Forslag til planprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til planprogram"

Transkript

1 Forslag til planprogram Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan Byutvikling,

2 Forord om planprogram Et planprogram er første fase i arbeidet med en plan, som grunnlag for planarbeidet og som ledd i varsel om oppstart. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planen, planprosessen med frister, deltakere og medvirkning, samt gjøre rede for alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Utdrag fra Plan og bygningsloven 2008, Kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. ( ) 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. ( ) Kapittel 12. Reguleringsplan Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd. 2

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM... 1 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TROMSDALEN, PLAN FORORD OM PLANPROGRAM... 2 Utdrag fra Plan og bygningsloven 2008, Kapittel 4. Generelle utredningskrav... 2 DEL 1 INNLEDENDE DEL Innhold Nøkkelopplysninger Formål med planen Fremdrift Medvirkning Planområdets lokalisering Planområdets avgrensning Områdets størrelse og topografi Planens delområder og influensområder Bakgrunn for planarbeidet og tiltakets innhold Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Vedtatte overordnede planer Planer under arbeid Detaljreguleringsplaner Utbyggingsplaner Nedre Tromsdalen Gjennomførte utredninger i fm. private planer/tidligere prosesser DEL 2 PLANPROGRAM Tema til vurdering og konsekvensutredning i planen Tema som krever konsekvensutredning i plan Kulturmiljø og landskap Metode for KU og opplegg for alternativsvurdering Tema til vurdering i planen DEL 3 FØRENDE PRINSIPPER Førende prinsipper for planen Sammenhengende sjø- og havnepromenade fra Tromsdalselva til Hungeren næringspark som tilknyttes reetablert underordnet lokalt vegnett Stedstilpasset vegsystem NB!-området skal kvalitetsheves og intensjonene bak NB!-området skal ivaretas..28 3

4 Del 1 Innledende del 1. Innhold Planprogrammet for områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen legger rammer for planprosess med hensyn til fremdriftsplan, medvirkning og tema for vurdering i planbeskrivelsen, samt tema som krever konsekvensutredning. Planprogrammet gjør rede for plangrunnlag, parallelle utredningsprosesser og politiske føringer for planen. Planprogrammet består av tre deler, en innledende del der det redegjøres for bakgrunnsinformasjon, selve programmet for planen med tema til vurdering og konsekvensutredning, og en tredje del der førende prinsipper for planen foreslås. Planprogrammet foreslår konkrete prinsipper for utviklingen i Nedre Tromsdalen. Prinsippene er ment å styre retningen for det videre planarbeidet, med hensyn til fokusområder i planen. Forarbeidet for planprosessen var påbegynt sommeren Formell oppstart sees i sammenheng med behandling av planprogrammet. Planarbeidet vil utføres av Byutvikling, Tromsø kommune 2 Nøkkelopplysninger 2.1 Formål med planen Målsetningen bak områdereguleringen er å gjenvinne kontakten mellom Tromsdalen og sjøen. Formålet med områdereguleringen vil være å: Fastlegge rammer for arealbruk og utnyttelse med hensyn til områdets funksjon som atkomstsone til byen Fastlegge rammene for gjennomgangstrafikken på Fv862 (Bruvegen) og E8 etter premissene om å redusere barriereeffekt og miljøulemper Sikre Tromøsbrua og Tromsdalskirka som sentrale kulturminner og premiss for stedsidentitet Legge til rette for at den kommunale tomta (Otium) kan utnyttes til omsorgsbygg og integrering med sentrale publikumsfunksjoner i bydelen, i tråd med sak i kommunestyret 20/6, sak 108/12. UTKAST PLANPROGRAM Utarbeidet av Tromsø kommune, byutvikling Arbeidsnavn Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan 1781 Plantype Reguleringsplan / Områdereguleringsplan Tidshorisont Planen har en tidshorisont på 20 år Formål med planprosessen Planprosess med konsekvensutredning gjennomføres for å få oversikt over mulig arealbruk i det aktuelle området på et overordnet og strategisk plan, samtidig som hensynet til miljø og samfunn søkes ivaretatt på best mulig måte. Eksisterende arealbruk I gjeldende planer er området avsatt til boliger, forretninger, industri, offentlige formål, trafikkområder (herunder havn og småbåthavn), friområder, gravplass 4

5 2.2 Fremdrift Tabellen under viser planprosessen med tidsfrister og ansvarsfordeling. Forslag til planprogram Mai 2012 Utarbeidet av Tromsø kommune (1) Sende planprogram på høring (2) Melde oppstart av områderegulering august 2012 Ansvarlig myndighet og planmyndighet: Tromsø kommune - Begge hendelser skjer samtidig. Politisk behandling August 2012 Byrådet Høring av planprogrammet Minst 6 uker - Planprogrammet sendes ut av Tromsø kommune - Høringspartene sender sine innspill til Tromsø kommune Fastsette planprogrammet Ansvarlig myndighet: Tromsø kommune - Merknadsbehandling Politisk behandling Oktober 2012 Byråd og Kommunestyre Utarbeidelse av forslag til områdereguleringsplan November Forslagsstiller: Tromsø kommune - Lage et forslag til en områdereguleringsplan mai 2013 Politisk behandling Juni 2013 Byråd og Kommunestyre Offentlig ettersyn Minst 6 uker Sende planforslag på høring Innkomne merknader vurderes og avklares. Maks 6 uker (1) Ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger. (2) Vedta plan, samt forklare hvordan virkningene av planforslaget med KU og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Politisk behandling Oktober 2013 Kommunestyret Vedtatt områdereguleringsplan Reguleringsplan Etter behov plassering av bymessig bebyggelse som Planmyndighet: Tromsø kommune, byutvikling området ønskes utviklet med (boliger, kontor, lokalservice mv), boligtyper, utnyttingsgrad (glideskala knyttet til hvilke funksjoner som etableres) byggehøyder (tilpasses arkitektur og funksjon) Konsekvensutredning for (andre) tiltak Etter behov Forslagsstiller: tiltakshaver Ansvarlig myndighet: avhengig av tiltak Utbyggingsavtaler Etter behov Tromsø kommune, eiendom Intensjonsavtaler Etter behov Tromsø kommune, eiendom 2.3 Medvirkning Iht. plan og bygningslovens 5-1 og 5-2 fastsettes følgende opplegg for medvirkning: Det opprettes en eller flere referansegrupper og samarbeidsgrupper Bydelsrådet i Tromsdalen vil orienteres om planarbeidet, og inviteres med i referansegruppe og informeres når det vurderes hensiktsmessig. Medvirkning av sektormyndigheter ivaretas dels gjennom samarbeidsgrupper, dels i form av offentlig ettersyn/høring. 5

6 Kommunale plankonferanser avholdes internt i kommunen, på tvers av fagområder og kommunale enheter. Hensikten med plankonferansene er å fange opp forhold som må hensyntas og vurderes i planarbeidet. Det skal arrangeres folkemøter i samarbeid med bydelsrådet underveis i planprosessen. Høring og offentlig ettersyn gjennomføres for planprogram og planforslag. Grunneiere varsles skriftlig om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn. Endelig opplegg for medvirkning fastsettes i planprogrammet etter merknadsbehandlingen. 2.4 Planområdets lokalisering Planområdet er lokalisert i Tromsø kommune, på fastlandssiden øst for Tromsø sentrum. Oversiktsbilde. Planområdets lokalisering er markert med rød sirkel. 2.5 Planområdets avgrensning I avgrensingen av planområdet er det lagt vekt på å ta med områder som er relevante i forhold til målsetning og formål, som beskrevet i kapittel 2.1. Målsetningen er å gjenvinne kontakten mellom Tromsdalen og sjøen, og relevante problemstillinger i denne sammenhengen er naturlig nok sjøfronten og vegsystemet som utgjør en vesentlig barriere mellom boligområdene og sjøfronten. I nord er Tromsdalselva en naturlig avgrensing. Hovedvegsystemet utgjør også en miljøbelastning for boligområdene øst for E8 og Brovegen, men boligområdene i seg selv innehar få problemstillinger som er relevante på et områdereguleringsnivå. Avgrensingen av planområdet i øst følger derfor: 6

7 Eiendomsgrensa mellom offentlig vegareal for E8 Tromsøysundvegen/offentlige grøntarealer, og private boligeiendommer i nord sydover til Gåsværvegen Eiendomsgrensa mellom offentlig vegareal for Gåsværvegen og private boligeiendommer, fra Tromsøysundvegen og opp til Hans Nielsens veg. Ishavskatedralen tas naturlig nok inn i planområdet, og planavgrensingen legges i eiendomsgrensa mellom private boligeiendommer og det vegsystemet som omslutter Ishavskatedralen. Syd for Ishavskatedralen legges planavgrensingen i eiendomsgrensa mellom offentlig grøntområde og private boligeiendommer ned til Fv862 Tromsøysundvegen, og videre sydover til Fergevegen i eiendomsgrensa mellom offentlig veg og private boligeiendommer. Fra ca Fergevegen har Statens vegvesen uttrykt ønske om at det gjøres en helhetlig vurdering av vegsystem og arealbruk både på et langsiktig overordnet plannivå (og dette ligger også i formålet til områdereguleringa), samt at det er ønskelig at mulighetene belyses for opprydning i avkjørselssituasjonen til de boligeiendommene som ligger langs Tromsøysundvegen/ parallell gang og sykkelveg til Brovegen, og behovet for en sikring av forholdene for gående og syklende. (Endringer kan tenkes skje både ved enkle mindre tiltak, men også større langsiktige grep på hele vegsystemet i området kan være aktuelle på lang sikt.) Fra rett nord for Fergevegen inkluderes derfor eiendommer som har atkomst direkte til gang og sykkelveg, eller til Tromsøysundvegen (se nedstående detaljskisse). Dette er i hovedsak private boligeiendommer samt en bensinstasjon Rundkjøringa i Hungerbukta ansees for å være en naturlig planavgrensing i syd, og planavgrensinga legges i eiendomsgrensene i dette området Detaljert utsnitt av planens avgrensing fra rett nord for Fergevegen og sydover til rundkjøringa i Hungerbukta. Eiendommer vest for den sorte linja tas med i planområdet 7

8 I kommuneplanens arealdel har sjøfronten parallelt med E8 Tromsøysundvegen mellom rundkjøringa i Hungerbukta og det gamle fergeleiet blitt avsatt til fremtidig byggeområde. Planavgrensinga i vest i dette området følger derfor dette byggeområdets avgrensing i sjø slik det er avsatt i kommuneplanen. Arealet er en del av eiendommer eid av Tromsø kommune og Statens vegvesen. Det offentlig eide arealet (Statens vegvesen og Tromsø kommune) i Hungerbukta, i 2005 fremmet og avvist som bolig og næringsområdet Theodors brygger inkluderes i utgangspunktet ikke i planområdet. Dette fordi området ikke er avsatt til byggeområde i kommuneplanen, og fordi en utvikling av dette området ikke er nødvendig verken for å oppnå målsetningen i områdereguleringen, eller for noen av de underliggende formålene. Se diskusjon av alternativer i kapittel 5.2 Metode for KU og alternativsvurdering. Dette utelukker ikke at en eller annen utvikling av området kan fremmes som en egen plan. Figuren viser planavgrensning. Planavgrensningen kan endres i prosessen med utarbeiding av plan dersom det vurderes å være hensiktsmessig. Planavgrensningen kan endres i prosessen med utarbeiding av plan dersom det vurderes å være hensiktsmessig. 2.6 Områdets størrelse og topografi Planområdet er ca kvadratmeter stort. 8

9 Selve planområdet består av ei kystslette i nordøst, ei kyststripe i syd og vest, samt en morenerygg i sydvestre del av området. Figuren oppsummerer områdets topografi. Planområdet er antydet med svart stipling. Kyststripa og kystsletta er resultater av utfylling. På kartet nedenfor vises den opprinnelige kystlinja. Tromsdalen kirkegård ligger på det som opprinnelig var et lite nes. Vest for dette neset lå Kirkegårdsbukta, og øst for neset ser det opprinnelige navnet ut til å ha vært Mælen. Figuren viser den opprinnelige kystlinja. Tykk lyseblå strek markerer de delene av kystlinja som fortsatt er noenlunde intakt. 9

10 2.7 Planområdets delområder og influensområder Illustrasjon som antyder planområdets delområder og influensområder. Planområdets avgrensing er antydet med stiplet grå strek. Bildet viser området rundt Brohodet (Stortsteinnes) og en del av fyllinga i Kirkegårdsbukta. Bildet er tatt mot syd 10

11 3 Bakgrunn for planarbeidet og tiltakets innhold Målsetningen bak områdereguleringen er å gjenvinne kontakten mellom Tromsdalen og sjøen. Formålet med områdereguleringen vil være å: Fastlegge rammer for arealbruk og utnyttelse med hensyn til områdets funksjon som atkomstsone til byen Fastlegge rammene for gjennomgangstrafikken på Fv862 (Bruvegen) og E8 etter premissene om å redusere barriereeffekt og miljøulemper Sikre Tromøsbrua og Tromsdalskirka som sentrale kulturminner og premiss for stedsidentitet. (NB! Området er opprettet av Riksantikvaren.) Legge til rette for at den kommunale tomta (Otium) kan utnyttes til omsorgsbygg og integrering med sentrale publikumsfunksjoner i bydelen, i tråd med k. sak 108/12. Kort historisk gjennomgang: Dalen som lå ved Tromsøysundet Kontakten mellom øvre og nedre Tromsdalen har gjennom utvikling av hovedvegsystemet gått tapt. Både Lensmannsvegen, Broxvegen, Fergevegen, Turistvegen og flere andre småveger har mistet sin direkte forbindelse til Tromsøysundet. Samtidig har nedre Tromsdalen gradvis mistet sin funksjon som et målpunkt for bosatte og turister i Tromsdalen på grunn av konkurransen fra handelssenteret ved Hungeren og fordi området gjennom utforming, funksjon, organisering og kvalitet på bebyggelsen har blitt forslummet. Stadig utfylling har gjort at den naturlige fjæra/sjøfronten bortsett fra på noen få punkter har forsvunnet, og Tromsøysundvegen mellom Fergeleiet og Kirkegården er i dag den tydeligste markeringen av den gamle fjæra. De nye utfyllingene er i stor grad ubehandlet og bidrar til det forslummede inntrykket. Grøntområdene i skråningen ned mot Tromøsysundvegen er gammel kulturmark som har stått til gjengroing siden gårdsdriften ble nedlagt en gang etter De nedre delene av området mangler altså både kvaliteter som gjør området verdt å oppsøke for lokalbefolkning og turister, samtidig som mulighetene til å oppsøke området er begrenset gjennom barrierevirkningen og miljøbelastningen som vegsystemet representerer. 11

