-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR Nr Helsestasjon betyr tryggere fødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR.4 1995. Nr 3-2014. 10 Helsestasjon betyr tryggere fødsel"

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Helsestasjon betyr tryggere fødsel 3-7 Ti år siden tsunamien 8 I husarrest med ebola 14 Boikott av barnearbeid?

2 NYTT FRA RUT GAMBIA Ustemt minister i ebola-land FORUT PARTNER NYTT PLUKK TERJE s HJØRNE FORUT PARTNER I statsbudsjettet som ble framlagt 8. oktober, er det listet opp 84 land som fortsatt skal være mottakere av norsk bistand, og Sierra Leone er ikke blant dem. Samtidig reiser Utenriksminister SIERRA Børge LEONE Brende på egenreklametur til Liberia og Sierra Leone SIERRA LEONE for å få oppmerksomhet rundt utdeling av ebola-millioner. Det er vanskelig å ta regjeringens tale om «samstemt politikk for utvikling» alvorlig når de ikke klarer å samstemme NR ett departements politikk overfor ett land. Å kutte ut Sierra Leone akkurat nå, mens landet er i en eksistensiell krise, må dessuten være nær norsk rekord i dårlig timing. Morten Lønstad FORUT NYTT NR Å kutte ut bistanden til Sierra Leone er i utgangspunktet tvilsomt fordi regjeringen ønsker å fokusere på fattige land sør for Sahara. Sierra Leone er et av dem. Det blir meningsløst når vi ser hvilke behov landet vil ha for hjelp og gjenoppbygging etter ebola-epidemien. Foreløpige analyser fra IMF, FN og frivillige organisasjoner tyder på at matsikkerhet PARTNER blir et problem både på kort og lang sikt, i tillegg til at den økonomiske veksten blir kraftig redusert og inflasjonen går opp. Ebolaepidemien har vist hvor utilstrekkelig det offentlige helsesystemet er, og nå mister barna deler av sin utdanning fordi alle skoler blir stengt. Landet blir satt mange år tilbake og det kan ikke rettes opp bare med nødhjelp. Ebola vil kanskje bli endemisk i Vest-Afrika i lang tid, og skal Sierra Leone være i stand til å håndtere neste utbrudd bedre, kreves det en bred og langsiktig innsats, fra opplæring av den enkelte landsbyfamilie til styrking av statlige institusjoner. I Dagsavisen åpner statssekretær Brattskar for å gjøre Børge Brende unntak for Sierra Leone på grunn av ebola-krisen. Dette er ikke tilstrekkelig fordi langsiktig gjenoppbygging krever forutsigbar og langsiktig satsing også fra norsk side. FORUT vil derfor jobbe for at Sierra Leone igjen blir tatt inn på lista over land som kan motta bistand. I mellomtida vil vi oppfordre Brende til å holde til Høyre når han møter seg selv i døra. FORUT LEDER Morten Lønstad, generalsekretær i FORUT Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba. I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. PARTNER 2 forut nytt SIERRA LEONE NYTT FRA Trykk: Grøset Forsidefoto: Øystein Bakke. Redaksjonen avsluttet 20. november Utgitt med støtte av Norad. GAMBIA Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: FORUT PARTNER SIERRA LEONE

3 Leder Ti år siden tsunamien Andre juledag er det ti år siden en massiv flodbølge rammet strandområdene rundt Det indiske hav. Flodbølgen som på det høyeste var 30 meter drepte mennesker i 14 land. Sri Lanka ble hardt rammet med om lag døde. Vi fikk lære et nytt ord: Tsunami. Høsten 2004 var det fortsatt våpenhvile i den 20 år gamle konflikten mellom tamiltigrene og regjeringshæren. Konflikten hadde skapt mye lidelse blant en krigstrøtt lokalbefolkning. Med Erik Solheim som forhandler var det i 2002 enighet om en midlertidig fredsavtale, men fram mot jul i 2004 så det ut til at konflikten ville blusse opp. Jeg jobbet på den tiden i mitt 7. år som FORUTs stedlige representant i Sri Lanka. Vi var involvert i rehabiliteringsarbeid i nord og i ulike former for utviklingsarbeid på resten av øya. FORUT hadde en stor organisasjon med utenlandske og lokale ansatte, samt et stort antall frivillige organisasjoner vi samarbeidet med og som også hadde ansatte og frivillige som arbeidet for dem. Jeg husker vi rett før jul var samlet på ambassaden sammen med Erik Solheim for å drøfte situasjonen. Solheim var nokså sikker på at konflikten igjen ville blusse opp, men han mente det ikke ville skje før etter jule- og nyttårsfeiringen. Han mente derfor vi gjerne kunne ta noen dager fri for å være klare til innsats igjen i januar. Slik gikk det ikke. Tidlig om morgenen den 26. desember 2004 slo flodbølgen inn over hele øya. Verst rammet ble den østlige delen, men selv i områder på lesiden mot vest, var ødeleggelsene enorme. Særlig den fattigste delen av befolkningen og fiskeribefolkningen som naturlig holder tid i kystnære områder, ble rammet hardt. Både næringsgrunnlag og infrastruktur var ødelagt. Hele byer ble skylt vekk. Vannforsyning, veier og broer var forsvunnet og det lå lik over alt. En ufattelig oppgave med å rydde opp, skaffe mat, rent vann og midlertidige bosteder til de overlevende framstod som svært krevende. Jeg hadde for første gang i løpet av de syv årene bestemt sammen med min familie å feire julen hjemme i Tromsø. Da nyhetene begynte å strømme inn om morgenen på andre juledag, forstod jeg at jeg måtte tilbake til Sri Lanka for å lede katastrofearbeidet i regi av FORUT. Det ble noen uker med lite søvn, men med en enorm giver- og innsatsvilje, både i de skandinaviske landene, men også i Sri Lanka. Krigen var glemt for en stakket stund, og all innsats ble koordinert og styrt for på best mulig måte å hjelpe de nødlidende. I løpet av tre uker var det meste av den umiddelbare nøden dekket. Hundrevis av lastebiler med nødhjelpsmateriell var fraktet ut til våre ansvarsområder. Folk fikk mat, rent vann og nye klær, samt enkelt utstyr for å klare hverdagen. Neste fase gikk ut på å skaffe litt mer permanente bosteder og få i gang aktiviteter for barna for å forhindre at de ble unødvendig traumatisert av hendelsen. Folk kunne så smått igjen starte med sitt vanlige liv og arbeid, selv om sårene, både de fysiske og mentale ennå finnes. FORUT var bare en liten brikke i en lokalog internasjonal innsats for å få dette til. Vi lærte imidlertid at vi hadde et apparat både i Norge og på Sri Lanka som var i stand til å bidra med lindring av et ufattelig problem. Når jeg tenker tilbake på disse dagene, ser jeg bilder av fortvilelse og lidelse blant alle dem som var rammet, jeg ser for meg våre kontorer som var fulle opp til taket av utstyr som raskt ble lastet på lastebiler og kjørt ut. Men jeg husker også hvor rørt jeg ble av den formidable innsatsen som våre ansatte og støttespillere var ansvarlig for hjemme og som sikret oss både nødhjelpsmateriell og ressurser til å gjennomføre hjelpearbeidet. Vi hadde lært at vi hadde en robust organisasjon og ressurser vi ikke trodde fantes. Paul Henrik Kielland, styreleder FORUT forut nytt

