STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne F-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Orientering: Kl : Orientering om Sentrumsplanen v/julie Bjugan Stjørdal, Leif Ekren/sign leder Eva Brevik Dahl sekretær -1-

2 Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte Innhold Saker til behandling U.off. PS 23/16 Sluttrapport Idefase helsehus 2012/4285 PS 24/16 PS 25/16 Eventuelt Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Terje Johnsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 22/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23/ Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Sluttrapport Idefase helsehus Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1: Sluttrapport fra Idefasen Nytt Helsehus i Stjørdal med vedlegg tas til etterretning 2: Konseptfasen med romprogram og tomtealternativ starter umiddelbart 3: Rådmannen igangsetter arbeidet med konseptfasen Vedlegg: 1:Tidligfaseutredning Nytt Helsehus i Stjørdal: Sluttrapport fra idefasen 2: Deltakelse og medvirkning i idefasen 3: Bruk av helsetjenester i Værnesregionen Saksopplysninger Stjørdal kommunestyre vedtok 4. oktober 2012 at det skulle utarbeides en strategiplan for helseog omsorgssektoren i kommunen, og planen ble senere vedtatt i juni «Omsorg 2030» gir klare føringer for satsningsområder for kommunen: 1: Velferdsteknologi 2: Helhetlig pasientforløp i hjemmet 3: Rehabilitering -5-

6 4: Rekruttering 5: Omsorgsomgivelser Punkt 5, omsorgsomgivelser, er nettopp det punkt hvor framtidige utbygginger må behandles.et tiltak som foreslås i strategiplanen er etablering av et helsehus. Gjennom samlokalisering av en del av kommunens tjenester ønsker man å oppnå stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder, noe som vil være nøkkelen til gode tjenester i framtida. Planen viser til at dette er et svar på kommunestyrets vedtak av 4/10-12, pkt. 3 som sier: «Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater» Det beskrives at et slikt "Helsehus" vil kreve nøye planlegging, der alle impliserte parter må tas med helt fra starten, slik at man får en løsning alle er tjent med og som også tar høyde for bebudet kommunereform. Stjørdal kommune har uttrykt et ønske om å etablere et Helsehus. Det er gjennomført en idéfase som avsluttes med denne rapporten. Idéfasearbeidet har vurdert dagens tjenester og hvordan et Helsehus kan bidra til å nå de overordnete målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten i Omsorg Arbeidet har trukket med ledere fagpersoner og tillitsvalgte for alle helse- og omsorgstjenester i Stjørdal. I tillegg er ledere og nøkkelpersoner for enheter som inngår i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen Helse trukket med. Spesialisthelsetjenesten med representanter både fra Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs hospital HF og Helse Midt-Norge RHF har også bidratt. Idéfaserapporten beskriver i kapittel 4 Helsehusets rolle. Kapittel 5 gir en beskrivelse av dagens tjenester i Værnesregionen Helse. Kapittel 6 beskriver hva som er formulert av forslag til innhold i Helsehuset av de som har blitt involvert i prosessen. Kapittel 7 utdyper noen av de problemstillingene som er drøftet, knyttet til tjenestene som er foreslått vurdert inn i Helsehuset. Kapittel 8 oppsummerer hva man mener skal til for at Helsehuset skal bli en katalysator for en bedre helse- og omsorgstjeneste. Kapittel 9 presenterer tre alternativer for et Helsehus i tillegg til nullalternativet som er å fortsette som i dag, dvs. uten noe nytt bygg. Kapittel 9 gir også en vurdering av hva som i hovedsak påvirker størrelsen på et Helsehus og viser at plasseringen av Helsehuset ikke er avgjørende for funksjonene som skal inngå. Beslutningen om å gå videre til en konseptfase kan derfor tas uavhengig av vurderingene av hvilken plassering Helsehuset skal ha. I denne rapporten fra idéfasen understrekes det at etableringen av et Helsehus skal være mer enn en samling av dagens tjenester på ett sted, i ett bygg. Etableringen av Helsehuset skal bidra til en samling av og utvikling av kompetanse innen Værnesregionen Helse som kan ivareta behovet for: Gode vurderinger av hvilke behov som skal dekkes for kommunens brukere. God støtte til de som leverer tjenester hjemme hos brukerne, i egen bolig, i omsorgsbolig eller i institusjon. Nødvendig fleksibilitet når det oppstår behov for akutt hjelp. Gjennom å se på dagens tjenestetilbud på en samlet måte frigjøre ressurser til å utvide kompetanse på prioriterte områder. Rapporten konkluderer med at: -6-

7 «Arbeidet med Idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et ønske om en slik samling av mer spesialiserte helse- og omsorgstjenestene i Stjørdal kommune, i et samarbeid med de andre kommunene i Værnesregionen og med spesialisthelsetjenesten, og at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå Stjørdal kommunes helsepolitiske mål, formulert i kommunens strategidokument Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid gjennom Konseptfasen.»(s.29) Vurdering Bygging av nytt Helsehus i Stjørdal vil utgjøre et kraftsentrum i regionen for gode helse og omsorgstjenester for innbyggerne. Realisering av et slikt bygg vil også gi føringer for hvordan vi organiserer våre tjenester på andre områder, noe som særlig vil være aktuelt ved utbygging av omsorgsboliger. Med et avklart romprogram hvor både innhold og ikke minst størrelsen på bygget er vedtatt i tillegg til at man har valgt plassering av Helsehuset, vil man også kunne starte utbygging av nye omsorgsboliger. Helsehus og omsorgsboliger må sees i sammenheng for å sikre optimal ressursutnyttelse. Med det grundige arbeidet som er nedlagt i idefasen, med særlig vekt på bred involvering, har man et godt grunnlag for å ta steget videre og gå over i konseptfasen. Det satses på å legge fram en samlet politisk sak i løpet av inneværende høst med forslag til romprogram og tomtealternativ for Helsehuset. I samme sak vil også forslag til tomtevalg for omsorgsboligutbygging trinn 1 fremlegges. -7-

8 "[Klikk og skriv eventuelt fortrolig" Tidligfaseutredning - N ytt Helsehus i Stjørdal Sluttrapport f ra i défasen Rapport Revidert: Forfattet av : Godkjent av : Tarald Rohde og Milda Lunde Stene Arnt Ove Okstad -8-

9 Rapport Tittel Tidligfaseutredning - Nytt Helsehus i Stjørdal Sluttrapport for Idéfasen Oppdragsgiver Stjørdal kommune Oppdragsleder Milda Lunde Stene Signatur WSP Norge Region Midt-Norge Seksjon Plan og eiendom Forfatter Tarald Rohde, SINTEF og Milda Lunde Stene, WSP oppdrags nr rapport nr. 1.0 dato rev.nr. ant. sider 29 Kommentar Arbeidet med idefasen startet i desember 2015 og ble avsluttet medio mai 2016 Oppdraget er ledet av WSP med SINTEF som underleverandør Oppdraget er gjennomført i et tett og løpende samarbeid med oppdragsgiver Oppdragsteamet: Milda Lunde Stene, WSP Børge Godhavn, WSP Tarald Rohde, SINTEF Karin Høyland, SINTEF Side 2-9-

10 Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Arbeidsmetode 5 3 Sammendrag 6 4 Helsehusets rolle 7 5 Dagens situasjon 7 6 Innhold som Helsehuset kan ha Dagens situasjon Forslag til innhold i Helsehuset Sammenfatting av forslagene 20 7 Enheter som foreslås inn i Helsehuset 21 8 Hvordan Helsehuset kan støtte en bedre tjeneste 23 9 Alternative løsninger for Helsehuset Drøftinger knyttet til de tre hovedalternativene Arealbehovet Krav til tomt for et Helsehus Videre arbeid i konseptfasen Konklusjon Vedlegg 29 Side 3-10-

11 1 Bakgrunn I mai 2014 la Stjørdal kommune fram sin strategiplan for helse og omsorgstjenester "Omsorg 2030". Planen ble vedtatt av kommunestyret 19. juni Stjørdal kommune har en helsetjeneste som prioriterer å gi befolkningen bistand der de bor og ønsker å styrke sitt tilbud av omsorgstjenester. I Omsorg 2030 er dette beskrevet slik: "Det er i dag et skarpt skille mellom sykehjem og omsorgsbolig, men i årene som kommer vil dette skillet gradvis viskes ut til fordel for tilrettelagte boliger hvor brukerens behov for tjenester avgjør innsatsen. Morgendagens omsorgsomgivelser åpner opp for at dette skillet oppheves, og at man i stedet mottar nødvendig bistand basert på behovet til den enkelte, og hva som er samfunnsøkonomisk mest effektivt." Satsingsområdene beskrevet i strategiplanen er: 1: Velferdsteknologi 2: Helhetlig pasientforløp i hjemmet 3: Rehabilitering 4: Rekruttering 5: Omsorgsomgivelser Et tiltak som foreslås i strategiplanen er etablering av et helsehus. Gjennom samlokalisering av en del av kommunens tjenester ønsker man å oppnå stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder, noe som vil være nøkkelen til gode tjenester i framtida. Planen viser til at dette er et svar på kommunestyrets vedtak av 4/10-12, pkt. 3 som sier: «Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater» Det beskrives at et slikt "Helsehus" vil kreve nøye planlegging, der alle impliserte parter må tas med helt fra starten, slik at man får en løsning alle er tjent med og som også tar høyde for bebudet kommunereform. Dette betyr at arbeidet med å utrede et nytt Helsehus i Stjørdal måtte skje i en tett prosess med de andre kommunene i Værnesregionen. I tillegg er det viktig å ha et samarbeid med Helse Midt-Norge, da flere av de områdene som utredningen skal omhandle har et grensesnitt mot spesialisthelsetjenesten. I november 2015 forelå en første utredning knyttet til Helsehuset. Denne utredningen, utarbeidet av Norconsult, viste hvilket arealomfang et slikt hus kunne få, basert på dagens areal hos de virksomheten som kunne være aktuelle å samlokalisere, samt hvilke tomter som kunne være aktuelle å plassere et Helsehus på. For å ivareta strategiplanens krav til en planlegging der alle impliserte parter er trukket godt med, ble det bestemt å supplere foreliggende rapport med en rapport der de helsepolitiske målene med Helsehuset ble grundigere drøftet. WSP Norge ble gitt i oppdrag å lede arbeidet med denne tidligfaseutredningen. WSP har engasjert SINTEF Helse som en del av sitt oppdragsteam. Siden 2012 er det etablert et samarbeid mellom kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal under navnet Værnesregionen Helse. Samarbeidet omfatter bruken av Værnesregionen DMS, Samfunnsmedisinsk enhet inklusive Frisklivssentralen, Legevakt og Forvaltnings og koordineringsenhet. Alle enhetene er fysisk plassert i Stjørdal. Stjørdal kommune er vertskommune for de kommunale tjenestene som inngår i Værnesregionen Helse. Værnesregionen DMS er et samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Selbu og Tydal samarbeider om bruken av dette tilbudet, selv om kommunene tilhører Sør-Trøndelag og da i utgangspunktet sogner til St. Olavs Hospital HF. Side 4-11-

12 Utredningen skulle ivareta det interkommunalt perspektiv, der etableringen av et Helsehus i Stjørdal sk al bidra til bedre helse - og omsorgstjenester for alle kommunene som har samorganiserte tjenester i Værnesregionen Helse. 2 Arbeidsmetode Utredningsarbeidet har tatt utgangsp unkt i Helsedirektoratets «Veileder for tidligfaseplanlegging». Veilederen er utar beidet for investeringsprosjekter i sykehusbygg, men lar seg modifisere for kommunehelsetjenesten. Metoden angir ulike faser og krav til utredninger som må gjøres for å komme frem til et godt beslutningsgrunnlag for hver fase. Tidligfasen er en fellesbete gnelse for de fase ne i arbeidet som må gjennomføres for å avklare om et identifisert problem eller behov helt eller delvis skal løses ved å gjennomføre et tiltak som omfatter store bygningsmessige investeringer. Tidligfasen illustreres slik: Etter hver fase som gjennomføres er det lagt inn beslutningspunkter som skal bidra til å kvalitetssikre det arbeidet som er gjort i den forutgående fasen før det settes i gang et arbeid med den påfølgende. Metoden tar da også høyde for at et utredningsarbeid kan sto ppes etter hvilken som helst fase i denne tidlige perioden, hvis det viser seg at utbyggingsprosjektet ikke vil være «liv laga». Idefasen handler om tydeliggjøre de forhold som det er ønskelig at et nytt bygg skal støtte. Videre handler det om å identifis ere mulige, prinsipielle løsninger. Det gjennomføres idé - søk som viser bredden i mulige, alternative løsninger og det skal presiseres hvilke løsninger som skal utredes mer detaljer t i Konseptfasen. Utredningene i Konseptfasen skal være tilstrekkelig omfatt ende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og kunne dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Forprosjektfasen handler om å spesifisere løsningen som er valgt og skal gi en oppdatert prosjektkostnad og ellers vise konsekvenser av eve ntuelle endringer som gjøres i plangrunnlaget. Denne sluttr apporten omhandler arbeidet som er gjennomført i Id é fasen, slik denne er beskrevet ovenfor. Arbeidet har hatt følgende hovedaktiviteter: a) Analyse av dagens aktivitet i helsetjenestene. b) Avklaring av b ehovene og mulighetene hos interessentene (offentlige helseaktører), dvs. de som kan være aktuelle leietakerne i Helsehuset. c) Utarbeide alternativer til Helsehusets rolle og innhold. Her er også Helsehusets funksjon i forhold til øvrige kommunale hel setjenester tatt inn. Alternativene skal gi et bredere grunnlag for å vurdere hvilken løsning som til slutt vil gi de beste gevinster for de som skal være brukere av huset, samt for den enkelte leietaker. d) Vurder e kravene de ulike alternativene stiller til beliggenhet, både hva gjelder plassering i forhold til andre funksjoner og tomtestørrelse. For å oppnå god nok innsikt i de forhold som utredningsarbeidet må ta hensyn til, samt sikre en forankring hos de ulike interessentene, er det lagt vekt på å gjenn omføre utredningen som en dialogsbasert prosess. Side 5-12-

13 De ulike interessentene er sammen med representanter for de ulike delene av Stjørdal kommunes tjenestetilbud trukket aktivt inn i arbeidet med å fremskaffe bildene av hvordan Helsehuset skal kunne bidra til at målene satt av strategiplanen blir oppfylt. Det er gjennomført intervjuer med de mest sentrale interessentene: Stjørdal kommune: Virksomhetsledere i etat Omsorg Meråker, Selbu, Tydal kommuner: Sektorledere i Helse og omsorg Værnesregionen DMS: Daglig leder DPS: Ledergruppen Værnesregionen: Kommuneoverlegen, leder for Samfunnsmedisinsk enhet, leder for Værnesregionen IT, leder for Værnesregionen Koordinerende enhet, ledelsen i Værnesregionen Legevakt Ambulansetjenesten: Stasjonsledere og leder for Prehospital klinikk i Helse Nord-Trøndelag Helse Midt Norge: Samhandlingsleder i Helse Nord-Trøndelag, samhandlingsleder ved St. Olavs Hospital Videre er det gjennomført to workshoper. Alle som ble intervjuet ble invitert til workshopene, der innholdet i Helsehuset ble drøftet i grupper sammensatt på tvers av de ulike tjenesteområdene. I workshopene deltok også andre ledere/ nøkkelpersoner samt hovedverneombud og tillitsvalgte i aktuelle fagforbund. 3 Sammendrag Stjørdal kommune har uttrykt et ønske om å etablere et Helsehus. Det er gjennomført en idéfase som avsluttes med denne rapporten. Idéfasearbeidet har vurdert dagens tjenester og hvordan et Helsehus kan bidra til å nå de overordnete målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten i Omsorg Arbeidet har trukket med ledere fagpersoner og tillitsvalgte for alle helse- og omsorgstjenester i Stjørdal. I tillegg er ledere og nøkkelpersoner for enheter som inngår i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen Helse trukket med. Spesialisthelsetjenesten med representanter både fra Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs hospital HF og Helse Midt-Norge RHF har også bidratt. Idéfaserapporten beskriver i kapittel 4 Helsehusets rolle. Kapittel 5 gir en beskrivelse av dagens tjenester i Værnesregionen Helse. Kapittel 6 beskriver hva som er formulert av forslag til innhold i Helsehuset av de som har blitt involvert i prosessen. Kapittel 7 utdyper noen av de problemstillingene som er drøftet, knyttet til tjenestene som er foreslått vurdert inn i Helsehuset. Kapittel 8 oppsummerer hva man mener skal til for at Helsehuset skal bli en katalysator for en bedre helse- og omsorgstjeneste. Kapittel 9 presenterer tre alternativer for et Helsehus i tillegg til nullalternativet som er å fortsette som i dag, dvs. uten noe nytt bygg. Kapittel 9 gir også en vurdering av hva som i hovedsak påvirker størrelsen på et Helsehus og viser at plasseringen av Helsehuset ikke er avgjørende for funksjonene som skal inngå. Beslutningen om å gå videre til en konseptfase kan derfor tas uavhengig av vurderingene av hvilken plassering Helsehuset skal ha. I denne rapporten fra idéfasen understrekes det at etableringen av et Helsehus skal være mer enn en samling av dagens tjenester på ett sted, i ett bygg. Etableringen av Helsehuset skal bidra til en samling av og utvikling av kompetanse innen Værnesregionen Helse som kan ivareta behovet for: Gode vurderinger av hvilke behov som skal dekkes for kommunens brukere. God støtte til de som leverer tjenester hjemme hos brukerne, i egen bolig, i omsorgsbolig eller i institusjon. Nødvendig fleksibilitet når det oppstår behov for akutt hjelp. Gjennom å se på dagens tjenestetilbud på en samlet måte frigjøre ressurser til å utvide kompetanse på prioriterte områder. Rapporten konkluderer med at: Arbeidet med Idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et ønske om en slik samling av mer spesialiserte helse- og omsorgstjenestene i Stjørdal kommune, i et samarbeid med de andre kommunene i Side 6-13-

14 Værnesregionen og med spesialisthelsetjenesten, og at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå Stjørdal kommunes helsepolitiske mål, formulert i kommunens strategidokument Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid gjennom Konseptfasen. 4 Helsehusets rolle Av de fire kommunene i Værnesregionen Helse er det bare Stjørdal som har utarbeidet en strategiplan, Omsorg Utgangspunktet for kommunene er forskjellig, både når det gjelder størrelse, geografi og hvilke tjenester som er bygd opp. I arbeidet med Idéfasen er det likevel fremkommet tydelig at det er viktige sammenfallende mål i kommunene, som også samsvarer med målene som er formulert i nasjonale dokumenter om kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er et må å utvikle tjenesten slik at befolkningen opprettholder god helse lenger, at innbyggerne utvider den tida de kan klare seg selv og at tjenestene skal ytes i mottakerens hjem eller i en tilpasset bolig så lenge det er mulig. For å oppnå dette er det nødvendig å bedre kompetansen på alle plan i tjenestehierarkiet og det er viktig å samle kompetansen om de oppgavene som er mer sjeldne enn andre, men som kan ha stor betydning for at de riktige tiltakene rettet mot en bruker settes i verk. Noen viktige tjenester vil være av kortere varighet, men også ressurskrevende, slik at det vil være både faglig og økonomisk gunstig å samle disse for en noe større befolkning enn hva hver enkelt kommune har. Innen spesialisthelsetjenesten foregår det en løpende diskusjon om hvilke tjenester som skal tilbys hvor. Dette gjelder også for Helse Midt-Norge RHF. Som en overordnet retningslinje er det formulert i Nasjonal helse- og sykehusplan at: "Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet." Spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge vil, for å følge opp denne målsettingen, utvikle det samarbeidet med kommunehelsetjenesten som nå er etablert gjennom Værnesregionen DMS og Stjørdal DPS. Teknikker for å kunne nå målene, både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for spesialisthelsetjenesten, er å utnytte velferdsteknologiske løsninger og etablere fagnettverk. Digitale plattformer skal benyttes som støtte for at tjenester kan gis slik mer uavhengig av lokalisering. Helsehusets primære oppgave er å samle kompetanse for å bidra til hovedmålet om bedre og raskere diagnose, lengre tid som selvhjulpen og en reduksjon av de som må flytte fra egen bolig/omsorgsbolig til institusjon. Stjørdal kommune har som mål å utvikle videre sin satsing på omsorgsboliger framfor tradisjonelle institusjonsplasser og vil se på innhold og plassering av Helsehuset i lys av denne satsingen. 5 Dagens situasjon Som vedlegg til denne rapporten følger et arbeidsnotat som viser bruken av helsetjenester i kommunene som inngår i Værnesregionen Helse. Arbeidsnotatet behandler ikke barnevern og kommunal rusomsorg siden dette er tjenester som ikke skal ha noen form for tilknytning til et framtidig Helsehus. Forventet befolkningsutvikling for disse kommunene samlet er i all hovedsak den samme som det resten av landet står overfor. I tabell 1 er det valgt å vise utviklingen fram til 2040, siden 2030 allerede er knappe 14 år unna. Veksten er svært stor for menn i de eldste aldersgruppene. Dette gjelder spesielt Stjørdal. Antallet menn 90 år og eldre vil der vokse fra 44 til 175, eller med nesten 300 prosent, mens menn år vil vokse fra 272 til 802, eller nesten 200 prosent. Veksten er markant også i de andre kommunene, men klart størst i Stjørdal. Side 7-14-

15 Tabell 1: Befolkningsvekst i Værnesregionen Helse , basert på SSBs mmmm framskriving Diff og 2014 Vekst 0-66 år ,4 % år ,3 % Menn år ,8 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,1 % 0-66 år ,2 % år ,8 % Kvinner år ,4 % 90 år og eldre ,6 % Sum ,3 % 0-66 år ,3 % år ,5 % Sum år ,6 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,7 % Tabell 2 viser at Stjørdal er den største kommunen i regionen med 75 prosent av antall innbyggere. Tabell 2: Innbyggere i Værnesregionen Helse fordelt på kommuner, 2015, Kilde: SSB Selbu Tydal Meråker Stjørdal 0-66 år år Sum Profilen på kommunenes tjenestetilbud kommer tydeligst fram når man ser på behandlingsplasser per 1000 innbyggere. Figur 1 viser at Tydal har det mest omfattende tilbudet og har mest både av plasser i omsorgsboliger og institusjon. Ser vi på forholdet mellom plasser i omsorgsboliger og institusjon, har Selbu den største andelen av sine plasser i institusjon, mens Stjørdal har den klart laveste andelen. Side 8-15-

16 Figur 1 : Plasser per innbyggere for mottakere av kommunale tjenester, Kilde: SSB 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Selbu Tydal Meråker Stjørdal Beboere i omsorgsboliger Plasser i helse- og omsorgsinstitusjonar, 2014 Plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon Når det gjelder mottakere av hjemmetjenester, er det ingen markante forskjeller mellom kommunene, men figur 2 viser at det er de som er 80 år og eldre som er den store mottakeren av slike tjenester. Figur 2 : Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere, Kilde: SSB 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Alder i alt Under 67 år år 80 år og over Selbu Tydal Meråker Stjørdal Når det gjelder tjenester som er en del av avtalene for Værnesregionen H else, viser figur 3 at det er et skille mellom d e kommunene som tilhører Sør - Trøndelag og de som tilhører Nord - Trøndelag. Dette bekreftes når man ser på bruken av St. Olavs Hospital og S ykehuset Levanger. Pasientstrømmen går i all hovedsak slik den er forutsatt ut fra i hvilket fylke kommunene ligger. S t. Olavs H ospital benyttes en del mer av Meråker og Stjørdal enn Selbu og Tydal bruker Sykehuset Levanger. Dette er forventet fordi St. Olavs H ospital har et bredere tjenestetilbud enn Sykehuset Levanger. Det er ikke foretatt noen vurdering av om forbruket er noe høyere enn denne forskjellen i tjenestetilbud skulle tilsi. Alle kommunene har som en del av S amhandlingsreformen avtaler med sine respektive sykehus. Utskrivningsklare pasienter blir fortløpende overført til kommunene og er ikke et aktuelt problem i dag. Fra og med 2015 ble ordningen med medfinansiering avviklet, slik at kommunene ikke har noe eget økonomisk insentiv for å holde egne innbyggere utenfor sykehusinnleggelse og det er ikke lenger noe eget krav om antall kommunale akuttplasser i forhold til kommunenes befolkningsstørrelse. Side 9-16-

17 I drøftingene av dette i denne Idéfasen vises det til at St. Olavs Hospital i mindre grad enn S ykehuset Levanger er oppmerksom på det tjenestetilbudet som eksisterer hos Værnesregionen DMS. Det er også et skille mellom Meråker og Stjørdal i bruken av Værnesregionen DMS, noe som antagelig skyldes nærheten til tilbudet og også kunnskapen om tilbudet i tjenestene ellers. Figur 3 : Bruk av senger ved DMS i Stjørdal per innbyggere for kommunene i Værnesregionen helse, 2014, Kilde: Årsrapport DMS Selbu Tydal Meråker Stjørdal Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Når det gjelder samfunnsmedisinske tjenester, er d et er vanskelig å vise bruken i en figur. Spesielt Tydal har satt av mer ressurser til Frisklivsentralen enn de andre kommunene og gir derfor sine innbyggere et mer omfattende tilbud på dette området. De andre kommunene benytter tjenesten ganske likt. Den interkommunale legevakta i Værnesregionen ble etablert i Data fra Helsedirektoratet viser at økningen i henvendelser til L egevakta økte kraft ig fra 2010 til Økningen var fra i underkant av 50 %(Stjørdal) til nesten 130 %(Tydal). Tabell 3 viser at Stjørdal benyttet seg mest av legevaktjenesten målt i forhold til antall innbyggere. Legevakta er åpen fra tidlig ettermiddag og til neste mo rgen. Legetjenester utenfor dette tidsrommet utføres av fastleger i de enkelte kommuner. Henvendelser de kker både telefon og andre henvendelser uten direkte oppmøte. Tabell 3 : Antall henvendelser til Værnesregionen Helse legevakt 2015, Kilde: Helsedirektoratet Henvendelser til legevakt Antall Per innbygger Selbu Tydal Meråker Stjørdal Ambulansetjenesten drives av eget helseforetak under Helse Midt - Norge RHF. Ambulanses tasjonene er fysisk plassert i den enkelte kommune. I Stjørdal er den lokalisert s ammen med Værnesregionen L egevakt. Figurene 4 og 5 viser hvor Side

18 ambulansen henter og hvor den leverer pasienten. Figurene viser at de aller fleste hentes hjemme eller på en privat adresse og leveres til sykehus. Det har vært påpekt at legevaktlegene har stor nytte av å kunne rykke ut til pasienter sammen med ambulansen. Det er ikke registrert hvor ofte slik felles utrykning skjer. I 2014 ble det registrert sykebesøk fra legevakta. Nesten 80 prosent av disse gikk til pasienter i Stjørdal. Når alle dager regnes som aktive dager i denne forbindelse, blir dette nesten 3 sykebesøk per kveld/natt. En del av disse inkluderte også ambulanse, men antallet er ikke registrert. Figur 4: Hvor ambulansen henter pasienten, 2015, Kilde: Ambulansetjenesten Helse Midt-Norge Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Figur 5: Hvor ambulansen leverer pasienten, 2015, Kilde: Ambulansetjenesten Helse Midt-Norge Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Side

19 Tabell 4 viser antall perso ner som har benyttet seg av tjenestene ved D istriktpsykiatrisk Senter i Stjørdal (DPS). DPS er en del av Sykehuset Levanger og dekker Værnesregionen. Andelen som har benyttet seg av døgntjenester er ganske likt fordelt mellom kommunene, bortsett fra Tydal som har et lite forbruk. Når det gjelder polikliniske tjenester, er det Tydal og Meråker som benytter seg mest av disse. Spesielt når det gjelder Tydal er befolkning en så liten at en person ekstra eller mindre betyr mye i slike sammenligninger. Tabell 4 : Bruken av Stjørdal DPS, 2015, Kilde: DPS Andel Befolkning Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Selbu ,2 % 0,2 % Tydal 7 5 0,8 % 0,6 % Meråker ,5 % 0,5 % Stjørdal ,4 % 0,2 % Sum ,4 % 0,2 % Un der vises kart over Værnesregionen Helse og sykehusene som innbyggerne sogner til. Til tross for at kommunene ligger i to fylker er kommunikasjonslinjene slik at det for alle er naturlig å kjøre gjennom Stjørdal. Det te gir gode muligheter for at det i Stjø rdal kan utvikles tjenester som på en god måte støtter opp om alle kommunenes egne tjenester og bidra r til å redusere avstanden til spesialisthelsetjenester. Figur 6 : Kart over Værnesregionen Helse og de sykehusene som innbyggerne skal benytte Side

20 6 Innhold som Helsehuset kan ha Tjenestetilbudene som gis av Stjørdal kommune og Værnesregionen Helse er fordelt på flere adresser i Stjørdal. Et nytt Helsehus skal samle noen av disse tjenestene på én adresse. Figurene 7 og 8 viser hvordan de ulike tjenesteleverandørene er plassert i Stjørdal i dag. 6.1 Dagens situasjon Figur 7: Kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester plassert i Stjørdal sentrum Figur 8: Kart over hvor kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenester er plassert i Stjørdal sentrum Tabell 5 gir en mer presis beskrivelse av de forskjellige tilbudene og viser hvilken instans som eier og/eller driver tjenesten samt hvor funksjonen blir utøvd. Side

21 Tabell 5: Dagens funksjoner og plassering av disse i Stjørdal Funksjoner Eies av/ Ytes av Fysisk plassering Intermediære senger Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Korttidsplasser - utredning Stjørdal kommune / Værnesregionen DMS Øyeblikkelig hjelp Poliklinikker Ortopedi, Gynekologi, Jordmor Diabetes, Røntgen Poliklinisk dagbehandling Dialyse Kommunene i Værnesregionen Helse/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Breidablikkveien Poliklinikk Psykiatri Helse Nors-Trøndelag/ DPS Remyrvegen Psykiatri - behandlingssenger Helse Nord-Trøndelag/ DPS Rehabilitering Stjørdal kommune Hjemme hos bruker, Meråker kurbad, Sykehuset Levanger Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Hjemme hos bruker Klinisk biokjemisk laboratorium Legevakt Observasjonssenger Trygghetsalarm Stjørdal kommune/ Værnesregionen DMS og Værnesregionen Legevakt Kommunene i Værnesregionen Helse Værnesregionen Legevakt Stjørdal kommune/ Værnesregionen Legevakt Kjøpmannsgata Ambulanse Helse Nord-Trøndelag Kjøpmannsgata Hjelpemiddellager Stjørdal kommune Breidablikkveien Samfunnsmedisinsk enhet Kommunene i Værnesregionen Helse Kjøpmannsgata Hjemmebasert omsorg - Base Stjørdal kommune Skatval, Lånke, Hegra, Halsen (Breidablikkveien) Fysio- og ergoterapitjenesten Stjørdal kommune Breidablikkveien Koordinerende enhet Kommunene i Værnesregionen Helse Breidablikkveien Sykehjem Stjørdal kommune Husby vegen Stjørdal kommune ønsker i framtida å avvikle sykehjem som permanent boform, og samle omsorgen for personer med langvarig behov for pleie og omsorg i nye bygg annet sted. Tilbudet for disse vil da bli omsorgsboliger med forsterket bemanning. Plassering av omsorgsboliger i Stjørdal kommune inngår ikke i denne utredningen som er knyttet til nytt Helsehus. Det er imidlertid igangsatt et utredningsarbeid for å avklare fremtidig omfang og plassering av omsorgsboliger. I Side 14 Korttidsplasser - behandling Stjørdal kommune Halsen Sykehjem, Lånke bosenter -21-

22 forbindelse med den utredningen vil det vurderes i hvilken grad noen av omsorgsboligene kan ha nytte av å være lokalisert i nærheten av Helsehuset. 6.2 Forslag til innhold i Helsehuset I workshop som samlet ca. 50 deltakere fra Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kommuner, tjenesteenhetene som inngår i Værnesregionen Helse, Værnesregionen DMS, DPS og Helse Nord-Trøndelag, ble det gjennom gruppearbeid utarbeidet alternative forslag for innhold i det nye Helsehuset. Forslagene ble utformet som skisser, og beskrevet ved hjelp av stikkord. Diskusjonen ble organisert i 6 grupper. Hver av de 6 gruppene, benevnt henholdsvis som A, B, C, D, E og F, utarbeidet egne forslag, uavhengig av hverandre. Gruppene var sammensatt med kompetanse fra ulike tjenesteområder. Forslagene er presentert i tabell 6 nedenfor. Oversikten viser hvilke funksjoner som ønskes samlokalisert og plassert innenfor Helsehuset (I), hvilke funksjoner som ønskes plassert helt nært Helsehuset (N), eksempelvis som et anneks med «tørrskodd» tilgang, og hvilke funksjoner som ikke trenger å være tett tilknyttet funksjonene som samordnes i Helsehuset og som dermed kan plasseres helt utenfor (U). Gruppene skulle også angi hvilke gevinster forslaget deres ville gi for brukerne og for interessentene. «Brukere» er her definert som alle som mottar tjenester og «interessenter» er de enhetene som leverer tjenestene. Tabell 6: Forslag til innhold i Helsehuset fremmet av de seks gruppene i workshop 1-2 mars 2016 Gruppe Funksjoner A I Intermediær behandling. KAD observasjonsplasser. Øyeblikkelig hjelp. Korttidsopphold - utredning. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Legevakttjeneste inkl. observasjonsplassene. Ambulansetjenesten. Samhandlingsrom/ Kurs- og foredragssenter. Trygghetsalarm. Responssenter/ HelsIT. Rehabilitering - fysioterapi/ ergoterapi. Korttidsopphold rehabilitering. Servicefunksjoner: Kafe. Apotek. Frisør. Fotpleie N U Koordinering av tjenestetilbud. Primærhelsetjenesteteam. Hverdagsmestringsteam. Ambulerende tjenester. Hjelpemiddelsentral (korttidslager). Hjemmetjenester base. DPS. Øyeblikkelig hjelp psykiatri/rus. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Kommuneoverlege. Frisklivsentral. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentral. Dagtilbud demente. Avlastning. Omsorgsboliger. Flyktningehelsetjenesten. Gevinster med denne modellen: Ingen skal bo i Helsehuset. Kunnskap står sentralt, og huset vil fremstå som kunnskapseffektivt. Derfor er det viktig at det blir felles legetjenester mellom dagens legevaktfunksjon og de funksjoner som ligger i dagens DMS. Med observasjonssenger vil mange sykehusinnleggelser unngås. Huset skal også være preget av «liv og røre» og derfor ha servicetilbud til både pasienter og pårørende. Ved å legge Koordinerende enhet og ulike helsetjenesteteam i direkte nærhet til Helsehuset, kan man i større grad få gjort helhetlige vurderinger av pasientens situasjon. Side

23 Gruppe Funksjoner DPS har gode lokaliteter der de er, og det bør heller arbeides med å få en god organisering av den samhandlingen som er nødvendig mot felles brukere. B I Legevakttjeneste/ Helsevakt. Responssenter/ HelsIT. Intermediær behandling. KAD observasjonsplasser (somatikk og psykiatri). Observasjonsplasser. Øyeblikkelig hjelp. Korttidsopphold - utredning. Døgnplass psykiatri/rus. Skjermet avsnitt. Palliative tjenester. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Ambulansetjenesten. Dagopphold lindrende behandling. Korttidsopphold - behandling. Lærings- og mestringssenter. Frisklivsentral. Ambulerende tjenester (somatikk og psykiatri). Tannhelse. Hverdagsmestringsteam. Frivillighetssentralen. Fastlegekontor (m/ kommunal stillingsandel i Helsehuset). Ambulansetjenesten. «Frisk-senter» (Kafe/ kiosk/ treningssenter/ kursrom) N U Omsorgslandsby kan etableres i nærheten av huset Funksjoner som er direkte knyttet til kommunale helse- og sosialtjenester, eksempelvis bo-senter og dagtilbud som ligger i hver sone Gevinster med denne modellen: Brukeren vil komme i sentrum for oppmerksomheten, ikke diagnosen. Fokuserer på helhetlige helsetjenester og utnytter verdien av å samlokalisere disse tjenestene i ett hus. Etablerer et «friskt» sentrum i huset for å balansere at huset ikke bare blir forbundet med sykdom. Huset skal skape livsglede og trekke til seg «frivillige» og pårørende som ressurs i omsorgen. Ambulerende tverrfaglige team fra både 1. og 2. linjetjeneste skal bidra til overføring av kompetanse og helhet i pasientforløpet. Både fastlegekontor og tannlegevakt skal bidra til et samhandlende miljø. C I Legevakt. Øyeblikkelig hjelp-tjenester (somatikk og psykiatri). Legetjeneste. Observasjonsplassene. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorier Intermediære senger. KAD observasjonssenger. Korttidsplasser for utredning. Palliative tjenester. Dagopphold lindrende behandling. Dagopphold diabetes. Døgnplasser psykiatri/rus. Responssenter/ HelsIT. Ambulansetjenesten. Rehabilitering korttidsopphold. Rehabilitering dagtilbud. Treningssal. Varmebasseng. Lærings- og mestringssenter. Ambulerende tjenester. Fysio-/ ergoterapi - opptreningssenter. NAV-kontakt. Frisklivsenter. Kommuneoverlege. Folkehelsekoordinator. Miljørettet helsevern. Side

24 Gruppe Funksjoner Flyktningehelsetjenesten. «Familiens Hus». Tannhelse Kurs- og foredragssenter. Frivillighetssentral. Kafe. Apotek N U Pårørende senter. Møtelokaler for lokallag Dagopphold demente. Korttidsopphold behandling. Avlastning fritid. Hjemmetjenester Base. LAR/ Oppfølging rusmisbrukere. Hjelpemiddelsentral Gevinster med denne modellen: Dette vil være et Helsehus for brukere i alle aldre, år. Helsehuset skal være et «bli-friskhus», som også bidrar til brukernes hverdagsmestring, slik at de kan bli tryggere i eget hjem. Samlokaliseringen skal bidra til både bedre samhandling og bedre ressursutnyttelse. Tildelingen av tjenestene vil kunne bli bedre kvalitetssikret. For innbyggerne blir dette «en dør inn»; enklere og tidsbesparende. D I Legevakttjeneste inkl. observasjonsplassene. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Øyeblikkelig hjelp (somatikk). Øyeblikkelig hjelp (psykiatri/rus). Ambulerende tjenester. Intermediær behandling. KAD observasjonssenger. Korttidsopphold - utredning. Korttidsopphold rehabilitering. Palliative tjenester m/ ambulante team. Observasjonsplasser. Fysio-/ ergo-kompetanse. Lærings- og mestringskompetanse. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Dagopphold diabetes/ fotbehandling. Laboratorier. Dagopphold lindrende behandling. Servicetilbud: Kafe/kiosk/ frisør/ fotbehandling Kurs- og foredragssenter N U Ingen spesielle DPS. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Døgnplass psykiatri/ rus. Administrative tjenester: Koordinering av tjenester. Kommuneoverlege. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentralen. Hjelpemiddelsentral. Samarbeidende aktører: Trygghetsalarm. Ambulerende tjenester. Hjemmetjenester Base. Frisklivsentral. Lærings- og mestringssenter. Fastleger. Dagtilbud: Dagopphold lindrende behandling. Rehabilitering dagtilbud. Fysio-/ergoterapi opptreningssenter. Dagopphold demente. Gevinster med denne modellen: Dette vil være et hus som er innrettet på kunnskap hos tjenesteyteren og mestring hos brukeren. Ved å samlokalisere på denne måten samordnes tjenester 24/7. Helsehuset kan bli et interkommunalt kompetansesenter, et ressurssenter for å styrke kommunenes hjemmetjenester. Side

25 Gruppe Funksjoner Samlokaliseringen vil også bidra til bedre ressursutnyttelse. Kompetansen skal brukes på tvers av tjenestene. Et godt kompetansemiljø vil også gjøre det enklere å rekruttere. E I Koordinering av tjenestetilbud. Hverdagsmestring. Ambulerende tjenester. Intermediære senger. KAD observasjonssenger. Observasjonsplasser. Korttidsopphold - utredning. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorier. Korttidsopphold rehabilitering. Rehabilitering dagtilbud. Fysio-/ergoterapi opptreningssenter. Palliative tjenester. Hjelpemiddelsentral. Senter for samhandling og kompetanseheving: Kurs/foredrag. Lærings- og mestringssenter. Apotek N U DPS. Døgnplass psykiatri/rus. Øyeblikkelig hjelp psykiatri/ rus. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Administrasjon. Kommuneoverlege. Frisklivsentral. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentral. Flyktningehelsetjenesten. Gevinster med denne modellen: Samordning av medisinsk kompetanse. Responssenter og øyeblikkelig hjelp får nødvendig nærhet. Med Koordinerende enhet og hverdagsmestring i samme hus som medisinsk behandling kan det oppnås bedre utredninger av brukerens behov. Huset skal bidra til samhandling, læring og mestring; derfor skal det også etableres et senter for felles kompetansebygging - et «hjerterom» - som også blir en sosial arena for de som skal arbeide sammen faglig i forhold til brukerne. DPS skal ligge like i nærheten (gangbro), slik at kompetansen kan utnyttes best mulig tettere samarbeid mellom somatikk og psykiatri. F I Koordinering av tjenester. Hverdagsmestringsteam. Primærhelseteam. HelsIT. Trygghetsalarm. Responssenter. Legevakttjenester inkl. observasjonsplasser. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Trygghetsalarm. Intermediære senger (somatikk og psykiatri/rus). KAD observasjonssenger. Øyeblikkelig hjelp (somatikk og psykiatri/rus). Dagopphold lindrende behandling. Palliative tjenester Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Side 18 Legevakttjenester. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Øyeblikkelig hjelptjenester -25-

26 Gruppe Funksjoner LMS (Diagnosegrupper. Funksjonsgrupper. Frivillige/likemenn). Rehabilitering. Fysio-/ergo-terapi (korttidsopphold og dagtilbud). Psykomotoriker. Opptreningssenter. Hjemmetjeneste Base. Kommuneoverlege. Kurs/ foredragssenter. Fastlegekontor N U Kafe. Apotek. Hjelpemiddelsentral Servicetekniker. Folkehelsekoordinator. Miljørettet helsevern. Frivillighetssentralen. Gevinster med denne modellen: Huset skaper sammenheng i vurderingen av behovene hos pasient/ bruker, og tiltak kan settes i gang til rett tid. Oppnår større grad av beredskap. Bedre utnyttelse av de medisinske ressursene/ legene; bedre tilgang på personell ved øyeblikkelig hjelp-tjenester. Kompetanseflyten mellom de ulike områdene blir bedre. Samordning med rehabiliteringstjenestene bidrar til faglig bevisstgjøring og vil skape mer helhet og effektivitet i pasientforløpet. Huset vil bidra til å skape en felles arbeidsmåte innen somatikk og psykiatri i forhold til bruker (som jo ofte er den samme). I forslagene har gruppene lagt vekt på ulike gevinster. Gevinstvurderingene ble gjort med utgangspunkt i pasienten/ brukerens behov for helse- og omsorgstjenester. Gruppene B og D har vektlagt at en samlokalisering vil bidra til at det utvikles ny kunnskap og en mer helhetlig kompetanse på tvers av tjenesteområdene, noe som igjen vil komme hjemmetjenestene til gode. Gruppene A, C, E og F har vektlagt at en samlokalisering kan bidra til en mer effektiv behandling. I alle seks forslagene fremkommer det et tydelig behov for en fortsatt samlokalisering av legevakttjenesten og ambulansetjenesten. Det er også enighet om et behov for samlokalisering av legevakttjenesten og funksjoner som i dag hører inn under Værnesregionen DMS. Videre fremkommer det et tydelig behov for å knytte sammen fagmiljøet i dagens DMS og fagmiljøene som arbeider med rehabilitering, opptrening og hverdagsmestring i kommunene. Det fremkommer også et behov for å plassere Koordinerende enhet (inkl. Forvaltningsenheten) i Helsehuset, da denne enheten oppfattes å være navet i forhold til å sikre gode overganger for brukeren mellom de ulike tjenestene som brukeren motta i form av medisinsk behandling eller i form av omsorg og hjelp med daglige gjøremål. Det kom opp 3 alternativer når det gjelder behovet for nærhet til DPS. Gruppe A og D ser ikke behov for nærhet til DPS. Gruppe B og F foreslår at DPS bør inngå som en del av Helsehuset. Gruppe C og E foreslår at DPS ligger like i nærheten av Helsehuset. Av forslagene fremkommer det imidlertid ingen klar sammenheng mellom den foreslåtte plasseringen av DPS og de gevinstene som gruppene ønsker å oppnå i form av kunnskapsutvikling og/eller effektivitet i behandlingen. Forslagene fra denne første workshopen ble videre drøftet i en utvidet prosjektgruppe. Her ble det utarbeidet en nytt forslag, som fungerer som et grunnalternativ for innhold i Helsehuset. I dette alternativet er alle de funksjonene som workshopen viste at det var bredest enighet om tatt inn. Denne delen av arbeidet i Idéfasen ble så avsluttet med en halvdags workshop som endte i en anbefaling av hva hvilke funksjoner som bør inngå i Helsehuset. Side

27 6.3 Sammenfatting av forslagene Med bakgrunn i forslagene ovenfor kan innholdet i Helsehuset presenteres som et grunnalternativ med mulige justeringer av omfang. Omfanget vil være avhengig av Helsehusets formål, den rolle det skal ha og hvilke gevinster som det er ønskelig å oppnå ved å samlokalisere. Figur 9: Grunnalternativ for innhold i Helsehuset Grunnalternativet omhandler disse funksjonene: 1) Tjenester og funksjoner som i dag ivaretas av Værnesregionen Legevakt, inklusive observasjonsplassene 2) Ambulansetjenesten 3) Spesialisthelsetjenesten med poliklinikk/ dagbehandling, radiologi og dialyse. 4) Tjenester som skal sørge for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om etterbehandling av innlagte i sykehus for å medvirke til en tidligere utskriving fra sykehus. 5) Tjenester som skal dekke behovet for somatisk akuttjeneste, korttidsopphold/vurdering og rehabilitering. 6) En utvidet legetjeneste i forhold til dagens situasjon. 7) Plasser for døgnopphold for pasienter. Disse skal betraktes som en felles ressurs som benyttes av de ulike funksjonene etter deres behov. 8) Koordinerende funksjoner, inklusive forvaltning av de tjenestene som tilbys brukeren og hverdagsmestringsteam. 9) Responssenter og teknisk støtte for ulike former for velferdsteknologi, også i samhandling med spesialisthelsetjenesten. 10) Tjenester knyttet til psykisk helsevern og rusbehandling i kommunal regi bør ligge i eller i umiddelbar tilknytning til Helsehuset. Dette aktualiseres ytterligere når kommunene får pålegg om å opprette akuttplasser også innen disse tjenesteområdene. 11) Det er vurdert som gunstig å etablere avlastningsboliger og eventuelle treningsleiligheter nært Helsehuset. 12) Administrative funksjoner for Værnesregionen kan ha tilhold i Helsehuset. Det må drøftes hvilke av disse funksjonene som vil ha en naturlig tilhørighet i bygget i forhold til Helsehusets formål og rolle. Av overlappende funksjoner ble det vist til behov for en felles resepsjon, kantine, møterom/konferanserom og rom for videokommunikasjon og virtuelle samhandlingsrom. I den videre prosess med å finne frem til det konkrete innholdet i Helsehuset skal følgende drøftes: Omfanget i de ulike funksjonene, inklusive omfanget av sengeplasser og bruken av disse. Plassering av funksjoner knyttet til rehabilitering og mestring, og som ikke krever seng. Behovet for nærhet til DPS og organiseringen av samarbeidet mellom somatikk og psykiatri Side

28 I denne fasen av utredningen skulle ikke areal fordeles. De ulike funksjonenes rombehov og innbyrdes plasseringer i et hus utredes i neste fase, Konseptfasen. 7 Enheter som foreslås inn i Helsehuset Dagens utforming og plassering av de funksjonene som vurderes å skulle inngå i Helsehuset er formet av deres opprinnelige oppgave, men også av hvilke andre tjenester som er plassert i nærheten. Utarbeidingen av et godt program for Helsehuset bør derfor starte med en grundig analyse av hva som er primæroppgaver og hva som kan bidra til at primæroppgavene blir bedre løst enn i dag. Dette kapitlet tar for seg de sentrale problemstillingene som er diskutert i denne Idéfasen, knyttet til de funksjonene som er foreslått inn i det nye Helsehuset. Denne diskusjonen føres videre inn i Konseptfasen som skal avsluttes med en nøyere dimensjonering og beskrivelse av Helsehuset. Distriktsmedisinsk senter (DMS) ble etablert i Stjørdal i 2007 med 12 etterbehandlingssenger og 4 kommunale korttidsplasser, samt en dialyseenhet. Enheten får et betydelig finansieringstilskudd fra Helse Nord-Trøndelag. Etterbehandlingssengene skal bidra til at pasienter raskere kan skrives ut fra sykehuset. Et doktorgradsarbeid gjennomført av Unni Dahl ved NTNU bekrefter at dette er oppnådd. Liggetida i etterbehandlingssengene er 7 dager. I idéfasearbeidet er det vist til behov for å knytte enheten sterkere til kommunens øvrige tjenester. Hensikten med de 4 kommunale korttidsplassene er å kunne foreta en vurdering av enkeltpasienter slik at det kan legges opp til et optimalt tjenestetilbud for pasienten. Det er noe uklart hvordan disse sengene blir benyttet i dag, men det er uttrykt et tydelig behov for at kommunen og regionen disponerer korttidssenger. Med Samhandlingsreformen kom kravet om kommunale akuttsenger. Disse ble plassert i tilknytning til DMS og er et tilbud til alle kommunene i Værnesregionen. Bruken er forholdsvis godt fordelt mellom kommunene, med Stjørdal som den relativt hyppigste brukeren. Belegget var i 2014 noe under 50 %, en økning fra 2013 da belegget var under 40 %. DMS har leger tilknyttet driften. Dette er fastleger som har delt sin tid mellom fastlegepraksisen og arbeid for DMS. Værnesregionen DMS ser nytten av et nærmere samarbeid med Værnesregionen Legevakt for å kunne dra nytte av deres legekompetanse på kveld, natt og i helger. Etter oppstarten i 2007 er tilbudet i Værnesregionen DMS utvidet til å omfatte polikliniske konsultasjoner og radiologiske undersøkelser ved hjelp av gjennomlysningsenhet. Spesielt gjennomlysningsenheten har en høy utnyttelse, mens det foreløpig er en mer beskjeden bruk av det polikliniske tilbudet og muligheten for dagbehandling. Sammen med dialysetilbudet er dette tilbud som i mindre grad har overlappende interesser med de kommunale tilbudene, men det er med på å redusere reisetida for kommunenes innbyggere når det er behov for disse spesialisthelsetjenestene, og det er et ønske om å utvikle dette tilbudet videre. Ved DMS er det en mindre laboratorieenhet. Frisklivssentralen var opprinnelig plassert sammen med Værnesregionen DMS og inngikk i denne enhetens årsrapport i Frisklivsentralene er imidlertid nå vurdert som en del av det forebyggende arbeidet til kommunene, og er en del av nyetablerte Samfunnsmedisinske enhet. Frisklivsentralen er i dag plassert i et annet bygg i Stjørdal sentrum. Frisklivssentralen henvender seg til alle innbyggerne i de fire kommunene. Målet er å:..forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til innbyggerne i VR [Værnesregionen]. Fokus er fysisk aktivitet, kosthold, tobakkavvenning og mestring av sykdom. Forskning viser bl.a. at fysisk aktivitet og sunt kosthold - gir merkbar økt helsegevinst. Legevaktas primæroppgave er å tilby allmennmedisinske tjenester på de tidspunkter fastlegene ikke har arbeidstid. Værnesregionen Legevakt ble opprettet i 2009 og ble permanent fra I den forbindelse ble legevakta flyttet fra bygget som i dag huser Stjørdal kommunes helsesenter og Værnesregionen DMS, på grunn av behovet for større lokaler. Samtidig ble Ambulansestasjonen i Stjørdal flyttet til det samme bygget. Flere av de andre tjenesteenhetene i kommunen(e) ønsker et tettere samarbeid med Legevakta for å kunne benytte legekompetansen som finnes der. Side

29 Legevakta på sin side ser at det er et behov for at deres leger får mer kunnskap om tilbudet i kommunen(e) og at dette kan bidra til at færre blir sendt til sykehus før kommunale tjenestetilbud er vurdert. Samtidig har Legevakta en definert oppgave som har forrang, og det må derfor ikke overvurderes hvilken kapasitet som er tilgjengelig for bruk i andre tjenester. Legevaktleger er ofte yngre LIS leger. Legevakta tar blodprøver og har et enkelt laboratorium, en tjeneste som kunne sentraliseres. Litt mer tilfeldig er det at helsearbeidet med flyktninger er plassert i Værnesregionen Legevakt og at den også har noe ansvar for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Siden Legevakta er åpen kveld og natt og i helger har den i dag også noen oppgaver med fast medisinutlevering i et samarbeid med hjemmebasert omsorg i Stjørdal kommune. Legevakta har også ansvaret for trygghetsalarmen for Stjørdal kommune, en tjeneste som det nå ønskes å få etablert som interkommunal. Ambulansestasjonen tilhører spesialisthelsetjenesten og flyttet sammen med Værnesregionen Legevakt samtidig med at denne flyttet inn i dagens lokaler. Det varierer hvordan ambulansestasjonen blir plassert i en kommune; den kan være plassert i en frittstående enhet, nær akuttmottaket der det er et sykehus eller nær legevakt slik som i Stjørdal. De tre øvrige kommunene i Værnesregionen Helse har en ambulansebil hver, plassert i sin kommune. Det blir framhevet to fordeler ved at ambulansen og legevakta er lokalisert samme sted: det ene er den tryggheten som tilstedeværende ambulansepersonell kan gi legevaktpersonellet på et tettsted som Stjørdal. Det andre er at legene som bemanner legevakta oftest har lite erfaring, og at de derfor ser fordelene ved at de i vanskelige situasjoner kan rykke ut sammen med ambulansepersonell. Dessuten reduseres også antallet kjøretøy benyttet ved en utrykning når legen kan bli med ambulansen i stedet for å benytte egen bil. Rehabilitering er et av satsingsområdene som er beskrevet i Omsorg I dette arbeidet er hverdagsrehabilitering framhevet spesielt: Hverdagsrehabilitering skal bidra til at brukerne klarer å utføre aktiviteter som er viktige for dem selv, uten å måtte bli passive hjelpemottakere. I rehabiliteringsarbeidet hentes kompetansen fra kommunenes fysioterapeuter, ergoterapeuter og de som arbeider med beboere i egne boliger, omsorgsboliger og institusjoner. Det er stor enighet om at utvikling av kompetanse på dette feltet bør være en del av hensikten med Helsehuset. Spesielt gjelder dette de mindre kommunene som vanskelig kan bygge opp en tilfredsstillende kompetanse på egen hånd. Det er ikke drøftet ferdig hvordan dette bør organiseres; skal det etableres en egen rehabiliteringsenhet som har sin base i Helsehuset, eller skal det bygges opp et kompetansemiljø på tvers av de tjenestene? Hvilke valg som tas vil påvirke behovet for areal i Helsehuset noe, men ikke i et slikt omfang at det vil påvirke valg av tomt, som et eksempel. Det er etablert en felles IT-enhet i Værnesregionen. IT-enheten har hovedansvaret for å utvikle regionens velferdsteknologi. HelsIT inngår som et satsingsområde i Værnesregionen Helse. På dette området har enheten vært en av pilotkommunene for Helsedirektoratet, og er nå i ferd med å etablere en rekke av sine løsninger som en del av den daglige driften. Ressursene flyttes nå i større grad til der brukerne er. IT-enhetens interesse i Helsehuset knytter seg primært til etableringen av et responssenter. For at responssenteret skal kunne fungere hensiktsmessig bør det ha tilgang på sykepleiefaglig kompetanse og, hvis mulig, legekompetanse i spesielle tilfeller. Da vil langt flere avgjørelser kunne tas direkte uten at brukeren/pasienten trenger å oppsøke andre spesialistfunksjoner utenfor det kommunale tilbudet. Flere avgjørelser vil kunne tas der brukeren bor. Som en videreføring av legevaktas ansvar for trygghetsalarmen i Stjørdal er det ønskelig at også responssenteret for hele Værnesregionen legges i tilknytning til Legevakta. Distriktsmedisinsk Senter i Stjørdal (DPS) er en ren spesialisthelsetjeneste. DPS holder til i forholdsvis nye og funksjonelle lokaler. Samarbeidet med kommunene er godt, men det er erkjent at det kan bli bedre og mer aktivt. Kommunenes ansvar for psykisk helse vil utvides i nær framtid, spesielt gjelder det ansvaret for akutt behandling. Det er en felles oppfatning at grenseoppgangen mellom hvilke pasienter som tilhører spesialisthelsetjenesten og hvilke som tilhører kommunehelsetjenesten ikke er tydelig. I nær framtid vil Helse Nord-Trøndelag styrke sitt akuttilbud ved en utvidelse av tjenestene ved Sykehuset Levanger. En videre utvikling av samarbeidet mellom kommunene og Side

30 spesialisthelsetjenesten kan enten skje i lokalene til dagens DPS eller ved å etablere tjenester i et nytt Helsehus, eller i umiddelbar nærhet til dette. Denne problemstillingen er luftet, men noen drøfting av den er så langt ikke startet. Væresregionen Koordinerende enhet, inkl. Forvaltningskontoret ble opprettet oktober Oppgavebeskrivelsen for Forvaltningskontoret er slik: Kontoret bidrar til at tjenestene er koordinerte. Vi tar imot søknader om helse- og velferdstjenester, informerer, avklarer ressurser/bistandsbehov og tar beslutninger om hvilke tjenester som eventuelt skal innvilges etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Det er enighet om at denne funksjonen er viktig, men at det ikke er avgjørende hvor den er plassert. og at den bør plasseres inn i Helsehuset. Å kunne ha fysisk nærhet til de pasientene som er under behandling vil gjøre at man raskere kan få etablert det tjenestetilbudet som skal gis i hjemmet. Stjørdal kommune har fra og med årsskiftet 2016 etablert en ny organisering av Omsorgsetaten. Tidligere var ansvaret knyttet til geografiske områder der lederen hadde ansvar for alle tjenestene som ble gitt til brukerne i dette området. Nå er ansvaret knyttet til det tjenestefaglige og dekker alle brukerne av den aktuelle tjenesten i kommunen. Tjenesteansvaret er fordelt på fem virksomhetsledere som er samlokalisert og som skal arbeide som et team. Disse har ansvar for forebyggende arbeid, bolig- og miljøarbeid, hjemmetjenester, institusjon og demensomsorg og psykisk helse og rus. Helsehusets suksess er sterkt knyttet til hvordan kompetansen i huset støtter opp under disse tjenestene og tilsvarende tjenester i de tre andre kommunene. Virksomhetslederne vil ha god kunnskap om hva tjenesten kan gjøre i pleieinstitusjonene, i omsorgsboliger og i brukernes egne hjem. De vil imidlertid ikke ha behov for den samme nære kontakten med pasienten/brukerne som Forvaltningskontoret og de som arbeider med hverdagsmestring og trenger derfor ikke å være plassert i Helsehuset. Det er en oppfatning at fastelegetilbudet i for stor grad løper parallelt med det kommunale helsetjenestetilbudet. Det er en oppfatning at fastelegetilbudet i for stor grad løper parallelt med det kommunale helsetjenestetilbudet. Med mer kompetanse i Helsehuset vil det kunne bli mer attraktivt for fastleger å ha en tjenesteplan som også omfatter arbeid i Helsehuset. Det vil også gjøre det mer naturlig for fastlegene å benytte seg av Helsehuset for sine pasienter, framfor å sende dem til et av sykehusene. Etableringen av et felles laboratorium, mer kapasitet innen spesialisthelsetjenesten og mulighet for korttidsobservasjon og vurdering av pasienter vil knytte tettere bånd mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene. 8 Hvordan Helsehuset kan støtte en bedre tjeneste Hovedalternativet til bygging av et nytt Helsehus er å utvikle tjenestene fra de stedene de er plassert i dag og rehabilitere eller flytte ut av bygg når de ikke lenger holder den nødvendige bygningsmessige standarden. Gevinsten av å etablere et Helsehus skal realiseres ved at ulik kompetanse samles og styrker hverandre og at en slik samling gjør det lettere å utvide eksisterende kompetanse på de områdene der det vil være mest tjenlig for utvikling av tjenestene til innbyggerne i både Stjørdal kommune og de øvrige kommunene i Værnesregionen Helse. Målet for både Stjørdal kommune og Værnesregionen Helse er at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengst mulig, få gode og tilpassede tjenester og at de etter eventuelle sykehusinnleggelser kan komme så raskt som det er forsvarlig tilbake til sin egen bolig. Helsehuset vil kunne bidra til dette ved at: Legeressursene som i dag er knyttet til legevakt og spesialisthelsetjenesten ved DMS kan sees noe mer i sammenheng. Modellen for hvordan dette kan gjøres må utvikles. Med en koordinerende ledelse av denne fagressursen er det et mål å knytte fastlegene med deres kunnskap om pasientene tettere til funksjonene i Helsehuset, slik at de oppfatter Helsehuset som en ressurs også for dem. Side

31 En styrking av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Det er enighet om at hverdagsrehabilitering er viktigst og at rehabilitering best skjer der brukeren bor. Helsehuset som et kompetansesenter kan gi rom for en sentral opptrening av både av fagpersonellets kunnskaper og brukernes ferdigheter når det vurderes som riktig og effektivt for å nå målet om at brukerne skal kunne klare seg lengst mulig hjemme. Ved å samle og samordne sengeressursene kan det oppnås en mer effektiv drift og det kan settes mål om å frigjøre ressurser til mer direkte oppfølging og behandling av brukerne og reduksjon av ressurser til vaktordninger. Ha en større grad av fleksibilitet til også å kunne gi akutte tjenester når slikt behov oppstår og dermed avlaste sykehusene for overføringer av pasienter til dette høyere omsorgsnivået. Ved å samle laboratoriefunksjonene som nå er ved Værnesregionen Legevakt og ved DMS, kan det vurderes en styrking av denne funksjonen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det kan arbeides med en videre utvikling av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten som kan bidra til å redusere befolkningens reisetid til slike tjenester, bidra til avklaringer av medisinske tilstander i nærområdet slik at overføring til sykehus unngås, styrke det faglige miljøet slik at rekrutteringen av fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten styrkes. Oppbyggingen av et responssenter med god tilgang på faglig kompetanse vil bidra til å støtte tjenestene som utføres der brukerne bor og bidra til at det kan gis gode vurderinger av hvordan behov skal dekkes uten at brukeren så ofte som nå må forflytte seg dit kompetansen er. Responssenteret bør også bygge opp en relasjon til spesialisthelsetjenesten. 9 Alternative løsninger for Helsehuset I en idéfase er det riktig å komme opp med alternativer som skal vurderes nøyere i neste fase, konseptfasen. Det er imidlertid ingen grunn til å presentere alternativer som anses lite sannsynlige. Med bakgrunn i de drøftelsene som er gjennomført i denne fasen i dette prosjektet er vurderingen at det foreligger tre alternativer. Alle tre vil så kunne skaleres noe opp eller ned når det gjelder aktivitet og plassbehov. I tillegg til disse tre foreligger det et nullalternativ. I nullalternativet er organiseringen av tjenesten som i dag. Eldre bygningsmasse vil i dette nullalternativet vedlikeholdes, men det vil ikke bli bygget noe nytt. Her presenteres de tre alternativene. I avsnitt 9.1 diskuteres hvilke mulige endringer av aktivitetsnivå og profil som bør diskuteres videre i tilknytning til hvert av alternativene. Alternativ 1: Samling av funksjonene i nåværende DMS, Legevakt og Ambulansestasjon samt funksjonene rehabilitering, hverdagsmestring og forvaltning Kommunale tjenester: Kommunale plasser for somatiske akuttjenester, korttidsplasser for utredning, observasjon, palliasjon og etterbehandling av pasienter utskrevet fra sykehus før overføring til endelig oppholdssted i kommunen. Plassene skal kunne benyttes etter behov og ikke være knyttet til spesielle tjenesteområder Dagtilbud knyttet til akutte situasjoner, observasjon, utredning og palliasjon Sykepleietjeneste tilpasset pleie- og behandlingsbehovet Kommunens legeressurser knyttet til de kommunale plassene Fysioterapeuter og ergoterapeuter knyttet til rehabilitering for pasienter i Helsehuset og den faglige ledelsen av hverdagsrehabilitering for brukere i deres hjem, i omsorgsboliger og i institusjon Side

32 Responssenter/HelsIT Koordinerende enhet, inkl. forvaltningskontoret og hverdagsmestringsteam Laboratorium for klinisk biokjemi Legevakt Spesialisthelsetjenester: Etterbehandlingssenger som reduserer liggetid i sykehus. Dialyseenhet Radiologisk laboratorium Poliklinikk Ambulansetjenester Fellesfunksjoner: Ekspedisjon Kantine/kafe Møte-/ konferanserom Virtuelle samhandlingsrom Nærhet til andre tjenester: Det er ønskelig med nærhet til avlastningsboliger og treningsleiligheter Alternativ 2: Alternativ 1 med tillegg av funksjoner tilknyttet psykisk helse og rus Som alternativ 1 med tillegg av akuttplasser for psykiatri i tråd med de pålegg som vil komme fra Helse- og omsorgsdepartementet på området psykisk helse og rus. Alternativ 3: Alternativ 2 med DPS inkludert Som alternativ 2, men også med DPS som en del av Helsehuset eller liggende i umiddelbar nærhet. 9.1 Drøftinger knyttet til de tre hovedalternativene For alternativ 1 Kommunehelsetjenesten: Det må arbeides videre med hvordan sengeplassene ved Helsehuset skal disponeres og dimensjoneres. I dag har DMS ansvar for etterbehandlingsplasser, somatiske akuttplasser og korttidsplasser. Legevakta har observasjonsplasser. Disse plassene bør sees som en samlet ressurs. I vurderingene av behovet for plasser drøftes det hva som må gjøres for at de tjenestene som ytes i tilknytning til senger i Helsehuset kan gis i brukerens hjem, i kommunal omsorgsbolig eller i institusjon. Tilbudet til Helse Midt-Norge om å bidra til å redusere liggetid på sykehus må opprettholdes. Beleggsprosenten ved dagens plasser er noe lav. To forhold må drøftes i forhold til dette: Det ene forholdet er hvor mange plasser Helsehuset skal kunne romme. Bygges det inn en buffer mht antall plasser vil det ha en kostnadsmessig konsekvens Side

33 avhengig av størrelsen på bufferen. Det andre forholdet er bemanningen. Bemanningen gir størst utslag kostnadsmessig. Et alternativ kan være å bygge med en buffer, men la antallet pasienter være styrende for bemanningen. Helsehuset vil bli liggende sentralt plassert for de fire kommunene som skal benytte tilbudet. Det vil derfor kunne antas at behovet for overnatting for pårørende ikke er stort. Dette bør imidlertid diskuteres i den videre utformingen av Helsehuset. For hvilke situasjoner kan det være riktig å tenke at pårørende vil ha behov for å være tilstede over lengre tidsrom? Dette må tas med i vurderingen av behovet for en buffer av senger og hvordan sengeområdene utformes. Stjørdal kommune har et eget team for hverdagsmestring. Det er enighet om at Værnesregionens sentrale rehabiliteringskompetanse skal være en del av Helsehuset, men det er ikke avgjort hvordan vektingen mellom rehabilitering i brukernes hjem, omsorgsbolig og institusjon og rehabiliteringsopphold i Helsehuset skal være. Omfanget av treningsfasiliteter i Helsehuset sett i forhold til å benytte allerede eksisterende treningsstudioer og mulighetene der brukerne bor må vurderes. Stjørdal kommune har vedtatt å styrke egen legetjeneste for brukere i omsorgsboliger og institusjon. Sammen med legeressurser knyttet til dagens DMS og Legevakt skal Helsehuset bidra til å styrke den medisinske kompetansen i kommunehelsetjenesten. Det ønskes gjennom dette å få et tettere samarbeid med fastlegene. Dette er i første rekke helsefaglige og organisatoriske spørsmål knyttet til denne delen av Helsehuset. Arealkonsekvensene vil i første rekke knytte seg til kontorplasser og møteplasser. Værnesregionen har vært en pilot i arbeidet med å innføre velferdsteknologi i norske kommuner. Et responssenter skal utvikle den direkte faglige kontakten mellom brukerne der de oppholder seg og kompetansen som er samlet på Helsehuset. Målet er en sikrere og raskere respons når det oppstår et behov og redusere brukerens behov for å måtte reise til eksternt fagpersonell. Det er ikke drøftet i detalj hvilke arealbehov som er knyttet til denne virksomheten. Selve arbeidsplassen for de som betjener responssenteret må etableres. I tillegg må det drøftes hvilke behov man har for videokonferanserom for kommunikasjon både ut dit pasienten bor og i kommunikasjon med fagpersonell som ikke er en del av Helsehuset. Et eksempel vil være fagpersonell i spesialisthelsetjenesten. Ved å flytte Legevakttjenestene og funksjonene i dagens DMS til samme bygg vil de kunne samarbeide om et mindre klinisk kjemisk laboratorium. Dette vil ikke ha stor betydning for areal, men mest betydning for kvaliteten på laboratoriet. Organisering av kontorområdet vil bli en den av utviklingen av Helsehuset. Å utvikle Helsehuset til et kompetansesenter vil kreve en gjennomtenkt organisering av kontorarbeidsplassene. Det må tilrettelegges for ulike arbeidsformer, både individuelt arbeid, teamarbeid og samarbeid innen og på tvers av faggrupper. Samhandlingsrom med moderne videoteknologi inngår som en del av et slikt kontormiljø. Legevakta har en klart definert funksjon i å være tilgjengelig for hele Værnesregionen i fastlegekontorenes stengetid. Det betyr at det areal som legevakta disponerer vil kunne være tilgjengelig for andre funksjoner i Helsehuset på dagtid i ukas fem første dager. Noen begrensninger vil det være for slik felles bruk og en del av arbeidet i dette prosjektets konseptfase vil være å vurdere hvordan man kan få det beste ut av at legevakt integreres i Helsehuset. Spesialisthelsetjenesten: Den tetteste koblingen mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten gjelder etterbehandlingsplassene. Kompetansen knyttet til disse plassene kan antagelig også benyttes for å hindre innleggelse i sykehus, hvis spesialister ved sykehuset kan gi avstandsstøtte til hjemmetjenesten eller legevakta med å avklare hva som er en foretrukket behandling. Etableringen av Helsehuset bør brukes til å utvikle forståelsen for hvordan dette samarbeidet skal utvikles videre og om, og eventuelt hvordan, den øvrige kommunale tjenesten kan trekkes mer med. Når det gjelder de øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, er både poliklinikk/dagbehandling, radiologisk laboratorium og dialyse tjenester uten en direkte kobling til kommunale tjenester. Men det vil være et tilbud som Side

34 reduserer reisetid for de pasientene som benytter seg av dette tilbudet. Hvis arealet som stilles til disposisjon for denne virksomheten blir fullt utnyttet, vil det ikke være noen sambruksmuligheter for areal. Så langt har denne delen av virksomheten først og fremst vært et samarbeid mellom Værnesregionen og Helse Nord- Trøndelag HF. I arbeidet i denne idéfasen er det etablert kontakt med St. Olavs Hospital for å avklare deres rolle i forhold til funksjonene i Helsehuset. Den arealmessig største endringen for Helsehuset vil være knyttet til omfanget av radiologiske laboratorier, etterbehandlingsplasser og dialyseenheter. Det bør også startes en drøfting av hvordan kompetansen i spesialisthelsetjenesten kan utnyttes av de kommunale tjenestene for brukere som ikke oppholder seg i Helsehuset men i hjemmet. Ambulansestasjonen i Stjørdal ønskes plassert i Helsehuset, slik at det samarbeidet med Legevakta som nå er etablert kan fortsette. Den nye løsningen bør da i hovedsak bygge på de erfaringene som er gjort til innenfor nåværende løsning. Felles areal Det må i neste fase i prosjektet drøftes hvordan et kantinetilbud skal innrettes, om det bare skal rette seg mot de som arbeider i Helsehuset eller om det også skal være et mer omfattende tilbud som dekker brukerne som oppsøker helsehuset og deres pårørende, eventuelt også nabolaget til Helsehuset, slik at det blir en form for kafeteria. I planleggingen av møte- og konferanserom vil tilsvarende avveininger måtte finne sted. Skal rommene utelukkende dekke behovet for de ansatte i Helsehuset, eller skal det også gis rom for mer omfattende møte-, konferanse- og kursvirksomhet ved å gjøre huset i seg selv til mer av et senter for både kompetanseutvikling og felles helsepolitiske drøftinger innad i Værnesregionen Helse. For alternativ 2 Når kommunen får et utvidet ansvar for akuttbehandling innen psykisk helsevern og rusbehandling, vil det være naturlig å gå opp grensene mot spesialisthelsetjenesten utøvd av DPS i Stjørdal og vurdere om noe av deres virksomhet naturlig knytter seg til en kommunal enhet med ansvar for dette området. Arealmessig vil dette antagelig ikke bety veldig mye for Helsehuset. I noen tilfeller vil brukerne av akuttilbudet for psykisk helse og rus være ganske forskjellige fra brukerne av de somatiske akuttsengene. Det må derfor avgjøres hvilke fasiliteter denne funksjonen har behov for og om den skal plasseres utenfor Helsehuset, i en egen enhet knyttet til Helsehuset eller integreres med den somatiske akuttjenesten. Det pågår for tiden en diskusjon i Helse Nord-Trøndelag HF om innholdet i deres DPS og hva som er ønskelig å samle ved de etablerte sykehusene, som for Værnesregionen Helse betyr Sykehuset Levanger. En videre bearbeiding av en løsning på dette området må derfor inkludere avklaringer med både DPS og Helse Nord-Trøndelag. For alternativ 3 I tillegg til drøftelsene beskrevet for de andre alternativene vil det her måtte vurderes hvor mye av spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus som skal plasseres i Helsehuset. Et alternativ er å plassere Helsehuset nær dagen DPS. 9.2 Arealbehovet Alle funksjonene som er beskrevet i de tre alternativene har virksomhet i Stjørdal i dag og det eksisterer derfor en faktisk arealbruk som kan legges til grunn for å vurdere om de aktuelle tomtealternativene er egnet til å ta imot et bygg med disse dimensjonene. Ved å legge alternativ 1 til grunn for en slik vurdering vil de nødvendige kravene til areal være beskrevet. Dagens DMS, Legevakt og Ambulansestasjonen Stjørdal vil være de enhetene som vil dominere dimensjoneringen av et Helsehus. Side

35 9.3 Krav til tomt for et Helsehus I tidligere utredning er det fire tomter som angis som aktuelle for et nytt Helsehus. Disse ligger i områdene Husby, Halsen, Fosslia og Yrkesvegen. I arbeidet med å beskrive innholdet i et framtidig Helsehus har det ikke vært noen sterke synspunkter på hvilke av de fire aktuelle tomtene som må velges. I ulik grad er det disse kvalitetene ved beliggenheten som er trukket fram: Grunnleggende kvaliteter: Størrelse, utbyggingspotensial, reguleringsbestemmelser/planstatus, eierforhold, eksisterende bygningsmasse, grunnforhold og LCC-beregninger (Livssykluskostnadene) Kvaliteter knyttet til funksjon: Nærhet til bydelssenter/nærbutikker, cafe og kulturliv Nærhet til hovedfartsårer Nærhet til friområder, nærmiljøparker, turveier etc. (sambruk) Nærhet til kollektivtrafikk Nærhet til eksisterende eller fremtidig privatfinansierte seniorboliger og boligklynger Parkeringsmulighet på tomt eller i nærheten for brukere/besøkende/pårørende/ansatte I neste fase av dette prosjektet, konseptfasen, skal disse kvalitetene både undersøkes nærmere og vektes i forhold til hverandre. Hvert av de tre alternativene skal vurderes i forhold til de ulike tomtene. Så langt er det ikke vurdert hvilke kostnader som knytter seg til de fire tomtene. Dette vil dreie seg om kjøp, nødvendig reguleringsarbeid, rivning av eksisterende bygninger, framføring av nødvendig infrastruktur og klargjøring av tomt for bygging. Vurderingen er at innholdet i helsehuset kan avgjøres uavhengig av tomtevalg. Valg av tomt kan da tas etter en egen vurdering der alle forhold som er beskrevet over vurdert. 10 Videre arbeid i konseptfasen Det vises til beskrivelsen av arbeidsmetode i kapittel 2. I denne idéfasen i prosjektet har vi identifisert mulige, prinsipielle løsninger. Vi har gjennomført idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. På bakgrunn av dette anbefaler vi at tre alternative løsninger utredes mer detaljert i neste fase, konseptfasen. Utredningene i konseptfasen skal være tilstrekkelig omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og kunne dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Alternativene som skal utredes videre er beskrevet i kapittel 9. Temaene som skal utredes er også gitt gjennom kapittel 9, avsnittene 9.1, 9.2 og 9.3. En samlokalisering styrker ikke nødvendigvis i seg selv kvaliteten eller effektiviteten i tjenesteytingen. Suksessen ligger i hvordan samlokaliseringen samtidig bidrar til en samordning av tjenestene. Begrepet «helhetlige pasientforløp» vil bli sentralt i konseptfasen. Dette begrepet innebærer å se pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i en sammenheng i løpet av en sykdomsperiode helt frem til pasienten egenmestring opprettholdes lengst mulig. For å kunne utforme et hus som bidrar til dette, vil det være nødvendig å se nærmere på arbeidsprosessene og hvordan det best kan sikres en god flyt i samhandlingen mellom de ulike tjenesteyterne. Selve utformingen av de fysiske rommene/arealene har stor betydning for muligheten til å lykkes med dette i det nye Helsehuset. I konseptfasen skal det derfor utarbeides et rombehov, en plan for plassering av ulike funksjonsområder i forhold til hverandre samt et beregnet arealbehov. Som del av konseptfasen skal det utarbeides et skisseprosjekt og en beskrivelse av forprosjekteringen av det nye Helsehuset. Det skal også være utarbeidet en økonomisk oversikt som viser både investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser for de tre alternativene. Utredningsarbeidet anbefales organisert på samme måte som i idéfasen, og med samme brede deltakelse i møter og workshops. For noen av temaene som skal utredes vil det kunne bli behov for å etablere egne arbeidsgrupper. Side

36 Før konseptfasen startes opp må det utarbeides en egen prosjektplan. Prosjektplanen skal inneholde beskrivelser av målsettinger og suksesskriterier, forutsetninger og rammer for prosjektet, grunnlag for sammenligning av alternativer og kriterier for vurdering og valg. I tillegg skal det utarbeides en konkret plan for gjennomføring av konseptfasen: organisering, roller/ansvar, forholdet mellom prosjekt og driftsorganisasjon, aktiviteter og milepeler, tidsplan, ressursbehov, kostnader, opplegg for styring og kvalitetssikring. Sluttrapport fra Konseptfasen skal kunne legges frem for Kommunestyret i november 2016, forutsatt oppstart medio august. 11 Konklusjon Arbeidet med denne idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et stor oppslutning om en slik samling av de mer spesialiserte kommunale helse- og omsorgstjenestene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er enighet om at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå kommunenes helsepolitiske mål og samtidig bidra til å redusere unødvendig liggetid på sykehus, noe som vil tjene både den enkelte pasient/bruker og samfunnet. For Stjørdal kommune vil etableringen av et slikt Helsehus være et viktig skritt på veien for å nå målene som er formulert i strategidokumentet Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid i konseptfasen for prosjektet. 12 Vedlegg A B Bruk av helsetjenester i Værnesregionen Deltakelse og medvirkning i idéfasen Side

37 Tidligfaseutredning Nytt Helsehus i Stjørdal Deltakelse og medvirkning i idéfasen Prosjektgruppemøter gjennom perioden desember 2015 mai 2016 Fra Stjørdal kommune: Hans Frederik Selvaag, etatsleder Omsorg, Bjørn Bremseth, eiendomssjef, Terje Johnsen, rådgiver Omsorg Fra WSP: Milda Lunde Stene (prosjektleder), Børge Godhavn, Tarald Rohde Utvidet prosjektgruppemøte 20/4 Prosjektgruppa supplert med: Leif Muruvik Vonen, kommuneoverlege; Ann Sissel Helgesen, leder for DMS; Brit Heidi Julseth, virksomhetsleder; Karin Aune Berg, hovedverneombud. Avklaringsmøte med Helse Midt-Norge 18/5 Fra prosjektgruppa: Hans Frederik Selvaag, Milda Lunde Stene, Tarald Rohde Fra Helse Midt-Norge: Tor Åm, samhandlingsdirektør St.Olavs Hospital; Olav Bremnes, samhandlingsleder Helse Nord-Trøndelag; Svanhild Jenssen, senior rådgiver samhandling i Helse Midt-Norge. Informasjonsmøte hos Ambulansen i Stjørdal 19/5 Fra prosjektgruppa: Terje Johnsen, Milda Lunde Stene Fra Ambulansen: Personalet Intervjuer og workshoper Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Hans Fredrik Selvaag Stjørdal kommune Omsorg, etatsleder x x x Bjørn Bremseth Stjørdal kommune Teknisk, eiendomssjef x x x Terje Johnsen Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x x x Kristine R. Larsen Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x Arne Tveit Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x Brit Heidi Julset Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Liv Heidi Valla Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Ann Helen Børstad Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Åse Slind Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Ann Kristin Hoaas Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x Hege Kirkeby Stjørdal kommune Omsorg, ergoterapeut x x Mai-Lis Skrede Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Rune Hyldmo Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Marianne Bikset Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Bente Aamodt Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x Ann Mari Granhaug Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x 1-37-

38 Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Karin Aune Berg Stjørdal kommune Hovedverneombud x x Geir Olav Flåan Stjørdal kommune Kommunikasjonsrådgiver x Ingjerd Tuset Tydal kommune Helse og omsorg, x x x sektorleder Gry Horven Tydal kommune Helse og omsorg, rådgiver x Inge Falstad Meråker kommune Helse og omsorg, x sektorleder Hilde Jønsson Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Ragnhild Stavå Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Elisabeth Johansen Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Ragnhild Wesche Selbu kommune Helse og omsorg, x x Kvål sektorleder Kristin Østbyhaug Selbu kommune Helse og omsorg, leder x Robert Mulelid Selbu kommune Helse og omsorg, leder x Runar Asp VR Samhandling Leder x x Elin Wikmark Darell VR IT Leder x x Simon Schjølberg VR IT Prosjektleder x Solrun Hårstad VR IT Prosjektleder x x x Merete Rønningen VR Forvaltning Leder x x Ann Mari Granhaug Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Leif E M Vonen VR Samfunnsmedisin Kommuneoverlege x x x Ulf A Solberg VR Samfunnsmedisin Ass. kommuneoverlege x Ann-Sissel Helgesen VR DMS Daglig leder x x x Trond Lundemo VR DMS Sykepleier x x Kari Røkke Holm VR DMS Sykepleier x Merete Horten VR DMS Sykepleier x Unni Røkke VR Legevakt Daglig leder x x Brit Høyås Skille VR Legevakt Nestleder x x Maja Bragstad VR Legevakt Faglig ansvarlig x x x Ann Inger Leirtrø DPS Klinikkleder x x Eva May Rygh DPS leder x x Merethe Andersen DPS leder x x Øystein Sende Helse Nord- Prehospital klinikk, x x x Trøndelag klinikkleder Roger Ivar Knotten Helse Nord- Ambulanse, stasjonsleder x x Trøndelag Odd Ivar Ekker Helse Nord- Ambulanse x Trøndelag Bernt Kristiansen St.Olavs hospital Ambulanse x Olav Bremnes Helse Nord- Samhandlingsleder x x Trøndelag Tone Skrive Haugan Helse Nord- Samhandlingsavdelingen x Trøndelag Gisle Meyer St.Olavs hospital Samhandlingsavdelingen x 2-38-

39 Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Tarald Rohde SINTEF Prosjektledelse X X X Jarl Reitan SINTEF Prosjektledelse X Karin Høyland SINTEF Prosjektledelse X Børge Godhavn WSP Prosjektledelse X X X Milda Lunde Stene WSP Prosjektledelse X X X 3-39-

40 Notat Bruk av helsetjenester Værnesregionen v 1,0 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Sentralbord: Telefaks: ts@sintef.no Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tarald Rohde PROSJEKTNR / SAK NR DATO GRADERING Åpen 1 Formålet med notatet WSP (tidligere FAVEO) og SINTEF har fått i oppdrag å beskrive hva som kan være et sannsynlig innhold i et framtidig helsehus i Stjørdal. Helsehuset skal romme tjenester for Værnesregionen Helse sine kommuner, både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Beskrivelsen skal ha et presisjonsnivå som er tilstrekkelig til at det kan bestemmes hvor et framtidig helsehus skal ligge. Når dette er avgjort vil Stjørdal kommune kunne gå videre med sine planer om å utvide tilbudet av omsorgsboliger til kommunens innbyggere. Stjørdal har som mål å boliggjøre eldreomsorgen i kommunen. Funksjonene som legges til helsehuset skal bidra til at målet nås. Behovet for nye omsorgsboliger er stort og byggingen av disse vil igangsettes før helsehuset, men det er da viktig at innholdet i helsehuset er bestemt slik at man kan bestemme hvor det skal ligge og hvordan det skal støtte opp under målet om å boliggjøre omsorgen. Dette notatet er ingen beskrivelse av innholdet i et helsehus og omfanget av aktiviteten i huset. Notat skal være et underlag for en rapport om selve helsehuset. Den rapporten skal utarbeides etter at alle aktuelle interessenter i et helsehus har vært med i prosessen om innhold og omfang av tjenester i huset, og dette notatet er et av grunnlagsdokumentene for prosessen. Notatet gir en oversikt over aktiviteten i Værnesregionen Helse sine kommuner. Tjenestene det er hentet tall for dekker primærhelsetjeneste, kommunalt drevet omsorg og spesialisthelsetjeneste. Notatet gir et bilde av omfanget av de ulike tjenestene og gir en mulighet til å drøfte hvilke tjenester man vil prioritere å øke omfanget av og om man ønsker å redusere omfanget av noen tjenester for å erstatte dem med andre. Notatet gir også en oversikt over de interessentene som vil være med på å bestemme profil og omfang på et helsehus. Interessentene er de fire kommunene i Værnesregionen Helse, Helse Midt-Norge RHF med sine to sykehus St. Olavs hospital og Sykehuset Levanger og sin ambulansetjeneste. Av private aktører er det spesielt fastleger og fysioterapeuter sin aktivitet som er beskrevet i notatet. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av

41 Rusområdet er ikke behandlet i dette notatet, siden denne tjenesten så langt ikke er tenkt å kunne være en del av et framtidig helsehus. Data som presenteres er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Helsedirektoratets sider om kommunehelsetjenesten, pasientdata levert av Helse Midt-Norge, årsmeldingen til Stjørdal DMS, data hentet direkte fra Stjørdal DPS, Klinikk for medisinsk service i Levanger og Medisinsk klinikk/dialyseenheten i Levanger. Dataene er også kontrollert mot rapporten som er skrevet om Trondheimsregionen der Stjørdal er en av kommunene som er med, men ingen av de øvrige kommunene i Værnesregionen. Det er IKAP som er ansvarlig for den utredningen. 2 Kort om Værnesregionen Helse VR Helse er et interkommunalt samarbeid mellom Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal - og besørger i dag DMS, Forvaltningskontor og Legevakt. Med bakgrunn i Helse- og omsorgstjenesteloven ( ) 6-1 og 6-2 er kommunene pliktig til å inngå overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler på konkretiserte områder det skal samarbeides om, med de Helseforetak det samarbeids med. Avtalene tydeliggjør partenes ansvars-/oppgavefordeling og regulerer samarbeid med tiltak på ulike områder. Lov- og avtaleverk presiserer likeverdighet mellom partene. VR helse, ved kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu har i fellesskap inngått avtaler med Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt Norge HF. VR Helse har inngått forpliktende samarbeid på VR DMS, VR Legevakt, VR Frisklivssentral og VR Forvaltningskontor. Avtalene er utarbeidet som samarbeidsavtaler med Stjørdal kommune som vertskommune. Det er også samarbeid om Øyeblikkelig Hjelp (VR DMS). Som det går fram av tabell 1 har Stjørdal det klart høyeste antall innbyggere. Geografien er slik at all transport fra de tre mindre kommunene går gjennom Stjørdal når pasienter skal transporteres til eller fra de to sykehusene kommunens innbyggere sogner til. Selbu og Tydal tilhører Sør-Trøndelag og sogner til St. Olavs hospital i Trondheim, mens Stjørdal og Meråker tilhører Nord-Trøndelag og sogner til Sykehuset Levanger. Dette er vist i figur 1. Tabell 1 Befolkningen i Værnesregionen Helse 2015, kommuner, (Kilde: SSB) Selbu 1665 Tydal 1711 Meråker 1714 Stjørdal 0-66 år år Sum TRONDHEIMSREGIONEN 2040 ET PROSJEKT SOM BEREGNER AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER I KOMMUNENE UTENOM TRONDHEIM PROSJEKTNR / SAK NR av

42 Figur 1 Kart over Værnesregionen, Helse med de fire kommunene og de to sykehusene som befolkningen sogner til Sykehuset Levanger St. Olavs hospital Tabell 2 viser hvordan befolkningen i de fire kommunene vil være sammensatt i 2040 om veksten er som i det midlere alternativet, MMMM, fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Som for landet ellers vil befolkningen eldes. Veksten vil være høyest for befolkningen 80 år og eldre. Veksten av menn i denne aldersgruppen er spesielt sterk. Veksten i antallet 80 år og eldre er spesielt sterk for Stjørdal. Her vil antallet menn 80 år og eldre tredobles, mens antallet kvinner vil dobles. Den laveste veksten for denne aldersgruppen har Tydal. Der vil veksten være henholdsvis 40 og 13 prosent for menn og kvinner. Tabell 2 Bef olkningen i Værnesregionen, Helse, framskrevet til 2030 og 2040, kommuner, (Kilde: SSB MMMM ) Endring Endring i % 0-66 år ,4 % år ,3 % Menn år ,8 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,1 % 0-66 år ,2 % år ,8 % Kvinner år ,4 % 90 år og eldre ,6 % Sum ,3 % 0-66 år ,3 % år ,5 % Sum år ,6 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,7 % PROSJEKTNR / SAK NR 3 av

43 IKAP sine beregninger og befolkningsendringene tar også utgangspunkt i SSBs MMMM framskriving, men har tilpasset den noe til Trondheimsregionen. I den regionen er veksten i befolkningen 80 år og over vesentlig høyere enn hva den er for VR. Den øker med 300 %. Av kommunene i VR er det Stjørdal som ligger nærmest den profilen. Der øker den mannlige befolkningen i den aldersgruppen med 300 %. Veksten for kvinner er noe lavere. Imidlertid er veksten i de øvrige kommunene i VR en del lavere, selv om også de får en økt andel gamle. 3 Kommunale helsetjenester 3.1 Omsorgstjenester Tabell 4 viser både antallet plasser og tjenestemottakere i den kommunale helsetjenesten og de samme tallene målt i forhold til innbyggertallet. Tabellen viser en tydelig forskjell i profilen mellom kommunene. Selbu har et lavt antall omsorgsboliger, mens Stjørdal har et lavt antall plasser i institusjon. Spesielt er andelen spesialplasser i institusjon lav i Stjørdal. Det gjelder både skjermete plasser for demente og plasser for tidsbegrenset opphold. Stjørdal ligger lavest på alle områdene som er presentert i tabell 3, bortsett fra for omsorgsboliger der den ligger høyest sammen med Tydal. Dette gjelder ikke tildelte timer til de som mottar praktisk bistand eller hjemmesykepleie. Da ligger Stjørdal høyest sammen med Selbu. Stjørdal er også den kommunene med lavest andel av beboere med bistandsbehov og den laveste andelen tjenestemottakere som bor alene. Tallene i tabellen er tatt fra SSB. I IKAP sin utredning er det beskrevet at Stjørdal har 55 sykehjemsplasser og ikke 80, og at antallet boenheter er 178 og ikke 261. Dette kan skyldes at det i SSB sine tall ikke er korrigert for plasser for andre enn eldre. I IKAP sin utredning er det oppført at det er 70 boenheter for personer med spesielle behov, som da ikke nødvendigvis er eldre. I IKAP sin analyse beskrives et behov for 72 nye sykehjemsplasser og 234 nye omsorgsboliger fram til Boliger for personer med særskilte behov forventes å øke med 23 i samme periode. Denne framskrivingen av behov gjelder Stjørdal som den eneste av de fire kommunene som er en del av IKAP rapporten. IKAP vurderer at en ny sykehjemsplass koster 4,3 millioner kroner i investering, mens en omsorgsbolig vil koste 2,3 millioner kroner. Tomtearealet for en sykehjemsplass er vurdert til 0,37 da per enhet og til 0,3 da per enhet for en omsorgsbolig. I dette regnestykket er det lagt til grunn at ett sykehjem rommer 40 plasser. PROSJEKTNR / SAK NR av

44 Tabell 3 Kommunale tjenester Værnesregionen Helse antall og andel per innbyggere, kommunene 2014 (Kilde: SSB) Distriktsmedisinsk senter, kommunale tjenester DMS Stjørdal hadde oppstart 1. mars 2007, da i samarbeid med Helse Midt-Norge, Helse Nord- Trøndelag og Stjørdal kommune. DMS er en forkortelse for Distriktsmedisinsk Senter. Helse Nord- Trøndelag dekker noe over halvparten av driftskostnadene knyttet til de tjenestene som grenser mot spesialisthelsetjenesten. 1. april 2011 ble samarbeidet mellom kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal om felles DMS formalisert, og navnet endret til Værnesregionen DMS Senteret har 20 sengeplasser der 12 senger er forbeholdt intermediære pasienter. En intermediær pasient er en overflyttingsklar pasient som har vært innlagt sykehus for å få stilt riktig diagnose, men som fortsatt er i aktiv medisinsk behandling. Sengene blir også kalt etterbehandlingssenger. Disse 12 sengeplassene disponeres i hovedsak av Sykehuset Levanger, men det tas også imot pasienter fra andre sykehus. Pasientene er fra hele Værnesregionen. De resterende 4 sengeplassene er disponert i samarbeid med Forvaltningskontoret i Stjørdal. Disse plassene brukes ofte til utredning/vurdering av hjelpebehov og generell opptrening. I november 2012 ble det tatt i bruk 4 nye heldøgns senger, øremerket øyeblikkelig hjelp. Enkelte pasienter med avklarte sykdomstilstander kan nå bli henvist direkte til VR DMS fra fastlege eller legevakt. DMSet har også en medisinsk dagenhet med 3 plasser. Antall, 2014 Andel per 1 000, 2014 Selbu Tydal Meråker Stjørdal Selbu Tydal Meråker Stjørdal Bebuarar i bustader ,5 18,5 11,8 15,7 Kommunale plasser i institusjon i alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst ,9 33,7 22,5 5,5 Plasser i helse- og omsorgsinstitusjonar, ,9 33,7 22,5 4,8 Plasser i skjermet enhet for personer med demens ,8 8,4 7,9 0,2 Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon ,0 6,7 11,8 1,4 Mottakere av støttekontakt ,1 11,8 9,0 6,5 Mottakere av trygghetsalarm ,2 47,2 37,7 25,0 Tjenestemottakere med og uten individuell plan, eksklusiv beboere på langtidsopphold ,0 131,5 88,3 59,9 Alle tjenestemottakere med noe/avgrenset bistandsbehov ,4 74,2 42,2 26,2 Alle tjenestemottakere som har omfattende bistandsbehov ,1 23,6 31,5 15,0 Antall institusjonsbeboere som har omfattende bistandsbehov ,4 20,2 20,2 3,0 Antall tjenestemottakere utenfor institusjon som bor alene ,8 64,1 48,4 32,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, praktisk bistand 3,3 3,3 8,5 7,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie 10,3 3 2,2 7,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, totalt 11,9 5,3 8,6 11,3 Senteret gir også spesialisthelsetjenester. Aktiviteten knyttet til denne virksomheten er vist i avsnitt 5 om spesialisthelsetjenesten. I figurene 2, 3, og 4 vises bruken av intermediære senger, øyeblikkelig hjelp senger og bruken av frisklivssentralen. Til slutt summeres bruken til de fire kommunene opp og antallet vises i forhold til innbyggertallet. 2 Tabellens tall for sykehjemsplasser i Stjørdal skal etter opplysninger gitt av Stjørdal kommune være 55. Antall boenheter skal da også være 176 og ikke 261. PROSJEKTNR / SAK NR av

45 Figur 2 Aktivitet knyttet til den intermediære enheten (Kilde: Årsmelding fra DMS) PROSJEKTNR / SAK NR av

46 Figur 3 Aktivitet knyttet til de akutte sengene Frisklivssentralen ligger i samme bygg som DMS og er et interkommunalt kompetansesenter rettet inn mot forebygging og er det sentrale tilbudet til den samfunnsmedisinske enheten til Værnesregionen Helse. Figur 4 Aktivitet knyttet til frisklivssentralen PROSJEKTNR / SAK NR av

47 Tabellene 4 og 5 viser en samlet oversikt over hvordan de enkelte kommunene bruker DMSet. Siden Stjørdal er den klart største kommunen dominerer de bruken, men når det måles i forhold til antallet innbyggere jevner bruken seg mer ut. Selbu er den kommunen som regnet på den måten bruker DMSet minst. Tabell 4 Samlet bruk av Distriktsmedisinsk senter, Stjørdal, antall pasienter fordelt på kommunene, 2014 Kommune Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Selbu Tydal 7 3 Meråker 38 7 Stjørdal Tabell 5 Bruk av Distriktsmedisinsk senter, Stjørdal, pasienter fordelt på kommunene per innbyggere, 2014 Kommune Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Selbu 5,4 3,4 Tydal 8,1 3,5 Meråker 14,9 2,7 Stjørdal 19,3 6,0 Frisklivssentralen er som tidligere beskrevet en del av det samfunnsmedisinske tilbudet til VR. Tydals høye bruk av dette tilbudet henger sammen med at kommunene har satt av 0,2 årsverk til dette arbeidet. Tabell 6 Bruk av Frisklivssentralen i absolutte tall og som andel av befolkningen per innbyggere Kommune Frisklivssentralen antall Frisklivssentralen antall per innbyggere Selbu 21 5,1 Tydal 30 34,8 Meråker 28 10,9 Stjørdal 146 6,4 4 Andre primære helsetjenester Tabell 7 viser andelen av befolkningen som benytter fastlege, fysioterapeut og legevakt i Værnesregionen Helse sine kommuner, sammenlignet med hele Helse Midt-Norge. Bruken av fastlege er ganske lik, med Tydal som den kommunen der innbyggerne bruker den mest. Legevakttjenesten er organisert slik at det er de lokale legekontorene som utøver tjenesten på dagtid, hverdager. På kveldstid og i helger er det legevakta i Stjørdal som kan oppsøkes eller søkes råd fra. Stjørdal benytter seg klart mest av legevakttjenester. Befolkningen i Selbu benytter seg mest av fysioterapitjenester, mens befolkningen i Meråker bruker minst fysioterapi. Tabell 8 viser også bruken av legevakta per innbyggere basert på antall henvendelser. Data er her gitt av VR Legevakt. Tallene er noe høyere i tabell 8 enn i tabell 7. Hvor mye av det som skyldes at tabell 8 baserer seg på nyere data PROSJEKTNR / SAK NR av

48 og hvor mye som kan skyldes noe ulik bruk av tilgjengelige data er ikke undersøkt. Begge tabeller gir den samme profilen for hvilke kommuner som benytter den interkommunale legevakta mest. Tabell 7 bruk av primærhelsetjenester Værnesregionen Helse, per innbyggere (Kilde: Helsedirektoratet) Pasienter per innbyggere E Selbu 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Tydal 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Meråker 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Stjørdal 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt Samlet har den interkommunale legevakta ca henvendelser pr/år, oppgitt av VR Legevakt. Av disse er ca konsultasjon hos lege. De resterende kontaktene blir besvart/rådgitt av sykepleier. Hovedtyngden av dette er på kveld/natt og helg. Tabell 8 viser henvendelser fordelt på de fire kommunene og i hvilken grad de benytter seg av legevakta i forhold til innbyggertallet. Tabell 8 henvendelser til interkommunal legevakt fordelt på kommunene i Værnesregionen, 2015 (Kilde: VR Legevakt) Henvendelser til legevakt Per 1000 Antall innbygger Selbu Tydal Meråker Stjørdal I 2011 ble det foretatt en evaluering av den nye interkommunale legevakta for Værnesregionen Helse. Den viser at de tre kommunene Selbu, Tydal og Meråker benytter den både på dag og natt, og at det naturlig nok var et markant skifte fra perioden før tilbudet ble opprettet. Ved å se på antallet registrerte legevaktbesøk i 2010, sammenlignet med 2012, får vi en indikasjon på betydningen av den interkommunale legevakta. Tabell viser en stor økning. Noe av denne økningen kan være at det som tidligere ble registrert som besøk hos fastlegen nå er registrert som legevaktbesøk, så tabellen sier ikke noe om antallet legebesøk økte, men den viser at besøk registrert som legevaktbesøk økte kraftig. Den kraftige økningen i henvendelser til legevakt motsvares ikke av noen nedgang i antallet konsultasjoner hos fastlegene i de fire kommunene. PROSJEKTNR / SAK NR av

49 Tabell 9 Endring i registrerte henvendelser til Legevakt fra 2010 til 2012, Værnesregionen Helse Prosent endring Selbu 59,5 Tydal 129,7 Meråker 44,4 Stjørdal 48,7 5 Spesialisthelsetjenester 5.1 Somatisk spesialisthelsetjeneste Alle innleggelser, dagbehandlinger og konsultasjoner ved sykehus Bruken av spesialisthelsetjenester er vist både i absolutte tall og som andel av befolkningen. Tabell 10 viser hvor mange kontakter det har vært. Den kan benyttes for å vurdere omfanget av tjenester som kan kanaliseres til Helsehuset. Tabell 12 viser kommunenes bruk i forhold til sin befolkning. Tabell 11 viser at kommunenes innbyggere benytter seg av de sykehusene de formelt er knyttet til. Bruken av St. Olav er omlag 1/3 av bruken av Levanger når det gjelder Meråker og Stjørdal. Når det tas hensyn til at St. Olav er regionsykehuset synes det som lojaliteten til det lokale sykehuset er ganske stor. For kommunene som har St. Olav som sitt primærsykehus er naturlig nok bruken av Levanger liten. Dette gjelder innleggelser. Ser vi på dagbehandling og poliklinikk øker den relative bruken av St. Olav, spesielt for Stjørdal. Kommunenes bruk av polikliniske tjenester i forhold til sin befolkning er ganske lik. Den registrerte bruken av DMS på Stjørdal er beskjeden. Med 230 aktive dager i løpet av et år og en poliklinikk som er åpen 3 av hverdagene i uka, er det 9 kontakter per dag. Det er ikke registrert noen døgnopphold på DMSen. Værnesregionen DMS hadde i ulike dialysepasienter til behandling i løpet av året, og tabell 9 viser fordelingen av disse på kommunene. Enheten er oppe fire dager i uka og det ble utført behandlinger, slik at 5-6 av sengene var opptatt med en dialysepasient hver dag. Tabell 10 Antall dialysepasienter ved Værnesregionen DMS, 2015 (Kilde: Data fra avdelingen) Selbu Tydal Meråker Stjørdal Antall pasienter Ved inngangen til 2016 er antallet pasienter 7 fra Stjørdal og 1 fra Selbu. De tre aldersgrupperingene vi har benyttet i dette notatet bruker Stjørdal DMS i all hovedsak i tråd med deres andel av befolkningen. Økonomikonsulent ved Levanger, klinikk for medisinsk service opplyser at det i 2014 var radiologiske undersøkelser og at den radiologiske enheten er åpen 3 dager per uke. I 2015 var antallet Dette er nesten tre ganger så mange undersøkelser som det er registrerte polikliniske konsultasjoner. Vi har foreløpig ikke hatt anledning til å sjekke ut hva forskjellen bunner i. Det kan være at konsultasjonen er foretatt i Levanger og at det der er rekvirert en radiologisk undersøkelse som er foretatt i Stjørdal. Det kan også være en mulighet at en del konsultasjoner foretatt i Stjørdal er påført moderavdelingen og dermed er registrert for eksempel ved ortopedisk avdeling Levanger. Dette vil bli avklart i det videre arbeidet med prosjektet. Det er poliklinikk tilbud for gynekologi, ortopedi og urologi, som hver har 1 dag per uke. Antall undersøkelser per dag ved denne enheten er høy. Med et normalt antall åpningsdager og aktivitet 3 dager i uka ligger det rundt 20 undersøkelser per dag den er åpen. PROSJEKTNR / SAK NR av

50 Tabell 11 Bruken av somatisk spesialisthelsetjeneste Værnesregionen Helse, kommunene, 2014, (Kilde: NPR data gitt av Helse Midt-Norge) Tydal Meråker Stjørdal Totalt Innlagt døgn Dagbehandling totalt Poliklinisk konsultasjon Pasientens bostedskommune Selbu Behandlingsinstitusjon Total Total Total DMS Stjørdal 5 8 Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total Tabell 12 Bruken av somatiske spesialisthelsetjenester Værnesregionen Helse, kommunene, andel per av befolkningen, 2014 (Kilde: NPR data gitt av Helse Midt-Norge) Tydal Meråker Stjørdal Totalt Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total PROSJEKTNR / SAK NR av 15 Pasientens bostedskommune Selbu Innlagt døgn Dagbehandling totalt Poliklinisk konsultasjon Behandlingsinstitusjon Total Total Total DMS Stjørdal

51 5.1.2 Bruk av sykehus, medfinansiering Data for tabell 13 og 14 er fra 2012, og hentet fra Helsedirektoratets websider. Dataene i tabell 11 er fra Begge baserer seg på data fra Norsk pasientregister (NPR), men kan være sortert noe ulikt. Det er ikke studert i detalj, men det synes som bruken av sykehusene er gått noe ned i perioden. En sammenligning mellom tabell 11 og 13 viser likevel at det aller meste av bruken av sykehusene inngår i ordningen med medfinansiering. Det betyr at om bruken reduseres, vil kommunene ha noe mer å bruke på egne tjenester. For Meråkers del er registrert bruk av sykehusene i tabell 13 høyere enn i tabell 11. Hovedkonklusjonen som er interessant i denne sammenheng er at det aller meste av bruken av sykehus er knyttet til pasienter der reglene for medfinansiering gjelder. I 2015 var medfinansieringsbeløpet for Stjørdal kommune 22,5 millioner kroner. Tabell 13 Bruk av sykehus, medfinansiering, Værnesregionen Helse, 2012 (Kilde: Helsedirektoratets websider) D: 1664 Selbu D: 1665 Tydal D: 1711 Meråker D: 1714 Stjørdal I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + Pasienter per gruppe Innleggelser Innl pr 1000 innb Gj.snittlig liggedager Konsultasjoner Konsultasjoner pr 1000 innb Andel kontr. av konsult. totalt Utskrivningsklare pasienter Tabell 14 viser utskrivningsklare pasienter ved sykehusene. Det er et veldig lite antall og må anses å ikke være noen utfordring for kommunene i Værnesregionen Helse. Tabell 14 Utskrivningsklare pasienter ved sykehus, Værnesregionen Helse, 2012 (Kilde: Helsedirektoratets websider) 2012 Pasienter per gruppe Liggedager utskr. klar Innleggelser utskr. samme dag D: 1664 Selbu år år år + 0 D: 1665 Tydal år år år + 0 D: 1711 Meråker år år år + 0 D: 1714 Stjørdal år år år + 7 PROSJEKTNR / SAK NR av

52 5.2 Ambulansetjenesten Det samlede antallet ambulansetransporter var i I 2014 var antallet Det er 11 per dag om vi dividerer på alle dagene i året. Både haster og vanlig transport vil antagelig mest skje på vanlige hverdager. På slike dager kan man da påregne at antallet transporter er noe over 15 per dag. Tabell 15 Antall ambulansetransporter Værnesregionen Helse 2015 etter ambulansestasjon og hvor pasienten ble hentet (Kilde: Ambulansetjenesten) 2015 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Hjem eller annen privat adresse Sykehus Legevakt Ambulansestasjon Lege Flyplass Sykehjem Annen institusjon Offentlig sted Annet sted Storlien/Åre/Duved Ikke registrert Sum I tillegg til henting og levering ved legevakt, vil ambulansen i en del tilfeller kjøre via legevakt. Tabell 16 viser antallet oppdrag der det er en del av transporten. Det er ingen egen registrering av hvor ofte legevaktslege er med ambulansen. Imidlertid er antall legebesøk registrert. I 2014 var dette totalt 220. Tabell 16 Antall ambulanseoppdrag som reiser via legevakt (Kilde: Ambulansetjenesten) Stasjon Via legevakt Antall oppdrag Selbu Tydal Meråker Stjørdal Tabell 17 viser at andelen oppdrag per innbyggere er høyest i Tydal og lavest i Stjørdal. Tabell 17 Andel ambulanseoppdrag per innbyggere per ambulansestasjon, 2015 Selbu Tydal Meråker Stjørdal 153,3 314,0 190,4 118,6 Figur 6 viser at andelen akutte ambulansetransporter er høyest i Selbu mens vanlige transporter er ganske likt mellom kommunene og høyest for Stjørdal og Meråker. PROSJEKTNR / SAK NR av

53 Figur 5 Fordelingen av ambulanserapporter etter hastegrad, Værnesregionen helse, kommunene 2015 Fordeling av alle transporter, hastegrad, ,8 0,6 0,4 0,2 0 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Figur 7 og 8 viser hvor pasienten hentes og leveres med ambulanse. Mellom 40 og 60 prosent av pasientene hentes i eget hjem og rundt 70 prosent leveres ved et sjukehus. Stjørdal skiller seg ut ved at noe over 10 prosent av pasiente ne hentes ved legevakta og annen institusjon enn sykehjem. For Meråker er andelen hentet ved annen institusjon nesten 15 prosent. Figur 6 Hvor ambulansen henter pasienten, Værnesregionen helse, kommunene, Akutt Haster Vanlig Stjørdal Meråker Selbu Tydal PROSJEKTNR / SAK NR 14 av