UTSIKTEN *Hotell *Golf *Kunstsenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTSIKTEN *Hotell *Golf *Kunstsenter"

Transkript

1 Prosjektrapport ATTRAKSJONEN UTSIKTEN *Hotell *Golf *Kunstsenter Øke UTSIKTEN sin attraksjonskraft - attraksjonsutvikling, samt utvikling av nytt reiselivskonsept i Norge: Kortreist kultur kulturmeny. Kvinesdal Trainee Susanne Danielsen Seljåsen Foto: Jan Kåre Rafoss

2 Sammendrag Prosjektrapporten beskriver i hovedsak resultatene som er kommet frem under arbeidet med Utsiktenprosjektet. Samt at den inneholder ulike teoretiske begrep som er knyttet opp mot relevant reiselivsteori. I kommuneplanen til Kvinesdal kommune kommer det frem at man skal satse på Utsikten som et av to fyrtårn i reiselivsarbeidet. Derfor ble utviklingsprosjektet Attraksjonen Utsikten startet. Prosjektperioden var 08/13 til 08/14. Målet med utviklingen av Utsikten er å øke Utsikten sin attraksjonskraft, herunder å øke antall besøkende og inntjeningen til Utsiktenområdet både sommer og vinter. Dette prosjektet har hatt som formål å ta for seg utviklingen av et nytt reiselivskonsept kortreist kultur- kulturmeny til bruk i utviklingen av reisemålet Utsikten. Etter endt prosjekt har kulturmenyen blitt et tilbud til kurs/konferansemarkedet og gruppereisende ved Utsikten. Rapporten tar også for seg et felles langsiktig mål for Utsikten området: 50 millioner i omsetning om 10 år. Og en felles visjon: The view who develop and challenge you. I tillegg har prosjektet resultert i en utviklingsplan med fokus på hva som gjøres på Utsikten for å nå det felles langsiktige målet. I utviklingsplanen fremkommer det forslag til forbedringer av eksisterende produkt og utvikling av nye, samt en oversikt over drømmer og ambisjoner. Nøkkelord: reiseliv, attraksjon, strategi, attraksjonsutvikling UTSIKTEN prosjektet 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon....s Bakgrunn for prosjektet.s Mål for dette prosjektet.. s Innovasjon Kvinesdal.s UTSIKTEN Hotell, Kunstsenter og Golfpark..s Organisering.....s Prosjektledelse..s Øvrige roller.s Veileder og UIA...s Økonomisk teori s Opplevelsesøkonomi...s Meningsfulle opplevelser...s Attraksjon og attraksjonskraft...s Ulike typer attraksjoner...s Øke attraksjonskraften til UTSIKTEN området...s Bakgrunn...s Utviklingen av kulturmeny kortreist kultur...s Bakgrunn.. s Hva er kortreist kultur- kulturmeny?...s Prosessen..s Testing...s Kulturmenypakker.. s Lansering..s Attraksjonsutvikling...s Forventningsavklaring..s Fremdriftsplan s Felles mål for Utsikten... s Utviklingsplan.s Årshjul og markedsplaner.s. 32 UTSIKTEN prosjektet 3

4 5. Konklusjon......s Takk til...s Kildehenvisninger....s Vedlegg... s Vedlegg 1, FORSIDE kulturmenypakke.s Vedlegg 2, BAKSIDE kulturmenypakke...s Vedlegg 3, Spørreskjema kulturmeny s Vedlegg 4, Avisutklipp..s. 41 UTSIKTEN prosjektet 4

5 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn for prosjektet Vest- Agder Fylkeskommune fikk i 2011 opprettet en trainee- ordning tilknyttet bachelorprogrammet Opplevelsesbasert reiseliv ved Universitetet i Agder. Ordningen tilrettelegger for økt samarbeid mellom næringsliv, Universitetet i Agder og Vest Agder Fylkeskommune. Virksomheter som satser på opplevelsesbasert reiselivsutvikling kan søke om tilskudd til utviklingsprosjekt. I 2013 søkte Kvinesdal kommune v/innovasjon Kvinesdal om tilskudd til utviklingsprosjektet Attraksjonen Utsikten. Studenter fra Universitetet i Agder med en bachelor i Opplevelsesbasert reiseliv kunne søke på stillingen som trainee. Susanne D. Seljåsen søkte på stillingen og ble ansatt i 100 % stilling. Utsikten er et av satsingsområdene i Kvinesdal kommune sin langsiktige kommuneplan. Det kommer frem i kommuneplanen at man skal satse på Utsikten som et av to fyrtårn i reiselivsarbeidet. Målet med utviklingen av Utsikten er å øke Utsikten sin attraksjonskraft, herunder å øke antall besøkende og inntjeningen til Utsikten området både sommer og vinter. 1.2 Mål for dette prosjektet Målet var at prosjektet skulle munne ut i: - Konkret samarbeid mellom reiselivsaktører og kulturaktører i forhold til det å utvikle og tilby kortreist kultur i en kulturmeny til bruk av reiselivsnæringen. Vi skulle gjennom dette arbeidet utvikle et nytt konsept kortreist kulturkulturmeny til bruk i utviklingen av reisemålet Utsikten, og som kunne gi overføringsverdi til andre reisemål på Sørlandet og i Norge. Tilbudet skulle være rettet mot kurs/konferansemarkedet og gruppereisende. UTSIKTEN prosjektet 5

6 - Felles målsettinger for utviklingsarbeidet på Utsikten. - Forslag til utvikling av eksisterende produkt, og utvikling av nye tiltak/ aktiviteter, for å styrke Utsikten området sin attraksjonskraft. Herunder utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for det videre utviklingsarbeidet på Utsikten, hvor også ansvarsfordeling, organisering og finansiering av utviklingsarbeidet skulle fremkomme. 1.3 Innovasjon Kvinesdal Innovasjon Kvinesdal SA er eid av Kvinesdal kommune og næringslivet i Kvinesdal og driver med næringsutvikling i Kvinesdal. Selskapet har som formål å bidra til en utvikling som styrker bo- og sysselsettingsmulighetene, samt å utvikle en variert næringsstruktur som preges av optimisme, nyskaping og risikovillighet. Daglig leder er Liv Øyulvstad. 1.4 UTSIKTEN Hotell, Kunstsenter og Golfpark Utsikten er et trepartsamarbeid mellom Utsikten Hotell, det kommunale Utsikten Kunstsenter og Utsikten Golfpark. Kvinesdal Sparebank eier hotellet, som driftes av Kronengruppen i Sandnes. Samarbeidet mellom disse tre (hotell, kunstsenter, golf) startet i 2008, og i 2013 ble det feiret med et flott fem års jubileum. Utsikten ligger i Kvinesdal kommune og har en unik beliggenhet med panoramautsikt over Fedafjorden, dette gjenspeiler seg også i visjonen man har på hotellet: Beste utsikt og innsikt. Før gikk hovedveien E39 rett forbi Utsikten, men i 2006 ble veien lagt om slik at man må ta av E39 for å komme dit. Selv om Utsikten nå ligger utenfor E39 er det fortsatt en del som tar turen innom for å nyte noe av det flotteste Kvinesdal har å by på. Hotellet er et kurs og konferansehotell med et moderne bygg. På hotellet tilbys det stillhet med rom for fokus og arbeid, en storslagen utsikt som inspirerer til store tanker. Per Arne Netland er daglig leder og Åse Gjelsten Versland er drifts- og UTSIKTEN prosjektet 6

7 salgsansvarlig. Hotellet er medlem av Kronengruppen, som er en hotellkjede bestående av 9 hoteller og serveringssteder på sørvest-landet. Kunstsenteret eies og drives av Kvinesdal Kommune. Torill Haugen er ansatt i kommunen og sitter med ansvaret for Kunstsenteret. Kunstsenteret består av en multisal, et utendørsamfi, et magasin, kunstsamlingen og kunstnerboligen til Marcelius Førland og Atelier Utsikten. På Sørlandet er Kunstsenteret en regional arena for kunst og teknologi hvor folk kan komme for å oppleve moderne kunst og fagpersoner kan få formidle sitt budskap på en kreativ måte. Golfparken er en stor 18-hulls golfbane som ligger på Skaren ikke langt fra hotellet. Golfbanen ble kåret til Norges golfperle i 2007 og har litt over 700 klubbmedlemmer. For at banen skal være i god stand er man avhengig av en del dugnadsarbeid. Styreleder for golfklubben er Anne Grethe Jakobsen. 2. Organisering 2.1 Prosjektledelse Kvinesdal kommune har vært prosjektansvarlig og prosjektleder har vært daglig leder i Innovasjon Kvinesdal, Liv Øyulvstad. Traineen har fungert som prosjektmedarbeider og har rapportert jevnlig til prosjektleder. Prosjektleder har også fungert som mentor. Traineen har hatt eget kontor i Kvinesdal sentrum i lokalene til Innovasjon Kvinesdal. Daglig leder ved Utsikten Kunstsenter, Torill Haugen har hatt en sentral rolle i utviklingen av konseptet kortreist kultur kulturmeny og har jobbet tett sammen med traineen i forhold til det. I tillegg har det vært nært samarbeid med Vest- Agder Fylkeskommune, samt at Universitetet i Agder har fulgt opp traineen og har hatt en veilederrolle. UTSIKTEN prosjektet 7

8 2.2 Øvrige roller Prosjekteier: Oppdragsgiver: Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune Styringsgruppe: Kvinesdal kommune v/ Jostein Røyseland og Per Sverre Kvinlaug Kronengruppen v/ Helmer Steinsvåg Visit Sørlandet v/ Heidi Sørvig Vest Agder Fylkeskommune v/ Irene Ikdahl Innovasjon Kvinesdal v/ Liv Øyulvstad og Susanne D. Seljåsen Arbeidsgruppe: Kvinesdal Kommune v/ Jan Schou Utsikten Kunstsenter v/ Torill Haugen Utsikten Hotell v/ Per Arne Netland og Åse G. Versland Utsikten Golfpark v/ Anne Grethe Jakobsen Kvinesdal Sparebank v/ Svein Hermansen Innovasjon Kvinesdal v/ Liv Øyulvstad og Susanne D. Seljåsen Det har vært tett samarbeid med Per Arne Netland og Åse Versland fra Utsikten Hotell, Anne Grethe Jakobsen fra Utsikten Golfpark og Torill Haugen fra Utsikten Kunstsenter. Traineen har deltatt på faste daglig leder møter og har hatt jevnlig kontakt. 2.3 Veileder og UIA I trainee- ordningen inngår det som nevnt et samarbeid med Vest Agder Fylkeskommune og Universitetet i Agder. I den forbindelse ble traineen tildelt en veileder fra UIA. Veileder dette året har vært Pontus Engstrøm. Pontus er stipendiat på UIA. Hans fagområder er økonomi, samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Traineen har hatt kontakt med veileder når det har vært behov og veileder har hjulpet med teori og faglig oppfølging. Ettersom veileder har vært på UIA og traineen i Kvinesdal har en del av kontakten foregått over mail. UTSIKTEN prosjektet 8

9 Utsikten Golfpark Foto: Olav Magne Trydal Jewels of Kvinesdal / Utsikten Kunstsenter Foto: Raphaele Shirley Utsikten Hotell Foto: Utsikten Hotell UTSIKTEN prosjektet 9

10 3. Økonomisk teori 3.1 Opplevelsesøkonomi Vi er i dag på vei fra en tjenesteøkonomi til en opplevelsesøkonomi. Opplevelsesøkonomi er et relativt nytt fagområde, opprinnelig oppstod begrepet i boken «The Experience Economy» av Pine og Gilmore. Gjennom boken legger de til grunn at opplevelser kan spille en viktig rolle i fremtidig utvikling av produkter. De forklarer hvordan man ved å tillegge et produkt et opplevelsesaspekt gjør forbrukere villige til å betale mer for produktet fordi det vekker flere følelser hos kundene 1. Opplevelsesøkonomi regnes i dag som en megatrend. Det vil si at det blir mer og mer populært innenfor ulike bransjer og er ikke lenger avgrenset til å kunne omhandle kun et fagområde. Dette som et resultat av at kundenes etterspørsel etter opplevelser øker og det blir derfor et større marked for å spille på opplevelser også i andre bransjer 2. I modellen under viser Boswijk Thijssen og Peelen at vi snakker om tre typer opplevelsesøkonomi. 100 % Tilbyder iscenesetter opplevelsessituasjonen. Staging 1. generasjon Co-creation 2. generasjon Self- directing 3. generasjon 100 % Det enkelte individ iscenesetter opplevelsessituasjonen. 1 Boswjik, Thijssen, Peelen, (2007) 2 Bille, Lorenzen (2008) UTSIKTEN prosjektet 10

11 Vi har gått fra et samfunn hvor det har vært vanlig for tilbyder å iscenesette opplevelsene. Boswijk, Thijssen og Peelen kaller første generasjon opplevelsesøkonomi for staging. Co-creation, som er andre generasjon, går ut på at både tilbyder og konsument spiller en aktiv rolle i opplevelsen. Co- creation kan også brukes som en markedsstrategi. Ved å la engasjerte kunder ta del i produksjonen eller utviklingen av et produkt kan man skape en ekstra verdi for både kunde og produsent. Når den enkelte konsument selv skaper og regisserer sin egen meningsfylte opplevelse, uten innblanding fra tilbyderne, da snakker vi om en tredje generasjon opplevelsesøkonomi 3. I vår tids økonomi vil opplevelsessøkende forbrukere bli en større drivkraft. Dette ser vi tydelige tendenser til også i dagens samfunn. I Innovasjon Norges turistundersøkelse for 2013 kommer det frem at de turistene som legger igjen mest penger er de som inngår i det autentiske segmentet og kulturturistene. Dette er turister som søker autentiske og meningsfulle opplevelser Meningsfulle opplevelser Hverdagen for oss i dag er fylt med opplevelser, både store og små. Opplevelser er individuelle og kan oppleves på mange ulike plan reiseopplevelser, naturopplevelser, følelsesmessige opplevelser osv 5. En togtur kan for eksempel være en opplevelse for et lite barn, men det vil sannsynligvis ikke være en opplevelse for en voksen som har reist mye med tog. Pine og Gilmore definerer opplevelser som hendelser som engasjerer enkeltmennesket på et personlig nivå. De ser også på forskjellen mellom en opplevelse og en tjeneste. De hevder at forskjellen er at når en kunde betaler for en tjeneste forventes det aktiviteter som utføres for kundens regning. Med en opplevelse derimot hevder de at 3 Boswijk,Thijssen,Peelen (2007) 4 Turistundersøkelsen - oppsummering av sommeren 2013, Innovasjon Norge (2013) 5 Bille og Lorentzen (2010) UTSIKTEN prosjektet 11

12 kunden forventer å betale for en serie med minnerike hendelser, opplevelsen gir med andre ord noe mer enn hva en tjeneste leverer 6. En modell som er svært beskrivende og interessant i forhold til hvordan man best mulig kan få en helhetlig og meningsfull opplevelse er Pine og Gilmores Experience realms. Oversatt til norsk; opplevelsesområdene. Absorpsjon Opplevelsen går inn i kunden Passiv deltakelse Underholdning Føle Utdannelse Lære Aktiv deltakelse Sweet spot Estetikk Tilstedeværelse Eskapisme Lære Involvering/fordypning Kunden går inn i opplevelsen Vi deler opplevelsesområdene opp i to dimensjoner: - Kundens grad av deltakelse. - Kundens relasjon/tilknytning til omgivelsene. Av og til krever en opplevelse en mental tilstedeværelse. For å følge med på et TV program må du være mentalt tilstede, men du trenger ikke være aktivt deltakende. Andre ganger kreves det en fysisk tilstedeværelse. Dersom du skal gå på ski må du 6 Pine og Gilmore (1999) UTSIKTEN prosjektet 12

13 fysisk være i skiløypa, da går du selv aktivt inn i opplevelsen. En fysisk tilstedeværelse vil alltid være nødvendig ved tjenester som er rettet mot kundens kropp 7. Det ideelle for attraksjoner og tilbydere er å befinne seg i midten av opplevelsesområdene. Pine og Gilmore kaller dette for sweet spot 8. Dersom en attraksjon som Utsikten skal kunne levere meningsfulle opplevelser til de besøkende så må de være gode på både estetikk, eskapisme, utdannelse og underholdning. Ved å bruke opplevelsesområdene til Pine og Gilmore kan vi ta for oss dagens situasjon på Utsikten. Utsikten Golfpark tilbyr golfopplevelser til kunden. En golfopplevelse krever at kunden er aktivt deltakende, lærer seg ulike teknikker og er fysisk med på å spille golf. I modellen passer golfopplevelsen inn under både eskapisme og utdannelse. Videre tar vi for oss Utsikten Kunstsenter. Ettersom Kunstsenteret tilbyr moderne kunst og teknologi kan vi på mange måter si at det faller inn under både estetikk, underholdning og eskapisme. Hvor Kunstsenteret passer inn vil avhenge litt av type utstilling man tilbyr kundene. Noen utstillinger krever at kunden er aktivt deltakende, mens andre utstillinger bare krever passiv deltakelse. Utsikten Hotell kan gi kundene både eskapismeopplevelser og underholdningsopplevelser. Aktiviteter som teambuilding krever at kunden er aktivt deltakende og selv er med på å forme opplevelsen. En kveld med Ole Paus krever passiv deltakelse fra kunden sitt ståsted og er å regne som underholdning. Kort oppsummert har Utsikten ut i fra Pine og Gilmore sin modell flere ulike typer meningsfulle opplevelser som vil være med å gi kunden et verdifullt minne. 7 Pine og Gilmore (1999) 8 Pine og Gilmore (1999) UTSIKTEN prosjektet 13

14 3.3 Attraksjon og attraksjonskraft Ettersom Utsiktenprosjektet i hovedsak dreier seg om attraksjonsutvikling vil det være naturlig med en kort innføring i hva vi legger i begrepet attraksjon og attraksjonskraft. Vi skiller mellom to ulike typer attraksjoner; de menneskeskapte og de ikkemenneskeskapte. Ikke-menneskeskapte er ofte naturbaserte attraksjoner 9. På mange måter kan vi si at Utsikten er en menneskeskapt attraksjon plassert rett ved en naturbasert attraksjon, altså utsikten utover Fedafjorden. Ressurs Tilrettelegging/ Organisering Marked/ Turist Sølvi Lyngnes viser i sin modell hvilke elementer som bør være på plass dersom en attraksjon skal kunne fungere. Ressursen er det som er selve severdigheten, ofte i form av en opplevelse for kunden. Tilrettelegging og organisering er nødvendig for en attraksjon og handler om fysisk og opplevelsesmessig tilgjengeliggjøring for turisten. Markering ved å bruke skilt er viktig slik at turisten finner frem. I Norge er det et omstridt problem hvor reiselivsnæringen sliter med å få lov til å skilte og tilrettelegge slik at gjester og turister lett finner frem. Dette har også vært tilfelle for Utsikten etter 9 Lyngnes (2007) UTSIKTEN prosjektet 14

15 at de ble liggende utenfor E I modellen finner vi også markedet og turisten, på mange måter kan vi si at der det ikke er turister er det heller ingen attraksjon 11. Kort oppsummert er en attraksjon ifølge Lyngnes en sammensetning av ressurser, turisme og tilrettelegging. Selve basisen er ressursen, videre er det en relasjon mellom type turisme og grad av tilrettelegging. Vi beveger oss videre til begrepet attraksjonskraft. Ifølge Dybedal kan attraksjonskraft uttrykkes som evnen til å konkurrere med andre reisemål på tross av geografiske barrierer 12. Attraksjonskraften er også på mange måter samspillet mellom de enkelte attraktive elementene på stedet. På Utsikten er det veldig viktig at samspillet mellom treenigheten (hotell, kunstsenter, golf) er på topp for at attraksjonskraften skal kunne økes. Det ble derfor tidlig i Utsiktenprosjektet fokusert på kommunikasjonen mellom partene. Det å være åpne med hverandre og ha en god dialog er viktig i nesten alle former for samarbeid. Dybedal forklarer videre at attraksjonskraften også er med på å bidra til å gi stedet et image som turistdestinasjon. Innovasjon Norge forklarer begrepet attraksjonskraft som noe i stedets/ destinasjonens kjerneprodukt(er) som setter kunder i bevegelse for å komme dit. Det å ha et klart bilde av grunnen-til-reisen for de som besøker destinasjonen er med på å tilfredsstille gjestens behov og gi en meningsfull opplevelse Fonbæk (2014) 11 Lyngnes (2007) 12 Dybedal (1999, s. 153). 13 Innovasjon Norge UTSIKTEN prosjektet 15

16 3.4 Ulike typer attraksjoner Vi skiller mellom tre ulike typer attraksjoner; primære, sekundære og tertiære 14. En primær attraksjon er det turisten søker i utgangspunktet. Den primære attraksjonen er hovedgrunnen til at de besøkende ønsker å komme og det er ofte snakk om et fyrtårn/ flaggskip. La oss bruke en barnefamilie fra Stavanger som eksempel. Barnefamilien ønsker å reise til Lister- Lindesnesregionen. Primærattraksjonen for dem vil da (om et par år) være Knertenland i Lyngdal. Når det gjelder sekundærattraksjon gjelder dette andre attraksjoner på stedet som turisten også har lyst til å oppleve samtidig. For barnefamilien fra Stavanger som besøker Knertenland kan en sekundærattraksjon være Sørlandsbadet i Lyngdal. Den sekundære attraksjonen er ofte med og støtter opp under og styrker valg av reisemål, men den trenger ikke være avgjørende i valg av reisemål 15. For barnefamilien vil det å reise til Lyngdal være et naturlig valg ettersom det er mye tilbud til barna der. Attraksjoner man blir kjent med eller blir klar over når man er på reisemålet kalles tertiærattraksjoner. I eksempelet med barnefamilien fra Stavanger kan en tertiærattraksjon for dem være Utsikten. Utsikten vil være et fint stoppested hvor man kan spise, slappe av eller kanskje spille litt golf før man kjører videre hjemover. Hva som til enhver tid er tertiære, sekundære og primære attraksjoner er veldig avhengig av hvem turisten er 16. Hadde vi brukt et eldre ektepar som eksempel ville prioriteringen vært helt annerledes. I tillegg avhenger det av markedets geografiske nivå. Det er med andre ord dermed ikke sagt at Utsikten er en tertiærattraksjon, i andre sammenhenger kan det være en sekundærattraksjon og for kurs/konferansemarkedet vil det være en primærattraksjon. 14 Dybedal (1999) 15 Dybedal (1999) 16 Dybedal (1999) UTSIKTEN prosjektet 16

17 Utsikten Golfpark Foto: Olav Magne Trydal Utsikten Live Foto: Utsikten Kunstsenter Utsikten Hotell Foto: Olav Magne Trydal UTSIKTEN prosjektet 17

18 4. Øke attraksjonskraften til UTSIKTEN området 4.1 Bakgrunn Utsikten er som nevnt et av fyrtårnene det blir satset på i Kvinesdal kommune. Det overordnede målet er å øke attraksjonskraften til Utsikten, herunder at antall besøkende og inntjeningen til Utsikten området øker både sommer og vinter. Det har blitt inngått en samarbeidsavtale mellom Utsikten Hotell, Utsikten Kunstsenter og Utsikten Golfpark. Formålet med dette samarbeidet er å skape et lokalt og regionalt fyrtårn som bidrar til å øke attraktiviteten og kan trekke folk til kommune, hotell, kunstsenter og golfanlegg, samt å skape et kraftfullt møtested for Listerregionen. Partene står hver for seg ansvarlig for sin egen aktivitet, samtidig som samarbeidet skal skape et attraktivt helhetstilbud. 4.2 Utviklingen av kulturmeny kortreist kultur Bakgrunn Et av de tre målene med prosjektet var utviklingen av en kortreist kulturmeny. Dette skulle være et konkret samarbeid mellom reiselivsaktører og kulturaktører i forhold til det å utvikle og tilby kortreist kultur i en kulturmeny til bruk av reiselivsnæringen. Vi skulle gjennom dette arbeidet utvikle et nytt konsept kortreist kultur- kulturmeny til bruk i utviklingen av reisemålet Utsikten, og som kunne gi overføringsverdi til andre reisemål på Sørlandet og i Norge. Tilbudet skulle være rettet mot kurs/konferansemarkedet og gruppereisende Hva er kortreist kultur- kulturmeny? Det å utvikle en kulturmeny og ha den klar for salg ved prosjektavslutning har vært både spennende og lærerikt. For hele Utsikten som attraksjon vil det å kunne tilby en kulturmeny på hotellet være et stort konkurransefortrinn ettersom dette er noe ingen andre i området kan tilby. Kulturmenyen vil være med på å gjøre Utsikten unik, forhåpentligvis fører det til at kundene velger Utsikten til fordel for andre hoteller i UTSIKTEN prosjektet 18

19 området. Kulturmenyen kan også være med å påvirke attraksjonskraften på en positiv måte. Kulturmenyen har vært et prosjekt som har tatt for seg synliggjøring, profesjonalisering og pakketering av lokalkultur i retning av reiselivsnæringen, med spesielt fokus på gruppereisende og kurs/konferansemarkedet. Kulturmenyen skulle føre til at små og store kulturutøvere i regionen ble samlet under et felles begrep som knyttet forventninger til besøk i landsdelen, opp mot de kulturproduktene vi har her. Lena Mossberg forteller i sin bok Fra Ok til WOW at i dag er det skreddersydde løsninger som gjelder hvis en bedrift skal levere en opplevelse til kunden. Vi har beveget oss et stykke fra masseproduksjonen og det dreier seg mer og mer om tilbud som retter seg mot kunden på et personlig plan. Det er ikke lenger kvaliteten på service som skiller en bedrift fra en annen, men det handler i større grad om kundeopplevelsene man kan tilby 17. Ved å tilby kurs/konferansegjestene og de gruppereisende som kommer til Utsikten en skreddersydd meny med varierende tilbud vil dette kunne føre til unike kundeopplevelser, slik Mossberg forklarer, dette kan føre til gjenkjøp. Vi har prioritert å utvikle en kulturmeny rettet mot segmentet kurs/konferansemarkedet og gruppereisende. Dette på bakgrunn av hotellets markedssatsing. Segmentering er en prosess hvor man identifiserer kunder ved hjelp av en eller flere kriteria. Den grunnleggende ideen om markedssegmentering er at noen forbrukere er mer lik hverandre enn andre. Det er derfor mulig å klynge forbrukerne inn i ulike grupper basert på ett kriterium, eller en kombinasjon av flere egenskaper. Det kan for eksempel være demografiske kriterier som kjønn og alder eller geografiske kriterier som bosted. Målet er å dele det totale markedet inn i et mindre antall nisjer med tilsvarende egenskaper. Når disse markedssegmentene er identifisert vil en få en bedre forståelse av strukturen i markedet Mossberg (2007) 18 Kotler, Bowen, Makens (2010) UTSIKTEN prosjektet 19

20 For kurs/ konferansegjestene spiller tiden en sentral rolle, noe som har resultert i ulik varighet på kulturmenypakkene. Varigheten er alt fra 20 min til 3 timer, alt etter hva gjestene har tid til i et ellers tett program Prosessen Utviklingen av Utsikten sin kortreiste kulturmeny startet med å se på begrepet kortreist mat. Kortreist, eller lokalprodusert mat, er med årene blitt et godt innarbeidet begrep her i Norge. I andre deler av verden har man hatt fokus på kortreist mat i flere år 19. Gjennom intervjuer med lokale bedrifter (bla. Bekkereinan og Torvløbakkan gård) som hadde god kjennskap til begrepet ble det delt erfaringer og suksesskriterier om kortreist mat. Disse erfaringene og suksesskriteriene dannet grunnlaget for videre utvikling av kulturmenyen. Her er noen av de viktige suksesskriteriene som kom frem i arbeidet med kortreist mat: Kulturmenyen må være av høy kvalitet. Det må være en historie bak hver person samtidig som man kan knytte personen til et sted. Personene må være lokale. Lokale har vi definert som personer som kommer fra Lister. Vi må definere hva vi legger i begrepet kortreist. Kortreist er for mange et uklart begrep. 19 UTSIKTEN prosjektet 20

21 Torill Haugen fra Utsikten Kunstsenter hadde for noen år tilbake hatt en del kulturutøvere i studio for å ta profesjonelle bilder. Bildene gav oss en oversikt og kartla hvem vi skulle ha med i kulturmenyen. Det ble holdt en del møter med de kulturutøverne som var interesserte i å være med. Vi forklarte hva vi ønsket og kulturutøverne forklarte hva de ønsket å bidra med. Torill og traineen jobbet videre med kulturutøverne og laget forslag til ulike pakker. Pris, størrelse på grupper, varighet, hva tilbudet skulle inkludere og innhold var noen av tingene som måtte på plass. Ettersom kulturmenyen skulle være et tilbud til kurs/ konferansemarkedet og gruppereisende måtte vi ta hensyn til deres behov og preferanser Testing Et viktig punkt i arbeidet med kulturmenyen var testing av kulturmenypakkene. For å få best mulig sluttprodukt ble det tidlig planlagt at det skulle foretas testing etter hvert som kulturmenypakkene tok form. Pakkene skulle testes på den aktuelle kundegruppen (kurs/konferanse og gruppereisende), slik at man etter testingen kunne foreta justeringer og endringer i pakkene. På bakgrunn av dette ble det gjort avtaler med hver artist/tilbyder om en testpris som skulle gjelde den ene gangen da produktet ble testet. Etter hvert som noen pakker begynte å bli ferdige ble de pakkene som var aktuelle videreformidlet til Utsikten Hotell. Det er de ansatte på hotellet som har tett kontakt med gjestene og det er derfor organisert slik at de selger pakkene ut i markedet. Traineen fikk råd av veileder ved UIA til utforming av et spørreskjema som kunne brukes i testingen. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvordan gjestene var fornøyde med opplevelsen, hvilken priskategori de synes opplevelsen passet inn under osv. Spørreskjemaet er et godt verktøy som Utsikten kan bruke videre for å få tilbakemeldinger fra gjestene når det gjelder kulturmenypakkene. Spørreskjemaet ligger med som vedlegg. UTSIKTEN prosjektet 21

22 Etter kulturmenypakkene ble testet og gjestene hadde evaluert og gitt tilbakemelding ble det foretatt litt justeringer og endringer i pakkene. Kort oppsummert så var gjestene godt fornøyd med opplevelsen, men hadde noen forslag til endringer som vi tok hensyn til og endret. Det ble også tatt bilder i testperioden slik at man får bilder til bruk i videre markedsføring Kulturmenypakker Målet med kulturmenyen var å ende opp med forskjellige pakketilbud til kundene ved Utsikten. Kulturmenypakkene er enkelt satt opp slik at kundene lett skal forstå hva som blir tilbudt. Bildene til artistene/ tilbyderne er i samme stil, dette gjør at det ser profesjonelt ut, jf. mål om profesjonalisering av kulturutøverne. På hotellet vil det bli liggende ca 2 hefter i papirform. Dette er et tilbud til kunder som er innom hotellet, i tillegg til at hotellet kan benytte seg av disse heftene når de er ute hos potensielle kunder. Det har også blitt utviklet og jobbet med en nettside som etter hvert vil være tilgjengelig for kundene. Til lanseringen vil det være ferdig totalt ca 19 kulturmenypakker. Ca 9 av disse går inn under kategorien aktivitet. Aktivitetspakkene krever at kunden selv er med på å forme opplevelsen og er aktivt deltakende. Resten av pakkene er underholdningspakker og krever ikke aktiv deltakelse av kunden. UTSIKTEN prosjektet 22

23 4.2.6 Lansering Planen med kulturmenyen har hele tiden vært at den skal lanseres ved prosjektavslutning, det vil si høsten For å nevne noen inviterte; eventbyråer, turistkontorer, Visit Sørlandet, ulike bedrifter, ordførere m.fl. UTSIKTEN prosjektet 23

24 4.3 Attraksjonsutvikling Forventningsavklaring I det første møtet arbeidsgruppa hadde kom det frem mange tanker og ideer om videreutvikling av Utsikten området. I Kvinesdal tenker man vågalt og det gjenspeilet seg også i mange av ideene som kom frem De ulike aktørene startet med å forklare hvilke forventinger de hadde til prosjektet. Forventningene var som følger: - Lokalkulturen er profesjonalisert og kulturmenyen er ferdig testet og klar for salg ved prosjektavslutning. - Handlingsplan mht. å øke Utsikten sin attraksjonskraft for de neste 5-10 år er konkretisert og det er avklart hvordan vi går over i neste fase Fremdriftsplan I tiden etter det første møtet med både arbeidsgruppen og styringsgruppen ble det satt opp en fremdriftsplan med tanke på hvordan tiden skulle disponeres og når ting skulle være ferdige. Fremdriftsplanen fikk noen justeringer underveis, men har stort sett blitt fulgt og har vært et nyttig verktøy. Fremdriftsplanen følger på neste side. UTSIKTEN prosjektet 24

25 Oppgaver "Å øke Utsikten sin attraksjonskraft attraksjonsutvikling Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 1. SWOT-analyse Utsikten. Prosessbasert hvor alle aktører deltar X X 2. Klarlegge felles målsettinger for den videre utviklingen på Utsikten. X X X X 3. Fremlegge forslagsliste til hvilke aktiviteter/tilbud vi bør utvikle på Utsikten for å nå felles målsetting. Både forbedringer av eksisterende produkt, samt utvikling av nye. X X X X 4. Oppsett av utviklingsplan knyttet til punkt ovenfor. Økonomisk analyse og vurdering vil inngå i en neste fase. (det vil med andre ord ikke inngå i dette prosjektet). X X X 5. Oppsett av prosjektbeskrivelse for det videre utviklingsarbeidet på Utsikten, hvor også organisering og finansiering av utviklingsarbeidet fremkommer. I tillegg utarbeidelse av prosjektrapport for dette prosjektet. X X X Felles mål for Utsikten Et av målene med prosjektet var at det skulle munne ut i felles målsettinger for utviklingsarbeidet på Utsikten. For å komme frem til felles målsettinger ble det satt i gang en SWOT- analyse. SWOT- analysen skulle være prosessbasert og alle aktørene skulle delta. En SWOT- analyse er en situasjonsanalyse som er et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring 20. SWOT- analysen er delt opp i en intern analyse og en ekstern analyse. I den interne analysen er det viktig for bedriften å se på hvilke styrker og svakheter man har innad. Styrker er det som gjør oss bedre enn andre, det kan for eksempel være et bookingsystem i hotellbransjen. Det er også viktig å se på svakheter, altså det som gjør bedriften dårligere enn andre. Er bedriften dårlig på å samarbeide i team er dette en stor svakhet. Når det gjelder den eksterne analysen ser man på muligheter og trusler utenfor bedriften. Muligheter kan være udekkede behov som 20 Kotler, Bowen & Makens (2010) UTSIKTEN prosjektet 25

26 man oppdager eller det kan være trender som skaper nye muligheter for bedriften. Trusler er ting utenfor bedriften som ødelegger, ett eksempel på en trussel kan være en stor konkurrent. Kort oppsummert kan vi si at: Det som styrker bedriften skal passe sammen med mulighetene man har i markedet, mens man forbedrer svakhetene og minimerer truslene 21. Traineen har hatt møter med hver enkelt aktør hvor det ble satt opp individuelle SWOT-analyser for alle tre aktørene. Noen av aktørene hadde jobbet med dette før og hadde allerede dette klart, mens andre ikke hadde gjort dette og hadde behov for å få det gjort. Når hver enkelt aktør hadde analysert egen virksomhet gikk vi gjennom analysene i felleskap og diskuterte rundt dette. Videre i arbeidet ble det satt opp kortsiktige mål for hver aktør, hvor det også ble gitt en beskrivelse av hvordan man skulle nå disse målene. Felles for målene som ble satt var at det var realistiske og målbare mål 22. Disse målene blir ikke tatt med i denne rapporten da det er hver enkelt aktørs mål. På bakgrunn av SWOT- analysene definerte vi tre felles kortsiktige mål som det måtte jobbes videre med for å nå hovedmålsettingen; 1. En felles årsplan. I forhold til markedsføring og arrangement. 2. Forbedre kommunikasjonsflyten mellom partene og bedre samarbeidsstrukturen. 3. Nødvendig tilgang på lokaliteter for Kunstsenteret. Styringsgruppa kom med mange konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Dette gjorde at vi gjennom videre arbeid og flere gode arbeidsmøter også kom frem til felles langsiktige målsettinger for Utsikten; - Felles visjon: The view who develop and challenge you. Visjonen skal hjelpe Utsikten med å hele tiden huske på at kunden skal være i fokus. Ved å være på Utsikten får kunden mulighet til å utvikle seg og bli utfordret. 21 Kotler, Bowen & Makens (2010) 22 Kotler, Bowen og Makens s. 74. (2010) UTSIKTEN prosjektet 26

27 - Om 10 år skal omsetningen for hele Utsikten området være doblet. Dette betyr at omsetningen om 10 år vil være på 50 millioner Utviklingsplan Videre i prosjektfasen ble det jobbet med det siste av de tre målene. Målet var å komme med forslag til utvikling av eksisterende produkt, og utvikling av nye tiltak/ aktiviteter, for å styrke Utsikten området sin attraksjonskraft. Som nevnt tidligere var det mange ulike ideer og tanker som kom frem i arbeidet med utviklingsplanen. Her var det alt fra utvikling av verdens største interaktive skilt til forbedring av veien mellom hotellet og golfbanen. Arbeidsgruppen hadde møte i rolige og inspirerende omgivelser på Solli Jaktgaard i Kvinesdal. Her ble det første utkastet til utviklingsplanen ferdig. Første utkastet av utviklingsplanen ble tatt med videre og lagt frem for styringsgruppen. Hovedsignalet fra styringsgruppen gikk ut på at vi måtte ha fokus på videreutvikling og bedre utnyttelse av det som allerede er på Utsikten. Det vil si at vi bør prioritere utvikling av eksisterende produkt fremfor utvikling av helt nye. Styringsgruppen besluttet at utviklingsplanen skulle deles opp i to deler: 1. Det vi må gjøre for å nå målet i 2024 (50 mill i omsetning). Det som er gjennomførbart. 2. Drømmer. Etter mer arbeid og flere møter med arbeidsgruppen ble det laget en utviklingsplan hvor fokuset ble rettet mot det vi må gjøre for å nå målet, som er 50 mill i omsetning for hele Utsikten området i Når det gjelder å innhente kostnader og finansiering for de ulike punktene krever dette mer tid. Det vil som nevnt på s.25 i fremdriftsplanen (pkt.4) måtte inngå i en neste fase (det vil med andre ord ikke inngå i dette prosjektet). Utviklingsplanen og plan over drømmer følger de fire neste sidene. UTSIKTEN prosjektet 27

28 Aktivitet Ansvarlig Periode Utvikling av kulturmeny- kortreist Kunstsenter 28.august kultur. produserer Kulturmeny Evaluering/ Evaluering/ Evaluering Evaluering Synliggjøring og tilgjengeliggjøring av lanseres videre videre lokale kulturutøvere. Hotellet utvikling utvikling I 2014 skal det være ferdig en selger kulturmeny med kulturutøvere fra Kvinesdal. Det vil være en årlig evaluering mellom partene i felleskap ifht. videre utvikling av kulturmenyen 2. Opprette et fast tilbud for "drop-in" besøkende ifht. kunstsenteret. Egen butikk/ utsalg hvor det selges kunst og design produkter. Gjester får mulighet til å ta med seg suvenirer hjem. Både innbyggere og tilreisende vil kunne benytte seg av dette. Hotell/ Kunstsenter Sep/Okt Oversikt over lokale leverandører ( trenger ikke bare være fra Kvinesdal ) Juni/Juli/ Aug Ha klart utsalgssted (bør være i nærheten av resepsjonen) Varierte produkter som; kunst og håndtverk, Knabenhonning/ Fjotlandhonning, sølv osv. Fin innpakning og varierte priser på produktene. 3. Opprette et fast tilbud for "drop-in" besøkende ifht. kunstsenteret. Egen permanent arena til Kunstsenteret slik at gjester som kommer innom har et fast tilbud. Dette vil gjøre Kunstsenteret mer synlig og tilgjengelig. Hotell/ Kunstsenter Sommer/høst Avklaring ifht bruk av det gamle hotellet Desember Plan på hva gjøres videre med K.senteret

29 Aktivitet Ansvarlig Periode Operataket skal være permanent. ( I forbindelse med 5- års jubileet og Utsikten Live ble det hentet inn et operatak fra Danmark. Operataket stod over amfiet ). Hotell/ Kunstsenter Operatak på plass Operataket blir større slik at det også går over sitteplassene og blir permanent stående på Utsikten. Dette vil gjøre det enklere å arrangere konserter utendørs uten å måtte ta hensyn til været. 5. Golfpark som miljøpark. Bruke utslagsstedene på golfbanen. Ved hvert hull vil det være skilt med eget tema (elg,fugl,ulv,osv). Golfpark Undersøke om det er mulig å søke midler Ferdigstilles Det skal være en miljøvennlig park. Anne Grethe ved Utsikten Golfpark har påbegynt dette prosjektet. 6. Kunst og golf. Benytte veien som er laget mellom hotell og golfbanen på en kreativ måte (inkluderer å få opp lys) - kunstprosjekt finansiert med statlige midler. Aktivitetsløype. 7. Ladestasjon til golfbiler på hotellet. Permanent 10 biler stående på hotellet slik at gjester kan kjøre tur retur golfbanen. Bilene vil være golfeide og ladestasjonen vil tilhøre hotellet. + Ladestasjon til EL-biler. Her kan det kanskje søkes om tilskudd. "På Utsikten kan man lade alt". Kunstsenter Høst Hotell/ Golfpark 1.Utforme kunstprosjekt 2.Søke midler 3.Utlysning Ligger langt fremme i tid, en del som må klarlegges først Sommer/ Høst Ferdigstilles Begynne å undersøke kostnader UTSIKTEN prosjektet 29

30 Aktivitet Ansvarlig Periode Utvidelse av utsiktspunkt. Bygge opp og forlenge utsiktsrampe ved Førlands museum. Må bygges opp grunnet gjennomkjøring av trailere på veien under. / Eller utbygging av ny utsiktsrampe på andre siden av veien. Kvinesdal kommune Vurdere muligheter/ løsninger Dette vil gi de besøkende en følelse av at de står i "løse luften" og kikker ut over Fedafjorden. 8. Jetsetbar på toppen av taket til hotellet. Eksklusiv bar på taket til hotellet som vil åpnes for VIP gjester. Inkludert det unike toalettet. Hotell Begynne å planlegge Søke sponsormidler til finansiering Ferdig 23 Merkevarebygging av Utsikten. 23 Utviklingsplan Utsikten området UTSIKTEN prosjektet 30

31 Drømmer Aktivitet 1. Gondolbane mellom sentrum og Utsikten. Formålet med en gondolbane er å knytte sentrum og Utsikten sammen. 2. Kvinesdalskiltet. Verdens største skilt, med LED belysning (slik at det står i stil med Kunstsenteret). Plasseres på fjellet foran Utsikten. 3. Tjodolf hogd ut i fjell. Kjent viking fra Kvinesdal hogd ut i fjellet ved Utsikten. Hele prosjektet vil være en attraksjon og det kan bli laget spin-off produkter. 4. Utvikle en globe - globeprosjekt. Kunstsenteret har ønsker om en globekino. 5. Vaier/taubane fra golfparkens hull 3 ned til hotellet. Skape flere aktiviteter for kurs/konferansegjestene Drømmer Utsikten området

32 4.3.5 Årshjul og markedsplaner I tillegg til utviklingsplanen har det blitt satt opp et par enkle verktøy som gjør at aktørene i samarbeidet får en oversikt over hva de andre har planlagt fremover. Ifølge Kotler, Bowen og Makens er det å ha en god markedsplan selve nøkkelen til suksess for bedriften. Det krever mye tid og planlegging for å få laget en markedsplan. Det er lett for bedriften å bli så involvert i de hverdagslige oppgavene at markedsplanen ofte blir nedprioritert 25. Markedsplanen må også bli gjennomgått jevnlig for at den skal tjene sitt formål. En markedsplan har flere ulike formål for bedriften: - Gir et kart over alle markedsaktivitetene i firmaet det neste året. - Ser til at markedsaktivitetene stemmer overens med bedriftens strategiske plan. - Tvinger de ansatte til å hele tiden tenke gjennom alle stegene i markedsprosessen. - Er med på gi bedriften en måte å overvåke det faktiske mot det forventede resultatet 26. Det har blitt satt opp årshjul for både 2014 og 2015 for Utsikten. Tidspunkt, hvilke type arrangement som er planlagt og hvem som er ansvarlig er det som fremkommer i årshjulet. Utsikten har nå en mal som kan brukes hvert år for å sette opp arrangementer og hendelser for resten av året. Innholdet i årshjulet er internt for bedriften, det er derfor ikke med detaljer/innhold her. Årshjul Utsikten Tidspunkt Type arrangement Ansvarlig 25 Kotler, Bowen og Makens ( 2010) 26 Kotler, Bowen og Makens ( 2010) UTSIKTEN prosjektet 32

33 En felles markedsplan for Utsikten området står også ferdig som mal. Her er det satt opp ulike tiltak som Utsikten ønsker å være med på, beskrivelse av tiltaket, hvem som har ansvar, hvor det skal annonseres, kostnad og finansiering. Innholdet i markedsplanen er internt for bedriften, det er derfor ikke med detaljer/ innhold her. Felles markedsplan Utsikten området Tiltak Beskrivelse av tiltak Ansvar Annonsering Kostnad Finansiering Hotell Kunstsenter Golfpark For at de ulike aktørene skulle få best mulig oversikt over de felles arrangementene og hvordan disse arrangementene skulle markedsføres ble det også satt opp en felles markedsplan for arrangement. Innholdet i markedsplanen er internt for bedriften, det er derfor ikke med detaljer/ innhold her. Felles markedsplan arrangement Tidspunkt Type arrangement Gjennomføring (dato) Ansvar Kostnad Finansiering Hotell Kunstsenter Golfpark UTSIKTEN prosjektet 33

34 5. Konklusjon Formålet med Utsiktenprosjektet var at det skulle munne ut i en kortreist kulturmeny, felles målsettinger for utviklingsarbeidet på Utsikten, forslag til utvikling av eksisterende produkt og forslag til utvikling av nye tiltak for å styrke attraksjonskraften til Utsikten området. Etter endt prosjekt kan Utsikten tilby gruppereisende og kurs/konferansemarkedet en kortreist kulturmeny med 19 kulturpakker. Arbeidet med prosjektet har også ført til et felles langsiktig mål for Utsikten området: 50 millioner i omsetning om 10 år. Det har i tillegg blitt utarbeidet en felles visjon: The view who develop and challenge you. Utsikten har fått ulike maler i form av markedsplan for felles arrangement, markedsplan for Utsikten området og årshjul for hele treenigheten (hotell, kunstsenter, golf). Dette er verktøy Utsikten senere kan benytte seg av. Utviklingsplan med fokus på hva som må gjøres for å nå det felles langsiktige målet har også blitt utarbeidet. Her fremkommer det forslag til forbedringer av eksisterende produkt og utvikling av nye, samt en oversikt over drømmer og ambisjoner. Kort oppsummert kan vi si at i forhold til prosjektbeskrivelsen er vi kommet i mål med det vi skulle. UTSIKTEN prosjektet 34

35 6. Takk til Året som trainee har vært spennende og ikke minst lærerikt. Som trainee får man god hjelp og støtte underveis, samtidig som man lærer å være selvstendig og stå på egne ben. Ved å bli tildelt utfordrende og varierte oppgaver vokser man og utvikler seg stadig. Jeg vil gjerne takke Liv Øyulvstad som har fungert som prosjektleder og min mentor. Liv har vist hvordan en god leder skal være ved å støtte meg, gi meg konkrete tilbakemeldinger og hun har vært en positiv støttespiller. Jeg vil også takke Utsikten som jeg har fått lov å være en del av og som har tatt meg godt imot. Torill Haugen, Per Arne Netland, Åse Versland og Anne Grethe Jakobsen. Takk til Siv Hemsett i Vest Agder Fylkeskommune for god hjelp og takk til Pontus Engstrøm fra Universitetet i Agder for god veiledning underveis. Arbeidsgruppa Foto: Anders Versland UTSIKTEN prosjektet 35

36 7. Kildehenvisninger - Bille, T, Lorentzen, M. (2010). Den danske opplevelsesøkonomi afgrænsning, økonomisk betydning og vækstmuligheder. Scandinavian Books A/S. - Boswijk, A, Thijssen, T, Peelen, E. (2007). The Experience Economy. Amsterdam: Pearson Education Benelux. - Innovasjon Norge. (2010) Hvitebok for reisemålsutvikling. - Innovasjon Norge. (2013) Turistundersøkelsen, oppsummering av sommeren Kompendium: Artikler stedsbasert turisme. (Kompendium SV-124) - Kotler Philip, Bowen, John T, Makens, James C. (2010) Marketing for hospitality and Tourism. New Jersey. Pearson Education. - Lyngnes, Sølvi. (2007). Kultur og turistattraksjoner, jakten på det norske, jakten på opplevelser. Universitetsforlaget. - Mossberg, L. (2007). Å skape opplevelser, Fra OK til WOW! Fagbokforlaget. Nettkilder - - Fonbæk Dag. (2014, ) Lover å myke opp skilt reglene. VG. Hentet fra:

37 8. Vedlegg Vedlegg 1 Eksempel på FORSIDE kulturmenypakke. UTSIKTEN prosjektet 37

38 Vedlegg 2 Eksempel på BAKSIDE kulturmenypakke. UTSIKTEN prosjektet 38

39 Vedlegg 3 Spørreskjema Utsikten kulturmeny. Bedriftens navn/navn: Adresse: E-post: Antall personer i gruppa: Hvilke type opplevelser har blitt testet? Sett ring rundt svaret. 1. Angi hvilke forventninger du hadde før opplevelsen på en skala 1-5, der 1 er veldig lave og 5 er veldig høye Angi hvor fornøyd du var med innholdet og det som ble tilbudt i opplevelsen på en skala 1-5, der 1 er ikke fornøyd og 5 er veldig fornøyd Angi hvor fornøyd du var med totalopplevelsen på en skala 1-5, der 1 er ikke fornøyd og 5 er veldig fornøyd Angi hvordan du syns tidsbruken og varigheten av opplevelsen var på en skala 1-5, der 1 er for kort varighet og 5 er for lang varighet UTSIKTEN prosjektet 39

40 5. Angi det du mener er den optimale tiden å bruke på slike opplevelser. 30min 1time 1,5timer 2timer 3timer 6. Angi hvordan du synes det passet med antall deltakere på opplevelsen på en skala 1-5, der 1 er for få deltakere og 5 er for mange deltakere Angi hvilken prisskategori du mener denne opplevelsen hører hjemme i. 200,- 300,- 400,- 500,- 600,- (pr. pers) 8. Opplever du at noe kunne vært gjort annerledes? Ja Nei Usikker Hvis ja: Kan du utdype? 9. Vil du anbefale denne opplevelsen til andre? Ja Nei Usikker UTSIKTEN prosjektet 40

41 Vedlegg 4 Avisutklipp. Lister, UTSIKTEN prosjektet 41

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA Strategi 2015-2018 Nore og Uvdal Næringsselskap SA Dokumentet beskriver i korthet hvilke målsettinger og strategier som danner grunnlaget for hvordan selskapet skal drives i årene fremover. Strategi for

Detaljer

Program 8.november. 13:00-13:45 «Analog kommunikasjon i digitale kanaler - hva virker i sosiale medier?» Cecilie Thunem-Saanum, Cecilie TS

Program 8.november. 13:00-13:45 «Analog kommunikasjon i digitale kanaler - hva virker i sosiale medier?» Cecilie Thunem-Saanum, Cecilie TS Program 8.november 10:00-10:30 «Destinasjon Norge» - nasjonal reiselivsstrategi, Sørlandet og veien videre? Heidi Sørvig, daglig leder Visit Sørlandet 10:30-11:00 Hva gjør vi for å få flere gjester fra

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15 Arkivsak. Nr.: 2013/93-13 Saksbehandler: Trygve Wannebo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 02.09.15 Søknad om støtte til markedsføring stor kr. 200 000 fra Den Gyldne Omveg Rådmannens

Detaljer

Effektivere markedsføring og kommunikasjon

Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon Effektivere markedsføring og kommunikasjon med fokus på resultat! I dag opplever vi alle uansett om vi arbeider innenfor næringslivet eller i offentlig sektor

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

Internett var en god inspirasjonskilde. Etter en del grubling, skriving og tegning var jeg klar med logoen.

Internett var en god inspirasjonskilde. Etter en del grubling, skriving og tegning var jeg klar med logoen. DMK2_aug11_siljewold_rprt_271011 Rapport Ideutvikling og skisser Jeg brukte 3 forskjellige metoder for å komme opp med ord i sammenheng med patch to plate. Benyttet meg derfor av brainstorming, ABC-metoden

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010 Forretningsplan Hovedelementer VINN, 2010 Hva er en forretningsplan? En forretningsplan finnes i et utall varianter, - med ulike utgangspunkt, - ulike oppsett, - og med ulike prioriteringer i forhold til

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

Økt'verdiskaping'' fra'hytte4'og' fritidsbebyggelse'

Økt'verdiskaping'' fra'hytte4'og' fritidsbebyggelse' Utkast unntattoffentlighet Veileder Øktverdiskaping frahytte4og fritidsbebyggelse Utarbeidetav NorskTuristutviklingAS medfinansiellbistandfra SkogbruketsVerdiskapingsfond FylkesmanneniOppland FylkesmanneniBuskerud

Detaljer

Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging. Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand

Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging. Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand PhD kandidat - Aalborg

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Helgeland sammen om muligheter.. Strategiområde: Næring Prosjekt: Reisemålsutviklingsprosessens fase 2, Vefsn og Grane og Hattfjelldal Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Prosjektansvarlig

Detaljer

(Ikke til stede: Richard Taraldsen)

(Ikke til stede: Richard Taraldsen) Referat Møte om: Arbeidsutvalgsmøte - Fjell-Norge strukturprosjektet Saksnr.: Tilstede: Ragnhild Kvernberg, Birgit Haugen, Per Arne Slapø, Gudrun Sanaker Lohne, Ane Johnsen, Atle Hovi, Eldrid Rudland,

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

«Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd!

«Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd! «Smak» på vår innholdsrike meny og vi garanterer deg at du blir fornøyd! Halvor Lind Erfaring med markedsføring og ledelse helt siden 80-tallet, og har 25 års erfaring innenfor grafisk produksjon og visuell

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Voss destinasjonsidentitet. Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd

Voss destinasjonsidentitet. Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd Voss destinasjonsidentitet Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd Same sheep new wrapping? Voss naturgitt reisemål NORWEGIAN DESIGN COUNCIL / DESTINATION VOSS Et heldig utgangspunkt. Sterk lokla

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Reiselivsutvikling Selbu

Reiselivsutvikling Selbu Reiselivsutvikling Selbu Rapport fra styringsgruppen for utvikling av reiselivsnæringen i Selbu 25.10. 2007 Innhold: 1. Bakgrunn Side 2 2. Målsetting Side 2 3. Gjennomføring Side 2 4. Selbu som reisemål

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

KONTAKTPERSONER Per Kristoffersen sportslig leder og prosjektansvarlig for Losby Business Partner Tlf: 67 92 33 47

KONTAKTPERSONER Per Kristoffersen sportslig leder og prosjektansvarlig for Losby Business Partner Tlf: 67 92 33 47 LOSBY BUSINESS PARTNER SIDE 2 KONTAKTPERSONER Per Kristoffersen sportslig leder og prosjektansvarlig for Losby Business Partner Tlf: 67 92 33 47 Hans Kristian Skara daglig leder Losby Golfklubb Tlf: 67

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HADELAND

REGIONRÅDET FOR HADELAND VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND Sanner Hotell 11.3.2014 SAKENE 6/14-7/14 Arkivsak-dok. 11/01323-5 Saksbehandler Vibeke Buraas Dyrnes Saksgang Regionrådet Møtedato Friluftsteateret Bronsebukkene

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet

Designer dine løsninger. Din ressurs i prosjektet Designer dine løsninger Din ressurs i prosjektet Vi har erfaring fra 30 år i bransjen Vi i Greno og hjelper deg med å legge hele puslespillet. Med en helhetlig forståelse for de ulike brikkene vil vi kunne

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak. Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark

Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak. Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark Søknad Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark Kort beskrivelse Jeg planlegger å starte en klatre-

Detaljer

Skriv vinnende tilbud

Skriv vinnende tilbud Skriv vinnende tilbud Workshop Sales 15.-16.09.2009 Introduksjon Hva vi skal gjennom i dag Kort introduksjon Hva er kunden opptatt av, og hva kan vi gjøre for å øke vår mulighet for suksess Tema 2: Utforming

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Innherred Næringsselskap AS

Innherred Næringsselskap AS Arne U. Hoff 7.april 2005 Mandat I styremøte 09.12.2004, sak nr 2, vedtok styret i Levanger Næringsselskap AS følgende: 2a. Levanger Næringsselskap AS skifter navn til og utvikler en kommersiell del som

Detaljer

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John Peter Garnes Tlf: 75 10 18 00 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 14/182-4 LADESTASJONER EL-BILER ELVEBAKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner omdisponering

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Finansavisen er det eneste mediet som fokuserer på IT med forretningsperspektiv.

Finansavisen er det eneste mediet som fokuserer på IT med forretningsperspektiv. Finansavisen IT Hver mandag! Finansavisen er det eneste mediet som fokuserer på IT med forretningsperspektiv. Temautgaver Flere ganger i året har Finansavisen IT utgaver der vi setter ekstra søkelys på

Detaljer

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad - intro Kystby sør i Norge 22 000 innbyggere, 2 500 studenter, 1800 hytter, øker sommer Rederier, teknologi, hagebruk, service, handel, turisme

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Ni unike steder venter på deg!

Ni unike steder venter på deg! Ni unike steder venter på deg! Én familie. Ni fristelser. Kronengruppen er en familie som består av ni unike hoteller og spisesteder på sørvestlandet. Gjennom lokalt særpreg formidler vi historie og sanselighet

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Melding til utvalg for kultur og oppvekst 07.12.09-116/09 Godkjent i styringsgruppen Dato FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Foto: John Sirevåg PROSJEKTPLAN Overordnet prosjektbeskrivelse

Detaljer

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute Kontor i Trondheim 3 personer engasjert. 1 heltid, 1-80% stilling, 1 - web-redaktør. 7 kommuner Weben ble lansert 5.mai 2014 Prosjekt KKK Ca.

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer