OMRÅDEREGULERING FOR SANDNES INDRE HAVN. PLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMRÅDEREGULERING FOR SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2009116"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef Byplansjef : : E: L10 : Svein Erik Røed : Lars Olav Tjeldflaat : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /10 Formannskapet /10 Utvalg for byutvikling /10 Formannskapet /11 Utvalg for byutvikling /11 Utvalg for byutvikling /11 Bystyret OMRÅDEREGULERING FOR SANDNES INDRE HAVN. PLAN SAKEN GJELDER Melding om oppstart av reguleringsarbeid ble varslet i oktober Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet er senere godkjent. Etter plan- og bygningslovens 12-2 skal områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Kommunen har gjennom avtale valgt å overlate planleggingen til SIH KF. Avtale om dette ble godkjent av utvalg for byutvikling, deretter av formannskapet Gjennomføring av planarbeidet har skjedd i nær kontakt med kommunen. Vedlagt rapport fra Asplan Viak redegjør utførlig for bakgrunnen og organiseringen av prosjektet og formålet med planarbeidet. Saken, som har vært til offentlig ettersyn, legges frem for 2. gangs behandling og skal videre til bystyret. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart høring planprogram Godkj. Planprogram Utvalg for byutvikling Godkj. Planprogram Formannskapet Godkj. Avtale områderegulering Utvalg for byutvikling Godkj. Avtale områderegulering Formannskapet gangsbehandling Utvalg for byutvikling Offentlig ettersyn gangs behandling Utvalg for byutvikling Videre behandling: Endelig vedtak i bystyret UTVALG FOR BYUTVIKLING VEDTAK VED 1. GANGS BEHANDLING Utvalget gjorde slikt vedtak ved 1. gangs behandling: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr , at områdereguleringsplan for Sandnes indre havn plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn sammen med trafikkanalyse for Strandgata m.fl, med følgende endring: Side 1 av 39

2 P1 er avsatt til parkering. Dette området skal være til sentrumsformål. Parkeringen løses i henhold til gjeldende parkeringsnorm i nedgravde parkeringsanlegg. I forbindelse med saken: En viktig forutsetning for utviklingen av sentrumsområdene er at vi får redusert gjennomgangstrafikken i sentrum. En av forutsetningene er å få på plass utvidelsen til 4 felt fra Sandved til Hove. Etter vedtaket har Asplan Viak utført et notat om konsekvensene av vedtaket, med forslag til alternativ løsning - se vedlegg 11. GJELDENDE PLANER Reguleringsplaner innenfor planområdet er satt til side av gjeldende kommunedelplan for sentrum Det er derfor kommunedelplan for sentrum som gjelder. Gjeldende reguleringsplaner som grenser inn til planområdet er plan ang. dobbeltspor på jernbanen i vest og plan angående gjestehavnen i sør. Vedlagt rapport, kapittel 2, fra Asplan Viak redegjør for nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging, kjøpesentre og klima, for regionale føringer som ligger i fylkesdelplaner for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J under revisjon) og universell utforming, strategisk næringsplan , rapport vedrørende næringsarealer i regionen og Sandnes kommunes deltakelse i forpliktende samarbeid mellom staten og et utvalg kommuner Framtidens byer. Kommunedelplan for sentrum og forhistorien til foreliggende planforslag blir nærmere omtalt, under henvisning til en områdeplan fra BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet er tydelig avgrenset med jernbanefyllingen i vest, havnebassenget i øst og Olav V s plass og gjestehavnen i sør. I nord strekker planen seg til og med Gnr 111 bnr 907 (Monter), og sammenfaller her med avgrensning av kommunedelplan for Sandnes sentrum. Via aktivitetene langs den søndre plangrensen forbindes området mot øvrige deler av sentrum. Side 2 av 39

3 Varslet planområde Elvegata og dens fortsettelse Strandgata går gjennom hele planområdet med betydelig gjennomgangstrafikk, og dette preger i stor grad området. Eksisterende veiføring danner en barriere, samt forårsaker ulemper ved støy, støv og annen forurensning. Hele planområdet ligger på flaten mellom indre deler av Gandsfjorden og jernbanen. Eksisterende bebyggelse vest for området ligger delvis i høyere terreng, noe som sammen med mellomliggende jernbane- og gategrunn virker til at planområdet tåler en betydelig byggehøyde. Hele området er tilnærmet flatt og topografien gir da ingen føringer for valg av planløsning. Området inneholder i dag hovedsakelig lagerbygninger, samt plasskrevende handel. Tinghuset og forretningsbyggene lengst sør, samt bebyggelsen ved dypvannskaia i nord skiller seg ut ved annen bruk og større byggehøyder. Bebyggelsen rett vest for dypvannskaia har elementer som ønskes vernet. Som vist i figuren under består området av en betydelig andel grunn som er i offentlig eie. Det er foretatt makebytte mellom kommunene og jernbaneverket i forbindelse med utbyggingen av dobbeltsporet. Dette framkommer ikke av figuren. Leieavtaler som er inngått med Sandnes havn som utleier i planområdet går ut i 2012 for deler av området. Da kan havna frigjøre ca 15 da helt i sør (A4 og A5). Videre fraflytting av Sandnes havn er ikke avklart. En antar at hele havneområdet kan fristilles for utbygging i Framdrift for fraflytting av arealene i indre havn vil antagelig ikke være tidskritiske i forhold til ny byutvikling i indre havn. Side 3 av 39

4 Eiendomsstruktur BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Forutsetningene for utvikling av foreliggende planløsning er redegjort for i vedlagt rapport fra Asplan Viak, se kapittel 4. Her omtales visjon, verdier, mål for områdereguleringen som verktøy, mål knyttet til funksjon og innhold, klimamål, parkeringspolitikk, energiforbruk, avfallshåndtering og klimatilpassing. I kapittel 5 gis det en planbeskrivelse som i hovedsak dekkes av påfølgende beskrivelse. Planforslaget består av følgende dokumenter: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Kvalitetsprogram Plankartet og bestemmelsene er de juridisk bindende dokumentene. Imidlertid vil innhold og føringer i planbeskrivelsen og kvalitetsprogrammet også være viktige ved videre utvikling av området. Kvalitetsprogrammet gir inngående beskrivelse av visjoner og mål for området, samt at det settes klare krav til kvalitet. Ved detaljregulering er det satt som krav at regulanten skal redegjøre for hvordan detaljplanen forholder seg til programmet, og avvik vil kunne være grunnlag for å avvise planforslag. Det konkrete formålet med planarbeidet er å få vedtatt en områdereguleringsplan for hele området, som setter rammer for senere detaljreguleringsplaner og legger grunnlag for framtidig utbygging i området. Planen må i størst mulig grad ivareta god forutsigbarhet, samtidig som det opprettholdes robusthet i forhold til skiftende eksterne rammebetingelser over tid. Dette gir utfordringer i forhold til valg av detaljeringsnivå og fastsetting av rammebetingelser gjennom bestemmelsene. I planforslaget er det valgt å begrense bestemmelsene til forhold som er helt nødvendige for å sikre de strategiske Side 4 av 39

5 valgene i planarbeidet, og så la kvalitetsprogrammet redegjøre for de utfyllende forventningene til utvikling av området. Sentrene i regionen har mistet relative markedsandeler for handel og service de seneste årene, og arbeidsplassveksten har vært betydelig høyere i Forusområdet enn i kommunesentrene. Sterke sentre er viktig som drivkraft for hele regionen. Det er derfor en høyt prioritert oppgave å legge til rette for videre utvikling av Sandnes sentrum. Utvikling av området skal gjennom det foreliggende planforslaget bidra til å nå kommuneplanens mål for styrking av sentrum. Se videre kap. 4 i planbeskrivelsen for utdyping av målsettingene med planen. I utgangspunktet var det ment å legge den eksisterende sentrumsplanen med dens fysiske struktur/konsept direkte til grunn for videre arbeid. Underveis har en imidlertid nytolket disse forholdene for å vurdere om andre konsepter i større grad vil kunne gi bedre måloppnåelse. I planforslaget er det lagt vekt på å kunne skape en levende urban utvidelse av sentrum. Det har ført til at selve bebyggelsesstrukturen er revidert i forhold til sentrumsplanen, og en har lagt til grunn en mer tradisjonell kvartalsstruktur som grunnlag for bebyggelsen. Bebyggelsen skal være urban, variert og med sammensatt funksjonsinnhold med kontor, handel, boliger og service. Kvartalsstrukturen gir klare rammer for de offentlige rommene mellom husene. Elvegata er utformet med sikte på å bli ryggraden i området og et viktig sted for sosiale møteplasser, handel og publikumsrettete servicevirksomheter. Bestemmelsene for bygge-områdene langs Elvegata er utformet med tanke på å fremme opplevelseskvalitet og trivsel på gateplan. Det er bl.a satt krav om arkader, utforming av fasader, samt minimumskrav til andel handel. Første etasjene i hele bebyggelsen legges til rette med byggehøyder som muliggjør handel og publikumsrettet service, servering og utstillinger osv med ulikt innhold. Grøntområdene er strukturert i form av 2 allmenninger med 30 meter bredde som åpner seg mot sjøen, og som forbinder gangsonen i Elvegata med havnefronten og promenaden. I tillegg vil gårdsrommene inne i kvartalene i stor grad være offentlig tilgjengelige. Lekeplasser forutsettes løst innenfor hvert byggeområde, og må detaljreguleres. Grøntområder og byrom har krav om innslag av vann. Havnefronten skal tilrettelegges for uteliv og sosiale samlingssteder, for fysisk aktivitet, opphold og med tilbud knyttet til sjøen - som havnepiren med folkebad og bystrand. Mot gjestehavna i sør tar planen opp i seg at dette er det viktigste uterommet i kulturaksen, med gode klimaforhold planen viser et 20m bredt areal. I forbindelse med kulturhuset kan området brukes til utstillinger, konserter, servering osv, som vil kunne tilføre sentrum kvaliteter det i dag ikke har. Omlegging av hovedveien er beholdt som i gjeldende planer, med ny hovedåre langs jernbanen. Dette gjør at et område på nesten 100 daa sentralt i Sandnes kan framstå som stilleområde uten trafikkstøy, hvilket er sjeldent i sentrumsområder. Planområdet utgjør ca 152 daa. Byggeområder dekker til sammen ca 56 daa, herav ca 47 daa sør for havnepiren og ca 9,5 da nord for piren. Nord for piren gis det eventuelt mulighet for utbygging utover dagens strandlinje, som da vil øke byggearealet. De grønne områdene utgjør ca 7 da, fordelt på 2 hovedstrukturer. I tillegg er det ca 48 daa andre uteområder, inkludert kaifront, gågate og andre byrom. Det er tillatt med bebyggelse opptil 21,5 meter over bakkenivå i store deler av området, tilsvarende 6 etasjer. Der en legger opp til 6. etasjer skal øvre etasje være tilbaketrukket. I søndre og nordre del er byggehøyden begrenset til 16 meter over gatenivå, som gir rom for 4-5 etasjer. I område N1, som er tiltenkt hotellvirksomhet, tillates det høyere bebyggelse for deler av området (minimum 12 etasjer). Side 5 av 39

6 Foreløpig program for området er: Ca 200 boliger (sør) ca kvm Ca 150 boliger (nord) ca kvm Handel/service/kultur ca kvm Kontor/næring ca kvm Hotell ca kvm Folkebad ca kvm Sum antatt areal ca kvm Byggeområdene er foreslått fordelt i en kvartalsstruktur med 16 kvartaler. Bestemmelsene til byggeområdene har ikke krav om at en skal utforme bebyggelsen som lukkede kvartaler, men legger andre føringer, som anbefaler og illustrerer en klarere kvartalsbebyggelse og bymessig bebyggelsesform med gater og byrom i mellom, enn det illustrasjonene til områdeplanen fra 2004 viste. Mot Elvegata er byggegrense og byggelinje sammenfallende og det er regulert inn arkade langs begge sider av Elvegata. Folkebadet er plassert rett sør for havnepiren i et anlegg ute i sjøen, på toppen av et undersjøisk parkeringsanlegg. I hovedtrekk legges det opp til flere typer byrom. Elvegata med plassdannelse, de grønne parkene/allmenningene, havnefronten, de mindre gatene og gårdsrommene. Alle skal bidra til at området får ulike og spennende offentlige rom. Kaifronten er opprettholdt hele veien med 15 meters bredde mot øst - hele 30 meter i søndre del, og 20 meter mot gjestehavna. I tillegg åpnes det for å legge flytende eller faste konstruksjoner utenfor kaikanten - nærmere vannflaten. Havnefronten gir grunnlag for å legge betydelige aktiviteter til dette området Trafikken gjennom området i Elvegt har i dag en ÅDT på ca kjøretøyer. Hvor mye av dette som er gjennomgangstrafikk, som kan kanaliseres utenom sentrum, og hvor mye som genereres av dagens aktivitet i området, er usikkert. Utbygging av området som foreslått, vil i seg selv generere ca bilturer daglig. Andel tungtrafikk til og fra området vil imidlertid reduseres vesentlig Vi regner videre med at området vil ha betydelig lavere bilandel av samlet antall reiser enn et tilsvarende område utenfor sentrum, og erfaringer tilsier at gjennomsnittlig lengde på turene er kortere. Angående parkering gir bestemmelsene åpning for parkeringsdekning innenfor kommunens P- vedtekter, kfr. revisjon av kommunedelplanen. Det legges opp til to parkeringsanlegg på ca plasser hver, samt parkeringskjellere for resten - all parkering skal være offentlig. Ved beregning av trafikk har en lagt til grunn den antatte funksjonsdelingen omtalt ovenfor. Ved å øke andelen boliger på bekostning av næring noe som er spesielt aktuelt i nordre del av planområdet, vil trafikkbelastningen i rushtiden reduseres. Nærmeste del av planområdet ligger kun ca 150 meter fra kollektivknutepunktet Ruten, med buss, tog og taxi. I rushtiden tangeres området av ca 20 bussavganger både morgen og kveld. To bussholdeplasser ligger tett opp til området. Begge disse gir rimelig gangavstand til det meste av planområder. Oppgangen til Sandnes stasjon ligger rett ved Tinghuset som er nærmeste del av planområdet, mens planområdet er hele 750 meter langt. Akseptabel gangavstand antas normalt å være ca 500 meter fra holdeplass for tog og 300 for buss, men det avhenger i stor grad av hvilke aktiviteter det er underveis der en går. Avstanden fra Olav V s plass og til tomt for folkebad er bare ca 400 meter. Generelt sett har området meget god tilgang til kollektivtilbud. Planen legger til grunn og hjemler en egen sykkelvei fra nord til sør sentralt gjennom området i dagens Elvegt. Store deler av planområdets offentlige arealer er forbeholdt ikke-motorisert trafikk og derfor godt tilrettelagt for gang og sykkeltransport. En regner også med at alle utearealer tilrettelegges for universell utforming. Side 6 av 39

7 Tema miljø har et vidt innhold. I denne planen har en konsentrert seg om forhold knyttet til reduksjon av utslipp. I kvalitetsprogrammet har en utdypet ambisjonene knyttet til miljø og energimål. For ytterligere beskrivelse av planen vises det til de vedlagte plandokumentene. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Områdereguleringsplanen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn følgende uttalelser: Fra offentlige myndigheter: 1. Rogaland fylkeskommune - regionalutvikling, brev datert Fylkesrådmannen viser til utdrag fra rådmannen i Sandnes sin saksutredning til utvalg for byutvikling 11.mai 2011: Sentrene i regionen har mistet relative markedsandeler for handel og service de seneste årene, og arbeidsplassveksten har vært betydelig høyere i Forusområdet enn i kommunesentrene. Sterke sentre er viktig som drivkraft for hele regionen. Det er derfor en høyt prioritert oppgave å legge til rette for videre utvikling av Sandnes sentrum. Utvikling av (Indre Havn) området skal gjennom det foreliggende planforslaget bidra til å nå kommuneplanens mål for styrking av sentrum. Fylkesrådmannen vurderer det som positivt at Sandnes kommune søker å styrke Sandnes sentrum gjennom utviklingen av Sandnes Indre Havn. Dette gjelder både i forhold til tydelige krav til variasjon i arkitektur og boligtyper innenfor de ulike delfeltene og krav til at første etasjene i bebyggelsen legges til rette med byggehøyder som muliggjør handel og publikumsrettet service, servering og utstillinger mm. med ulikt innhold. En bemerker imidlertid at vedlagt konsekvensutredning er mangelfull med hensyn til alternativsvurderinger og beskrivelse av konsekvenser for samfunn og miljø. Fylkesrådmannen har ellers merknader angående bygningsmiljø og attraktivitet, gangareal uterom og møteplasser, tilrettelegging for kontorarbeidsplasser, forbindelser til eksisterende handelsområde i Langgata, bybane, arealbruk i sjø, næring (N1) og parkering. Bygningsmiljø og attraktivitet Fylkesrådmannen vurderer at utviklingen av Sandnes Indre Havn har stor betydning for Sandnes sentrums attraktivitet og tiltrekningskraft som et knutepunkt i kommunen og regionen. Det presenteres kreative løsninger knyttet til foreslått bystrand, krav om utforming av fasader, minimumskrav til andel handel og byggehøyder for første etasjer som muliggjør handel og publikumsrettet service, servering og utstillinger med mer. Fylkesrådmannen bemerker imidlertid at Sandnes kommune allerede har planlagt for karrébebyggelse med ca. fem til seks etasjer i store deler av området. Utbygging av en stor andel høyhus med samme byggehøyder og struktur kan gi området et homogent uttrykk. Videre vurderes det at en utbygging med ca. fem til seks etasjer mot havnepromenaden kan medføre at havneområdet i stor grad lukkes (visuelt og fysisk) mot det øvrige sentrumsområdet. Fylkesrådmannen tilrår Sandnes kommune å vurdere hvorvidt en kan tilrettelegge for mer variasjon i bygningsmiljøet og planløsninger som i større grad åpner bygningsmiljøet mot havna. Side 7 av 39

8 Gangareal, uterom og møteplasser Fylkesrådmannen er kritisk til foreslått kulepunkt 3 under bestemmelse til 3-7 sentrumsformål (A1-A8). Her fremgår følgende: Områdene A4 og A5 og områdene A6 og A7 tillates sammenbygd over offentlig gangareal. Offentlig areal kan da stenges for allmenn ferdsel for de tidspunkter tilgrensende handel eller tjenesteyting er stengt. Fylkesrådmannen vil understreke at ovennevnte bestemmelse åpner for privatisering av en offentlig gatestruktur og fysisk avstengning av sentrumsgater som medfører en begrensning i allmennhetens adkomst og tilgjengelighet i sentrumsområdet utenom åpningstider. Videre vil også dette kunne medføre at noen brukergrupper ekskluderes fra byrommet, for eksempel barn og unge uten kjøpekraft. Vi minner om at bygater er et fellesgode og ikke minst en viktig arena for byliv. Videre minner vi om at utviklingen av Sandnes Indre Havn har stor betydning for Sandnes sentrums attraktivitet og tiltrekningskraft som et knutepunkt i kommunen og regionen. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen sterkt frarå foreslått bestemmelse som åpner for sammenbygning over offentlig areal. Dersom Sandnes kommune likevel ønsker å realisere overbygget, tilrår fylkesrådmannen at området utformes som en åpen struktur (altså som et offentlig, overdekt uteoppholdsareal) slik at dette også blir tilgjengelig utenom eventuelle åpningstider for publikumsrettede funksjoner. I tillegg til det ovennevnte gis følgende vurderinger og faglige råd: Fylkesrådmannen vurderer at Sandnes kommune bør tilrettelegge for en større andel torg og møteplasser i planområdet. En ber om at havnepromenaden vurderes nærmere med tanke på økt bredde og mulighet for etablering av torg, møtepasser og lekeareal i forbindelse med detaljregulering. Fylkesrådmannen etterspør en gjennomgående grøntstruktur i bebyggelsen, som et tillegg til havnepromenaden. I denne sammenheng vises til fylkesrådmannens vurdering i forbindelse med høring av kommunedelplan for Sandnes sentrum ( ): Sandnes kommune berømmes for en tydelig satsing på et fotgjengerbasert sentrumsområde med attraktive møteplasser. Vi henviser kommunedelplanens bestemmelser 4 angående turdrag/ parker og parker/ uterom. Her fastsettes det at arealene lags Storåna skal brukes til turdrag og park. Videre sikres det at parkene skal tilrettelegges slik at områdene blir tilgjengelige for alle brukergrupper. Det går også frem av overnevnte bestemmelser at Ruten og Olav 5s plass skal utvikles til byens mest sentrale byrom, fri for personbiler og unødig trafikk. Overnevnte fokus bygger opp under sentrumsområdets funksjon som et attraktivt sosial, kulturelt og økonomisk knutepunkt i kommunen og regionen, i tråd med intensjonen i FDP-J og Fremtidens byer. ( )Fylkesrådmannen vurderer imidlertid at arealene i havneområdet bør tillegges større verdi enn ved overnevnte sikring av ferdsel. Det understrekes at havneområdene i sentrumsområdet har særskilt stor verdi for både barn, unge og voksne. Videre understrekes det at en er pålagt særskilte hensyn til allmennhetens tilgang i strandsonene. Dette går tydelig frem av PBL 1-8. Her understrekes det at en skal ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved spørsmål om utbygging i strandsonen langs sjøen. Side 8 av 39

9 I tillegg til det overnevnte tilråder også Fylkesrådmannen at Sandnes kommune tilrettelegger forbindelser mellom torg/ møteplasser i havneområdet, gang- og sykkelstier og underganger fra jernbanen. Videre henvises det til fylkesutvalget vedtak : - Rogaland fylkeskommune tilråder at det tegnes inn flere møteplasser / torg langs havnebassenget og fjorden. - Det understrekes at havneområdene i sentrumsområdet har særskilt stor verdi for både barn, unge og voksne. Havneområdene attraktivitet og tiltrekningsfaktor knyttes til mål om å styrke Sandnes sentrum som et sosialt, kulturelt og økonomisk knutepunkt. Videre understrekes det at en er pålagt særskilte hensyn til allmennhetens tilgang i strandsonen gjennom Plan- og bygningsloven. - Rogaland fylkeskommune tilråder at Sandnes kommune sikrer attraktive forbindelser mellom turvei og torg/ møteplasser i havneområdet og gang- og sykkelstier/ underganger fra jernbanen Tilrettelegging for kontorarbeidsplasser Det er positivt at Sandnes kommune åpner for en stor andel nye kontorarbeidsplasser i Sandnes sentrum ved utleggelse av ca kvm kontor/ næring i områdeplan for Sandnes Indre Havn. Fylkesrådmannen bemerker imidlertid at Sandnes kommune bør vurdere hvorvidt det er mulig å realisere et større omfang av både mindre og større kontorarbeidsplass- etableringer i planområdet. Vi registrerer at det kun inngår et delfelt som åpner for større næringsvirksomheter i Sandnes Indre Havn, herunder delområde N1. En henviser i denne sammenheng til fylkesrådmannens vurdering av områdeplan for Lura bydelssenter (med behandling i fylkesutvalget ), hvor en har oppfordret Sandnes kommune til å revurdere foreslått kontorareal (27 000m 2 BRA), sett i lys av regionale og kommunale mål om å styrke Sandnes sentrum som et attraktivt knutepunkt for både handel og kontorarbeidsplasser. Det er således svært viktig at Sandnes kommune tilrettelegger tilstrekkelig mulighet for nye handelsetableringer og kontorvirksomheter i Sandnes Indre Havn, slik at Sandnes sentrum kan styrkes som et kommunalt og regionalt knutepunkt for både handel- og kontorvirksomhet og sosial/ kulturell aktivitet. Det vises for øvrig til fylkeskommunens høringsuttalelse til kommunedelplan for Sandnes sentrum ( ). Fylkesrådmannens ga følgende vurdering av mulighetene for etablering av nye kontorarbeidsplasser i Sandnes sentrum i forbindelse med denne høringen: Fylkesrådmannen uttrykker stor bekymring knyttet til vedlagt tallmateriale som beskriver en fordeling av arbeidsplasser mellom Sandnes sentrum og Forus-Lura som viser at Sandnes sentrum hadde i overkant av 5000 arbeidsplasser i 2004, mens Forus-Lura hadde nærmere Overnevnte fordeling av arbeidsplasser er svært uheldig med hensyn til mål om å styrke Sandnes sentrum. En økt andel arbeidstakere i Sandnes sentrum har stor betydning med hensyn til både økonomisk vekst og økt kundegrunnlag for kollektivtilbudet her. Det fremgår av kommunedelplanens planbeskrivelse at Sandnes ønsker en økt andel arbeidsplasser i Sandnes sentrum. Fylkesrådmannen etterspør imidlertid tydeligere strategier med hensyn til overnevnte mål. Mer spesifikt oppfordres Sandnes kommune til å foreta en vurdering av tilgjengelige arealer for Side 9 av 39

10 arbeidsplassintensive virksomheter i sentrumsområdet. På tilsvarende måte som for handel bør en også sikre tilstrekkelig rom for arbeidsplassintensive virksomheter i foreslåtte transformasjonsområder. Fylkesutvalget fattet følgende vedtak i forbindelse med høring av kommunedelplan for Sandnes sentrum : Rogaland Fylkeskommune gir faglig råd om utarbeidelse av tydeligere strategier med hensyn til mål om en økt andel arbeidsplasser i Sandnes sentrum. Vi tilråder at kommunen foretar en analyse som vurderer tilgjengelige arealer for arbeidsplass-intensive virksomheter i Sandnes sentrum. Det understrekes at Sandnes kommune må sikre arealer for en økt andel arbeidsplassintensive virksomheter i transformasjonsområdene. Forbindelser til eksisterende handelsområde i Langgata Fylkesrådmannen henviser til uttale som ble gitt ved oppstartsvarsel. Et nytt ekspansivt sentrumsområde kan få utilsiktede negative konsekvenser for eksisterende deler av sentrum. Veksten i dette området må supplere, knytte sammen og gi et løft til øvrige deler av sentrumsområdet. Fylkesrådmannen mener at de tiltak som er foreslått for å aktivisere Elvegata som et viktig sted for sosiale møteplasser, handel og publikumsrettete servicevirksomheter er positive. En etterspør imidlertid tiltak som styrker forbindelser mellom Sandnes Indre Havn og eksisterende handelsområde i Langgata. Sandnes kommune oppfordres til å etablere en grøntstruktur med forbindelser mellom Sandnes Indre Havn og Langgata, slik at en sikrer fotgjengerbasert ferdsel, aktivitet, liv og uteopphold i området mellom Langgata og Sandnes Indre Havn. Fylkesrådmannen ber også Sandnes kommune vurdere hvorvidt foreslått areal på m 2 til handel/service/kultur danner et tilstrekkelig grunnlag for byliv og aktivitet i Sandnes Indre Havn, og dekker behov for nye arealer til handelsetablering i Sandnes sentrum. Bybane Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at det pågår kommunedelplanarbeid for bybane mellom Stavanger og Sandnes, som er i direkte berøring med varslet planområde. Det vises for øvrig til planprogrammet for overnevnte kommunedelplan som ble vedtatt i begge kommuner 25.januar I forhold til reguleringsplanen for byggeprosjektet er det foreløpig vurdert at det er mulig at bybanen vil kunne komme i berøring med dette området, men så langt i planprosessen er det for tidlig til å kunne bekrefte dette eller ikke, og å angi noen form for detaljer. Vi kan derfor ikke si noe mer presist på dette tidspunkt om holdeplasslokaliseringer eller traséføringer. Fylkesrådmannen oppfatter dette som et sted hvor man har store muligheter til å øke merverdien for området og Sandnes sentrum. I den videre planleggingen bør en tenke strategisk med hensyn til kollektivtransport for å minske bilbruk og legge til rette for muligheten til å nå mål om høyere kollektivandeler. Arealbruk i sjø Fylkesrådmannen forutsetter at en gjennomfører konsekvensutreding og ROSanalyse for havneområder i sjø (VA1, VA2, VA3). Vi henviser til Plan-og bygningsloven Dersom det fremmes forslag til områderegulering som avviker vesentlig fra kommuneplanen, skal det foretas en konsekvensutredning etter reglene i 4 2 andre ledd. Sandnes kommune har ikke vurdert forslag om Side 10 av 39

11 småbåthavn og/eller utfylling og utbygging i sjø (VA1, VA2 og VA3) i forbindelse med høring av kommuneplan for Sandnes og/eller kommunedelplan for Sandnes sentrum. En må derfor foreta en konsekvensutredning (inkludert ROS-analyse) etter reglene i 4 2. Fylkesrådmannen ber om at ROS-analyse og konsekvensutredning for arealbruk i sjø (VA1, VA2 og VA3) gjennomføres i forbindelse med områderegulering. Vi viser til at områderegulering skal avklare overordnede føringer for byutviklingen og konsekvenser for nærliggende områder. Videre bemerker også fylkesrådmannen at en eventuell utvidelse vil redusere adkomsten for småbåter til Sandnes gjestehavn. Det vises videre til rådmannen i Sandnes sin saksfremstilling hvor det fremgår at eventuelle utbygninger foran feltene NB5 og NB6 (VA1) bør vurderes i forbindelse med områderegulering hvor det fremgår at den prinsipielle avklaring av spørsmålet småbåthavn kontra utfylling og utbygging i sjø må skje i regi av kommunens områdeplan for å kunne få et overordnet grep på problemstillingen Videre henviser vi til Plan- og bygningsloven 12-2: Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Dersom Sandnes kommune likevel velger å gjennomføre konsekvensutredning og ROS-analyse i forbindelse med detaljregulering, ber vi om at dette fremgår som en forutsetning i bestemmelse 8.2 Krav om opparbeidelse. Næring (N1) Fylkesrådmannen henviser til 3-10, Næring (N1). Innenfor dette området tillates hotell med tilhørende virksomheter, kontor og bevertning. Fylkesrådmannen oppfordrer Sandnes kommune til å konsekvensutrede foreslått høyhus på minimum 12 etasjer mer detaljert i forbindelse med foreslått områdeplan. Vi henviser til vedlagt konsekvensutredning, s. 31, bygningsvolumer (punkt 6.3.3), hvor det fremgår at området er sterkt vindutsatt. Høyhus i vindutsatte områder kan utløse tunelleffekter/ økt vindforhold rundt høyhuset, med negative konsekvenser for uteopphold. Dette forholdet bør helt klart utredes og avklares i forbindelse med områdeplan. Parkering Fylkesrådmannen oppfordrer Sandnes kommune til å fastsette makskrav for bilparkering for nærings- og forretningsformål i områdereguleringsplan for Sandnes Indre Havn. Vi henviser til kommunale og regionale mål om endret reisemiddelbruk og reduserte klimagassutslipp. Byplansjefens kommentar: Generelt Konsekvensvurderingen er med hensikt gjort så enkel som mulig. Alternativ 0 er dagens situasjon (gjeldende kommunedelplan), mens Alternativ 1 er foreslått plan. Alternativ 1 bygger på en omfattende prosess, der en til slutt har landet på en tradisjonell kvartals-struktur. Planbeskrivelse og konsekvensvurdering er altså resultatet av en skrittvis planutvikling. Bygningsmiljø og attraktivitet Det er fremtidig detaljregulering av enkelt kvartaler som skal ivareta behovet for varierende byggehøyder og kvalitet innenfor og utenfor kvartalene. Det vises særlig til kvalitetsprogrammet som supplerer plan og bestemmelser og som synliggjør kommunens ambisjoner for området. Side 11 av 39

12 Gangareal, uterom og møteplasser Bestemmelsen som åpner opp for mulig sammenbygging av kvartaler er omformulert, slik at gaterommet er entydig som form, men overdekket og innebygd med glass. Videre detaljplanlegging må fastsette nærmere vilkår. Grønnstrukturer vil bli knyttet til parkområdene G1-G4, gågatene, promenaden og gårdsrommene, og til resten av sentrum (Ruten, parkdraget langs Storåna). Til sammen dreier det seg om store arealer. Torg, møteplasser og lekeareal kan tilrettelegges både i de offentlige arealene og inne i kvartalene. Tilrettelegging for kontorarbeidsplasser En sier seg enig med fylkeskommunen i behovet for tydeligere strategier med hensyn til mål om en økt andel arbeidsplasser i Sandnes sentrum. Strategiene bør utvikles med utgangspunkt i fylkesdelplan for byutvikling på Nord-Jæren, kommuneplan, kommunedelplan og en analyse. Forbindelser til eksisterende handelsområde i Langgata Målsettingen for videre planlegging og gjennomføring av Sandnes indre havn må fremstå som et viktig supplement til byens etablerte miljøer sannsynligheten for å oppnå dette er størst dersom Indre havn bidrar til å trekke mer folk til sentrum og at Langgata kan videreutvikle sitt særpreg og få større tyngde. Det er utvikling av Ruten som kollektivknutepunkt, byrom og park som vil være dreieskiven for kontakt mellom de to sidene av jernbanen. I tillegg finnes det to underganger under jernbanen som gir muligheter for tverrforbindelser. Ved videre planlegging og utbygging på vestsiden av jernbanen kan det vurderes om det bør etableres en tredje undergang for fotgjengere. For å underbygge en strategi for utvikling av handel, service og kultur bør også behovet for handelsareal vurderes. Bybane Kommunedelplan for sentrum viser ikke trasé for bybane - kommunedelplan for bybane må avklare slik trasé. Ruten inneholder imidlertid kollektivknutepunkt, og deler av St. Olavsgate og hele Julie Egesgate er avsatt til kollektivnett. Arealbruk i sjø Tidsaspektet tilsier at konsekvensutredning og ROS-analyse ikke kan gjennomføres før planlagt sluttbehandling det vises til svært forsinket uttalelse fra fylkeskommunen. Sett i lys av at det dreier seg om flytende anlegg, bør det være tidsnok å gjennomføre KU og ROS-analyse i forbindelse med detaljregulering. I bestemmelsene er det lagt inn krav om KU og ROS-analyse for tiltak i sjø. Næring Område N1 har begrenset omfang der det ligger klemt mellom sjøen og jernbanen, og skal en lykkes med å etablere hotell, kontorer og bevertning her, så er en avhengig av å gå i høyden. Samtidig er det ønskelig å utnytte den spesielle posisjonen til å utforme bygningen som et landemerke. I bestemmelsene er det lagt inn krav om KU og ROS-analyse for tiltak på område N1. Parkering Bestemmelsene til områdereguleringen for Indre havn henviser til parkeringsbestemmelsene til kommunedelplan for sentrum, som igjen er et resultat av mekling med overordnede myndigheter. Disse bestemmelsene innholder fastkrav og ikke minimumskrav som tidligere. 2. Rogaland fylkeskommune regionalutvikling/kultur, e-post datert 20. og Angår felt B/F/K1: Hensynssone skal være type C, jf og 11-8 med særlige hensyn til kulturmiljø SOSI-kode 570. Ny bestemmelse: Kvartalet som omfattes Side 12 av 39

13 av sonen (Strandgata 5, 7, 9 og 11) må anses som en enhet. Bygningene må ikke rives eller endres. Søknad om dispensasjon fra bestemmelsen skal forelegges sektormyndighet innen kulturminnevern (pt. Fylkeskommunen). Byplansjefens kommentar: Plan og bestemmelse er endret for å unngå innsigelse. Se også uttalelse fra grunneier under pkt. 16. Bygningenes videre utvikling må avklares gjennom detaljregulering. 3. Statens vegvesen, brev av Som påpekt i vår uttale til forslag til planprogram er det en utfordring å oppnå gode kryssløsninger langs jernbanen og ved Olav V s plass. Vi savner en mer fyldig utgreiing rundt dette spørsmålet, herunder om det enkelte kryss bør reguleres som rundkjøring/ lysreguleres for å sikre best mulig trafikkavvikling. Adkomst til T1 er vist i krysset Strandgata/Langgaten. Det må sikres en avviklingsmessig forsvarlig løsning på denne adkomsten. Statens vegvesen imøteser for øvrig trafikkanalyse fra Strandgaten som forventes å foreligge i den nærmeste fremtid. Statens vegvesen mener at parkeringsrestriksjonene i Sandnes sentrum fortsatt ikke er kraftige nok. Kommunen sier selv at en struping av parkeringstilbudet er ønskelig i forhold til kommunens miljømål. Om ikke dette følges ytterligere opp risikerer man å havne i en situasjon med trafikkaos i og rundt bykjernen. Det må tas med som rekkefølgebestemmelse til planen at kollektivfelt i Oalsgata skal være etablert før utbygging av Indre Havn igangsettes. Det må tas med i bestemmelsene til planen at tekniske planer som berører fylkesvegnettet skal godkjennes av Statens vegvesen. Byplansjefens kommentar: Trafikkanalyse for Strandgata ble ikke gjennomført mens planarbeidet pågikk, og forelå først kort tid før høring ble avsluttet 1. juli. Byplansjefen mener imidlertid det er satt av tilstrekkelig areal til trafikkformål. Det forutsettes at kryssløsningene opparbeides med ordinære lyskryss der det er nødvendig - rundkjøringer hører ikke hjemme i et bysentrum, der både bilister, syklister og fotgjengere skal ferdes. Områderegulerings-plan, trafikkanalyse og støyrapport legges til grunn for videre detaljplanlegging. Parkeringsnormen vil i fremtiden være avhengig av regional avklaring. I forbindelse med revisjon av kommuneplan og kommunedelplan er det foreslått som midlertidig løsning å endre parkeringsnormen fra minimumskrav til fastkrav inntil det foreligger en regional norm. I bestemmelsene er det nå stilt krav om at tekniske planer som berører fylkesveinettet skal godkjennes av Statens vegvesen. Kollektivanlegg i Oalsgata vil bli et positivt bidrag for å løse framtidig tilgjengelighet til sentrum. I forhold til den overordnede målsetting om å gjøre Sandnes sentrum til et regionalt senter vil det imidlertid være uheldig dersom det settes rekkefølgekrav som forsinker utviklingen av området, og i praksis medfører at aktuelle utbyggere finner løsninger utenfor sentrum. Det kan derfor ikke anbefales å innføre krav til rekkefølge for tiltak som ligger utenfor planområdet, og som verken grunneiere i området eller kommunen har noen kontroll over. Statens vegvesen og Sandnes kommune må i stedet søke å samordne sine planer så langt som mulig gjennom medvirkning og prioritering. Side 13 av 39

14 Det vises for øvrig til vedtaket i utvalg for byutvikling før høring, der det minnes om betydningen av 4 felt fra Sandved til Hove som viktig forutsetning for redusert gjennomgangstrafikk og god sentrumsutvikling. 4. Jernbaneverket, brev av For øvrig er vi positive til en utbygging av nærings- og boligbebyggelse som er i tråd med overordnede planer om utbygging/fortetting og videreutvikling av sentrums-området i Sandnes, med høy tetthet, nærhet til kollektivknutepunkt m.m. Det må ikke skje tiltak som påvirker stabilitet for jernbanesporet eller jernbanens dreneringssystem, eller som er i konflikt med øvrig jernbaneinfrastruktur som bl.a kontaktledningsanlegget. Vi kan ikke se at det i reguleringsbestemmelsene er stilt tilstrekkelig krav om skjerming mot støy, rystelser, strukturlyd og elektroniske forstyrrelser fra jernbanevirksomheten i området. I ROS-analysen pkt. 19 er det vurdert at planen ikke kan få konsekvenser for kraftforsyning og i pkt. 33 at planområdet ikke berøres av høyspentlinje (elektro-magnetisk stråling). Med tanke på at jernbanen, med dets infrastruktur, er nærmeste nabo til planområdet, synes ikke dette å være tilstrekkelig godt utredet. Jernbaneverket stiller krav om at det må inn i bestemmelsene at disse tema skal utredes grundigere i en ROS-analyse for de enkelte detaljreguleringene. Jernbaneverket stiller også krav om at det i de videre detaljreguleringer må gjøres geotekniske vurderinger dersom det skal gjøres inngrep som kan skape usikkerhet om jernbanesporets stabilitet. Dette må inn i bestemmelsene, som tema som må utredes i en ROS-analyse til detaljreguleringen. Vi legger ellers til grunn at ny områderegulering ikke er i strid med gjeldende reguleringsplan for dobbeltsporet. Et av hovedmålene for planarbeidet var i følge planprogrammet å nå klimamål om redusert transport ved bevisst bruk av parkeringspolitikken ( ) for å minimalisere transport til og fra og i området. Lokalisering og antall parkeringsplasser skal bidra til å nå mål om bærekrafig utbygging. Jernbaneverket savner med denne bakgrunn tydelige maksimumskrav til parkering i bestemmelse 3-3, som vil være gjeldende for hele planområdet. I et så sentrumsnært område, og med de mål planarbeidet har, vil Jernbaneverket gi faglig råd om tydeligere parkeringskrav (kfr. planbeskrivelse og konsekvensutredning). Det er vår vurdering at det også bør utformes minimumskrav til sykkelparkering, for å sikre at sykkelen som transportmiddel blir attraktiv. Byplansjefens kommentar: ROS-analysen og bestemmelsene er bearbeidet med utgangspunkt i uttalelsen fra Jernbaneverket. Parkeringsbestemmelsene samordnes med kommunedelplan for sentrum, i første omgang ved at gjeldende minimumskrav gjøres til fastkrav. 5. Kystverket, brev av (ang. varsling av plan).. Dagens havneområde utgjør en stor del av det området som det er igangsatt planarbeid på. Kystverket anbefaler at 0-alternativet i konsekvensutredningen tar utgangspunkt i den havnedriften som er i området i dag. Kystverket vil påpeke viktigheten av å la hensynet til havnen stå sentralt ved valg av løsninger, slik at frigivelse av areal/utflytting av havneaktivitet til Somaneset skjer på en måte som medfører minst mulig ulempe for havnen. Kystverket oppfordrer kommunen om å legge forholdene til rette, slik at Sandnes havn får opparbeide tilstrekkelig med havneareal på Somaneset til å kunne drive en fremtidsrettet og effektiv havn. Byplansjefens kommentar: Med de føringer som er gitt for området gjennom ulike vedtak, og de tiltak som allerede er gjennomført, kan det ikke anbefales at nåværende havnedrift velges som 0-alternativ. Sandnes havn spiller en sentral rolle i utviklingen av området og Side 14 av 39

15 planutviklingen utføres i nær forståelse med foretaket. Vedtatt kommunedelplan for sentrum bør opprettholdes som 0-alternativ, i tråd med foreslått planprogram. Opparbeidelse av havneareal på Somaneset må håndteres uavhengig av reguleringsarbeidet for Indre Havn. 6. IVAR, brev av (ang. varsling av plan). Vi vil gjøre oppmerksom på at IVAR har hovedavløpsledning innenfor det aktuelle planområdet. Dette må tas hensyn til i det videre planarbeidet. Avløpsledningen har et restriksjonsbelte på 4m til hver side, målt fra ytterkant rørvegg. Byplansjefens kommentar: IVAR s hovedavløpsledning vil bli tatt hensyn til. Det bør vurderes å flytte pumpestasjonen ved gjestehavnen lenger nord og finne bedre løsninger for overløp ved flom, slik at vannkvaliteten i havneområdet, særlig gjestehavnen, kan bedres. 7. Lyse Infra AS, brev av For å kunne strømforsyne området, er det nødvendig å etablere flere nye nettstasjoner innen området. Ber om at det i detaljreguleringen blir tatt høyde for å avsette areal til nye nettstasjoner innen området. Nettstasjonene må etableres i bakkenivå, ha direkte adkomst og tilfredsstillende ventilasjonsforhold. Nettstasjoner og tilhørende kabelnett må være driftsatt før innflytting ny bebyggelse. Det ønskes også avsatt areal til en bredbåndsnode i området. Noden er tiltenkt som transittnode og aksessnode for kunder i Sandnes havn området, samt for Sandnes sentrum. Noden må ha en flomsikker plassering minimum kotehøyde 2 m. Arealbehovet er ca. 20 m 2 (4x5 m). Vi gjør i tillegg oppmerksom på eksisterende nettstasjoner og kabler innen planområdet. Flytting/endring samt nytilknytning skjer til de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Lyse har ikke merknader til forslaget i reguleringsbestemmelsene om krav til felles energilevering til området. Lyse sin målsetning i et samfunnsperspektiv, og i tråd med avtalen om Framtidens byer om bl.a fjernvarme, er å utvikle det felles fjernvarme-nettet i Sandnes, Stavanger og Sola. Dermed kan en på en rasjonell måte ta i bruk biomasse, solvarme, direkte jordvarme o.a fornybar energi som mellomlast. Foreslår følgende i reguleringsbestemmelsene: Innen felt T1 skal det i nordre hjørne legges til rette for rom til varmevekslere med tilhørende adkomst. Innen felt T1 skal det også kunne bygges rom for kjølemaskiner i tilknytning til parkeringsanlegget. I tilfelle rom for kjølemaskiner ikke kan etableres når det er behov for kjøling innen planområdet, skal det kunne bygges et midlertidig bygg for kjølemaskiner på felt S1. Byplansjefens kommentar: I tillegg til uttalelsene over har Lyse flere kommentarer til saksutredningen. Kommentarene hører hjemme på et mer detaljert nivå. Bestemmelsene stiller krav om godkjent teknisk plan for all infrastruktur før detaljregulering kan vedtas. Det kan bli nødvendig med provisorier i en overgangsperiode. 8. Avdeling Park, notat av Vi vil be om at det foretas en risikovurdering av nødsituasjoner ved et undersjøisk parkeringsanlegg og badeanlegg ut i sjø. Vi vil igjen peke på det flotte og viktige uterommet rundt Vågen som bør gis høy prioritet og langt større bredde (areal). Dette vil bli et uterom, en offentlig plass, med mange muligheter hvis man passer på å være raus nok med plassen. Side 15 av 39

16 Grønnstrukturene i planen er for smale og har en dårlig orientering. Blokker på 6. etasjer gir mye skygge. En bedre orientering er etter vår mening å orientere parkbeltene fra sørvest mot nordøst. Byplansjefens kommentar: Det vises til utført ROS-analyse for felt T1. Ved videre detaljregulering og prosjektering av p-anlegg og badeanlegg i sjø vil dette bli fulgt opp. Parksjefen har rett i at området rundt gjestehavnen har potensial til å bli et flott og viktig uterom i byen. Foran kulturhuset på sydsiden av gjestehavnen har plassen en bredde på 35-40m, mens på nordsiden er det satt av 20m - normal bredde på kaipromenaden for øvrig er 15m. Vågen i Stavanger har varierende bredde ca m mellom bebyggelse og kaikant. Dette åpne arealet inneholder i det daglige også biltrafikk, slik at en eventuell sammenlikning med Sandnes ikke blir helt relevant. I det daglige vil bredde på 20 m være tilstrekkelig for uteservering og opphold på promenaden ved store arrangementer kan det være ønskelig med større bredde. Større bredde vil gå på bekostning av byggeareal i feltene A4 og A5 felt A5 blir i minste laget dersom tilliggende promenade i syd utvides. Avvikling av store arrangement bør baseres på samvirke mellom gjestehavnen og Olav V s plass. For den daglige bruk av plassen/promenaden er det viktig og ønskelig at den har et intimt preg, og ikke blir utflytende og ødslig. Ut fra en samlet vurdering anbefales derfor at planforslaget opprettholdes med 20 m kaibredde mot gjestehavnen. Ut fra betraktninger om sol og skygge kunne orienteringen på grønnstrukturen vært bedre. En har imidlertid valgt å legge vekt på tilknytningen til sentrum på vestsiden av jernbanen og på retningene i det ortogonale gatenettet der. Bredden på grønnstrukturen bør opprettholdes - ved detaljregulering av kvartalene må det vurderes nærmere hvorledes forholdet til sol og skygge kan tas hensyn til. 9. Kommuneoverlegen, brev av (ang. varsling av plan). Selve utbyggingen i anleggsperioden vil føre til støy og forurensing. Retningslinjene for støy fra bygg og anleggsvirksomhet (T-1442) må følges. Støygrenser for dag og kveld skjerpes for støyende aktivitet med driftsperiode lengre enn 6 uker. Området som skal bygges ut er et utfyllingsområde, og det kan være forurensing i grunnen. For utendørs oppholdsareal med eventuelle grøntområder og lekeplass vil det være nødvendig med konkrete grunnundersøkelser. Det må også tas hensyn til at grunnforholdene i området er betegnet som svake, jf. Miljøplanen. Sandnes sentrum har lite grøntområder, og det er viktig å satse på at det skal utvikles flere grøntområder i sentrum. Lekeplassnorm for Sandnes kommune må følges. Det vises også til Sandnes Sunn by rapport 2008, program 2009, hvor barn og unges bystyre mener at det er viktig å ha grønne lunger og vil ha bypark. Det må tilrettelegges for allmenn ferdsel langs Vågen, og utslipp i Vågen må stoppes. Innslag av boliger kan føre til interessekonflikt mellom bolig og næringsvirksomhet. Byplansjefens kommentar: Bestemmelsene gir retningslinjer for støy, føringer for behandling av forurensing og stiller krav om grunnundersøkelser. For Sandnes sentrum er det gitt egne bestemmelser for uteoppholdsareal, herunder også lekeplasser. Grønne lunger er vektlagt i sentrums-planen, og videreføres i områdeplanen. Ferdsel langs Vågen er i samsvar med sentrums-planen. Forholdet mellom bolig og næring avklares nærmere i detaljregulering. Side 16 av 39

17 10. Brannvesenet Sør-Rogaland, brev av I byggesak stilles det krav om tilfredsstillende slokke- og atkomstmuligheter for brannvesenets personell og utstyr, jf. teknisk forskrift 7-28 (TEK97), eller ny Byggeteknisk forskrift (TEK10). Det er spesielt viktig at kravene blir tatt hensyn til allerede i planfasen. Brannvesenet ber derfor om at prosjekterende ivaretar brannvesenets behov mht. veibredde, svingradius, oppstillingsplasser, belastning, høyde og vannleveranse mv i tidlig planleggingsfase... Byplansjefens kommentar: Planen vil ikke i detalj løse de planbehov som brannvesenet gir uttrykk for, men plan og bestemmelser vil innholde de føringer som er nødvendige for den videre planlegging, fram til området er ferdig bygd ut. 11. Trones og sentrum bydelsutvalg sak 25/ og sak 15/ Varsling: Bydelsutvalget tar saken til orientering, og vil støtte forslaget om et svømmeanlegg innenfor planområdet, plassert mot sjøen og med utebassenger og en eventuell sandstrand. Bydelsutvalget vil videre be om at det blir vurdert om et nytt rådhus kan lokaliseres i planområdet sentrumsnært og nær knutepunktet for kollektivtrafikk, buss og tog. Bydelsutvalget ber videre om at det sikres nødvendig grønnstruktur som offentlige arealer innenfor planområdet. Høring: Bydelsutvalget vil måtte utsette saken til neste møte og be om at høringsfristen forlenges til bydelsutvalget har sakspapirene vedlagt innkallingen. Bydelsutvalget vil videre be om at det blir sendt ut fullstendige sakspapirer og nødvendige vedlegg, da bydelsutvalget ikke har fått utdelt politiker PC er til medlemmene. Byplansjefens kommentar: Svømmeanlegget er plassert ved sjøen videre detaljregulering må avklare eventuell badestrand. Lokalisering av eventuelt nytt rådhus bør avklares gjennom en egen prosess. Grønnstruktur inngår i plangrunnlaget, kfr. sentrumsplanen. Det er innført ny praksis ved høring av nye planer. Ny praksis tilsvarer den praksis Stavanger kommune har hatt over lengre tid. Bydelsutvalget er eneste part som har unnlatt å gi uttalelse begrunnet ut fra ny praksis. Ny praksis annonserer at høringsdokumentene finnes på kommunens nettsider, samtidig som gammel praksis med utleggelse av plandokumentene i kommunens servicekontor opprettholdes. For de som ber om det skrives dokumentene ut. Hensikten med ny praksis er å spare tid, penger og miljø. I følge informasjon på kommunens nettsider så har alle medlemmene og de fleste av varamedlemmene til bydelsutvalget oppgitt egen epost-adresse, slik at det bør være mulig å anvende private PC-er for å gjennomgå høringsdokumentene - på lik linje med andre parter som avgir uttalelse. Spørsmålet om politiker PC er må tas opp i annen sammenheng. Utvalgets medlemmer er imidlertid tilsendt alle høringsdokumenter som utskrift. Neste møte i utvalget er 7. september. Det vil ikke være mulig å innarbeide ny uttalelse i foreliggende saksframstilling, slik at eventuell uttalelse vil måtte ettersendes. 12. Funksjonshemmedes råd, brev av (ang. varsling av plan). Funksjonshemmedes råd ser svært positivt på at kravene til universell utforming, skissert i Fylkesdelplanen (FDP), gjenspeiles i planprogrammet for Sandnes indre havn. Samtidig ser funksjonshemmedes råd frem til å følge planprosessen videre med tanke på ivaretakelsen av kravene til universell utforming. Side 17 av 39

18 Byplansjefens kommentar: Følges opp i det videre arbeid. Fra grunneiere: 13. Gnr. 111 bnr. 903, 905, 907 / 898 / 889, 891, 894 / 318 / 140, 141 / 317 / 316 / 315 / 1114 / 1111, 1112 / 314 / 253, Grunneiere innenfor planområdet, brev mottatt Kommentarer til planene: Det er i planen gjort et overordnet grep for å flytte gjennomgangsåren, Elvegaten, inn mot Jernbanen. Her blir det store kostnader både til opparbeidelse og innløsning av nye veg- og trafikkareal. Videre er det oppgradering av de bestående vegarealene til ny bruk. Det er videre lagt opp til en betydelig bredere veg der den nye skal gå enn det som er den bestående. I den bestående er det ett kjørefelt i hver retning og 2,5m fortau på sidene. I planforslaget er det lagt opp til en veg som har, i tillegg til kjørebane i hver retning, 3,5m brede fortau på begge sider og midtrabatt på 3m. Vi spør om planforslagets viste løsninger bredder/teknisk m.v. er nødvendige, eller om det er mulig å finne mindre arealkrevende og kostnadsmessig rimeligere løsninger. Langs Elvegatens vestside er det vist inntrukket 1. etasje som skal danne overbygget areal til trafikkformål (arkade). De berørte eiendommene er i privat eie, og den inntrukne 1. etasjen går på bekostning av mulig utbyggingsvolum. Det er imidlertid ikke regulert inn slike inntrukne 1. etasjer på østsiden av Elvegaten, hvor Sandnes Havn er grunneier. Vi ber byplansjefen om å vurdere på ny om det er en rimelig løsning med slik inntrukket 1. etasje på vestsiden av Elvegaten. Det er ikke tiltaket og forslaget om flytting av veitracéen som det protesteres mot. Vi finner det naturlig at gjennomgangstrafikken samles langs jernbanen. Protesten gjelder at vedtektene kan tolkes som at denne flyttingen av veg skal finne økonomisk dekning hos alle grunneierne innenfor planens begrensning. En slik kostnadsbelastning på grunneierne i tillegg til de øvrige kostnadene til infrastruktur som planene medfører, vil kunne føre til at realiseringen av planen ikke vil bli satt i gang. Det legges også opp til i rekkefølgebestemmelsene at flyttingen av veien først skal skje når feltene NB1-4 skal realiseres. Det betyr at alle A-kvartalene skal kunne realiseres før veien er ferdig. Dette vil kunne føre til at en får anleggsarbeid i lang tid etter at disse kvartalene er opparbeidet og tatt i bruk. En slik situasjon vet vi vil medføre alvorlige skadevirkninger for alle næringsdrivende. Disse har nettopp flyttet inn i de nye byggene med høye etableringskostnader og har derfor behov for gode og stabile vilkår for sin aktivitet. Vi ber om at byplansjefen ser på rekkefølgebestemmelsene på ny ut fra disse momenter. Ved utbygging innenfor sentrumskjernen vil alle grunneiere som vil gjennomføre utbygginger være pålagt å betale en sentrumsavgift på NOK 950 pr. m 2 bolig og NOK 650 pr m 2 næring. Dette er kostnader som skal gå til gjennomføring av overordnede infrastrukturtiltak. Dersom utbyggerne i dette området på toppen av disse kostnadene skal bære kostnader til flytting av overordnet vegnett blir dette etter vårt syn en urimelig kostnadsbelastning. Hva kan Sandnes kommune lære av andre: Ved start av større bymessige utbygginger andre steder har vi sett at det offentlige (kommune, fylke og stat) har gått inn og finansiert de store infrastrukturtiltakene før utbyggingen av bygningene har startet. Dette gjelder i stor grad Drammen hvor det er investert betydelige ressurser av stat, fylke og kommune på å forbedre den overordnede infrastruktur. Lokalt har Gjesdal kommune gjennomført en betydelig endring av trafikk-mønsteret for å skaffe rom for videre utbygging av sentrum. Kommunen bør søke samarbeid med fylket og statlige organ for å skaffe midler til denne omleggingen av hovedgjennomfartsåren gjennom sentrum av byen. Når Side 18 av 39

19 andre kommuner kan skaffe slike midler må Sandnes kommune gjøre det på samme måten. Det vi ber om er altså at Sandnes kommune søker å finne finansieringsmessige løsninger på omlegging av hovedfartsåren uten at grunneierne i området belastes med denne kostnaden. Kostnaden bør etter vårt syn bæres av det offentlige; Staten Rogaland fylkeskommune Sandnes kommune. Konklusjon: Grunneierne mener at omleggingen av gjennomgangsveien må realiseres med Sandnes kommune, med eventuell støtte fra overordnet vegmyndighet, og at den gjennomføres før utbyggingen av området starter og uten økonomisk belastning for områdets grunneiere. En vil slik unngå tunge anleggsmessige tiltak etter at deler av området er utbygget. Utbygging av overordnet vegnett i etter tid medfører alvorlige skade-virkninger for nyetablerte tiltak og det kan føre til at nyetablering stopper av frykt for kommende ulemper. Kostnadene med å belaste grunneierne i området dette tiltaket, i tillegg til andre infra-strukturtiltak som ligger i planen og innen rammene for Sentrumsplanen, kan føre til at realiseringen av planen vil bli meget vanskelig og eventuelt vil kunne stoppe helt opp. Grunneierne mener at kostnader og gjennomføring av flytting av vei er en offentlig oppgave som kommunen må stå ansvarlig for. Krav om inntrukket 1. etasje langs vestsiden av Elvegaten vurderes på ny. Byplansjefens kommentar: Jernbanelovens 10 krever 30 m byggeavstand fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan i dette tilfelle er regulert avstand ca. 25 m. Byggelinjen for bebyggelsen langs gaten nærmest jernbanen samsvarer med Tinghusets fasade mot jernbanen - god avstand til jernbanen reduserer risikoen for skader på sporene ved utbygging av kvartalene. Alle hovedgatene i området har et tverrsnitt på 17 m og ligger helt eller i hovedsak på kommunal grunn. Ved omlegging og dimensjonering av gjennomfartsåren Elvegaten er det lagt vekt på at gaten skal være representativ, at den kan gi et positivt inntrykk av sentrum for besøkende som kommer fra nord og at den som hovedgate bør ha en romslighet som gjør det mulig eventuelt å revurdere tverrsnittet i fremtiden. Planens forslag om dimensjonering av gatetverrsnittene opprettholdes. Inntrukket 1. etasje (arkade) mot gaten tilfører gaten en ekstra kvalitet for fotgjengere. Ved å plassere den på vestsiden av gaten oppnås det best skjerming mot fremherskende vindretninger og nedbør fra sørøst-sørvest. Det gir denne siden av gaten en fordel i forhold til publikum. Planens forslag om arkade på vestsiden av dagens Elvegate opprettholdes. Byplansjefen har gjort en ny vurdering som grunneierne ber om, og har kommet til at det legges inn en tilsvarende arkade på østsiden av gaten. Dette vil forsterke det urbane preget og kvaliteten i Elvegata ytterligere Områdereguleringsplanen kan ikke definere hvem som skal betale for tiltakene, men kun sette krav om rekkefølge av disse. Med unntak for feltene A4 og A5, krever de reviderte rekkefølgekrav at omlegging av hovedvei skal være gjennomført før noen utbygging tillates (A4 og A5 ligger lengst sør på kaien - mot gjestehavnen). Det gjøres oppmerksom på at omlegging av hovedveien gjennom planområdet og sjøpromenaden er fastlagt som GASS-prosjekter i kommunedelplanen, og vil bli finansiert gjennom dette regimet. Utbyggingsavtale(r) må inngås og avklare fordeling av finansiering. Side 19 av 39

20 14. Gnr. 111 bnr. 898, Helge Wiig, epost datert Vi ønsker at NB5 kan ha muligheten til å anlegge parkering under Tollbugata. Byplansjefens kommentar: Det er viktig at gater kan opprettholdes som naturlige tracéer for infrastruktur uten å måtte komme i konflikt med private parkeringsanlegg. Statisk er det best å bygge parkeringsanlegg under terreng kombinert med overliggende bebyggelse. 15. Gnr , Betonginvest AS, Brev av Plankartet - Oppdeling av bygninger i Vågsgaten nord for Olav V s plass: Vågsgaten er stanset ca. 40m inn fra Olav V s plass av en ny tverrgate mellom Jernbaneveien og Elvegaten. Denne tverrgaten går på den ene siden tvers over en nyanlagt plass framfor hovedinngangen til høgskolen. Denne plassen ble vi pålagt av Sandnes kommune til å anlegge og bekoste i sin helhet. Plassen er anlagt med 15 cm granittplater lagt i betong med plantinger av store trær. Kostnaden til anlegg av denne plassen og fortau rundt kvartalet var på NOK 3,1 mill. På den andre siden av Vågsgaten deler en ny gate et etablert kvartal og eierstruktur, nemlig kvartalene som i områdeplanen har fått benevnelsene A2 og A3. Her etableres det et av de aller minste kvartal i hele Sandnes inn mellom Tinghuset og gjestehavnen og Olav V s plass. Utnyttelsen på kvartal A2 er satt til det laveste i hele områdeplanen for Sandnes indre havn. Her trenger man et stort og viktig bygg for å danne nordveggen for Olav V s plass og hele festplassen. Da må man også ha en større grunnflate på kvartalet, som nå er foreslått til kun 2100 m 2. Kvartalet bør strekke seg fra Olav V s plass til den nye veien som går ut i Elvegaten fra den nye gjennomgangen i Jernbanefyllingen. Vågsgaten bør også ende i denne nye gaten og slik danne en naturlig atkomst inn til den nordre dele av dette området. Både Tinghuset, høgskolen og butikkene har behov for en god kjøreforbindelse fram til varemottak og hovedinnganger. Hit må det kunne kjøres både for brudepar og fangetransporter. Det foreslås at kvartalet fra Olav V s plass går fram til ny tverrforbindelse mellom Elvegaten og St. Olavs gate. For gående skal det legges inn en fotgjengergjennomgang slik som det er gjort på den nye videregående skole. Gangveien bør gå vinkelrett på Vågsgaten. Kvartalet løses med utseende som flere bygninger med forskjellig fasadeuttrykk og varierende høyder inntil 6 etasjer. Med en slik løsning vil det kunne bli et kvartal med muligheter for bruk både til framtidig praktbygg og/eller videreføre dagens løsninger med blandet næringsvirksomhet. Bestemmelser høyder: Det er for eiendommene vest for Elvegaten lagt opp til gesimshøyde på 21,5 m med unntak av del av eiendommen Vågsgaten 41, kvartal A2. Det er ikke tungtveiende grunner for å holde denne eiendommen lavere enn de andre eiendommene som omkranser Festplassen. Tinghuset er på 5 høye etasjer tilsvarende nær 6 normaletasjer. Bebyggelsen sør for festplassen er på 6 etasjer (2 inntrukne etasjer) og bebyggelsen øst for festplassen er også på 6 etasjer (med unntak av de vernede byggene i nord). Slik kan en få en festplass som er omkranset av tilnærmet jevnhøye bygg. Det er ingen skyggeproblemer med å legge 6 etasjer slik plassert m.h.t. gjestehavnen eller plassen foran kulturhuset. Forslag til nytt punkt i bestemmelsene: I alle kvartalene nord for Olav V s plass og vest for Strandgaten skal det kunne bygges med inntil 6 etasjer. Tilbaketrukket inne i kvartalene kan en bygge inntil 8 etasjer med en vinkel på maksimalt 45 grader regnet fra topp gesims mot gate. Side 20 av 39

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200906396 : E: L10 : Svein Erik Røed : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 17.02.10

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 127/15

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 127/15 Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 127/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/6510 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 12/1218 Planforslag er datert: 12.11.2012 Dato for siste revisjon

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 25.08.10 97/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 25.08.10 97/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200901534 : E: Q50 &00 Saksbehandler : Arealplansjef : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 25.08.10 97/10 KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE APRIL 2014 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR KOMMUNALE BOLIGER, SYRINVEIEN 2A Gnr. 62,

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 03.09.2015 15/117 Kommunestyre 23.09.2015 15/60 Arkivsaksnr: 2015/124 Klassering: L13 Saksbehandler: Marthe Veie REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 09.06.2015 130/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 09.06.2015 130/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 09.06.2015 130/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Christine Bjørndal Edvardsen 2013/3001

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål: Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN K15 K16 PLAN NR. 1820 Dato:... 27.10.14 Dato for siste revisjon:... 23.06.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL.

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL. Side 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 Arkivsaksnr.: 13/505 Saksbehandler: Ingebjørg Stavheim Saksnummer Utvalg Møtedato 4/15 Plan og miljøutvalget 13.01.2015 2/15 Kommunestyret 29.01.2015 SAKEN GJELDER:

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 7 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 Utgave: 2 Dato: 2011-02-07 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2011/1431 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 13114/2014 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre 11.11.2014 104/14 Kommunestyret 11.12.2014 84/14

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Ordføreren i Sandnes Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Plan nr.: 2012 141 Plan 2012141 Godkjent av Sandnes

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/916 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RAVEIEN 439 - GBNR 34/11 M FL - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Dag Yttri Arkiv: L13 611 Saksnr.:

Detaljer

DETALJREGULERING FELLES BRYGGE USKEN, PLAN 2009123

DETALJREGULERING FELLES BRYGGE USKEN, PLAN 2009123 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef : 200908257 : O: : L12-96 : Øyvind Bjørke : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling,

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode 12/161-30 PLID 2012002 DETALJREGULERING FOR SOKN KAI, PLANID: 2012002 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Innstilling til 1. gangs behandling:

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06.2008 111/08 RLU Saksansv. : Rune Lund Arkiv: R-0502, K2-L12, GBR-73/280

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend. Utvalg for byutvikling 06.05.2015

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend. Utvalg for byutvikling 06.05.2015 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/10559-14 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 06.05.2015 Plan nr 2014142 - Detaljregulering av bomstasjon i Roald Amundsens

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Hol kommune Saksutskrift

Hol kommune Saksutskrift Hol kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 12/03875-21 Arkivkode. Geilo- 178 Saksbehandler Trond B. Augunset Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 17.09.2015 29/15 2 Kommunestyret 30.09.2015

Detaljer

Planforslaget vurderes være trafikksikkert. Bevegelsesmønster for myke trafikanter er belyst som del av mobilitetsplan/trafikkvurdering.

Planforslaget vurderes være trafikksikkert. Bevegelsesmønster for myke trafikanter er belyst som del av mobilitetsplan/trafikkvurdering. Side 1 av 6 Plansjefens svar på innspill til varsel om planoppstart. Revidert 16.12.2014 Innspill Plankonsulents kommentar Plansjefens kommentar NVE, 24.9.2013 Vassdraget må få en sentral plass i planarbeidet.

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09.

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09. 2014 REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 30.09.2014 Navn på plan/tiltak: Ruud Leknes Gården Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana Adresse\,

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Sandholt næringsbygg, Maura

Forslag til detaljregulering for Sandholt næringsbygg, Maura Nannestad kommune Forvaltning Arkivsak: 2013/3560-22 Arkiv: L12 Saksbehandlere: Anne Kathe Andresen og Anne Lise Koller Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Plan- og utviklingsutvalget 02.12.2014 Forslag

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Utgave: 2 Dato: 2011-02-07

Sandnes Indre Havn KF Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116. Utgave: 2 Dato: 2011-02-07 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 Utgave: 2 Dato: 2011-02-07 Områdereguleringsplan Sandnes Indre havn plan2009116 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Områdereguleringsplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Aspåsveien 1, gbnr 138/4356, 4674 og del av 3179

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Aspåsveien 1, gbnr 138/4356, 4674 og del av 3179 Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.07.2015 54366/2015 2014/4986 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/41 Komite for plan, næring og miljø 01.09.2015 15/85 Bystyret 10.09.2015 Sluttbehandling

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 Sist revidert 07.10.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer