Referat fra møtet i Forskningsutvalget 30. mai 2012

Transkript

1 Referat fra møtet i Forskningsutvalget 30. mai 2012 Til stede: Ruth Haug, UMB, leder Torbjørn Digernes, NTNU Bjørn Haugstad, UiO Åsne Høgetveit, NSO Sigmund Loland, NIH Grete Refsum, KHIO Marianne Synnes, HiÅ Fra UHRs sekretariat: Rakel Christina Granaas Ragnar Lie Forfall: Gunn Rognstad, HiG Berit Rokne, UiB Ricardo Rosado, NVH Møtet ble holdt i UHRs lokaler fra kl Elin Kollerud, Forskningsrådet og Jana Weidemann, Kunnskapsdepartementet var invitert til sak 23/12 om karriere og mobilitet. Det var følgende sakliste: Sak 19/12 Sak 20/12 Sak 21/12 Sak 22/12 Sak 23/12 Sak 24/12 Sak 25/12 Sak 26/12 Sak 27/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden Referat fra FUs møte på Svalbard Oppfølging av innstillingen om alternativ ph.d: Notat fra arbeidsgruppen Revisjon av UHRs veiledende avtaleverk for ph.d.-utdanningen Karriere og mobilitet i et internasjonalt forskningssystem; UHRs rolle Evaluering av FRIPRO Seminar om japansk modell for nasjonal håndtering av forskningsinitiativ og forskningsbehov? Orienteringssaker Eventuelt

2 Sak 19/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden Dagsorden godkjennes. Sak 20/12 Referat fra FUs møte på Svalbard Til saken fulgte referat fra FUs møte 21. april. Det ble foreslått en mindre endring i vedtaket i sak 14/12. Med endringen i sak 14/12 godkjennes referatet. Sak 21/12 Oppfølging av innstillingen om alternativ ph.d: Notat fra arbeidsgruppen Til saken fulgte Notat fra arbeidsgruppen. Vi viser til saksframlegg og referater fra sak 3/12 og til innstillingen Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (februar 2012). Til saken fulgte et tilleggsnotat fra arbeidsgruppen, jf. vedtak i sak 3/12 der Forskningsutvalget sluttet seg til innstillingens hovedkonklusjon og anbefalte bred høring i sektoren, og ba arbeidsgruppen om å konkretisere og nyansere følgende uttalelse: For at det skal være mulig å gjennomføre en ph.d.-grad for alle utdanninger og profesjoner, er det nødvendig å [ ] foreslå nødvendige justeringer eller omformuleringer i veiledende retningslinjer. UHRs styre sluttet seg til Forskningsutvalgets vurdering, men ønsket i tillegg høringsuttalelser også fra eksterne parter. Resultatet av høringen ble lagt fram muntlig for utvalget. En skriftlig, systematisert gjennomgang blir lagt fram for styret til møtet 6. juni. Av 34 høringssvar er det bare ett (HiL) som går imot innstillingens konklusjon(er). I notatet fra arbeidsgruppen blir det presisert at forslagene til justeringer/endringer ikke legger inn nye forhold, men er forankret i innstillingen. Det understrekes at ingen av forslagene endrer grunnleggende premisser for utdanning i NKRs tredje syklus. Arbeidsgruppen tar særlig for seg tre betegnelser: utviklingsarbeid, avhandling og offentliggjøring. I diskusjonen i arbeidsgruppen ble det klart at den største utfordringen er knyttet til en eventuell tilpasning til kunstfagene og kunstnerisk utviklingsarbeid. Tilleggsnotatet foreslår på denne bakgrunn blant annet en endring i 2 i UHRs Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.): I 2 finner vi følgende formulering: Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Arbeidsgruppen mener at betegnelsen utviklingsarbeid bør tas med og foreslår følgende endring: Forslag til endring i 2 (tilføyelsen er understreket):

3 Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Vi viser i denne sammenhengen til arbeidsgruppens understrekning i innstillingens Avsluttende kommentarer : Det er en forutsetning for gruppens anbefalinger at betegnelsen utviklingsarbeid forstås ut fra de krav til teori og metode som det er pekt på flere steder i innstillingen (s. 40). I Forskningsutvalgets diskusjon ble det lagt særlig vekt på at en eventuell endring i veiledende retningslinjer ikke må skape tvil om kravet til nivå og kvalitet på forskningen. Hvis et utviklingsarbeid er forankret i teori og metode, kan en spørre seg om det er nødvendig å differensiere mellom forskning og utviklingsarbeid i veiledende retningslinjer. Flere mente at spørsmålet krever ytterligere avklaring før en oppdatering av retningslinjene kan settes i gang. Siden saken var satt opp til UHRs styremøte 6. juni, var det i denne omgang ikke tid til en slik avklaring basert på Forskningsutvalgets diskusjon. 1. Orienteringen om resultatet av høringsprosessen tas til etterretning. 2. Kommentarer fra Forskningsutvalgets diskusjon følger saken til UHRs styremøte 6. juni. 3. Forskningsutvalget ber sekretariatet om å legge fram utkast til en ytterligere avklaring av forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid til neste møte. Sak 22/12 Revisjon av UHRs veiledende avtaleverk for ph.d.-utdanningen Til saken fulgte: 1. Tidligere versjon av Avtale ved opptak til organisert doktorgradsutdanning: 2. Oppdragsbrev fra UHR til arbeidsgruppen, datert Utkast til ny versjon av Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning. UHRs styre vedtok 28. april 2011 nye veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanningen. Som en oppfølging av dette arbeidet ble det nødvendig å revidere avtaleverket som skal fylles ut og signeres av kandidat, institusjon(er) og veileder(e) ved opptak til et ph.d.-program. De akkrediterte institusjonene har i løpet av det siste året tilpasset sine ph.d.-forskrifter til UHRs veiledende retningslinjer og etterspør et oppdatert avtaleverk. Arbeidsgruppen som utarbeidet de nye veiledende retningslinjene, ble supplert med en jurist og fikk i oppdrag å ta for seg avtaleverket, jf. oppdragbrevet fra UHR. Arbeidsgruppen har nå levert sitt forslag til nytt avtaleverk. Endringene er ikke omfattende, det meste fra den gamle avtalen er beholdt. Det dreier seg for det meste om oppdateringer og moderniseringer i samsvar med gjeldende regelverk, samt en del språklige forbedringer. Blant annet omtales nå utdanningen konsekvent som ph.d.-utdanning, og det er innarbeidet i dokumentet at det er normalt med flere veiledere. Betegnelsen biveileder er erstattet av medveileder.

4 Saksbehandlers vurderinger var foretatt i samråd med arbeidsgruppens leder, jurist Per Gunnar Hillesøy, Universitetet i Bergen. Forskningsutvalget drøftet foreslåtte endringer, og gjorde følgende Forskningsutvalget støtter opp om endringsforslagene til UHRs veiledende avtaleverk for p.hd.-utdanning. Vedtaket oversendes for endelig behandling i UHRs styre. Sak 23/12 Karriere og mobilitet i et internasjonalt forskningssystem; UHRs rolle Til saken fulgte: Dypdykk i Karriere. Rapport fra institusjonsbesøk, Status for karriere og Charter og Code ved norske institusjoner, samt utkast til rapporter fra to av EUs fire arbeidsgrupper for HR og mobilitet (SGHRM): Working Group 1: Human Resources issues og Working Group 3: Researchers Training. Spørsmål knyttet til karriere og mobilitet for forskere spiller inn på stadig flere områder av forskningspolitikken. Det er økt bevissthet om behovet for bedre systemer for karriereutvikling og økt nasjonal og internasjonal mobilitet som viktige kriterier for utvikling av gode forskningsmiljøer og institusjoner. En rekke institusjoner og aktører engasjerer seg nå for å bidra til mer samordning og helhet på dette området. Særlig er det stor aktivitet på dette området fra EUs side. Dette er et felt hvor utviklingen skjer raskt og hvor politikken lett får direkte effekt for UH-sektor. Sammen med KD og Forskningsrådet er det etablert en god nasjonal koordinering, også mot det internasjonale, men forankringen inn i UHR og ut mot institusjonene har til nå vært svakere. Forskningsutvalget drøftet derfor om UHR bør ha et tydeligere engasjement når det gjelder arbeidet med HR, karriere og mobilitetsspørsmål. Avdelingsdirektør Jana Weidemann fra KD og rådgiver Elin Kollerud fra Forskningsrådet var invitert til møtet for å gi innspill til FUs diskusjon om denne saken. Forskningsutvalget anerkjenner at HR, karriereutvikling og forskermobilitet knytter an til en rekke sentrale politikkområder i sektoren, som bedre forsknings- og institusjonsledelse, midlertidighetsproblematikk, rammeverk for stillingsstrukturer, innavlsproblematikk, kjønnsbalanse i akademia, SAK, forskerutdanning og håndtering av økt nasjonal og internasjonal ekstern finansiering. Det var stor enighet om at UHR bør ha en tydeligere rolle. Det var også et ønske fra KD og fra Forskningsrådet om en tydeligere, og helst en mer integrert politikk på dette området. Siden karriere og mobilitet griper inn i så mange områder samtidig er utfordringen å koble både aktører og virkemidler sammen til et mer helhetlig rammeverk. En aktuell strategi kan være at UHR, i dialog med institusjonene, KD, Forskningsrådet og andre relevante aktører, kan vurdere å etablere en nasjonal plattform for karriere og mobilitet, inspirert av tilsvarende arbeid gjort internasjonalt, blant annet i Storbritannia.

5 Forskningsutvalget vurderer politikkområdet HR, karriere og mobilitet som viktig for UHR. UHR bør kan ta initiativ til en nasjonal konferanse i , i samarbeid med KD, Forskningsrådet, og evt. andre aktører, om sentrale utviklingstrekk på dette område. Utkast til opplegg for et slikt arrangement legges frem på neste møte. Sak 24/12 Evaluering av FRIPRO Støtteordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i Forskningsrådet er nå evaluert. FRIPRO er blant Forskningsrådets mest søkte støtteordninger, samtidig som de økonomiske rammene tradisjonelt har vært små, ikke minst når midlene skal fordeles mellom alle disipliner og fag. For å vurdere hvordan FRIPRO fungerer, og evt. videreutvikle eller justere ordningen har Forskningsrådet fått gjennomført en ekstern evaluering av FRIPRO. Evalueringsrapporten (Evaluation of the Norwegian scheme for independent research projects (FRIPRO) NIFU Report 8/2012) var vedlagt. Forskningsrådet fremhever at FRIPRO når sitt hovedmål om å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Evalueringen viser at FRIPRO også har positiv innvirkning på rekruttering, karriereutvikling, internasjonalt samarbeid og kjønnsutjevning. Samtidig peker evalueringen på en spenning mellom FRIPROs rolle som det ene virkemiddelet for uavhengig grunnleggende forskning som er åpent for alle fagområder, og rollen som et spisset virkemiddel for et lite antall svært gode prosjekter. I tillegg diskuteres det om FRIPRO og refereesystemet som benyttes i stor nok grad fanger opp de virkelig nyskapende prosjektene, eller om praksis i utvelgelsen favoriserer prosjekter som går i kjente og etablerte fagtradisjoner. Forskningsrådet inviterer fagmiljøene og forskningsinstitusjonene til innspill og kommentarer til evalueringen, men det er ikke en formell høringsprosess og ingen frist for tilbakemeldinger eller kommentarer. FU drøftet spørsmål knyttet til evalueringen, særlig knyttet til sider ved Forskningsrådets refereesystem, hvordan FRIPRO på en bedre måte kan fremme flere dristige og nyskapende prosjekter samt behovet for at FRIPRO i større grad kan virke forberedende for internasjonalisering av norsk forskning, særlig overfor ERC. FU hadde en positiv diskusjon av FRIPRO og fokuserte bla på funnene i evalueringen om review-prosessene og vil oppfordre Forskningsrådet til å forbedre sine mekanismer for å styrke kvaliteten av evalueringsprosessen. Videre mener FU at en bør legge økt vekt på ordninger for å fremme faglig dristighet og nyskapende tverrfaglige prosjekter innen FRIPRO, samt legge til rette for bedre koblinger mellom FRIPRO og stipendordningene i ERC. Videre oppfølging av disse spørsmålene overfor Forskningsrådet tas i dialogmøter og i andre egnede arenaer. Sak 25/12 Seminar om japansk modell for nasjonal håndtering av forskningsinitiativ og forskningsbehov? På forrige FU-møte foreslo Torbjørn Digernes å ta initiativ til en diskusjon om den overordnede koordineringen av ressursfordeling til forskning. I den anledning kunne en se nærmere på en japansk modell for nasjonal håndtering av forskningsinitiativ og

6 forskningsbehov. NTNU er vertskap for et seminar i september, hvor professor Hiroyuki Yoshikawa, direktør for Centre for Research and Development strategy, Science and Technology Agency Japan, som er leder for et eget organ som henter inn forskningsbehov fra brukere og forskningsinstitusjoner, og på det grunnlaget utformer helhetlige nasjonale planer for forskningssatsinger i Japan. Yoshikawa kommer på besøk til Norge i september, invitert av NTNU, og FU kan eventuelt bidra med å lage et arrangement som tar opp de skisserte spørsmålet. Kan den japanske modellen inspirere til nytenkning om håndtering av sektorfinansiering og skape mer helhetlige strategier for dialog mellom forskningsinstitusjoner og finansiører om samfunnets kunnskapsbehov? Forskningsutvalget mener dette er en meget god idé, og vil særlig fokusere på å involvere også andre departementer enn KD i en slik diskusjon, evt. gjennom å invitere departementsrådene til arrangementet. Videre mente man at seminaret burde organiseres som et møte med begrenset deltakelse. I samarbeid med NTNU og Torbjørn Digernes avklares det om mulige datoer og praktiske rammer for et halvdags-seminar om nasjonal håndtering av forskningsinitiativ og forskningsbehov i samarbeid med andre offentlige institusjoner som finansierer og utfører forskning. 12. september er en tentativ dato. Sak 26/12 Orienteringssaker a) Om forslag til seminar i regi av Samarbeidsutvalget FFA/UHR SAK-midler. Tema: Forskningsbasert innovasjon. b) Om utfordringene ved skatteplikt på stipend til utenlandske forskere. Kopi av dialog mellom Forskningsrådet og Skatteetaten var vedlagt. c) Status for evaluering av publiseringsindikatoren. Evalueringen er ikke igangsatt grunnet mangel på finansiering. d) Svalbard-dokumentet, endelig versjon og oppfølging (Vedlagt) e) KDs innspill til Horizon 2020 oppsummering (Vedlagt) f) Status for prosessen med innføring av totalkostprinsippet. Heitmann II er levert og behandles i UHRs Økonomi og administrasjonsutvalg. Skal deretter ferdigbehandles i Forskningsrådet og i UHR i løpet av høsten. g) Kort oppsummering av møtet mellom styrene i UHR og NFR. Sak 27/12 Eventuelt FU-møtet i september ble flyttet fra 20. til 19. september. I tillegg er det tidligere fastlagt et møte 23. november Ruth Haug leder Ragnar Lie sekretær