4 Sri Lanka Gjenoppbyggingen gikk raskt. 101 hus 101 fortellinger Av Sara Heine, IOGT-NTO Stranden vi står på er lang, bred og vidstrakt med ren, hvit sand og høye kokospalmer som lener seg utover vannet. En gjeng gutter i ti-tolvårsalderen er på vei gjennom sanden for å kjøle seg ned etter en cricketkamp. Det er midt på dagen, solen står høyt på himmelen, og de branngule klærne lyser opp i landskapet. Tilbake på gårdsplassen står en buddhistmunk som akkurat har deltatt i kampen sammen med dem. Han har ansvar for det lille tempelet og de fjorten barna som er elever hos ham. I tempelet er det mørkt, men langs veggene løper en blå rand som vitner om hvor høyt vannet sto etter tsunamien. Siden bygningen har kulturminneverdi er en renovering på statens bekostning i gang. I dag ligger tempelet isolert, noe som gjør det vanskelig å få inn de almissene som munkene ellers overlever på. Rundt tempelet kan man se rester av grunnmurer som vitner om de 21 hjemmene som lå her før tsunamien. I et av dem bodde Sitha Pathmini Ranweera 4 forut nytt med mann og en datter, som den gang var ni år. - Vi solgte klær, men den dagen, den 26. desember 2004, var det helgedag, og vi hadde tatt turen til Hambantota for å levere klær til min manns bror, som skulle selge dem på markedet. Selv skulle familien ta bussen videre til hovedstaden Colombo for å få behandling til datteren, som led av nyresvikt. Da vi passerte Tangalle, så vi at havet oppførte seg underlig. Bølgene var høye, og lyden fra havet var øredøvende. Det sto en politibil ved veikanten, og politimannen skrek at vi måtte snu, at noe var skjedd. Sjåføren ropte tilbake at det ikke var noen fare, at vi ville komme fram til tross for vannet som nå flommet over veien. Det har hendt før at store bølger har slått over veien, sa han og fortsatte å kjøre. I det samme ser passasjerene at en buss foran dem blir tatt av en bølge og skylt til havs. - Vi reiste oss opp, og noen av passasjerene hoppet ut. Jeg så vannet strømme mot oss og at hus forsvant, forteller Sitha. Nå var det umulig for bussen å snu, men sjåføren rygget og stanset et stykke unna. Passasjerene sprang ut, og Sitha og familien klarte å få tak en trehjuling som kunne kjøre dem hjem. Der delte Sitha et hus med mannens familie. Sitha, mannen og datteren bodde på kjøkkenet. Huset sto der, men kjøkkenet var skylt bort, og havet hadde rensket huset for alt inventar. Hun forsøkte å finne noen av eiendelene sine. Møbler og klær var vekk, men datterens fødselsbevis lå på bakken utenfor huset. Sithas svigerforeldre overlevde, men svogeren, som skulle selge klærne for dem, døde i Hambantota. - En stund fikk vi bo hos noen venner, men det er vanskelig å trenge seg inn på noen i lang tid. Vi visste ikke hvor vi skulle ta veien. Vi hadde mistet alt vi eide. Etter en tid bestemte familien seg for å flytte tilbake til det gamle huset. Vi kom dit om kvelden, men hadde ikke engang matter å sove på. Området var ikke trygt.

5 Sri Lanka Sitha og Prasadi. Det var folk som dro rundt i husene og så etter om det var noe å hente. Vi torde ikke sove, men satt på det tomme gulvet hele natten mens datteren min sov med hodet i fanget mitt. Først da fuglene begynte å synge om morgenen og jeg visste at solen var i ferd med stå opp, kunne jeg tillate meg å lukke øynene en stund. Trygghet er alt Da den store bølgen traff Sri Lankas kyst annendag jul i 2004 og la store områder i grus, var det samtidig starten på et samarbeid mellom mange gode krefter for å yte nødvendig hjelp og rette opp de enorme ødeleggelsene. FORUT og den svenske søsterorganisasjonen IOGT-NTO koordinerte innsatsen umiddelbart og fortsatte også samarbeidet i gjenoppbyggingsperioden. Beslutningen om hvem som trenger hjelp, tas av dem som kjenner området best, det vil si de lokale organisasjonene i landsbyene sammen med lokale myndigheter. Hjelpeorganisasjoner, som FORUT, fikk deretter en liste med navn på dem som var berettiget til støtte. Morgenen etter Sithas natt i det gamle huset kom en kvinne og snakket med dem. Hun spurte om de kunne tenke seg å flytte til et nytt hus, og familien takket ja. Den 18. januar 2006, et drøyt år etter flomkatastrofen, sto det nye hjemmet ferdig. Jeg har ikke ord for å beskrive hvordan det føltes, sier Sitha og sitter taus en lang stund. Vi kom hit, og de hadde ordnet en seremoni der de bød på kaker og holdt taler. Det var høytidelig. Så ropte de opp navnene våre, og da de ropte mitt, fikk jeg komme frem og hente nøklene. Jeg følte meg som en dronning. Tenk at jeg for første gang skulle få egen eiendom og ikke behøve å bo i andres hjem. Det var helt fantastisk. I dag livnærer Sitha seg som skomaker. For et par år siden gikk hun i lære og har nå satt av et rom i huset til verksted. Her produserer hun små, tynne «slippers» for Fisker i ruinene av huset sitt. kvinner. På hyllene lyser det av fargesterkt plastmateriale til oversiden av sålene og perler og spenner til å dekorere båndet mellom tærne med. Butikken går bra, sier hun.- Alle i landsbyen bestiller sko av meg, og jeg selger også til en mann i Hambantota som har en skobutikk. For hvert par tjener jeg 80 rupier (ca 4 kroner). Sitha unngår spørsmålene om ektemannen. Kanskje er han fortsatt en del av familien, kanskje ikke. Sitha og datteren er i hvert fall overbevist om at fremtiden ser lys ut. Jeg akter å bli en vinner, sier hun. Jeg vet hva jeg vil og hva jeg må gjøre. Jeg vil at datteren min skal få det godt og klare seg på skolen, og jeg vet at drømmene våre forutsetter god økonomi, så jeg sparer. Jeg er nøye med alle utgifter. Når jeg handler mat, kjøper jeg ikke mer enn vi trenger. Jeg har byttet til energisparelamper, og når jeg vasker klær, prøver jeg å bruke så lite vann som mulig. For Sitha har livet etter tsunamien blitt lettere. I det gamle huset ved stranden våget hun ikke la sitt syke barn leke utendørs fordi fiskerne som arbeidet på stranden var nærgående og kom med ekle kommentarer. Derfor oppholdt hun seg mest innendørs, på kjøkkenet der de sov. Der vi bor nå, kan hun være ute, sier Sitha. Her er alle vennlige mot hverandre, og jeg føler meg helt trygg. forut nytt

6 Sri Lanka I dag er stranden som et paradis. Det er også lettere for oss å reise til Kandy, der datteren min får behandling. Rett etter tsunamien var datteren dårligere og trengte hjelp. De traff en lege og fikk vite at behandlingen datteren trengte ville koste rupier (ca 950 kroner) langt mer enn det Sitha hadde. Jeg ville ikke be FORUT om mer hjelp, for de hadde jo allerede gitt meg et nytt hjem, men kvinnegruppen som hadde organisert seg i landsbyen, mente at jeg likevel skulle spørre. FORUT fikk se alle 6 forut nytt dokumenter fra legen og ga meg rupier. Ved hjelp av dem og bidrag fra slekt, venner og en lege klarte vi å samle sammen hele beløpet, og datteren fikk behandling. Datteren, Prasadi Maden, er nå 19 år, og livet i landsbyen gir henne mye mer frihet enn før, selv om den fortsatt er begrenset. Legen har frarådet lengre turer, og hun går derfor på skolen bare en gang i måneden. Resten av tiden leser hun hjemme for å klare eksamenene. Hun leser og hjelpe mor med idéer til hvordan skoene hun produserer kan få bedre design. - Jeg vil første og fremst hjelpe mor med forretningen, men om jeg står til eksamen, kunne jeg ha lyst til å bli lege en gang, sier Prasadi. Mor Sitha sparer, til datterens behandling og utdanning. Hver gang de treffer Prasadis lege sier han at verdiene er bedre. Nå må bare pengene strekke til.

7 Sri Lanka Fra ruiner til nytt håp Fra Hambantota sentrum etter at vannet hadde trukket seg tilbake. I likhet med de fleste naturkatastrofer kom tsunamien uten forvarsel. Ingen hadde noensinne opplevd maken til rasende naturkrefter da kjempebølgene skylte innover Sri Lankas strender og etterlot seg mer enn døde, sårede og mer enn hjemløse. Hus, jernbane, broer, veier og annen infrastruktur lå i ruiner, og ødeleggelsene ble anslått å utgjøre 1 milliard dollar. De nordøstlige delene av øya, som allerede hadde vært utsatt for to tiår med krigshandlinger, ble verst rammet. FORUT hadde på den tiden distriktskontorer praktisk talt over hele øya, og selv om FORUT ikke er eller var noen nødhjelpsorganisasjon, var vi likevel i stand til å reagere lynfort. Rent drikkevann ble fraktet ut til katastrofeområdene, og folk ble bragt i sikkerhet. Skytteltrafikken pågikk i flere dager. FORUT og den svenske søsterorganisasjonen IOGT-NTO koordinerte innsatsen umiddelbart. Vi fikk raskt tilbud om å benytte et transportfly til frakt av nødhjelpsutstyr. Det ble lastet opp med vannrenseanlegg, nødhjelpsrasjoner og annet utstyr som trengtes de første dagene. Innsatsgrupper ble opprettet, og disse sørget for innkvartering av de hjemløse og utbringing av hjelpesendingene. plan for gjenoppbyggingen og kastet seg over arbeidet. Fra dag én ble lokalsamfunnene en viktig del av planleggingen. De måtte selv være med og bestemme hvordan framtiden skulle bli slik at de raskest mulig ble uavhengige av hjelp utenfra. I løpet av et par års tid var det bygget 512 nye bolighus med brønner og toaletter, 24 barnehager, 5 samfunnshus og 25 fiskerhytter der fiskerne kunne slappe av og oppbevare fiskeutstyr, en helsestasjon og flere lokalveier. Husbyggingen ble gjennomført i samarbeid med NTNU, som kom med gode innspill. Folk trengte inntekter, og sysselsetting var en viktig del av innsatsen. Symaskiner som ble delt ut sørget for inntekter for kvinner, mattefletting, mursteinproduksjon, fiskeforedling, husdyrhold, kjøkkenhager og grønnsakdyrking osv kom i gang. En del av det som ble gjenoppbygd i nord ble senere ødelagt av krigshandlingene, og her foregår det igjen rehabiliteringsarbeid i regi av FORUTs samarbeidspartner Rahama. I sør er boligområdene som ble bygd opp igjen i god avstand fra kysten blitt trivelige nabolag omgitt av frukttrær og kjøkkenhager. FORUT er ikke lenger til stede med eget kontor i Sri Lanka, men landet er fortsatt viktigste samarbeidsland for oss, der støtten nå er kanalisert gjennom lokale organisasjoner. Ganske snart gikk nødhjelpsarbeidet over i en gjenoppbyggingsfase. Så fort befolkningen var sikret med mat, tak over hodet, klær, vann, sanitetsutstyr og helsetilbud konsentrerte FORUT seg om en langsiktig Lakeesha er en av dem som var omfattet av FORUTs gjenoppbyggingsprosjekt. I dag driver hun egen butikk i Hambantota i sør, der det nye boligområdet ble bygd opp etter tsunamien. Her sammen med datteren. forut nytt

8 Sierra Leone Musu Fallah og barna. I husarrest med ebola til bords Forestill deg at du har tre ukers husarrest. Noen i din familie har fått ebola, og antakeligvis dødd. Derfor får du og resten av familien ikke forlate huset på tre uker. Siden ebola er din ubudne gjest, den trettende til bords, er det ikke usannsynlig at de blir dine siste tre uker. Hvordan får du livet til å gå videre mens du ser døden i øynene, styrke til å ta vare på deg selv og dine nærmeste som du ikke får lov å berøre før du kanskje mister dem for alltid? Vi har snakket med tre kvinner som forteller hvordan det er å leve under ebola-karantene i Sierra Leone. Av Trond Botnen/Ellen Bjølseth Kjedsomhet, stigmatisering og matmangel - Kjedsomhet og stigmatisering er det verste, sier Musu Fallah. Hun bor i landsbyen Moborboh og er satt i karantene 8 forut nytt i eget hjem. Venner og familie tør ikke komme nær henne, og hun frykter for hvordan hun og mannen vil bli behandlet hvis de overlever karantenetida. Det er nok av eksempler på hvordan overlevende, som er immune og burde bli sett på som en ressurs, i stedet blir skydd av sine familiemedlemmer og naboer. Dette kan også skje med de som er satt i karantene, men som ikke har blitt smittet. - Ebola skaper frykt og uenighet, fortsetter Musu. I den lokale kulturen er fysisk kontakt viktig, men nå er ikke en gang håndtrykk tillatt. ABC står ikke for alfabetet men for «Avoid Bodily Contact», hovedregelen for å unngå smitte. Hun forteller videre at fiskeutstyret hun hadde til levebrød før ebola-utbruddet har blitt stjålet mens hun satt i husarrest. Hvordan skal jeg kunne starte et nytt liv og forsørge familien når de tre ukene er gått? spør hun seg. Hun overlever på matutdeling fra de offentlige helseteamene i Moyamba-distriktet, men det er ikke tilstrekkelig. Vann får hun ved at venner henter det til henne før de drar ut for å jobbe om morgenen, så helt svart er likevel ikke forholdet til venner og naboer. Landsbykarantene - Skolene har blitt stengt og en håndfull unge jenter er allerede blitt gravide, sier Mariatu A. Kamara, en 40 år gammel enke med forsørgeransvar for fem barn. Hun har deltatt i FORUTs spare- og lånegrupper siden 2010, men har nå problemer med å klare seg økonomisk. Landsbyen er satt under karantene, og hun kan ikke fortsette med sin handelsvirksomhet fordi hun ikke kan forlate landsbyen for å selge varene. Nå overlever hun ved å brenne ved til kull som hun selger til naboene. Mariatu kan også fortelle at de ikke har mottatt mat eller vann fra myndighetene siden karantenen ble innført i august. De fleste sykepleierne har også flyktet fra helsesentrene av frykt for ebola, forteller hun, og sier at hun selv er redd for å benytte helsetjenester fordi all syke blir behandlet som om de skulle ha ebola. Ingen gjør noe for å stoppe meslingutbrudd Hawa Bangura er fra Kareneh i Port

9 Loko-distriktet nordøst for hovedstaden Freetown, som nå er det nest hardest rammede området i Sierra Leone etter selve hovedstaden. Det er et utbrudd av meslinger i landsbyen, men sykepleierne på helsestasjonen gjør ingen ting for å begrense det, klager Hawa. Hun er redd for at alle barna i landsbyen kan bli rammet hvis ikke noe gjøres raskt. Dette viser at helsevesenets overbelastning og sammenbrudd kan føre til at flere dør av Hawa Bangura. andre sykdommer enn ebola i månedene som kommer. Hawa er en av mannens to koner, har allerede tre barn og er gravid igjen. Hun forteller at mannen favoriserer den andre kona og gir Hawa lite økonomisk og sosial støtte. Hennes evne til å forsørge sine barn er derfor svært vanskelig samtidig som hun må forberede seg på ett barn til. Karantenen av landsbyen har ødelagt businessen hennes, og hun produserer nå nøtteolje med hendene for å selge den, men det gir bare nok til noen få kopper ris om dagen. Styrke og håp De tre kvinnenes historier forteller om styrke og håp i en situasjon som kan virke håpløs. De har lært seg å leve med den ubudne gjesten, og de sosiale og økonomiske konsekvensene er så vanskelige å takle at det nesten kan virke som om slitet med å overleve og ansvaret for å brødfø familien gjør at de ikke har tid til å frykte sykdommen. Men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Når man har sett noen dø av ebola, er det umulig å ikke frykte å lide samme skjebne, så det er nok lettere å snakke om hverdagens Mariatu A. Kamara. problemer. Man diskuterer ikke døden når den trettende ved bordet er mannen med ljåen. I m the evil in your bloodstream I m the rash upon your skin And you made a big mistake, alright The day you let me in And you can fly to the other side of the world You know you ll only find I ve reserved the seat behind you We can talk about old times Cause I m the one who knows what scares you I m the one who loves you best I m the thirteenth at the table I m the uninvited guest Marillion The Uninvited Guest Sierra Leone FORUT-Sierra Leones innsats mot ebola FORUT jobber aktivt i 100 landsbyer i Moyamba sørøst for Freetown og Port Loko nordøst for hovedstaden. Flere av landsbyene og disse områdene er satt i karatene, dvs. at man ikke får lov til å bevege seg utenfor sitt eget lokalsamfunn. Det er nå registrert enkelte ebolatilfeller i noen av de 100 landsbyene, og dermed har de rammede familiene også blitt pålagt karantene i sitt eget hjem (husarrest). Inkubasjonstiden er maksimalt 21 dager, og i denne perioden kan familiemedlemmene derfor ikke forlate sine hjem. FORUT jobber med å etablere beredskapsgrupper («Alert and Care Teams») i hver enkelt landsby. Hver gruppe har fem medlemmer og består av en leder, en barneansvarlig, en kvinneansvarlig, en helseansvarlig og en som er klar til å opprette et begravelsesteam om det skulle bli nødvendig. Alle landsbyene er utstyrt med kanner og desinfeksjonsmidler til håndvask, og slike kanner blir nå fortløpende satt opp utenfor alle hus med gravide og barn under fem år. Det foregår en kontinuerlig kursing av frivillige («Community Health Workers») som driver med forebyggende arbeid i landsbyene, samt sporing av smittede («Contact Tracing / Case Search»). Disse har igjen ansvar for opplæring av beredskapsgruppene hvis viktigste oppgave er å påse at reglene for å unngå smitte blir overholdt. Radio er en viktig informasjonskanal, og det sendes stadig programmer som forteller befolkningen hvordan de skal forholde seg til ebolatrusselen. Ettersom skolene er stengt, sendes det også undervisningsprogram for de eldste elevene slik at de ikke skal bli helt akterutseilt i forhold til skolegang. I tillegg donerer FORUT mat og andre nødvendighetsartikler til familier som har husarrest, slik at de skal klare seg gjennom de tre ukene de må leve isolert fra omverdenen. Nye tiltak blir fortløpende vurdert i samarbeid med helsemyndigheter, lokale leder og andre organisasjoner. forut nytt

10 Nepal Helsestasjon betyr tryggere fødsel Helsestasjonen i Alampu. For to år siden ble Birun Thami født på den nye helsestasjonen i Alampu i den veiløse delen av Dolakha-distriktet i Nepal. Med jordmor Krishna Kumari Thami til stede gikk fødselen uten komplikasjoner. Av Øystein Bakke - I fjor hadde vi kun én hjemmefødsel i området vårt, men jeg var til stede og kunne bistå der også. Det kan ofte være langt å gå, eller transportere fødende her i distriktet, men vi har likevel klart å få til at så godt som alle barn nå blir født på helsestasjonen, sier jordmor Krishna Kumari Thami. Hun kan i tillegg skryte av at alle barna har fulgt det grunnleggende vaksinasjonsprogrammet og at de siste to årene har det ikke vært noen tilfeller av dødsfall blant barn under fem år eller blant fødende/nybakte mødre. mum av ressurser myndighetene har til rådighet var helsestasjonen tidligere bare et lite rom i et privathus. For to år siden ble den nye helsestasjonen bygd med midler fra CWIN-Tuki prosjektet i distriktet og stor innsats fra befolkningen i området. Nå har helsestasjonen et eget konsultasjonsrom, en enkel fødestue, rom for mor og barn og et møte- og undervisningsrom. Stasjonen er bemannet av ekteparet Krishna Kumari og Ratna Thami. Hun er jordmor og han er kvalifisert helsearbeider. Spleiselag Helsestasjonen er et godt eksempel på et spleiselag. Strengt tatt er helsestellet myndighetenes ansvar, og det er også det offentlige som betaler medisiner og lønninger til helsepersonell. Med det mini- Drikkevann hentes høyt nok til å gi rent vann til landsbyen nedenfor. 10 forut nytt

11 Nepal Jordmor Krishna Kumari Thami flankert av Birun (2 år) på mamma Mima Thamis (20 år) fang (t.v.) og Lokendra (1 år) på mamma Gauri Thamis (20 år) fang (t.h). Bak står seniorhelsearbeider Ratna Thami og de to kvinnelige helsevolontørene Jal Maya Thami og Suku Thami. Den nærmeste legen er i distriktshovedstaden Charikot, nærmere en dagsreise unna. På helsestasjonen foregår mange av de opplæringsprogrammene som er en viktig del av helseinnsatsen i området. Det er kurs for gravide, for nybakte mødre og for ungdom. Helsestasjonen er utstyrt til å ta seg av mor- og barnehelse, enkel akuttmedisin, veiledning i familieplanlegging med mer. Helsearbeiderne driver også kursing for skolebarn på de lokale skolene. Mangfoldig innsats Alampu er en fattig landsby i åsene under Himalaya, i Dolakha-distriktet nord i Nepal. Landsbyene i området er befolket av mange etniske grupper. I Alampu er de fleste thami (derav samme etternavn for de fleste). Helsestasjonen inngår i en større helhet med opplæringstiltak, bedrede vann- og Alampu ligger i åsene opp mot fjellene i Himalaya sanitærforhold og utvikling av jordbruket for bedre ernæring. Drikkevannet hentes nå høyere i fjellet og går i rør ned til landsbyen. Der forgreiner rørsystemet seg fram til en vannkran for hvert hus. Landsbyen sjøl har deltatt med stor dugnadsinnsats for å legge rørene. Nå er det også toaletter i hvert hus. Den tidligere skikken med å gjøre fra seg utendørs er i ferd med å forsvinne, og landsbyen har erklært området fritt for utendørs avføring. Voksne får opplæring og deltar i diskusjonsgrupper. For barna er det barnerettighetsgrupper, og unge jenter deltar i ungdomsforeningen. Blant temaene som tas opp er helse, pubertet, alkohol og tobakk, likestilling og barnerettigheter. Blant annet arbeides det med å endre tradisjonen med barneekteskap der unge jenter ned i års alder blir giftet bort. - Når jeg ser noen få år tilbake, ser jeg at vi har tatt store skritt framover her i området, sier Krishna Kumari Thami. forut nytt

12 Nepal Gode resultater i kampen mot fyllekjøring De siste to årene har trafikkpolitiet i Nepal ført en offensiv mot fyllekjøring. Det har gitt gode resultater. - Trafikkulykkene har gått ned med 80 %, sier politioverbetjent Ganesh Gurung i trafikkpolitiet i Katmandu Kontrollene er særlig hyppige i helger, i høytider og ferier. De som blir tatt i promillekontrollene må betale en bot, og de må komme til politistasjonen og stille seg i kø for å få igjen førerkortet sitt. De må også gjennomgå et trafikksikkerhetskurs som varer cirka en time. Boten betales i banken, og det er kvitteringen derfra som må framlegges, Etter en stund har trafikantene imidlertid erfart at antallet ulykker har gått ned, trafikken er mindre farlig og et stort antall sjåfører har gjennomgått trafikksikkerhetskurset. Av Øystein Bakke Trafikken i Katmandu kan virke overveldende for de fleste. Det samme er tilfellet på landeveiene, der farlige forbikjøringer er en del av dagens orden. Marginene er ofte små, og i dette trafikkbildet passer ikke berusede sjåfører inn. Tidligere var det knapt noen motforestillinger mot å sette seg bak rattet sjøl om man hadde drukket alkohol. Nå er situasjonen endret. - Vi har hatt dette initiativet gående i en to-tre år nå, og resultatene har vært enda bedre enn forventet. Vi har hyppige kontroller med alkometer på forskjellig steder i byen, forteller Gurung og peker på kartet. 12 forut nytt dermed unngår man også faren for korrupsjon. Førerkortet får i tillegg et hull, og med fem hull blir førerkortet inndratt for en lengre periode. Boten er for tiden tusen rupier (ca. 70 kroner), men det foreligger et forslag om en femdobling til 5000 rupier (ca. 350 kroner). - For mange er det minst like mye straff å måtte bruke en dag på køståing og kursing, mener Gurung. Økt tillit til politiet Politioverbetjenten forteller at det var mange som klaget i begynnelsen. Promillekontrollene medførte forsinkelser, og de som ble tatt, måtte møte opp og betale. - Det har vært mye publisitet rundt dette initiativet, og nå blir det satt pris på. Det skyldes ikke minst at vi ikke gjør forskjell på folk. En del profilerte samfunnstopper har også blitt tatt og blitt behandlet på lik linje med alle andre. Dette har ført til økt tillit til politiet, forteller Gurung. - De eneste som klager, er legene på skadeavdelingene på de private sykehusene som får mindre å gjøre, sier Gurung med et skjevt smil, men føyer rask til at også på sykehusene er de glade for at skadestatistikken går nedover. Antall trafikkulykker er redusert med rundt 80 % i Katmandu. Tiltakene er satt i verk over hele landet, men det er hovedstaden som har mest trafikk og der resultatene er tydeligst. Katmandu har drøyt kjøretøy på veien hver dag 80 % av disse er motorsykler eller mopeder.

13 Nepal En håpets dag Mange av jentene på Balika har sjøl opplevd vold og overgrep. I forbindelse med den internasjonale jentedagen satte de sitt håndavtrykk under håpet om en verden fri fra vold mot jenter og kvinner. I 2011 vedtok FN å markere 11. oktober som den internasjonale jentedagen. I Nepal markerte CWIN årets jentedag med en stor fagkonferanse i Katmandu og med håndavtrykk på «Håpets vegg» på jentesenteret Balika. Av Øystein Bakke Tema for årets internasjonale jentedag (International Day of the Girl Child) var at myndiggjøring av tenåringsjenter kan bidra til å stoppe voldsspiralen. Dette var også tema for en stor dagskonferanse i Katmandu arrangert av FORUTs lokale samarbeidsorganisasjon, CWIN (Child Workers in Nepal, Concerned Center). Sammen med UNICEF og Sosial-, kvinneog barnedep-artementet hadde CWIN invitert til en halvdagskonferanse der ungdom fikk møte topp-politikere og embetspersoner direkte i en paneldiskusjon. giftet bort før de er 16 år, og noen helt ned i 10-års alder. I panelet satt seks unge jenter overfor blant annet sosial-, kvinne- og barneminister, Nilam K.C. Ungdommene delte sine tanker og utfordret politikerne på mange felt. De tok opp temaer som diskriminering, skolegang, barnearbeid, slavearbeid, barneekteskap og sosial eksklusjon i forbindelse med menstruasjon. Avtrykk på håpets vegg Jentedagen ble også markert mange steder rundt i landet. På CWINs jente- senter, Balika, gikk det unna med maling og håndavtrykk på «Håpets vegg». I anledning dagen var det hengt opp et stort lerret der jentene kunne sette sitt håndavtrykk under budskapet om at volden mot jenter og kvinner må stoppe. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon markerte også dagen og uttalte: «På denne internasjonale jentedagen ber jeg alle regjeringer om å gjøre en innsats for å stoppe alle former for vold mot jenter i hele verden. Vi må sammen skape en verden der vold mot kvinner og jenter aldri tolereres og der jenter alltid styrkes til å realisere sine potensialer». - Det er viktig at unge jenter kommer til orde og får delta i å utforme sin egen framtid og samfunnet de lever i, sa daglig leder i CWIN, Sumnima Tuladhar i sitt hovedinnlegg på konferansen. Hun påpekte blant annet at fremdeles er det en betydelig andel unge jenter som blir Rashmila Shakya og Sumnima Tuladhar fra CWIN sammen med en av ungdomsrepresentantene i panelet på jenterettighetskonferansen i Katmandu i anledning den internasjonale jentedagen. forut nytt

14 India Gult pannebånd = medlemskap i barnearbeiderforeningen (Bhima Sangha) Barnearbeid: Hjelper Vestens boikott barn i India? Av Morten Lønstad I India er det 112 millioner barnearbeidere under 14 år. I 2014 vedtok India et forbud mot barnearbeid, som gir myndighetene mulighet til å raide arbeidsplasser og ta barna til ungdomsanstalter der de blir satt inn som i et fengsel. CWC er kritisk til denne behandlingen, og utfordrer både indiske myndigheters behandling av barn og ILO (FNs internasjonale arbeidslivsorganisasjon) og Vestens ensidige boikottlinje når det gjelder produkter laget av barn. - Loven er nytteløs hvis man vil løse problemet med barnearbeid, og er indirekte et resultat av Vestens boikottlinje som truer landets eksportinntekter, sier Kavita Ratna. Hun er en av lederne i FORUTs partnerorganisasjon, The Concerned for Working Children (CWC). - Vi er alle mot barnearbeid, men vi er uenige i veien til et samfunn fritt for utnyttelse og undertrykkelse av barn. Alle typer barnearbeid er dessuten ikke skadelig eller uakseptabelt. Arbeid i ordnede forhold er en del av en dannelsesprosess, der barn lærere å ta ansvar, sier Kavita. 14 forut nytt Ulike former for arbeid CWC har snakket med tusenvis av barn om deres erfaring som barnearbeidere. Basert på kunnskapen barna har delt, mener CWC at barnearbeid kan deles inn i tre kategorier. Den første er ufarlig arbeid i ordnede forhold, arbeid som bidrar til barns utvikling under oppsyn av voksne. Den andre kategorien er ufarlig arbeid, men under kritikkverdige og ukontrollerte arbeidsforhold, med lang arbeidstid, få pauser, dårlig fysisk arbeidsmiljø osv. Den tredje kategorien er barn som har arbeid der de utsettes for fysisk fare, for eksempel tungt kroppsarbeid. Kavita Ratna, kommunikasjonssjef i CWC. - Å raide arbeidsplasser der barn arbeider under ordnede forhold er ulovlig, men skjer likevel, sier Kavita Ratna. - For de to andre kategoriene kan myndighetene med loven i hånd gripe inn og ta barna ut, sier hun og fortsetter: - Barn skal ikke utsettes for fare eller arbeide under slavelignende forhold, men CWC er likevel kritiske til myndighetenes såkalte redningsaksjoner fordi barna bare sperres inne. Myndighetene har ikke noe løsning på årsakene til problemet. Dermed bidrar de bare til å traumatisere barna ytterligere. Barna forstår ikke hvorfor de blir hentet og hva som skal skje med dem. Kriminalisering av barn Kavita forteller historien om trettenårige Venkatesh for å beskrive situasjonen. Venkatesh ville jobbe i skoleferien for å spe på familiens inntekt. Faren var død, og mora som var hushjelp, slet med å brødfø familien. Venkatesh ville tjene penger så han kunne dekke skolepengene sine selv. Med moras tillatelse fikk han jobb i en kiosk. Arbeidet var lett, han fikk servert lunsj av arbeidsgiveren og lønna var viktig. Men så en dag kom representanter fra arbeidsdepartementet

15 India og tok med seg Venkatesh. Gutten forsto ikke hva som skjedde, han ble forhørt og tatt med til en ungdomsanstalt der han ble sperret inne. Det tok lang tid og mye strev å få Venkatesh ut av anstalten. Barn arbeider fordi de ikke har noe alternativ, sier Kavita. Fattigdom gjør at de må bidra til familiens inntekt. Barnearbeidere blir betraktet som en gruppe og ikke som enkeltindivider. Det er ikke barnas behov som står i fokus, men hensynet til landets økonomi og eksportinntekter, forteller hun. Moralsk forpliktelse med uheldige konsekvenser Hun forstår mennesker i Vesten som føler en moralsk forpliktelse til ikke å kjøpe produkter som er laget av barn. Problemet er at et slikt standpunkt baseres på et for snevert perspektiv. Barn i India får det ikke noe bedre av en ensidig boikottlinje, snarere tvert i mot. Desentralisering av makt For noen få år siden var CWC en av initiativtakerne til en kampanje mot senhodene på dem. Skolen oppleves derfor ikke som relevant og anses absolutt ikke å være billetten til frihet for mange barn, sier Kavita. Løsningen CWC har en interessant teori om hvordan problemet kan løses. Å bli kvitt et problem som omfatter 112 millioner barn virker som en uoverkommelig utfordring, og en kan bli handlingslammet tralisering av makt. Det forelå et forslag om å fjerne det laveste beslutnings- og forvaltningsnivået. Kampen ble vunnet, og nå foreligger en rapport som foreslår å styrke lokalstyrets makt og mandat. CWCs Nandana Reddy har sittet i komitéen som har utarbeidet rapporten, som ble presentert den 13. november. Blir den vedtatt, er det en stor seier for CWCs arbeid for økt lokaldemokrati. Nandana Reddy har argumentert hardt i Barnearbeid er et komplekst problem som må angripes fra forskjellige vinkler. Barn og voksne må organisere seg og kjempe for ordnede arbeidsforhold og ei lønn å leve av. Fattigdom er en viktig årsak til at barn tvinges ut i arbeid, frivillig eller ufrivillig. I Norge og resten av Vesten er man opptatt av å kunne kjøpe så billige produkter som mulig. Det er en sammenheng mellom prisnivå i Norge og hvor mye som til syvende og sist blir utbetalt i lønn til syersken på fabrikken i India, akkurat som hennes lønn også er avhengig av arbeidstakerrettigheter i India. Dårlige skoler er en annen årsak til at barn dropper ut og søker arbeid. - Skolesystemet er rigid og tar ikke hensyn til barnas behov. Skolen gir ikke rom for eksperimentering eller søken etter kunnskap og svar, men oppleves av mange barn som et sted hvor noen skal tvinge abstrakt informasjon inn i Barn trenger et alternativ til arbeid. Skolen må være tilpasset deres behov for at de skal føle det meningsfullt å gå der. Barn og unge ved Namma Nalanda får tilpasset opplæring i aldersblandede grupper. av mindre. CWC har derfor tatt til orde for at problemet må desentraliseres. De mener at ansvaret må gis til panchayatene, det laveste politiske og administrative nivået i landet. Dermed blir antall barn som omfattes av problemet overkommelig, og hvert enkelt tilfelle får et navn og et ansikt, sier Kavita. På den måten mener CWC at en kan analysere problemet lokalt og skreddersy løsninger for den enkelte. Man må involvere barna selv i denne prosessen, lytte til dem og høre hvordan de oppfatter problemet og hva de mener må gjøres. Dette er en modell CWC med stort hell har fulgt i flere lokalsamfunn i Kundapur-distriktet. komitéen for at rapporten skal fastslå at barns stemmer skal bli hørt. Et utfordrende budskap CWCs budskap og argumentasjon mot boikottlinjen er utfordrende for oss forbrukere i vestlige land. Det er imidlertid verdt å reflektere over det som sies. Særlig populistisk er budskapet ikke, men det er ikke slik at man er for barnearbeid dersom man ikke støtter boikottlinja. Er det noe vi ikke trenger i kampen for barns rettigheter, trygghet og utvikling, et er det en doktrine i verste George W Bush-ånd: Hvis du ikke er med oss, er du mot oss. Vi har noen mentale bilder av hvordan verden henger sammen, og noen ganger trenger vi at disse blir utfordret. Det er ikke sikkert at de vedtatte sannheter nødvendigvis er de rette. forut nytt

16 India Offentlig skole på landsbygda utenfor Katamandu APSAs nye rehabiliteringssenter: SURAKSHA P. Lakshapathi Sheila Devaraj - En drøm har gått i oppfyllelse. APSA har lenge ønsket å bygge et senter for barn og unge som trenger trygghet og omsorg for å komme seg ut av misbruk og overgrep. Dette sa APSAs leder Shri P. Lakshapathi under åpningen av Suraksha, det nye rehabiliteringssenteret som ligger om lag 10 mil sør for delstatshovedstaden 16 forut nytt Bangalore i India. Åpningen fant sted under en stor og tradisjonell seremoni, med blant annet et medlem av delstatsparlamentet til stede. Suraksha betyr nettopp trygghet og beskyttelse. Senteret kunne realiseres takket være en storstilt gave fra elever ved Åsane folkehøyskole utenfor Bergen. Skolen har hatt ei internasjonal linje i mange år, og lærer og inspirator ved linjen, Ketil Hofslett var en av hovedgjestene under åpningen. Åsane folkehøyskole har samarbeidet med FORUT siden 2005, og elevene har i disse årene hatt ansvar for å finansiere FORUT-prosjekter i Sri Lanka og India. De siste fem årene har APSA nytt godt av innsatsen til elevene, som har vært på besøk som en del av opplæringen på den internasjonale linja. Hele kroner hadde skolen overført, og den har også forpliktet seg til å bidra med fullfinansieringen. Foreløpig har FORUT forskuttert restbeløpet, slik at senteret kunne fullføres i ett byggetrinn, men elevene ved skolen skal fortsette innsamlingen i årene som kommer. Suraksha er en ny modellinstitusjon der APSA ved hjelp av alternativ metodikk og pedagogikk gir barn og unge muligheter for å komme ut av undertrykking og slaveri og starte et nytt liv. APSA er en organisasjon som bevisst knytter modellprosjekter til politisk rettighetsarbeid og påvirkning av myndigheter på ulike nivåer. Det gir organisasjonen stor troverdighet og gjennomslagskraft i møte med byråkrati, politimyndigheter eller politikere. Ved Suraksha skal barn som har rusproblemer eller har vært utsatt for misbruk og fornedrelse få trygghet og hjelp til å overkomme traumer og problemer. Det skal være et sted der barn får alternativ opplæring i trygge rammer og tid til å tilpasse seg et normalt liv. Senteret har fått en barnevennlig tilpasning og er plassert på landsbygda for at barna skal ha geografisk avstand til de miljøene de er reddet ut av. Barna som skal bo på senteret vil ha et skoletilbud, gå i terapi og få rådgiving, medisinsk og juridisk hjelp, ekstra undervisningshjelp og opplæring i selvbevissthet, rettigheter og samfunnsspørsmål. Barna vil få ansvar for og delta i daglige gjøremål ved senteret. De første barna vil flytte inn om en måneds tid, så snart noen få gjenstående byggearbeider er endelig ferdigstilt. APSA har allerede identifisert om lag 25 unge jenter som har vært ofre for alvorlig barnearbeid eller i sexindustrien. Når senteret er fylt opp, vil mellom 50 og 100 barn ha sitt midlertidige hjem der. Når rehabiliteringsperioden er over, vil APSA følge opp den enkelte i andre av sine institusjoner, inntil den enkelte er i stand til å stå på egne bein. De to APSA-lederne. Lakshapathi og Sheila Devaraj var stolte og glade under den høytidelige åpningen av senteret, der flere hundre mennesker var til stede. Barn fra APSAs institusjoner, Nammane og Drømmeskolen i Bangalore, var til stede sammen med innbyggere fra Sarukshas nærområde, APSAs ansatte, politikere og diverse gjester.

17 India Ledet barnekommunestyret som 14-åring -- For at barns stemmer skal bli hørt, må en ha strukturer der barn blir reelle deltakere i lokale beslutningsprosesser. Makkala Panchayat, eller barnekommunestyret, er en institusjon som gir barn mulighet til å ta opp saker som er viktige for dem, og som blir respektert og lyttet til av de voksne. Det sier Pavithra, som i dag er 20 år gammel. Hun vet hva hun snakker om, for da hun var 14 år ble hun valgt til president av det første barnekommunestyret i Molahalli, landsbyen der hun bodde. Av Morten Lønstad Et panchayat er laveste administrative og politiske forvaltningsnivå i India. I 56 panchayats i Kundapur-området, vest i staten Karnataka, har FORUTs partnerorganisasjon The Concerned Working Children, CWC, organisert barnekommunestyrer for at barn skal få mulighet til å være aktive deltakere i lokaldemokratiet. I Molahalli ble det valgt et barnekommunestyre på 13 medlemmer, med Pavithra som den første lederen, en posisjon hun hadde i fire år. Det var ordentlige valg og barn med ulik bakgrunn var medlemmer av kommunestyret. To av representantene var barnearbeidere, forteller hun. - Vi møttes annenhver måned, og da diskuterte vi saker som var viktig for barn og unge. Noen av sakene var å få til skoletransport, utbedring av veier, fordi disse ble gjørmete og flommet over under regntiden og å forandre arbeidsgiveres og foreldres holdninger til barnearbeid, forteller hun. Mange foreldre ville ikke at barna deres skulle gå på skolen av økonomiske grunner. - De syntes det var viktigere at barna bidro til familiens inntekt. Vi brukte loven om skoleplikt for å overbevise foreldre og arbeidsgivere om at de hadde et ansvar for at barn ikke skulle frarøves utdanningsmuligheter, sier Pavithra. Hun forteller at de lyktes, for i dag er det ingen barn som ikke går på skolen i landsbyen hennes. Det er lagt til rette for at noen barn kan kombinere skole og jobb, og da på arbeidsplasser der barn ikke blir utsatt for fare eller blir utnyttet. - En annen sak vi jobbet med, var å få et sykehus til området. Der fikk vi bare en halv seier, men det ble i det minste etablert en mindre helsestasjon her, sier hun, og fortsetter: - Mange av de sakene vi fikk gjennomslag for er viktige for de voksne også. Vi ble stolte hver gang vi fikk gjennomslag for sakene våre. Når barnekommunestyret hadde gjort sine vedtak, ble sakene fremmet for voksenkommunestyret, der de så ble behandlet. Pavithra er fortsatt engasjert, og på et møte i landsbyen nylig der FORUT var til stede, tok hun ordet og fortalte hvor viktig det var å inkludere barn i demokratiske prosesser. Hun hadde en imponerende, naturlig autoritet, og det var tydelig at alle tilstedeværende, barn, ungdom og voksne lyttet til henne med respekt. I dette og mange andre områder i distriktet er det nå, på initiativ av FORUTs partnerorganisasjon, CWC, etablert både barneombud og kvinneombud som er medlemmer av voksenkommunestyret. Flere av dem var til stede på møtet og kunne stolt fortelle at de var valgt av barn og kvinner i sine lokalsamfunn. De fortalte med iver og glød hvor viktig deres jobb var, fordi kvinner fortsatt er utsatt for seksuell trakassering, og barn, spesielt jenter, trenger spesiell beskyttelse og oppmerksomhet. Pavithra studerer nå journalistikk i Mangalore, en millionby noen mil sør for landsbyen hun er vokst opp i. Hun ønsker å skrive om barnerettigheter og sosiale og økonomiske problemer folk sliter med fra de fattiges perspektiv. På den måten vil hun fortsette sitt viktige demokratiarbeid også som voksen. Noen ganger møter man mennesker som har en spesiell utstråling og et engasjement som man blir imponert, oppstemt og følelsesmessig merket av. Pavithra er en slik person sterk, uredd og bevisst sitt ansvar for å være en aktiv samfunnsdeltaker. Hun er kanskje en sped stemme i det store perspektivet blant Indias 1,3 milliarder mennesker. Desto viktigere er hennes stemme og mange andres likelydende stemmer, fordi mange stemmer blir til et stort kor, og mange store kor som synger ut samtidig er det ikke mulig å overhøre. forut nytt

18 ADD IOGT International: Ny ledelse og nye politiske programmer En ny ledelse som skal iverksette to nye politiske programmer og en ambisiøs arbeidsplan dette er IOGTs verdenskongress 2014 i et nøtteskall. Kristina Sperkova ble valgt som ny IOGT-president, den første kvinnelige, og Hanne Cecilie Widnes fra IOGT i Norge ble nytt styremedlem. Hvert fjerde år møtes IOGTs nasjonale organisasjoner fra hele verden til internasjonal kongress. Årets kongress fant sted i Cha Am i Thailand, oktober. Dette er første gang IOGT har lagt sin verdenskongress til i et land i sør. De lokale vertene hadde lagt ned et stort arbeid i å gjøre første IOGT-besøk i denne delen av verden til en suksess, og det lyktes de med! Flotte lokaliteter og kulturaktiviteter ble en fin ramme om forhandlingene og seminarene. Det avtroppende styret med president Sven-Olov Carlsson i spissen kunne rapportere til kongressen om et IOGT International i vekst og utvikling. Organisasjonen spiller en nøkkelrolle i internasjonal alkohol- og narkotikapolitikk. Ny profilering av organisasjonen med begreper som «heart driven» og «life set free», og aktiv bruk av film og sosiale medier, har skapt et helt nytt og moderne bilde av en av verdens eldste folkebevegelser. Og organisasjonen vokser i antall nasjonale medlemsorganisasjoner. På kongressens siste dag ble det valgt et nytt styre som fikk i oppdrag å sørge for at IOGT International vokser videre, både i størrelse og innflytelse. Ny leder ble Kristina Sperkova, 32 år og opprinnelig fra Slovakia, men nå bosatt i Sverige. Hun fikk med seg lederen for ADIC Sri Lanka, Pubudu Sumanasekera (48), som visepresident. Norge fikk nytt styremedlem i IOGT International: IOGTs generalsekretær Hanne Cecilie Widnes. Øvrige styremedlemmer ble Adis Arnautovic, Bosnia; Christian Bölkow, Tyskland; Brenda Mkwesha, Zimbabwe/ nå Kenya; Srinivasa Vara Prasad, India; Kadri Vanem, Estland og Theera Watcharapranee, Thailand. IOGT-kongressen samlet rundt 150 deltakere til seminarer og kongressforhandlinger. I tillegg ble det gjennomført en serie tilleggsaktiviteter. Blant annet ble FORUTs partnersamling gjennomført i forkant av kongressen, det var et eget møte for parlamentarikere fra Sør-Asia, og en egen ungdomsleir samlet rundt 200 deltakere. Se egen sak om FORUTs partnersamling. I en serie seminarer ble viktige ruspolitiske tema belyst og debattert: regulering av alkoholreklame, FNs narkotikapolitikk, handelsavtaler og 18 forut nytt Det nye styret i IOGT Internatioanl.

19 ADD kvaliteten på debattene vi hadde rundt disse temaene var noe av det mest positive jeg opplevde med denne kongressen, sier generalsekretæren i IOGT International, Esbjörn Hörnberg, i en oppsummering av kongressen i Thailand. Vi fikk bevis for at vi har et globalt nettverk av meget kompetente aktivister. Men dette trenger vi virkelig! Alkoholindustrien har strategien klar for å erobre Afrika og Asia med sine produkter. IOGT må ta rollen som en av de viktigste motkreftene. Avtroppende president Sven-Olov Carlsson og den nyvalgte lederen, Kristina Sperkova. alkohol, rus som et barnerettighetsspørsmål, forebyggingsstrategier, de nye tusenårsmålene og alkohol som årsak til HIV/AIDS og vold mot kvinner. Den høye faglige Verdenskongressen vedtok to nye politiske programmer: ett for alkohol og ett for narkotika. Begge prioriterer forebygging som viktigste strategi for å redusere rusproblemene. Særlig på narkotikaområdet blir dette en vanskelig kamp de neste to årene. Kongressen vedtok også et oppdrag til det nye styret, nemlig å lage en plan for økt satsing på hjelp til rusavhengige, blant annet gjennom familieklubbmodellen fra Italia som vi også kjenner her i Norge. Alkoholreklame hovedtema på FORUTs partnersamling Markedsføring av alkohol er big business, både for produsenter, reklamebyråer, media, sport og kulturliv. Bare i Sør-Afrika brukte de tre største alkoholprodusentene over én milliard rand på reklame i De samlede utgiftene på verdensbasis i løpet av et år er astronomiske. Dette var en av grunnene til at alkoholreklame og regulering av denne var hovedsak på årets partnermøte, et møte som FORUT gjennomførte i tilknytning til IOGT-kongressen i Thailand. En annen grunn er at regulering av reklamen nå er et hett politisk tema i mange land. Reklamen oppleves som både unyttig og provoserende i land som har mer enn nok helseutfordringer fra før av. Sør-Afrika er kanskje landet der debatten om regulering av alkoholreklamen for øyeblikket er aller mest opphetet. ANC-regjeringen har foreslått et fullt reklameforbud av samme type som vi har i Norge. Industrien bruker nå alle midler for å hindre at forbudet skal bli innført. De ser for seg en dominoeffekt. «Faller» Øystein Bakke og representanter fra Sør-Afrika og Malawi. Sør-Afrika, kan mange land i regionen følge etter. Det årlige ADD-møtet i FORUT hadde denne gangen besøk av to eksperter på alkoholreklame. Dr. David Jernigan ga et bilde av hvordan alkohol markedsføres i dag, med mange eksempler fra hjemlandet USA. Savera Kalideen, leder for Southern African Alcohol Policy Alliance (SAAPA), rapporterte fra debatten om reklameforbud i Sør-Afrika og hva frivillige organisasjoner har gjort for å reise denne debatten. SAAPA-lederen kunne også lansere ei ny kurspakke om alkoholreklame og reklameforbud, som bygger på erfaringer fra det sørlige Afrika. Pakka, som FORUT har vært med på å utvikle og finansiere, blir nå tilbudt frivillige organisasjoner i Afrika og Asia. FORUTs partnersamling hadde denne gangen 26 deltakere fra India, Nepal, Sri Lanka, Malawi, Zambia, Sør-Afrika, Sverige og Norge. Sierra Leone kunne ikke delta denne gangen på grunn av de tragiske omstendighetene med ebolaepidemien i landet. forut nytt

20 FORUT-ambassadør Ragnhild Sælthun Fjørtoft: Ny FORUTambassadør Då Ragnhild Sælthun Fjørtoft vart pensjonist tidlegare i år, la NRK ut bilde frå karrieren hennar på Facebook. På kort tid var det nær som hadde likt bilda og 1400 som hadde kommentert dei. Eit av dei mest populære andlet frå fjernsynet har nå stilt opp som ambassadør for FORUT. Av Øystein Bakke - Eg har alltid vore opptatt av Nord-Sørproblem, ikkje minst etter at eg budde på Sri Lanka i fire år frå 1978 til 1981, seier Ragnhild Sælthun Fjørtoft om kvifor ho no blir ambassadør for FORUT. Ho legg til at ein kan ikkje bu i eit slikt land utan å bli engasjert. Noko av det engasjementet tok Ragnhild med seg inn i FORUT-styret då ho flytta tilbake til Noreg. Ho var styremedlem i 10 år, og ho har også vore aktiv i mange andre styrer. No har ho trekt seg ut av det meste, men ser for seg å fortsatt vere aktiv, mellom anna som ambassadør for FORUT. 20 forut nytt Asia Frå 1978 og fram til i dag har Ragnhild sett stor utvikling i Sri Lanka og andre land i Asia ho har vitja. Den gongen var fattigdommen veldig tydeleg. - Byen Colombo har endra seg kolossalt, men på landsbygda er det mange stader det ikkje har skjedd så mykje. Der ser ein at det står mykje att. Eg er særleg opptatt av kvinners rettigheter og der er det framleis mykje å ta tak i, seier Ragnhild. - Mange stader er det framleis ille. For eksempel har medgiftsystemet negativ effekt. Og til tross for at det har vore forbod mot medgift i mange land i fleire tiår, blir det fortsatt praktisert. Likeeins har eittbarns-politikken i Kina negativ effekt. Ragnhild peiker på at desse skikkane og politikken fører til at jentebarn er uønskte og at i si verste form kan abort av jentefoster og drap på jentebarn skje. Det er så mykje ein burde ta tak i, meinar ho, og trur at med FORUT sine lokale partnerorganisasjonar, kan ein kome lengre. Etter åra i Sri Lanka og reiser til andre land i regionen rundt, er det Asia som står Ragnhild nærast. Ho har hatt mindre kontakt med Afrika. Rus som utviklingsproblem er også noko som interesserer. I ungdomsåra vart Ragnhild med i Norsk Studerende Ungdoms Avholdsforbund (NSUA, i dag Forbundet Mot Rusgift, FMR). - Eg gjekk inn i fråhaldsrørsla i 16-års alderen ikkje fordi nokon sa eg skulle, men fordi eg ville det sjølv. Det var eit val eg tok, og eg har halde fast på det. Rusarbeidet er òg ein viktig del av FORUT sitt arbeid, og det er noko som passer meg bra, seier FORUT-ambassadøren. Aktiv pensjonist Ragnhild er kjent frå NRK, der ho har vore «hallodame»/kanalvert sidan I juni gjekk ho av med pensjon, og det vart lagt merke til. Ei melding og bilde på NRK si Facebook-side fekk nær «likes» og over 1400 helsingar dei fleste av typen «Ei flott dame vi kommer til å savne». Det må kunne kallast folkekjær. Sjølv seier ho berre at ho vart overvelda av alle tilbakemeldingane. - Eg tenkjer ikkje anna enn at eg gjer ein

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er Som betaler du 200 kroner i måneden. Registrer deg i dag på www.forutfadder.no eller bruk innmeldingsblanketten i denne folderen. FORUT er ein organisasjon

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

- utvikling for alle

- utvikling for alle - utvikling for alle FORUT FORUT en effektiv organisasjon med godt prosjektarbeid. Konsulentfirmaet Scanteam evaluerte FORUTs arbeid på oppdrag av Norad i 2008. I konklusjonen heter det blant annet: I

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene

I. Positive nyheter fra GDCS-prosjektene Nyhets,- fadder,- og vennebrev II Mars 2014 Disse Nyhets,- fadder- og vennebrev blir utgitt 7 ganger i året og innholder: - Korte kommentarer angående bistandsarbeid - Korte kommentarer til samfunnsutviklingen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Okhaldhunga Times Mars 2011

Okhaldhunga Times Mars 2011 Okhaldhunga Times Mars 2011 Kjære venner De siste tre årene er det gravd ut veier rundt om i fjellheimen i Nepal. De gir folk muligheter for både handel og fødselshjelp. På disse veiene presser folk seg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Etter Jul har vi hatt mye besøk fra Norge, noe som har vært kjempe koselig!

Etter Jul har vi hatt mye besøk fra Norge, noe som har vært kjempe koselig! Ja, nå er det ikke lenge før dere der hjemme kan synge: fløy en liten blåfugl gjennom vindu gjennom vindu, gjennom vindu.. Mens vi her i Manila heten lengter etter regntiden og har så smått begynt å nynne

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer