Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg"

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:00 Forfall meldes til politisk sekretariat: eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 017/13 Referatsaker 018/13 Spørsmål og informasjon 019/13 Rusmiddelpolitisk handlingsplan /13 Fremtidig kommunal legevaktsordning - alternative interkommunale løsninger med utviklingsmuligheter til fremtidig lokalmedisinsk senter. B-sak 021/13 Avvikling og utflytting for beboere i Engveien 6 og 8 Elisabeth Aasland utvalgsleder Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Side 1 av 2 Nøtterøy kommune JournalpostID 13/11803 Saksbehandler: Mette Fjelldal, telefon: Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/9106 U Toril Eeg; Karen Kaasa; Per Ole Bing- Jacobsen; Roar Jonstang; Rolf Tue; Øivind Brevik; Torunn Sjøvold; Tor Stokness; Synnøve Eriksen; Ruth Martinsen; Marit Gadland; Liv Berntsen; Karen Lie; Gunnar Solvang; Ellen Gylseth Larsen; Elisabeth Lie Aasland; Ann-Kristin Heian; Anne Margrethe Thorkildsen; Anne Britt Tveten Eriksen 2 13/7841 U Roar Jonstang; Toril Eeg; Karen Kaasa; Per Ole Bing- Jacobsen; Janne Hansen; Wenche Lier; Berit Gusland Tostrup; Torunn Jacobsen; Else Bakke; Årsbertning 2012 fra Nøtterøy eldreråd Beretning Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

4 Side 2 av 2 Gunnar Hvatum; Torunn Sjøvold; Theres Ønvik Lorentzen; Torunn Andersen; Bjørn Kåre Sevik; Alf Einar Ranheim 3 13/11363 I Nøtterøy Frivilligsentral Nøtterøy frivilligsentral, årsrapport for 2012 og handlingsplan for 2013

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Årsrapport 2012 Nøtterøy Frivilligsentral Visjon Frivilligsentralen skal bidra til å bedre menneskers livssituasjon gjennom frivillig innsats. Bygge gode relasjoner slik at frivillige hjelpere og brukere opplever sentralen som oppbyggende, stimulerende og trygg. Formål Frivilligsentralen har som formål å legge forholdene til rette for at frivillige organisasjoner, grupper og enkeltmennesker kan yte en økt innsats i nærmiljøet. Målgruppe Frivilligsentralens målgruppe er alle aldersgrupper. Sentralen jobber for å ivareta både brukere og hjelpere, enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, foreninger og næringsliv. Verdiene Gi mennesker mulighet til å være aktive i samfunnet, bruke sin kompetanse og interesse. Tilhørighet Skape nye bånd og tilhørighet med andre. Aktivitet Bryte passivitet og dekke lokale behov. 1

20 Organisering Eier forhold - Økonomi Nøtterøy Frivilligsentral med oppstart eies av Nøtterøy kommune. Sentralen er administrativt underlagt virksomhet helse og sosial. Eiers kontaktperson er Karen Kaasa og Anita Archer. Drift skjer i samarbeid med styremedlemmer fra Nøtterø Sanitetsforening, Nøtterøy Røde Kors, Kvinne og familielagene i Nøtterøy, Kiwanis, Hovedutvalget for helse og sosial, Kultur, Nøtterøy Eldreråd og frivillige. Styreleder er Kirsten Kvernes. Daglig leder er Elisabeth Ronander som startet sitt virke fra oppstart av sentralen i 100% stilling. Leder er ansvarlig for daglig drift av sentralen og rapporterer til styret. Lise Nygaard Andreassen er tilkallingsvikar ved daglig leders fravær ved sykdom, kurs, møter og ferie. I samarbeid med styret disponerer sentralen godkjent budsjett. Nøtterøy kommune har arbeidsgiveransvar for daglig leder og garanterer økonomisk drift av sentralen hvert år. Finansiering Nøtterøy Frivilligsentralen: Nøtterøy kommune: Kultur- og Kirkedepartementet: Fra Private: Utleieinntekter: Totalbeløp: Totalbeløp: Styret Styret består av 7 medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Nøtterøy kommune v/formannskapet oppnever 2 representanter. Nøtterøy eldreråd oppnevner 1 representant. 2 representanter fra frivillige organisasjoner og 2 representant fra frivillige velges av årsmøte for frivilligsentralen for en periode på 2 år. Styremøter Det er avhold 5 ordinære styremøter. Varamedlemmer får innkalling til alle styremøter, får referat og alle papirer styremedlemmer får. Vedtekter Styret velges for 2 år. For å sikre kontinuitet er to representanter på valg hvert år. Dette gjelder ikke representanter og vararepresentanter fra hovedutvalget for helse og sosial som velges for hele valgperioden. Styret avholder minst 4 møter pr. år, der et av møtene skal være årsmøte. Årsmøte holdes i god tid før 31. mars grunnet rapportering til statlig organ KD. Styrets leder velges av årsmøte og har gjenvalg inntil 2 ganger. Ingen styremedlemmer fungerer mer enn 6 år sammenhengende. Styret har det overordnede ansvar for Nøtterøy Frivilligsentral innenfor vedtatte økonomiske rammer. Sentralens regnskap føres og revideres etter gjeldende regnskapsregler i Nøtterøy kommune. 2

21 Eiers kontaktperson: Karen Kaasa, kommunaldirektør innen helse og sosial og Anita Archer, leder rehabilitering Styremedlemmer pr Personlige varamedlemmer Karen Kaasa, Kommunaldirektør helse og sosial Anita Archer, leder hab/rehab Kirsten Kvernes, leder, Frivillig Tore Bergseng Frivillig Marvel Andersen, Nøtterø Sanitetsforening Karen Aasheim, Røde Kors Liv Sjøblom, Frivillig Elsa Johanne Svendsen, Frivillig Kari Hvalby, Kvinne og Familielagene Eivind Djupvik, Kiwanis Elisabeth Lie Aasland, leder hovedutvalget helse og sosial Ann Kristin Heian, Hovedutvalget hss Synnøve Eriksen, Nøtterøy Eldreråd Rolf Tue, Nøtterøy Eldreråd Daglig leder Elisabeth Ronander har møte- og uttalerett i styremøter og er styrets sekretær. Vikar for daglig leder er Lise Nygaard Andreassen Årsmøte Årsmøte ble avholt i Frivilligsentralens lokaler på Ekeberg kl stemmeberettigede. Disse sakene ble behandlet: Konstituering. - Årsberetning for 2011: Enstemmig godkjent. - Regnskap for 2011: Enstemmig godkjent. - Handlingsplan for 2012: Enstemmig vedtatt. - Budsjett for Enstemmig vedtatt. Valg: Styremedlemmer: Varamedlem: Karen Kaasa, Kommunaldirektør helse og sosial Anita Archer, leder hab/rehab tjenesten Kirsten Kvernes, Styreleder, frivillige. Tore Bergseng. Frivillig. Marvel Andersen, Nøtterø Sanitetsforening. Kaaren Aasheim, Nøtterøy Røde Kors. Liv Sjøblom, Frivillig. Elsa Johanne Svendsen, Frivillig Kari Hvalby, Kvinne og Familielagene. Eivind Djupvik, Kiwanis. Elisabeth Lie Aasland, Hovedutvalget helse og sosial. Ann Kristin Heian, Hovedutvalget hhs. Synnøve Eriksen, Nøtterøy Eldreråd. Rolf Tue, Nøtterøy Pensjonistforening. Elisabeth Ronander, daglig leder. Lise Nygaard Andreassen, vikar. Det har vært et begivenhetsrikt år med rekruttering av flere frivillige og nye aktiviteter. Styret ønsker å takke alle frivillige som har gjort en imponerende innsats i løpet av året. 3

22 Sammendrag av sentralens aktiviteter i 2012 Takk til alle frivillige som har utført oppdrag, ledet aktivitetsgrupper, deltatt på planlegging og tilrettelegging av sentralens drift og aktivitetsdager hvor markedsføring av sentralen står sentralt. Kontoret har vært i drift hele året. Ved daglig leders ferie uke var sentralen stengt. Ved møtedeltagelse, samlinger og kurs har sentralen vært betjent av tilkallingsvikar og frivillige kontormedarbeidere. Sentralen holder til på Ekeberg som ligger sentralt til, det er trafikalt lett fremkommelig dit, både med bil og buss. Kurs samlinger informasjonsmøter: Daglig leder deltatt i nettverksmøter med dagl. ledere i Vestfold. Informasjonsmøter om sentralen i lag, foreninger, kommune og til politikere. Evaluering - og veiledningsmøter med frivillige. Planleggingsmøter med frivillige om aktiviteter. Møter og samlinger i regi av Nøtterøy kommune. Samarbeidsmøter med foreninger. Møter med media. Hyggekvelder for frivillige og beboere på Nøtterøy. Hyggetreff, tur, julebord for frivillige og styremedlemmer. Daglig leder deltatt på 3 dagers regionsamling i Kragerø. Representasjon fra styreleder Styreleder har deltatt på og forberedt styremøter. Deltatt på møter for frivillige med planlegging og ideèr Deltatt på 3 dager regionkonferanse i Drammen. Prosjektleder og ansvar for Gjenbrukbutikk og Cafè. Markedsføringstiltak. Oversikt over faste ukeaktiviteter. Håndarbeidsgruppe Strikking, søm, brodering, perler. Kreativitet som terapi. Underholdningsgruppe Sang, skuespill, opplesning. Malekurs tirsdag og onsdag Oljemaling, akvarell, akryl, kullstift Fix gruppe Treff for menn som reparerer saker som bli levert inn eller ute i lokalmiljøet. Gågruppe Gåtur i rolig tempo med hyggelig samvær etterpå Mandagstreffen. Bli kjent treff for alle. Kortspill Enkle spill med tid til prat og kaffe. 4

23 Fysisk aktivitet for alle Trim for alle aldre. Servering av lunsj etter trimmen. Spanskgruppe Øvelser og samtaler. Selvhjelpsgrupper For mennesker med angst og vonde tanker. Tilrettelagt malegruppe Maling som terapi, spesialgruppe. Filosofisk Cafè. Filosofisk praktiker holder samtaler i gang. Låne Loftet Utlån og innlevering av sportsutstyr som ski, skøyter etc. Andakt Siste fredag i måneden. Cafè drevet av frivillige, mandager og torsdager. Smørbrød, supper, vafler/kaker og kaffe. Gjenbrukbutikk mandager og torsdager. Utsalg av finere brukte ting. Andre prosjekt: Utkjøring av sand Frivillige deltatt på utkjøring av sand til personer over 80 år, et prosjekt i samarbeid med folkehelsekoordinator. Matvenner. Frivillige besøker personer som trenger hjelp for å få bedre matlyst og gode rutiner. Ekeberg Mart`n Aktivitetsdag for frivillige, daltagere og besøkende i alle aldre. Teie Dagen Stand på torget med plakater og brosjyrer Markedsføring Foruten markedsføring i media har daglig leder utarbeidet nye brosjyrer, plakater, annonser etc.til distribusjon. Reportasje i Tønsbergs Blad, Øyene og Byavisa vedr. Cafè, Gjenbrukbutikk og Fix gruppe. Rekruttering av frivillige med samtaler og registrering. Oppdragene har vært forskjellige som praktisk hjelp i hjemmet, ledsager til lege, tannlege, fotpleie, frisør, butikk etc, sosial kontakt, handel, hjelp til søknader, tilrettelegging av aktiviteter og planleggingsmøter, deltatt på informasjonsmøter om sentralen og arrangementer. Frivillige har ansvar for aktivitetsgrupper, Ekeberg Mart`n og Teie dagen 5

24 Oppstart av Cafè og Gjenbrukbutikk 1. november 2012 Frivillige har ansvar for drift. Frivillige hjelpere, brukere og arbeidstimer i 2012 Antall frivillige: 68 Antall brukere: 996 Antall besøkende på faste ukeaktiviteter og møter: 284 i snitt pr. uke. Arbeidstimer med frivillig innsats: Nøtterøy Godkjent på årsmøte Kirsten Kvernes Elisabeth Ronander Styreleder Daglig leder 6

25 Handlingsplan 2013 Nøtterøy Frivilligsentral Visjon: Nøtterøy Frivilligsentral skal bidra til å bedre menneskers livssituasjon gjennom frivillig innsats. Motto: Skape en pulserende sentral som bygger på trivsel og tilhørighet. Hovedmål og utfordringer i 2013 Mål 1: Kvalitetssikre arbeidet med de frivillige. Mål 2: Videreføre hjelpetjenesten med målsetting å øke antall hjelpere og brukere. Mål 3: Kartlegging av behov for frivillig innsats som supplement til de kommunale tjenester Mål 4: Videreføre igangsatte prosjekter. Rekruttere og veilede egne grupper. Mål 5: Igangsette nye tiltak. Mål 6: Informasjonsarbeid. Mål 7: Videreføring av arbeidet med å skape en levende sentral. Mål 8: Samarbeid med frivillige organisasjoner. Mål 9: Informasjon til politikere. Invitere til møter. Mål 10: Økt kompetanse og interesse for styremedlemmer. Mål 1 Kvalitetssikre arbeidet med de frivillige. De frivillige må føle seg sett, delta i planleggingen av oppdrag og aktiviteter. Delta på evalueringsmøter, kurs og sammenkomster. Virkemiddel: Samtaler med frivillige. Evaluering av oppdrag. Evalueringsmøter og planleggingsmøter med frivillige med temaer, kurs eller aktiviteter. Frivillige får utdelt ID kort og praktisk informasjon. Mål 2 Videreføre hjelpetjenesten med målsetting å øke antall brukere. Etablere kontakt med nye grupper brukere og frivillige. Mål 3 Frivillig innsats som supplement til de kommunale tjenester. - Tiltak for å få langtidsledige, arbeidsledige og trygdede tilbake i arbeid med styrket selvfølelse og opplevelse av mestring. Samarbeid med NAV og offentlige instanser. - Økt satsning på eksisterende tilbud. Fra samtale med kvalifisert person til selvhjelpsgrupper, videre til å delta på en av våre aktiviteter som frivillig hjelper. Ny samtale for evaluering og motivasjon til å gå videre. - Aktiviteter for spesialgrupper. Samarbeid med offentlige instanser. - Igangsette nye aktiviteter, kurs m.m. etter behov. - Kvalitetssikre oppdrag som følgetjenester, praktisk hjelp etc. Mål 4 Videreføre igangsatte prosjekter Samarbeide med instanser i kommunen. Evalueringsmøter og kurs for frivillige. Mål 5. Nye tiltak Fortsette arbeidet med å skape en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Skape gode relasjoner til frivillige, hjelpere og brukere. Fortsette evalueringsmøter og aktiviteter for frivillige med kurs og veiledning. Utvide tilbudet til selvhjelpsgrupper. Søknader om legatmidler. 7

26 Mål 6. Informasjonsarbeid Årsrapport og handlingsplan distribueres. Informasjon om Nøtterøy Frivilligsentral på Kommunens hjemmesider. Reportasjer og annonser i lokalavisen Øyene og Tønsbergs Blad ved arrangementer og aktiviteter. Mål 7. Videreføring av arbeidet med å skape en levende sentral. Samling med frivillige for evaluering, kurs og veiledning. Arrangementer for frivillige og styremedlemmer. Åpne dager på sentralen for alle interesserte. Mål 8. Fortsette samarbeid med frivillige organisasjoner Delta på samlinger. Invitere til samarbeidsprosjekter. Mål 9. Fortsette informasjon til politikere. Invitere til samarbeid og informere. Mål 10. Kurs for styremedlemmer. Samling for styremedlemmer i nettverksgruppa. Nøtterøy Frivilligsentral skal være lydhør om hva lokalmiljøet trenger av hjelpetiltak og aktiviteter for enkeltmennesker, grupper og vanskeligstilte. Trygghet og imøtekommenhet for frivillige og brukere er nøkkelen til et godt samarbeid. Sentralen må derfor arbeide fleksibelt i forhold til å løse oppgaver som kommer inn. Søke og finne løsninger på ulike udekkede behov. Sentralen skal bidra til å styrke og fremme det frivillige arbeidet på Nøtterøy, være et formidlingskontor for frivillige ubetalte tjenester og aktiviteter. Være en møteplass for frivillige og tjenestemottakere. Historisk oversikt over frivillige hjelpere, brukere og arbeidstimer År 2003* Antall brukere: Antall frivillige: Arbeidstimer: * Oppstart av Nøtterøy Frivilligsentral Nøtterøy Vedtatt på årsmøte Kirsten Kvernes Elisabeth Ronander Styreleder Daglig leder 8

27 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/11804 Arkiv: FE- Saksbehandler: Mette Fjelldal, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

28 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/6771 Arkiv: FE- Saksbehandler: Dagrun Kaarstad, Telefon: Miljøarbeidertjenesten Rusmiddelpolitisk handlingsplan Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rusmiddelpolitisk handlingsplan for for Nøtterøy kommune vedtas. 1. Salgs- og skjenkebevillinger innvilges av formannskapet. 2. Salgs- og skjenketider i Nøtterøy kommune Det kan ikke selges alkoholholdig drikk før kl og etter kl på hverdager, før kl og etter kl på dag før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det skal ikke skjenkes alkoholdig drikk inntil gruppe 2 (drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 (drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning 4. Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevillinger

29 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan docx Bakgrunn Planen har vært ute på høring med høringsfrist 1.april 2013 Det kom 2 høringsuttalelser innen fristen. Uttalelsene var fra egne ansatte i Helse- og sosial og betegnes kun som små rettelser i forhold til nevnte tiltak i planen. I henhold til alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Denne bestemmelsen trådte i kraft Sosial- og helsedirektoratet anbefaler imidlertid kommunene å utforme helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner fordi forskning viser at bruk av narkotika og alkohol bør sees i sammenheng. En tidlig alkoholdebut øker risikoen for narkotikabruk, og blandingsmisbruk er i dag meget vanlig blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Bevillingsordninger og øvrig forebygging må sees i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet; mangelfulle eller dårlig målrettede forebyggingstiltak vil føre til økte kostnader og ressursbruk ved oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Det er med andre ord viktig å føre en enhetlig rusmiddelpolitikk. Forskning viser at såkalte regulatoriske virkemidler har god effekt. Disse virkemidlene er under press, og det er nødvendig å arbeide aktivt for å opprettholde dem. Det er behov for å sikre kunnskap om og legitimitet for de regulatoriske virkemidlene i befolkningen. Ikke minst er det behov for å synliggjøre hvilke sosiale kostnader rusmidler fører med seg, og hvilke gevinster som kan oppnås ved redusert forbruk. Lokalt forebyggende arbeid bør ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol samtidig som det rettes inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. I rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nøtterøy kommune er følgende visjon og hovedmål valgt: Visjon: Et Nøtterøy fritt for rusproblemer Hovedmål: En betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Hensyn til folkehelsen skal vektes mot næringsinteresser. Salgs- og skjenkebevillinger Det er for tiden 10 salgsbevillinger på Nøtterøy og nye salgsbevillinger vurderes fra sak til sak. Når det gjelder skjenkebevillinger er det i dag 9 skjenkebevillinger på Nøtterøy. Følgende salgs- og skjenketider er foreslått for planperioden: Det kan ikke selges alkoholholdig drikk før kl og etter kl på hverdager, før kl og etter kl på dag før søn- og helligdager. Unntak: Dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det skal ikke skjenkes alkoholdig drikk inntil gruppe 2 (drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 (drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Det anbefales at rådmannen fortsatt delegeres myndighet til å fatte vedtak om utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning for de som allerede har en bevilling og for søknader om ambulerende skjenkebevilling jf. alkoholloven 4-5. Nøtterøy kommune vil for anbefale at bevillingshaverne tar kurs i ansvarlig skjenking samt salg av alkohol i butikker. Kommunen kan dersom interessen er stor vurdere å gjennomføre opplæringen i forbindelse med ny bevillingsperiode og dekkes innenfor vedtatte rammer. Forebygging

30 Nøtterøy kommune har gode allmenforebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Det er imidlertid viktig å arbeide forebyggende også i forhold til den voksne delen av befolkningen, både i et folkehelseperspektiv og i forhold til visjonen om å redusere bruk av rusmidler. Nøtterøy kommune deltar i et allmenforebyggende prosjekt kalt Av og til-prosjektet Dette prosjektet anbefales av Borgestadklinikken, og innebærer deltagelse med årlige kampanjeperioder i et tett samarbeid med barnehager, skoler, arbeidsliv og frivillige lag og foreninger. Koordinering av dette arbeidet samkjøres med folkehelsekoordinators arbeid, rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan samt prosjektet Trygge lokalmiljø. Dette gjennomføres med andre ord innenfor allerede vedtatte rammer og tilskuddsordninger. Alle som har en særlig risiko for å utvikle rusmiddelproblemer og personer med begynnende rusmiddelproblemer skal sikres et riktig tilbud på et tidligst mulig tidspunkt. Når det gjelder risikoutsatte barn og unge på Nøtterøy, opprettholdes tiltak som er innenfor dagens drift og økonomiske rammer. Rehabilitering Når det gjelder oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere, har kommunen ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Et annet viktig satsningsområde er arbeids- og aktivitetstilbud. Samarbeid med frivillige organisasjoner bør videreutvikles. Evaluering og rullering av planen Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal behandles i hver kommunestyreperiode, det vil si hvert fjerde år. Det vil være nødvendig med en ny kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen i løpet av I den forbindelse må man igjen sette ned en arbeidsgruppe som vurderer hvorvidt kommunen har nådd sine mål gjennom eksisterende tiltak. Vurderingen legges til grunn for rullering av planen og er retningsgivende for eventuell endring av tiltak. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planen blir vedtatt. Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles av formannskapet. Når det gjelder salgs- og skjenketider i Nøtterøy kommune anbefaler rådmannen videre at det ikke kan selges alkoholholdig drikk før kl og etter kl på hverdager, før kl og etter kl på dag før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Rådmannen anbefaler at det ikke skal skjenkens alkoholdig drikk inntil gruppe 2 (drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 (drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning. Rådmannen delegeres myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevillinger

31 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE

32 1. INNLEDNING Kommunens arbeid med planen Oppbygging av planen Definisjoner Definisjon på rusmiddelavhengighet: BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Rusmiddelsituasjonen på Nøtterøy Salg og skjenking på Nøtterøy Antall salgs- og skjenkesteder i kommunen Salgsbevillinger pr juli Skjenkebevillinger pr juli Åpnings og lukketider i forbindelse med salg og skjenking Kontroller av- og sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder Politiets tall Tjeneste for psykisk helse og rus NAV Skolene Helsestasjonen Barnevernet RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Kommunale mål og strategier FOREBYGGENDE TILTAK Folkehelse Trygge lokalsamfunn Av-og-til Akan Helsestasjon Skolene God start RMU SLT Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Salgs- og skjenkebevillinger Bevillingsmyndigheten Vilkår ved tildeling av bevilling Skjenkestedets beliggenhet Bevillingsperiodens lengde Salgs- og skjenketider i kommunen Gebyr for salg og skjenking Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontrollhensyn Opplæring Næringshensyn Polutsalg OPPFØLGING OG REHABILITERING

33 5.1 Tjeneste for psykisk helse og rus Lysheim Asvo og smiløkka industrier Sidebygningen Møtestedet Habilitering/ rehabiliteringstjenesten Trygghetsnett Sentrale samarbeidspartnere FRI GJENNOMFØRING AV DEN RUSMIDDELPOLITISKE HANDLINGSPLANEN Tilbakemeldinger/innspill Planlagte prosjekter Oppsummering

34 1. INNLEDNING I henhold til alkohollovens 1-7 skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Denne bestemmelsen trådte i kraft Helse- og omsorgdepartementet viser, i Meld.St.30 Se meg! til viktigheten av en helhetlig rusmiddelpolitikk. Samtidig legger den føringer for å styrke tilbudet til de tyngst rammede. Rusmiddelpolitikken i kommunene bør bestå av tilgjengelighetsregulerende virkemidler så vel som tiltak rettet inn mot spesielle målgrupper. Det er en utfordring for kommunene å føre en alkoholpolitikk som balanserer næringslivsinteresser og sosiale og helsepolitiske interesser. Lokalt forebyggende arbeid bør ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol samtidig som det rettes inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. 1.1 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN Nøtterøy kommune vedtok i mars 2007 å inngå et samarbeid med Kompetansesenter rusregion sør (KoRus-Sør) om utarbeidelse av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Denne ble lagt frem for kommunestyret og vedtatt i april I vedtaket ligger det at planen skal rulleres i hver kommunestyreperiode og det ble derfor inngått en ny avtale med Kompetansesenter rus-region sør i januar Det ble nedsatt en prosjektgruppe som har arbeidet med rullering av planen og lagt denne frem for kommunestyret. Prosjektgruppa har bestått av: Dagrun Kaarstad leder miljøarbeidertjenesten Kirsti Ottesen ruskonsulent Lena Sjølie leder tjeneste for psykisk helse og rus Tone K. Mattsson sekretariatseksjon Undis Haagensen helsestasjon KoRus-Sør har bistått prosjektgruppa med veiledning og opplæring gjennom seminarer. KoRus-Sør har bidratt med 10% lønnsmidler. 1.2 OPPBYGGING AV PLANEN I planen vil det gjøres rede for rusmiddelsituasjonen i Norge og på Nøtterøy. Det vil vises til svar fra ulike instanser på Nøtterøy og statistikk vedrørende salg og skjenking. Noen av tiltakene fra forrige planperiode er videreført og inngår i ordinær drift og noen er avsluttet/ikke iverksatt. De fleste vil bli kommentert under kapitlene 2, 4 og 5. I arbeidet med kartlegging av rusmiddelsituasjonen på Nøtterøy har vi valgt å kontakte ulike instanser via spørreskjema. De fleste har blitt fulgt opp ved telefonisk eller elektronisk kontakt. Noen har det kun vært telefonisk kontakt med. Videre har det vært jevnlige møter i prosjektgruppa hvor tilbakemeldinger har vært bearbeidet. Rusmiddelpolitisk handlingsplan bygger på Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Rusmiddelpolitisk handlingsplan bygger på følgende lover, forskrifter og overordnede planer: Alkoholloven Meld.St.30 se meg Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Kommuneplan for Nøtterøy kommune 1.3 DEFINISJONER I det følgende vil det gis en definisjon på rusmiddelavhengighet definert av helse- og omsorgsdepartementet. 3

35 1.3.1 Definisjon på rusmiddelavhengighet: En lidelse som kjennetegnes ved manglende kontroll over bruk av rusmidler og fortsatt bruk på tross av skadelige konsekvenser, der rusmiddelbruket prioriteres fremfor andre aktiviteter og forpliktelser (ICD-10 F1x.2). Diagnosen kan stilles når tre eller flere av de følgende kriteriene har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året: Serk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen Problemer med å kontrollere inntaket av substansen (start og avslutning) og mengden Fysiologisk abstinenstilstand som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere (eksempel på dette er alkohol- eller opiatavhengige som daglig inntar doser som ville tatt livet av en ny bruker) Økende likegyldighet overfor andre gleder og interesser, mer og mer tid brukes på å skaffe seg substansen, på å bruke den eller på å komme seg i form etter bruken Substansbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene. 2. BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er kjennskap til rusmiddelsituasjonen en forutsetning. I det følgende gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, noe som normalt vil speiles i lokale forhold. Med rusmidler menes her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er et risikoforbruk. I studier koordinert av WHO har en satt grenseverdien for klart risikofylt drikking til 14 AE (standard alkoholenheter) pr. uke for kvinner og 21 AE pr uke for menn. Andre studier operer med lavere grenseverdier for et bekymringsfullt alkoholforbruk, mellom 13 og 21 AE pr. uke for menn og mellom 9 og 14 AE pr. uke for kvinner. (Veileder «Fra bekymring til handling»). Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS (statens institutt for rusmiddelforskning) viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010) En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. 10 cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. 4

36 Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år 5 * Inkluderer rusbrus Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, mens det har vært en liten nedgang de siste to årene. I 1993 var totalomsetningen 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2010 var totalomsetningen 6,66 liter ren alkohol. Figur 1 viser totalomsetning fra 1999 og fram til og med Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest. Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, smuglervarer ol. omfattes ikke (Edland-Gryt, 2011). SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (T.F.Vedøy og A.Skretting, 2009). Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk har vært omtrent uendret i perioden , og ligger på i underkant av 15 år. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppga at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppga å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. (T.F.Vedøy og A.Skretting, 2009) I aldergruppen år, har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 (www.sirus.no).det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge. (Legalt hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med reiser). I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca % av totalforbruket (Edland-Gryt, 2011). Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de

37 siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra i 1995 til i 2010 (Edland-Gryt, 2011). Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol/brennevin) er nå i overkant av 80 %, mens det i 1995 var i underkant av 50 % av skjenkestedene som hadde rett til å skjenke brennevin. Antall vinmonopol har økt fra 114 i 1997 til 275 i Antall salgssteder har gått noe ned i perioden, noe som skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. En beregning fra 2004, gjort av samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik, viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen i årlige kostnader. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold. Dette gjelder både for den vold som forekommer i samliv og parforhold (Pape, 2011), så vel som den vold som oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. En nordisk studie (publisert i 2011), basert på dødsulykker i tidsperioden , viste at alkohol og/eller andre rusmidler var en medvirkende årsak til nærmere to av tre såkalte eneulykker både i Norge, Sverige og Finland. Studien viste videre at rusmidler ble påvist hos 4 av 10 sjåfører som ble drept i trafikkulykker (www.fhi.no). Det anslås at det daglig ferdes sjåfører i trafikken under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag (Actis, 2008). I 2010 var det 413 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Edland-Gryt 2011). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 45 personer som begikk drap i 2011, var gjerningsmannen påvirket av rusmidler i 31 av tilfellene (www.politi.no). (Utøyahendelsen er ikke inkludert i tallene) Alkohol er det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 11/2006). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for: - abort - fosterdød - redusert fostervekt - for tidlig fødsel - krybbedød - misdannelser - forstyrrelser i tenkeevnen - atferdsproblemer - i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29) Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er langt større enn de knyttet til narkotikabruk, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse på. Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Av den grunn er det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på 6

38 utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir ca 5,1 % å ha sniffet. Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy er den samme. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no). I tillegg til de tradisjonelle rusmidlene finnes det midler som i utgangspunktet er ment å forbedre prestasjoner eller utseende. Disse midlene har mange likhetstrekk med andre rusmidler. Stadig flere unge tyr til dopingmidler som en snarvei for å oppnå raske resultater og et bedre selvbilde. Mange kommer gjennom dette i kontakt med rus og kriminalitet. Doping er trolig mer utbredt enn vi vet om. Det foregår i stor grad i det skjulte, og førstelinjetjenesten oppdager sjelden signalene før det er for sent. Det er derfor nødvendig at førstelinjetjenesten opplæres i å se etter og oppdage symptomer. Doping må inngå som en del av den målrettede satsingen på tidlig intervensjon (Helseminister Anne Grete Strøm- Erichsen, i interpellasjonsdebatt ). En rapport om narkotikabruken i Europa i 2011 viser at bruken er relativt stabil, med enkelte positive tegn; kokainbruken synes å ha nådd toppen, og den fallende tendensen når det gjelder bruk av cannabis blant unge synes å fortsette. Sprøytebruken synes å ha avtatt noe. Samtidig som det er tegn til stabilitet når det gjelder de mer etablerte stoffene, kommer det stadig nye syntetiske stoffer på markedet, såkalte «legal highs». Dette er stoffer som har til felles at de selges lovlig blant annet over internett. Felles for dem er den psykoaktive virkningen og at de er utformet for å erstatte narkotikaklassifiserte stoffer. De lages for å ligne cannabis, kokain, LSD, amfetamin og opioider. Kjemisk ligner de ikke det opprinnelige narkotiske produktet, men egenskapene gjør det. Inntaksmåtene er hovedsakelig røyking, svelging eller sniffing (Westby-Pedersen, Rusfag ). Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo. Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge. Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge, med en topp på 405 dødsfall i 2001 i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 285 personer som følge av narkotikabruk. Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til inntak av heroin, der stoffet er inntatt gjennom injisering. Røyking av heroin medfører en vesentlig lavere risiko for dødsfall. Det er vesentlig flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Det antas at kvinneandelen blant injeksjonsmisbrukerne utgjør ca. 1/3, mens kvinneandelen blant dødsfallene de siste årene har vært prosent. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra I Norge har pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) økt fra 719 personer i behandling i 1999 til i Det var nye personer i behandling dette året, mens 241 stod på venteliste. (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. (Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet, 2011). Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus.no). 7

39 Figur 2 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser (www.sirus.no) Det er viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler. Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. I en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet er det gjort beregninger av hvor mange barn som har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rapporten anslår at for barn i Norge tilhører minst én av foreldrene den ene eller begge grupper. Av disse har om lag barn foreldre med alvorlige lidelser. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. Alvorlighetsgraden har betydning for risikoen for negative konsekvenser hos barna (Torvik og Rognmo, 2011). 2.2 RUSMIDDELSITUASJONEN PÅ NØTTERØY Nøtterøy kommune har i dag en befolkning på ca innbyggere. De siste fem årene har det vært en vekst i befolkningen på i snitt 97 pr år. Det mest karakteristiske trekket med hensyn til demografi er at det skjer en betydelig aldring i befolkningen, spesielt vil gruppen over 90 år øke markant frem mot Andelen eldre over 80 år er høyere på Nøtterøy enn i landet for øvrig. Dette innebærer at antall eldre rusmiddelavhengige sannsynlig vil øke, noe som kan føre til økte utfordringer. (Folkehelseprofil 2013, folkehelseinstituttet) Nøtterøy er en sommerkommune. Det vil si at båt- og sjøliv er sentralt og det er mange feriegjester. Dette fører til periodevis økt utfordring med tanke på alkohol og båtliv. 8

40 Nøtterøy ligger i kort avstand fra Tønsberg, noe som gir kommunen mange av de samme utfordringene bykommuner har. Vestfold har en lang kystlinje og flere anløp for ferjer fra utlandet. Vestfold fungerer i en viss grad som transittfylke for innføring av ulike rusmidler. I følge tall fra statens institutt for rusmiddelforskning (sirus) ligger vestfold forholdsvis høyt på statistikk over solgte legemidler av gruppen benzodiazepiner. Tall fra politiet viser også at det i vestfold ble gjort det største samlede beslag av cannabis og ecstasy i (www.sirus.no) Salg og skjenking på Nøtterøy Tallene nedenfor viser en klar nedgang i antall solgt brennevin og sterkvin, mens salget av svakvin har holdt seg stabilt. Det er samtidig en økning i antall solgt øl og alkoholfritt. (www.polet.no årsberetning). Noe av endringen sammenfaller med nasjonale endringer som viser en utflating av alkohol og rusmiddelmisbruk. Nedgangen i antall solgt brennevin og sterkvin kan også ha en sammenheng med økt grensehandel siste årene. Det er også sannsynlig at endring i sommergjesters kjøpesteder og vaner har en sammenheng. Det ble bl.a. åpnet et polutsalg på Tjøme i 2008, noe som kan påvirke tallene en del. Tabell 1: Polet antall solgte liter på Nøtterøy År Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alk.fritt Antall salgs- og skjenkesteder i kommunen Pr. juli 2012 har vi følgende antall salgs- og skjenkesteder i kommunen 10 salgssteder 1 vinmonopolutsalg 9 skjenkesteder Salgsbevillinger pr juli 2012 Følgende forretninger har salgsbevilling Rema 1000 Teie, Anders Knutsen Dagligvare AS Rema 1000 Borgheim Tore Øyvind Lie AS Meny, Fusdal Matsenter AS Meny Nøtterøy, Jon Bye-Andersen AS Kiwi 376, Kjøpmannskjær Kiwi 427, Vestskogen Kiwi 517, Hjemseng Rimi Smidsrødveien, ICA Detalj AS Spar Føynland, Landsrød Dagligvare AS Joker Torød, Torød Dagligvare AS Skjenkebevillinger pr juli 2012 Følgende har skjenkebevilling i henhold til alkoholloven Sted: Active Cabin Hotell As Gimle selskapslokaler & Catering AS Type bevilling: Alminnelig Sluttet selskap 9

41 Nøtterøy kulturhus Alminnelig Sjølyst Eldresenter Alminnelig Restaurant Venezia AS Alminnelig Hellagården Restaurant AS Alminnelig Veierland Kro og Landhandel Alminnelig Dagros, Veierland Alminnelig Herr og Fru, Teie Alminnelig Åpnings og lukketider i forbindelse med salg og skjenking Regler for salgstider: Lovens maksimum fra kl hverdager, før helligdager, unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Regler for skjenketider: Kommunen har forskrift om åpningstid for serveringssteder (Se forskrift 1.) Serveringssteder skal holdes lukket fra kl Dispensasjonsadgang gir mulighet for å holde åpent til ( 2.) Kontroller av- og sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder Kontroller av salgs- og skjenkesteder (salgstider, salg til berusede, salg til mindreårige mv) utføres i snitt 3 pr sted i året. Dette vurderes skjønnsmessig; ett sted kan ha kontroll 2 ganger, mens et annet kan få opptil 4 kontroller dersom dette vurderes som viktig. Kontrollvirksomheten utføres av rådgivningstjenesten i Re kommune (interkommunalt samarbeid) Det er ingen salgs- eller skjenkesteder som har mistet skjenkebevilling for alkohol for en kortere eller lengre periode det siste året Politiets tall Utrykning til husbråk/ordensforstyrrelse: 34 hvorav 11 med rus som medvirkende årsak. Ruspåvirket kjøring: 18 Beslag av illegale stoffer: Heroin, amfetamin, hasj, kokain, benzo. (Ikke nevnt antall beslag) Politiets tilbakemelding er at trekk i lokalsamfunnet må ses som en del av helheten Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Forflytning mellom de tre kommunene skjer enkelt og raskt, samtidig som kommunene ofte deler på enkeltpersoners dagligliv gjennom jobb, bosted og fritid som kan være i de ulike kommunene. Politiet melder også om sesongvise forskjeller og at sommeren fremstår som mest aktiv når det gjelder oppdrag/utrykninger og straffesaker. Politiets rutiner dersom barn er involvert i saker vedrørende husbråk vil være avhengig av alvorlighetsgrad og risiko for hvorvidt barnet vil lide ytterligere overlast. Barnevernet vil rutinemessig varsles i slike tilfeller. På Nøtterøy meldes det om beskjedne tall relatert til uteliv. Det meldes om jevnlig uttrykking til privat adresser på Nøtterøy, men omfanget regnes som normalt. Tønsberg er utelivsarena også for Nøtterøys befolkning og politiet ser en økning i utfordringer relatert til uteliv i sommersesongen. Dette henger sammen med bruk av Nøtterøy-skjærgården som rekreasjons- og atspredelsesområde. (strasak) På spørsmål om antall ulykker der rus er en medvirkende faktor er det vanskelig å gi eksakte svar ut fra tilgjengelig statistikk, men dette fremstår ikke som et unormalt stort problem på Nøtterøy. 10

42 2.2.8 Tjeneste for psykisk helse og rus Tjenesten har i dag 110 registrerte med rusmiddelavhengighet som mottar oppfølging. Mange av disse har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-pasienter). De fleste har oppfølging fra rusteamet over flere år. Antall henvendelser og saker som avsluttes har vært tilnærmet lik de siste tre år. Hovedårsak til at saker avsluttes er flytting. De fleste som henvender seg til tjenesten ønsker henvisning til døgnbehandling i rusbehandlingsinstitusjon. De siste tre år er ca 170 henvist til behandling. Rusmiddelmisbruket består av de fleste rusmidler, men hovedmisbruket er amfetamin, heroin, benzodiazepiner og alkohol. Det er i dag 38 personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Utlevering og urinprøvetaking er underlagt spesifikke regler og foretas i eget lokale v/herstad senter i ukedager. Alle får tilkjørt medisiner i helg/helligdager på grunn av manglende offentlig kommunikasjon. 9 personer har henteordning, dvs at de selv administrerer medisinene for inntil 2 uker NAV NAV informerer at de fleste som har et kjent rusmiddelmisbruk har en eller annen form for oppfølging eller kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. NAV har et eget lavterskeltilbud kalt Tunet. Tiltaket er et arbeidstreningstiltak.på Tunet tar man imot ulike typer ufordringer som gjør at ordinært arbeid eller arbeidstrening ikke er aktuelt. Noen av disse har også et rusproblem, men kriteriet for deltagelse på Tunet er at man ikke får være påvirket av rus når man er der Skolene Nøtterøy har 2 videregående skoler og 3 ungdomsskoler, hvorav en privat videregående og en ungdomskole(steinerskolen). Det er flere barneskoler på Nøtterøy, men disse er ikke forespurt i forbindelse med denne planen. Ungdomskolene har tidligere gjennomført undersøkelser vedrørende elevenes rusmiddelbruk. De siste årene har en slik undersøkelse ikke vært gjennomført, men man har valgt å ta utgangspunkt i en undersøkelse Tønsberg nylig gjennomførte blant ungdommer i ungdoms- og videregående skole. (Tønsberg ungdomsundersøkelse. En av ungdomsskolene kjenner til, basert på rykter, at det forekommer salg av stoff på skolen, men har ikke klart å avdekke dette. En av skolene klarte å avdekke salg og iverksatte tiltak som førte til at dette stoppet. Det har vært enkelttilfelle av hasjrøyking i skoletiden ved to av skolene. Antallet som røyker hasj regnes som økende på videregående trinn, samtidig som tilgjengelighetene også øker. Det rapporteres ikke som et stort problem ved de videregående skolene på Nøtterøy. Skolene har rutiner for håndtering av mistanke om rus og dersom det oppdages rusbruk blant elevene. Borgheim u-skole har utarbeidet tiltakskjede som innebærer samarbeid med politi (ungdomskontaktet), barnevern, helsestasjon for ungdom og PPT. Tiltakskjeden har månedlige møter. Skolene kjenner til at noen elever drikker alkohol i helgene, men også at mange elever ikke har debutert. Dette sammenfaller med undersøkelsen i Tønsberg som viser at % av ungdommene aldri har smakt, eller smakt alkohol noen få ganger. På videregående er dette tallet ca 38 %, samt at antallet som drikker alkohol månedlig er 29-34%. Endret holding til hasj i form av ufarliggjøring er noe som går igjen ved skolene, samtidig som det kan se ut som ungdom har en strengere holdning til utstrakt alkoholbruk Helsestasjonen Helsestasjonen har siden 2011 brukt et kartleggingsskjema (TWEAK) i kontakten med gravide. Den gravide fyller ut skjema og går igjennom det med jordmor. Det oppleves som en 11

Årsrapport 2014 Nøtterøy Frivilligsentral

Årsrapport 2014 Nøtterøy Frivilligsentral Årsrapport 2014 Nøtterøy Frivilligsentral Visjon Frivilligsentralen skal bidra til å bedre menneskers livssituasjon gjennom frivillig innsats. Bygge gode relasjoner slik at frivillige hjelpere og brukere

Detaljer

2012-2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE

2012-2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE 2012-2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NØTTERØY KOMMUNE 1. INNLEDNING...3 1.1 Kommunens arbeid med planen...3 1.2 Oppbygging av planen...3 1.3 Definisjoner...3 1.3.1 Definisjon på rusmiddelavhengighet:...4

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16 Mandal kommune RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16 PLANDOKUMENT Vedtatt i Mandal bystyre 09.02..2012, sak 15/12 1 Innholdsfortegnelse. Side. 0 Sammendrag av planen 3 1. Innledning 4 2 Hva er rusmiddelpolitikk?

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015 Re kommune ny og varm Re kommune Re gata 2. Postboks 123 3164 Revetal Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Re kommune 2012-2015 Vedtatt av: Kommunestyret Vedtaksdato: 22.03.2012 Saksnummer: 020/12

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad 2012-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg Møtedato: 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Hamningberg : 21.06.2012 Tid: Avreise fra Båtsfjord kl. 08:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg SKIPTVET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Møtested: Herredshuset Møtedato: 06.05.2008 Tid: 18.30 Til stede på møtet: Medlemmer: Harald Frorud, Torgunn S Sollid, Cecile Agnalt,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Lier kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Lier kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Lier kommune 1 Innhold 1. Rammer for planen s. 3 1.1. Innledning 1.2 Lovgivning 1.3 Kommunens arbeid med planen 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet Båtsfjord kommune HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Hamningberg kapell Møtedato: 21.06.2012 Fra: kl. 14:40 Til: kl. 15:20 Tilstede: Geir Knutsen. Anne Olavson, Ståle Olsen, Stein Kollstrøm, Chris-Johnny

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Møteprotokoll for Kommunestyret

Møteprotokoll for Kommunestyret Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Kommunestyret Møtedato: 23.05.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 18:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Tor Stokness,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol MØTEINNKALLING Møtetid: 28.01.2014 kl. 18:00 Møtested: Husvik møterom Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Helse, sosial- og omsorg. Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 14.06.2012 Tid: 13:00 15:15

MØTEPROTOKOLL GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Helse, sosial- og omsorg. Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 14.06.2012 Tid: 13:00 15:15 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 14.06.2012 Tid: 13:00 15:15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Yngvar Mikkelsen Bodil

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Gjelder for perioden 30.6.2016 30.9.2020 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer 2016 2020 dato og saksnummer

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER HØRINGSVERSJON MED FORSLAG TIL ENDRINGER, MARS 2016 Vedtatt av Risør bystyre 25. februar 2010 med endringer av 24. mars 2011, 31. mai 2012 og

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 12.10.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012.

Rullering av Rusplan. Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. Rullering av Rusplan Salgs og Skjenkedelen Perioden 2008 til 2012. 5.2Tiltak for å regulere tillgjengeligheten av alkohol. (Bevillingspolitikken) Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.00 MØTEBOK Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Levin Mikkelsen

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Rauma kommune RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 018/12 av 28.02.12 RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 26.04.12/TOA Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 47/12 12/36 286 KIWI 543 MYSEN - SALGSBEVILLING

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

MØTEINNKALLING 2 Kommunestyre

MØTEINNKALLING 2 Kommunestyre MØTEINNKALLING 2 Møtetid: 08.12.2014 Kl. 16:30 INVITASJON Kl. 18.00 INNKALLING Møtested: Fraunar møterom, Frogn rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg helse og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg helse og omsorg MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.08.2011 Tid : Kl. 18.30 20.50 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Mannes Marit Helen FRP Nestleder Bakkevold Kåre KRF Medlem

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Orientering av helse og omsorgssjefen om inngåtte avtaler mellom Flesberg kommune og Vestre Viken HF i forbindelse med samhandlingsreformen.

Orientering av helse og omsorgssjefen om inngåtte avtaler mellom Flesberg kommune og Vestre Viken HF i forbindelse med samhandlingsreformen. FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: ONSDAG 07.03.2012 kl. 13:00 Orienteringer: Orientering av helse og omsorgssjefen om inngåtte avtaler mellom Flesberg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2008-2012 Kommunestyret behandlet i møte 23.04.2008 Kommunestyret vedtak: Følgende alkoholpolitiske retningslinjer gjelder fra 1. juli 2008 Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Nøtterøy kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 09.05.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: kl: 15:00 Faste medlemmer: A: Jon Sanness Andersen, Jorunn Anne Midthun, Espen Irving

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE. Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Flerbrukshuset 2.etg. Møtedato: 02.09.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE. Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Flerbrukshuset 2.etg. Møtedato: 02.09. VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Flerbrukshuset 2.etg. Møtedato: 02.09.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

PROTOKOLL SAKSLISTE PS 1/13 13/31 REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALUTVALGET 19.02.2013

PROTOKOLL SAKSLISTE PS 1/13 13/31 REFERATSAKER HELSE- OG SOSIALUTVALGET 19.02.2013 SØRREISA KOMMUNE PROTOKOLL Utvalg: Helse- og sosialutvalget Møtedato: 21.02.2013 Tilstede: Ole G Koch H Evy Nordby AP Tor Ivar Olsen AP Hanne Fredriksen Samlingslista Forfall: Erlend Dårflot Olsen Samlingslista

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer