Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderingskriterier med forankringstekster pr"

Transkript

1 Addisjonalitet IPN (A) Administrativ ledelse av infrastruktur INFRA (7) Brukermedvirkning KPN (A) Dokumentkvalitet IPN (A) Formidling og kommunikasjon FP (A) Forskningens innovasjonsrelevans IPN (7) Forskningens innovasjonsrelevans IPN (A) Forskningsgrad IPN (7) Gjennomførbarhet INFRA (7) Gjennomføringsevne IPN (7) Gjennomføringsplan og ressursbehov FP (A) Infrastrukturens forskningsmessige betydning INFRA (7) Infrastrukturens nasjonale viktighet INFRA (7) Innovasjonsgrad IPN (7) Innovasjonsgrad IPO (7) Internasjonalt samarbeid FP (A) Nasjonal arbeidsdeling FP (A) Nasjonal kompetansebygging KPN (7) Nasjonalt samarbeid FP (A) Næringsmessig relevans KPN (7) Plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur INFRA (7) Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet IPN (7) Prosjektgruppen UF (A) Prosjektleder UF (7) Prosjektleder og prosjektgruppen FP (7) Realisering av innovasjonen IPN (7) Realisering av innovasjonen i offentlig sektor IPO (7) Relevans i forhold til utlysningen FP (A) Risiko (A) Samfunnsmessig relevans FP (A) Stipendkandidat FP (7) Strategisk forankring og betydning KPN (A) Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere IPN (7) Verdiskapingspotensial for offentlig sektor IPO (7) Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse (A) Vitenskapelig kvalitet FP (7) Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi IPN (A) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet FP (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet UF (7) Etikk Miljøkonsekvenser for ytre miljø Rekruttering av kvinner Kjønnsbalanse i prosjektet Kjønnsperspektiv i forskningen Internasjonalisering FoU-risiko IPN (A) 1

2 Addisjonalitet IPN (A) Addisjonalitet er et uttrykk for i hvilken grad støtte fra Forskningsrådet vil påvirke prosjektet slik at det utløses innsats og handlinger hos partnerne i målgruppen som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt. Addisjonalitet vurderes i forhold til disse punktene: Utløsende effekt i forhold til hvorvidt prosjektet vil bli realisert eller ikke og hvor stort volum det får [5] Endringer i måten prosjektet utformes og gjennomføres som følge av støtten [5] I hvilken grad vil støtte fra Forskningsrådet ha betydning for prosjektets innhold og gjennomføring? A B C Betydelig Støtte fra Forskningsrådet vil ha meget stor påvirkning på prosjektets realisering, omfang eller innhold. Noe Støtte fra Forskningsrådet vil utvilsomt påvirke prosjektets realisering, omfang eller innhold. Ubetydelig Støtte fra Forskningsrådet vil ha liten eller ingen betydning for om prosjektet gjennomføres eller hvordan det gjennomføres. 2

3 Administrativ ledelse av infrastruktur INFRA (7) Administrativ ledelse av infrastruktur er et uttrykk for i hvilken grad ansvar for etablering og drift av infrastrukturen er ivaretatt, og vurderes ut fra følgende punkter: Beskrivelse av ansvarsdeling og forpliktelser med hensyn til etablering, drift, oppgradering og eventuell nedbygging/utfasing av infrastrukturen Vertsinstitusjonen og prosjektteamets kompetanse og ressurser til å utføre administrative støttefunksjoner for forskningsinfrastrukturen Koordineringen mellom relevante forskningsmiljøer På hvilken måte administrativ ledelse tar ansvar for å bekjentgjøre og tilrettelegge infrastrukturen for eksterne brukere For søknader som gjelder langsiktig grunnstøtte til drift: Vurdering av behov for støtte på grunnlag av søkers besvarelse i særskilt vedlegg Hvor god er den administrative ledelsen av infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 3

4 Brukermedvirkning KPN (A) Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt de som skal nyttiggjøre seg FoUresultatene, er involvert i prosjektets styring og gjennomføring på en forpliktende måte. Hvor god er brukermedvirkningen? A B C Meget godt Brukerne av FoU-resultatene er i stor grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. Godt Brukerne av FoU-resultatene er i tilfredsstillende grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. Svakt Brukerne av FoU-resultatene er ikke i særlig grad forpliktet og involvert i styringen og gjennomføringen av prosjektet. 4

5 Dokumentkvalitet IPN (A) Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet. Hvor god er kvaliteten på søknadsdokumentene? A B C Meget godt Alle etterspurte opplysninger og planer er klart og oversiktlig beskrevet. Godt Gjennomgående bra dokumentkvalitet, men mangelfull eller uklar beskrivelse av enkelte punkter som er etterspurt. Svakt Vesentlige mangler og uklarheter i søknadsdokumentene. 5

6 Formidling og kommunikasjon FP (A) Formidling og kommunikasjon er et uttrykk for hvor gode formidlings- og kommunikasjonsplanene i prosjektet er, og vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter Hvor gode er formidlings- og kommunikasjonsplanene? A B C Meget godt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er detaljerte og meget relevante. Godt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er akseptable. Svakt Prosjektets formidlings- og kommunikasjonsplaner er mangelfulle. Detaljeringsgrad og realisme skal vektlegges ved evaluering av formidlings- og kommunikasjonsplanene. 6

7 Forskningens innovasjonsrelevans IPN (7) Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot. Hvor viktige er prosjektets forskningsresultater for å realisere innovasjonen? 7 Fremragende Forskningsresultatene vil være helt avgjørende for å realisere innovasjonen. 6 Svært godt Forskningsresultatene vil ha svært stor betydning for å realisere innovasjonen. 5 Meget godt Forskningsresultatene vil i høy grad bidra til å realisere innovasjonen. 4 Godt Forskningsresultatene vil bidra godt til å realisere innovasjonen. 3 Mindre godt Forskningsresultatene vil i liten grad bidra til å realisere innovasjonen. 2 Svakt Forskningsresultatene vil ikke være nødvendige for å realisere innovasjonen. 1 Dårlig Det er ingen sammenheng mellom forskningsresultatene og innovasjonen. 7

8 Forskningens innovasjonsrelevans IPN (A) Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot. Hvor viktige er prosjektets forskningsresultater for å realisere innovasjonen? A B C Meget godt Forskningsresultatene vil være helt avgjørende for å realisere innovasjonen. Godt Forskningsresultatene vil gi nyttige bidrag til å realisere innovasjonen. Svakt Forskningsresultatene vil i liten grad ha betydning for å realisere innovasjonen. 8

9 Forskningsgrad IPN (7) Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: Forskning i internasjonal forskningsfront [5] Forskningens andel av FoU-prosjektet [5] Hvor høy er forskningsgraden i prosjektet? 7 Fremragende Prosjektet flytter forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap av vesentlig betydning. Forskningen utgjør den overveiende delen av prosjektet. 6 Svært godt Prosjektet bidrar i forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap. Forskningen utgjør hoveddelen av prosjektet. 5 Meget godt Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, og forskningen utgjør en vesentlig andel av prosjektet. 4 Godt Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, men omfatter i hovedsak avansert utviklingsarbeid. 3 Mindre godt Prosjektet består hovedsakelig av utviklingsarbeid, uten nevneverdig innslag av forskning. 2 Svakt Prosjektet består av enklere utviklingsarbeid. 1 Dårlig Prosjektet inneholder ikke forskning eller utviklingsarbeid. 9

10 Gjennomførbarhet INFRA (7) Gjennomførbarhet er et uttrykk for i hvilken grad infrastrukturprosjektet er teknisk, kompetansemessig, personalressursmessig og økonomisk gjennomførbart. Teknisk gjennomførbarhet vurderes ut fra: Den foreslåtte løsningen er tilstrekkelig moden til å realisere en infrastruktur som kan anvendes i forskning Den foreslåtte løsningen er en av de beste tilgjengelige løsningene (state-of-theart). Alternativt: I hvilken grad det er dokumentert at det ikke finnes tilgjengelige løsninger på markedet og det dermed er gode grunner for egenutvikling. Metoden/teknologien som ligger til grunn for eventuell egenutvikling er demonstrert å fungere i et relevant miljø (Technology Readiness Level 6 etter EUdefinisjon) Teknisk risiko og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko Kompetansemessig gjennomførbarhet vurderes ut fra: Prosjektleders og prosjektteamets kompetanse til å etablere og drive infrastrukturen Søkerinstitusjonens kompetanse til å være vertskap for infrastrukturen Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets kvalitet Risiko knyttet til kompetanse og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko Personellressursmessig gjennomførbarhet vurderes ut fra: Prosjektets behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Søkerinstitusjonens ressurser til å være vertskap for infrastrukturen Eventuelle samarbeidspartneres bidrag til prosjektets personalressurser Risiko knyttet til tilgang på kompetent personell og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko Økonomisk gjennomførbarhet vurderes ut fra: Totale investeringskostnader er riktige og nødvendige Finansieringsplan for både etablering og drift Økonomisk risiko og foreslåtte tiltak for å håndtere eventuelle hendelser med høy risiko Hvor gjennomførbart er prosjektet? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 10

11 2 Svakt 1 Dårlig 11

12 Gjennomføringsevne IPN (7) Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre FoU-prosjektet på en best mulig måte. Følgende vurderes: Faglig ledelse [4] Organisering og administrativ ledelse [4] Samarbeidskonstellasjonen (sammensetning, rollefordeling og kompetanse) [4] Realisering av innovasjonen vurderes ikke. Hvor god er gjennomføringsevnen? 7 Fremragende FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med fremragende faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir de beste forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 6 Svært godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir svært gode forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 5 Meget godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har ingen vesentlige svakheter. 4 Godt FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med nødvendig kompetanse. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har noen svakheter, men prosjektet bør likevel kunne gjennomføres på en god måte. 3 Mindre godt FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som gjør det usikkert om prosjektet kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 2 Svakt FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som tilsier at prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 1 Dårlig FoU-prosjektet anses ikke gjennomførbart med den angitte samarbeidskonstellasjonen. 12

13 Gjennomføringsplan og ressursbehov FP (A) Gjennomføringsplan og ressursbehov er et uttrykk for i hvilken grad prosjektplan og ressursbehov er godt tilpasset oppgavene i prosjektet. Følgende punkter skal vurderes: Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser Prosjektets behov for personalressurser, slik dette er angitt som arbeidstid fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Prosjektets behov for øvrige ressurser (for eksempel til utstyr, datainnsamling, feltarbeid) fordelt på arbeidspakker/delprosjekt eller milepæler Hvor godt er gjennomføringsplan og ressursbehov tilpasset oppgavene i prosjektet? A B C Meget godt Prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og tilpasset oppgavene i prosjektet. Godt Prosjektplan og ressursinnsats fremstår i hovedsak som gode, til tross for noen svakheter. Svakt Prosjektplan og ressursinnsats har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som realistisk. Vurderingen skal ikke knyttes til eventuell faglig risiko. 13

14 Infrastrukturens forskningsmessige betydning INFRA (7) Infrastrukturens forskningsmessige betydning er et uttrykk for hvilken betydning etableringen av infrastrukturen vil ha for forskningen innen de fagområdene det gjelder, og hvilken betydning infrastrukturen vil ha for de nasjonale forskningsmiljøene. Infrastrukturens forskningsmessige betydning vurderes ut fra: Forskningsmiljøenes dokumenterte kompetanse på anvendelsesområdet, samt nivå og omfang av nasjonal forskning på området Mulighetene den nye forskningsinfrastrukturen vil gi norske forskningsmiljøer sammenlignet med eksisterende infrastruktur Infrastrukturens bidrag til faglig fornyelse og bredde, utvikling av ny kunnskap og bidrag til å bringe forskningen innenfor områder av nasjonal og/eller internasjonal betydning fram i forskningsfronten Anvendelse av forskningsinfrastrukturen i forhold til eksisterende infrastruktur Bidrag til å gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, både nasjonalt og internasjonalt Mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i uten denne infrastrukturen. (Gjelder prosjekter som krever internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur.) Hvor stor forskningsmessig betydning har denne infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 14

15 Infrastrukturens nasjonale viktighet INFRA (7) Infrastrukturens nasjonal karakter er et uttrykk for i hvilken grad infrastrukturen: Har bred nasjonal interesse Finnes ett eller få steder i landet (som hovedregel) Skaper grunnlag for internasjonalt ledende forskning Gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer Hvor stor nasjonal viktighet har denne infrastrukturen? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 15

16 Innovasjonsgrad IPN (7) Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller endrede produkter/tjenester [5] Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon [5] Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse [5] Nye eller endrede forretningsmodeller [5] Hvor stor er innovasjonsgraden? 7 Fremragende Grunnleggende/radikal innovasjon i verdenssammenheng, uansett bransje. 6 Svært godt Innovasjon i verdenssammenheng og et vesentlig skritt i forhold til state of the art for bransjen. 5 Meget godt Tydelig innovasjon i forhold til "state of the art" for bransjen. 4 Godt Vesentlig innovasjon for bedriften/virksomheten, på nivå med state of the art i bransjen. 3 Mindre godt Viktig innovasjon for bedriften/virksomheten, men liten i forhold til bransjen. 2 Svakt Mindre innovasjon for bedriften/virksomheten. 1 Dårlig Ingen innovasjon av betydning. En bedrift/virksomhet som ligger i fronten i sin bransje internasjonalt og som gjør en innovasjon (stor eller liten) på dette området, vil påvirke state of the art. Den gjør derfor en innovasjon i verdenssammenheng. 16

17 Innovasjonsgrad IPO (7) Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne i prosjektet eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller forbedrede produkter/tjenester [5] Nye eller forbedrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon av produkter/tjenester [5] Nye eller forbedrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse [5] Nye eller forbedrede forvaltnings- og forretningsmodeller [5] Hvor stor er innovasjonsgraden? 7 Fremragende Grunnleggende/radikal innovasjon i internasjonal sammenheng, uansett område. 6 Svært godt Innovasjon i internasjonal sammenheng og et vesentlig skritt i forhold til state of the art for området. 5 Meget godt Tydelig innovasjon i forhold til state of the art for området. 4 Godt Vesentlig innovasjon for virksomheten, på nivå med state of the art på området. 3 Mindre godt Viktig innovasjon for virksomheten, men liten i forhold til området. 2 Svakt Mindre innovasjon for virksomheten. 1 Dårlig Ingen innovasjon av betydning. En virksomhet som ligger i fronten på sitt område internasjonalt og som gjør en innovasjon (stor eller liten) på dette området, vil påvirke state of the art. Den gjør derfor en innovasjon i internasjonal sammenheng. 17

18 Internasjonalt samarbeid FP (A) Internasjonalt samarbeid er et uttrykk for omfang og kvalitet på det internasjonale samarbeidet i prosjektet. Hvor godt er det internasjonale samarbeidet? A B C Meget godt Det internasjonale samarbeidet er av betydelig omfang og har høy kvalitet. Godt Det internasjonale samarbeidet er av tilfredsstillende omfang og kvalitet. Svakt Det internasjonale samarbeidet er ubetydelig eller svakt. 18

19 Nasjonal arbeidsdeling FP (A) Nasjonal arbeidsdeling er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet bidrar til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Hvor godt er bidraget til en nasjonal arbeidsdeling? A B C Meget godt Prosjektet vil i meget stor grad bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Godt Prosjektet vil på en tilfredsstillende måte bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. Svakt Prosjektet vil i liten grad bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling. 19

20 Nasjonal kompetansebygging KPN (7) Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen i norske forskningsmiljøer. Disse punktene vurderes: Betydning for å ivareta/styrke kompetansebasen [5] Utvikling av spisskompetanse [5] Forskerutdanning [5] Betydning for relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsforvaltning [5] FoU-miljøets posisjon i forhold til tema nasjonalt [4] I hvilken grad bidrar prosjektet til den nasjonale kompetansebyggingen? 7 Fremragende FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar betydelig på alle vurderingspunktene. 6 Svært godt FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar på alle vurderingspunktene, og bidraget er betydelig på flere av dem. 5 Meget godt FoU-miljøet er meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar på alle vurderingspunktene. 4 Godt FoU-miljøet er godt eller meget godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar betydelig på minst ett av de øvrige vurderingspunktene. 3 Mindre godt FoU-miljøet er godt posisjonert i forhold til tema. Prosjektet bidrar bare i noen grad på enkelte av de øvrige vurderingspunktene 2 Svakt Prosjektet bidrar i liten grad til den nasjonale kompetanseoppbyggingen. 1 Dårlig Prosjektet bidrar ikke til den nasjonale kompetansebyggingen. 20

21 Nasjonalt samarbeid FP (A) Nasjonalt samarbeid er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Hvor godt er det nasjonale samarbeidet? A B C Meget godt Prosjektet vil i meget stor grad utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Godt Prosjektet vil på en tilfredsstillende måte utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Svakt Prosjektet vil i liten grad utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. 21

22 Næringsmessig relevans KPN (7) Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen/kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Disse punktene vurderes: Medvirkende næringslivs behov for kompetansen [5] Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen [5] Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv [5] Hvor stor betydning vil kompetanseoppbyggingen i prosjektet ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv? 7 Fremragende Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på alle vurderingspunktene. 6 Svært godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på flere av vurderingspunktene, og bidrar positivt på de øvrige. 5 Meget godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for betydelig verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar betydelig på minst ett av vurderingspunktene, og bidrar positivt på de øvrige. 4 Godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som gir grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar positivt på alle vurderingspunktene. 3 Mindre godt Prosjektet vil bidra med kompetanse som i begrenset grad gir grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. Prosjektet bidrar positivt på noen av vurderingspunktene. 2 Svakt Prosjektet vil i liten grad gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv. 1 Dårlig Prosjektet har ingen betydning for verdiskaping i norsk næringsliv. 22

23 Plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur INFRA (7) Plan for etablering og drift av forskningsinfrastruktur er et uttrykk for i hvilken grad planene for etablering og drift er godt tilpasset oppgavene i prosjektet. Følgende punkter skal vurderes: Plan for etablering av infrastrukturen, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, milepæler eller leveranser Plan for drift av infrastrukturen, inklusive tilgjengeliggjøring for relevante brukere (også eksterne) og indikatorer for måling av infrastrukturens kvalitet Konsortiets evne til å sørge for at infrastrukturen utnyttes optimalt Plan for datahåndtering, det vil si plan for hvordan data som genereres skal lagres og publiseres eller på annen måte tilgjengeliggjøres Hvor godt er planen for etablering og drift av forskningsinfrastruktur tilpasset oppgavene i prosjektet? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 23

24 Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet IPN (7) Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra disse punktene: FoU-metode [4] Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser [4] Budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering [4] Hvor god er prosjektkvaliteten for FoU-prosjektet? 7 Fremragende Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og meget godt tilpasset oppgaven. 6 Svært godt Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven 5 Meget godt Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven, men med noen svakheter. 4 Godt FoU-prosjektet fremstår i hovedsak som gjennomførbart, til tross for svakheter. 3 Mindre godt Planene for FoU-prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten. 2 Svakt Planene for FoU-prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som gjennomførbart. 1 Dårlig Planene for FoU-prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk. 24

25 Prosjektgruppen UF (A) Prosjektgruppen er et uttrykk for prosjektgruppen kvalifikasjoner og erfaring og vurderes ut fra følgende punkter: Kompetanse og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. I hvilket omfang prosjektgruppen er tilknyttet forskningsmiljøer som har kompetanse og ressurser som er nødvendige for å sikre et vellykket prosjekt Hvor godt kvalifisert er prosjektgruppen? A B C Meget godt Prosjektgruppen har kvalifikasjoner på et meget høyt internasjonalt nivå innenfor det aktuelle forskningsområdet, er knyttet til de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøene gjennom samarbeid og kontakter, og vil kunne spille en viktig rolle i å sikre prosjektets suksess. Godt Prosjektgruppen er godt kvalifisert, har samarbeid og/eller kontakt med enkelte nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og kan bidra til prosjektets suksess. Svakt Prosjektgruppen er ikke godt nok kvalifisert, og kan sannsynligvis ikke bidra til at prosjektet blir vellykket. Eller Prosjektgruppen er ikke godt nok beskrevet. 25

26 Prosjektleder UF (7) Prosjektleder er et uttrykk for prosjektlederens kvalifikasjoner og skal vurderes ut fra følgende punkter: Ekspertise og erfaring innenfor det aktuelle forskningsområdet Utviklet egne forskningsideer Vist selvstendighet som forsker, for eksempel gjennom publikasjoner og mobilitet Erfaring som prosjektleder og/eller veileder Omfanget av kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid. Hvor godt kvalifisert er prosjektlederen? 7 Fremragende Prosjektlederen er kvalifisert på et høyt internasjonalt nivå. Han/hun dokumenterer klart sin selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen de fremste nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er spesielt stort. 6 Svært godt Prosjektlederen er meget godt kvalifisert. Han/hun viser selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og/eller internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter blant anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og prosjektleder er stort. 5 Meget godt Prosjektlederen er godt kvalifisert. Han/hun viser en viss grad selvstendighet som forsker og at hun/han kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har erfaring med nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og har kontakter innen nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Hans/hennes potensial som veileder og/eller prosjektleder er tydelig. 4 Godt Prosjektlederen er kvalifisert, men viser bare i begrenset grad at han/hun kan utvikle egne forskningsideer. Han/hun har kontakter innen relevante forskningsmiljøer. Potensialet som veileder og/eller prosjektleder er ikke tydelig. 3 Mindre godt Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert. Han/hun viser ikke at han/hun kan utvikle forskningsideer og heller ikke potensial for å lykkes som veileder eller prosjektleder. 2 Svakt Prosjektlederen er ikke godt nok kvalifisert til å lykkes som en uavhengig forsker. Eller Prosjektlederens kvalifikasjoner knyttet til noen av punktene som skal vurderes, er utilstrekkelig beskrevet i søknaden. 1 Dårlig Prosjektlederens kvalifikasjoner kan ikke vurderes på grunn av manglende informasjon. 26

27 Prosjektleder og prosjektgruppen FP (7) Prosjektleder og prosjektgruppen er et uttrykk for deres kvalifikasjoner og erfaring, og skal vurderes ut fra følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt og internasjonalt Erfaring med å veilede stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Hvor kvalifisert er prosjektleder og prosjektgruppen? 7 Fremragende Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på internasjonalt toppnivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 6 Svært godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har kompetanse på høyt internasjonalt nivå, har kontakter med de fremste internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 5 Meget godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har betydelig kompetanse og kontakter med renommerte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, som vil kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 4 Godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har god kompetanse, har kontakter med enkelte internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer, og vil delvis kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 3 Mindre godt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har primært kontakter med nasjonale forskningsmiljøer, men lite med internasjonale forskningsmiljøer, og vil bare i begrenset grad kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 2 Svakt Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har lite kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil neppe kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 1 Dårlig Prosjektleder og/eller forskningsmiljøet/gruppen har mangelfull kompetanse, har ikke kontakter med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og vil ikke kunne bidra til at prosjektet blir vellykket. 27

28 Realisering av innovasjonen IPN (7) Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet når sine mål. Disse punktene vurderes: Plan for realisering (forretningsplan) [4] Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko [5] Markedsrisiko [5] Organisatorisk risiko [5] Finansieringsrisiko [5] Annen risiko [5] Hvor gode er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert? 7 Fremragende Planen er overbevisende og adresserer alle vesentlige risikoelementer på en slik måte at realisering av verdiskapingspotensialet fremstår som meget sannsynlig. 6 Svært godt Planen er svært god, og det er god sannsynlighet for at verdiskapingspotensialet kan realiseres. 5 Meget godt Planen er god, og det er sannsynlig at store deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 4 Godt Planen har noen svakheter, men det er likevel sannsynlig at deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 3 Mindre godt Planen har svakheter, og bare mindre deler av verdiskapingspotensialet synes å kunne la seg realisere. 2 Svakt Planen er mangelfull, og det er lite sannsynlig at verdiskaping av betydning lar seg realisere. 1 Dårlig Det er ikke sannsynlig at noe verdiskapingspotensial lar seg realisere. 28

29 Realisering av innovasjonen i offentlig sektor IPO (7) Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet blir vellykket. Disse punktene vurderes: Plan for realisering av innovasjonen [4] o Tiltaksplan o Milepælplan o Ressursbehov o Forankring Risikovurdering og risikohåndtering [5] o Iverksettingsrisiko o Finansiell risiko o Organisatorisk risiko o Risiko knyttet til beslutningsprosess o Annen risiko Hvor gode er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert? 7 Fremragende Planen er overbevisende og adresserer alle vesentlige risikoelementer på en slik måte at realisering av verdiskapingspotensialet fremstår som meget sannsynlig. 6 Svært godt Planen er svært god, og det er god sannsynlighet for at verdiskapingspotensialet kan realiseres. 5 Meget godt Planen er god, og det er sannsynlig at store deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 4 Godt Planen har noen svakheter, men det er likevel sannsynlig at deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. 3 Mindre godt Planen har svakheter, og bare mindre deler av verdiskapingspotensialet synes å kunne la seg realisere. 2 Svakt Planen er mangelfull, og det er lite sannsynlig at verdiskaping av betydning lar seg realisere. 1 Dårlig Det er ikke sannsynlig at noe verdiskapingspotensial lar seg realisere. 29

30 Relevans i forhold til utlysingen FP (A) Relevans i forhold til utlysningen er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet tilfredsstiller føringene gitt i utlysningen. Hvor relevant er prosjektet i forhold til utlysningen? A B C Meget godt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen meget godt. Godt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen godt. Svakt Prosjektet tilfredsstiller føringene i utlysningen svakt. 30

31 Risiko (A) Risiko er et utrykk for i hvilken grad ulike forhold kan forventes å bidra til at prosjektet ikke lykkes. Hvor høy er risikoen i prosjektet? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 31

32 Samfunnsmessig relevans FP (A) Samfunnsmessig relevans er et uttrykk for prosjektets bidrag til kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringer i samfunnet. Begrepet betydning innebærer i denne sammenhengen hvordan kunnskapen kan møte utfordringer i offentlig sektor, næringsliv eller det sivile samfunn sett i en regional, nasjonal eller global sammenheng. Hvor samfunnsmessig relevant er prosjektet? A B C Meget godt Prosjektet vil gi kunnskap/kompetanse av meget stor betydning for utfordringene i samfunnet. Godt Prosjektet vil gi kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringene i samfunnet. Svakt Prosjektet vil i liten grad gi kunnskap/kompetanse av betydning for utfordringene i samfunnet. 32

33 Stipendkandidat FP (7) Stipendkandidat er et uttrykk for kandidatens kvalifikasjoner (dokumentert med CV), og vurderes med hensyn til utdanning, forskningserfaring og publisering. Hvor kvalifisert er stipendkandidaten? 7 Fremragende Stipendkandidatens kvalifikasjoner er fremragende. 6 Svært godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er svært gode. 5 Meget godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er meget gode. 4 Godt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er gode. 3 Mindre god Stipendkandidatens kvalifikasjoner er mindre gode. 2 Svakt Stipendkandidatens kvalifikasjoner er svake. 1 Dårlig Stipendkandidatens kvalifikasjoner er dårlige. 33

34 Strategisk forankring og betydning KPN (A) Strategisk forankring og betydning er et uttrykk for hvordan prosjektet er forankret og hvilken betydning det har for prosjektansvarlig og samarbeidspartnernes strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner). Hvor god er strategisk forankring og betydning? A B C Meget godt Prosjektet er meget godt forankret og har stor betydning både for prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne. Godt Prosjektet er tilfredsstillende forankret og har betydning både for prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne. Svakt Prosjektet er svakt forankret eller er av liten betydning for prosjektansvarlig eller samarbeidspartnerne. 34

35 Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere IPN (7) Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne etter gjennomført industrialisering og kommersialisering. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som Ny omsetning [5] Reduserte kostnader [5] Opprettholdelse av konkurranseevne [5] Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 35

36 Verdiskapingspotensial for offentlig sektor IPO (7) Verdiskapingspotensial for offentlig sektor er et uttrykk for forventet verdiskaping for offentlig sektor og deres brukere når innovasjonen er realisert. Verdiskapingen skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for FoU-prosjektet og realiseringen. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Økt effektivitet [5] Bedre kvalitet [5] Reduserte kostnader [5] Økt nytteverdi [5] Bedre tjenester [5] Bedre verktøy/metoder for beslutningsprosesser [5] Andre typer bidrag til verdiskaping [5] Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for offentlig sektor og deres brukere? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. Verdiskapingen anslås til å være langt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, godt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial offentlig sektor og deres brukere, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, noe i underkant av normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 36

37 Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse (A) Vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er et uttrykk for i hvilken grad forskningsprosjektet med stor sannsynlighet vil føre til betydelig framskritt når det gjelder teori, metode eller fagkunnskap, heller enn å bidra til gradvise framskritt. Eksempler på kjennetegn ved vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse er: Dristig hypotese Stort potensial for betydelige teoretiske fremskritt Original metode Kreativ tilnærming til å utvide nåværende kunnskap på feltet Bidrar prosjektet til betydelige teoretiske eller metodiske framskritt eller fører det til banebrytende resultater og utvider det vår kunnskap? A B C Meget godt Prosjektet har et meget stort potensial for faglig fornyelse. Det vil med høy sannsynlighet resultere i betydelige teoretiske framskritt og/eller utvikling av betydningsfull, ny metode og/eller en radikal utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er eksepsjonelt kreativt. Godt Prosjektet har stort potensial for faglig fornyelse. Det vil sannsynligvis resultere i teoretiske framskritt og/eller utvikling av ny metode og/eller en betydelig utvidelse av kunnskapen på feltet. Prosjektet er svært kreativt. Svakt Prosjektet har begrenset potensial for faglig fornyelse. 37

38 Vitenskapelig kvalitet FP (7) Vitenskapelig kvalitet er et uttrykk for hvor godt sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet er fanget opp. Vitenskapelig kvalitet skal vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant Hvor god er den vitenskapelige kvaliteten? 7 Fremragende Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er særdeles klart framstilt og er basert på en særdeles godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i den absolutte forskningsfronten på sitt felt og er uten kvalitetsmessige svakheter. Det forventes publisering i de aller fremste vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 6 Svært godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er svært klart framstilt og er basert på en svært godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet er i forskningsfronten på sitt felt, og vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe vesentlig ny kunnskap. Prosjektet er uten betydelige kvalitetsmessige svakheter. Det er stor sannsynlighet for publisering i ledende vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 5 Meget godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er meget klart framstilt og er basert på en meget godt formulert og original prosjektidé. Prosjektet vil kunne bidra til faglig fornyelse og frambringe ny kunnskap, men har mindre kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter på feltet. 4 Godt Prosjektets målsettinger, forskningsspørsmål og hypoteser er tilfredsstillende framstilt og er basert på en god prosjektidé. Prosjektet vil kunne frambringe ny kunnskap, men har kvalitetsmessige svakheter. Det kan forventes publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. 3 Mindre godt Prosjektet er mangelfullt framstilt og/eller har betydelige kvalitetsmessige svakheter, og vil sannsynligvis ikke kunne frambringe ny kunnskap. 2 Svakt Prosjektet er mangelfullt framstilt og har så betydelige kvalitetsmessige svakheter at det ikke vil kunne frambringe ny kunnskap. 1 Dårlig Prosjektet er så mangelfullt framstilt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 38

39 Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi IPN (A) Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i søknadstypens målgruppe. Det skal forutsettes at prosjektet/realiseringen blir vellykket. Eksterne effekter kan være: Verdiskaping i næringsliv [5] Nytte for offentlig sektor [5] Nytte for det sivile samfunn [5] Kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø [5] Miljøforbedring av ytre miljø [5] Hvor stor er den samfunnsøkonomiske nytteverdien utover gevinstpotensialet for partnerne i søknadstypens målgruppe? A B C Betydelig Det forventes betydelige eksterne effekter av prosjektet. Det forventes at minst en ekstern effekt er av vesentlig omfang. Noe Det forventes påviselige eksterne effekter av prosjektet. Ubetydelig Det forventes ikke positive effekter av betydning. 39

40 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende 6 Svært godt 5 Meget godt 4 Godt 3 Mindre godt 2 Svakt 1 Dårlig 40

41 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet FP (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende Et prosjekt på høyeste internasjonale nivå og av svært stor nasjonal og internasjonal interesse. Prosjektet vil med stor sannsynlighet resultere i publikasjoner i de fremste tidsskrifter. Forskerne er blant de aller beste innenfor sitt felt. 6 Svært godt Et prosjekt på høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse. Det forventes publikasjoner i ledende tidsskrifter. Forskerne er blant fremste innenfor sitt felt. 5 Meget godt Prosjektet er av nasjonal og internasjonal interesse. Det vil kunne forventes publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Forskerne er godt meritterte innenfor sitt felt. 4 Godt Et prosjekt av god kvalitet, men med forbedringsmuligheter. Det vil kunne forventes publikasjoner i velkjente tidsskrifter. Forskerne er gode innenfor sitt felt. 3 Mindre godt Et prosjekt med behov for større kvalitetsmessige forbedringer. 2 Svakt Et prosjekt med behov for betydelige kvalitetsmessige forbedringer. 1 Dårlig Prosjektet er så mangelfullt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 41

42 Samlet vurdering fra fageksperten/panelet UF (7) Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvor god er samlet vurdering? 7 Fremragende Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser tydelig selvstendighet som forsker og virker svært lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. 6 Svært godt Prosjektet er innovativt og holder et høyt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp, viser selvstendighet som forsker og virker meget lovende. Prosjektgruppen vurderes som meget sterk. 5 Meget godt Prosjektet holder et godt internasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et høyt nasjonalt- eller moderat internasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Selvstendigheten som forsker er mindre tydelig, men prosjektlederen virker lovende. Prosjektgruppen er meget god. 4 Godt Prosjektet holder et godt nasjonalt nivå. Prosjektlederen holder et godt nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har hittil vist liten selvstendighet som forsker, men virker lovende. Prosjektgruppen er god. 3 Mindre godt Prosjektet har behov for vesentlige forbedringer. Prosjektlederen holder et moderat nasjonalt vitenskapelig nivå sett i forhold til nåværende karriereløp. Han/hun har vist liten selvstendighet som forsker og framstår ikke som særlig lovende. 2 Svakt Et svakt prosjekt. Prosjektlederen har hittil ikke vist kvaliteter som forsker og framstår ikke som lovende. 1 Dårlig Søknaden har så mange mangler at den ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 42

43 Etikk (A) Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Ivaretar prosjektet de forskningsetiske retningslinjene? A B C Ja Uavklart Nei 43

44 Miljøkonsekvenser (A) Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. Er hensynet til konsekvensene for naturmiljøet ivaretatt? A B C Positiv Nøytral Negativ 44

45 Rekruttering av kvinner (A) Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi). Bidrar prosjektet til å styrke rekrutteringen av kvinner? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 45

46 Kjønnsbalanse i prosjektet (A) Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen. Bidrar prosjektet til å fremme kjønnsbalansen i norsk forskning? A B C Ja Uavklart Nei 46

47 Kjønnsperspektiv i forskningen (A) Forskningsrådet legger vekt på at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. God forskning må ta hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og kjønn bør være en sentral dimensjon ved utvikling av ny kunnskap. I prosjektene kan dette komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist, hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes, og i vurderinger av om resultatene av forskningen kan ha ulik betydning for kvinner og menn. Er kjønnsperspektivet godt ivaretatt? A B C Positiv Nøytral Negativ 47

48 Internasjonalisering (A) Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel Internasjonale nettverk Internasjonal mobilitet Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning Bidrar prosjektet til å fremme internasjonalisering av norsk forskning? A B C Betydelig Noe Ubetydelig 48

49 FoU-risiko IPN (A) FoU-risiko er et uttrykk for hvor ambisiøst de faglige målene i FoU-prosjektet er satt, og hvor faglig vanskelig det vil være å nå målene fullt ut. Dette betyr at bedømmelsen skal skje uavhengig av både prosjektplanen og gjennomføringsevnen til aktørene i søknaden. Hvor stor er FoU-risikoen? A B C Betydelig De faglige målene er meget ambisiøse, og det vil være meget utfordrende å nå dem fullt ut. Noe (ikke ubetydelig) De faglige målene er ambisiøse, og det er utfordringer forbundet med å nå dem. Ubetydelig De faglige målene er ikke mer ambisiøse enn at de bør kunne nås. 49

A. Vurderingskriterier fageksperter

A. Vurderingskriterier fageksperter A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende

Detaljer

A. Vurderingskriterier fageksperter

A. Vurderingskriterier fageksperter A. Vurderingskriterier fageksperter 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon

Detaljer

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Vurderingskriterier med forankringstekster pr Addisjonalitet IPN (A) Administrativ ledelse og drift av infrastruktur INFRA (7) Brukermedvirkning KPN (A) Dokumentkvalitet IPN (A) Faglig ledelse av infrastruktur INFRA (7) Faglige og teknologiske løsninger

Detaljer

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Fagekspertene skal vurdere hver søknad ut fra 8 kriterier som spesifisert nedenfor. 1. Innovasjonsgrad

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriterier og sjekkpunkter som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, personlig

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon Hva er et godt innovasjonsprosjekt? Innhold: Innovasjonsprosjekt; en søknadstype

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Mai 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder. VURDERINGSKRITERIER REGIONAL KVALIFISERINGSSTØTTE Kriteriedetaljer: Regional relevans/betydning for Agder-regionen Hvor viktig er prosjektet for Agder-regionen? Regional relevans og betydning for Agder-regionen

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon Vurderingskriterier Kapasitetsløft FORREGION Ekspertpanelet vurderer: - Strategisk forankring - Næringsmessig relevans - Nasjonal kompetansebygging - Gjennomføringsevne - ddisjonalitet - Relevans i forhold

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier Hver søknad skal vurderes ut fra 8 kriterier som er spesifisert nedenfor. Den enkelte ekspert foretar sin vurdering av hvert kriterium

Detaljer

Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018

Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018 Søkerseminar ved UiO - 3. september 2018 Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018 Vibeke Alm, seniorrådgiver Avdeling for fagstøtte koordinator Forskningsinfrastrukturutvalget Søkerseminar

Detaljer

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder. VURDERINGSKRITERIER LØPENDE BEHANDLING AV REGIONAL KVALIFISERINGSSTØTTE Kriteriumstekst: Regional relevans/betydning for Agder-regionen Hvor viktig er prosjektet for Agder-regionen? Regional relevans og

Detaljer

Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland

Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland Velkommen! Prosjektutvikling Søknadsskriving Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland Panelvurdering Innovasjonsprosjekter i næringslivet/regionale bedriftsprosjekter

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 1 Pilot-T Innovasjon for fremtidens transportløsninger Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 28.08.2018 2 28.08.2018 Forskningsrådets rolle og oppgaver Økt verdiskapning i næringslivet

Detaljer

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester Seminar tirsdag 15.3.2011 Holbergs Terrasse Kurs- og Konferansesenter Seniorrådgiver Hilde Grindvik Nielsen, dr.philos

Detaljer

7: Fremragende Prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og gjennomførbart.

7: Fremragende Prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og gjennomførbart. VURDERINGSKRITERIER LØPENDE BEHANDLING AV POSISJONERINGSSTØTTE Kriteriumsdetaljer: Generell prosjektkvalitet Hvor god er prosjektkvaliteten for posisjonerings-prosjektet? Prosjektkvalitet for et posisjoneringsprosjekt

Detaljer

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Hvordan finne og lese utlysningen? Hvem er målgruppen? Målgruppen for utlysningen er offentlige

Detaljer

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland 3 søknadstyper i Forskningsrådet: Innovasjons prosjekter i næringslivet Bedriftene søker (max 50 % i

Detaljer

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad Kjennskap til hvordan søknadene vurderes, kan gjøre søkerne mer oppmerksomme på hva som er viktig å få frem

Detaljer

Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole

Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole Ved å returnere dette skjema i utfylt stand, bekrefter jeg følgende forhold: Jeg er ikke kjent med forhold som gjør meg

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Dette er en veiledning for utforming av «prosjektbeskrivelse» for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektbeskrivelsen skal utformes slik det fremgår av malen nedenfor. Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.

Detaljer

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Innhold Søknadstypene i utlysningen Hvem kan søke? Vurderingskriterier Tips til utforming av søknad Søknadsbehandling

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forskningsløft i nord, informasjon til søker Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011 RFF Vestlandet Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011 Generelt om hovedprosjekter De tre nye søknadstypene i Forskningsrådet Evaluering av hovedprosjekter RFF Vestlandet

Detaljer

Informasjon til paneldeltagere

Informasjon til paneldeltagere Informasjon til paneldeltagere 1. Kort om FORNY2020 og verifiseringsprosjekter 2. Opplegg for vurdering av søknader om verifiseringsprosjekt 3. Retningslinjer for panelbehandling 4. Veiledning for bruk

Detaljer

Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd)

Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd) Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd) Søknadstyper 1.1 Regional kvalifiseringsstøtte Målet med kvalifiseringsstøtten er å utvikle

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (REGIONSTSING) 2017-2019 oppdatert 7.9.2016 Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon N! Endringer per 7.9:

Detaljer

Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning

Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning Aktive utlysninger RFF Oslofjordfondet Lill Irene Cressey, lillirenec@vfk.no Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning Buskerud Foto: Sørensen/Bøhmer Olsen Telemark Østfold Vestfold www.oslofjordfondet.no

Detaljer

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Innhold Søknadstypene i utlysningen Hvem kan søke? Maler for prosjektbeskrivelser Vurderingskriterier Tips til utforming

Detaljer

HELSEVEL utlysninger med frist 11. oktober Søkeverksted, Lysaker, 6. september 2017

HELSEVEL utlysninger med frist 11. oktober Søkeverksted, Lysaker, 6. september 2017 HELSEVEL utlysninger med frist 11. oktober 2017 Søkeverksted, Lysaker, 6. september 2017 Litt om HELSEVEL-programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Gode og effektive

Detaljer

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Hovedvekt på følgende tema Søknadstypene i utlysningen Maler for prosjektbeskrivelser Vurderingskriterier Hva må en

Detaljer

Viktige elementer i søknaden

Viktige elementer i søknaden Regionalt forskningsfond Forprosjekt / kvalifiseringsstøtte Viktige elementer i søknaden Bergen 15.mars 2011 Svein Winther Uni Research AS Forskning innen prioriterte Vestnorske tema 1. Energi og maritim

Detaljer

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning. Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet

Detaljer

Prosjektskisse til prosjektverksted

Prosjektskisse til prosjektverksted MERK: Anbefalt lengde maks 3-5 sider inkludert eventuell referanseliste. Unngå å legge inn lenker i beskrivelsen. Ikke send bedriftssensitiv informasjon på e-post. Veiledning til malen finner du bakerst.

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norges forskningsråd Juni 2013 Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 1 Innledning SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni 2005, 14 SFI ble valgt ut i

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende

Detaljer

Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013

Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013 Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning Energiforskningskonferansen 23. mai 2013 Agenda 1. Bakgrunn og status 2. Spørreundersøkelse 3. Plenumsdiskusjon 4. IPN-utlysning Nye konsepter Bakgrunn

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai Mari Lyseid Authen

Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai Mari Lyseid Authen Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai 2017 Mari Lyseid Authen Agenda: I denne sesjonen ser vi nærmere på ENERGIX utlysninger og søknadsvurdering. Mari Lyseid Authen, ENERGIX

Detaljer

Hvordan skrive en god prosjektsøknad

Hvordan skrive en god prosjektsøknad Hvordan skrive en god prosjektsøknad Vitlaus mann vaker all natti tenkjer både opp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt er flokut som før. Innovasjon i offentlig sektor - læringsarena

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA. Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA. Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum Hva er BIA? Mål Sektorer Prosjekter i BIA: Kompetanseprosjekt for næringslivet Innovasjonsprosjekt

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

VRI: Søknadskriterier hjelp for ekspertpanelet

VRI: Søknadskriterier hjelp for ekspertpanelet VRI: Søknadskriterier hjelp for ekspertpanelet Søknadene til gjennomføring av de regionale VRI-satsingene skal vurderes ut fra fastsatte kriterier. I vurderingsskjemaene under er alle kriterier som skal

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene FRIPRO Toppforsk, forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Informasjon til søkerne

Informasjon til søkerne Informasjon til søkerne 1. Bakgrunn 1.1 Innledning Dette dokumentet skal sammen med to andre dokumenter, Beskrivelse av SFI-ordningen og SFI Krav og retningslinjer, gi søkere nødvendig informasjon om dette

Detaljer

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet Hvilket virkemiddel passer? Anvendt forskning Innovasjon Grunnforskning Kommersialisering

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis INFORMASJON TIL SØKERNE Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Dette dokumentet skal gi søkere nødvendig informasjon om utlysningen

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker 1. Mål for Forsknings- og innovasjonsfondet (FIFT) Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms skal bidra til økt

Detaljer

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Gode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim

Gode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim Gode tips til søknaden Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim Søknadsfrist 26. april 2017 BEDREHELSE BEHANDLING HELSEVEL KVINNERS HELSE Prosjektleder kan bare ha rollen som prosjektleder i søknad til

Detaljer

Prosjektverksted. Velkommen til. Utvikling av FoU-prosjekt - skrive søknad om innovasjonsprosjekt. Straume 30. januar 2018 kl

Prosjektverksted. Velkommen til. Utvikling av FoU-prosjekt - skrive søknad om innovasjonsprosjekt. Straume 30. januar 2018 kl Note: Prosjektverkstedet var for både bedrifter og offentlig sektor. Ha dette i bakhodet når du ser gjennom foilene. På noen områder skiller det noe for disse f.eks Prosjektkanvasen Velkommen til Prosjektverksted

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknad:

Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknad: Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknad: - Regionale bedrifts- og offentlige prosjekter Bergen 12. januar 2017 Regionalt forskingsfond Vestlandet i samarbeid med Forskningsrådet Agenda

Detaljer