Når kula treffer. Motvind for NH90- helikoptrene. Overvåker ikke Sør-Norge

Transkript

1 Foto: ARNE FLAATEN nr august årgang ISSN Når kula treffer 22 år gammel ble Øystein Nordvoll (bildet) skutt med AG 3. Heller ikke livet til Per Morten Bjørnstad er det samme. Han skjøt to mennesker i utenlandstjeneste. Les deres historier på side Motvind for NH90- helikoptrene Overvåker ikke Sør-Norge Tøffe dager på befalsskolen side 2-3 side 7 side 24-25

2 Foto: ERIK SKJERVE Forsvarets gigantinvesteringer Kjepper i rotoren for nytt helikopter Forsvarets gigantinvesteringer Fregatter Nytt sjømålsmissil Kampfly Transportfly Regionfelt Østlandet MISSILTORPEDOBÅTER Taktisk datalink 16 ENHETSHELIKOPTER Soldat 2000 Pansrede, brukte spesialkjøretøy Serien gjelder bare prosjekter som er ansett å være spesielt viktige for fremtidens forsvar (såkalte kategori 1- prosjekter), som har operativ virksomhet og som fortsatt pågår. KRAV TIL REDNINGS- HELIKOPTER Følgende krav stilte Helikopterfaglig Forum til Forsvarets fremtidige redningshelikopter: 25 nødstedte skal kunne tas ombord i ett løft. Helikopteret skal kunne fly med 150 knops hastighet i to timer (300 nautiske mil). Helikopteret skal kunne ta minst fire bårepasienter. Helikopter stasjonert på Longyearbyen, Banak og Bodø skal kunne heise opp 10 nødstedte innen en radius på 385 nautiske mil. De tre kandidatene var NH90 fra Nato Helicopter Industries, Sikorsky S-92 og AgustaWestland EH101. Alle kandidatene tilfredsstilte minimumskravene fra Helikopterfaglig Forum. Kilde: Helikopterfaglig Forum Forsvarets plan om å innføre én helikoptertype NH90 i stedet for dagens tre, kan bli stoppet av Justisdepartementet (JD). Et forum satt ned av JD konkluderer med at «enhetshelikoptertanken har gått for langt». 1. mars er fristen for kjøp av én felles helikoptertype ute. Inntil videre er det bare bestemt at NH90 skal operere på fregattene og erstatte kystvaktens Lynx-helikoptre på skipene i Nordkapp- og Svalbardklassen. Det er ikke avgjort om verken transporthelikopteret Bell 412 eller redningshelikopteret Sea King skal erstattes med NH90, slik Forsvaret ønsker. Da kontrakten på 14 helikoptre til maritimt bruk ble underskrevet i november 2001, fikk Forsvaret en opsjon på ytterligere ti NH90-maskiner, som leveres av Nato Helicopter Industries, utstyrt som redningshelikoptre. 1. mars neste år løper opsjonsfristen ut. Redningstjenesten JD satte i oktober i fjor ned et forum for å vurdere de tre FAGMANN: Oberstløytnant Helge Lolland var Forsvarets mann i Justisdepartementets Helikopterfaglige Forum. heteste alternativene til nytt redningshelikopter. «Enhetshelikoptertanken har etter Helikopterfaglig Forums syn gått for langt» konkluderer forumet. Forsvarets planlagte enhetshelikopter NH90 har for mange kompromisser for å tilpasse helikopteret til alle de andre bruksområdene, mener forumet, som anbefaler JD å sette opp en konkurranse mellom leverandørene av NH90, Sikorsky S-92 og AgustaWestland EH101. Dagens Sea King skal erstattes i Det er politisk bestemt at Forsvaret skal være hovedoperatør av redningstjenesten, med eller uten NH90. Målsetningen vår er å anskaffe et helikopter som kan gjøre jobben, og i den grad vi ønsker å «dra til litt», er det opp til oss, sier rådgiver Christian Baklund i JDs seksjon for redning og beredskap. Bell mer sannsynlig Han har ikke problemer med å se for seg at Forsvaret opererer et helt annet helikopter i redningstjenesten enn til de militære oppgavene. KANSKJE INGEN ENHET: I oktober 2005 overtar Norge sitt første NH90-helikopter. Men om det erstatter dagens tre helikoptertyper i Forsvaret, er høyst usikkert. Vi kan overstyre Forsvarets ønske. Forsvaret bør kunne fly hva det skulle være, sier han. Alle kandidatene møter kravene vi satte i Helikopterfaglig Forum. Nå er det opp til JD å gjøre en totalvurdering, forteller Forsvarets militære representant i Helikopterfaglig Forum, oberstløytnant Helge Lolland. Det er i dag mer trolig at transporthelikopteret Bell 412 blir erstattet av NH90. Senest i 2018 skal det skiftes ut. Det er mulig Bell vil bli byttet før 2018, for den tilfredsstiller ikke Hærens krav i dag. Sannsynligheten er stor for at NH90 erstatter Bell, sier oberstløytnant Helge Lolland, som mener Forsvaret bør begynne å vurdere erstatninger for Bell-helikopteret senest om fem år. Foretrekker NH90 Helge Lolland deltok i enhetshelikopterstudien da drømmen om ett forsvarshelikopter begynte å få fast form på begynnelsen av 90-tallet. Da kontrakten på 14 helikoptre til maritimt bruk ble underskrevet, var han totalprosjektkoordinator. Forsvaret kan operere hvilket som helst helikopter. Men NH90 foretrekkes på grunn av økonomiske fordeler og muligheten til å benytte maskinene på tvers i organisasjonen. Hvis for eksempel redningstjenesten skulle få problemer med en maskin, kan de få en fra Kystvakten på kort tid, forklarer Lolland. Erik Skjerve es@fofo.no 2

3 Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: ARNE FLAATEN Foto: FLO/LUFT Forsvarets gigantinvesteringer Lettere å fly Helikopteret NH90 er et langt teknologisk steg foran Lynx-en som kystvakten bruker i dag. Blant annet får piloten datainformasjon rett på visiret på hjelmen og den har såkalt fly- Testpilot godt fornøyd med NH90 Ifølge oberstløytnant Ole Tom by-wire-kontrollsystem som gjør Leverandøren Bergersen ved prøveflygerkontoret på Kjeller er NH90 enhver helikopteret lettere å navigere. er Nato Helicopter Industries, Det er lettere å fly, men det er en revolusjon i informasjonsmengde til som er en helikopterpilots drøm. piloten, så det må stilles høyere krav sammenslåing til administrasjon av helikoptersystemet, av helikopter- Fra man er femten meter over fartøyet mener Bergersen. produsentene trenger man ikke ta i kontrollen, men kan bruke energi på andre Den tyngste oppgaven for Forsvarets piloter blir å trene anti-ubåtoperasjoner Augusta, copter, Euro- Eurocopter deler av oppdraget. NH90 må jo være en revolusjon for kystvakten, uttaler oberstløytnanten som har fått prøve fra fregattene, noe Ber- gersen tror det vil ta flere år å lære seg. Deutsch- land og Fokker. De norske helikoptrene TESTPILOT: Oberst- vil bli løytnant Ole Tom Luftforsvarets nye doning. Stikka er på samme sted, men det skrudd sammen Bergersen har prøvekjørt NH90. er mye mer automatisering. Jeg ble av Augusta i En revolusjon, imponert, særlig over hvordan informasjonen fra systemene presenteres Med våre 14 Milano. mener han. for piloten, forteller Bergersen. Liten kunde En del av hovedkontrakten gjelder også utdanning av kjernepersonell hos leverandøren. Forkursene for teknisk personell starter neste vår på Kjevik, og så begynner utdanningen hos fabrikkanten tidlig i I oktober samme år starter den praktiske treningen hos leverandøren, forteller prosjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon/ Investering, oberstløytnant Ivar Dyrdal. helikoptre er vi en liten kunde, sier Dyrdal, som viser til at samarbeidslandene i Nato Helicopter Management Agency (Nahema), Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland og Portugal, har bestilt over 300 stykker av NH90. ENHETS- HELIKOPTER 14 helikoptre er bestilt til maritimt bruk. Det første leveres 26. oktober 2005 det siste 26. november I tillegg har Norge en opsjon på ti redningshelikoptre som kan leveres innen Budsjettet er på 5,7 milliarder kroner. 4,4 milliarder av disse er rene materiellinvesteringer. Resten er administrasjon. NH90 leveres av Nato Helicopter Industries, en sammenslåing av de fire europeiske helikopterprodusentene Augusta, Eurocopter, Eurocopter Deutschland og Fokker. Helikopteret leveres i to versjoner, et til maritimt bruk og et til transportbruk. Andre land som har investert i NH90, er blant andre: Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia og Portugal. Våren 2004 leveres de første NH90 i transportutgave til Tyskland. Kilder: Flo/I 3

4 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS kommentar Er den dyreste redningstjenesten best? Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer En best mulig redningstjeneste var målsettingen da Stortinget i fjor behandlet organiseringen av tjenesten. Justisdepartementet skal ta stilling til hvilken helikoptertype som om seks-sju år vil erstatte dagens redningshelikopter Sea King. Helikopterfaglig Forum fikk i oppdrag å vurdere aktuelle helikopter, og har nå levert sin anbefaling til departementet. Idag opererer et sivilt redningsselskap på Svalbard. Ellers i landet er det Luftforsvarets 330 skvadron som driver redningshelikoptertjenesten fra Banak, Bodø, Sola og Rygge. Stortinget har besluttet at Forsvaret også i fremtiden skal være hovedoperatør. I2001 bestilte Forsvaret 14 NH90-helikoptre til maritimt bruk, det vil si til de nye fregattene og kystvaktens skip i Nordkapp- og Svalbardklassen. Tanken om å erstatte dagens ulike helikoptre i Forsvaret med én type, et såkalt enhetshelikopter, har stått sentralt i Luftforsvaret. Det Forsvaret tilbyr som operatør for redningstjenesten, er ikke bare helikoptre, men en hel organisasjon som redningstjenesten kan trekke veksler på. Velges Forsvarets enhetshelikopter NH90 også til redningstjenesten, vil det kunne lande på kystvaktfartøyer og de nye fregattene. Om Forsvaret får et 20-talls helikoptre av samme type, vil det også være lettere å erstatte redningshelikoptre som måtte ha problemer. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Det er viktig at personellet kjenner det utstyret de bruker. Slik har redningstjenesten mye å vinne på at Forsvaret får bruke én helikoptertype i alle tjenester. Personellet kan bli spesialister på én type i stedet for å måtte beherske flere. Felles helikopter vil også gi økonomiske besparinger på drift og vedlikehold. H elikopterfaglig Forum konkluderer med at enhetshelikoptertanken har gått for langt. Oppgavene er forskjellige og Forsvarets planlagte enhetshelikopter innebærer for mange kompromisser, mener forumet. Det anbefaler Justisdepartementet å sette opp en konkurranse mellom de tre mest aktuelle leverandørene. Justisdepartementet skal gjøre et valg utfra en totalvurdering av innkjøp og drift av nye helikoptre. Det vil sikkert også notere seg at Forsvarets planlagte enhetshelikopter kan dekke hele det norske ansvarsområdet og at det oppfyller så vel Stortingets som Helikopterfaglig Forums krav til nye redningshelikoptre. Dersom det virkelig er penger til mer, kan man kanskje forhandle frem en pris på det nye NH90 anno 2004, som har bedre spesifikasjoner enn den Forsvaret har opsjoner på fra Hovedpoenget er jo ikke om Justisdepartementet velger det forslaget Forsvaret har gått for. Målet bør heller ikke være å velge det største, mest teknisk avanserte eller dyreste helikoptret, men å finne den løsningen som gir den beste redningstjenesten. Tor Eigil Stordahl tes@fofo.no Medlem av European Military Press Association Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO 50 år FAKSIMILE: Mannskapsavisa 17. august Av soldathjemmet som tyskerne i sin tid bygde på Lista, er det nå bygd kino- og forsamlingslokale med kantine. Nylig ble den åpnet for flysoldatene. Ombyggingen kostet kroner. Kurs i modellflybygging skaper trivsel på Luftforsvarets Forskole. Tolv elever bruker nå kveldene på brakka til sine linestyrte fly med forbrenningsmotor. Kurset avsluttes med flyoppvisning. år FAKSIMILE: Forsvarets Forum 22. august 1983 Forsvaret klarer ikke å holde på høyt kvalifisert teknisk personell. Til avdelings- eller overingeniørstillinger finnes det ikke søkere. Årsaken er lønnsgapet mellom den sivile sektor og Forsvaret. Mens den nye gardeleiren på Huseby nærmer seg ferdigbygd, jobber kunstner Knut Odden på spreng i sitt atelier for å fullføre relieffen «Dans». Kunstverket skal plasseres i inngangspartiet til mannskapsmessa, og har en kostnadsramme på kroner.

