Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om

Transkript

1 Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om SLT

2 Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Å forebygge kriminalitet er ikke bare politiets ansvar. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Alle har vi et ansvar for økt trygghet til fellesskapets beste. Mye viktig kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når politi og kommune samordner sin innsats og sine ressurser. Om nettopp dette handler SLT- og politirådsarbeidet. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge, og sørge for tidlig hjelp og støtte, vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Heldigvis er det bred politisk enighet om innsatsen for å forebygge kriminalitet og skape større trygghet. Som justisminister i regjeringen Bondevik II, la jeg i 2005 frem en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet ( ). Da Knut Storberget overtok som justisminister senere samme år, valgte han å følge opp denne handlingsplanen. Da regjeringen Stoltenberg II spurte om jeg ville påta meg oppgaven som leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, falt det meg naturlig å takke ja. En av de oppgavene som fulgte med lederjobben, var ansvaret for å følge opp den nye kriminalitetsforebyggende handlingsplanen, Gode krefter ( ). En rekke av tiltakene i denne planen involverer KRÅD, herunder det å utarbeide en ny veileder for SLT- og politirådsarbeidet. Resultatet har du nå foran deg. Justis- og politidepartementet har hatt en koordineringsgruppe for arbeidet med denne veilederen. Der har Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet deltatt. Det er en styrke for denne veilederen at den er så bredt faglig forankret. Et lovbrudd eller en ordensforstyrrelse skaper en forventning om at noe gjøres. Om politi og kommunen samordner sin direkte og indirekte innsats, blir det kriminalitetsforebyggende arbeidet mer effektivt og partenes resurser utnyttes bedre. Nettopp dette er formålet med samarbeid; å få til noe som den enkelte deltaker vanskelig kan oppnå alene. KRÅDs ønske er at denne veilederen er et nyttig redskap i dette arbeidet. KRÅD, september 2011 Odd Einar Dørum leder

3 innhold: SLT på ett minutt 4 1 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 2 SLT en modell for samordning Forutsetninger Organisering Styringsgruppen Koordineringsgruppen Det utførende nivået Tilskudd til lokale tiltak 17 3 SLT og politiråd 19 4 SLT-koordinatorens rolle Ansvar og oppgaver Identifisere problemområder Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan 28 5 Den viktige huskelista 31 Informasjon Struktur Synlighet Motivasjon 6 Mediekontakt 33 7 Begreper og definisjoner 35 8 Taushetsplikten Barnekonvensjonen Meldeplikt og opplysningsplikt Taushetspliktsbestemmelsene Unntak fra bestemmelsene Opplysningsrett Samtykke Anonymisering 44 9 Ressurser 47

4 Det er mange som hver dag legger ned en stor innsats for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår. SLT handler om å gjøre denne innsatsen mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune. En gjennomtenkt forebyggende innsats sparer mennesker og lokalsamfunn for store tap, og gir positive ringvirkninger langt utover de barna og ungdommene som er mest sårbare. Effektiv forebygging krever samarbeid på tvers av etatsgrenser. De ulike tjenestene i kommunen gjør hver for seg et godt arbeid, men svært ofte vet de altfor lite om hverandres oppgaver og ansvarsområder. Dette hindrer viktig informasjonsflyt, fører til kostbart dobbeltarbeid og gjør at mange unge i dag ikke får riktig hjelp til rett tid. Denne veilederen beskriver samordningsmodellen SLT Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), og sikrer bedre kommunikasjon på tvers av nivåer og tjenester. Alle norske kommuner kan ta i bruk modellen. Nærmere halvparten av de norske kommunene benytter nå SLT for å samordne den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen som gjøres i de kommunale tjenestene og sørge for at politiet aktivt inkluderes i dette nettverket. Justis- og politidepartementet/kråd og Helsedirektoratet bidrar med tilskuddsmidler én gang i året til innføring av SLT-modellen i din kommune. Søknadspapirene ligger på Gjennom SLT-modellen kan din kommune bidra til å bygge gode oppvekstvilkår for dagens barn og unge. Ditt engasjement er avgjørende. Lykke til med innsatsen!

5 SLT på ett minutt SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet.

6 SLT på ett minutt 5 Her er det som må til når din kommune skal implementere SLT: Det må ansettes en SLT-koordinator på heltid eller deltid. Koordinatoren sikrer at alle som driver rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes regelmessig, oppnår en felles problemforståelse og samordner sine tiltak. Det må etableres en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet sammen angir klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging i sin kommune, og innlemmer disse målene i planverket. Det må etableres en koordineringsgruppe på virksomhets-/enhets-/mellomledernivå. Gruppen avdekker problemer og utfordringer, og setter inn ressurser for målrettet innsats i tråd med rammene fra styringsgruppen. Her ser du hvordan SLT og politiråd utfyller hverandre: Politirådet er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Rådet drøfter primært overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå. SLT er en samordningsmodell for den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen hos politiet og kommunen. Den griper inn på alle nivåer fra toppledelse og ned til utførernivået. Politirådet tar opp saker som gjelder alle innbyggere uansett alder. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.

7

8 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 KAPITTEL 1 Hva er kriminalitetsforebygging? Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder. Forebygging av kriminalitet henger derfor nært sammen med samfunnets generelle forebygging. For eksempel vil tiltak for å forebygge rusmisbruk blant unge, også forebygge kriminalitet. Det er derfor viktig at SLT-arbeidet de fleste steder er nært knyttet til den rusforebyggende innsatsen. Målet er å forebygge kriminalitet og andre problemer som kan koste samfunnet dyrt.

9

10 SLT en modell for samordning 9 KAPITTEL 2 SLT en modell for samordning SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner, og har sitt utspring fra den danske SSP-modellen (Skole, Social, Politi). Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke SLT i sitt forebyggende arbeid. SLT-modellen skal samordne lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser, som bidrar i dette arbeidet. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politiet og relevante kommunale enheter. Også næringslivet og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. For å oppnå effektive tiltak for barn og unge er én ting viktig: Alle berørte parter må ha en felles forståelse av problemene og hvordan de best kan løses. Hvis alle som driver forebyg-

11 10 I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLTmodellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. gende arbeid i et lokalsamfunn har tett kontakt med hverandre, vil utsatte barn og unge få raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Ulike aktører har ofte ulike tilnærmingsmåter. Målet med SLT er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samspill. Mange kommuner har både politiråd og SLT. Flere av disse har politiråd som styringsgruppe for SLT. Du kan lese mer om hvordan SLT og politiråd kan fungere sammen i kapittel 3. SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, og er siden den gang grundig utprøvd av omlag 200 norske kommuner. Modellen ble evaluert første gang i Evaluering av SLT i sju kommuner (NIBR 1995), siden av Myrer, Strype, Egge og Gundhus i Modell for forebygging av kriminalitet (Politihøgskolen 2008). SLT-modellens funksjon i fem norske storbykommuner ble også evaluert i den KS-finansierte rapporten Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen 2008). I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLT-modellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. Evalueringen viser også at SLT er viktig for at kommune og politi skal greie å nå målsettingene som politirådet setter seg. 2.1 Forutsetninger Skal SLT-modellen fungere og løfte kvaliteten på det forebyggende arbeidet, må noen sentrale forutsetninger ligge til grunn: Solid forankring. Lederne på øverste nivå i kommune og politi må forplikte seg til å delta, og til å implementere forebygging i sine fagplaner. Samarbeid på tvers av etater forutsetter

12 SLT en modell for samordning 11 mer enn bare velvilje fra de ulike etatene det trengs myndighet til å forplikte de ulike etatene til samarbeid. Sterk koordinator. En egen SLT-koordinator som handler på vegne av kommuneledelsen skal være en pådriver og et bindeledd i samarbeidet. Koordinatoren skal sørge for at de aktuelle samarbeidspartnerne møtes regelmessig, avdekker behov, synliggjør ressurser og initierer tiltak hos de ulike deltakerne i SLT-nettverket. Tydelig styring. Koordinatoren må ha nødvendig myndighet ut fra klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå og hva som skal til for å nå målene. Ryddig organisering. SLT-modellen må organiseres og drives slik at det er enkelt å overlate arbeidet til neste koordinator. Basert på egne og andres erfaringer må det bygges opp dokumenterte strukturer og rutiner for et forpliktende og formalisert samarbeid. Felles problemforståelse. Når ulike tankesett og strategier brytes mot hverandre er det avgjørende at aktørene bruker tid på å komme fram til felles forståelse av hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn. Målrettet kartlegging. God kriminalitetsforebygging krever grunnleggende kartlegging av hva som foregår i utsatte miljøer i din kommune. Først når problemene og deres årsaker er kartlagt, er det mulig å vurdere hvilke relevante tiltak som bør iverksettes. Koordinerte tiltak. Basert på kartleggingen skal kriminalitetsforebyggende tiltak prioriteres og settes i verk. Aktive, koordinerte tiltak er selve hovedkjernen i SLT-samarbeidet. Systematisk evaluering. Har tiltakene ønsket effekt, eller er det noe som bør gjøres annerledes? En kritisk vurdering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i det forebyggende arbeidet. 2.2 Organisering SLT-modellen må forankres på øverste nivå i kommunen og politiet. Øverste lokale politileder samt rådmann og ordfører må være helt sentrale på det styrende nivået, og bruke sin myndighet for å sikre gjennomføring av SLT-arbeidet. For å godkjenne SLT-ordningen krever KRÅD et kommunalt vedtak og en bekreftelse fra lokalt politi eller politiråd om forpliktende deltakelse. Modellen er avhengig av en egen koordinator. Dette er helt nødvendig for å sikre at SLT-nettverket har en pådriver og inspirator som sammen med styrende nivå informerer, koordinerer og følger opp det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

13 12 Siden 2009 har det vært et kriterium for å motta støtte til etablering av SLT at KRÅD godkjenner den organisatoriske plasseringen av koordinatoren. Det ideelle er at koordinatoren plasseres fysisk hos kommuneledelsen eller politiet. De koordinatorene som fysisk plasseres andre steder, må selv finne rutiner som sikrer at kontakten med det øverste ledernivået i kommune og politi ivaretas så godt som mulig. Evalueringen av SLT-modellen viser at en høyt plassert koordinatorstilling er helt vesentlig for at arbeidet som gjøres innenfor SLT skal bli en selvfølgelig del av informasjonsflyten på ledernivå. Det gjør det lettere å avdekke og synliggjøre behovene for det forebyggende arbeidet. Samtidig gir det et tydelig signal om prioritering av det forebyggende arbeidet, og synliggjør den myndigheten som er gitt SLT-koordinatoren. I dag er SLT-modellen i bruk i alle kommunestørrelser, med store lokale variasjoner. I noen større byer organiseres SLT bydelsvis, mens enkelte mindre kommuner har gått sammen om felles SLT-modell og koordinator. SLT-modellen organiseres gjennom tre nivåer, basert på erfaringene som er gjort i Norge og Danmark. Når disse tre hovedfunksjonene er på plass, kan det gjøres lokale tilpasninger ut fra kommunens størrelse, ressurser og samarbeidsforhold. De tre nivåene sørger for å fordele ansvaret for styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet: 1. Det styrende nivået med lokale toppledere fra kommunen og politiet 2. Det koordinerende nivået med virksomhets-/enhets-/mellomledere fra kommune og politi 3. Det utførende nivået med alle som arbeider direkte med barn og unge hos SLT-nettverkets deltakere i kommune, politi eller frivillig sektor Det styrende nivået: Styringsgruppen Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. Det er viktig at ansvaret er forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi. De kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer. Det styrende nivået skal utgjøre en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. Ordfører og rådmann, eventuelt kommunalsjef med rådmannens myndighet, skal være med i styringsgruppen, sammen med andre relevante

14 SLT en modell for samordning 13 toppledere fra kommunen med oppvekst som fagfelt. Politiet bør være representert med den høyeste politimyndigheten på stedet. SLTkoordinator møter fast i denne gruppa. Enkelte steder er det styrende nivået slått sammen med politirådet. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.4. Oppgaver Styringsgruppen skal: angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket. sørge for innhenting av nødvendig kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot. ha det avgjørende ord når det gjelder koordinatorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLTarbeidet. Jevnlige møter Styringsgruppen møtes vanligvis fire til seks ganger i året. Det er særlig viktig med hyppige møter i en oppstartsfase, og når spesielle hensyn tilsier det. Eksempel på deltakere i SLTs styringsgruppe Her er noen eksempler på det styrende nivå fra et knippe kommuner av ulike størrelser: Skien ( innb): (SLTs styringsgruppe er politirådet) Ordfører (leder), rådmann, driftsenhetsleder ved politistasjonen, seksjonsledere for utlendingssaker, sivil, orden og etterforskning ved politistasjonen, leder samt ett medlem av hovedutvalg for kultur og undervisning, leder samt ett medlem av hovedutvalg for helse og sosial, SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Ordfører, rådmann, politistasjonssjef, skolesjef, enhetsleder helse og rehab, kultursjef, politiske ledere fra hovedutvalg for læring og utvikling, hovedutvalg for samfunn og hovedutvalg for helse og omsorg, SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Ordfører, rådmann, lensmann, sektorsjef for helse og kultur (sjef over enhetsleder i familie/ oppvekst), sektorsjef for skole og barnehage, enhetsleder familie og oppvekst, rektor på videregående skole, leder NAV. Birkenes (5 000 innb): Ordfører, rådmann, lensmann, leder av kvalifiseringsenhet, SLT-koordinator. Kommuner med færre enn innbyggere kan organisere SLT-modellen med færre nivåer, i nært samarbeid med KRÅD.

15 14 Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge Det koordinerende nivået: Koordineringsgruppen Under styringsgruppen kommer det nivået som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Koordineringsansvaret skal ivaretas gjennom en koordineringsgruppe (tidligere kalt arbeidsutvalget). Sammensetningen skal gjenspeile de viktigste oppgavene for SLT-nettverket i kommunen. Deltakerne skal være sentralt plassert i sine respektive virksomheter, med beslutningsmyndighet og nær kjennskap til utfordringene i sin sektor. Aktuelle personer i møtene på dette nivået bør være ledere fra følgende etater/virksomheter: Politi, barnevern, skole, kultur, helse, NAV/sosial, PPT, utekontakt, teknisk etat, konfliktråd, oppfølgingsteam og videregående skole. SLT-koordinator kan selv ha rollen som sekretær i koordineringsgruppen, eller peke ut noen til å ta den rollen. Oppgave Koordineringsgruppen skal: fatte beslutninger og sette inn ressurser, etter rammene som er fastsatt i styringsgruppen. ut i fra sin kunnskap og erfaring i fellesskap avdekke problemer og utfordringer kommunen står overfor.

16 SLT en modell for samordning 15 framskaffe kunnskap om hvordan disse utfordringene best kan møtes, sette i verk tiltak og koordinere innsatsen på tvers av etatene. sørge for at hver sektor bidrar med kunnskap og innspill, og ut fra dette gi råd om hva hver enkelt sektor bør sette i gang av kortsiktige og langsiktige tiltak. foreslå hvilke tiltak som bør evalueres, og sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Månedlige møter: Koordineringsgruppen bør møtes ofte, minimum månedlig, for å sikre tett og nyttig kontakt mellom de ulike berørte etater og sektorer. Eksempel på deltakere i koordineringsgruppen (arbeidsutvalget) Skien ( innb): Leder av sosialpedagogisk tjeneste i Skole- og barnehageavdelingen, tre konsulenter fra Kulturavdelingen i Fritidsenheten, teamleder fra Ungdomsteamet i Barneverntjenesten, leder av Ungdomsavsnittet ved politistasjonen, leder av Forebyggende enhet ved politistasjonen, leder av helsestasjonen for ungdom og SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Barnevernleder, representant for kulturetaten, helsestasjonen, ungdomsskolene, politiet, ungdomsrådet, videregående skole, folkehelsekoordinator og SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Fagleder fra helsestasjon, fagleder fra familiesenteret, fagleder fra barneverntjenesten, ruskonsulent i NAV, representant fra skole, representant for kultur- og fritidsetaten, representant fra forebyggende politi. Birkenes (5 000 innb): Representant for barneverntjenesten, PPT, skolelege, kulturleder, rektorer fra skolene, flyktningtjenesten, ledende helsesøster, fritidsklubb, politiet, SLT-koordinator Det utførende nivået Innen det vi kan kalle det utførende nivå finner vi rus- og kriminalitetsforebygging i praksis. Her finner vi alle som er i direkte kontakt med barn og unge. Det kan være ansatte i kommunens egne virksomheter og forebyggende politi. Her regner vi også med frivillige organisasjoner, kirken og lokalt næringsliv, der de har en rolle i det forebyggende arbeidet. Tiltakene kan være nøye planlagt og langvarige, eller raskt initiert og kortvarige, ut fra tidsaktuelle problemstillinger. For å sikre at styringsgruppens mål omsettes i praktisk handling på det utførende nivået, er det viktig at det utførende nivået har en tett og god kommunikasjon med koordineringsgruppen.

17 16 SLT I PRAKSIS: Helen Færøy er SLT-koordinator i Sola kommune, og barnevern-pedagog med 30 års erfaring fra arbeid med utsatte barn og unge. Etter sju års innsats som SLT-koordinator har hun sett en rekke fordeler ved å bruke SLT-modellen som grunnmur i det forebyggende arbeidet: Du oppnår bedre resultater. Fordi du sammen med flere instanser klarer å få til en koordinert og faglig god innsats på mange områder samtidig. Du hindrer dobbeltarbeid. Før SLT ble innført var det mange hjelpeinstanser som jobbet inn mot samme familie uten å vite om hverandre. Du får utvidet din faglige horisont. Mer kunnskap om andres fagområder kan gi din egen fagkompetanse et løft. En felles faglig plattform skaper mer helhet i tiltakene. Du kan utvikle nye strategier og nye tiltak du ikke hadde greid å komme opp med alene. Du bygger gode relasjoner ved å våge og gi innsikt. Det skaper tillit, som er noe av det aller viktigste vi kan bygge på. Tillit til at du har gode støttespillere som drar i samme retning og gjør at du ikke er alene om arbeidet. Du føler at du er viktig når du er med i en helhet. I SLT blir mange trukket med og løftet fram. De som ofte var litt i skyggen før kan nå være med i en koordinert samhandling der de blir en del av noen store, felles mål. Statusen til det forebyggende arbeidet heves når du jobber sammen og oppnår resultater. Og resultatene kommer når samarbeidet virker! Du kommer i en god spiral der andre ser deg, der dere sammen kan feire de små suksessene når dere ser at det gir resultater. Ordfører Håkon Rege var blant pådriverne da Sola etablerte SLT i sin kommune. - Jeg så at det som allerede var bra kunne bli langt bedre, dersom vi fikk de involverte tjenestene til å snakke bedre sammen. Jeg så at SLT var nøkkelen her, og at vi er helt avhengig av politiets oppfølging. - Nå i dag kan jeg si med sikkerhet at kommunen hadde sett helt annerledes ut om vi ikke hadde SLT. Vi har brukt en del penger på dette, men vi ser at det har gitt mange unge et bedre liv. Det kan ikke måles i penger selv om samfunnsregnskapet på sikt vil gi oss god avkastning på investeringen.

18 SLT en modell for samordning 17 Tydelige møtereferater, klare bestillinger og uttalte forventninger kan bidra til å sikre sammenheng i arbeidet. Dette er en viktig oppgave for SLT-koordinatoren. For å styrke samhandling og kjennskap mellom disse tre nivåene ytterligere, kan det være en god idé å arrangere en årlig samling for deltakere på alle nivåer. 2.3 Tilskudd til lokal rus- og kriminalitetsforebygging I 2010 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Justis- og politidepartementet (JD) om tilskudd til etablering og videreføring av SLT-modellen og rusforebyggende koordinator lokalt. Det er ofte nær sammenheng mellom rus og kriminalitet. Forebygging av rusproblemer blant barn og unge er derfor en viktig del av SLT-koordinatorenes arbeid. Dette er bakgrunnen for at KRÅD og HOD har besluttet å samordne sine midler til forebyggende virksomhet gjennom en felles tilskuddsordning. Gjennom felles utlysning og søknadsbehandling benyttes disse midlene til å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid organisert gjennom SLT- modellen. KRÅDs rolle her er å fordele midlene som Justisog politidepartementet stiller til rådighet. Tildelingen avgjøres i nært samarbeid med HOD. Vilkår, søknadsfrist og kriterier finner du på

19

20 SLT og politiråd 19 KAPITTEL 3 SLT og politiråd Politiråd er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Ordningen ble besluttet av Regjeringen i 2007, men er frivillig for kommunenes del. Det er den lokale politiledelsen som tar initiativ til etablering av politiråd. Ved etablering av politiråd inngås en forpliktende, skriftlig avtale mellom partene som deltar. Du kan laste ned et maldokument med forslag til avtaletekst på Et viktig mål med politirådet er å gi kommuneledelsen bedre innsikt i politiets arbeid lokalt, og økt forståelse for politiets oppgaver og faglige utfordringer. Samtidig vil kommunene kunne dele viktig kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at politiet får kjennskap til. Resultatet av godt arbeid i politirådet er en felles problemforståelse mellom kommunens folkevalgte, kommuneadministrasjonen og politiledelsen. Dette er avgjørende for samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen lokalt. Mens arbeidet som knyttes til SLT-modellen i hovedsak er rettet mot barn og unge, ser politirådet på hele befolkningen i lokalsam-

21 20 funnet uansett alder. Politirådet skal drøfte overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå, mens SLT også griper inn i de enkelte tiltakene på utførernivå. Samarbeidet i politirådet kan påvirke planer og prioriteringer for både kommune og politi. Politiet håndterer ofte symptomene som slår ut, mens de bakenforliggende årsakene først og fremst kan løses av kommunen. Med initiativet til politiråd ønsker politiet å få kommunen til å ta et større ansvar for tryggheten og trivselen for innbyggerne. Dette gjelder både den politiske og den administrative ledelsen. Hvordan kan SLT og politiråd fungere sammen? I en rekke kommuner med både SLT og politiråd er politirådet samtidig styringsgruppe for SLT. Dette er naturlig, siden deltakerne i begge organer ofte vil være sammenfallende. Politidirektoratet anbefaler at SLT-koordinatoren møter i politirådet i kommunene der SLT er etablert. Der SLT-styringsgruppe og politiråd er slått sammen, er det naturlig at SLT-koordinatoren kaller inn til møtene og fungerer som referent. I en del kommuner kaller man noen møter politirådmøter og andre SLT-styringsgruppemøter. I de førstnevnte tilfellene er gjerne antallet deltakere lavere, og man behandler mer overordnede, strategiske spørsmål. Men i den andre gruppen er antallet deltakere gjerne større og temaene noe mer konkrete. Hvem sitter i politirådet? De sentrale medlemmene vil være ordfører og rådmann, politistasjonssjef og dennes stedfortreder samt SLT-koordinator i de kommunene som har SLT. I noen kommuner er også enkelte medlemmer av formannsskapet med, for å involvere de folkevalgte best mulig i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvem leder politirådet? Politidirektoratets rundskriv fra 2007 anbefaler at kommuneledelsen leder politirådet. De fleste steder er det dermed ordføreren som leder politiråd, andre lar ledelsen sirkulere mellom politisjef/lensmann og ordfører/rådmann. Hvilke saker tas opp i politirådet? Alle saker som er strategisk viktige for samspillet mellom kommune og politi skal behandles i politirådet. Politiråd skal som nevnt ikke behandle enkeltsaker. Typiske saksfelter for politirådet kan dreie seg om oppvekst og levekår, SLT, barn og ungdom, barnevern, fritid, organisert kriminalitet, ordenssituasjonen, planlegging av fysiske omgivelser/ reguleringsplaner, trafikkforhold og samferdsel, forhold rundt skjenking og utelivsbransjen, narkotikasituasjonen, integreringsspørsmål, prostitusjon og menneskehan-

22 SLT og politiråd 21 del samt store arrangementer der politiet skal involveres. Skal den politiske opposisjonen i kommunen delta i politiråd? I dag praktiseres begge modeller, med fordeler og ulemper. Der opposisjonen deltar, kan felles strategier forankres bredere i kommunalpolitikken. På den andre siden bør man unngå at politirådmøtene blir en arena for kommunalpolitisk kiv. Dette avgjøres ut fra lokale forhold. Enkelte kommuner løser hele kommunestyrets behov for orientering og informasjon ved at politirådet møter formannskapet eller hele kommunestyret jevnlig, for eksempel to ganger i året. Skal politirådet ha beslutningsmyndighet? Politiråd skal ikke treffe formelle vedtak, fordi det ikke er et forvaltningsorgan med formell vedtakskompetanse. Møtene skal være et sted for informasjons- og meningsutveksling. Slik får de etatene som deltar et bedre grunnlag å treffe sine egne beslutninger på i etterkant. Skal SLT-koordinatoren delta i politirådmøtene? Det kan være hensiktsmessig, selv der hvor SLTs styringsgruppe ikke er slått sammen med politiråd. Politirådet trenger en fast saksbehandler som forstår det praktiske med møteinnkalling, dagsorden og oppfølging av det som skjer under møtet. Det er naturlig at denne rollen ivaretas av den kommunalt ansatte kriminalitetsforebyggende koordinatoren. Skal politiråd ha et utgiftsbudsjett? Det antas ikke å være naturlig. Politi og kommune har sine respektive budsjetter, og det er vanskelig å tenke seg at de skal ha gjensidig innvirkning på hverandres budsjetter. Men dersom man gjennom møtene blir enige om felles innsats, så er det naturlig at man samtidig blir enige om hvordan kostnadene skal deles. Er politirådmøtene offentlige? Det er normalt ikke naturlig at politirådmøtene er offentlige, med tilgang for mediene og allmenheten. De er i utgangspunktet lukkede arbeidsgruppemøter for deltakernes interne saksbehandling. Men det er selvsagt ikke noe i veien for å gjøre enkelte av politirådmøtene offentlige, for eksempel når man møter kommunestyret eller formannskapet. Det kan også være fornuftig etter møtene å bruke kommunens nettsider og lokalpressen til å informere om konkrete problemstillinger politirådet har drøftet, og hva som nå skal gjøres med disse.

23

24 SLT-koordinatorens rolle 23 KAPITTEL 4 SLT-koordinatorens rolle 4.1 Ansvar og oppgaver Det er svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Denne personen skal koordinere behov og ressurser, og fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Med en fast SLT-koordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der flere aktører kommer og går. Koordinatoren skal legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. De færreste klarer å ha full oversikt over annet enn eget fagfelt. Samtidig er tverretatlig kjennskap og samarbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Struktur er vesentlig for å omsette entusiasme til konkrete og samordnede tiltak. Koordinatoren skal følge konkrete mål fastsatt av stryringsgruppen, og handler på vegne av denne. Det er viktig at SLT-koordinatoren hele tiden sørger for å skaffe seg myndighet fra styringsgruppen, særlig når koordinatoren må ta viktige avgjørelser der

25 24 involverte etater har ulikt syn på hva som skal prioriteres når det gjelder rus- og kriminalitetsforebygging. Når koordineringsgruppen har initiert og besluttet konkrete tiltak, skal koordinatoren bidra til at tiltakene blir gjennomført. SLT-koordinatorens oppgaver kan være svært varierende. Fire nøkkelord beskriver likevel kjernen i virksomheten: Identifisere problemområder» Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning» Innhente og formidle kunnskap La oss se nærmere på hva disse fire hovedoppgavene handler om: Identifisere problemområder Det er nødvendig å skaffe oversikt over problemområdene i kommunen, og over hvem som besitter hvilken kunnskap. Grundig kartlegging og treffsikre analyser, basert på statistikk kombinert med lokal erfaringsbasert kunnskap, skal gi SLT-nettverket grunnlag for å utforme strategier og å velge egnede tiltak. SLT-koordinatoren har ansvar for å legge til rette for at kunnskap og informasjon fra alle nivåer samles og systematiseres, og for at den samlede kunnskapen når fram til nøkkelpersonene som setter i verk tiltak. Her er noen sentrale kilder til bruk i dette arbeidet: Politiets lokale statistikk basert på anmeldelser og observasjoner Politiets statistikkverktøy gjør det mulig også for politiet å lage statistikker for sitt eget politidistrikt. En del distrikter utarbeider også sine egne rapporter og analyser ut fra dette grunnlagsmaterialet. Dette handler imidlertid kun om anmeldte forhold. Det som kan være like interessant for deg som SLT-koordinator, er hendelser politiet registrerer uten at de nødvendigvis blir anmeldt, og kunnskap politiet sitter på om potensielle problemområder. Som SLT-koordinator bør du ha tett og regelmessig kontakt med det lokale politiet. Ved å delta på ukentlige orienteringsmøter hos politiet vil du kunne få tilgang på denne kunnskapen. Fagpersoners kjennskap til enkeltpersoner og miljøer Selv om kriminalstatistikken er en viktig kilde til informasjon, viser den i mange tilfeller kun toppen av et isfjell. Det vil alltid være store mørketall. Tverretatlig, erfaringsbasert og systematisert kunnskap kan ofte avdekke viktige deler av den faktiske kriminaliteten i et lokalsamfunn. Vi vet for eksempel at mørketallene er store i saker

26 SLT-koordinatorens rolle 25 med barn som utsettes for eller er vitne til vold og mishandling i nære relasjoner. Samtidig vet vi at mange av sakene der politiet faktisk får inn anmeldelser, kunne vært unngått ved bedre forebygging framfor etterforskning og straffereaksjon i ettertid. Møtene i koordineringsgruppen er en viktig lyttepost. Det forutsetter at deltakerne deler den kunnskapen de har fra sentrale kontakter i sitt fagmiljø. Mange kommuner har i tillegg sett betydningen av å lage mindre, lokale grupper knyttet til den enkelte skolekrets med representanter fra skole, kommune og politi - eventuelt også med frivillige lag og organisasjoner fra det aktuelle nærmiljøet. Dette kan skape positive ringvirkninger og gi økt interesse og engasjement for den forebyggende innsatsen. Selvrapporteringsundersøkelser blant ungdom Ungdata-undersøkelsene er et verktøy som alle kommuner kan ta i bruk for å sikre seg mer kunnskap om ungdoms hverdag og oppvekstvilkår. Dette er lokale undersøkelser for ungdom på 13 år og oppover. Resultatene knyttes til en felles database, slik at de enkelt kan sammenliknes med andre kommuner og regioner. Les mer om disse undersøkelsene på Innhente og formidle kunnskap Den som ikke vet hvor skoen trykker, får ikke gjort noe med problemet. De som skal forebygge kriminalitet, trenger kunnskap om hvor utfordringene er størst. Her har SLT-koordinatoren en helt sentral rolle. For å gi nødvendige føringer trenger styringsgruppen kunnskap om situasjonen i kommunen. De kan blant annet innhente rapporter fra instansene i koordineringsgruppen. SLT-koordinatoren må holde i denne prosessen og sikre at kunnskapen kommer fram. Det gjelder både kunnskap basert på kartlegging i forkant og kunnskap fra evaluering av igangsatte tiltak. I et tverretatlig nettverk er kunnskapen om hverandres metoder og tankegang, og om hvordan de ulike enhetene arbeider, helt vesentlig. For SLTkoordinatoren er dette avgjørende for å få nettverket til å spille sammen og for å kunne bruke hverandres ressurser. For å sikre at kunnskapen skaffes til veie og beslutningene settes ut i livet må SLT-koordinatoren styre denne prosessen aktivt. Koordinatoren må også sørge for å ha oppdatert innsikt i politiets kunnskapsbaserte metoder og virkemidler. Læreboken I forkant av Elisabeth Myhre Lie (Gyldendal 2011) gir en nyttig innføring i kriminalitetsforebyggende politiarbeid, og er også pensumlitteratur på Politihøgskolen.

27 26 SLT I PRAKSIS: Eivind Fivelsdal er SLT-koordinator i Bydel Alna i Oslo. Han begynte som ungdomsarbeider i bydelen i 1993 og ble SLT-koordinator i Etter at bydelen tok i bruk SLT har arbeidshverdagen for forebyggerne innen barnevern, skole og fritid endret seg betydelig. - Samarbeidet med politiet er så tett og godt at jeg nesten ikke tenker på at de jobber i en annen etat, sier Eivind Fivelsdal. - Vi sender meldinger, ringer og oppdaterer hverandre hver gang noe skjer i ungdomsmiljøet. Forskjellen på før og etter Salto (SLT i Oslo) er så enorm, arbeidshverdagen er nesten ikke til å kjenne igjen. De ungdommene som kommer ut for noe, blir ivaretatt på en helt annen måte enn før og det begrenser selvsagt faren for gjentakelse. Resultatene er også tydelige i politiets egen statistikk: For bydelssenteret Furuset ble voldskriminaliteten redusert med 76 prosent fra 2000 til Det har vært et stort pluss i det forebyggende arbeidet å ha en slik drivkraft, som hele tiden sørger for at alle blir involvert i rett tid, fastslår politiførstebetjent Roy Cato Einarsen ved Stovner politikammer.

28 SLT-koordinatorens rolle Initiere tiltak gi ansvar SLT-koordinator har ansvar for å ta initiativ til iverksetting av konkrete tiltak. Da er det viktig å vite hvem som kan avgi ressurser og hvem som kan bidra praktisk. Skal ting bli gjort trenger vi flere strenger å spille på. Når analysen og erfaringene innen den utførende virksomheten viser at det bør settes inn konkrete tiltak, må koordinator legge saken fram for koordineringsgruppen, som har ledere som kan avgi nødvendige ressurser. For å skape motivasjon for et forpliktende samarbeid kan det være konstruktivt å spørre deltakerne i koordineringsgruppa hva de selv kan bidra med for å gjøre noe med problemene som er avdekket. SLT-koordinatoren har ingen fasit, men er en viktig premissleverandør. Det gjelder å være gartner, ikke kelner: Gi deltakerne ansvar for selv å bidra med konkrete forslag til løsninger. Hvor aktiv SLT-koordinatoren er ved iverksettelse av nye tiltak, avhenger ofte av kommunestørrelsen. I små kommuner kan koordinatoren ha en svært aktiv pådriver-rolle i en startfase, til tiltaket står på egne ben. Koordinatoren skal først og fremst initiere og koordinere, ikke gjennomføre tiltakene Aktiv samordning Nøkkelen til et godt koordineringsarbeid består i gjensidig informasjon, personlig kontakt, avklarte ansvarsforhold, klare mål, faste rutiner, kontinuitet og solid skriftlig dokumentasjon. Det er avgjørende at deltakerne i SLT-nettverket møtes regelmessig og blir trygge på hverandre, vet hva de andre driver med og hva de sammen ønsker å få til. SLT-koordinatoren har et særlig ansvar for å skape et godt samarbeidsklima og å bidra til felles problemforståelse. Ute i virksomhetene må SLT-koordinatoren søke å bryte ned barrierer som kan stå i veien for god samordning. Deltakerne i et nettverk på tvers av etater og faggrenser må fungere som gjensidige partnere. Da er det viktig med et klima hvor alle våger å løfte fram nye tanker og løsninger og å inkludere nye faggrupper. Det krever trygghet og kjennskap til hverandre. Når et tiltak settes i gang, bør det også gjøres klart hvordan dette skal evalueres.

29 28 Svært mange av de administrative prosessene i en kommune følger en fast tidsplan som er lik fra år til år. Skal du sikre at SLT-arbeidet tas med i disse prosessene, må du være ute i rett tid. 4.2 Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan Dersom du ikke er kjent med hvordan det kommunale systemet fungerer, kan du lett pådra deg mye ekstra arbeid fordi du går glipp av viktige frister eller arbeidsmetoder. Svært mange av de administrative prosessene i en kommune følger en fast tidsplan som er lik fra år til år. Skal du sikre at SLT-arbeidet tas med i disse prosessene, må du være ute i rett tid. En løsning flere har god nytte av er å lage et årshjul for SLT, altså en arbeidsplan der de viktigste oppgavene er fordelt på hver måned. Slik kan du sikre at arbeidet flyter jevnt og at du kommer i takt med kommunens øvrige planprosesser. Her er et eksempel på et slikt årshjul. Dette er hentet fra Anne Margrethe Lindseth, tidligere SLT-koordinator i Tønsberg. Dette er selvsagt kun et eksempel, og i andre kommuner vil dette se annerledes ut. Også politiet har hvert år sine regelmessige frister og rutiner som det er nyttig å skaffe seg oversikt over.

30 SLT-koordinatorens rolle 29 Årshjul SLT - Hensikt med årshjul: 1. Koordinering 2. Felles planlegging 3. Logiske planprosesser November arbeidsgruppa oversender sine prioriteringer til styringsgruppa arbeidsgruppa lager ½ års rapport om SLT-arbeidet - sendes styringsgruppa Desember styringsgruppa vedtar sin bestilling til arbeidgruppa Januar arbeidsgruppa iverksetter bestilling fra styringsgruppa innsatsgrupper starter opp FEBRUAR arbeidsgruppa setter opp møteplan for videre oppfølging av eget og innsatsgruppen(e)s arbeid innsatsgrupp(en)e utfører OKTOBER arbeidgruppa prioriterer de faglige innspillene fra dialogkonferansen budsjett neste kalenderår 3. tertial 1. tertial MARS innsatsgrupp(en)e utfører vedtatte tiltak APRIL SEPTEMBER faglige innspill / dialogkonferanse 2. tertial innsatsgrupp(en)e utfører vedtatte tiltak planlegge tiltak natt til 1. mai arbeidsgruppa starter planlegging av høstens inspirasjonskonferanse AUGUST arbeidsgruppa behandler eventuelle innspill fra styringsgruppa jfr. ½ års rapport (strategiplanlegging) forberede dialog/ inspirasjonskonferanse JUli ferieavvikling JUNI styringsgruppa orienteres om SLT-arbeidet gjennom underveisrapport MAI arbeidsgruppa lager underveisrapport om SLT-arbeidet til styringsgruppa

31

32 Den viktige huskelisten 31 KAPITTEL 5 Den viktige huskelisten Når prosessen med å få på plass en SLTmodell i en kommune starter, er det viktig å tydeliggjøre at SLT er en modell som plasseres midt inne i det forebyggende arbeidet som kommunen allerede driver. Modellen vil raskt avdekke hva som ikke fungerer. I så fall er det de enkelte deltakerne i samordningen som må ta ansvar for å sette inn nødvendige tiltak. SLT er et godt verktøy til å kartlegge behov, dele kunnskap og samordne innsats. Her er noen viktige nøkkelord ved etableringen av SLT: Informasjon: Sørg for at alle som skal spille en rolle i SLT-arbeidet holdes oppdatert om hva som foregår minn dem stadig på hva som skjer. Send ukentlig/regelmessig informasjon på e-post, sett opp en egen nettside eller bruk intranettet og sørg for at informative møtereferater med klare oppgaver fordelt sendes ut raskt etter møtene. Struktur: Å sørge for at SLT-arbeidet drives strukturert og ryddig gjør oppgavene mer oversiktlige for alle involverte. Dette sikrer også en langt smidigere overgang den dagen koordinatorrollen skal overlates til en annen. SLT-samarbeidet må være forpliktende og skriftlig formalisert både hos kommune- og politiledelsen. Synlighet: Vær synlig til stede, både i kommunehuset og i politiets lokaler. Her har koordinatoren en enestående mulighet til å løfte forebyggingsarbeidet opp og fram. I de ulike etatene og fagenhetene er det flere som har forebyggende ansvar. Besøk dem, gi dem anerkjennelse og vær deres støttespiller, og sørg for å løfte dem fram internt i organisasjonen. Motivasjon: Skaff personlige allianser uavhengig av posisjon eller fag, for idéutveksling, motivasjon, inspirasjon og bygging av lagfølelse. Sørg for at alle får vite hvilken gevinst SLT-deltakerne vil kunne oppnå gjennom et forpliktende samarbeid. Et motivert nettverk gjør at koordinator slipper å dra lasset alene, og bygger et felles ansvar som er en forutsetning for å lykkes med SLT.

33

34 Mediekontakt 33 KAPITTEL 6 Mediekontakt Et bevisst og aktivt forhold til lokalmediene kan være til hjelp for å synliggjøre det forebyggende arbeidet som drives i din kommune. Det sies ofte at det forbyggende arbeidet er lite synlig, fordi det er langsiktig og preget av tålmodig arbeid, små steg og resultater det kan være vanskelig å tallfeste. Samtidig er rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid alltid aktuelt, fordi det alltid tar utgangspunkt i kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår i din kommune. Det er et tema svært mange er opptatt av. Gjøre journalistene gode Din kunnskap og innstilling til pressen kan påvirke hvordan saker framstår i mediene. Dersom du hjelper media med å forstå de viktigste poengene, vil du kunne hente mye godt ut av pressedekningen. Vær klar over at journalisten kan være helt uten bakgrunnskunnskap. Vær raus og tålmodig når du forklarer hva en sak dreier seg om. Du har mye igjen for å være en god og konstruktiv kilde. En journalist som gis innsikt, lager bedre vinklinger. Respekter journalistenes fag Noen SLT-koordinatorer er medievante og har god kontakt med lokalpressen, mens andre har mindre medieerfaring. Kontakt informasjonsavdelingen i din kommune for å avklare din rolle med deres mediestrategi. Sørg for at styringsgruppen for SLT også blir orientert om dette, slik at alle vet hvem som gjør hva opp mot mediene. For å lykkes i kontakten med media er det viktig å skaffe seg kunnskap om journalistenes arbeidsmåter. Spør journalisten om hva han eller hun trenger fra deg. Respekter deres arbeid slik du ønsker at de skal respektere ditt. Forbered deg Vær godt forberedt når du går i møte med media. Tenk i gjennom hva du ønsker å oppnå, og hva som er hovedbudskapet. Skriv ned de viktigste poengene du ønsker å få fram. Let gjerne etter gode eksempler og konkrete historier som kan underbygge dette budskapet. Har du en idé til et godt bilde som kan illustrere saken? Foreslå det gjerne. Forbered deg også på hva som kan gjøre det vanskelig å nå fram med budskapet. Ikke bli overrasket over kritiske spørsmål. Bruk dem til å få fram eget budskap. Lag gjerne et kortfattet notat med bakgrunnsinformasjon som journalisten kan få. Dette kan du lese mer om på kompetanse

35

36 Begrepet forebygging 35 KAPITTEL 7 Begrepet forebygging Forebyggingsbegrepet handler om innsatsen som gjøres for å unngå at problemer oppstår eller forverres. Begrepet forebygging brukes på flere måter i ulike fagmiljøer. Det deles ofte inn i tre ulike nivåer eller innsatsområder, for å forklare hvem de ulike tiltakene retter seg mot. Universell forebygging - retter seg mot hele befolkningen Selektiv forebygging - retter seg mot utvalgte grupper Indikativ forebygging - retter seg mot enkeltpersoner. Tilsvarende brukes tre andre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot: Primær forebygging rettes mot befolkningen generelt Sekundær forebygging rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet

37 36 Samfunnet skal gjennom gode oppvekstvilkår legge til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert. Det dreier seg om grunnleggende rammevilkår, som trygge og gode skoler, barnehager og fritidstilbud, gode venner og fungerende familier. Tertiær forebygging - rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall. De siste årene har universell/selektiv/indikativ gradvis overtatt for begrepene primær/sekundær/tertiær, selv om de ikke overlapper hverandre helt. Definisjonene av hvem forebyggingen retter seg mot kan kobles til ulike innsatsområder, som også bidrar til å definere hvilken type forebygging vi snakker om: Byggende: Byggende virksomhet dreier seg om store og brede samfunnsbyggende tiltak, rettet mot alle som vokser opp. Samfunnet skal gjennom gode oppvekstvilkår legge til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert. Det dreier seg om grunnleggende rammevilkår, som trygge og gode skoler, barnehager og fritidstilbud, gode venner og fungerende familier. Forebyggende: Når det byggende ikke er tilstrekkelig er det behov for forebyggende tiltak, som når mor og far ikke er der, når noen mobbes eller faller utenfor.

38 Begrepet forebygging 37 Det forebyggende innsatsområdet har som mål å svekke en definert risiko. Det meste av selektiv og sekundær forebygging handler om dette. Fremdeles dreier det seg om generell forebyggende virksomhet som ikke spesifikt er rettet mot rus- eller kriminalitetsforebygging. Rus- og kriminalitetsforebyggende: Det rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsområdet er i større grad målrettet mot situasjoner og miljøer som er særlig utsatte. Det er avgjørende at en i den valgte innsatsen prioriterer tiltak med dokumentert eller erfaringsbasert effekt. Det meste av den tertiære forebyggingen skjer her. Her settes det inn tiltak for de som eksempelvis har svak impulskontroll, store atferdsproblemer, høyt skolefravær eller droppet ut av skolen, føler seg utenfor både hjemme og ellers i samfunnet, og som derfor defineres inn i høyrisikosonen for senere rusmisbruk og kriminelle handlinger.

39

40 Taushetsplikten 39 KAPITTEL 8 Taushetsplikten I samarbeid mellom ulike etater har taushetsplikten alltid vært en sentral utfordring. Kravet om samarbeid og kravet om å ivareta taushetsplikten brytes mot hverandre. Alle som yter tjenester til barn og unge, er etter forvaltningslovens 13 pålagt å være varsomme med å formidle opplysninger om dem videre til uvedkommende - det vil si til alle andre enn den opplysningene gjelder. Samtidig er det viktig å være klar over at taushetspliktens regulering av informasjonsdeling ikke bare byr på begrensninger. Den gir også muligheter, som opplysningsrett, bruk av samtykke og anonymisert drøfting. Taushetsplikten praktiseres ikke likt overalt. I SLT-nettverket opplever man at helsepersonell ofte praktiserer taushetsplikten strengest og mest absolutt, mens barnevern og sosialomsorg har noen flere unntak. Politiet er den etat som har flest unntak fra taushetsplikten. Når de ulike etatene møtes i SLT-samarbeidet, er det utfordrende å håndtere hva som kan sies og ikke sies. Mange opplever at taushetsplikten gjør informasjonsutveksling og samarbeid problematisk - av flere grunner:

41 40 Når de ulike etatene møtes i SLT-samarbeidet, er det utfordrende å håndtere hva som kan sies og ikke sies. De ulike instansene reguleres av ulikt lovverk og ulike føringer Mange kjenner ikke reglene og hvordan de praktiseres godt nok Mange vet ikke nok om andre etaters praksis Mange fagmiljøer mangler intern diskusjon om hva som er godt skjønn i enkeltsaker Mange er usikre fordi de frykter konsekvensene ved å bryte taushetsplikten Dette må tas på alvor. Hvis de ansatte er usikre på håndhevingen av taushetsplikten, kan det skade det faglige arbeidet og hindre at barn får rett hjelp til rett tid. Nedenfor følger et kort overblikk over hvilke lover og regler som gjelder på området, inkludert FNs barnekonvensjon. Regelverket som regulerer informasjonsutveksling i et tverrprofesjonelt samarbeid, kan deles inn i tre: Meldeplikt/opplysningsplikt Taushetsplikt Unntak fra taushetsplikt 8.1 Barnekonvensjonen Norge undertegnet FN-konvensjonen om barnets rettigheter ( Barnekonvensjonen ) i Den ble siden tatt inn i norsk lov i 2003 (menneskerettighetsloven). Barnekonvensjonen gjelder personer under 18 år, den er en del av Menneskerettighetene, og den er overordnet norsk lov. Dette vil si at når norsk lovverk kommer i konflikt med Barnekonvensjonen, har sistnevnte forrang.

42 Taushetsplikten 41 Når taushetsplikten blir et diskusjonstema, er det relevant å minne om Barnekonvensjonens krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn (artikkel 3.1). For mer informasjon om Barnekonvensjonen: Hva plikter du å melde videre? Til barnevernet: Barnevernlovens 6-4 sier at når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, at det utsettes for omsorgssvikt på andre måter eller når barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, skal offentlige tjenesteytere melde fra til barnevernet, uten hinder av taushetsplikten. Dette gjelder også for organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også yrkesutøvere som tjenestegjør under lov om helsepersonell mv., lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten i kommunene, lov om familievernkontorer og meglingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt lov om frittstående skoler, plikter å gi opplysninger. Merk! Opplysningsplikten faller ikke bort selv om du selv forsøker å avhjelpe situasjonen direkte. Du er også pliktig til å forsikre deg om at bekymringsmeldingen din når barnevernet, dersom en av dine ledere skal formidle den videre på dine vegne. Til politiet: Alle de etater og profesjoner som er sentrale i det tverrfaglige samarbeidet har plikt til å melde til politiet når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, samt forhold omtalt i straffelovens 139. Eksempler på dette er voldtekt, seksuell omgang med barn, betydelig legemsbeskadigelse og drap. Der situasjonen ikke vurderes å være så alvorlig at den omfattes av meldeplikt/opplysningsplikt, gjelder taushetspliktsbestemmelsene, med regler om unntak. 8.3 Taushetspliktsbestemmelsene Etter vår lovgivning gjelder tre sett regler for praktisering av taushetsplikt: Spesielle taushetspliktregler etter helsepersonellovgivningen Den alminnelige taushetsplikt etter forvaltningsloven, som gjelder for alle ansatte i offentlig forvaltning (Fvl. 13) Særlige taushetspliktregler etter den enkelte tjenestes lovgivning

43 Unntak fra taushetsplikten Mange er ikke klar over at loven åpner for unntak fra taushetsplikten når flere etater arbeider med samme barn/familie, og det er behov for et tverretatlig samarbeid for å komme fram til en god, helhetlig løsning Opplysningsrett (taushetsrett) I de tilfellene der du har adgang til å gi opplysninger videre, har du opplysningsrett. Da er det faglige, etiske og/eller hensiktsmessige vurderinger som avgjør hva du velger å gjøre. Hvor absolutt Helseprofesjonene Barnevern / Sosialtjeneste Ordinær forvaltning / Skole Politiet Tabellen er laget av professor Tor-Geir Myhrer v/ Politihøgskolen for å vise omfang og absolutt taushetsplikt. Med Omfang menes hvor mye informasjon som kan deles med andre. Hvor absolutt angir hvor mange informasjonen kan deles med. Omfang

44 Taushetsplikten 43 Forvaltningslovens 13 b hjemler unntak fra taushetsplikten for alle offentlige organer. Disse tjenestene har et dessuten et generelt unntak fra taushetsplikten når opplysningene brukes for å oppnå tjenestenes primærformål. Forvaltningsloven gir altså de generelle bestemmelsene om unntak fra taushetsplikten. I tillegg har noen tjenester særbestemmelser som avgjør hva de ansatte kan bringe videre av opplysninger til andre tjenester. Disse finnes i lovverket som gjelder den enkelte etat. Noen eksempler finner du her: Barnevernlovens 6-7, 3. ledd: I den grad barneverntjenesten eller institusjonen finner det nødvendig å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaver, kan den videreformidle opplysninger til andre forvaltningsorgan I hvert tilfelle må det foretas en konkret vurdering om formidling av opplysninger til andre er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver. Politilovens 24, 4. ledd: Politiets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger blir gjort kjent for andre offentlige myndigheter og utenlandske samarbeidende politi- og sikkerhetsmyndigheter når formålet er å forebygge eller avverge straffbare handlinger For politiet er det her nødvendig å vurdere om formidling av opplysninger har et kriminalitetsforebyggende formål. Opplysningsretten innebærer både en rett til å gi informasjon og en rett til å la være. Regleverket åpner for utstrakt bruk av skjønn og vurdering. I et SLT perspektiv er det opplysningsretten/ taushetsplikten som oftest fører til konflikter og uenighet mellom samarbeidspartnerne. På den ene siden skal hensynet til den det gjelder ivaretas, med beskyttelse i taushetspliktsbestemmelsene. På den annen side må man, for å ivareta et godt og nødvendig tverrprofesjonelt samarbeid, ha god dialog med og gjensidig tillit hos samarbeidspartnerne. Hvis alle parter er trygge på hvordan den enkelte selv og andre praktiserer taushetsplikten, vil det være til stor hjelp Samtykke Det vanligste grunnlaget for samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike etater, er at personen som informasjonen gjelder samtykker til at opplysningene gis videre. Når den eller de som har krav på hemmelighold samtykker, vil alle etater kunne formidle informasjonen om deres sak.

45 44 Å betrakte anonymisering som et unntak fra taushetsplikten, er lite treffende. Det er mer aktuelt å se anonymisering som en måte å ivareta taushetsplikten på. Samtidig får de selv kontroll over informasjonen, fordi et gyldig samtykke alltid må være både frivillig, uttrykkelig og informert. Med uttrykkelig og informert menes at den som skal samtykke må vite hvilke opplysninger det er aktuelt å formidle, til hvem og hva opplysningene skal brukes til. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake. Når det gjelder barn under 18 år, er det i utgangspunktet foreldre med foreldreansvar som skal samtykke. Ut over dette gjelder en del spesielle regler som regulerer barns partsrettigheter. Eksempler på dette står omtalt i sosialtjenestelovens 8 3, 2. ledd, barnevernlovens 6-7, 2. ledd og i helsepersonellovens 22 samt barnelovens 31. Et samtykke kan være både muntlig eller skriftlig. Begge deler er juridisk bindende. Det anbefales likevel at samtykket gjøres skriftlig av hensyn til dokumentasjon Anonymisering Å betrakte anonymisering som et unntak fra taushetsplikten, er lite treffende. Det er mer aktuelt å se anonymisering som en måte å ivareta taushetsplikten på. Anonymisering innebærer at individualiserende kjennetegn er utelatt, jfr. forvaltningslovens 13 a, 1. ledd, nr. 2 og hpl. 23 nr. 3. Før man bestemmer seg for å gå videre med informasjon, må man vurdere hva mottakerne vil gjøre med den informasjonen de får og eventuelt hvilke tiltak som vil kunne bli satt i verk. Da er det ofte nyttig å diskutere saken med de etatene og institusjonene som er aktuelle mottakere for slik informasjon på forhånd, uten å identifisere hvem informasjonen gjelder. På mindre steder hvor «gjennomsiktigheten» i samfunnet er stor, kan anonymisering være vanskelig og enkelte ganger umulig.

46 Taushetsplikten 45

47