merkelig. Min oppfatning har heller vært at de har gitt inntrykk av de oppfattet dette som ivaretakelse. Her vil jeg også berømme kriminalomsorgens egne ansatte, som synes å være dyktig i å oppfatte signaler når innsatte går med tanker om å ta sitt liv, men dessverre er det ikke alltid mulig å oppdage at noen går med slike ønsker. De er også påpasselig i å informere helsetjenesten i disse tilfellene. Refleksjoner og erfaringer med domfelte som klienter i en psykoterapeutisk prosess sammenlignet med «de andre der ute i det frie samfunn» Jeg har opplevd små eller få forskjeller i det å dele et terapeutisk felt med en innsatt, og det å sitte sammen med en privatperson som har går hos meg i min privatpraksis. Imidlertid kan det synes som menns terskel til å søke hjelp og behandling i form av psykoterapi er lavere hos de innsatte enn hos menn ute i samfunnet! Den psykoterapeutiske kontrakt og prosess synes å være akkurat den samme. Det er mulig at mine erfaringer er preget av at jeg ved begynnelsen av prosjektet hadde brukt mye tid på å fokusere på at jeg skulle gå inn i denne rollen med så få fordommer og forutinntatte meninger og holdninger som mulig. Det betyr ikke at jeg var helt fri og tom for disse, men opptatt av å være skjerpet på dette. I denne forbindelsen har det vært spennende å lese de innsattes egen beskrivelse i evalueringsrapporten «Dette bør fortsette» av hvordan de følte seg møtt og ivaretatt. Det var fengselsledelsen ved Bastøy som engasjerte høgskolen i Østfold til å foreta en brukerundersøkelse for å få dokumentert innsattes erfaringer med dette tilbudet. Undersøkelsen «Dette bør fortsette» ble foretatt i oktober 2005, dvs. ca midt i pilotprosjektperioden. Avgrensning i forhold til den psykoterapeutiske intervensjonen Med bakgrunn i usikkerhet om hvorvidt pilotprosjektet ville bli utvidet til et lengre prosjekt eller ikke, ble det av faglige årsaker i noen saker nødvendig å hjelpe og oppmuntre klienten til å søke om behandling etter løslatelse i stedet for å gå inn i en dyp terapeutisk prosess. Av samme årsak var det også nødvendig å vurdere de individuelle avtalene i forhold til hvor lenge klienten hadde igjen av sin soning på Bastøy. Innsatte som ønsker å jobbe med seg selv og ta ansvar for eget liv Som tidligere beskrevet, har de aller fleste innsatte som har gått hos meg i terapi, selv tatt initiativet til det. Jeg synes det er verd å nevne at flere av disse har ytret ønske om å fortsette sin prosess ved å gå i individuell psykoterapi etter løslatelse. Dette oppfatter jeg som at noen ønsker å ta ansvar for eget liv, foreta de endringer som kan være nødvendig og at de selv har tro på at det går an. Det har vært en sterk opplevelse å få bekrefte noe av det som er veldig sentralt i gestaltterapiens metateoretiske forankring og grunnsyn. At jeg ville erfare dette blant en gruppe som er så stigmatisert som straffedømte og innsatte, vil kanskje for noen være en overraskelse, men ikke for meg. Jeg vil takke dr. psychol Trine Waaktaar for god rådgivning og støtte underveis i arbeidet, og i skriving av rapporten som denne artikkelen bygger på. Nytt om navn Kriminalomsorgsavdelingen, Utviklingsseksjonen Internasjonale saker 1. februar begynte Jonas Aga Uchermann, i et engasjement av 6 måneders varighet som førstekonsulent. Han har hovedfag i statsvitenskap med fokus på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Arbeidsfelt: utvikle norsk-latviske samarbeidsprosjekter med utgangspunkt i de faglige kontakter som ble etablert gjennom fengselssamarbeidet. Eventuelle nye prosjekter finansieres gjennom nye avtaler som er etablert mellom Norge/EØS og EU. Sikkerhet Finn Grav, seniorrådgiver, har fagansvar for sikkerhet og arbeider med strategisk sikkerhet på overordnet nivå, det vil si sikkerhetsstrategien og handlingsplanen knyttet til denne. Innen området hans hører også oppfølgingen av Oasys. Han er opprinnelig fengselsbetjentutdannet, og har vært inspektør på Ila og Bastøy. Nå kommer han fra KRUS hvor han i 8 år hadde ansvar for praksisåret og aspirantene og i de siste 4 år har ledet sikkerhetsprosjektet. Finn Dotsetsveen, rådgiver, arbeider med Infoflytprosjektet og enkeltsaker innen sikkerhetsområdet i vikariatet etter Ole Johan Heir som gikk over til Politiavdelingen. Finn Dotsetsveen er opprinnelig fengselsbetjent fra Oslo fengsel og har blant annet i mange år vært hovedverneombud i etaten. Samfunnsstraff og andre friomsorgsområder Gerhard Ploeg, seniorrådgiver, tiltrådte i uke 8 ett års vikariat for Erika Tonna som har studiepermisjon. Han kommer fra KRUS. Administrativ seksjon Cilje Alexandersen, seniorrådgiver, har arbeidsfelt innen personalområdet, spesielt knyttet til lederopplæringsprogrammet i etaten. Hun er cand.polit. Lise Grønning hospiterer i 6 måneder med arbeidsfelt økonomi og eiendom. Hun er jurist og kommer fra Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Bente Gøril B. Sandahl, rådgiver, har svangerskapspermisjon og forventes tilbake sommeren Leif Flatby, som kommer fra Region nordøst, og har vært et halvt års tid i KSF/KOA, er ansatt i vikariatet etter Bente. Finn Grav

15 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 15 Nye rusmestringsenheter i anmarsj!!! For tre år siden fikk Trondheim fengsel i samarbeid med Stavne gård økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet til å etablere et rusmestringsprosjekt etter modell fra Stifinner`n ved Oslo fengsel. SINTEF har nå evaluert tiltaket, rapporten ble ferdig høsten Evalueringen gir et optimistisk bilde av forvaltningssamarbeidet som er etablert mellom Trondheim fengsel og Stavne gård. Av seniorrådgiver Rune Fjeld, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Firer`n springer ut fra kontraktsavdelingen og har styrket innholdet for tyngre rusmisbrukere ved at ruskonsulenter er inne i fengselet. Dermed får de innsatte et mer helhetlig tilbud med vekt på tilrettelagte tiltak ved løslatelsen. Rapporten fra SINTEF: Rusfri soning og rehabilitering - er det mulig? gir oss noen svar. De innsatte som har fått tilbudet gir gode tilbakemeldinger: Dette er knall, og for meg fungerer rusprosjektet optimalt. Rusprosjektet er «skreddersøm» det er tilpasset den enkeltes behov. Min framtid har ikke vært så lys som nå! Hadde jeg fått dette tilbudet første gang i fengsel, så hadde det gått bedre for meg! Rusprosjektet er helt utrolig jeg blir skremt av det, det er skremmende bra! Evalueringen gir en bekreftelse på at rusprosjektet fungerer etter sitt mål, nemlig å legge til rette faglige tiltak på en slik måte at den innsatte blir i stand til å gjennomføre en positiv egenutvikling. Et annet viktig mål som oppnås, er at avdelingen fungerer som en rusfri sone - selv om sprekker hos deltakere forekommer. Forklaringen på resultatet tilskrives det unike samarbeidet som blir etablert mellom innsatte og ansatte. Det er bygget på ideen om at mennesket har mulighet til endring. Det utvises stor takhøyde i avdelingen, man viser respekt, tar hverandre på alvor, bruker humor, har kunnskap og er faglig oppdatert. Endringsoptimismen er gjennomstrømmende, ruskonsulentenes rolle blir trukket frem som spesielt viktig. Prosjektet har gått gjennom en gründerperiode, preget av et stort pågangsmot og entusiastiske medarbeidere som har strukket seg langt for at de innsatte skal lykkes med å leve rusfritt og unngå å begå nye kriminelle handlinger. De fleste kommer inn i rusbehandlingen med hjemmel i straffegjennomføringslovens paragraf 12 eller i behandling etter endt soning. Andre overføres til åpnere soningsforhold og forsøker å følge opp sitt eget rehabiliteringsprosjekt. Deltakere og ansatte legger stor vekt på å samarbeide «Å stå sammen i bølgedalene» og å skape et støttende kameratskap som igjen skal skape et bedre verdigrunnlag for deltakerne og bestrebe åpenhet og nærhet mellom deltakerne. Ansatte i fengselet er intervjuet. Rusprosjektet utfordrer fengselets tenkning og handling. Det er en bred oppfatning om at rusprosjektet tilfører positive impulser til hele fengselet. Tallene som ligger til grunn for evalueringen gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at tiltaket har effekt på sikt, men med de forutsetningene som rusprosjektet har hatt, og med de målsetningene som ligger til grunn for evalueringen, har vi fått bekreftet at Trondheim fengsel sammen med Stavne gård er på rett vei med sitt sosialpedagogiske rusprosjekt og viser at miljøarbeid har fått godt fotfeste på Firer`n. En takk til deltakerne som stilte seg velvillige som informanter og til forfatterne Thomas Hugaas Molden og Berit Berg som forsket og skrev om dette samarbeidsprosjektet. De oppsummerte evalueringen med mange gode råd til å forbedre prosjektet og mener at deltakerne i rusprosjektet gjennom soning ved Firer`n har fått et godt utgangspunkt og en solid start på et nytt og bedre liv. I hvilken grad de lykkes når de løslates, vil vise seg. Veien er fortsatt lang for de fleste deltakerne, men for noen er den tyngste strekningen tilbakelagt. Andre fengsler kan lære av erfaringene som er høstet i Trondheim fengsel. Evalueringsrapporten kan bestilles fra SINTEF ISBN: RUSFRI SONING OG REHAB- ILITERING ER DET MULIG? 15 Aktuelle datoer 22. mars Seminar om samfunnsstraff på KRUS april Håndball NM for kriminalomsorgen i Bergen, påmeldingsfrist 17. mars mai Fengslende kultur. 12. nordiske konferanse om fengselsundervisning på Island juni Faget i fokus på KRUS okt Foko-seminar på Sørmarka, ti-årsjubileum mars 2007 LO, NFF og Fo: Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden OBS ikke høsten 2006

16 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 16 Varetekt er et tvangsmiddel som anvendes under etterforskningen blant annet for å hindre at den siktede unndrar seg straffeforfølgning eller forspiller bevis. Dermed kan personer som er siktet for straffbare forhold holdes fengslet selv om skyldspørsmålet ikke er avgjort. Kvalitet i varetektsarbeidet - Vi ønsket å ha spesielt fokus på varetektsinnsatte fordi vi har så mange av dem, forteller fengselets leder, Are Høidal. Oslo fengsel er et lukket fengsel med plass til 392 innsatte. 40 prosent sitter i varetekt. På landsbasis utgjør de varetektsinnsatte ca 25 prosent av de innsatte. I dag har vi to under 18 år her, en på dom og en i varetekt. 16 Tekst og foto: Seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning - Da Stortingsmelding 27 Om kriminalomsorgen kom i 1998 så vi på hva meldingen kunne bety for Oslo fengsel. Vi ville forankre føringene derfra i en strategi for fengselet, men i meldingen fant vi lite for de som satt kort tid i fengsel og bare tre sider var spesielt om varetekt. Vi opplevde at meldingen ikke godt nok ivaretok hvordan man kunne lage soningsopplegg for varetektsinnsatte og andre som satt i fengsel i to-tre måneder. Den gang satt de innsatte i snitt i 50 dager i Oslo fengsel, nå er sittetiden øket til 100 dager. De som sitter i varetekt gjør det hovedsakelig på vår B-avdeling som har plass til 221 fanger. Bare 40 av disse har i dag et fast tilbud, 20 av disse igjen er på skolen. Generelt mangler 50 prosent av de innsatte i Oslo fengsel faste tilbud innen skole eller arbeid og fritid. Strategisk plan for Oslo fengsel I 1999 satte vi ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan Oslo fengsel kunne møte utfordringene fra meldingen. I to år arbeidet vi bredt med denne prosessen og fikk klar vår strategiske plan som gjaldt for 2001 og ut Satsningsområdet i planen var: Kvalitet i varetektsarbeidet. Dette prioriterte vi blant annet på bakgrunn av kritikk fra Torturovervåkingskomiteen som var her i fengselet i 93, 97 og 99. Samarbeidsprosjekt om varetekt Oslo fengsel sammen med KRUS og Kriminalomsorgen region øst laget et samarbeidsprosjekt for å bedre kvaliteten på varetektsarbeidet. Som en del av dette arbeidet ble det utviklet en metode for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring basert på brukerundersøkelser. Rådgiverne Trond Danielsen og Wilhelm Meek-Hansen, KRUS presenterte metoden og funnene i heftet «Kvalitet i varetektsarbeid», trykket i serien «Dokumentasjon og debatt» fra KRUS i Metoden tar utgangspunkt i innsattes oppfatning av tjenestekvalitet. I heftet heter det at «innsattes behov i varetekt kan karakteriseres ved et mangfold av problemer, mange akutte problemer og stor usikkerhet». Oppfølging av brukerundersøkelsen - Det er en viktig utfordring å følge opp det som fremkommer når man spør brukerne. Det ble tydelig for oss at vi burde følge opp brukerundersøkelsen med en mer konkret og systematisk beskrivelse av praksis en varetektshåndbok. Vi ønsket at den skulle ta for seg emner som håndtering av praktiske forhold, innsattes individuelle behov og samarbeidet med andre instanser. Det spesielle for varetektsinnsatte er at de er i en form for krise de har korte opphold, de har ingen forutsigbar løslatelsesdato å forholde seg til og de har gjerne problemer på det personlige plan, sier Are Høidal. Håndbok: Kvalitet i varetektsarbeidet Oslo fengsel, Kriminalomsorgen region øst og Kriminalomsorgens utdanningssenter besluttet våren 2004 å samarbeide om utviklingen av en slik håndbok. Vi ønsket også å invitere Kriminalomsorgens sentrale forvaltnng med på samarbeidsprosjektet, Et slikt samarbeid bør forankres på toppen. Seniorrådgiver Erik Såheim i KSF sa ja til å bli med, sier Høidal. En styringsgruppe bestående av direktør Are Høidal, Oslo fengsel, assisterende direktør Jan Erik Sandlie, Region øst, direktør Harald Føsker, KRUS og seniorrådgiver Erik Såheim, KSF utarbeidet mandatet: Utvikle en håndbok i varetekt som skal kunne anvendes som et verktøy i arbeidet med varetektsinnsatte i avdelingstjeneste i norske fengsler. Den skulle også kunne anvendes som et utgangspunkt for undervisningsopplegg i grunn- og videreopplæringen på KRUS, foruten å gi en systematisk oversikt over området. I tillegg skulle den kunne tjene som informasjonskilde for aktørene innen strafferettspleien og andre samarbeidspartnere, fremgår det blant annet av innledningskapitlet i håndboken. - En gruppe ble nedsatt sent i 2004 med fengselsbetjent Vegard Karlsen, Oslo fengsel som prosjektleder og Trond Danielsen, KRUS som viktig medspiller. Etter intenst arbeid var det meste av innholdet i del to av håndboken, manualen, klar høsten Da ble det arrangert seminar på KRUS om varetektsarbeidet. Nå testes de ulike elementene i manualen ved pilotanstaltene Oslo, Sarpsborg, Moss, Indre Østfold avdeling Eidsberg, Bergen, Kongsvinger, Gjøvik og Bredtveit fengsler. Ved inngangen til mars samles pilotenhetene til erfaringsutveksling og oppsummering før vi foretar justeringer. Vi regner med at håndboken vil være klar til sommeren. Den blir i tre deler: én - teori og prinsipper, to - manualen og tre - ledelsesverktøy og støttefunksjoner, for eksempel brukerundersøkelser, sier Høidal. Jeg er meget imponert over det arbeidet Vegard Karlsen og Trond Danielsen har utført så langt, understreker han.

