NŒr b r vi bruke datamaskiner og nœr b r vi bruke hodet? En kritikk av Dreyfus og Dreyfus' (1987) myter om ekspertise

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NŒr b r vi bruke datamaskiner og nœr b r vi bruke hodet? En kritikk av Dreyfus og Dreyfus' (1987) myter om ekspertise"

Transkript

1 Artikkelen er akseptert bidrag til Norsk Informatikk Konferanse, Den vil trykkes i konferansens artikkelsamling, TAPIR forlag, 1995 NŒr b r vi bruke datamaskiner og nœr b r vi bruke hodet? En kritikk av Dreyfus og Dreyfus' (1987) myter om ekspertise Geir Kirkeb en Universitetet i Oslo Innledning Allerede pœ 50-tallet foreslo enkelte at datamaskinen burde brukes til Œ utvikle "kunstig intelligens" (KI). Denne tidlige KI-visjonen har i alt for stor grad preget diskusjonene rundt sp rsmœlet om hva vi kan og b r bruke datamaskiner til. Debatten i informatikkmilj er har v¾rt sterkt polarisert. PŒ den ene siden har vi hatt de som har forsvart de svulstige KI-visjonene. PŒ den andre siden, har vi hatt KI-kritikerne som sv¾rt ensidig har argumentert for et "mind over machine"-syn. KI-visjon¾rene og KI-kritikerne har hatt til felles at de har basert sine oppfatninger om hhv. datamaskinens muligheter og menneskets fortreffeligheter, pœ spekulasjoner. KI-visjonen baserer seg pœ en ren spekulasjon, nemlig antagelsen om at "a physical symbol system has the necessary and sufficient means for general intelligent action" (Newell og Simon, 1981, s. 41). Denne hypotesen er igjen basert pœ en antagelse om at kognisjon er samme type prosess som informasjonsprosessering i datamaskiner. KIkritikerne (f.eks. Dreyfus, 1972; Winograd og Flores, 1986) har - med gode argumenter - avvist denne antagelsen, men de har fulgt opp med en like ensidig og spekulativ antagelse om menneskelig ekspertise som noe h yt hevet over maskiner. Sp rsmœlet om en programmert datamaskin kan sies Œ v¾re intelligent eller ikke, har liten relevans for problemstillingen jeg reiser i artikkelens tittel. Jeg mener det nœ er pœ tide at informatikere vurderer hvilken rolle datamaskiner kan og b r spille i beslutningstaking, probleml sning, ut velse av ekspertise osv. ut fra hva man i kognitiv psykologi vet om styrker og svakheter i eksperters skj nn og beslutningstaking. Denne kunnskapen er i hovedsak avdekket i en tradisjon i psykologien som gœr tilbake til Paul Meehls (1954) bok Clinical versus Statistical Predictions. I hva vi kan kalle Meehl-tradisjonen har man systematisk sammenlignet menneskers evne til Œ foreta skj nnsmessige vurderinger med mekaniske rutiner. Paradokset er at mens KI-tradisjonens fors k pœ Œ utvikle avanserte KI-programmer har avdekket menneskers styrke i forhold til datamaskiner og altsœ gitt n¾ring til en generell "mind-over-machine"-myte, sœ har den systematiske sammenligningen av mennesker mot helt enkle mekaniske rutiner avdekket dramatiske svakheter i menneskelig skj nn og vurderingsevne. Jeg vil f rst vise at det ekspertisesyn Dreyfus og Dreyfus (1987) forfekter, blir en myte sett i lys av de siste f rti Œrs beslutnings- og vurderingsforskning. Deretter vil jeg

2 2 fors ke Œ fœ fram at den type funn som denne forskningen har avdekket, er sv¾rt relevant for utforming av menneske-maskin samspill og beslutningsst ttesystemer. Dreyfus og Dreyfus' (1987) myter om ekspertise I 1947 ble den f rste programmerbare digitale datamaskinen satt i drift. Samme Œr startet Allan Turing debatten om muligheten for Œ utvikle "kunstig intelligens" (KI). Han foregrep idžen som ligger til grunn for den moderne KI-visjonen, en idž som gjerne tilskrives Newell, Shaw og Simon (1958). Turing (1947) antok at kognisjon essensielt er (symbolsk) probleml sning og at probleml sning kan reduseres til "the form 'Finding a number n such that...'... We should not go far wrong if we assumed that all problems are reducible to this form." (s. 22). Turings mest markante motdebattant i 1947 var kjemiprofessoren Michael Polanyi, en venn og nabo av Turing pœ denne tida. Polanyi var sterkt uenig med Turing. Han hevdet at menneskelig kognisjon slett ikke lot seg spesifisere eller simulere ved hjelp av formelle systemer. Diskusjonene inspirerte hhv. Turings (1950) artikkel Computing Machinery and Intelligence og Polanyis (1958) bok Personal Knowledge. Den velkjente "Turing-testen" for Œ vurdere om en programmert maskin kan sies Œ v¾re intelligent, er et sentralt bidrag til KI-tradisjonen i Turings artikkel. Polanyi avviste testen som et kriterium pœ intelligens. For han var det en a priori kjennsgjerning at menneskelig kognisjon og intelligens er vesensforskjellig fra programmerte datamaskiner. Ingen empiri kan endre dette, hevdet Polanyi. Den fundamentale forskjellen mellom mennesker og maskiner kommer s¾rlig til uttrykk i hans begrep "taus" kunnskap (tacit knowledge). I dette begrepet ligger det at menneskelig kognisjon dels er basert pœ kunnskap som ikke lar seg beskrive. Begrepet "taus kunnskap" har siden stœtt sentralt i KI-kritikken. (For debatten mellom Turing og Polanyi, se f.eks. Hodges, 1983) Filosofen Hubert Dreyfus (1965, 1972) overtok pœ 60-tallet Polanyis rolle som toneangivende KI-kritiker. Han fokuserer, som Polanyi, pœ hva maskiner ikke kan gj re. Mens Polanyi bl.a. argumenterte ut fra Gšdels ufullstendighetsteorem, er utgangspunktet for Dreyfus' kritikk de tidlige faktiske fors kene pœ Œ utvikle KI-programmer. Dreyfus retter en skarp, og i stor grad berettiget, kritikk mot vyene mange hadde om Œ "kopiere" menneskelig intelligens og ekspertise i form av programmerte datamaskiner. Verre blir det nœr Dreyfus og Dreyfus (1987) i boka Mind over Machine forklarer hva menneskelig eksperter kan gj re som maskiner ikke kan. De sammenfatter sin forstœelse av hva som skiller eksperter fra programmerte datamaskiner og nybegynnere slik: "It seems that a beginner makes inference using rules and facts just like a heuristically programmed computer, but that with talent and a great deal of involved experience the beginner develops into an expert who intuitively sees what to do without applying rules." (Dreyfus og Dreyfus, 1987)

3 3 I dette sitatet kommer de to mytene jeg mener Dreyfus og Dreyfus forfekter, til uttrykk. Den ene er pœstanden om at ekspertise generelt har en gestaltkarakter, at eksperter "intuitivt ser" helheter i m nstre av data/informasjon. Vi kan kalle dette myten om det gode skj nn. Dette er nemlig en myte. Psykologisk forskning har avdekket at menneskelige beslutningstakere, eksperter inkludert, ofte ikke er i stand til dette. Den andre relaterte myten som kommer til uttrykk i sitatet, kan vi kalle myten om erfaringsl¾ring. Med dette mener jeg troen pœ at man pœ alle kunnskapsomrœder har mulighet til Œ erverve seg et godt skj nn gjennom erfaring. Som vi skal se, har psykologisk forskning klart vist at dette langt fra er tilfelle. Hva bygger Dreyfus og Dreyfus (1987) sin forstœelse av ekspertise pœ? Dreyfus og Dreyfus (1987) peker korrekt pœ at KI-visjonene baserer seg pœ spekulasjoner: "the grandiose claims and predictions made by Simon and associates were not based on sound empirical research" (s.8) Hva bygger sœ Dreyfus og Dreyfus (1987) sin egen forstœelse av ekspertise pœ? I hovedsak baserer de seg pœ "the seemingly plausible arguments of Merleau-Ponty, Heidegger, and Wittgenstein, which I had come to accept" (Dreyfus & Dreyfus, 1987, s.7). Den empiriske forskningen pœ erfaringsl¾ring og skj nnsmessige vurderinger, som klart strider mot deres eget syn, neglisjerer eller bortforklarer de: "To forsake rationality in favor of unrationalized know-how is to sail on uncharted seas, and there will always be those... who challenge the wisdom. A number of academic psychologists have gone so far as to create experiments purporting to show... consistent flaws in human decision-making" (s. 41) I den grad Dreyfus og Dreyfus baserer seg pœ empiriske observasjoner, avgrenser de seg i hovedsak til studier og observasjoner av senso-motoriske ferdigheter som sykling, sv mming og flyvning. Av kognitive ferdigheter er det stort sett studier av (og uttalelser fra) sjakkspillere de viser til. Hva de i bokas undertittel karakteriserer som "the power of human intuition" belegger de ikke med stort annet enn eksperters egne opplevelser: "There is no choosing. It happens unconsciously, automatically, naturally" (Japansk kunstner, s. 32); "When I say to a doctor, 'the patient is psychotic', I don't know how to legitimize the statement. But I am never wrong. Because I know psychosis from inside out. And I feel that, I know it, and I trust it". (Psykiatrisk sykepleier, s. 34); "To these elementary laws there leads no logical path, but only intuition, supported by being sympathetically in touch with experience". (Einstein, s. 41) Dreyfus og Dreyfus appellerer dessuten til lesernes "common sense": "You need not merely accept our word but should check to see if the process by which you yourself acquired various skills reveals a similar pattern." (s. 20)

4 4 Jeg benekter ikke at Dreyfus og Dreyfus' ekspertisesyn er utbredt. Jeg vil imidlertid vise at mange tiœrs psykologisk forskning klart viser at deres tro pœ bœde vœr evne til Œ l¾re av erfaring og "intuisjonens kraft", ikke er "common sense". Den er - i mange og viktige sammenhenger - "common non-sense". Dreyfus og Dreyfus' (1987) feilslutninger PŒ vesentlige omrœder er menneskelig kognisjon klart overlegen informasjonsprosessering i datamaskiner. Det gjelder for eksempel diverse former for persepsjon og bruk av naturlig sprœk. Felles for vœre perseptuelle evner og vœre sprœkevner er at de er utviklet gjennom millioner av Œr. VŒr hjerne er spesielt "designet" for Œ realisere slike ferdigheter. NŒr det gjelder for eksempel ansiktspersepsjon er vœr "mind" h yt hevet over "the machine". Vi vet blant annet at vi alle har en ekstrem evne til Œ "lese" ansikter. Vi vurderer vanligvis raskt hum ret en person er i ut fra personens ansiktsuttrykk. Selv om vi er sv¾rt dyktige til dette, kan vi ofte bare vagt beskrive de trekk eller tegn vi kjenner igjen. Polanyi (1958) brukte nettopp slike persepsjonseksempler i sin argumentasjon for den "tause", ikke-beskrivbare kunnskapens betydning. Dreyfus gj r det samme. I What computer's can't do (1972) innleder han typisk nok med et sitat der filosofen Pascal kritiserer Descartes' forstœelse av nettopp persepsjon: "Mathematicians wish to treat matters of perception mathematically, and make themselves ridiculous... the mind... does it tacitly, naturally, and without technical rules." Persepsjon har Œpenbart en "gestalt-karakter": Ser vi deler av en sirkel, "ser" vi hele sirkelen. Dreyfus og Dreyfus' (1987) hevder at ogsœ eksperters vurderinger har en slik gestaltkarakter; dvs. at eksperter i sin alminnelighet er i stand til Œ "se" helheter i m nstre av data/informasjon. De generaliserer altsœ fra persepsjon til vurderinger generelt. Dette er en feilslutning. Det som skiller mange av de typer problemer som eksperter i vœr moderne tid stilles overfor fra problemene knyttet til Œ "lese" ansikter og forstœ naturlig sprœk, er at vi ikke har noen evolusjonsmessige preferanser for Œ l se den f rstnevnte type problemer. Det gjelder for eksempel problemet en lege eller psykolog har som pœ grunnlag av et sett av data, skal vurdere sannsynligheten for at en pasient har en bestemt diagnose. En slik "kunstig" integrering av informasjon er et "nytt" problem. VŒr hjerne er ikke "kablet" for slike oppgaver. Som vi skal se, har da ogsœ psykologisk forskning n¾rmest entydig vist at vi er meget dœrlige til dette. OgsŒ nœr det gjelder erfaringens betydning, overgeneraliserer Dreyfus og Dreyfus (1987). Deres modell for utviklingen fra nybegynner til ekspert er basert pœ studier av "the skill-acquisition process of airline pilots, chess-players, automobile drivers and adult learners of a second language" (s. 20). NŒr det gjelder disse omrœdene, er det liten grunn

5 5 til Œ betvile at Dreyfus og Dreyfus (1987) "observed a common pattern in all cases, which [they] call the five stages of skill acquisition" (s. 20). Feilen de gj r, er igjen at de generaliserer fra ervervelse av senso-motoriske ferdigheter (og sjakkferdigheter) til kognitive ferdigheter i sin alminnelighet. Psykologisk forskning har avdekket at bestemte betingelser mœ v¾re til stede for erfaringsl¾ring. L¾ringsbetingelsene er tilstede i de spesielle kunnskapsomrœdene Dreyfus og Dreyfus hovedsakelig henter sin empiri fra. De generaliserer imidlertid til kunnskapsomrœder der disse betingelsene ikke er tilstede. Vi skal se at pœ slike omrœder opparbeider heller ikke "ekspertene" seg et stadig bedre skj nn med erfaring. F rst vil jeg redegj re for empirisk forskning som klart indikerer at Dreyfus og Dreyfus (1987) grensel se tro pœ "the power of human intuition", er en myte. Tradisjonen etter Meehl (1954): Myten om det gode skj nn avlives Alle klager pœ sin hukommelse. Det er sjelden man h rer noen klager pœ sine vurderinger. Dette er blant annet uttrykk for at folk flest vet sv¾rt lite om hva psykologien har avdekket om systematiske svakheter ved menneskers - eksperter inkludert - skj nnsmessige vurderinger. I dette avsnittet vil jeg fors ke Œ fœ dette fram. Det hele begynte som nevnt med Meehls (1954) lille bok Clinical versus Statistical Predictions. Som det framgœr av tittelen pœ boka, er den overordnede problemstillingen Œ avgj re hva som er best av kliniske (skj nnsmessige) vurderinger og aktuariske metoder. Dette hadde lenge v¾rt et stridssp rsmœl i psykologien. Meehl argumenterer for at sp rsmœlet bare kan avgj res pœ empirisk grunnlag. Han setter fram metodologiske regler for hvordan kontroversen "klinisk versus statistisk" kan avgj res empirisk. Med statistisk prediksjon mener Meehl en vekting og kombinasjon av data pœ grunnlag av statistiske trender som er avdekket i en eller flere normative grupper. Klinisk prediksjon svarer til at data kombineres intuitivt eller skj nnsmessig. PŒ grunnlag av 24 empiriske studier slutter Meehl at kliniske vurderinger (Har pasienten hjerneskade? Er pasienten schizofren? osv.) foretatt vha. formelle statistiske prosedyrer alltid er minst like n yaktige, og ofte mer n yaktige, enn skj nnsmessige vurderinger. Innvendingene mot Meehls studier var av tre typer. Det ble hevdet: 1) Vurderingene er ikke representative for den type vurderinger som klinikeren stœr overfor i en virkelig klinisk praksis (f.eks. McArthur, 1956). 2) Klinikeren har ikke tilgang til informasjon som er essensiell for kliniske vurderinger, som intervjudata, m te med pasienten osv. (f.eks. Holt, 1958) 3) Konklusjonene holder ikke for "konfigurale" vurderinger.

6 6 Holdbarheten av disse tre innvendingene er testet ut i en rekke studier. Konklusjonene er n¾rmest entydige: Innvendingene holder ikke. La oss se pœ noen "klassiske" og representative studier som indikerer dette. MMPI er den mest brukte personlighetstesten. Testresultatene summeres i en "profil" bygd opp av ti tallverdier som hver representerer testpersonens nivœ pœ Žn skala eller "personlighetsdimensjon" (introvert-ekstravert; maskulinitet-feminitet; psykopati osv.). Det er alment akseptert at MMPI-tolkninger krever at man ikke trekker slutninger bare pœ grunnlag av verdien pœ Žn enkelt skala. Man mœ se pœ relasjonene mellom de ti skœrene. Klinikere mœ altsœ foreta en "konfigural" vurdering av MMPI-profilen (jfr. innvending 3). Vurdering av MMPI-profiler er for vrig ogsœ representativ for den type vurderinger klinikere hyppig m ter i klinisk praksis (jfr. innvending 1). Goldberg (1965) studerte erfarne klinikeres evne til Œ vurdere om en pasient var nevrotisk eller psykotisk pœ grunnlag av slike MMPI-profiler. Han vurderte klinikerene opp mot hva som siden er blitt kalt "Goldbergs regel". Denne regelen legger sammen skœrene pœ tre utvalgte skalaer, og trekker fra skœrene pœ to andre skaler. Er resultatet under 45 er pasienten nevrotisk, ellers psykotisk. 861 MMPI-profiler skulle vurderes. Det viste seg at "Goldbergs regel" med god margin utkonkurrerte de mange erfarne klinikerne som ble studert. Goldbergs studie, og en rekke andre studier, stœr i skarp kontrast til den psykiatriske sykepleieren som Dreyfus og Dreyfus (1987) ukritisk tar til inntekt for sitt ekspertisesyn: "When I say to a doctor, 'the patient is psychotic', I don't know how to legitimize the statement. But I am never wrong." (s.34) Sawyers (1966) omfattende review-studie viser klart at "naturlig" klinisk informasjon ofte ikke bidrar til bedre vurderinger (jfr. innvending 2). Studiene Sawyer tok for seg, viser blant annet at dersom klinikere gis mulighet til Œ basere sine vurderinger pœ intervjuer med pasientene i tillegg til pasientenes testdata, sœ faller kvaliteten pœ vurderingene i forhold til om klinikerne bare baserer seg pœ testdata. En rekke senere studier viser det samme. Generelt har det vist seg at dersom en beslutningstaker fœr tilgang til informasjon ut over de to-tre mest prediktive data, sœ faller kvaliteten pœ vurderingene. Slike studier viser altsœ hvor lett menneskelige beslutningstakere "drukner" i informasjon. Goldbergs studie viste at Žn enkel regel utkonkurrerte erfarne klinikere pœ en type vurdering som disse rutinemessig foretar. Dawes' (1971, 1979) studier viser at enda enklere aktuariske ligninger enn "Goldbergs regel" kan slœ ut erfarne menneskelige beslutningstakere. Dawes studerte blant annet inntakskomitžer ved amerikanske colleger. Disse komitžene skal vurdere hvilke studenter fra high school som skal tas inn, dvs. de skal predikere framtidige skoleprestasjoner. Dawes sammenlignet komitženes vurderinger med helt trivielle line¾re ligninger. Han fant at selv ligninger som bare trenger informasjon om Žn variabel (elevenes standpunktkaraktersnitt) predikerer

7 7 framtidige skoleprestasjoner bedre enn komitžen bestœende av erfarne skolefolk. KomitŽen hadde da ut over standpunktkaraktersnittet ogsœ tilgang til elevenes eksamenskarakterer, kjennskap til kvaliteten pœ den skolen de kom fra, anbefalingsbrev fra denne skolen, samt et lengre intervju med elevene. Stikk i strid med Dreyfus og Dreyfus' (1987) pœstand om at eksperter generelt "intuitivt ser" hva de b r gj re, har tradisjonen etter Meehl avdekket at intelligente, motiverte og erfarne menneskelige beslutningstakere i mange sammenhenger systematisk overgœs av usofistikerte statistiske prosedyrer. Hundrevis av studier gœr i samme retning som Goldbergs, Sawyers og Dawes' studier (se Dawes, Faust og Meehl, 1989 for en oversikt). Dreyfus og Dreyfus (1987) ser helt bort fra denne empiriske forskningen. De holder seg til "the seemingly plausible arguments of Merleau-Ponty, Heidegger, and Wittgenstein", og gjentar de grundig tilbakeviste innvendingene mot Meehl (1954) fra 50-tallet, for eksempel: "But does poor performance of most subjects in the experiment really show that people deal poorly with new evidence in real-world situations?" (s. 42) Hvorfor l¾rer vi (ofte) ikke av erfaring? Dreyfus og Dreyfus (1987) avviser Dawes' (1971) funn med den begrunnelse at komitžmedlemmene ikke er fulltids-eksperter pœ Œ vurdere elevers framtidige skoleprestasjoner. De mener: "It would be interesting to compare the predictive ability of models against those professionals responsible on a full-time basis for the admission decisions at elite undergraduate colleges. Our guess is that full-timers would fare better." (s. 45) Hvorfor de gjetter er ikke sœ lett Œ forstœ. Det er nemlig gjort en rekke studier av betydningen grad av erfaring har for vurderingers kvalitet. For eksempel, i en stor unders kelse nylig basert pœ et representativt utvalg pœ 600 av USAs dr yt 3400 nevropsykologer, konkluderte man slik: "Except for a possible tendency among more experienced practitioners to overdiagnose abnormality, no systematic relations were obtained between training, experience, and accuracy across a series of neuropsychologic judgments." (Faust, Guilmette, Hart et al., 1988). Dette er ikke en spesielt valgt studie. Man har lenge visst at kvaliteten pœ klinikeres vurderinger ikke bedres med erfaring. Allerede Wiggins (1973) konkluderte pœ grunnlag av en omfattende studie av klinikere med ulik grad av erfaring: "Surprisingly, there is little empirical evidence that justifies the granting of 'expert' status to the clinician on the basis of his [or her] training, experience, or information-processing ability" (s. 131) I en bredt anlagt meta-studie nylig bekrefter Garb (1989) i hovedsak Wiggins konklusjoner. Funnene gjelder ikke spesielt for klinikere. De gjelder alle kunnskapsomrœder der: 1) man ikke har en klar forstœelse av hva som er en gal vurdering.

8 8 2) man ikke fœr umiddelbar, utvetydig og konsistent tilbakemelding nœr man gj r feil. PŒ en rekke kunnskapsomrœder er kvaliteten pœ den tilbakemeldingen man fœr pœ sine vurderinger ikke i n¾rheten av Œ tilfredsstille de minimumskrav som er n dvendige (f.eks. Balzer, Doherty og O'Connor, 1989) Da finner man heller ingen forskjell pœ kvaliteten til erfarne og uerfarne klinkere (Kirkeb en, 1995). Grunnen til at fœ klager pœ sine egne vurderinger, skyldes selvf lgelig mangel pœ tilbakemelding. Dreyfus og Dreyfus' baserer sin stadiemodell pœ hvordan vi l¾rer oss senso-motoriske ferdigheter som sykling, sv mming og flyvning. Ved l¾ring av slike ferdigheter fœr vi tilbakemelding som Œpenbart tilfredsstiller de to betingelsene. OgsŒ i sjakk, som Dreyfus og Dreyfus ofte viser til, oppfylles i stor grad de to kravene til tilbakemelding. Derfor opp ver sjakkspillere etterhvert evnen til "intuitivt Œ se" gode, fornuftige trekk. I sv¾rt mange av de kunnskapsomrœder vi i et moderne samfunn har eksperter, er derimot betingelsene ikke oppfylt. Hva er sœ Œrsakene til at intelligente, motiverte og erfarne menneskelige beslutningstakere systematisk overgœs av usofistikerte statistiske prosedyrer? Det er to hovedgrunner til dette: 1) VŒre kognitive begrensninger. 2) Strategiene vi benytter oss av for Œ overkomme disse begrensningene. La oss f rst se litt pœ hvordan informasjonsteknologien bidro til Œ avdekke menneskers kognitive begrensninger. Informasjonsteknologien og menneskets kognitive begrensninger Filosofer og psykologer fra Platon til Descartes og Freud forklarte feilvurderinger, dœrlig skj nn etc. med at vœre h yere intellektuelle prosesser ble blokkert eller forstyrret av "lavere" drifter eller emosjoner. Informasjonsteknologien bidro pœ flere mœter til Œ endre dette. Indirekte avdekket denne teknologien svakhetene ved behavioristisk psykologi, som dominerte fram til 50-tallet. Atferdspsykologene sœ bort fra menneskets "indre" begrensninger. De psykologene som fikk jobben med Œ tilpasse operat rer til den nye komplekse krigsteknologien, fant imidlertid raskt ut at operat rene gjorde feil i omgang med den nye teknologien, uansett hvor mye l¾ring de ble utsatt for. Dette reiste nettopp sp rsmœlet om hvilke "indre" eller kognitive begrensninger vi har. Blant annet slik bidro informasjonsteknologien til den sœkalte kognitive revolusjon i psykologifaget (se Kirkeb en, 1993). F rst med informasjonsteknologien (i vid betydning) ble det mulig systematisk Œ forklare kognitiv feilfungering uten Œ mœtte henvise til ikke-kognitive faktorer. Shannons (1948) informasjonsteori var kanskje det viktigste bidraget, blant annet fordi teorien gir et

9 9 presist kvantitativt mœl pœ "informasjon". Teorien inspirerte dessuten psykologer til Œ betrakte mennesket som en informasjonskanal. Det naturlige prosjektet ble da Œ bestemme denne "kanalens" evne til Œ overf re "informasjon". Vi kan altsœ si at Shannons teori indirekte gjorde det mulig for psykologer Œ betrakte tenkning kvantitativt. Millers (1956) klassiske artikkel "The magical number seven plus or minus two", var motivert av Shannons informasjonsteori: "[T]hese experiments would not have been done without the apperance of information theory." (s. 81) I artikkelen gir Miller nettopp et kvantitativt mœl (i bit) pœ begrensningen ved vœr umiddelbare hukommelse. Snart ble metaforen "mennesket som informasjonskanal" erstattet med metaforen "mennesket som informasjonsprosessor". Moderne kognitiv psykologis hovedprosjekt har siden v¾rt Œ bestemme vœr sœkalte "kognitive arkitektur", dvs. de kvantitative egenskapene til denne "informasjonsprosessorens" antatte bestanddeler. Herbert Simon (1955) var for vrig den f rste som forklarte menneskelig irrasjonalitet ut fra begrensningene i vœr kognitive arkitektur. Han lanserte begrepet "bounded rationality". IdŽen bak begrepet er nettopp at mennesker ikke tenker rasjonelt (sammenlignet med konomenes normative modeller) nettopp fordi den informasjonsbehandling som kreves dersom vi skal foreta vurderinger i overensstemmelse med normative kriterier, overskrider vœr kognitive kapasitet. Dette, sammen med de etterhvert mange studiene som viste eksperters dœrlige vurderingsevne, reiste nye sp rsmœl: Hvilke strategier bruker vi for Œ redusere kompleksiteten? Hvorfor gir disse strategiene i mange sammenhenger dœrlige resultater? Strategier og svakheter i menneskelig beslutningstaking Pionerene var psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky. Deres studier viste at mennesker som beslutningstakere opererer etter regler, eller heuristikker, som avviker fra element¾re (og ikke fullt sœ element¾re) statistiske prinsipper (f. eks. Tversky og Kahneman, 1974). Disse reglene fungerer i mange situasjoner bra, men noen ganger - ikke minst i "kunstige" profesjonelle situasjoner - gj r de ikke det. Kahneman og Tversky viste ikke bare at menneskelige beslutningstakere avviker fra normative modeller. De viste at intuitivt baserte vurderinger og prediksjoner er systematisk avvikende. Jeg vil kort redegj re for de to sentrale slutningsstrategiene eller heuristikkene vi automatisk bruker for Œ forenkle komplekse vurderinger, nemlig tilgjengelighetsheuristikk og representativitetsheuristikk. Med "heuristikk" i denne sammenheng menes en prosedyre, tommelfingerregel eller "short-cut" som kraftig reduserer mulige l sninger pœ et problem eller antall mulige svar pœ et sp rsmœl. Med tilgjenglighetsheuristikk (TH) menes tendensen til at vurderinger av hvor hyppig "noe" forekommer (i forhold til noe annet) pœvirkes av hvor lett tilgjenglig dette

10 10 "noe" er (det vil bœde si hvor lett det er Œ legge merke til, hvor lett det er Œ huske og hvor lett det er Œ forestille seg). TH bidrar ofte til gode vurderinger av hyppighet. Problemet er at det er mange faktorer som ikke er korrelert med hyppighet, som kan pœvirke tilgjengeligheten. Et eksempel pœ hvordan dette slœr ut i eksperimentsituasjoner: Man blir spurt om hvilke ord det er flest av pœ engelsk: a) ord som begynner pœ R, eller b) ord som har R som tredje bokstav. De fleste svarer da a). Grunnen, antar man, er at det er lettere Œ forestille seg ord som begynner pœ R, selv om det er veldig mange ganger flere ord som har R som tredje bokstav. Et annet eksempel. Fors kspersoner fœr lest opp for seg en liste med kjente kvinnenavn og ukjente mannsnavn. De blir sœ spurt: Hva forekom hyppigst av kvinne- eller mannsnavn? Selv om det er like mange av hver, vil fors kspersonene systematisk svare at det var flere kvinnenavn i lista. Kjente navn er lettere Œ huske - lettere tilgjenglig - enn fra f r ukjente navn. TH fungerer bra sœ lenge tilgjengelighet og hyppighet samvarierer. Antagelig fungerte TH meget bra i en f r-moderne verden. Da var stort sett det som var viktig, bœde farer og muligheter, "slœende" hendelser, og derfor lett bœde Œ legge merke til og huske. I vœr moderne verden derimot, er store mengder statistisk informasjon langt mer reliabelt enn personlige erfaringer. Vi - eksperter inkludert - har en sterk tendens til Œ legge overdreven vekt pœ de siste. Det skyldes blant annet at vi automatisk bruker TH. Bruk av representativitetsheuristikk (RH) eller "representativ tenkning" kommer til uttrykk pœ mange ulike mœter. Generelt viser bruk av RH seg ved at vi har en tendens til Œ kategorisere objekter og fenomener pœ grunnlag av i hvilken grad slœende trekk ved objektet/fenomenet ligner eller synes Œ v¾re "representative" for kategorien. RH inneb¾rer Œ anvende enkle likhetskriterier pœ kategoriseringsproblemer, dvs. at vi "reduserer" vurderinger til gjenkjenning. Ett eksempel. Blir fors kspersoner spurt: "En professor liker Œ skrive poesi, er ganske sky, og er liten av vekst. Hva tror du er hans felt? a) Kinesiske studier; b) Psykologi", sœ svarer de fleste a). Grunnen er at beskrivelsen er mer "typisk", eller representativ, for hvordan man forestiller seg en sinolog enn hvordan man forestiller seg en psykolog. Sv¾rt fœ vil ta hensyn til at det er mange, mange ganger flere professorer i psykologi enn i sinologi, dvs. man ser bort fra baseratene. La oss se hva representativ tenkning inneb¾rer i forhold til Bayes teorem, som kan betraktes som en idealisert modell eller formel for diagnostisk beslutningstaking. Teoremet kan uttrykkes i formelen: P(D/S) = P(S/D) * PD/PS. Relatert til klinisk diagnostikk, kan teoremet forstœs slik: Vi kan tenke oss at vi stœr overfor en pasient som har et symptom S. Vi nsker Œ bestemme sannsynligheten for at pasienten da ogsœ har sykdommen D. Denne sannsynligheten er det som i formelen betegnes P(D/S). For Œ kunne beregne P(D/S), mœ vi vite hvor ofte symptomet S er til stede hos de som har den

11 11 bestemte sykdommen D, altsœ sannsynligheten for S gitt D eller P(S/D). Dette mœ multipliseres med sannsynligheten for at en tilfeldig person i den pasientgruppen (populasjonen) klinikeren behandler, har denne sykdommen, altsœ med PD. Videre mœ det deles med hvor vanlig det er at symptomet S, isolert sett, forekommer i denne populasjonen, dvs. med sannsynligheten for symptomet: PS. Bruk av RH inneb¾rer at man betrakter P(D/S) = P(S/D), altsœ at man ser bort fra baseratene PD og PS. PŒ grunn av bruk av RH, vil man ofte se - ogsœ blant eksperter - en sterk tendens til Œ sidestille for eksempel P(Traumatiske barndomsopplevelser/psykiske problemer) med P(Psykiske problemer/traumatiske barndomsopplevelser). Vi kan si at bruk av RH introduserer en symmetri i tanken som ikke eksisterer i virkeligheten. Dette var en liten smakebit. Poenget er at det i stor grad er klarlagt hvilke ulike typer heuristikker eller strategier som automatisk styrer vœre beslutninger og vurderinger (se for eksempel Nisbett og Ross, 1980 for en oversikt). Relevansen for informatikere Jeg vil n ye meg med Œ liste opp noen funn som jeg mener gir klare f ringer for utforming av for eksempel beslutningsst ttesystemer: - Mennesker har en unik evne til Œ "se" hva som er relevant informasjon i en situasjon, men vi har meget begrenset evne til Œ integrere den informasjonen som ligger i flere (unike) observasjoner. - Informasjon ut over de 2-3 dataene med h yest prediktiv verdi resulterer i dœrligere vurderinger nœr informasjonen kombineres klinisk (skj nnsmessig), men ker samtidig eksperters egen tro pœ vurderingenes kvalitet. (f.eks. Oskamp, 1965). - NŒr eksperter hevder Œ ha brukt kompleks konfigural analyse for Œ nœ bestemte vurderinger, sœ har man alltid kunnet konstruere enkle line¾re modeller som adekvat duplikerer ekspertenes vurderinger (f.eks. Goldberg, 1968). Samlet indikerer disse punktene hvilke typer vurderinger man b r tenke pœ Œ automatisere. Dersom man a priori kan spesifisere hvilken type informasjon eller input som er mest relevant for vurderingen, sœ er det god grunn til Œ tro at man kan finne fram til en formel som foretar en bedre integrering av input-informasjonen enn det menneskelige beslutningstakere er i stand til. - Dersom menneskelige beslutningstakere i tillegg til informasjon om problemet gis tilgang til den aktuariske formelens konklusjon, og sœ blir bedt om Œ justere den siste, sœ resulterer det systematisk i dœrligere vurderinger (f.eks., Goldberg, 1968; Sawyer, 1966) Det vil altsœ ofte v¾re en dœrlig l sning Œ la menneskelige beslutningstakere korrigere resultatet av mekaniske rutiners integrering av informasjon.

12 12 - Skj nnsmessige vurderinger er avvikende pœ systematiske og predikerbare mœter. Det siste er spesielt viktig. Det gir grunnlag for Œ tro at det er mulig Œ utforme effektive beslutningsst ttesystemer (se f.eks. Kahneman og Tversky, 1979). NŒr b r vi bruke hodet og nœr b r vi bruke datamaskiner? Bayes teorem indikerer hvor komplisert beregning som ideelt sett mœ foretas nœr for eksempel en lege pœ grunnlag av flere data som alle sier noe om sannsynligheten for en diagnose, skal vurdere hva disse data samlet sier om sannsynligheten for diagnosen. Legen bruker sv¾rt ofte ingen hjelpemidler for Œ foreta denne vurderingen eller beregningen. FŒ synes Œ bekymres over at leger foretar slike vurderinger skj nnsmessig og intuitivt. Dette til tross for at de fleste er klar over hvor svak den menneskelige hjerne er til Œ vekte og kalkulere. Alle ville derfor antagelig reagere dersom kassamannen pœ RIMI tok handlekurven pœ yemœl. Han gj r ikke det. Han summerer. Derimot sitter fortsatt leger landet rundt og foretar langt mer komplekse vurderinger - som gjelder liv og d d - pœ skj nn. Dette gjelder sœ godt som alle vurderinger. Alltid. Paul Meehl (1957) stilte sp rsmœlet: "When shall we use our heads instead of the formula?" "Heads" refererer til en skj nnsmessig, intuitiv, subjektiv behandling av informasjon. "Formula" refererer til en matematisk, statistisk eller mekanisk kombinering av informasjon. Meehl konkluderte i 1957 med at dersom vi har tilgang til en formel, sœ b r vi bruke hodet veldig, veldig sjelden. Grunnene til det er ikke blitt f¾rre siden da. Meehl (1986) ser det nœ slik: "When you are pushing 90 investigations, predicting everything from the outcome of football games to the diagnosis of liver disease and when you can hardly come up with half dozen studies showing even a weak tendency in favor of the clinician, it is time to draw a practical conclusion." (s. 374) Informatikere har mulighet til Œ trekke de praktiske konklusjonene. Forutsetningen er imidlertid at informatikere som utformer samspillet mellom teknologi og mennesker, gj r seg kjent med hva vi i dag vet om menneskelig skj nn og beslutningstaking. Til slutt, en etisk betraktning Mange vil kanskje peke pœ etiske problemer med Œ erstatte menneskelig skj nn med mekaniske rutiner. Dawes (1988) ser det slik: "Friends tell me that important human judgment is often ineffable, unsystematic, and intuitive. I agree. And it is, therefore, often bad. Friends tell me that decisions that are effable, systematic, and explicit are dehumanized decisions. I agree. But they are "dehumanized" only for the decision maker, and I am concerned with the consequences for the people affected by the decisions. Bad decisions are dehumanizing for them." (s. 150)

13 13 Referanser Balzer W.K., Doherty M.E. og O'Connor R. (1989) Effects of cognitive feedback on performance. Psychological Bulletin, 106, Dawes R.M. (1971) A Case Study of Graduate Admissions: Application of Three Principles of Human Descision Making. American Psychologist, 26, Dawes R.M. (1979) The robust beauty of improper linear models in decision making. American Psychologist, 34, Dawes R.M. (1988) You can't systematize human judgment: Dyslexia. I J. Dowie & A. Elstein (eds.) (s ) Professional Judgment. A reader in clinical decision making. Cambridge: Cambridge University Press. Dawes R. M., Faust D. og Meehl P. E. (1989) Clinical versus acturial judgment. Science, 243, Dreyfus H.L. (1965) Alchemy and Artificial Intelligence. The RAND Corporation Paper P-3244, December Dreyfus H. (1972)What computers can't do. New York: Harper & Row. Dreyfus H.L og Dreyfus E. (1987) Mind over Machine. The power of human intuition and expertise in the era of the computer. New York: The Free Press Faust D., Guilmette T.J. Hart K., Arkes H. R., Fishburne F. J. og Davey L. (1988) Neuropsychologists' training, experience, and judgment accuracy. Arch Clinical Neuropsychology, 3, Garb H.N. (1989) Clinical judgment, clinical training, and professional experience, Psychological Bulletin, 105, Goldberg L. R. (1965) Diagnosticians versus diagnostic signs: The diagnosis of diagnosis psychosis versus neurosis from the MMPI. Psychological Monographs 79 (9, hele no. 602) Goldberg L.R. (1968) Simple models or simple processes? Some research on clinical judgements. American Psychologist, 23, Hodges A. (1983) Alan Turing: the Enigma. London: Burnett. Holt R.R. (1958) Clinical and statistical prediction: A reformulation and some new data. Journal of Abnormal and Social Psychology, 56, 1-12 Kahneman D. og Tversky A. (1979) Intuitive predictions: Biasis and Corrective procedures. TIMS Studies in Management Science, 12, Kirkeb en G. (1993) Det mekaniske og det mentale. I T. Rasmussen og M. S by (Eds.): Kulturens digitale felt. Oslo: Aventura, s Kirkeb en G. (1995) En bombe under soveputen? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, McArthur C.C. (1956) The dynamic model. Journal of Counseling Psychology, 3, Meehl P.E (1954) Clinical versus statistical prediction: A theoretical analysis and a review of the evidence. Minneapolis: University of Minnesota Press. Meehl P. (1957) When shall we use our heads instead of the formula? Journal of Counseling Psychology, 4, 4,

14 14 Meehl P.M. (1986) Causes and effects of my disturbing little book. Journal of Personality assessment, 50 (3), Miller G. A. (1956) The magical number seven plus or minus two: some limits in our capacity for processing information. Psycological Review, Newell A., Shaw, J.C. og Simon H.A. (1958) Elements of a theory of human problem solving. Psychological review, 65, Newell A. og Simon H. A. (1981) Computer science as empirical inquiry: symbol and search. I Haugland (1981a, s ) Nisbett R.E. og Ross L.E. (1980) Human Inference: Strategies and Shortcomings of Social judgment. Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall Oskamp S. (1965). Overconfidence in case study judgment. Journal of Consulting Psychology, 63, Polanyi M. (1958) Personal knowledge. London: Routeledge&Kegan Sawyer J. (1966) Measurement and prediction, clinical and statistical. Psychological Bulletin, 66, Shannon C. (1948) A mathematical theory of communication. Bell Systems Tech. Journal, 27, Simon H.A. (1955) A behavioral model of rational choice. Quarterly Journal of Economics, 69, Turing A. (1947/1969) Intelligent Machinery. I B. Meltzer og Michie D. (eds.) (1969, p. 3-23) Machine Intelligence, 5. Edinburgh: Edinburgh University Press. Turing A. (1950) Computing machinery and intelligence. Mind, 59, Tversky R. H. og Kahneman D. (1974) Judgement under uncertainty: heuristics and biases Science, 185, Wiggins J. S. (1973) Personality and Prediction: Principles of personality assessment. Reading, MA: Addison-Wesley. Winograd T. og Flores F. (1986) Understanding computers and cognition: a new foundation for design. N. J.: Ablex Publishing Corp.

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko?

Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko? SINTEF-seminar 20/3-2014 Sannsynlighet, frekvens, usikkerhet hvordan forstå og formidle risiko? Atle Refsdal Atle.Refsdal@sintef.no http://www.corporatecomplianceinsights.com/wpcontent/uploads/2014/02/risk-gauge.jpg,

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Ida Kristensen Institut for Psykologi, Københavns Universitet, Danmark Krister Kristensen Tindevegleder UIAGM, Stryn, Norge Kognitive

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon

Tema. Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Tema Informasjonsarkitektur Brukervennlighet/Usability Kommunikasjon som treffer målrettet kommunikasjon Ooops, sorry. I puked all over your web site. h"p://www.dokimos.org/ajff/ Unnskyld meg, men hva

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Pårørendes rendes rolle i beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO, p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Hvem

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Økt forståelse for kilder til konflikt på arbeidsplassen. Hvordan kan man håndtere uenigheter gjennom god kommunikasjon?

Økt forståelse for kilder til konflikt på arbeidsplassen. Hvordan kan man håndtere uenigheter gjennom god kommunikasjon? Legeforeningen Norsk samfunnsmedisinsk forening Administrasjon og ledelse Ledelse og konflikthåndtering Onsdag 18.3.2015 Knut Ivar Karevold Organisasjonspsykolog (PhD) Mål Økt forståelse for kilder til

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35-36 Back to school

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35-36 Back to school Årsplan i engelsk for 6.årssteg 2011-2012 Verket vi har brukt er: «English Textbook», Randi Lothe Flemmen og Bjørn Sørheim og «English Workbook», Randi Lothe Flemmen, Bjørn Sørheim og Ion Drew, Samlaget,

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet

Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet + Inkludér Pasienter Hva deler pasienter på sosiale medier? Om selvbeskyttelse selvdefinisjon selvbestemmelse synlighet Maja van der Velden è Institutt for informatikk (Ifi) è Universitetet i Oslo è majava@ifi.uio.no

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Taylor Swift «Mean» Klassemøtet

Taylor Swift «Mean» Klassemøtet Taylor Swift «Mean» Klassemøtet Taylor Swift - Mean - prosess Sangen «Mean» er laget av Taylor Swift og er på hennes tredje studioalbum Speak now (2010). Kjøp sangen eller CD-en. Videoen med sangen kan

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 GEIR BANGSTAD Grunnfag Idrett, NIH Diplomtrener, Olympiatoppen/HiB Idrettspsykologi, HiB Bachelor Pedagogikk, UiB, UC Berkeley FECC 2009-2011,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kapittel 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

IVs IQ-test: Resultat

IVs IQ-test: Resultat 1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Perspektiver på flerspråklighet. Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad

Perspektiver på flerspråklighet. Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad Perspektiver på flerspråklighet Høgskulen i Sogn og Fjordane, 26. februar 2016 Lars Anders Kulbrandstad baskisk "... bilingualism alone is insufficient to guarantee the postponement of dementia. (Morris

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer