Årsmelding Lund kommune

Transkript

1 Årsmelding 2011 Lund kommune

2 Side 1 L U N D K O M U N E R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R M A R S Å R S M E L D I N G I D E N N E Å R S M E L D I N G E N R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R L U N D K O M M U N E T O T A L T S E N T R A L A D M I - N I S T R A S J O N E N O P P V E K S T O G K U L T U R H E L S E. O G O M - S O R G P L A N, N Æ R I N G O G M I L J Ø K O S T R A T A L L O R G A N I S E R I N G K O M M. S A K E R S I D E 1-2 S I D E 3-5 S I D E 6 S I D E 7-9 S I D E S I D E S I D E I N N L E D N I N G Årsmeldingen er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommunelovens regnskapsforskrift framhever årsmeldingen som et av kommunens viktigste dokumenter. Årsmeldingen er en god innføring i Lund kommunes virksomhet. Du finner bl.a. informasjon om følgende : Antall årsverk i kommunen fordelt B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G på de ulike etater, totalt fravær blant de ansatte (siste 7 år), økonomisk utvikling og resultat samt etatenes årsmeldinger. For etatene er det egne kapitler om økonomi, tjenesteproduksjon og resultatvurdering. Helt til slutt finner du oversikt over kommunestyresaker i 2011 og politisk og administrativ organisering. Ved inngangen til 2012 hadde Lund kommune innbyggere. Antall innbyggere går ned både i Hovsherad og i Heskestad, mens det øker på Moi. Lunds folkemengde Folkemengde pr. 1/ Kretsfordeling pr. 1/1 : I Heskestad I Hovsherad Moi M Y E Å G L E D E S E G O V E R, M E N O G S Å N O E N B E K Y M R I N G E R : S T Ø R R E G L A D - N Y H E T E R : Det kommunale barnevernet ble styrket ved etablering av et interkommunalt barnevern sammen med Eigersund og Sokndal kommune. Bygging av svømmehallen kan nå settes i gang takket være støtte fra NorDan har vært et år preget av full sysselsetting og høy aktivitet i næringslivet. Også i 2011 får vår hjørnesteinsbedrift NorDan er svært tilfredsstillende driftsresultat. Dette til tross så hadde kommunen en betydelig nedgang i skatteinntektene med ca 10 % i Det meste av dette kompenseres igjen av inntektsutjevningen som overføres via de statlige rammeoverføringene. Andre positive hendelser verdt å framheve: Kommunens SFO bygg ved Nygård barneskole til ca 13 mill kr ble ferdigstilt. Det ble åpnet av kulturminister Anniken Huitfeldt i juni nye boenheter på Haukland ble ferdigstilt til bruk for flyktninger og vanskeligstilte. Kloakken fra Lunnan byggefelt ble sammenkoblet kloakken fra Eik tettsted og ført fram til Eik renseanlegg. Lund svømmehall ble vedtatt plassert ved NorDan-hallen. Endelig vedtak om bygging ble vedtatt etter at NorDan/Johs. Rasmussen gikk inn med 10 mill kr til tilstøtende flerbrukshall. Symbolsk grunnstein ble nedlagt i juni av kulturminister Anniken Huitfeldt. Det ble inngått avtale om etablering av interkommunalt barnevern sammen med Eigersund og Sokndal kommune. Lund overførte barnevernansvaret til Eigersund oktober/ november Lund sjukeheim er klargjort for mottak av ferdigbehandlede pasienter fra sjukehusene. Sykefraværet ble betydelig redusert i 2011 (fra 8,04 % til 7,09 %) og særlig siste halvår (5,18 %). De ansatte står virkelig på for å gi gode tjenester til kommunens innbyggere.

3 RÅDMANNES KOMMENTARER Side 2 I 2011 ble veglysprosjektet langs E39 gjennom Lund fullført, noe som vil bidra til en betydelig forbedring av trafikksikkerheten på denne viktige gjennomfartsåren. Nå er det bare en 4-felts veg som mangler. Pål Ravndal ble valgt til ny ordfører etter kommunevalget i september Høyre kom igjen inn i formannskapet etter et sterkt valgresultat i Lund kommune så vel som i landet for øvrig. Regnskapsresultatet for 2011 ble ca 0 kr slik som budsjettert. De fleste etater klarte seg bra bortsett fra HO-etaten som fikk et underskudd med ca 2,5 mill kr. Det er her satt i gang et omfattende arbeid med sikte på å komme ut i balanse i Denne etaten har også fått et midlertidig budsjettpåslag i 2012 med 0,5 mill kr for å klare omstillingen. Innbyggertallet holder seg noenlunde stabilt med 3183 personer per , 3 personer færre enn året før. I 2011 var det et rekordhøyt antall fødsler med hele 52 mot et snitt på ca. 40 de foregående 4 år. Statsråd i kirke og undervisningsdepartementet Anniken Huitfeldt, legger ned grunnsteinen for det nye svømmeanlegget og flerbrukshallen. Nybygget skal plasseres i enden av NorDan hallen. UTFORDRINGER FRAMOVER Av forhold som bekymrer og som kommunen må arbeide videre med nevnes: Tilpassing av driftsnivået i helse og omsorgssektoren til vedtatt budsjett Tilpasse driftsnivået i alle etater for å få rom for driften av nytt svømmeanlegg med 1,7 mill kr. Få overført Hammeren barnehage til kommunal drift for å få kontroll på driftsutgiftene i denne sektor. I dag danner driftsutgiftene ved Hovsherad (ca 25 barn) og Heskestad barne- hage (ca 45 barn) basis på hvor mye Hammeren (ca 150 barn) skal ha. Store barnehager er rimeligere å drive enn små per barnhage, noe dagens forskrifter ikke tar hensyn til. Usikkerheten knyttet opp mot småkommunetilskuddet på ca 5 mill kr dersom vi passere innbyggere. Usikkerhet knyttet til hvordan samhandlingsreformen slår ut økonomisk for Lund kommune når regnskapet for 2012 skal gjøres opp. Innbyggertallet i Hovsherad og i Heskestad/ Ualand reduseres. Det gir kommunen utfordringer. LIKESTILLING Det er mange deltidsstillinger i kommunen og i hovedsak er det kvinner som arbeider deltid. Noe av dette er ufrivillig deltid, men undersøkelser viser at langt de fleste ønsker deltidsstillinger. Spesielt har det vært utfordring å få store stillingsbrøker i pleie og omsorgssektoren. Dette gjelder også assistenter i skole og SFO. Ca. 75 % av kvinnene har deltidsstillinger, mens for mennene er det ca. 32 %. Gjennomsnitt årslønn for kvinnene er kr, en økning på kr fra året før, mens den for mennene er kr, en økning på kr. Det er ikke forskjell i lønn for likt arbeid mellom kvinner og menn i Lund. Det er heller ikke forskjell i lønn om en er vikar eller fast ansatt. I rådmannens ledergruppe er alle menn (5). Blant avdelingslederne er det 10 kvinner og 8 menn. Ca 75 % av de fast ansatte i Lund kommune er kvinner, noe som er det normale i kommune-norge. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. I forhold til nyansettelse er dette med likere fordeling mellom kjønnene et viktig moment som blir og vil bli vurdert framover. Lund kommune hadde i 2011 ikke innleide vikarer fra private vikarbyråer.

4 Side 3 O V E R S K R I F T F O R A R T I K K E L L U N D K O M M U N E T O T A L T P E R S O N A L E Lund kommune har ved inngangen til årsverk. Etatene har hatt følgende personalutvikling. Nye stillinger opprettet i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2010 er tatt med Sentraladm. OK-etaten HO-etaten PNM-etaten S Y K E F R A V Æ R O G H M S ( H E L S E, M I L J Ø O G S I K K E R H E T ) Det har vært en betydelig forbedring i sykefraværsutviklingen i forhold til de 2 foregående år. Totalfraværet gikk ned fra 8,04 % i 2010 til 7,09 % i Det siste halvåret var det helt ned i 5,18 %. Korttidsfraværet som må dekkes av arbeidsgiver (kommunen), gikk ned fra 1,82 % i 2010 til 1,79 % i I følge statistikk fra KS ligger sykefraværet i kommunesektoren 2. kvartal 2010 og 1. kvartal 2011 på 9,5 % på landsbasis hvorav kvinner har et fravær på ca 10,5 % og menn 5,8 %. Dette siste er noe av forklaringen på hvorfor fraværet i kommunesektoren ligger over andre sektorer, da det her er en stor overvekt av kvinnelige arbeidsplasser. Lund kommune følger fraværstallene tett og alle større avdelinger får månedlige tilbakemeldinger på hvordan de ligger an. En viktig målsetting er at ingen ansatte i Lund kommune skal ha sykefravær grunnet forhold på egen arbeidsplass den skal være trygg og trivelig! Seniortiltak: Lund kommune mener at seniorer utgjør en viktig ressurs og kommunestyret har derfor vedtatt et seniortillegg med kr per år ved full stilling, evt. tilsvarende uttak av ekstra ferie fra og med fylte 62 år skal videreføres. I 2011 var det 30 personer, mot 26 året før som benyttet seg av denne ordningen og lønns og sosialkostnader var kr, mot kr året før. Lund kommune har en god seniorordning sammenlignet med mange andre kommuner. Lund kommune sparte i 2011 over kr på å være selvassurandører for AFP ordningen (62-64 år). 6,5 % 6,6 % Sykefraværsutviklingen de siste 7 årene 6,3 % 6,5 % 8,2 % 8,0 % 7,1 % Etiske retningslinjer: Lund kommune har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse finnes på kommunens hjemmeside. Kommunen arbeider aktiv med å bekjempe uetisk adferd. Arbeidshug og sparevit er meir verdt enn penger i banken. Arne Garborg

5 Side 4 L U N D K O M M U N E T O T A L T Ø K O N O M I S K R E S U L T A T O G U T V I K L I N G Negativt netto driftsresultat, men et regnskapsmessig resultat i 0 kr Når driftsinntektene er høyere enn driftsutgiftene, blir det et positivt netto driftsresultat. Når bruk av tidligere oppsparte midler (fondsmidler) og overføringer til investeringsregnskapet er foretatt, framkommer et regnskapsmessig resultat. I 2011 ble netto driftsresultat negativt med 0,976 mill. kr. Dette ble dekket av fondsmidler slik at det regnskapsmessige resultatet ble 0 kr. Regnskapsresultatet for 2011 var budsjettert med en avsetning til disposisjonsfondet med 0,1 mill. kr og det regnskapsmessige resultat i 0, og slik ble det. I tillegg har etatene avsatt totalt 0,5 mill. kr til driftsfond (0,2 mill. kr OK-etaten, 0,2 mill. kr PNM-etaten og 0,1 mill. kr Sentraladministrasjonen). Ekstraordinær avskrivning av sykelønnsrefusjoner (2,8 mill.) og merforbruk i HO-etaten (2,4 mill.) er blant annet de største utgiftene som drar driftsresultatet ned i Manglende finansiering av prosjekter under arbeid må dekkes inn i budsjettet for 2013 og vil påføres kommunen ytterligere driftsutgifter i form av renter og avdrag se note 11 side 16 i regnskapet. til økningen. Det blir ikke budsjettert med sykelønnsrefusjoner som i 2011 var på 7,6 mill. kr. Betaling for kommunale tjenester og salgs og leieinntektene er 18,5% (3,5 mill. kr) større enn budsjettert i forhold til revidert budsjett. Kommunen har et forbedringspotensial å foreta budsjettregulering i løpet av året slik at ekstrainntekter enten kan omdisponeres eller avsettes til fond. Utgiftsutvikling Sum driftsutgifter økte med 6,7% fra 2010 til Året før var denne 8,4%. Lønnkostnadene som utgjør 2/3 av de samlede utgifter, økte med 7,5% i samme tidsrom og som var 1 % mindre enn året før. Renter, utbytte og avdrag Totalt ble resultatet fra eksterne finanstransaksjoner 0,3 kr bedre enn budsjettert. Lavere utbytte fra Dalane energi trekker resulatet i negativ retning, mens større renteinntekter fra bankinnskudd drar i positiv retning. Opptak av lån til bygging av planlagt nytt svømmeanlegg 2011, som imidlertid ble utsatt til 2012, førte til en stor likvidbeholdning i Se tabellene neste side om renter og avdrag. NETTO DRIFTSRESULTAT er et sentralt resultatbegrep som viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og avsetninger. Stolpediagrammet under viser utviklingen de siste 10 årene. (Tall i hele tusen) Lund kommune sitt netto driftsresultat i 2011 er på minus 0,4 prosent av driftsinntektene, mens det året før var pluss med 0,5 prosent. KS anbefaler at netto driftsresultat minst blir 3% for at kommunene skal ha et tilfredsstillende handlingsrom. Rådmannen mener det ikke er bærekraftig å ha negativ netto driftsresultat. Inntektsutvikling Sum driftsinntekter økte med 6,7% fra 2010 til Tilsvarende tall fra 2009 til 2010 var på 5,9%. I forhold til revidert budsjett var økningen 9,5%. Økte inntekter fra salgs og leieinntekter, høyere inntektsutjevning fra staten og andre refusjoner er hovedårsaken Investeringer Det ble investert for over 25,3mill. kr i Budsjett for 2011 ble vedtatt med oppstart av nytt svømmeanlegg og låneopptaket ble gjort tidlig på året for å utnytte rentedifferansen (innlånsrenten er lavere enn bankrenten). De prosjekter det ble brukt mest penger til i 2011, var ferdigstillelse av SFO/nye klasserom ved Nygård skole (3,5 mill. kr), gjenoppbygging av serviceboliger og ny flyktningboliger, planlegging av nytt svømmeanlegg og nye vann og avløpsrør i Hovsherad. De enkelte investeringsprosjekt framgår av opplistingen i regnskapet på side 6. I note 11 i regnskapet (side 16) framgår det hvilke investeringsprosjekt som er under arbeid, men ikke ferdigstillet Det er et finansieringsbehov på 5,6 mill. kr som ikke kan dekkes av investeringsfond eller ubrukte lånemidler. Manglende finansiering av disse prosjektene vil måtte tas med i investeringsbudsjettet for Likviditet Ved utgangen av 2011 hadde kommunen en likviditetsbeholdning på 66,3 mill. kr mot 43,5 mill. kr i Forholdet mellom omløpsmidler (bank og kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltall forteller om kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgraden under tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidler som bank og kasse. Nøkkeltallet bør være størst mulig over 1. Likviditetsgrad 3 viser at kommunen har tilstrekkelig med likvider til å dekke den kortsiktige gjelden Likviditetsgrad 3 1,9 1,2 1,3 1,4 1,6

6 Side 5 E T A T E N E S D R I F T S R E S U L T A T : Tabellen viser etatenes avvik i forhold til revidert budsjett. I beløpene inngår bruk av og avsetninger til fond. I henhold til delegasjonsreglementet er det totalt avsatt kr til frie fond. (1000 kr) 2011 Rev.bu ds j. Avvik Sen traladm. Utgift Inntekt Nto.utgift OK-etaten Utgift Inntekt Nto.utgift Fordeling av brutto driftsutgifter på etatene: PNM 11% HO 35% SA 7% OK 47% HO-etaten Utgift Inntekt Nto.utgift PNM-etat en Utgift Inntekt Nto.utgift K O M M U N E N S F O N D S M I D L E R O G U D I S P O N E R T O V E R S K U D D : Tabellen til høyre viser utviklingen av kommunens fond og udisponert overskudd. Overskudd er midler som kommunestyret fritt kan disponere til investeringer, drift eller til avsetninger. Ettersom det regnskapsmessige resultat ble 0 i 2011, er det ikke overskudd å disponere. Disposisjonsfondet har økt med 2,24 mill. kr i 2011, noe som i hovedsak skyldes fjoråret regnskapsmessige overskudd Disposisjonfond Bundne driftsfond Ubundet investeringsfond Bundne investeringsfond Udisponert overskudd Sum fond/udisp.overskudd Udisponert overskudd er den del av netto driftsresultat som ikke er disponert av kommunestyret i inneværende år. Dette gjøres i forbindelse med godkjenningen av årets regnskap. U T V I K L I N G E N A V N E T T O G J E L D O G N E T T O R E N T E R / A V D R A G Tekstt Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 52 % 41 % 39 % 35 % 34 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinnt*. 1,8 1,1 1 1,2-0,8 Folketallet har holdt seg stabilt, mens gjelden øker. Lund kommune har tidligere vært rentenøytral; dvs. at renteinntektene har vært like høye som renteutgiftene og en renteøkning har ikke påvirket utgiftssiden. Med så høy gjeldsgrad vil en renteøkning på 1 % kunne medføre en utgiftsøkning på nærmere 1 mill. kr. Det er evnen til å betjene renter og avdrag som avgjør hvor stor gjeld vi kan ha. Teks t 2011 Lun d Flekkefj. Sokn dal Eigers. Rogalan d Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 52 % 67 % 74 % 54 % 46 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinnt.* 1,8 0,9-2,3 0,3 1,8 *Gjennomsnitt for kommune-norge ligger på 2,8. I netto renter og avdrag er ikke tatt med inntekter som kommunen mottar fra Husbanken i forbindelse med tilskudd som blir gitt for dekning av renter/avdrag for bygging av omsorgsboliger, skolebygg mv. Disse spesielle inntektene blir ikke fanget opp i Kostra-rapporteringer. Tallene bygger på statistikken som framkommer fra KOSTRArapporteringen. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår Startlån (formidlingslån) og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto renter/avdrag er definert som (renteutgifter renteinntekter, tap eller gevinst på finansielle instrumenter og netto avdrag/driftsinntektene) *100.

7 Side 6 S E N T R A L - A D M I N I S T R A S J O N E N Ø K O N O M I Ansvar Hvor Regnskap Rev.budsj Avvik 110 Politisk aktivitet Kontrollutvalg/revisjon Vennskapssamarbeid Valgavvikling RS-stab Felles IKT-drift Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Rådmannens stab utarbeider budsjett og er ansvarlig for føring av regnskap, lønnsutbetalinger i samarbeid med etatene, krever inn kommunale gebyrer, avgifter og skatter, kommunens felles IKT, postmottak, sentralbordtjenester og flyktningmottak. Etter gjennomgang av sykelønnsrefusjoner, ble det avdekket feil som delvis skyldes datasystemet som håndterer disse transaksjonene og krav som ikke er berettiget fra 2007 til Gjennomgangen avdekket et urealitisk krav på ca. 3 mill. kr i dette tidsrommet og dette beløpet ble avskrevet i 2011, noe som medførte en reduksjon av kommunens overskudd med samme beløp. Dette var en ekstraordinær avskrivning som ikke vil påløpe senere år. SENTRALADMINISTRASJONEN totalt hadde i 2011 et merfor- bruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme 15,102 mill. kr. Året før var resultatet et merforbruk på kr. Overforbruket dette året skyldes i sin helhet at det er utgiftført kr til maling av Lund kirke i driftsregnskapet som var budsjettert i investeringsregnskapet. Vedlikehold skal etter god kommunal regnskapsskikk føres i driftsregnskapet. Beløpet føres under RS-stab. Kommunestyret vedtok i 2011 å fortsett med mottak av inntil 10 nye flyktninger hvert år. For å styrke integreringsarbeidet ble det opprettet en midlertidig 0,5 stilling som flyktningkoordinator i inntil 3 år. Lund kommune har gode statistikker når det gjelder skatteinnfordringen og skatterestanser. Betalingsviljen blant innbyggerne er god. På grunn av nytilsatt skatteoppkrever, er det ikke blitt gjennomført arbeidsgiverkontroller i Dette vil bli gjort i Kommunen vil i løpet av 2012 innføre muligheter for elektronisk fakturamottak og e- faktura. Det vil også bli tatt i bruk nytt budsjettverktøy i Agresso (Planner) som skal gi de budsjettansvarlige muligheter til bedre økonomistyring og kontroll. Sykefraværet var på 2,4 % i 2011 mot målsettingen som var 2,5 %. RÅDMANNENS STABS HOVEDMÅL MÅLOPPNÅELSE 2011 Service : Bistå øvrige etater på områdene personaladministra- sjon, økonomiforvaltning, IKT/informasjon og flyktninger samt yte god service til innbyggere og politikere. Kvalitet : Sikre kvaliteten på områdene personaladministrasjon, økonomiforvaltning, IKT/informasjon og flyktninger. Økonomistyring : Påse at kommunens midler blir forvaltet på en effektiv måte, herunder tilstrebe effektivisering av administ- rative rutiner. ØKONOMIO PP GAVER Lønnsslipper, antall pr. mnd Lønnsutgifter inkl. sos. utgifter 165 mkr 154 mkr 142 mkr 131 mkr 118 mkr Sykelønnsrefusjon 7,7 mkr 8,4 mkr 5,4 mkr 6,4 mkr 4,8 mkr Skatter/avgifter totalt 278,8mkr 271,7mkr 291,3mkr 261,9mkr Kommunal fakturering 43,7 mkr 43,3 mkr 39,5 mkr 38,4 mkr 36,6 mkr Lund kommune tok i mot 6 nye flyktninger i En av disse var ved familiegjenforening. Innvandring er med å opprettholde folketallet i kommunen. I 2012 skal antallet være minst 10 personer. Gjennomføring av kommune og fylkestingsvalget 2011 gikk uten problemer og resultatene fra valget ble kunngjort på et tidlig tidspunkt. Årsmeldingen vil som før bli sendt til alle innbyggerne. Å drive en liten kommune er like utfordrende som å drive en stor. Vi er underlagt de samme lover og regler, dog i en mindre skala. De ansatte i rådmannens stab har høy realkompetanse, men det er utfordrende når store omlegginger av datasystemer og rutiner skal håndteres av et lite antall personer. Vi er sårbare i forbindelse med sykdom og annet fravær. Det må vi nok leve med. Prognosene for kommunens totale driftsresultat som ble gitt i 2011, ble så nøyaktig som det kunne bli i forhold til budsjett. Også for HO-etaten ble prognosene som ble gitt i løpet av året nokså presis, mot året før der vi ikke klarte å gi gode nok anslag. Informasjon : Sikre at kommunens informasjon til folkevalgte og innbyggere holder høy kvalitet. Kommunens hjemmeside ble som planlagt helt ny fra Siden har blitt bedre visuelt og lettere å administrere. Kommunen har ennå ikke bestemt å innføre papirløs dokumenthåndtering.

8 Side 7 O P P V E K S T O G K U L T U R - E T A T E N Ø K O N O M I Ansvar Hvor Regnskap Rev.budsj Avvik 210 OK-stab Lund ungdomsskole Nygård skole Kiellands Minne Heskestad skule Personale i privat barnehage Hovsherad barnehage Heskestad barnehage Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Det totale sykefraværet i etaten ligger over kommunens målsetting på 7,5 %. Fraværsoppfølging er viktig arbeid i alle avdelingene. Det har særlig vært utfordrende i barnehagene, men etter iherdig innsats viser det seg nå at fraværet reduseres i disse avdelingene. Særlig gjelder dette den største barnehagen, Hammeren. Både på Nygård og LU er sykefraværet gledelig under de mål som disse skolene satte ved årets begynnelse. ANTALL BARN I BARNEHAGER Heskestad barnehage Hovsherad barnehage Hammeren barnehage Sum Oppvekst- og kulturetatens hadde i 2011 et mindre- forbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en netto ramme på mill. kr. Året før var det et merforbruk på hele kr. Det er svært gledelig at etaten igjen holder seg innenfor vedtatte budsjettrammer. I løpet av 2011 har det vært mange kostnadskrevende tiltak som det har vært nødvendig å finne omdisponeringer på innenfor bevilgede rammer. Det gode resultatet vitner om god økonomistyring i alle ledd og stor lojalitet fra mange hold. SYKEFRAVÆRET 2011 Mål Res. Skåland skole 5 % 5 % Nygård skole 10 % 5 % Heskestad skule 0-6 % 9,1 % Lund ungdomsskole 4,4 % 2,3 % Hammeren barnehage 15 % 13,9 % Hovsherad barnehage 15 % 11,5 % Sum hele etaten 8,5 % Hammeren barnehage Fokus på godt arbeidsmiljø, sykefraværet kraftig redusert. Satt opp grillhytte HMS-lekeplass utarbeidet Ikke oppnådd: Mangler fortsatt pedagoger Vikarkveld Utvide ass.styrer til 100% Tiltak videre: Lage gode rutiner for barna i basebygget. Dokumentasjon og god informasjon til foreldre Veiledning av nye pedagoger og få ned sykefraværet. Hovsherad barnehage Oppnådde resultater: Gjennomførte temaene som var planlagt God organisering og ansvarsfordeling Ansatte har blitt flinkere til å dokumentere det ped.arbeidet. Hva oppnådde en ikke Permanent utebase Hjemmeside Hvorfor ikke: Vanskelig å finne egnede uteområde til base. Tiltak: Turer, lek og skoleforberedende aktiviteter for de eldste barna. Daglig kontakt og tilbud om foreldresamtaler 2 ganger per år mv. Kompetanseutvikling for de ansatte, veiledning og sosiale samvær Heskestad barnehage Oppnådde resultater: Lokalene pusset opp og nye rom tatt i bruk for barna og ansatte. Kostnadene redusert gjennom forsiktig bruk av vikarer. Nytt vaskerom og nytt personaltoalett. Nødvendige tiltak: Utvidelse av lekeområde, nytt rom Foreldresamtaler 2 ganger i året eller oftere hvis nødvendig. Bevisstgjøring av ansatte i forhold til lovverk og regler. Mål framover: Tilsetting av kvalifisert personell i ledig førskolestilling Hold budsjett Stabilitet og trygghet for gjenværende personell. Oppgradering av barnehagens vannforsyning raskest mulig.

9 Side 8 ANTALL BARN I SKOLENE Kiellands Minne Heskestad skule Nygård barneskole Lund ungdomsskole Sum Kiellands Minne Elevundersøkelse og ståstedanalyse scorer høyt i sosial trivsel, trivsel med lærere. Resultater i nasjonale prøver og lesing og regning er gode. Ikke oppnådde mål: Lund ungdomsskole Tiltak over for elever med sosioemosjonelle vansker ikke tilstrekkelig. Ikke klart å innføre It s learning på alle trinn. Egen hjemmeside. Tiltak for å nå målene: Barnevernet har ikke vært i funksjon hele året, nå fungerer dette. Må ha tid til arbeidet og bedre IT-kompetanse for innføring av dataprogrammet og egen hjemmeside. Heskestad skule Leksehjelp gitt av erfaren pedagog til god hjelpe for elevene. Trivselsleder-opplegget føre til flere gode aktiviteter. Flere lærere deltatt i diverse kurs med stor nytte. Ikke oppnådde mål: Mindre satsing på It s learning enn ønskelig. Tiltak for å nå målene: Felles satsing ved alle skolene og kurs for å oppdatere kunnskap. Nygård barneskole Base for elever med behov for tilpasset opplæring og undervisn. Metodebank for leseutviklingsprosjektet er utvidet. Fire nye interaktive tavler. Ikke oppnådde mål: Nasjonale prøver på nettet ble en fiasko fordi datanettet ikke har fungert som det skulle. Resultatene i matematikk og engelsk ble av den grunn ikke forbedret. Økt lesing på mellomtrinnet slik vi håpet på ble ikke oppnådd. Tiltak for å nå målene: Rekruttere og videreutdanne lærere i matematikk og engelsk Mer oppmerksomhet på forholdene rundt prøvetaking og bedring av stabilitet på datanettet. Gjennomført en prosess med utviklingsmål og prioriteringer for de ansatte. Økt bruk av skolens digitale plattform Informasjonsmøte for nye elever med foreldre. Kantinetilbudet til elevene utvidet til alle skoledager. Ikke oppnådde mål: Oppgradering av naturfagrom og gymsal med garderober. Tiltak for å nå målene: Resultatet av nasjonale prøver tidlig på åttende trinn blir brukt som en del av veiledning for hver enkelt elev i norsk, matematikk og engelsk. Resultatet settes i sammenheng med andre tester og prøver, og utviklingen kan måles etter tre år i sammenheng med standpunkt og eksamensresultat på tiende trinn. Kulturformidling: Lund folkebibliotek Besøk totalt: ( opp fra i 2010) Utlånet totalt: ( opp fra i 2010) Det var i alt 30 turister som besøkte biblioteket i juli, men på grunn av liten søknader på ferievikarstillingen ble åpningstiden liten. Maling av Husets bakvegg og utbedring av vegg i inngangsparti. Utvidet åpningstid Bibliotekordning i alle barnehagene Lund musikk- og kulturskole Antall elever er totalt 182 hvorav 37 er over grunnskolealder. Etterspørselen på kulturaktiviteter stabiliserer seg, men for dans går det noe tilbake. Kompetansekartlegging gjennomført og arbeidet tilrettelagt. Sikre en full utbygd kulturskoledel og gi fast danseundervisning. Ikke oppnådde mål: Skifting av vinduer i bakrom og gjennomgang av 3.etasje. Sikring av søkere i aldersgruppen fra 6 til 9 år. Sambruk med Lundetun. Fritidsklubben Brukere er ungdommer fra 13 år og oppover hvor hensikten er å gi ungdommen en trygg plass å være. Fått et trivelig miljø i lokalene og fått en del nytt utstyr. Ikke oppnådde mål: Få flere ungdommer til fritidsklubben som er allmenn utfordring da ungdom ikke går så mye ut som før. Nytt bygg som inneholder nye tilrettelagte klasserom for barneskolen og SFO ble tatt i bruk høsten 2011 på Nygård. Reiseliv Lund Næringshage har overtatt deler av arbeidet reiselivet i 2011 og fram til Ansettelser og opplæring av turistverter, skolering av guider spesielt med tanke på Gursli-gruvene og tettere samarbeid med de øvrige Dalane-kommunene er noen av de mange prioriterte oppgavene framover. Å få til et godt samarbeid med næringslivet i kommunen skal prioriteres.

10 Side 9 Lund kino Kinoen ble besøkt av personer i 2011 som er en økning på 35 % fra 2010 som hadde besøkende. Digitaliseringen av kinoen har gitt økt besøkstall. Har fått flere premierer i måneden som har medført flere oppsetninger per film. Har startet prøving av formiddagskino og babykino som skal evalueres i Har hatt forestillinger på dagtid i høst og vinterferien. Mål i 2012 Få på plass nytt amfi og nye stoler i konsertsalen, få innvilget spillemidler for kulturbygg for å legge nytt golv i underetasjen samt få plass til nytt digitalt utstyr som kan ta ned operaforestillinger direkte fra utlandet er mål for Kunst og kulturformidling Bra gjennomført Ungdommens Kulturmønstring hvor kvaliteten på innslagene var svært høy. Avtalen med firma Wilhelmsen om rehabilitering av konsertsalen er underskrevet. Lund bygdemuseum Fruktsøndagene er svært populære og det er gitt tilskudd fra Nordiska Genbanken på kr til utvikling frukthagen. R E S U L T A T V U R D E R I N G Musikkbingen som ligger ved Nygård skole, er et lydisolert øvingslokale for musikere og er flittig i bruk. Ikke oppnådde mål: Det er ikke foretatt investeringer da en venter på svar fra Opplysningsvesenets Fond om kjøp av eiendom i Haien til plassering av Fjellhaug Bedehus som i dag står på Ualand. Mål i 2012 Flyttingen og restaureringen av bedehuset er hovedsatsingen framover i tillegg til vanlig sommerdrift av museet. Innenfor kultursektoren er det kommet nye utfordringer ved at det er vedtatt en kulturlov som stiller krav til kommunenes tilbud på denne sektoren. I følge vedtatt planstrategi skal det utarbeides en kulturplan på bakgrunn av det nye lovverket. Rehabilitering av Lundetun vil gi den store salen et løft da mye av interiøret nå er veldig slitt. Samarbeidet med NorDan kulturfond gjør at det kan gjennomføre mange arrangement som kommunen ellers ikke hadde hatt råd til. Tilskudd til lag og foreninger samt enkeltpersoner er viktige. Innenfor skolesektoren har det vært sterkt fokus på nasjonale prøver og andre vurderingsformer. Resultatene er bedre enn tidligere, spesielt i lesing og engelsk, men det kreves stor innsats og oppmerksomhet for å komme på et nivå som er ønskelig i alle fag. Lund kommune samarbeider tett med Utdanningsdirektoratet og UIS om elevvurdering og skoleutvikling. Barn med spesielle behov utfordrer både barnehagene så vel som Dette er vi gode på: Økonomistyring generelt God serviceinnstilling over for innbyggerne Kreative på å få til gode løsninger innenfor alle sektorer Godt skoleledernettverk i Lund Strukturert utviklingsarbeid i skolen God sykefraværsoppfølging Kreative i å skaffe ekstern finansiering av ulike prosjekter skolene til å finne gode løsninger og gi disse brukerne den hjelp som de har krav på innenfor sine budsjettrammer. De ansatte skal virkelig ha ros for å takle de fleste vanskelige situasjoner. OK-etaten har en årlig omsetning på 117 mill. kr og er kommunens største etat. Det er med en viss stolthet at etaten igjen har et budsjettmessig mindreforbruk etter fjorårets negative resultat. Budsjettkontroll har blitt viet stort fokus gjennom hele året. Helt siden 2003 har etaten holdt seg innenfor de tildelte budsjettrammene. Å få til en god og rasjonell drift når det nye svømmeanlegget med flerbrukshall står ferdig, vil være utfordrende. Det samme gjelder å løse rombehovet ved Kiellands Minne skole. Å optimalisere bruken av digitale medier og brukerutstyr både blant ansatte så vel som for elevene i skolene, må prioriteres. Dette må vi bli bedre på/utfordringer: Tiltak for barn som har vanskeligheter tidlig i skoleløpet Kreative løsninger for tilpasse opplæring for elever i ungdomskolen. Renovere og bruke bygninger som er bevaringsverdige Skaffe utstyr/kompetanse fram mot digital grunnskoleeksamen Etablere tiltak som skaffer kompetansearbeidskraft til forskjellige avdelinger

11 Side 10 H E L S E O G O M S O R G S - E T A T E N Ø K O N O M I Ansvar Hvor Regnskap Rev.budsj Avvik 310 HO-stab Helseavdeling Lund legekontor Offentlig legetjenester Fysio- og ergoterapi NAV Barneverntjenester Institusjonsavdeling Ambulanse- og nødm.tjeneste Hjemmetjenesteavdeling Kjøkken og vaskeri Psykiatritjenesten Haukland bofellesskap Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Helse og omsorgsetaten hadde i 2011 et merforbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på 63.0 mill. kr. Året før var merforbruket på kr, så resultatet har forverret seg fra HO-etaten hadde ved inngangen av 2011 et driftsnivå som lå 1,5 mill. kr høyere enn budsjett. Kommunestyret vedtok videreføre driften på 2010-nivå, men med anmodning om stram økonomistyring med sikte på å holde seg innenfor gitt netto budsjettramme. For å redusere merforbruket ble det i slutten av året foretatt innstramminger i pleie og omsorgssektoren. Fagsystemet for pleie og omsorg ble tatt i bruk som siste kommune i Rogaland. Dette medførte kostnader til omfattende opplæringstiltak og til teknisk tilpasning og utstyr. Sykefraværet i etaten har vist synkende tendens i I de to store enhetene, sjukeheimen og heimetjenesten, var fraværet henholdsvis 6,4% og 4,8%. Dette er lavt fravær sammenholdt med kommunen generelt og med omsorgssektoren spesielt. Sykef ravær Mål Res. Sjukeheimen 6 % 6,4 % Heimetjenester 6 % 4,8 % Hele etaten 6 % 6,0 % Offentlige legetjenester omfatter legetjenester til asylsøkere, sjukeheimen og helsestasjonen. Jordmor er tilknyttet legekontoret. Kommuneoverlegen ivaretar miljørettet helsevern og smittevern. Legevaktordningen omfatter dag/kveld/natt og er lagt til Flekkefjord for den søraustlige del av kommunen, og til Egersund for Heskestad. Det har vært turnuslege annet halvår. LUND LEGESENTER Konsultasjoner Enkelt pasientkontakt (uten avtale) Telefonkonsultasjoner Telefon hjemmetjenesten/samarbeidspartnere Enkeltpasient, resept,rekvisisjon Ikke reg. kontakttype Sykebesøk HELSESTASJONEN Helsestasjonen gir tilbud til gravide, samt følger opp fysisk, psykisk Antall fødsler og sosial helse for alle mellom 0 og 20 år. Helsesøster og familiekonsulent deltatt på foreldremøter på skole og barnehager, hvor Barselgrupper ukers konsultasjon tema bl.a. har vært rusforebygging, kost, fysisk aktivitet, barnets 1 års konsultasjon selvfølelse-hvordan føle seg anerkjent og skolestarts forberedelse Hjemmebesøk hos barnet. Fysioterapi og ergoterapitjenesten har som følge av vakanser prioritert små barn med mistanke om patologi og funksjonshemmede Familie konsulent og en helsesøster har fått kompetansen repulse som er et systematisk opplegg for barn som har det vanskelig ift førskolebarn, alvorlig funksjonssvikt/sykdom, samt rehabiliteringspasienter. sinne,reddhet,mobbing osv. Målsetningene i psykiatriplanen er Videre er formidling av hjelpemidler og individuell tilpas- nådd. Barn med foreldre som har psykisk sykdom, rusproblemer ning prioritert. Fysioterapibehandlinger foregår på treningsrom/ eller somatisk sykdom eller skade er spesielt fulgt opp. skole/ sykehjem og i hjem. Antall pasienter var 67 i 2011.

12 Side 11 NAV Lund ivaretar på Lund kommunes vegne oppgaver etter sosialtjenesteloven som sosialhjelp, hjelp til bolig og rusmiddelomsorg. Samlokalisering i rådhuset gir grunnlag for god og løpende kontakt mellom NAV og kommunens ulike tjenester. Prioriterte oppgaver har vært å omstrukturere oppgavefordelingen etter prinsippet en inngangsdør til NAV og å knytte kontakter med støttespillere i og utenfor kommunen. Resultatene for 2011, både ang statlige og kommunale oppgaver, er uendret bra. Annemor Sirnes er en av mange personer fra Frivillighetssentralen som flittig besøker sjukeheimen og sprer glede og trivsel for beboerne. Sjukeheimen hadde første halvår en hektisk periode med mye overbelegg. Siste halvår bar preg av tomme senger i lengre perioder. Nytt fagsystem (KosDoc) er innført og brukes daglig. Siste halvår har vært engasjerende for alle, da vi har hatt en omorganisering på trappene som innebærer færre langtidsplasser, økning med TALL FRA SJUKEHEIMEN/HEIMETJ Institusjon, antall liggedøgn Hjemmesykepleie,antall brukere Hjemmehjelp, antall brukere Middagsporsjoner hjemmeboende Ambulanseutrykninger R E S U L T A T V U R D E R I N G TALL FRA NAV Mottakere av økonomisk sosialhjelp gjennomsnittlig beløp per klient Mottakere av introduksjonsstønad Økonomistyring Utredning rusproblematikk Støttekontakter Søknader skjenkebevilling enkelt anl Barnevernstjenesten har vært preget av utstabil drift inntil Dalane barnevern ble etablert i november. Antall bekymringsmeldinger øker fortsatt, noe som ansees positivt fordi det sannsynligvis foreligger en historisk underrapportering til barnevernet av barn med vanskelig livssituasjon. TALL FRA BARNEVERNET Bekymringsmeldinger i året Undersøkelser Avsluttende undersøkelser Barn med tiltak en korttidsplass og en avlastingsplass. Samtidig som antall senger i sjukeheimen ble vedtatt endret fra 35 til 32 ble antall årsverk redusert tilsvarende. Målet er å tilpasse sjukeheimens drift med behov, samt redusere driftskostnadene. Bo og avlasting: Bo og avlasting: Avlastingstilbudet hadde 608 liggedøgn fordelt på 506 liggedøgn på brukere under 16 år, 102 liggedøgn over 16 år. Oppstart med bygging av nye omsorgsboliger ved Bo og avlasting har trukket ut grunnet forhold knyttet til prosjektering og byggeledelse. Heimetjenesten har hatt et krevende år med innkjøring av nytt fagsystem. Antall brukere og oppdrag er stabilt. Faglig oppdatering er prioritert innen demens og medisinhåndtering. Leder og gruppeleder ble nytilsatt i høst. Antall med heimesjukepleie pr utgjorde 80 brukere. Ferdigbehandlede fra sjukehusene ble også i 2011 tilbudt hurtig tilbakeføring til et forsvarlig tilbud i kommunen, enten i egen bolig eller ved sjukeheimen. Dette er en meget ressurskrevende prosess som kommer i tillegg til de løpende driftsoppgavene. Så langt har arbeidet vært vellykket med stor innsats fra ledelse og ansatte. Psykisk helsetjeneste Aktivitetssenteret Huset har vær nyttet av 19 damer og 7 menn. Noen fortsetter år etter år, andre går videre i andre tiltak/jobb/flytter osv. og i tillegg kommer det inn nye deltakere. I 2011 var det 996 besøkende i aktivitetsenteret mot 773 året før. Dette er vi gode på: Rask og forsvarlig behandling av søknader Rast og forsvarlig mottak av utskrivningsklare pasienter fra sjukehusene. Forebygge behov for omsorgsboliger og sjukeheimsinnleggelse. Dette må vi bli bedre på: Fange opp og samordne tjenestene rettet mot barn og unge i utsatt situasjon. Utarbeide målbare mål for tjenestene. Her har vi startet opp. Forebyggende innsats rettet mot helsestasjonens brukere. Barnevernet er nå på faglig forsvarlig nivå.

13 Side 12 P L A N, N Æ R I N G, M I L J Ø - E T A T E N Ø K O N O M I T J E N E S T E P R O D U K S J O N Sykef ravær Mål Res. Sykefraværet har vært i Vaktmester/renhold 4 % 11,7 % høyeste laget på enkelte avdelinger. Det arbeidets Hele etaten 4 % 9,9 % nå gjennom aktiv involvering av både de sykemeldt så vel som arbeidsgiver med å nå målsettingen på max. 4 % fravær. Etaten har generelt et godt arbeidsmiljø. Kommunens eiendommer og anlegg forvaltes og vedlikeholdes av driftsavdelingen, som består av fagarbeidere, vaktmestere og renholdere. Fagarbeiderne i Malåna har vedlikeholdsansvar for kommunens bygningsmasse og i tillegg ansvar for vannverk, kloakkanlegg, kommunale veger/gater, grøntanlegg inklusive kirkegårder. Ansvar Hvor Regnskap Rev.budsj Avvik PNM-etatem hadde i 2011 et mindreforbruk på kr i 410 PNM-stab forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på 420 Vegvedlikehold ,428 mill. kr. I tillegg har etaten satt av kr til driftsfond. Året før var mindreforbruket på kr. Økte inntekter fra tilkoblingsavgifter på vann og avløp er hovedårsaken til 430 Driftsavdeling Brann- og ulykkesvern mindreforbruket. Som i fjor var det store utgifter til snøbrøyting 460 VAR-tjenester og som var med å redusere merinntektene i etaten. Sum Det er avsatt kr til etatens driftsfond fra årets mindreforbruk. Dette driftsfondet er på kr per KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 2011 Bygningsmasse, kvm. gulvareal Antall boenheter (inkl. frittliggende omsorgsboliger) 50 Kommunale veger, antall km 66.4 Grøntarealer inkl. kirkegårder (areal i daa) 79 Det er asfaltert veger for 0,7 mill. kr, det samme som året før. Lund kommune har lange strekninger kommunale veger med grusdekke. Disse bør få fast dekke som vil bedre fremkommeligheten og minske vellikeholdsutgiftene. Snøbrøyting og rydding setter etaten på hard prøve når mengdene blir så store som sist vinter. Avviklingen har stort sett foregått slik som planlagt. TALL FOR PRIVAT EIENDO MSFORVALTNING Behandlede byggetillatelser/meldinger Herav boenheter Kart- og delingsforretninger utført Levert vann, antall enheter (hus uten måler) Antall bolighus vannmåler Solgt vann etter måler, antall m³ Kloakk, antall enheter (hus) Mottatt kloakk etter måler, antall m³ Septiktanker tømt Renovasjonsabonnentenheter/heimekompost. IRS leverer 1190/ / / /37 Etaten har vært á jour med oppmålings og byggesøknader til tross for høy aktivitet i Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker og meldinger er ca. 1 uke. Hytterenovasjonsabonnenter IRS leverer Hus omfattet av feie-/tilsynsordning Brannutrykninger Spesielt brannsyn Brøyting private veger, antall fast bebodde hus

14 Side 13 TALL FRA M ILJØ O G LAN D BRUK 2011 Bruk som mottar produksjonstilskudd Utbetalt tilskudd. husdyr/areal/kultur, kr Aktivt jordbruksareal, daa Levert melkemengde, liter Salg av melkekvote, liter/ bruk / / /5 Kjøp av melkekvote, liter/bruk / / / /23 Nye skogsveger, antall Nye skogsveger, km Tømmeravvikling, antall m³ , ,6 4, Beplantet areal, daa/solgt juletre 66/ / / /? 144/1134 SMIL-midler i kr SMSK-midler i kr Felt elg/rådyr/hjort /123/ /79/21 31/129/14 33/123/15 30/120/10 RESULTATVURDERING PNMPNM-ETATENS HOVEDMÅL Boligtomter: Det skal til enhver tid være ledige boligtomter på Moi, Eik og Ualand. MÅLOPPNÅELSE 2011 Byggeklare kommunale tomter: Moi 2 stk, Eik 1 stk, Ualand 15 stk. I tillegg er det en del private tomter på Moi og Eik, noen under utbygging nå. Næringstomter: Det skal til enhver tid være ledige byggeklare næringstomter på Moi. En næringstomt gjenstår på Moi - Holamoen. Det er behov for å kunne tilby større, byggeklare industritomter. Byggeledelse:PNM-etaten skal håndtere kommunale byggeprosjekter i egen regi innen tildelte økon. rammer og tidsfrister. Nytt svømmebasseng og boliger på Haukland er under kommunens byggeledelse. Basseng krever ekstern hjelp til byggeledelse. Etter komplett søknad er saksbehandlingstiden gjennomsnittlig 6 virkedager bortsett fra ferietid. Byggesaksbehandling: All administrativ behandling av innkomne søknader som ikke avhenger av statlige eller fylkes kommunale instanser, skal fullføres innen fire uker. Vann/avløp/renovasjon (VAR): VAR i Lund skal holde høy kvalitet og ivareta miljøet samtidig som årsavgiftene er moderate. Anlegg med vannverk og renseanlegg på Eik/Lunnan planlagt ferdig i Nytt renseanlegg på Moi er under planlegging. Dette var tiltak som etaten i fjor skulle forbedre. Drifts- og investeringsbudsjett skal holdes. Begge disse målene er nådd med positiv driftsresultat i Det er avsatt kr til driftsfond for etaten. Politiske vedtak skal gjennomføres raskt med minst mulig ressursforbruk. Ansatte på etaten føler seg er rimelig à jour med sakene som kommer fra politiske styrer og utvalg. Etaten er godt tilfreds med: God økonomistyring både på investering og drift. Tilfredsstillende vedlikehold av bygg og anlegg med lav bemanning. Liten, men faglig dyktig stab på kontoret som klarer å holde lav saksbehandlingstid. Faglige dyktig renholdsstab som utfører et godt arbeid. Effektiv og velfungerende brannvesen. Etaten kan/bør forbedre seg på følgende punkter : Bedre kvalitet på Eik vannverk, et arbeid som avsluttes i Redusert sykefravær til max. 4 %. Kommunens grøntavdeling i full sving en fin vårdag med Flest mulig grusveger må få fast dekke for bedre framkommelig- å rydde den svært mye brukte stien langs Lundevannet. het og lavere vedlikeholdsutgifter.

15 Side 14 U T V A L G T E K O S T R A T A L L F O R E L Ø P I G E T A L L U T V I K L I N G E N I L U N D K O M M U N E D E 4 S I S T E Å R E N E Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,4-2,3 0-3,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,4 0,5 3,2-0,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,4 143,1 145,2 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 22, ,6 16,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger - (eksklusiv ubrukte lånemidler) Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95 91,5 90,9 76,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,8 9 8,5 6,2 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten.. 12,8 12,7 12,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten.. 9, Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,3 94,3 94,3 94,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 18,8 17,9 18,6 17,5 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,2 3,5 3,1 2 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 7,9 5,9 5,1 3,5 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere.. 0,3 0,4 0,5 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (per elev) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,5 13, Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate

16 Side 15 U T V A L G T E K O S T R A T A L L F O R E L Ø P I G E T A L L Lund KG01 Rogal. Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,4 1 0,9 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,4 1,2 2,4 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,2 174,7 185,7 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 22,5 21,5 14,8 20,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger - (eksklusiv ubrukte lånemidler) Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass ,2 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,8 10,2 7,6 8,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten.. 9,7 8,9 9,7 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten.. 8,6 6,7 8,4 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94, ,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 18,8 13,8 13,2 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,2 3,5 3,1 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 7,9 6,2 3,9 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss(per elev) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13, ,3 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) KG01 er et antall kommuner som er noenlunde av samme størrelse og samme befolkningssammensetning som Lund.

17 Side 16 P O L I T I S K O R G A N I S E R I N G A D M I N I S T R A T I V O R G A N I S E R I N G

18 Side 17 K O M M U N E S T Y R E S A K E R Journaltittel (Møtereferat og referatsaker har av plassmangel ikke blitt tatt med) Saksnr. Iverksatt KOMMUNESTYRE - OG FYLKESTINGVALG /11 Ja SUPPLERINGSVALG - MEDDOMMERER/LAGRETTEMEDLEMMER PERIODEN /11 Ja MARGINAVSETNING I SKATTEREGNSKAPET - ENDRING AV PROSENTSATS 005/11 Ja FORSKRIFT OM GEBYR I MEDHOLD AV 33-1 I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. 006/11 Ja SLT I LUND KOMMUNE 007/11 Ja OPPFØLGING AV RAPPORTEN FRA ORGANISASJON /11 Ja TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I LUND KOMMUNE /11 Ja VALG AV BASSENGLØSNING 010/11 Ja GODKJENNING AV REGNSKAP /11 Ja ÅRSMELDING /11 Ja VALG AV BASSENGLØSNING 015/11 Ja KONTORLOKALER - RAVNDALENHUSET 016/11 Ja ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN 017/11 Ja DALANERÅDET - VEDTEKTER 018/11 Ja EGENGODKJENNING - REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRI- OG LAGEROMRÅDE PÅ UALAND 019/11 Ja ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR DALANE GODKJENNING 020/11 Ja FYLKESVEG 14 - OMLEGGING 023/11 Ua ARBEIDSGIVERSTRATEGI - TILBAKEMELDING ETTER FORVALTNINGSREVISJON 024/11 Ja ØKONOMIRAPPORT 025/11 Ja INTERKOMMUNALT ARKIV - ENDRING AV SELSKAPSAVTALE 026/11 Ja SAMHANDLINGSREFORMEN - SØKNADER OM SAMHANDLINGSMIDLER 027/11 Ja RAVNDALENHUSET 030/11 Ja DELEGASJONSREGLEMENTET - ENDRING 031/11 Ja DRIVDAL SKOLEHUS / FORSAMLINGSHUS 032/11 Ja HAMMEREN BARNEHAGE - VALG AV REPRESENTANTER TIL ÅRSMØTE 033/11 Ja ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL (JANUAR - AUGUST) /11 Ja EIERSKAPSMELDING - OPPDATERING 035/11 Ja RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL I ROGALAND REVISJO IKS. BEHANDLING 036/11 Ja RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL I DALANE ENERGI IKS 037/11 Ja EGENGODKJENNING - DETALJPLAN FOR KIWI MOI, HAUKLAND 038/11 Ja KONSEPTVALGUTREDNING E39 SØGNE - ÅLGÅRD. HØRING 039/11 Ja NÆRINGSPLAN FOR LUND /11 Ja ETTERGODTGJØRING ORDFØRER (TILLEGGSSAK) 041/11 Ja KONTROLL OG GODKJENNING AV KOMMUNEVALGET /11 Ja VALG AV 5 MEDLEMMER M/VARAMEDLEMMER TIL FORMANNSKAPET FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV ORDFØRER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV VARAORDFØRER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV OPPVEKST- OG KULTURUTVALG SAMT LEDER OG NESTLEDER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV HELSE- OG OMSORGSUTVALG SAMT LEDER OG NESTLEDER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV PLAN.- NÆRINGS- OG MILJØUTVALG SAMT LEDER OG NESTLEDER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV KONTROLLUTVALG M/VARAMEDLEMMER SAMT LEDER OG NESTLEDER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV VALGNEMND M/VARAMEDLEMMER SAMT LEDER OG NESTLEDER FOR PERIODEN /11 Ja VALG AV REPRESENTANT M/VARAREPRESENTANT TIL FYLKESKRETSEN, KOMMUNENES SENTRALFORBUND 051/11 Ja VALG AV 1 REPRESENTANT I TILLEGG TIL ORDFØRER TIL DALANERÅDET MFL. 052/11 Ja VALG AV 4 REPRESENTANTER M/VARAREPRESENTANTER TIL REPRESENTANTSKAPET FOR DALANE ENERGI IKS. 053/11 Ja FYLKESVEI /11 Ua LUND SVØMMEHALL - ENERGIFORSYNING 055/11 Ua UNDERSØKELSE AV TAPTE SYKELØNNSREFUSJONER 058/11 Ja ARBEIDSGIVERSTRATEGI - TILBAKEMELDING ETTER FORVALTNINGSREVISJON 059/11 Ja RAVNDALENHUSET 060/11 Ja ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN - GODKJENNING AV AVTALE 061/11 Ja MOTTAK AV FLYKTNINGER /11 Ja GEBYRREGULATIV FOR OPPMÅLINGSFORRETNINGER 063/11 Ja KOMMUNALE GEBYRER, REGULATIV, BETALINGSSATSER OG UTLEIESATSER /11 Ja EGENGODKJENNING - DETALJPLAN FOR KOLONIHAGER IGLETJØRN 065/11 Ja STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN /11 Ja BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN /11 Ja ENDRING I BETALINGSSATSENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER OG SFO FRA /11 Ja