17 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 17 Erfaringsspredning Are Høidal minner om at første fase av dette utviklingsarbeidet ble presentert på Statskonsults kvalitetskonferanse i Derfra gikk veien videre til EUs kvalitetskonferanse i Rotterdam i 2004 hvor arbeidet vakte stor interesse. Nå har vi en delegasjon fra Georgia på besøk for å lære av oss og lage en tilsvarende plan for sine fengsler. Jeg har også vært i Russland sammen med seniorrådgiver Erik Såheim, KSF, som gjennom mange år har vært den sentrale fagmann i utenlandsprosjektene i kriminalomsorgen og som fra sin erfaring som fengselsdirektør og senere som kriminalomsorgens kontaktperson for Torturovervåkingskomiteen når den har vært på besøk i Norge, i årevis har vært en sentral forkjemper for bedre forhold for de varetektsinnsatte. Boken blir nå oversatt til engelsk og den blir også spilt inn som Norges bidrag i en fagkonkurranse i regi av den internasjonale kriminalomsorgsforening ICPA, sier han stolt. Videre minner han om at Torturovervåkingskomiteens mangeårige medlem, norske Ingrid Lyche Ellingsen, satte seg inn i varetektsmanualen før høstens varetektskonferanse og var full av lovord om den. understreker Høidal. Vi er nå ferdig med en ny strategi for Oslo fengsel. Denne jobber vi ut gjennom systemet Balansert målstyring. Oppfølgingen av varetektsprosjektet vil skje gjennom dette systemet, sier han. 17 nye plasser fra 1. februar Oslo fengsel åpnet første februar 17 nye plasser på avdeling B, som dermed kom opp i 221 plasser og fengselet 392 plasser totalt. Men dette ble 17 nye innsatte uten tilbud, understreker Høidal som forklarer at Oslo fengsel på 1980-tallet hadde plass til rundt 400 innsatte, men at fengselet gradvis bygget ned til 352 plasser for å gi de innsatte bedre soningstilbud med aktivitetstilbud og fellesarenaer. Nå tas cellene tilbake, etter å ha tjent blant annet som treningsrom for de innsatte, prestekontor og kontorlokaler. 40 nye celler i løpet av to år det kan bety fare for uro i fangemiljøet, mener han før han raskt understreker at alle stillingene i fengselet er besatt av meget dyktig etatsutdannet personell. - Vi har mange gode søkere når vi har ledige stillinger, det er attraktivt å arbeide i her, sier han. Utviklingsønsker for Oslo fengsel Det er noen minutter igjen av timen vår. Før neste gruppe banker på døren benytter han anledningen til ivrig å tale saken om nytt erstatnings- og aktivitetsbygg ved Oslo fengsel til erstatning for det som måtte rives på grunn av innspill fra branntilsynet. Da mistet fengselet også kjøkkenet. Fengselet kjøper nå middag fra Ullevål sykehus. Det gamle kjøkkenet var arbeidsplassen til 12 innsatte. Han har også andre ønsker, et hundeprosjekt for eksempel som også vil kunne skape arbeidsplasser. Planer og forankring av disse er nesten et kjennemerke på Are Høidal. Det er kanskje en av grunnene til at håndboken «kvalitet i varetektsarbeidet» er blitt så grundig og så praktisk vinklet. Dermed blir også virkeliggjøring av planer viktig for ham Arbeidet med håndboken begynte som et Oslo fengsel prosjekt, så kom gradvis flere med. Vi ønsker selvsagt flest mulig med i dette arbeidet, Botsfengselet i Oslo ble tatt i bruk i 1851 med 240 celleplasser. I 1933 ble bryggeriet på naboeiendommen kjøpt og bygget om fra tapperi til fengsel Bayern. Sammen med de daværende plassene i Møllergata 19 hadde fengselet rundt 500 plasser i begynnelsen av 1940-årene. I dag har det 392 plasser og 375 årsverk. 30 av dem kom i forbindelse med de siste 40 plassene. Fengselsdirektør (leder) Are Høydal, Oslo fengsel

18 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 18 Besøksleilighet innen kriminalomsorgen utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel 18 Av førstekonsulent Ida Beate Fengsrud, KSF. Foto: Grethe R. Fodstad, KSF Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har i rundskriv KSF 2/2006 gitt særregler for besøk i besøksleilighet. Forhistorien til reglene er at det i St.prp.nr.1 ( ) ble varslet at man skulle igangsette et pilotprosjekt i form av et utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel. I forlengelsen av dette ble det bygget om et eksisterende servicebygg og etablert en besøksleilighet med mulighet for overnattingsbesøk ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. En allerede eksisterende besøksleilighet ved Trondheim fengsel, avdeling Leira, som hittil har vært brukt i forbindelse med voksne besøkende langveisfra, skal benyttes til det samme. Bredtveit opplyser at man har leiligheten, som vises på bildene, i begrenset bruk på dagtid mens man ferdigstiller de interne retningslinjene. Både Bredtveit og Leira er nå midt i februar i gang med foreldreveiledningsgrupper som en forberedelse til å ta leilighetene i bruk i tråd med de nye reglene. Særreglene er et supplement til de ordinære besøksreglene. Formålet er å fremme barns rett til samvær med sine foreldre. Selv om innsatte i dag kan opprettholde kontakten med sine nærmeste ved telefonering, postsendinger, ordinære besøk og utganger fra fengslet, kan besøk under betryggende forhold i en tilpasset besøksleilighet være et bidrag til å gi barn et innholdsmessig bedre og økt samvær med mor eller far som er under straffegjennomføring. I fengsel der det finnes særskilt besøksleilighet, kan innsatte motta besøk fra egne barn. Det er i tillegg åpnet for at innsatte under 18 år under visse forutsetninger kan motta besøk fra sine foreldre i besøksleiligheten. Besøket må være til barnets beste og sikkerhetsmessig forsvarlig De to grunnvilkårene for at denne type besøk skal kunne innvilges, er at besøket er til barnets beste og samtidig er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er barna som står i fokus for besøk i besøksleilighet. Hvorvidt et besøk er til barnets beste eller ikke, kan være en vanskelig vurdering. Før kriminalomsorgen tar avgjørelsen av om besøk skal tillates eller ikke, skal det innhentes opplysninger fra den som har foreldreansvaret, den barnet bor fast hos, barnet selv hvis det er fylt 7 år og eventuelt offentlige myndighet. I tillegg til å være til barnets beste, er det en betingelse at besøket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Hvis ikke det er tilfelle, skal besøket nektes. For å ivareta sikkerheten skal det i alle tilfelle føres kontroll med besøket. Målgruppe og prioritetsrekkefølge Besøk av barn i besøksleiligheten kan innvilges til innsatte mødre eller fedre eller adoptivforeldre. Forelderen må ha samværsrett med barnet. Hvor et besøk er viktig for innsatte under 18 år, og det ikke foreligger særlige grunner som taler imot det, kan også denne gruppen innsatte innvilges besøk i besøksleilighet. En innsatt under 18 år kan innvilges besøk fra sine foreldre, adoptivforeldre eller nærmeste pårørende. Hvor det av hensyn til barnet er formålstjenlig og sikkerhetsmessig ubetenkelig, kan den med daglig omsorg for barnet delta i besøket. I særlige tilfeller kan dessuten representanter fra barnevernet eller annen offentlig myndighet gis tillatelse til å overnatte sammen med innsatte og barn. I utgangspunktet skal besøk begrenses til ett døgn en gang i måneden. Ved kapasitetsmessige behov skal følgende innsatte prioriteres: innsatte som gjennomfører lange straffer, innsatte som har barnet (eventuelt foreldrene) bosatt i lang reiseavstand fra fengslet, innsatte som ikke har permisjonstiden inne og innsatte som nærmer seg løslatelsestidspunktet. Foreldreveiledning Innsatte som mottar besøk av barn skal i utgangspunktet ha mottatt foreldreveiledning før besøk er aktuelt. Veiledningen skal styrke foreldreferdighetene til den innsatte og sette søkelyset på foreldrerollen, for å ivareta barnets interesser. Det midlertidige rundskrivet vil senere inntas i retningslinjene til straffegjennomføringsloven. Besøksleiligheten på Bredtveit fengsel. Fengselsinspektør Nils Finstad tar i mot gjester på omvisningsrunde

19 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side Lekekroken i stuen Barnerommet Hjemlig preg i gangen. Fengselsleder Dan Strømme fører an under omvisningen Fra stuen mot det åpne kjøkkenet.

20 Aktuelt_nr1_2006_NY :42 Side 20 Bastøy fengsel holder øyas tradisjoner ved like Bastøy har en nesten 100 år lang tradisjon med å arrangere hopprenn, og den 10. februar i år ble det arrangert hopprenn i bakken som ligger mellom sydspissen og Buvika på øya. Både innsatte og ansatte deltok i hopprennet. 20 Bakken som det ble hoppet i, ble bygget tidlig på 1900-tallet da det ble drevet guttehjem på øya. Dessverre har tradisjonen ligget nede en del år. Dette ble bekreftet da et tre i overrenna som måtte sages ned, hadde 55 årringer. Derimot er det dokumentert at siste gang det ble holdt hopprenn på Bastøy var i 1966, altså for 40 år siden, men ikke i samme hoppbakke. Den gang ble det servert varme pølser og buljong etter hopprennet. En del av tilskuerne og deltagerne ble hentet med hest og slede, mens de andre gikk og tok det som en fin tur denne fantastiske februardagen, hvor øya viste seg fra sin beste side. Konkurransen ble hard med 16 deltagere. Det ble gitt premier for beste nedslag og lengste hopp. Fengselsleder Øyvind Alnæs deltok også, og med sin ungdoms erfaring som en meget habil skiløper, erobret han 2. plassen med et hopp på 8 m. Han måtte se seg beseiret av Knut med dagens lengste hopp på 9 m. Verksbetjent Asbjørn Flåtten vant rennet med beste nedslag. Etter tradisjonens orden ble det servert varme pølser og buljong i bakken som for 40 år siden. Hilsen Haavald Schjerven beboer, Bastøy fengsel Øyvind Alnæs med dagens nest lengste hopp Vinner av beste nedslag, verksbetjent Asbjørn Flåtten

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

Justis- og politidepartementet

Justis- og politidepartementet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Historikk - bakgrunn Strafanstaltskommisjonen av 1841: En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. maa man ikke forlade Fangen

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Handlingsplan Økning bruk av 12

Handlingsplan Økning bruk av 12 Handlingsplan Økning bruk av 12 Faget i Fokus XVI KRUS 5. Juni 2014 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver, KDI 12 Praksis Mest rusproblematikk Plasstilsagn Vurdering av helsemyndigheten Fengselsleder avgjør søknaden

Detaljer

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven

Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN.

Nr.: Vår ref Dato KSF 3/ /09340 D ViE/BM RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Rundskriv Regiondirektøren, KRUS, KITT Nr.: Vår ref Dato KSF 3/2002 00/09340 D ViE/BM 08.11.2002 RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PROGRAMVIRKSOMHETEN I KRIMINALOMSORGEN. Vedlagt følger rundskrivet Retningslinjer

Detaljer

Fakta om kriminalomsorgen

Fakta om kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen Hovedmål Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige. Legge forholdene til rette for at

Detaljer

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger

Kriminalomsorgens årsstatistikk Anmerkninger Kriminalomsorgens årsstatistikk 2004 - Anmerkninger - i - Forbehold og feilkilder Noen mindre uoverensstemmelser mellom forskjellige statistikker kan forekomme. Enkelte tilsynelatende avvik skyldes liknende,

Detaljer

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å

MOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Opplæring innen kriminalomsorgen. Samling for skoleeiere og ledere

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen

Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som

Detaljer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

Utkast februar 2012. Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens kapasitetsplan med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 1 1 SAMMENDRAG... 5 2 BAKGRUNN... 5 3 INNLEDNING... 5 4 KAPASITETSPROGNOSER...

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING. - ved bruk av Balansert Målstyring. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING. - ved bruk av Balansert Målstyring. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning OSLO FENGSEL HELHETLIG VIRKSOMHETSSTYRING - ved bruk av Balansert Målstyring Videofilm Kriminalomsorgens mål OSLO FENGSEL Hovedmål 1 Trygghet og redusert kriminalitet Delmål 1 Gjennomføre varetektsfengsling

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer

KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer KRIMINALOMSORGENS KAPASITETSPLAN med enhetsstruktur for fengsler og friomsorgskontorer Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) 2012 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN 5 3 INNLEDNING 5 4 PROGNOSER

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Permisjon fra fengsel

Permisjon fra fengsel Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Permisjon fra fengsel Strgjfl. 33. Permisjon fra fengsel Dersom sikkerhetmessige

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse i Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved løslatelse'

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL. Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.

Detaljer

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-1/2009 Saksnr.

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven

BERGEN. Høringsuttalelse Forslag til endring i straffegjennomføringsloven Justis- og beredskapsdepartementet Vår ref: Jussgruppen Wayback (JWB) Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Vår dato: 13.01.2014 Deres ref: 13/5232 Deres dato: 03.10.2013 Kopi: postmottak@jd.dep.no

Detaljer

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen HALDEN FENGSEL BESTILLINGEN Tildelingsbrevet for 2010 Region øst er tildelt 145,5 mill. kroner til drift av Halden fengsel

Detaljer

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller

Detaljer

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Veileder tidligfase Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet Roar Bjøntegaard, Metier 2015-11-17 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvorfor bruke så mye tid på

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Prøveløslatelse fra forvaring

Prøveløslatelse fra forvaring Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)

Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) 1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling

Detaljer

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere

Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Evaluering av helsetjenestene for tunge rusmiddelmisbrukere Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid torleif.ruud@sintef.no NSHs konferanse om den nye rusreformen 2004

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/

Samfunnsstraff ILJØMERKET M T ry 6 k 4 ks -4 a 1 k f 24 ra Hurtigtrykk Print: Informasjonsforvaltning, Hurtigtrykk - 02/ Samfunnsstraff Samfunnsstraff erstatter den tidligere straffereaksjonen samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn herunder tilsynsprogram Samfunnsstraff er En ny straffereaksjon regulert i Lov av 18.

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008 2011 «Alle domfelte kan forandre sin rusatferd. Kriminalomsorgen skal være en god arena for medvirkning og rehabilitering.» 1 Innledning Kriminalomsorgens

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF

FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF FORSKRIFT OG RETNINGSLINJER FOR INNKALLING TIL OG UTSETTELSE AV FULLBYRDING AV STRAFF Fastsatt av Justisdepartementet den XX med hjemmel i straffeprosessloven 462 a. Forskriften og retningslinjene utfyller

Detaljer

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle

Detaljer

Justisminister Knut Storberget

Justisminister Knut Storberget Aktuelt_nr2_2006 16-06-06 15:27 Side 1 NUMMER 2 2006 A K T U E L T for kriminalomsorgen Justisminister Knut Storberget Les blant annet om: Stortingsmelding om unge lovbrytere Rask reaksjon Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Smått & Stort Nr. 2, mars 2011 1 Innhold: Et lite eventyr...3 Storberget på banen...4 6 myter om tilbakeføringsgarantien...6 Tilbakeføringskoordinatorene unødvendige eller?...7

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Innst. 222 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S ( )

Innst. 222 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S ( ) Innst. 222 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:35 S (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Hadia

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer

Detaljer

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten.

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten. Byrådssak 119/17 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016 KJMD ESARK-0221-201609442-13 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016.

Detaljer

Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde

Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde Regelverk for tilskuddsordning for frivillige og ideelle organisasjoner aktive på kriminalomsorgens virksomhetsområde 1 Innledning Regelverket er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 15. januar

Detaljer

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934. Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Kriminalomsorgen region sørvest

Kriminalomsorgen region sørvest Kriminalomsorgen region sørvest ÅRSMELDING 2009 Visjon og mål Kriminalomsorgens visjon Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Kriminalomsorgens mål Kriminalomsorgen skal gjennomføre

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Innhold i Forbehold og feilkilder ii Utdrag og kommentar 8 Mottatte dommer - Fengsel og friomsorg 9 Personundersøkelser - utvikling 10 Personundersøkelser -Lovbrudd

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer