i Vestfold i Vestfold En guide til opplevelser av natur, kultur og historie

Transkript

1 VIKINGVEIEN i Vestfold Dette er en guide til opplevelser av natur, kultur og historie i vikingfylket Vestfold. Ingen andre steder er minnene fra vikingtid så mange og rike som her. Vikingveien i Vestfold er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap. VIKINGVEIEN i Vestfold digitalgrafiske.no En guide til opplevelser av natur, kultur og historie

2 Velkommen til VIKINGVEIEN! Per-Eivind Johansen Fylkesordfører i Vestfold Foto: Jostein Marvik Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold. Det gjelder spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord. Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponerende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med sine vikingskip, både i kopi og original. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2010 Tekst: Forlaget Media AS Design &Trykk: Digital Grafiske AS Vestfold og vikingtid Vestfold fylkeskommune har som erklært visjon å gjøre Vestfold til et nordisk sentrum for formidling av vikingtiden. Det foregår til enhver tid aktiviteter tilknyttet vikingtid. Se mer informasjon på: Felles for alle disse vikingtidsminnene er at vi finner dem langs Vestfoldraet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake fra landet vårt for år siden. Etter hvert som isen forsvant og landet steg bosatte menneskene seg nettopp på raet. Her var det god, selvdrenerende jord og følgelig lett å dyrke. Vestfold var også den gang et godt sted å bo. Langs raet ble det ferdsel. På ryggen av den forholdsvis flate morenen var det lett å ta seg fram. Det er langt på vei mønsteret etter disse første samferdselsårene vi følger når vi nå inviterer til å ta Vikingveien fatt. Senere har trafikken funnet nye veier, i hovedsak på raets innside. For dem som vil følge Vikingveien er dette en stor fordel. Den går gjennom kystnær natur, vakkert, åpent kulturlandskap og i forholdsvis lite trafikkerte områder. Den kan følges i bil eller på sykkel, eller endog til fots. Vikingveien i Vestfold er full av rike opplevelser, både av natur, kultur og historie. Velkommen på tur! Per-Eivind Johansen Fylkesordfører i Vestfold 3

3 LARVIK MØLEN - ET MAGISK STED Mølen er magisk! Det gjelder enten du møter våren der, eller om du oppsøker dette enorme rullesteinsområdet en stormende høstdag eller en frossen vinterdag, om du kommer i sol- eller måneskinn. Når sjøen står på kan du fortsatt høre naturen arbeide; når bølgene flytter om på de millioner av små og store steinene som tilsammen danner dette helt unike naturområdet. Også dyre- og plantelivet er spesielt. Slåpetorn, nyperoser, flatblåste busker og vindformete trær klorer seg fast i det skrinne jordsmonnet. Mølen er Norges største landingsplass for trekkfugler. 1,5 millioner fugl har vært observert her i løpet av én høstsesong, og i alt 320 arter. Det er derfor ingen tilfeldighet at Mølen både er fredet og i 2008 ble erklært som Nordens første UNESCO Europeiske Geopark. God skilting forteller om historie, geologi, biologi og fauna. Også våre forfedre opplevde Mølen som noe helt spesielt. I løpet av jernalder og vikingtid ble det anlagt minst 230 små og store gravrøyser der, den største med en diameter på hele 35 meter. Mange tror at Mølen var gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten, småkonger som styrte deler av Norge i tidlig vikingtid. I kvadet Ynglingatal forteller skalden Tjodolv fra Kvine at Vestfold- kongen Øystein Fret er begravet under steinhaugen på raets spiss. Øystein ble født rundt år 765, i så fall må haugen være fra tidlig på 800-tallet. En spesiell, båtformet steinsetting som ble gravet ut i 1970-årene inneholdt jernnagler og kull og har antagelig inneholdt en brent båt. Man mener i dag at de fleste av gravrøysene på Mølen er anlagt i perioden e. Kr, men noen av de store røysene oppe på åsen er antakelig fra yngre bronsealder, dvs f. Kr. I kvadet Ynglingatal forteller skalden Tjodolv fra Kvine at Vestfoldkongen Øystein Fret er begravet under steinhaugen på raets spiss. Navnet Mølen kommer fra gammelnorsk mol og betyr steinvoll eller steinbanke. I vår tid bruker vi ordet i formen molo. 4 5

4 LARVIK Kaupangkilen. KAUPANG - VÅR FØRSTE BY Vi kan takke en handelsmann fra vikingtiden for at vi kjenner til Kaupang. Ottar fra Hålogaland var rundt år 890 på Englandsferd. Der møtte han Wessex-kongen Alfred og fortalte om sin lange reise. Kongen syntes beretningen var så spennende at han lot skrive den ned. Ottar forteller om et handelssted som han kaller Sciringesheal. I den samme beretningen møter vi for første gang en beskrivelse av landet vårt og navnet Nordweg. Men hvor lå Skiringssal/Kaupang? Det svaret fikk vi ikke før Charlotte Blindheims arkeologiske undersøkelser i det store svartjordbeltet i skråningen ned mot den tørrlagte delen av Kaupangkilen i årene Men fortsatt trodde man at det dreide seg om en sesongmessig handelsplass snarere enn en by. I årene ble det gjennomført nye, omfattende utgravninger under ledelse av Dagfinn Skre. Det ble funnet rester etter hus, veier, brygger og produksjon av diverse slag. I alt fant man over gjenstander; fra glassperler til mynter, støpeformer, bronsebeslag og draktspenner, keramikk og kammer. Etterarbeidet pågår fortsatt og vil gi oss ytterligere kunnskap om vår vikingfortid og tidlig skandinavisk bykultur. Funnene forteller om et fast, levende samfunn med kontakt med hele Nord-Europa. Byen ble anlagt i løpet av det første tiåret på 800- tallet og strakte seg i et 500 meter langt belte langs Kaupangkilens vestside. Kaupang kan ha hatt cirka 500 innbyggere og ble forlatt en gang på 900-tallet. Vi vet ikke hvorfor byen ble forlatt. Det kan skyldes nye handelsruter, nye maktkonsentrasjoner. Før trodde man kanskje at Kaupangkilen ble for grunn til at skipene kunne legge til, men disse forklaringene er mindre sannsynlig. Da byen ble anlagt sto sjøen 3,5 meter høyere enn i dag. Det er f.eks. årsaken til at Lamøya øst for byområdet forlengst er blitt en del av fastlandet. Det finnes også flere gravfelt fra vikingtid; på Nordre og Søndre Kaupang, på Bikjholberget og på Lamøya. Mange av gravene er arkeologisk undersøkt. Ikke langt fra Kaupang lå kongsgården, på det som idag er gården Huseby. Her møter vi igjen småkongen Øysten Fret, mye tyder på at han bodde her. På et naturlig høydedrag nær dagens bebyggelse er det funnet et kunstig formet platå med rester etter en kjempehall som har målt 33 x 10 meter. Best utsyn til Kaupangområdet har du fra Bikjholberget, hvor det er informasjonstavler. Et informasjonssenter for Kaupang er under planlegging. Dagligliv i Kaupang. er norrønt for kjøpstad. Kaupang i Vestfold var den første, men senere ble navnet benyttet en rekke steder, som i Sogn, Koppang i Østerdalen og Hamarkaupangen. Skiringssal er et sammensatt navn, skiring betyr den lyse, skinnende, mens sal betyr hall. Mange mener derfor at navnet refererer til guden Frøy - altså den lysendes hall. 6 7

5 LARVIK ISTREHÅGAN - ET SKIP AV STEIN Et steinskip med en liten jolle på slep er det mest iøynefallende når du ankommer den lille skogsglenna Istrehågan ved Jåberg i Tjølling, på grensen mellom Larvik og Sandefjord. Skipet er 24 meter langt og ni meter på det bredeste. Steinene som markerer skipssidene er snaut meteren høye, mens to 4-4,5 meter høye steiner markerer skipets stevner. Skipssettingen har så mye til felles med senere tiders vikingskip at vi velger å legge inn også Istrehågan på Vikingveien, selv om dette gravfeltet er enda eldre, antagelig fra tallet, også benevnt folkevandringstid. Etter hvert oppdager du at det også er andre menneskeskapte konstruksjoner her. Tre sirkelrunde steinsettinger ligger tett ved siden av hverandre. Vi kjenner flere tilsvarende anlegg, men Istrehågan er et av de flotteste i Norge. Det hviler en slags tidløs mystikk over stedet, særlig når vinden suser i trekronene og kvelden nærmer seg. Utgravninger i avdekket beinrester, bjørneklør, keramikk, en nål og andre gravgaver. Altså dreier det seg om et gravsted, men for hvem? Og har det kanskje vært noe mer, en tingplass eller åsted for hedenske seremonier? Anlegget er restaurert av Tjølling Historielag i samarbeid med Oldsaksamlingen, mens Vestfold fylkeskommune har forvaltningsansvaret. Elevene ved Rødbøl skole har adoptert Istrehågan og rydder og passer på området. Helleristninger fra Bronsealderen På et isskurt berg langs Furustadveien på gården Haugen, et par km fra Istrehågan er det et stort felt med helleristninger fra bronsealderen, med flotte skipsfigurer, spiralfigurer og skålgroper. Istrehågan. 8 9

6 SANDEFJORD GOKSTAD - ET VIKINGSKIP OG EN GRAVHAUG Da Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880 fikk vi for første gang solide kunnskaper om hvordan et vikingskip har sett ut. Tidligere skipsfunn var for dårlig bevarte til at man kunne vite dette med sikkerhet. Haugen ble bygget som grav for en vikinghøvding rundt år 910. Med seg i haugen fikk han et 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt skip. Det hadde plass til 16 roere på hver side. Oppe i skipet ble det funnet en mengde godt bevart gjenstander, både av tre og andre materialer. Disse har gitt oss mye ny kunnskap Fra utgravingen av Gokstadskipet i Gokstadhaugen. Gokstadhøvdingen. Olav Geirstadalv, også kalt Digerbein, var lenge den heteste kandidaten som Gokstadhøvdingen. Ny datering av skipet har imidlertid vist at det ble bygget i 901. Da hadde Olav vært død i 60 år. om vikingene og deres verden. Gokstadskipet og gjenstandene er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. Mannen i graven må ha vakt oppsikt i sin samtid. Han var rundt 40 år da han døde, 1,80-1,85 meter høy. Han var uvanlig kraftig bygget. Mye tyder på at han led av en hormonsykdom, akromegali, som ga ham grove ansiktstrekk, stor nese, ører og lepper. Å møte ham på slagmarken må ha vært skremmende. Like fullt var det trolig der han døde. Det viser de mange hugg- og stikkskadene på skjelettet. Til Sandefjord bys 150-årsjubileum i 1995 ble området rundt Gokstadhaugen forskjønnet og informasjonstavler satt opp med midler fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Du behøver ikke reise til Oslo for å se hvordan skipet ser ut. På Framnes kan du se kopien Gaia, bygget i 1990 og ivaretatt av Båtlaget Gaia, som også har kopier av småbåtene fra Gokstadhaugen

7 Lågen Larvik Mølen E Gloppe 154 Lågen Helgeroa 51 Midgard Istre 166 Løve 303 Tjølling 180 Haugen 302 Nevlunghavn Jåberg Kaupang Farris Stavern Midgard historiske senter Oseberghaugen Slottsfjellet Haugar Istrehågan Hem Larvik Kaupang Farmannshaugen Mølen 6 Gokstadhaugen 4 Sandefjord 180 Istrehågan Åsgårdstrand 460 Nøtterøy Tjøme Borre 311 Horten Tønsberg Gokstadhaugen VIKINGVEIEN For å få mest glede av Vestfolds vakre landskap, følger Vikingveien stort sett små veier med liten trafikk. Vi begynner på Mølen 1 ved riksvei 51 mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Etter besøket der kan du velge å følge rv 301 til Stavern med Fredriksvern og andre attraksjoner og fortsette til Larvik, eller kjøre direkte til Larvik på rv 302. Derfra fører rv 303 over Lågen til Gloppe der vei 154 tar deg ned til Kaupang 2 (se detaljkart). Tilbake på 303 fortsett et par kilometer til Løve der vei 166 fører nordover mot Jåberg og Istrehågan. 3 Derfra går vei 180 til Sandefjord hvor vi møter rv 303 igjen. Den fører oss forbi Gokstadhaugen, 4 gjennom Stokke og Melsomvik og inn til Tønsberg. Følg rv 468, Farmannsveien til Slottsfjellmuseet 5 med parkeringsmuligheter. Etter besøket på Slottsfjellet, fortsett sørover, ta til venstre på Slagenveien og følg denne til Søndre Slagen kirke. Oseberghaugen 6 ligger på rv 460, Romsveien, som fører til Åsgårdstrand og videre på rv 311 til Borrehaugene 7 og Midgard historiske senter.

8 TØNSBERG FIRE STORE GRAVHAUGER Rundt og i Tønsberg by finner vi fire store gravhauger. De ligner hverandre i det ytre, men innholdet har vært svært forskjellig. FARMANNSHAUGEN På jordene 400 meter sørvest for Jarlsberg hovedgård ligger Farmannshaugen. Der hovedgården ligger i dag lå kongsgården Sæheim - hjemmet ved sjøen - i vikingtid, da sjøen strakte seg nesten helt opp til haugen. Den er vanskelig tilgjengelig, men kan betraktes fra avstand. Også denne haugen er gravet ut. Det skjedde i Arkeologene hadde store forventninger etter de spektakulære utgravningene på Oseberg og Gokstad, men her ble man skuffet. Til tross for at haugen var uberørt av gravrøvere, inneholdt den bare noen bruddstykker etter en trespade, noen trepæler, et par storfetenner og dyrebein. Haugen har kanskje aldri vært noen grav, men det kan tenkes at den er reist til minne over en høvding som døde på sjøen. Eller kanskje det ligger helt andre forklaringer bak. Farmannshaugen er 40 meter i diameter, trebevokst og datert til vikingtid. Snorres opplysninger om at den er reist over Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann kan med noe velvilje stemme, men innholdet i haugen støtter ikke dette. Bjørn døde i 927, Snorre sier han ble drept av sin bror Eirik Blodøks. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at Farmannshaugen ikke er en grav i vanlig forstand. Hvorfor den ble reist kan vi bare gjette oss til. Haugarting På og 1200-tallet ble norske konger kåret på Haugar. I 1277 ble et annet viktig møte holdt der, da Magnus Lagabøte og Kirken ble enige om maktfordelingen seg imellom i sættargjerden. Siste gang vi hører om Haugarting var i Sagadrakter. HAUGAR De to store haugene på Møllebakken midt i Tønsberg er lettere tilgjengelig. De har en diameter på meter, begge er delvis utgravd. De er anlagt en gang på 800-tallet. Så heller ikke her er det særlig sannsynlig at Snorres opplysninger stemmer, han hevder at haugene ble reist over to andre brødre som Eirik Blodøks også drepte, Olav og Sigrød. Også disse haugene har gitt arkeologene overraskelser: bunnen er i stor grad dekket av store steiner. Over og mellom steinene ligger det et enormt lag av trekull. Det mest overraskende er at veden ikke ble brent på stedet, men må ha vært fraktet hit før haugene ble reist. I den ene haugen er det funnet noen få brente menneskebein. I den andre ble det hverken funnet brente bein eller gravgods

9 TØNSBERG OSEBERGHAUGEN Oseberghaugen i Slagendalen inneholdt det mest spektakulære funnet av alle kjente vikingtids gravhauger. Foruten selve Osebergskipet besto funnet av en lang rekke gjenstander fra både hverdagsliv og religiøs utøvelse, mange prydet med vakre utskjæringer i det vi kaller osebergstil. Skip og gjenstander er i dag utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. Da utgravningene begynte i 1904 trodde man at haugen var reist over en høvding, som på Gokstad. Ingen hadde tenkt at den var reist over to kvinner. Nye undersøkelser av skjelettrestene i 2007 viser at den eldste var rundt 80 år da hun døde, og langt fra noen skjønnhet. Hun var 1,53 meter høy, med sterkt kroket rygg, nærmest i rett vinkel. Og hun har hatt en hormonsykdom, Morgagnis syndrom, som sannsynligvis har gitt henne skjeggvekst! Den gamle kvinnen døde av kreft. Den andre kvinnen var omtrent like høy, og antagelig i 50-årsalderen. Oseberghaugen er restaurert og utstyrt med informasjonsskilter. Besøker du stedet en kveldsstund i begynnelsen av juni kan du få med deg en helt usedvanlig naturopplevelse: i buskene langs stien som leder til haugen har opptil flere nattergaler konsert samtidig. Nytt Oseberg Tidlig på sommeren 2010 begynte byggingen av en eksakt kopi av Osebergskipet. Prosjektet, som er delvis finansiert med støtte fra Vestfold Fylkeskommune, er beregnet til å ta to år. Byggingen finner sted i havneområdet i Tønsberg nedenfor Quality Oseberg hotell og besøkende er velkommen til å ta en kikk. ET EKTE VIKINGSKIP Det er ikke så mange som vet at også Vestfold har sitt originale vikingskip. Det vil det snart bli en endring på. Når Slottsfjellmuseet gjenåpner etter en omfattende ombygging vil Klåstadskipet få en ganske annen oppmerksomhet enn før og kan bli en av Vestfolds fremste vikingtidsattraksjoner. Skipet ble funnet på et jorde i Viksfjord i Tjølling allerede i 1893, men først utgravd i Det er datert til 998 og har antagelig forlist og sunket ned i mudderet. Så har landhevingen etter hvert gjort tidligere havbunn til dyrket mark. Klåstadskipet skiller seg fra skipene på Bygdøy ved at det er en knarr; et skip bygget for varetransport. Det er 21 meter langt og 4,5 meter bredt. Den siden som lå ned i mudderet er forholdsvis godt bevart, den andre er stort sett borte. Klåstadskipet har ikke hatt årehull, men har vært utstyrt med keiper. Da skipet sank var det lastet med brynestein fra Eidsborg i Telemark. Dette var en kjent norsk handelsvare i vikingtid. Dronning Åsa Man trodde lenge at den ene av Oseberg-kvinnene var dronning Åsa, mor til Halvdan Svarte og Harald Hårfagres bestemor. Nyere forskning gjør dette lite sannsynlig. Men vi vet fortsatt ikke hvem kvinnene i haugen var. Perspektivskisse av det bevarte tømmeret fra Klåstadskipet, satt inn i rekonstruksjon av skipets linjer. Tegnet av Gunnar Leiro. (Foto: Slottsfjellmuseet) 16

10 TØNSBERG BORGEN PÅ FJELLET Prinsesse Kristina Ved den søndre oppgangen til Slottsfjellet står Brit Sørensens yndige statue av Prinsesse Kristina, reist under feiringen av Tønsbergs års-jubileum i Kristina var datter av Håkon Håkonsson og ble i 1257 giftet bort til en spansk prins. En kopi av statuen står i den vesle nordspanske landsbyen Covarrubias, hvor prinsessens sarkofag er funnet. Borgruinene på Slottsfjellet er i hovedsak fra midten av 1200-tallet, og dermed et par hundre år yngre enn vikingtid. Men det har vært en form for forsvarsverker her også før 1200-tallet, kanskje tilbake i vikingtid. Da kong Sverre beleiret birkebeinerne på fjellet vinteren 1201/02 var det en treborg der oppe. Restene av Tunsberghus er uansett så interessante at den som følger Vikingveien også bør ta seg tid til en avstikker opp på fjellet. Derfra har man en av Vestfolds flotteste utsikter, til byen og fjorden og det vakre kulturlandskapet rundt. Selve borgen er det dessverre bare rester igjen av, den ble brent i 1503 og deretter brukt som steinbrudd av byens innbyggere i flere hundre år. Likevel får man et godt inntrykk av hvordan borgen har sett ut, med portkasteller i nord og sør, ringmur med rondeller (tårn) rundt hele platået, rester etter Mikaelskirken fra slutten av tallet, kongenes gildehall og ikke minst Magnus Lagabøtes teglkastell. Der har kongene bodd med sine familier under sine mange Tønsberg-opphold på og 1300-tallet. Borgen var i sin tid den største i Norden. Området er bare delvis utgravd og skjuler ganske sikkert fortsatt mange hemmeligheter. Slottsfjelltårnet som ble bygget i 1888 er blitt Tønsbergs fremste landemerke Prinsesse Kristina

11 HORTEN/BORRE ET STED FOR KONGER Borrehaugene er enestående. Ingen andre steder er det flere storhauger fra tiden før og under vikingtid enn her. Opprinnelig lå det minst ni store gravhauger i området, samt tre gravrøyser og drøyt 25 mindre hauger. To av storhaugene er dessverre ødelagt og borte. Haugene ble anlagt i perioden , de største er inntil 45 meter i diameter og seks meter høye. Ifølge Snorre holdt Ynglingekongene til på Borre, men dette er trukket i tvil i senere tid. Uansett tyder alt på at stedet har vært gravfelt og kanskje også kultsted for en lokal kongsætt. Det styrkes av at det i 2007 ble påvist to store haller fra tallet like ved gravhaugene. De første undersøkelsene av en haug på Borre ble gjennomført i 1852, etter at veibyggere hadde brukt haugen som fyllmasse og etter alt å dømme ødelagt en rik grav med rester av et vikingskip. Noe av utstyret fra graven ble reddet, blant annet vakkert rideutstyr. Gjenstandene var utsmykket i det som i dag kalles borrestilen, karakterisert ved rike dyre- og knuteornamenter. To andre storhauger ble i 1989 undersøkt ved små sjakter, og det ble blant annet funnet trekull og brente rester av menneskebein. De fleste gravhaugene ligger innenfor det 182 mål store området som omfattes av Borreparken og utgjør et fredet kulturminne. Borre Vikinglag arrangerer annenhver sommer sitt vikingmarked i utkanten av parken. Dette er et sted hvor man virkelig kan fornemme historiens sus! Parken har stor betydning for det biologiske mangfoldet. Mange truede arter lever i de gamle løvtrærne, og flere spettearter og skogsdue har sine hekkeplasser her. Gildehallen I 2007 ble det påvist rester av to store kongshaller like utenfor Borreparken. Vestfold fylkeskommune har vedtatt å reise en ca 30 meter lang, tolv meter bred og tolv meter høy gildehall i området. Arbeidet blir påbegynt i løpet av Fra vikingmarkedet i Borreparken. 20

12 HORTEN/BORRE EN PORTAL TIL VIKINGTIDEN Enten din reise langs Vikingveien starter eller ender i Borre, så hører et besøk ved Midgard historisk senter med. Senteret åpnet i 2000 og ligger sentralt plassert ved inngangen til Borreparken med de store gravhaugene. Midgard har faste utstillinger som viser vikingfunn fra Borre og forskjellige sider av dagliglivet i vikingtiden. Jevnlig arrangeres det temautstillinger, seminarer, foredrag og møter. Midgard har en god kafé og et utvalg av suvenirer og bøker med vikingtid og historie som tema. Utenfor senteret er det laget en arkeologisk lekeplass for barn hvor de kan leke forskjellige vikingleker, skyte med pil og bue og være med på arkeologiske utgravninger. Midgard historisk senter i Borre. Middelalderkirke Borre Middelalderkirke ligger like ved Borrehaugene og ble bygget på 1200-tallet. Den er en av våre flotteste middelalderkirker. En kopi av det gamle Borrekorset henger inne i kirken, originalen befinner seg i Oldsaksamlingen. Korset og kirken var pilegrimsmål i middelalderen. Borre nasjonalpark