5 Arkivfoto: MORTEN OVESEN/FMS innspill Ingen bombe Du kan kalle det noe annet enn napalm, men det er napalm. Forsker John Poke ved Globalsecurity.org, en uavhengig forskningsinstitusjon i Virgina, omtaler USAs nye brannbomber Mark 77, til San Diego Union Tribune. Dårlig kobling Vi gir en del signaler, de fanger ikke opp signalene, de gjør noe annet enn det vi sier. Leder av forsvarskomiteen på Stortinget, Marit Nybakk (Ap), karakteriserer Forsvarsbygg, til NRK P1. Stor forskjell På dagtid medfører dette at det er 45 grader i teltet, når det er 50 utenfor. Aircondition gjør det kjølig om natten, og jeg har i alle fall sovet godt. Major Andreas Wandeberg om Forsvarets lufteanlegg i Irak, til Moss Dagblad. Skattetull «Ja, akkurat som om det ikke er skattebetalernes penger som blir brukt til dette skytefelttullballeriet?» Thorbjørn Granlund går hardt ut mot at Forsvarsbygg sier skattebetalerne må betale for utsettelsene av Regionfelt Østlandet den lokal motstand påfører, i et leserinnlegg i Østlandets Blad. Bak lås og slå «Hadde noen nevnt for 15 år siden at vi skulle trene til slike oppdrag (Irak) på polsk jord og under ledelse av en av våre verste fiender under den kalde krigen, hadde man vel blitt sperret inne.» Campingplasseier Finn Magne Grande fra Geirangerfjorden setter liten pris på øvingsaktivitet i turistsesongen, ifølge Dagbladet. Snart helt sikker For hver dag som går blir jeg mer og mer sikker på at det ikke finnes kjemiske våpen i Irak. Tidligere sjef for FNs våpeninspektører i Irak, Hans Blix, ifølge P4. Nei til røverkjøp Vi vet ikke hvor folk får det fra at vi skal gi bort eller drive med billigsalg til den første og beste som henvender seg. Prosjektleder Jon Langrind i Forsvarsbygg blir nedringt av privatpersoner som vil kjøpe forsvarseiendommer for en slikk og ingenting, til NRK P1. Fram med CV-en Hvis det er slik at høyerestående offiserer i det hemmelige jobber med planer om å fjerne Landsdelskommando Nord-Norge, bør de snarest begynne å lese stillingsannonsene i Aftenposten. Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (H), til Avisa Nordland. meninger@fofo.no Marinen og Nord- Norge I forbindelse med behandlingen av forsvarsstudien og Stortingets behandling av denne, ble det uttrykt en uttrykkelig forutsetning om at når 22 skvadronen (MTBene) ble flyttet fra landsdelen til Håkonsvern ved Bergen, så skulle dette ikke ramme SJELDENT SYN: MTB-er i Nord-Norge blir mer og mer sjelden, skriver Herman Kristoffersen. Her Hauk klasse MTB på vei til Harstad. tilstedeværelsen i landsdelen. Tvert imot så en for seg en økt frekvens i disse områdene. Jeg tilstår gjerne at jeg var skeptisk til dette da. Og det var jeg ikke alene om. Jeg konstaterer at også generalinspektøren for Sjøforsvaret delte vår oppfatning av dette. Mange med meg trodde at når sparekniven skulle settes inn mot marinen, så ville det ramme kysttrafikken i landsdelen vår mer enn noe annet. Vi var bekymret for dette, fordi marinens tilstedeværelse her oppe er en betryggelse for folket i krisesituasjoner. Eksempler på dette er evakuering av folk fra rasområder mv. Vi pekte på betydningen av Forsvaret i forbindelse med utviklingen av olje/gass i nordområdene og havbruk. I det hele tatt det å sikre en trygg kyst. Vi fremholdt også sterkt at kunnskapen om kysten, det å være kjent, er en kompetanse som krever kontinuerlig vedlikehold for å eksistere. Havnebassenget i Bergen er neppe en fullgod erstatning for norskekysten, og vi vet jo at mannskapene skifter. Så til saken: Det har kommet meg for øre at det fra mai måned når MTB-ene flyttet til Bergen jeg var selv tilstede på «gravølet» ikke har vært et eneste norsk marinefartøy i landsdelen vår. Dette i skarp kontrast til tidligere år hvor disse jo frekventerte våre kyster hyppig. Kan dette være riktig? I så fall vil jeg vite hvorfor. Og hvilke andre oppdrag er det disse båtene har hatt? Og er ikke dette et brudd på Stortingets forutsetninger om å skulle bli administrert fra Bergen? Spørsmålet om Olavsvern har vært viktig for Tromsø. Men også for landsdelen av grunnene nevnt ovenfor. Mange politikere har engasjert seg stort her. Hvorfor er det så stille nå? Jeg håper man engasjerer seg like sterkt i denne saken fortsatt på grunn av den betydningen den har og ikke gir seg så altfor lett. Jeg føler i hvert fall en forpliktelse til å purre på denne saken fordi det vel neppe kan sies å skape et godt inntrykk av politiske prosesser at en så til de grader ser ut til å bryte med de løfter man har gitt om et så sentralt punkt i vår forvaltning av sikkerhet og trygghet langs våre kyster her i nord. Av Herman Kristoffersen, ordfører i Tromsø kommune (Fra åpent brev til forsvarsminister Kristin Krohn Devold.) Krigsdeltakere inn under FNveteranene? Forsvarets Forum nr. 9, 10. mai 2003 hadde et innlegg med denne overskrift. Innlegget er egnet til å skape misforståelser hvorfor vi ber om å få gi denne korreksjon. Vi har full forståelse for at Krigsdeltagerforbundet søker administrativ støtte hos FN-Veteranenes Landsforbund, og vi har ingen bemerkninger til en samarbeidsavtale for dette formål. Hvis FN-veteranene har ytterligere kapasitet for slik støtte, kan det være aktuelt for flere krigsveteranforeninger å søke om det. Dette vil vi komme tilbake til. Men en form for organisasjonsmessig tilslutning mellom FN-veteranene og Krigsdeltakerforbundet vil være på siden av og i strid med forlengst etablerte organisasjonsforhold. Samarbeidsrådet ble stiftet i 1982, opprinnelig med medlemsforeninger fra Østlandet. Et samarbeidsråd var den form som var mulig å få i stand, et mer forpliktene forbund var ikke aktuelt. Rådet ble gjort landsomfattende i forbindelse med forberedelse til frigjøringsjubileet. Dette som en garanti for å gi alle veteraner anledning til å delta. I dag står ca. 32 foreninger under denne «paraply». Av disse kan vi nevne Commando-klubben, Royal Air Force Association Norway, Skottlandsbrigadens Kameratklubb, Marinens Krigsveteranforening (passivt medlem), Krigsseilerforeningen i Oslo, Sjøforsvarets skyttere i Handelsflåten, Reservepoliti- og Rikspolitiforeninger, Lingeklubben, Illegale Presses Forening, Kurerers og Grenselosers forening, Milorgforeninger, Politiske Fangers Forening, foreninger på Vestlandet bl.a. Aktive Krigsdeltakers Forening, samt foreninger i Trøndelag og Narvik. Samarbeidsrådet, sammen med FN-Veteranenes Landsforbund og Krigsdeltakerforbundet er medlemmer av World Veterans Federation. Samarbeidsrådet har i alle år hatt et meget godt samarbeid med Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO). FD har i det vesentlige finansiert vår virksomhet, bidrag har vi også fått fra FO og Oslo kommune. FD har i spesielle og prinsipielle saker konsultert Samarbeidsrådet før avgjørelse er truffet. Krigsdeltakerforbundet med sine ca. 400 medlemmer, som etter det som er opplyst, vesentlig kommer fra «svensketroppene», har fra starten av deltatt i Samarbeidsrådet. Dets president er invitert som medlem av Rådets arbeidsutvalg. Nå mot slutten av krigsveteranenes faktiske levetid er det neppe hensiktsmessig og pratisk å forsøke nye organisasjonsforhold. Vi bør i stedet samarbeide om en form for samlet avvikling, for eksempel under offentlig regi. Av Finn Ramsøy og Gunnar Sønsteby, henholdsvis formann og nestformann i Samarbeidsrådet for Krigsveteranforeningene. Vi ber om at innlegg fattes i korthet. Det åpner for plass til flere. Lever gjerne manus på diskett eller som e-post. Artiklene som blir trykt, legges også ut på Forsvarets Forums internettutgave: 5

6 Foto: TORBJØRN LØVLAND MED OG UTEN TILLEGG: Fenrikene Thomas Hagen (t.v.) og Kristoffer Lerpold er begge nk-er i stridsvogneskadronen på Bardufoss. Men Lerpold har fire lønnstrinn mer. NOF-tillitsvalgt Pål Nygaard (t.h.) mener tilfeldighetene rår. Personlig lønnstillegg følger ikke personen Fenrikene Thomas Hagen og Kristoffer Lerpold har samme jobb og bakgrunn, men i lønnsforskjell. Nå må det drøyt halvt år gamle lønningssystemet tåle hard kritikk. Drøyt hundre millioner kroner ble gitt i personlige lønnstillegg til ansatte i Forsvaret ifjor høst. Men fordi befal ofte skifter stilling, forsvinner tillegget i løse lufta. Thomas Hagen, som er nk i tropp 2 ved stridsvogneskadron nr 1 på Bardufoss, synes det er litt surt at han på årsbasis ligger omlag kroner under kollega Kristoffer Lerpold i lønn. Sistnevnte har akkurat samme jobben, men i tropp 1 eskadron nr 2. Føler seg lurt Vi gikk sammen på befalsskolen og skulle hatt identisk lønn. Men Lerpold satt i stillinga som nk alt sist høst, og fikk dermed med seg det personlige tillegget. De som ble nk-er i sommer er tilbake på den gamle grunnlønna, forklarer Hagen. Befal har alltid vært stillingsavlønnet, men for å tilnærme seg det ordinære statlige lønnssystemt, ble det sist høst for første gang gitt personlige tillegg. Nå føler Norges Offisersforbund (NOF) seg lurt, fordi tillegget blir borte når arbeidstakeren skifter stilling. I 6. divisjon brukte vil seks millioner kroner til å løfte stillinger, og eksempelvis valgte vi å gi fire trinn til nestkommanderende i alle troppene. Men fra i sommer er det nye folk i de fleste stillingene, og de er tilbake på lønnstrinn 21. Det kan jo ikke være meninga at lønnstillegg skal forsvinne; slikt skaper berettiget harme, sier NOFs områdetillitsvalgte Pål Nygaard. Mistet fire lønnstrinn Den områdetillitsvalgte i indre Troms peker på at lokale forhandlinger alltid har vært stillingsavlønning. Forsvaret har ikke noe personvurderingssystem, og dermed kan man ikke drøfte personlige tillegg, mener han. En major som nettopp hadde fått fire lønnstrinn sist høst, tok imot ei midlertidig beordring. Da han i sommer kom tilbake til majorstillinga, hadde han også mistet lønnstillegget fra 1. september, forteller Nygaard. Seniorrådgiver Stein Lilaas i Fellesstaben mener lønnstillegget går tilbake til avdelinga når noen skifter jobb, og at den i neste omgang kan brukes i nye forhandlinger. Men nivåinndelinga setter tak for hvor høyt hvert gradsnivå kan avlønnes. Ute i avdelingene er lønna lavest, mens de sentrale stabene har de høyeste rammene. Ønsker lik lønn Hvis den håndteres som en norm går det bra, men noen bruker dette som et statisk virkemiddel, og da fratas avdelingene muligheten for å vurdere lønn. Lokale lønnsforhandlinger har aldri medført personlige vurderinger; det har i det vesentlige vært stillingsavlønning. Vi er derfor sterkt imot personlige tillegg som fjernes når noen roterer. Om nødvendig bringer vi saka inn for personaldirektøren i staten, sier NOFs forbundsleder Peter A. Moe. Vi ønsker å gi personlige tillegg også til befalet. Da er det ikke selvsagt at en etterfølger får samme lønna som vedkommende som forlot. Og det har vært en tendens til at lønnsrammene har blitt sprengt, sier Stein Lilaas i Fellesstaben. Torbjørn Løvland tl@fofo.no 6

7 Foto: ARNE FLAATEN Sør-Norge uten kystradarovervåking Kystradarstasjonene i Sør- Norge ble tatt ut av drift 1. juli i år. Flere frykter nå at havforurensing og smugling til havs ikke skal oppdages i tide. For å spare åtte millioner kroner i året, bestemte Stortinget i fjor å legge ned Forsvarets seks kystradarer i Sør- Norge. En oppgradering av radarene, slik det er blitt gjort i Nord-Norge, ville ifølge statssekretær i Forsvarsdepartementet, Gunnar Heløe, krevd betydelige investeringer. Kystradarne nærmet seg slutten av sin levetid og hadde derfor liten operativ verdi for Forsvaret i dag. En nedleggelse av denne radarkjeden har ikke medført noen vesentlig svekkelse av overvåkningen av kysten i Sør- Norge. Radarene ga heller ikke fullstendig dekning langs hele kysten. Mellom Fjell i Bergen og Træna på Helgeland har det for eksempel ikke vært noen dekning, sier Heløe. LAGT NED: Forsvarets kystradarstasjon ved Tønsberg er en av i alt seks som ble lagt ned 1. juli. Ikke støtte Han får ikke enstemmig støtte: Oljetankere og smuglerskip i norsk farvann kan i verste fall oppdages for sent, mener politikere og miljøaktivister. Grensene våre er åpne, vi har gitt smuglerne fritt leide, sier medlem av forsvarskomiteen på Stortinget, Per Ove Width (FrP). FrP var eneste stortingsparti som gikk i mot nedleggelsen. Ifølge Schengen-avtalen skal vi overvåke grensene, både for folk, narkotika og annen smugling. Vi oppfyller ikke disse kravene lenger, påpeker Width. Seks radarstasjoner har siden 1960-tallet vært i drift langs den sørnorske kyststripen. Lokalene ved Bergen, Egersund, Kristiansand, Arendal, Risør og Tønsberg blir nå ryddet og demontert. Bellona bekymret De ansatte på stasjonene opplyser at de ikke får lov til å uttale seg i saken, men etter det Forsvarets Forum kjenner til, er mange bekymret over at man legger ned tjenesten uten å ha klart et fullgodt alternativ. Trolig vil det gå minst et år før etterfølgeren, et nettverk for automatisk identifisering av skip, er klar. Vårt utgangspunkt var å vente med nedleggelsen til vi hadde en tilfredsstillende løsning på plass, sier Width. Også miljøorganisasjonen Bellona uttrykker bekymring for reduseringen av skipsovervåkningen. Dette vil medføre forsinket beredskap, eller at vi ikke oppdager ulykker. Samtidig ser vi en økning i antall skip og at farligere stoffer fraktes, spesielt fra Østersjøen, sier Sigurd Enge i Bellona. Avviser Norges beredskapssystem er godkjent i Schengen-systemet, og jeg har ikke hørt noe kritikk fra EU om at Forsvaret nå legger ned den gamle, ufullstendige kjeden i sør, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jørn Holme. Når det gjelder smugling, så dekker radarene uansett ikke alle de interessante områdene, fortsetter Holme. Fra Fellesoperativt Hovedkvarter forsikres det om at noen tiltak vil bli gjort. I mellomfasen nå fyller vi på med mobilt radarutstyr, sier informasjonsdirektør Erling Bø. Ikke sårbare Leder for nautisk gruppe i Kystverket sør-øst, senioringeniør Torbjørn Hjellvik, påpeker at Kystverket selv har sentraler som dirigerer skipene i de mest trafikkerte områdene. Det er jo en viktig kapasitet som nå er borte, men i Nordsjøen er det mange supply- og slepebåter, slik at man ikke er så sårbare der som i Barentshavet, sier orlogskaptein Endre Barane, nestkommanderende ved Kystvakten Sør. Elling Svela els@fofo.no 7

8 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Opprettet mediegruppe for skytefeltene Etter ønske fra statsråd Kristin Krohn Devold er det opprettet ei egen arbeidsgruppe for Forsvarets skyte- og øvingsfelt. I april i år ba statsråden om at gruppa kom i stand. Den skal håndtere løpende problemstillinger, spesielt overfor mediene, og utarbeide en samlet strategi for hvordan skyte- og øvingsfeltene kan utnyttes. Arbeidet vil bli konsentrert rundt feltene Halkavarre, Mauken/Blåtind, Mjølfjell og regionfelt Østlandet. Blir det brannslokking i pressa, eller arbeid med å selge feltene overfor våre allierte, kontreadmiral Jan Reksten? Det å selge feltene til resten av Nato blir ingen hovedoppgave; vi finner en balanse på hva vi kan levere. Arbeidet til gruppa spenner vidt, det er ingen begrensninger, og gruppa må jobbe intensivt når det kreves raske svar. Arbeidsgruppa er en nyskapning for å få større trøkk i departementet på disse sakene, sier Reksten, som leder operasjons- og beredskapsavdelinga i Forsvarsdepartementet. I november skal det foreligge en strategi for framtidig utnyttelse av skytefeltene, også sett i sammenheng med de nye Nato-behovene rundt Nordsjøen. Torbjørn Løvland tl@fofo.no MANGLER: Utstyret som skulle vært levert inn til Forsyningslager Sør-Norge fra nedlagte avdelinger, er blitt borte på veien. Forsyningslager får Riksrevisjon-refs: Har ikke kontroll på utstyret Utstyr som skulle vært levert inn til Forsyningslager Sør-Norge (FLSN), har forsvunnet ut i nedlagte avdelingers lokalmiljø. Alt materiellet som ble igjen etter at Forsvaret la ned flere avdelinger i Sør-Norge, skal leveres inn til Forsvarets lagre på Nordkisa og Kongsgårdsmoen på Østlandet. Men Riksrevisjonen har avdekket at deler av utstyret aldri kommer så langt, men er i sivil bruk i lokalmiljøet. Ifølge oberstløytnant Kai Nystuen, stabssjef ved FLSN, dreier det seg om alle typer materiell som brukes i undervisning og forvaltning. Stoler og bord Det kan være alt fra stoler og bord til kjøretøy og våpen, sier Nystuen En god del materiell er blitt omdisponert til andre avdelinger, kassert eller solgt. Men hva jeg kjenner til, har alt skjedd i kontrollerte former, forklarer Nystuen, som selv ikke har oversikt over hvor mye utstyr de får inn fra de nedlagte avdelingene. Han mener det dreier seg om drøyt fem avdelinger hittil i år, hvorav Forsyningssenter Sør- og Vestlandet leverte mest med 450 tettpakkede containere. Flere prøver Riksrevisjonen besøkte FLSN i forbindelse med at de mottok store mengder materiell. I rapporten kritiseres FLSN for manglende kontrollrutiner og oversikt. Fungerende ekspedisjonssjef Anne Fosby i Riksrevisjonen varsler at de vil kontrollere saken opp mot regnskapene for 2003, og trolig ta flere prøver i mellomtiden. Det er viktig for oss at de har kontroll på hvor utstyret er, uttaler Fosby. Erik Skjerve es@fofo.no 8

9 Arkivfoto: ARNE FLAATEN Arkivfoto: ERLING EIKLI Satser på spleiselag med Nato 61 millioner skal brukes på å gjøre det amerikanske utstyret i Trøndelag mer mobilt. Forsvaret legger ut, og håper Nato blir med på spleiselag. 61 millioner kroner legger Norge ut for å få bygget lokaler til å pakke om det amerikanske utstyret i lagrene i Bjugn, Tromsdalen og Frigård. Men håpet er å få noen av millionene tilbake fra Nato. Vi forsøker å sikre oss en fremtidig fellesfinansiering, men foreløpig er det Norge som betaler, bekrefter prosjektleder i Forsvarsbygg, Einar Ofstad. Han forteller at det er sendt en såkalt prefinansieringserklæring til Nato, men at han ikke forventer svar på den før husene er på plass om 15 måneder. Hvis Nato ønsker, vil de refundere noen av millionene Norge brukte på byggingen av de såkalte containerpakkehusene. Forhåndslagrene er en del av det såkalte Nalmeb-samarbeidet (Norwegian Airlanded Marine Expeditinonary Brigade) et samarbeidsprogram Norge og USA betaler 62 millioner kroner for hver. Ut fra lagrene kan US Marine Corps hente ut utstyr til en hel brigade, verdt 2,7 milliarder kroner. Erik Skjerve es@fofo.no Minnes D-dagen på cruiseskip Ikke én sengeplass er mulig å oppdrive til sekstiårsmarkeringen for D-dagen i Normandie neste år. Men de norske veteranene får bo i et eget cruiseskip. Forsvaret har inngått en avtale med et portugisisk rederi om leie av cruiseskipet MV Arion. Om bord skal de innkvartere nærmere 150 veteraner i tillegg til musikk- og drillkontingenten fra Hans Majestet Kongens Garde. Båten har 330 sengeplasser. Den største utfordringen så langt har nettopp vært å finne innkvartering. I dag er det ikke mulig å oppdrive en eneste sengeplass i området. For i det hele tatt å få overnatting, må du mangfoldige mil unna begivenhetenes sentrum. Lange transporter vil være umulig siden du må forholde deg til et meget omfattende sikkerhetsopplegg når du skal bevege deg fra det ene arrangementet til det andre, sier prosjektleder for den norske deltakelsen, generalmajor Johan Brun mann 60-årsmarkeringen av D- dagen i Normandie neste sommer blir tidenes veterantreff og et av årets store toppmøter: Franskmennene regner med at 15 statsoverhoder vil være tilstede under den storslåtte feiringen, sier Brun. En styrke på nærmere mann skal ivareta sikkerheten i forbindelse med selve markeringen. Det er ennå ikke helt avklart hvem som skal delta fra norsk side. Forsvaret vil invitere veteraner fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og handelsflåten. I tillegg er jeg glad for at vi kan få sende invitasjon til alle PROSJEKTLEDER: Generalmajor Johan Brun er glad for å kunne ta imot nærmere 150 veteraner på cruiseskipet MV Arion neste sommer. innehavere av krigskorset. De forskjellige veteranorganisasjonene får selv foreslå hvem som skal få de tildelte plassene, forteller Brun. Fyrverkeri På programmet står en norsk dag med avduking av minnesmerket «Marinegasten», en kopi av skulpturen som står på Akershusstranda nedenfor Akershus festning. Det vil bli en markering ved det norske minnesmerket utenfor landsbyen Villonsles-Buissons, hvor den «VETERANER»: Hans Majestet Kongens Garde deltok i både 40- og 50-årsmarkeringen av D-dagen i Normandie. Også i 2004 vil de være med å hedre de som deltok i landgangen i junidagene for snart 60 år siden. norske 132-vingen var lokalisert i Dette monumentet ble avduket av kong Olav i 1984, sier Brun, som den gangen fulgte kongen som adjutant. 6. juni er selvsagt dagen med stor D. Da vil det bli markeringer på stranden med kongelige og andre statsledere i spissen. Om kvelden skal det være et stort fyrverkeri fra alle landgangsstrendene. Vi har et godt samarbeid med Forsvarsdepartementet, som også vil bidra slik at dette blir en fin og minnerik markering, sier generalmajor Johan Brun. Erling Eikli ee@fofo.no STASELIG: Neste sommer gjør Forsvaret stas på veteranene og leier MV Arion til krigsveteranene. 9

10 Illustrasjonsfoto: ERIK SKJERVE Arkivfoto:TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: ESPEN G.TUFT NYTT FRA Fire vil leie festning Fire interessenter hadde meldt seg da fristen gikk ut på å gi bud på leie av Oscarsborg festning. Et par av dem vil fortsette museumsdrifta, blant dem Norske reserveoffiserers forbund (NROF). Skifte eiendom velger leietaker nærmere årsskiftet Måtte melde avbud Forsvaret hadde lovt å stille med ei solid flytebro til Barnas kulturfestival på Kalvøya. Men fordi noe materiell havarerte på en øvelse, og resten var sendt til Irak, måtte ingeniørene i Telemark bataljon melde avbud en måned før festivalen startet. Det førte til at festivalledelsen måtte ty til en kostbar nødløsning for å få forsyninger ut til øya Pcb-klage avvist Miljøorganisasjonen Bellona mener det var feil å la Forsvarsbygg forsegle fyllinga på Jan Mayen i fjor sommer. Det kan sige farlig miljøgift videre ned i bakken, og Bellona vil ha hele fyllinga gravd opp og transportert til sikker behandling på fastlandet. Fylkesmannens miljøavdeling i Bodø avviser imidlertid kravet Rettssak etter glykol-søl Det brygger opp til sivilt søksmål etter at en underentreprenør slapp ut 8500 liter glykol på Gardermoen flystasjon i Forsvaret krever to millioner kroner i erstatning av entreprenør Selmer, flyttet flystasjonen i forbindelse med etableringen av ny hovedflyplass Vil ha vekk garnison Brennelv bygdelag vil at Garnisonen i Porsanger legges ned, og begrunner det med de negative følgene av Halkavarre skytefelt. Garnisonssjef Knut Olav Drivenes tolker imidlertid utspillet mer som et krav om å få avklart framtidig og fortrinnsvis økt aktivitet på GP. De begynner å miste troen på at noe skal skje her, sier han Falt om i ubåten En kvartermester og en representant for et rengjøringsfirma holdt på å miste livet under arbeidet med å fjerne mugg fra ubåten Uthaug. Heldigvis klarte kvartermesteren å slå alarm da han så hva som var i ferd med å skje, og redningsmannskapene på Haakonsvern fikk de to avsvimte til sykehus. De var rett og slett blitt kullosforgiftet Rykket inn i sør Nå har også 6. divisjon flytter større deler av innrykket til Sessvollmoen rekrutter skulle gjennom legesjekken før oppreise til Nord-Norge, og ved grundigere sjekk sørpå skal Forsvaret spare penger på dem som uansett faller fra og returnerer til sivilt liv Stresser sikkerhet 6. divisjonssjefen vil ikke ha flere alvorlige ulykker. Derfor var sikkerhet gjennomgangsmeldodien på bataljonssjefsmøtet før innrykk. Hvis forholdene ikke ligger til rette, må vi heller la være å gjennomføre øvelsen, sier generalmajor Kjell Grandhagen, og framhever prinsippet om dobbel sikring GRATIS SEXSNAKK: Forsvarsansatte som bruker tjenestetelefonen til privat snuskeprat, risikerer refs selv om ikke Forsvaret betaler regningen. Betaler ikke telesex-regninger for ingen vet hvem som har ringt Ringer du sex-telefoner fra kaserna, og ingen oppdager deg, betales ikke regningen. Refs venter likevel den som knipes. Når avdelingene ikke vet hvem som har ringt, sender de fakturaen til oss. Vi har ikke noe betalingsansvar, og bestrider derfor regningen. Ingen av leverandørene har brakt våre avslag inn for retten så langt, sier Arne Willy Dahl, som nylig gikk av som avelingsdirektør for juridisk avdeling i tidligere Forsvarets overkommando. Det at regningene ikke betales, betyr i praksis at om du ringer fra et upersonlig nummer, som for eksempel på en kaserne, og ingen ser deg, er samtalen gratis for både deg og Forsvaret. Hittil i år har avdelingen fått inn fire, fem fakturaer som de ikke klarer å identifisere, opplyser Dahl. Noe videre registrering av omfanget, finnes ikke. Tilbyr sex Det er tjenesteyters forsømmelse og risiko om han ikke har dokumentasjon på hvem som har ringt. Den som selger tjenesten må belaste den personen som fysisk har ringt. Dette gjelder også hvis det ringes fra en privattelefon. Det må bevises at det er jeg som har ringt, og ikke noen som bare har lånt telefonen, sier konsulent Jarle Vinje i Forbrukerrådet. Daglig leder Bjørn Sundby i Forbrukernett, et av selskapene som tilbyr seksuelle tjenester på telefon, er ikke enig med Vinje i at man må vite hvem som fysisk har ringt. Han mener eieren må stå ansvarlig. Likevel ser de annerledes på Forsvaret enn på privatpersoner, og velger å slette fakturaer på samtaler man ikke vet hvem som har bestilt. Vi har en god dialog med Forsvaret, og trekker tilbake disse fakturaene. De numrene det er ringt fra, sperrer vi så vi slipper slike hendelser igjen. Dessverre kan ikke Forsvaret gi ut hele nummerrekken sin av sikkerhetsmessige hensyn. Derfor får vi ikke sperret alle med en gang, sier han. Får refs Det er særlig på våre automatiske tjenester at problemet oppstår. Ringer de manuelle telefonsvarere, kan de se at personen ringer fra et eller annet sted i Forsvaret, og dermed nekte samtalen. Dette er likevel ikke noe stort problem for oss, da automatiske tjenester nesten ikke medfører utgifter for oss. Arne Willy Dahl synes ikke «gratissamtalene» er med på å legalisere telesexsamtaler. De som blir tatt for dette, vil helt klart bli refset. Slik var det også da vi hadde episoder med nedlasting av porno fra Internett. For en ting er hva folk gjør på fritida og i sitt private liv, men slike samtaler skal ikke forekomme her i Forsvaret, sier han. Aslân W. A. Farshchian awaf@fofo.no

11 Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Vil bruke tomme Huseby-lokaler NYTT FORSLAG: Et forsøk på å være konstruktiv i en trang økonomisk situasjon for Forsvaret, sier Didrik Coucheron i Befalets fellesorganisasjon om sitt forslag om fortsatt bruk av bygget. USIKKER SKJEBNE: Det er fortsatt uvisst hva som skjer med forsvarsbygget på Huseby. Etter planen skal det avhendes, men Befalets fellesorganisasjon ønsker noe annet. Befalets fellesorganisasjon (BFO) reagerer på at Forsvaret leier kvadratmeter lokaler i Oslo sentrum når kvadrat forlates på Huseby. Iet brev til forsvarskomiteen foreslår BFO å fortsatt bruke Forsvarets kvadratmeter store bygg på Huseby, som etter planen skal avhendes. I dag leier Forsvaret kvadratmeter i sentrum. Prisen er 38 millioner kroner per år, mens leiekostnadene ved Huseby-bygget er snaue tolv millioner, ifølge Forsvarsbygg. Huseby-bygget er nå i ferd med å tømmes ettersom Forsvarsstaben, forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet forenes på Akershus festning. Oppsigelsestid Vi vil ikke torpedere Stortingets ønske om samling av disse i sentrum. Men andre avdelinger, som for eksempel Forsvarsbygg, kan med fordel flyttes til Huseby, mener Coucheron. Hvor mye er det å spare på dette, det medfører jo utgifter til flytting? Ja, og vi vet ikke hvor mye det vil koste, men sunt «skippervett» er alt som skal til for å skjønne at det, på lang sikt, er mye å spare på å bruke et bygg som Forsvaret eier, som nylig er pusset opp og som vi uansett ikke vil få all verden igjen for å avhende. Det åpner for mindre kostbar bygge- og leievirksomhet i sentrum, sier Coucheron. Et bygg som Havnelageret har for eksempel ett års oppsigelsestid på leieavtalen. Vil ikke det skape problemer med ditt forslag om å flytte? Behandles ikke nå Da får man først bare flytte de man kan, si opp kontraktene med lang oppsigelsestid, og så flytte etter de som holder til i disse byggene. Eller man kan flytte ut alle med en gang og betale leien ut oppsigelsestiden, mener Coucheron. Forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk, utelukker ikke en uformell prat om forslaget, men lover heller ikke noe mer: Vi vil gi et svar der det står at vi ikke kan behandle spørsmålet formelt på dette stadiet. Det kan tidligst skje senere i høst, opplyser hun. Forsvarsdepartementet avslo å kommentere fordi brevet ikke er adressert til dem. Derimot har de fått et brev med dette og andre spørsmål fra Fremskrittspartiets Carl Ivar Hagen, og vil senere gi et svar i den forbindelse. Forsvarsbygget kan bli revet For tre år siden ble Huseby utbedret for 75 millioner kroner. Når Forsvaret etter planen flytter ut 31. april neste år, kan det bli revet. Trym Oust Sonstad tos@fofo.no Vi må rette oss etter det markedet etterspør. Rivning er en av flere muligheter vi vil vurdere, bekrefter Jon Langrind i Skifte eiendom. Området rundt Huseby har for tiden mange ledige kontorer. Forsvarsbygget, med over 800 kontorer, kan derfor bli vanskelig å selge. Overfor fofo.no har for eksempel talsmenn ved USAs ambassade i Oslo signalisert at hvis de flytter sin ambassade til Huseby, så skjer det i et nytt bygg. LOKALENE PÅ HUSEBY Byggestart i 1967, ferdigstilt Var tiltenkt både Forsvarets overkommando og forsvarsdepartementet(fd). FD flyttet fra Huseby til sentrum i Når den militære og politiske toppledelsen nå atter blir gjenforent, er sentrum foretrukket foran Huseby. FD vil derfor dimittere bygget etter 33 år i Forsvarets tjeneste. Det gjenstår å se om det betyr slutten for den monumentale bygningen. 11

12 ARRANGØRER Opplev Forsvaret muligheter og mangfold Åpningstider: Fredag 19. sept. Ute: Inne: Lørdag 20. sept. Ute: Inne: Søndag 21. sept Arrangeres i samarbeid med: EXPORAMA SENTERET AS Postboks 134, 2026 Skjetten Tel: Fax: Foto: Forsvarets mediesenter / Design: kreativ-service.no

13 Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Foto: SBUKS Foto: SBUKS Foto: SBUKS Foto: SBUKS Elektroniske dokumenter til forsvarsansatte: Farvel til papirene! Irritert over papirer som flyter rundt? Trøtt av å lete i arkivet? Innen året skal esaf komme til et kontor nær deg. ESAF betyr intet mindre enn «elektronisk saksbehandling med arkivering i Forsvaret». Et slags e-post-program for offisielle dokumenter, beskriver prosjektleder Per Helge Nordskog i Forsvarets kompetansesenter for informasjonsbehandling på Jørstadmoen I løpet av året skal esaf være tilgjengelig for rundt forsvarsansatte. Det betyr at de dokumentene du jobber med, ikke lenger skal finnes på papir, men ligge i et sentralt dataarkiv. Dokumentet kan hentes ut fra enhver pc koplet til Forsvarets informasjonssystem FISBasis. Skal vi tro oppdragsgiver Karin Brekke i Forsvarsstaben, bør alle glede seg over nyvinningen. Konvolutter er ut Du både skriver og arkiverer dokumentene dine selv. Sending foregår med tastetrykk; du slipper å kopiere x-antall ark, putte dem i konvolutter og sende med posten. Dessuten vil dokumentet alltid være tilgjengelig for deg og andre som har adgang. Det er slutt på at akkurat det dokumentet du trenger fra arkivet er utlånt akkurat når du trenger det, stråler Brekke. Papirarkivene blir nå avviklet. De 70 millionene som er investert i prosjektet, vil raskt bli spart inn. Vi kutter ekstra ledd og reduserer dobbeltarbeid. Samtidig øker det effektivitet, regner Nordskog med. Trym Oust Sonstad tos@fofo.no I LØSE LUFTEN: Innen året er omme, skal forsvarsansatte kunne droppe papirdokumenter til fordel for elektroniske. Noen har allerede tjuvstartet Ansatte i Hærens utdannings- og kompetansesenter for samband på Jørstadmoen er blant et tusentall brukere som allerede har testet ut esaf. Tross enkelte barnesykdommer og mye museklikking, er de fornøyde med systemet. Vegar Lind, lokal opplæringsansvarlig esaf Mange har spurt hvorfor de trenger dette. Men det skjønner de når de får tatt det i bruk. En fordel er at du slipper å drasse med deg stresskofferten rundt: Alle dokumentene tilgjengelige fra en pc i nærheten. Til sammen gjør dette hverdagen enklere. Anette Røsjordet, bruker på personalkontoret Jeg er godt fornøyd. Systemet gir bedre oversikt, alt ligger på samme sted. Dessuten er det lett å lære. Det eneste er at det krever mye museklikking, og søkefunksjonen kunne vært bedre. Men dette blir kanskje fikset før programmet sendes ut? Anne Randi Halsør, bruker på arkivet Det fungerer faktisk ganske bra. De mest vanlige oppgavene ligger punktvis forklart i programmet. Dette har hjulpet meg mye. Foreløpig er det litt tidlig å si om systemet medfører fordeler for meg, men det gjør iallfall at færre papirer flyter rundt. Willy Didriksen, bruker på forvaltningskontoret Det er litt mer trykking enn i gamle Foark. Dessuten må en tenke godt igjennom hva en skriver, for det er tilgjengelig for mange andre gjennom esaf. Ellers virker det lovende. Når jeg har klart å lære meg det, kan jeg berolige alle med at det går bra. 13

14 Foto: ERIK SKJERVE Jakten på menneskesmugl BERGEN/HAUGESUND: En enkel måte å komme inn i Schengen-landene på, er med båt til Norge. Det vet både menneskesmuglere og kystvakten. Løytnantene Jon Skålheim og Jon Ballovarre har akkurat klatret fra kystvaktskipet KV Titran til lasteskipet MS Hernes. Norske eiere, men akter vaier et kypriotisk flagg. Lasten er, ifølge papirene, marokkanske mineraler. Politiets og Tollvesenets forlengende arm er i ferd med å kontrollere om lasten inneholder noen ekstra mennesker også. Skålheim forteller at det har vært flere tilfeller av menneskesmugling fra Marokko med lasteskip. Minst 80 prosent av alle innvandrere til Norge har kjøpt hjelp fra profesjonelle menneskesmuglere for å komme hit. I år regner man med at over innvandrere vil søke om å få bli i landet, opplyser Frank Sandsund, leder for utlendingsavdelingen til Kriminalpolitisentralen (Kripos). Vi har blitt et transittland for illegal innvandring til Storbritannia. Å komme seg inn til Norge sjøveien, vil jeg si er forholdsvis enkelt, sier han. KONTROLL: Løytnantene Jon Skålheim (t.v.) og Jon Ballovarre kontrollerer passene til mannskapet på MS Hernes. Skipperen, russiske Viatchaslav Bolshakov, følger med. Velkommen Beer? Whisky? Vodka? Cola, please. Russiske Viatchaslav Bolshakov, fungerende skipper på MS Hernes, ønsker kystvakt-offiserene velkommen om bord med åpne armer og kulemage. Passene, ja. Og mannskapsliste. Er hele mannskapet på listen? spør Skålheim. Ja visst, svarer Bolshakov. Mannskapet kommer fra Ukraina, Russland og Polen. Kontrollørene får bunken med tolv pass overlevert. Ut fra Schengen-kofferten, med materialet de trenger for å gjennomføre Schengen-kontroll, tar de fram passmanualen. Den er litt tykkere enn en murstein og inneholder alt man trenger å vite for å kontrollere alle typer pass.

15 Foto: ERIK SKJERVE Foto: ERIK SKJERVE erne Offiserene slår opp på «polske pass» i håndboken og kontrollerer om passene i bunken er ekte. Med et blått lys leter de etter tegn på falske papirer og grunnløse asylsøkere. Kikkert og kaffe Hvis de ønsker, beordrer offiserene alle til messa for identitetssjekk. Ved behov tilkalles politiet og bidrar til full gjennomgang av alle skipets kroker og kriker. Det var ikke nødvendig denne gangen. Du vet, det skal ikke mer til enn at de setter beina på norsk jord og sier «asyl», så er de regnet som asylsøkere og har krav på å bli vurdert i systemet, forteller Skålheim, tilbake som skipssjef på KV Titran. De har ansvar for å patruljere fra Egersund til Stadt. De skal overvåke og kontrollere kysten for staten. Ulovlig fisking, sigarettsmugling eller sjøudyktige rustholker spiller ingen rolle alt har blitt kystvaktens jobb å gjøre. Tjenesten er basert på tilstedeværelse, sier løytnant Skålheim, med kikkert i venstre hånd og kaffekopp i høyre. Hav av trafikk Du vet, det er omtrent samme bevegelse med hånda om man skal drikke kaffe eller bruke kikkerten. Det faller oss naturlig, gliser nestkommanderende Jon Ballovarre, også han med kikkert og kaffekopp. Kystvakten har en stående avtale med både Tollvesenet, Kystverket og Politidirektoratet om å kontrollere skip på vei inn til Norge og Schengen. Tolloverinspektør Rune Nordheim i Haugesund mener Tollvesenet er avhengig av kystvakten for å gjøre jobben sin. Vi baserer våre maritime kontroller på bistand fra kystvakten, og er særdeles fornøyd med samarbeidet, uttaler Nordheim. Kripos har holdt kurs for kystvakten med tema illegal innvandring. Det er jo et hav av skipstrafikk inn og ut av området, sier Skålheim. Kaffekoppen er full og kikkerten rettet ut mot havet. Erik Skjerve es@fofo.no OM BORD: Menig Roar Utseth fortøyer KV Titran på siden av lasteskipet MS Hernes, som er klart for kontroll. TIL STEDE: Det er omtrent samme bevegelse med hånda om man drikker kaffe eller bruker kikkert. Det faller naturlig for oss, mener skipssjef Skålheim (t.v.) og maskinsjef Snorre Sørensen, ombord i KV Titran. 15 INDRE KYSTVAKT Kystvakten er delt i indre og ytre kystvakt. Indre kystvakt har ansvar for området fire nautiske mil ut fra fastlandet. Syv fartøyer dekker i dag norskekysten for indre kystvakt. Fartøyenes militære oppgaver er å hevde Norges suverenitet og delta i søks- og redningsoperasjoner. I tillegg driver de fiskeri- og kystoppsyn, overvåking og kontroll, samt bistand til politi og tollvesen. Kystvakten løser oppdrag på vegne av politiet, Tollvesenet, Kystverket, Direktoratet for naturforvaltning, Sjøfartsdirektoratet, Sjøkartverket og Statens Forurensingstilsyn. SCHENGEN- AVTALEN Avtalen går ut på å bygge ned kontrollene på indre grenser mellom medlemslandene, og styrke kontrollen langs de ytre grensene. Norge har ansvar for hele sin kystlinje, samt grensen mot Russland i nord.