12 Turistvegen Alfred Hansens veg Fergevegen Broxvegen Lensmannsvegen Figuren viser gode gangtraseer, barrierer og krysningspunkter i området Hungeren Ishavskatedralen Kirkegårdsbukta. Det er et klart skille mellom øst og vestsida av Fv862 Bruvegen. På østsida er gangsystemet finmasket og med få barrierer, mens på vestsida fremstår det nokså tilfeldig og er oppdelt av flere barrierer. Lensmannsveien, Broxvegen, Fergevegen, og til dels Turistvegen har mistet sin opprinnelige kontakt med Sundet. Mulighetene Området har like fullt store overordnede kvaliteter i form av monumentale landskapselementer i omgivelsene og ikoniske enkeltbygg som Tromsøbrua og Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen), som både for seg selv og i samspill med både mikro og makrolandskapet har stor verdi. Området i front av Ishavskatedralen er utnevnt til NBområde av Riksantikvaren. Samtidig har området en del interessante nyere historiske elementer, og andre kvaliteter. Noen av disse kvalitetene har gått tapt, som Kirkegårdsbukta, mens andre fortsatt bidrar med et tydelig preg på området og med potensial for å reetablere gamle forbindelser og gi et grunnlag for bymessige nytolkninger, som for eksempel Turistvegen. Det er også enkeltbygg og bygningsmiljøer av mindre ikonisk art som har verdi. Bebyggelsesstrukturen, plasseringen av enkeltbygg og gateføringen i Øvre Tromsdalen og i overgangen mot Nedre Tromsdalen gir et område som er spekket av siktlinjer, panoramaer og fondvirkninger som gir visuell kontakt mellom ulike områder og bygg i Tromsdalen, og også over sundet til Tromsøya og Tromsø by, og til monumentale landskapselementer i omgivelsene. 12

13 Utsnitt av Tromsdalens byplan fra 1952 (Kart over Tromsdalen med delvis regulering, Ing S. Dahlquist). På kyststripa mellom Turistvegen og Hungeren ble det satt av areal til blant annet hotell, torg (med torghall), bank, og større bygg rettet mot havneaktivitet i havna som skulle mudres opp i Hungerbukta. Arealet tenkt til torg er fortsatt kommunalt eid. Legg merke til jernbanelinja oppe i venstre hjørne Drømmen om Byen rundt Sundet I perioden var det store ambisjoner fra både offentlig og privat side for byutvikling i området mellom Hungeren og Tromsdalselva, både på fylling i Hungerenbukta og på søppelfyllinga i Kirkegårdsbukta (Mandelasletta). Initiativet ble tatt gjennom Spillet om Tromsø. Begreper som Byen rundt Sundet og Tvillingbyen oppstod i denne perioden. Samtidig ble hovedvegsystemet gjenstand for problematisering, og man definerte også vegens problem, og søkte å finne en løsning som forente en langsiktig utvidelse av Tromsøysundvegen som hovedveg (fire felt), med storstilt byutvikling. Statens vegvesen tok opp hansken, og anbefalte i en kommunedelplan i 2001 Tromsøysundvegen lagt i en 700 meter lang kulvert mellom Fergevegen og Gåsværvegen. Det ble ikke tatt nærmere stilling til antallet felt. For Fv862 Brovegen ble det signalisert en mykere utvikling i retning av gate. I 2005 kuliminerte prosessen omkring byutvikling i Tromsdalen gjennom fremlegging av reguleringsplanen for Theodors brygger. I denne var Tromsøysundvegen lagt i dagen som en firefelts veg med en tofelts samleveg parallelt. Utenfor dette nokså massive vegsystemet 13

14 hadde det blitt plassert et større boligområde med innslag av næring. Planen ble avvist av Kommunestyret. Det ble varslet innsigelse mot planen fra Fylkesmannen i Troms og fra Troms fylkeskommune, blant annet begrunnet i lokal miljøproblematikk. NB!-området Området fra Ishavskatedralen og i en sektor ned til Tromsøysundet ble i 2009 utnevnt til NB!- område av Riksantikvaren. Dette er omtalt nærmere nedenfor. Utnevnelsen til NB!-område gir nye føringer for utviklingen av området. Tiltaket Ut i fra formålet og ovenstående analyse defineres tiltaket i forhold til en tredeling av området: Fornyingssonen i dette området er det behov for fornying både av bebyggelse, veg, bevegelseslinjer og formål. Områdets historie og hensynet til kulturmiljø og landskap skal like fullt legge føringer for utviklingen og bevaring er et viktig tema. Utviklingen av Otium og «Eldreløftet» danner en del av bakgrunnen for fornyingen i denne sonens nordre del. I den søndre delen domineres området av et relativt massivt vegsystem med lav estetisk standard rett i siktlinja mot Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Her er perspektivene på arealbruken uklare, og området har en rekke ukurante avkjørsler. Det har vært foreslått både mindre og større endringer av vegsystemet, og hva som er mulighetene på kort og lang sikt for veg og arealbruk må analyseres. Foredlingssonen i dette området foreslås det ingen større endringer, men de kvalitetene som er i området skal videreforedles og fremheves. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis ting som lar seg løse gjennom en områderegulering alene Mandelasletta i dette området foreslås det heller ingen større endringer, men det åpnes like fullt for å vurdere mindre og mellomstore tiltak som underbygger områdets funksjon som friområde og øker områdets bruk og integrering med bydelen for øvrig, blant annet ved bedre krysningsmuligheter for myke trafikanter over E8. Større utbyggingsprosjekter ansees for å være utelukket på grunn av forurensingen i fyllingen, og området betraktes heller som en friluftsressurs med potensial til å gi en sammenhengende grønn korridor fra Tromsøysundet til fjellet. Eksempel på bearbeidet fylling, Molde langs E39 Fanestrandvegen. ÅDT er ca , noe som er ca 30 % mer enn E8 i Tromsdalen. Bildet er hentet fra 1881.no. 14

15 For alle områdene vil hensynet til hovedveg og kulturmiljø måtte tillegges vekt/være førende. Grovskisse til tiltak innenfor planområdet. Skillene mellom de ulike områdene må ikke betraktes som absolutte. Stamvegen og NB!-området gir viktige føringer. I «Fornyingssonen» ønskelig av fornying både av arealbruken og av transportsystemet, og dette blir viktige tema i områdereguleringen. I «Foredlingssonen» tenkes det ingen større endringer i forhold til dagens situasjon, men det er et klart potensial for oppstramming og opprydning. For «Mandelasletta» tenkes det ingen større endringer, men mindre tiltak som gir økt bruk av området og er til nytte for beboere og foreninger i byen og bydelen vil det bli forsøkt lagt til rette for. 4. Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer 4.1 Vedtatte overordnede planer Formelle planer Tabellen under viser gjeldende planstatus i området 15

16 Plan/ vedtak Fylkesdelplan for kjøpesenter, 2003 Kommuneplanens arealdel for Tromsø kommune Kart og beskrivelse Området er ikke definert som sentrumsområde Området er avsatt til bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse, grønnstruktur, næringsvirksomhet, offentlig eller privat tjenesteyting, grav og urnelund, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, småbåthavn, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Utsnitt av Kommuneplanen Strategiske planer Strategiske planer er planer som ikke har noen formell forankring gjennom Plan og bygningsloven, men som like fullt har til hensikt å legge føringer. 16

17 Plan/ vedtak Grønn plakat 2000 Transportplan for Tromsø kommune Klima og energiplan for Tromsø Kart og beskrivelse Grønn plakat er en kunnskapskilde for de bynære grøntområdene og inneholder en beskrivelse og en verdsetting av disse. For planområdet er det avdekket både store rekreasjonsverdier og naturverdier. Dette gjelder spesielt området ved Tromsdalselvas utløp. Vedtatt strategi for transportsystemet i Tromsø: Kommunestyret vedtok at Klimastrategien skal ligge til grunn for videre arbeid med transport og kommuneplanlegging i Tromsø. Denne innebærer en prioritering av tiltak for gående, syklende og kollektivtransport, men inneholder også tiltak for biltrafikken Vedtatt strategi for reduksjon av klimagasser. Eksempelvis: Innen 2020 skal 50 % av befolkningen reise kollektivt. Utklipp fra Grønn plakat. Planområdet har mange kvaliteter med tanke på natur og friluftsliv 17

18 Retningslinjer og lignende fra overordnet myndighet (Kan danne basis for en innsigelse ) Retningslinje eller lignende RPR for kjøpesenter, 2008 NB! Registeret Kart og beskrivelse Presiserer at kjøpesenter større enn 3000m2 kun kan etableres i områder avsatt til sentrum eller senterområde. Er fulgt opp i regional plan for handel. (Fylkesdelplan under revisjon). NB! Registeret er en database for de som jobber med planlegging og utvikling i byer av spesiell kulturhistorisk interesse. Samlingen har p.t ingen juridisk status, men er ment å være et verktøy til nytte for forvaltning lokalt, regionalt og nasjonalt. Det bidrar med informasjon til kommunene som kan være nyttig i forvaltningen av NB!- områdene og ved oppstart av arealplanarbeid eller byggesaksbehandling. At en by eller et delområde er registrert i basen medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturminneinteresser foreligger, og at området bør forvaltes og utvikles med hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene er beskrevet og begrunnet så langt det er mulig innenfor prosjektets ressurser, og det kan være behov for grundigere utredning av områdene gjennom stedsanalyser, kulturmiljøanalyser etc. Området på fastlandssida består av Ishavskatedralen (Tromsdalen kirke) med nærområde og Tromsøbrua med brufester både på fastlandet og på Tromsøya. Området ligger strategisk til på et lite nes ut i Tromsøsundet vis av vis sentrum. Århundrelang tradisjon med sjørelatert virksomhet. Tidligere fergeforbindelse til sentrum. Tromsø var fram til mellomkrigstiden et viktig sommerbeite for rein som hadde vinterbeite i Karesuando-området. 18

19 Figuren viser NB!-områdets avgrensing Konseptvalgutredning for Tromsø (KVU) og Kvalitetssikring fase 1 (Ks1). Regjeringens konklusjon Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet i Tromsø ble utarbeidet i perioden Dette er en del av den statlige ks1-prosessen som skal kvalitetssikre behovet for større statlige tiltak. Den anbefalte for E8 gjennom Tromsdalen at det skal gjennomføres tiltak for å oppgradere dagens veg, utbedring av kryss, bedre trafikksikkerhet, øke tilgjengeligheten til sjø og friområder og redusere miljøbelastningen i området. Analysearbeidet viste at det ikke var behov for kapasitetsøkning på strekningen frem mot 2030, men at det kunne være nødvendig på lengre sikt, eller dersom trafikkveksten blir større enn forutsatt. KS1-rapporten (kvalitetssikring fase 1) ble offentliggjort sommeren I denne ble det ikke ansett for å være behov for større vegtiltak i Tromsø frem mot 2030, men det ble anbefalt å fokusere på tiltak for gående, syklende og kollektivreisende. I Regjeringens konklusjon i desember 2011 ble ikke dette endret når det gjelder Nedre Tromsdalen. 4.2 Planer under arbeid Det er per i dag bare detaljregulering, prosjektplan for Nye Otium som pågår /er under arbeid og som påvirker for områdereguleringen. For grunneiere og offentlige og private utbyggeres ønsker og utbyggingsplaner vises det til kapittel 4.4 for utbyggingsplaner. Planprogrammets høring vil gi økt oversikt og kunnskap om slike planer. 19

20 4.3 Detaljreguleringsplaner Vedtatte reguleringsplaner og planer under arbeid, med konsekvensutredninger, utgjør som regel nyttige bakgrunnsdokument for områdereguleringsplanen. I dette området er de dominerende reguleringsplanene gamle, opp i 30 år, og det er på tide at disse endres. De gir imidlertid fortsatt en viktig forklaringsbakgrunn for området. Gjeldende detaljreguleringsplan for søndre del av planområdet. Plan 0538 vedtatt i (Parkeringsanlegg syd for fergeleiet ble ikke stadfestet). Nord er mot venstre. 20

21 Gjeldende detaljreguleringsplan for nordre del av planområdet (plan 605 og tilliggende planer) 4.4 Utbyggingsplaner Nedre Tromsdalen Kjente utbyggingsplaner og utviklingsønsker er sammenfattet nedenfor. Gjennom planprogrammets formelle høring vil eventuelle flere slike planer kunne bli avdekket, og innhold og intensjoner vil bli tydeligere. Otium Det pågår et arbeid for å utarbeide en langsiktig strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø. Otiumprosjektet handler om realiseringen av et av prosjektene i strategien: Bygging av nye helse og omsorgsformål i Tromsdalen, med omsorgsboliger og institusjonsplasser som et kjerneprogram og bidrag til bydelen som ambisjon. K sak 108/12. Dette er et konkret byggeprosjekt som er igangsatt, med regulerings- og programmeringsarbeid i første fase. Det forventes at detaljreguleringsplan og byggesak er godkjent høsten 2013, med oppstart av bygging våren 2014 og skissert ferdigstilling Områdereguleringen må diskutere og analysere utbyggingsvolum og innhold for Otiumtomta. Utviklingsønsker fra private grunneiere Det har også vært signalisert utviklingsønsker for en rekke av grunneiendommene langs havnefronten fra Fergekaia i syd til Rieberkaia i nord, både på oversiden og nedsiden av E8 Tromsøysundvegen Infrastruktur Statens vegvesen vurderer gjennomføring av tiltak i forbindelsen med NTP-arbeidet. Herunder gang og sykkelveg og trafikksikkerhetstiltak. Det er ønske om en kryss- og avkjørselssanering/opprydning langs E8 Tromsøysundvegen. 21

22 4.5 Gjennomførte utredninger i fm. private og offentlige planer/tidligere prosesser Plan Utredet Kontekst Vurdering i forhold til områdereguleringen Spillet om Tromsø - Tromsdalsbrikken nord Visjoner om større utbygging syd og nord for brohodet. Tromsdalen som kompelementærlandskap til Tromsø. Vegens problem - stamvegen gjennom tromsdalen: Hevder at mpg ikke løser problemet, men at tunnel/lokk vil fristille hele området nedenfor Bruvegen gjennomføringsproblematikk/utbyggingsst rategi Dokumentet er et visjonsdokument som inneholder mye relevant informasjon, men som ikke nødvendigvis er komplett på alle områder Noen av opplysningene i dokumentet kan være interessante i forbindelse med planarbeidet. Tas til orientering og vurderes videre i forbindelse med planarbeidet Nedre Tromsdalen, utbyggingsprinsipper og utviklingsmuligheter 1999 Oppdragsgiver: Tromsø kommune, konsulent: Code: arkitekter as/70 nord Studie av utviklingsmuligheter. Studerer ulike byggehøyder og forholdet til Ishavskatedralen og Tromsøbrua, sett fra ulike steder i Tromsø Diskuterer ulike grep for vegen, både mpg, lokk etc, og også parallell samleveg og tilpassing av bebyggelse til veg Dokumentet er et visjonsdokument som inneholder mye relevant informasjon, men som ikke nødvendigvis er komplett på alle områder. Noen av opplysningene i dokumentet kan være interessante i forbindelse med planarbeidet. Dette gjelder spesielt analysene av byggehøyder. Tas til orientering og vurderes videre i forbindelse med planarbeidet Byneset Tromsdalen 2001 Sigurd Hamran arkitekter as Studie av ubyggingsmuligheter, blant annet fokus på hvordan det gamle Tromsdalen sentrum kan knyttes opp mot Hungeren næringspark til en komplett bydel. Varierte funksjoner med vekt på bolig (båthavn, bytorg, strand, offentlige funksjoner, næring) Problematiserer i liten grad forholdet til hovedvegsystemet Dokumentet er et visjonsdokument som inneholder mye relevant informasjon, men som ikke nødvendigvis er komplett på alle områder Noen av opplysningene i dokumentet kan være interessante i forbindelse med planarbeidet. Tas til orientering og vurderes videre i forbindelse med planarbeidet Delutredning til kommunedelplan E8 Hungeren Tomasjorda 2001 Statens vegvesen Utredningen belyser ulike veg- og kulvertalternativer, og Statens vegvesen ender med å anbefale alternativ 1, kulvert fra ca det gamle fergeleiet til Gåsværvegen Det påpekes i dokumentet at utredningen på grunn av korte tidsfrister ikke er en komplett utredning Utredningen viser realistiske langsiktige utbyggingsalternativer for en eventuell hovedveg gjennom området. Sees sammen med resultatene fra Botsforseminaret og vurderes innpasset i områdereguleringen på en hensiktsmessig måte 22

23 2005 Theodors brygger Widding boligutvikling/john Kristoffersen arkitektkontor as/barlindhaug consult Botsforseminar 2007 Statens vegvesen (= Gjennomført samling i 2001 der ulike idèer til løsning på hovedvegen ble diskutert tverrfaglig og med eksperter fra statens vegevesen) Tromsø Området fra Rieberbrygga til rundkjøringa i Hungeren. Hovedvekt på bolig, men også næring, torg, strand etc Turistvegen som akse/almenning Foreslo opprinnelig å legge E8 i tunnel/kulvert, endelig planforslag viser 4-felts veg i dagen, med parallell samleveg for området (totalt 6 felt gjennom området) Vurderte ulike grep for hovedvegsystemet. Både løsninger i dagen, tunnelløsninger og varianter av anbefalt løsning fra 2001 ble skissert Tidlig analyse av mulighetene for idrettshall på Mandelasletta Konkret forslag til reguleringsplan for søndre del av planområdet og Hungerbukta Dokumentet er et idedokument som har søkt å finne ulike angrepsvinkler til vegproblematikken og inneholder ingen komplette analyser Visjon om en idrettshall i forbindelse med nasjonal søknad for 0L i Intet komplett plangrunnlag. Noen av opplysningene i planforslaget kan være interessante i forbindelse med planarbeidet for områdereguleringen. Tas til orientering og vurderes videre i forbindelse med planarbeidet Sammen med Vegvesenets delutredning til kommuneplan fra 2001 gir Botsforseminaret et verdifullt grunnlag for å vurdere utviklingen av hovedvegen gjennom området. Vurderes innpasset i områdereguleringen på en hensiktsmessig måte Kan være interessant dersom det skulle vurderes en idrettshall på Mandelasletta. Tas til orientering i den videre planprosessen Del 2 Planprogram 5 Tema til vurdering og konsekvensutredning i planen Når områdereguleringsplanen prioriteres gjennomført nå, er dette utløst av behovet for en detaljreguleringsplan for Otium. Konseptet i henhold til pågående arbeid med omsorgsbygg, legger vekt på å integrere bo- og velferdstilbud i en bydelssenterfunksjon. Derfor er det naturlig å se dette prosjektet i en større sammenheng gjennom en områdereguleringsplan. Områdereguleringen utfordrer konsekvensutredningskravet ved at området i 2010 ble utpekt til NB!-område og at dette forholdet er dårlig analysert i tidligere utredninger. I henhold til planlovens 4-2, samt forskrift om konsekvensutredninger, kapittel II, 2. Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, jf. kap. III: d) områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 c) områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn de angitt i 2d fastsettes tema til vurdering eller utredning i planbeskrivelsen. Tema som skal konsekvensutredes i planen er tema som vurderes å ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, og 1) som ikke er utredet tidligere, 2) der plan foreslår endringer i arealbruk/ bringer inn nye elementer som ikke er i samsvar med vedtatt kommuneplan. 23

24 Tema som skal vurderes i planbeskrivelsen er tema som skal vurderes i sammenheng med relevante endringer i planforslaget, men som ikke vurderes å ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, eller der forhold under temaet er avklart på forhånd. For tema som skal konsekvensutredes og for tema som skal vurderes i planbeskrivelsen introduseres delmål for planen. Målene, basert på temavise problemstillinger, er ment å eksplisitt informere om planens formål for hvert undertema, samt å være retningsgivende for den vurdering som skal gjøres i prosessen. Målene skal i størst mulig grad være forankret i bakgrunn for planen, og/eller i andre politiske vedtak og overordnede planer. Førende prinsipper for utredningsarbeidet er tatt med i planprogrammet med den hensikt å gjøre planprogrammet mer informativt, samt muliggjøre politiske føringer og/eller avklaringer i forhold til sektormyndigheter, på et tidlig stadium i prosessen og derigjennom gi den videre planprosessen klarere rammer. 5.1 Tema som krever konsekvensutredning i plan Med utgangspunkt i planens formål, bakgrunn for planen, samt hvilke forhold som tidligere er utredet, avdekkes utredningsbehovet til å gjelde tiltakets konsekvenser for kulturmiljø og landskap. Under kulturmiljø vil også stedsidentitet og bebyggelsesstruktur bli vektlagt. Dette begrunnes i områdets status som NB!-område, og i at landskapet vurderes som et vesentlig element i omtalen av NB!-området. Planen legger ikke opp til noen vesentlig endring i arealbruk med tanke på størrelse, eller i transportsystemet gjennom at det ikke legges opp til annet enn trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak og tiltak for myke trafikanter, eller andre typer tiltak som utfordrer kravet til konsekvensutredning. Utbyggingsvolum på Otiumtomta må diskuteres i områdeplanen. Forholdet til kystsonen mellom elva og brua må diskuteres. Målet med utredningene er å finne ut hvilke konsekvenser tiltaket har for kulturmiljø og landskap i området. En del av formålet med planen er å sikre Tromsøbrua og Tromsdalskirka som sentrale kulturminner og premiss for stedsidentitet. Dersom tiltaket eller mindre tiltak innenfor planen med utgangspunkt i konflikterende hensyn allikevel skulle komme til å kollidere med hensynet til kulturmiljø og landskap skal det i utredningene introduseres avbøtende tiltak som kan føre til et kompromiss. Resultater/konklusjoner skal danne grunnlag for utforming av reguleringsplaner med formål og bestemmelser Kulturmiljø og landskap Kulturmiljø og landskap Dagens situasjon Beskrive dagens kulturmiljø og landskap Mål Kvalitetene som ligger til grunn for NB!-statusen skal bli tydeligere Utredningsbehov Vesentlige elementer til grunn for NB!-statusen skal vurderes og det skal utredes hvordan disse elementene kan ivaretas og bli tydeligere. Eventuelle avbøtende tiltak skal også utredes. 24

25 5.2 Metode for KU og opplegg for alternativsvurdering Konsekvenser av planforslaget for kulturmiljø og landskap oppsummeres i tabell med tekst og symbol. Med utgangspunkt i Statens Vegvesens håndbok 140, benyttes følgende skalering av konsekvenser: + Positivt, ++ Veldig positivt, - Negativt, -- Veldig negativt, 0 Ingen betydning. Der konsekvensene er negative foreslås avbøtende tiltak. Utredningstemaene vil vurderes i forhold til de ulike geografiske delområdene innenfor planområdet, og de tilgrensende influensområdene der det er hensiktsmessig. Konsekvenser av planforslaget vurderes i forhold til følgende tre alternativer: 0-Alternativet: Dagens situasjon Referansealternativet: Mottatte forslag til utbygging/dispsøknader 1-Alternativet: Bymessig fornying og standardheving av dagens bebygde areal, mindre utvidelser i bebygd areal 2-Alternativet: Bymessig utvikling med en skala og omfang større enn dagens (Byen på begge sider av sundet) Alternativ 0: Dagens situasjon Dette alternativet innebærer at dagens forslummede situasjon i deler av området fortsetter. Alternativet er et rent sammenligningsalternativ da det er lite realistisk å tro at det ikke vil bli noen som helst utvikling og endring, men dagens forslummede situasjon er likevel et godt grunnlag for sammenligning. Dagens reguleringsformål ligger til grunn, Byggevolum for Otiumtomta må diskuteres. Referansealternativet: Mottatte forslag til utbygging/dispsøknader I dette alternativet er det en viss utvikling i området, men utviklingen er preget av at det som oppføres er mer industri- og lagerbebyggelse som det jo ligger til rette for gjennom gjeldende 30 år gamle reguleringsplan. Hensynet til estetikk vektlegges ikke. Dagens reguleringsformål ligger til grunn Alternativ 1: Lett byutvikling Bymessig fornying og standardheving av dagens bebygde areal, mindre utvidelser i bebygd areal Dette alternativet innebærer en fornying og standardheving av dagens bebygde areal, med noen mindre utvidelser av byggeareal der hvor dette kan tilføre området kvaliteter. Når det gjelder byggehøyde tas det utgangspunkt i dagens skala på bebyggelsen i området, men en justering av byggehøyden er like fullt et diskusjonstema. Utnyttingsgrad og bygningsvolum for Otiumtomta diskuteres. Alternativet har en klar ambisjon om en fornying, kvalitetsheving og forbedring av området, samt økt bruk og bymessighet. På grunn av de store grøntarealene vil området like fullt ha et grønt preg. Forholdet til kystsonen mellom elva og brua må diskuteres. Nærmere om formål: Langs Tromsøysundet fra Tromsøbrua til Fergeleiet vurderes reguleringsformålet endret fra industri og havn til blandet formål forretninger, fritid/turistformål, kontor, hotell, bevertning, offentlig eller privat tjenesteyting, kai, grønnstruktur, småbåthavn 25

26 For byggeområdet langs sjøfronten syd for Fergeleiet vurderes formål i retning forretninger, fritid/turistformål, kontor, hotell, bevertning, offentlig eller privat tjenesteyting, kai, grønnstruktur, småbåthavn For området mellom E8 Tromsøysundvegen og Fv862 Brovegen mellom Hungeren og Fergeveien, i gjeldende plan vegformål, vurderes endring til av formål i retning forretninger, kontor, hotell, bevertning, offentlig eller privat tjenesteyting, grønnstruktur For det øvrige planområdet vurderes det i grove trekk å opprettholde og øke dagens bruk, og dagens formål vil bli vurdert opprettholdt/justert For alle områdene skal det avsettes nødvendige arealer til ulike samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, men på en stedstilpasset måte Høyde på bebyggelsen, utnytting mv, vil bli vurdert nærmere i planleggingsprosessen. Alternativ 2: Tung byutvikling Bymessig utvikling med en skala og omfang vesentlig større enn dagens Dette alternativet tar utgangspunkt i de tankene om arealutvikling i området som startet med Spillet om Tromsø i 1995 (se kap 4.5 Gjennomførte utredninger i fm private og offentlige planer/tidligere prosesser) og kulminerte med fremleggelsen og avvisningen av reguleringsplanforslaget for Theodors brygge. I dette alternativet ligger det også inne muligheten for større hallprosjekter på Mandelasletta. Alternativet skal også vurdere muligheten for å utvikle bebyggelse over Tromsøysundvegen som skissert i Spillet om Tromsø og etterfølgende arbeid. Det skal også vurderes om noen av de øvrige grønne områdene skal bebygges. I dette alternativet kan/vil det også være relevant å vurdere en større utvikling på fylling i Hungerbukta, og dette krever at planområdet i så fall må utvides. Alternativet forutsetter også en utvidelse av byggeområdet satt av i Kommuneplanens arealdel. Nærmere om formål: Til forskjell fra alternativ 1 vurderes det i dette alternativet et større innslag av ny boligbebyggelse, også Mandelasletta vurderes bebygd med bolig eller idrettsanlegg eller andre egnede formål. Industri og lager er imidlertid ikke aktuelle formål. Byggehøyden vil måtte vurderes nærmere, men det vil være snakk om større bygg enn i alternativ 1. Utnyttingsgrad og bygningsvolum for Otiumtomta diskuteres. Forholdet til kystsonen mellom elva og brua må diskuteres. Vurdering av alternativene Alternativ 1: Lett byutvikling Bymessig fornying og standardheving av dagens bebygde areal, mindre utvidelser i bebygd areal Dette alternativet ansees for å være i tråd med målsetning og formål i dette planprogrammet. Planen har et begrenset behov for samordning av utviklingen, men legger opp til at de enkelte grunneierne i området kan fornye sine eiendommer innenfor en satt ramme med tilsvarende detaljering og føringer som Kommunedelplanen for Stakkevollvegen. I forhold til tidligere ambisjoner om en utvikling av området i Hungerbukta (utenfor planområdet i alternativ 1), så er det ingenting i veien for at det i fremtiden kan fremmes en 26

27 egen plan for dette området, hva nå enn formålet foreslås til å være. Det ansees imidlertid ikke vesentlig å avklare dette nå. Alternativ 2: Tung byutvikling Bymessig utvikling med en skala og omfang vesentlig større enn dagens. Dette alternativet har i praksis vært igjennom en 10-årig resultatløs prosess, noe som tyder på at alternativet stiller for store krav til koordinering mellom offentlige myndigheter og/eller ulike små private grunneiere, og i praksis innebærer en rekke interessekonflikter som det er vanskelig å løse. En storstilt utbygging som tidligere skissert ansees også å være i konflikt med NB!-området, og vil også komplisere vurderingene omkring trafikk og hovedvegsystem. Den trafikale situasjonen i Tromsdalen i dag er ikke av en slik art at det er noen grunn til å fremprovosere dette. Når det gjelder området nord for Brohodet, på Mandelasletta, så er grunnen her sterkt forurenset. Dette er også en viktig grønt og friluftsressurs. I det hele tatt er det mange områder i Tromsø som er bedre egnet til storstilt byutvikling (for eksempel Breivika, Stakkevollvegen, Langnes og Sentrum sør), enn et såpass trangt og følsomt område som Nedre Tromsdalen som også har status som NB!-område. I forhold til målsetning og formål vil ikke nødvendigvis en storstilt utbygging være i konflikt med disse, men alternativet ansees for å koste mer enn det smaker og føre til en gjenopptakelse av en 10-årig resultatløs prosess. Konklusjon Alternativ 2 forkastes og videreføres ikke i planarbeidet. 5.3 Tema til vurdering i planen Utover de tema som skal konsekvensutredes i plan skal temaene gjengitt i tabellen under vurderes i planbeskrivelsen. Temaene vurderes å ikke representere problemstillinger som fordrer konsekvensutredning. Forholdene er i samsvar med kommuneplan, og/eller avklart mht. konsekvenser. Der eventuelle endrete forutsetninger trer inn, vil utredningsbehovet måtte vurderes på nytt senere i planprosessen. Trafikk vurderes tilstrekkelig utredet i forbindelse med Konseptvalgutredningen for Tromsø. Temaene under vurderes med utgangspunkt i hovedalternativet for planen. Temaene vil vurderes i forhold til de ulike geografiske delområdene innenfor planområdet, og de tilgrensende influensområdene der det er hensiktsmessig. For hvert av temaene skal dagens situasjon beskrives, mål for området presenteres, og vurdering redegjøre for tema iht. plan. 27

28 Tema til vurdering i plan Transportsystem og miljø Arealbruk Dagens situasjon Mål Avklaring vurderingsbehov Transportsystemet er funksjonelt for motorisert transport, men noe utdatert. For syklister og gående er det store mangler i infrastrukturen. Hovedvegene i området har mye trafikk, og spesielt skråninga syd for brua er miljøbelastet. Hovedvegnetter er heller ikke stedstilpasset. Det skjer relativt sett få trafikkulykker i området, bortsett fra i krysset utenfor Ishavskatedralen Fornyingssonen Foredlingssonen Stedstilpasset hovedvegsystem som tar hensyn til omgivelsene og områdets status som NB!-område. Hovedvegene skal ha en utforming som gir mindre miljøbelastning på omgivelsene selv om trafikken øker Forholdene for gående og syklende skal forbedres. Kontakten mellom øvre og nedre Tromsdalen og Tromsøysundet skal reetableres. Risikoen for alvorlige trafikkulykker skal reduseres I fornyingssonen skal arealbruken transformeres til bebyggelse av høyere kvalitet og med god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, og området skal ha økt attraktivitet som målpunkt. I foredlingssonen skal eksisterende arealbruk ivaretas og rendyrkes. Området skal ha en standardheving Stedstilpassede hovedvegsløsninger må utredes på et nivå tilpasset områderegulering Ulike skjermingstiltak, avbøtende tiltak, og andre tiltak som gir redusert miljøbelastning må utredes. Områdets miljøkapasitet kan økes gjennom høyere kvalitet på trafikksystemet og de nærmeste omgivelsene Se førende prinsipp «Sammenhengnede sjø- og havnepromenade fra Tromsdalselva til Hungeren næringspark som tilknyttes reetablert underordnet lokalt vegnett» Se førende prinsipp «Stedstilpasset vegsystem gjennom området» Hvilke formål og føringer kan gi en regningssvarende endring for grunneierne samtidig som mål for området oppnås? Hvordan iverksette prosesser som gjør at upassende aktiviteter i området relokaliseres? Hvordan få til en hensiktsmessig utvikling av arealbruk og transportsystem i den søndre delen av området både på kort og lang sikt? Hva slags bestemmelser er det som best ivaretar eksisterende kvaliteter? Mandelasletta Viktige natur og friluftskvaliteter skal bevares samtidig som Hvilke formål og aktiviteter kombinerer disse to målene? 28

29 Risiko og sårbarhet Beskrives iht. tema i veileder. Kommunalteknikk Må kartlegges Økonomi Det har ikke blitt gjort større reguleringsarbeid i området på 30 år området får økt bruk Eventuelle sårbare områder skal hensyntas i plan. Området skal ha en hensiktsmessig kommunalteknisk infrastruktur Foreslåtte tiltak i planen skal ha realistisk gjennomføringsøkonomi ROS skal vurderes i planbeskrivelsen. Beskrive dagens kommunaltekniske infrastruktur og fremtidens behov. Sette av areal til nødvendig infrastruktur. Vurdere/omtale ulike former for privat og offentlig finansiering av tiltak. Vurdere hva slags arealbruk som både bygger opp under målsetningene for planarbeidet og som gjør eventuelle endringer regningssvarende for grunneiere. Koordinering mellom offentlige myndigheter tilpasset plannivå Del 3 Førende prinsipper 6 Førende prinsipper for planen Førende prinsipper for utredningsarbeidet er tatt med i planprogrammet med den hensikt å gjøre planprogrammet mer informativt, samt muliggjøre politiske føringer og/eller avklaringer i forhold til sektormyndigheter, på et tidlig stadium i prosessen og derigjennom gi den videre planprosessen klarere rammer. De førende prinsippene innebærer i noen tilfeller også en utdyping av tiltaket slik det er beskrevet i kapittel 3. I sammenheng med bakgrunn for planarbeidet, planens formål, samt kartlagt behov for tematiske utredninger i planen, foreslås følgende førende prinsipper for det videre arbeidet: 6.1 Sammenhengende sjø- og havnepromenade fra Tromsdalselva til Hungeren næringspark som tilknyttes reetablert underordnet lokalt vegnett Bakgrunn Løsning Formålet med områdereguleringen er å gjenetablere kontakten mellom Øvre Tromsdalen og Tromsøysundet. Området langs Tromsøysundet må både være interessant å oppsøke for bosatte i Øvre Tromsdalen, og det må være enkelt å oppsøke området. En langsgående promenade fra Tromsdalen til Hungeren næringspark, som knyttes til det lokale vegnettet, vil være et viktig element i en slik strategi. 29

30 Turistvegen Alfred Hansens veg Fergevegen Broxvegen Lensmannsvegen Prinsippskisse. Det skal etableres en sammenhengende promenade langs Tromsøysundet, og denne skal knyttes til øvre Tromsdalen på flest mulig punkter gjennom å reetablere de tverrgående småvegenes kontakt med sjøen. Prinsippskisse av sydvestre del. Rød strek representerer en barriere, mørk grønn strek gode gangdrag, mens lysegrønn strek illustrerer promenaden og reetableringen av småvegene mellom øvre Tromsdalen og promenaden/sjøfronten. Nærmere om Det er relativt sett få fysiske hindringer for å gjennomføre promenaden i dag. Gjennom å legge inn promenaden som en premiss for fremtidig arealutvikling og sørge for at det prioriteres midler til gjennomføringen bør den kunne realiseres relativt konfliktfritt. En tilknytning av de tverrgående småvegene er fullt mulig, men vil i noen tilfeller innebære bevisste avveininger og prioriteringer for å få til gode løsninger, samt vilje til å planmessig forankre løsningene. Bare på ett punkt er det i dag bygg som blokkerer for fremføringen av den tverrgående vegen, og det er der hvor Turistvegen går ned til sjøen og hvor det gamle lageret til Felleskjøpet står på tvers. 30

31 Promenade i Drammen. Fra Drammen kommune sin hjemmeside. Dette bildet fra 1953 viser hvordan (fra venstre) henholdsvis Turistvegen, Fergevegen og Broxvegen har vært forbindelseslinjer mellom Øvre Tromsdalen og Tromsøysundvegen/Tromsøysundet Fordi området mellom Tromsøysundvegen og Tromsøsundet mellom fergeleiet og Perpetum er nokså smalt, kan det være aktuelt at samle- og adkomstveger til området noen steder legges ytterst sammen med promenaden. Havnepromenade i Fauske. Fra Fauske kommune sin hjemmeside. 31

32 6.2 Stedstilpasset vegsystem gjennom området Bakgrunn Løsning Konseptvalgutredningen for Tromsø (Vegvalg Tromsø) påpeker at det neppe er noe behov for større kapasitetsøkende tiltak på E8 de neste 20 årene. I tråd med dette konkluderer KVU med at for E8 gjennom Nedre Tromsdalen vil det være behov for tiltak for å oppgradere dagens veg, utbedre kryss, bedre trafikksikkerheten, øke tilgjengeligheten til sjø og friområder og redusere miljøbelastningen i området. Hverken KS1 eller Regjeringens behandling av KVU/KS1 har endret på dette. E8 Tromsøysundvegen etableres som en form for miljøgate gjennom den mest sentrale delen av det gamle Tromsdalen sentrum (fra ca Fergevegen til Turistvegen). Syd og nord for dette etableres E8 Tromsøysundvegen som en mer normal stedstilpasset veg. Fv862 Brovegen fra Fergevegen til Tromsøbrua gis også en utforming i retning av miljøgate, dette kan også sies å være i tråd med Statens vegvesens delutredning til Kommunedelplan fra Det skal også gjennomføres en kryssopprydning og avkjørselssanering på strekningen. Det skal søkes å tilrettelegge for en langsiktig løsning gjennom området ved å reservere areal til kulvert i tråd med vegvesenets anbefalte alternativ fra Dette vil i stor grad kunne gjøres ved å opprettholde dagens grøntsone øst for E8. Nærmere om Hvordan vi former gater og veger kan fremheve stedets identitet og redusere landskapsinngrep og barriereeffekter. Utforming av veger og gater er et grunnleggende virkemiddel i all steds- og byforming. Miljøgater er iverksatt på en rekke vegstrekninger nasjonalt og internasjonalt. Miljøgater var i første rekke ment som et trafikksikkerhetstiltak, og undersøkelser tyder på at miljøgater reduserer antallet personskadeulykker med %. I dag ansees miljøgater som et aktuelt tiltak også på steder som ikke er spesielt ulykkesbelastet, men hvor det er behov for forbedringer i de funksjonelle og estetiske forholdene som er knyttet til hovedgaten. Miljøgater har i utgangspunktet ikke til hensikt å begrense trafikkmengden på hovedgaten. Miljøgater kan også brukes som et midlertidig tiltak i påvente av omkjøringsveg. (Eksempelvis ny veg i kulvert eller Tindtunnel). Miljøgater er beregnet på hovedgater i byer og tettsteder der trafikken kommer i konflikt med lokalfunksjoner som boliger, handel, utendørs opphold og lokal trafikk. Tiltaket er særlig aktuelt i sentrum av byer og tettsteder, og i ytterområder med blandet bebyggelse. Nedre Tromsdalen er et eksempel på det sistnevnte. I Norge har det blitt bygd miljøgater som har trafikkmengder varierende fra ca 2000 kjøretøy i døgnet til (Tønsberg). Både E8 Tromsøysundvegen og Fv862 Brovegen er innenfor dette. 32

33 Miljøgaten på Valløveien i Tønsberg. Fra tiltakskatalog.no For det gamle sentrumet i Nedre Tromsdalen vil det i utgangspunktet være naturlig med en miljøgateutforming som gir trafikkflyt gjennom området, men som samtidig ivaretar sikker krysning og ferdsel for myke trafikanter, og som bidrar til en estetisk opprustning av området. Det samme gjelder for Fv862 Brovegen. Rundkjøring i miljøgaten i Fauske. Fra Asplan Viaks hjemmeside. I den nordre og den søndre delen av området vil det være naturlig med en mer tradisjonell vegutforming, og hvor de myke trafikantene i større grad separeres fra biltrafikken ved hjelp av gangbruer og gang og sykkelveger. 33

34 6.3 NB-området skal kvalitetsheves, og intensjonene bak NB-området skal ivaretas Bakgrunn Ishavskatedralen og Tromsøbrua er kanskje Nord-Norges viktigste bygningsmessige ikoner, og viktige identitetsbærere for Tromsø. Mens Ishavskatedralen og området rundt er relativt velholdt, er de nedre delene av NB-området nedslitt, forsarvet og gjengrodd. Området har heller ingen funksjon knyttet opp mot turistattraksjonene i området, eller områdets tradisjon som turisthavn, fiskerihavn og havn for ishavsfart. Løsning Nærmere om Området må standardheves både når det gjelder bebyggelse, infrastruktur og grøntarealer. Bebyggelsen må tilpasses de forventninger som ligger til områdets status som NB-område. Ansvaret for en standardheving hviler både på Tromsø kommune, Statens vegvesen og grunneiere/næringsdrivende på strekningen. Gjennom sine tiltak i området påvirker Tromsø kommune og Statens vegvesen kvaliteten på området. Gjennom opparbeiding og skjøtsel av grøntarealer vil NB!-området fremstå med høyere kvalitet. Gjennom de rammer som kommunen, fylket og staten setter gjennom reguleringsplanen kan private grunneiere gis de nødvendige incentiver for en regningssvarende fornying av bebyggelsen på sine eiendommer, samt eventuelt en endring av for området ikke passende bruk til en bruk som er positiv for området. Eksempler på formål som kan ventes å ville heve standarden på området er kontor, hotell, serveringssteder, handel/forretningsvirksomhet, offentlige funksjoner, undervisning/forskning, stedstilpasset havnevirksomhet, småbåthavn, turistvirksomhet. Flere av disse er allerede representert i området. For de aktivitetene i området som ikke er i tråd med en ønsket utvikling og hvor grunneierne mangler initiativ til å foreta nødvendige endringer av aktivitet må Tromsø kommune starte en prosess med å fremskaffe erstatningstomter. En slik prosess vil også kreve politisk engasjement. 34

35 Drammen har mange eksempler på hvordan høykvalitets grønt- og vannområder, og bymiljøer kan kombineres med relativt trafikkerte veger og gater. Nøkkelen er kvalitetsbevissthet og sans for detaljer. En god gressklipper skal heller ikke undervurderes. 35

36 Mens kebabmåsen er et moderne symbol for Tromsø sentrum, er søppelkråka et godt symbol for NB-området i Tromsdalen 36

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014

Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014 Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014 1 Forslag til planprogram for kommunedelplan for Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen Innholdsfortegnelse

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200906396 : E: L10 : Svein Erik Røed : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 17.02.10

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid

PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV. Prosjekt: Fv.17. Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid PLANPRGRAM-reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 Parsell: Grøtmo-Namdalseid Kommune: Namdalseid Region midt Steinkjer kontorsted Mai 2013 Forord Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Stavdal Arkivsaksnr.: 15/1324 Arkiv: PLANI 2012002-Reguleringsplan del av Ørnes sentrum FORSLAG TIL PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELER AV ØRNES SENTRUM- UTFYLLINGSOMRÅDET

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

2.3 Mal for referat oppstartsmøte. Deltakere fra plankonsulent: Berit Kyllo-Steinmoen, Chris Martens (Voll Arkitekter)

2.3 Mal for referat oppstartsmøte. Deltakere fra plankonsulent: Berit Kyllo-Steinmoen, Chris Martens (Voll Arkitekter) 2.3 Mal for referat oppstartsmøte REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE Plannavn: Detaljreguleringsplan Bodøsjøen B7-3 og A1 Planid: 2015014 Møtedato: 25.06.15 Deltakere fra forslagsstiller: Roy B. Nilssen (Corponor)

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens vei 11, Bodø Airport Hotel, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.09.2015 68455/2015 2013/3061 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Fridtjof Nansens

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket.

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. MØTEPROTOKOLL Kommunestyret * Tilføyelser i rød skrift er administrasjonens forståelse av vedtaket. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 26.08.2015 Tid: 0902-1904 Vedtak: 1) Kommuneplanens areal

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011

REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE. Planområde. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 REGULERINGSPLAN FOR SØR-TJYVSØYA PLANBESKRIVELSE 2011 Planområde Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 05.07.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Sør-Tjyvsøya Kommune: Røst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15

Nordbyen områderegulering. Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Nordbyen områderegulering Byrådsavdeling for Byutvikling Møte grunneiere og aktører næring 18.08.15 Agenda 1. Innledning fra Tromsø kommune a. Byutviklingssjef Mette Mohåg b. Prosjektleder Heidi Bjøru

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 02.07.

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 02.07. 2012 REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART sha v/åsmund Rajala Strømnes 02.07.2012 Navn på plan/tiltak: Reguleringsplan for Prestegårdsjorda Kommune: Lødingen kommune

Detaljer

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Side x, avsnitt y 1. Side 4, 2.2 Formål med planarbeidet 2. Side 5, 3.3 Alternativer 3. Side 6, 3.3.1 Alternativ

Detaljer