Studieinformasjon Bachelor i strategi og PR Avdeling for ledelse

Transkript

1 Studieinformasjon Avdeling for ledelse

2 ... i 1 Innledning Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid Emneinformasjon 1. studieår Ledelse Politikk og samfunn Strategi og organisering MET100 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse Kommunikasjon og omdømme sutvikling Emneinformasjon 2. studieår Team og kommunikasjon Innføring i entreprenørskap Mediehåndtering Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data Ekstern praksis Digitale medier Jus og etikk Emneinformasjon 3. studieår Side i

3 1 Innledning Strategi og PR er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng) ved avdeling for Ledelse hos Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology, som starter opp høsten Studiet vil lede til en bachelorgrad i Strategi og PR. Undervisningen er heltidsbasert på campus. Deltid tilbys ikke. For å være søknadsberettiget til utdanningen kreves generell studiekompetanse. Opptak og rangering skjer lokalt og etter bestemmelsene i «Forskrift om opptak til høyere utdanning». Studieprogrammet er tverrfaglig og er initiert for å imøtekomme det nye kommunikasjonsmangfoldet dets muligheter og utfordringer - som dagens samfunnstendenser fører med seg generelt, og endringer i medielandskapet spesielt. Norge er i den teknologiske verdenstoppen, både i forhold til Internettbruk og eierskap av digitale enheter. 95 % av oss hadde i 2014 Internettilgang, hvorav 87 % brukte Internett daglig, og 84 % av oss har en smart telefon. I gjennomsnitt brukte nordmenn 112 minutter på Internett i 2013, en økning fra året før, og som utvilsomhet kan justeres betydelig opp for de påfølgende årene. For første gang viste SSBs Norsk mediebarometeret i 2015 at papiravisenes nettutgaver klart går forbi papiravisene i popularitet. Strømmetjenester som Netflix er på klar frammarsj, og stadig flere bruker sosiale medier». Økningen i mobile enheter (nettbrett, smarttelefoner) betyr at vi deltar, leser, lytter og underholdes i nye kontekster enn tidligere da fasttelefon, fjernsyn og stasjonære datamaskiner satte begrensninger for hvor og når (tid og sted) målgrupper var å treffe. Med stadig smartere teknologi på den ene siden, og endringer i folks medievaner og hverdagsliv på den andre, befinner vi oss nå i et kommunikasjonslandskap i stadig endring. Dette betyr at for å møte morgendagens utfordringer trenger vi å utdanne personer som har tverrfaglig teoretisk og praksisnær forståelse for det nye medielandskapet. Med fremveksten av Web 2.0. eller the read write web på slutten 2000 tallet, ble massekommunikasjonens tradisjonelle sender-mottaker modell utfordret. Det er fremdeles slik at mange formater er gyldige (plakater på trikkeholdeplassen eller reklameannonser i ukepressen), men forskjellig fra tidligere er et kanalmangfold hvor sosiale medier og andre brukerorienterte tjenester gjør samfunnsborgerne og opinionen til premissleverandører. I dag er vi godt inne i den tredje versjonen av Internett - Web som kort forklart betegner at teknologiene har blitt så vidt smarte at de både snakker seg imellom og tar på seg rollen som vår assistent ved at de kommer til oss (f.eks. auto forslag for andre relevante produkter å handle basert på det du har kikket på i nettbutikken eller forslag på potensielle venner på Facebook). Disse teknologiske endringene er i seg selv ikke med på å endre tradisjonelle kommunikasjonsmodeller. Det er hvordan de mange nye mulighetene har blitt tatt i bruk av folk som sammen skaper det endrede medielandskapet. Til forskjell fra tidligere er dagens medielandskap preget av virale effekter: muligheten til at folk sprer/deler innhold og nyheter til svært mange mennesker på svært kort tid. Tittel på vitnemål: Omfang: 180 studiepoeng, heltid Side 1

4 1.1 Om programmet Bachelorgraden i strategi og PR ved Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology er sentrert rundt strategi og PR. Strategi: Det er i dag viktigere enn noen gang å forstå hvordan dagens kommunikasjonspraksiser (hvordan og hvor målgruppene og opinionen snakker og samhandler), forbrukermakt og de ulike medienes rolle i folks hverdagsliv henger sammen. Strategisk posisjonering i et marked eller bransje, eller hos bestemte målgrupper er som regel ikke opplagt og krever både innsikt og kreativitet. Samtidig foreslår nyere strømninger innen strategiforskningen at strategi ikke er noe virksomheten har, men noe virksomheten gjør. Et praksissyn på strategi har vokst frem som et nyttig perspektiv for å studere strategisk ledelse, organisatorisk beslutningstagning og ledelsesarbeid. Strategi er dermed knyttet til handlinger, et perspektiv som passer godt sammen med kommunikasjonsarbeid og et medielandskap i stadig endring da handlinger ikke skjer i enerom eller vakuum, men i dynamisk samspill med andre og med omgivelsene. PR: Forenklet kan vi si at Public Relations (PR) eller strategisk kommunikasjon for å benytte et norsk begrep, tradisjonelt betegner informasjonsspredning fra en organisasjon, person eller virksomhet til offentligheten. I dag snakker vi gjerne om strategisk kommunikasjon som en virksomhets målrettede bruk av kommunikasjons for å oppfylle sin misjon. I dag er det mindre fokus på PR som fra-og-til-kommunikasjon, men i større grad på kommunikasjon som noe relasjonelt: relasjoner mellom folk. Offentligheten er i dag kjennetegnet ved å bestå av en hel rekke mindre, i ulik grad overlappende, offentligheter (sub-publics) hvor sosiale relasjoner og meningsfull deltakelse er sentrale kjennetegn. Det gir derfor mer mening å ikke snakke om én offentlighet, men om både en rekke forskjellige offentligheter, på ulike samfunnsnivåer og med ulik digital karakter. Dette får implikasjoner for PR faget som forsøker å styre kommunikasjonen til målgruppene. Ikke bare er målgruppene å treffe på ulike digitale og analoge steder, deres muligheter til å påvirke kommunikasjon og budskap er også i dag større enn tidligere, slik at også PR, i likhet med all kommunikasjon, er en prosess som skjer i samspill mellom mennesker. Tverrfaglig i både teori og praksis: Til tross for at tidligere kommunikasjonsmodeller og teorier vil være et sentralt faghistorisk bakteppe i bachelorprogrammet Strategi og PR, beveger både Strategi og PR seg faglig sett i dag i grenseoppganger til andre faglige farvann, for eksempel teknologi, medievitenskap, organisasjonsvitenskap, strategi- og ledelsesfag, og samfunnsvitenskap. Denne forgreiningen speiler seg i øvrige samfunnsendringer hvor det er vanskelig å sette klare grenser. PR (Public Relations) er i programmet trukket spesifikt frem i tilknytning til strategi fordi det helhetlige forholdet mellom organisasjoner, virksomheter eller forvaltningen og deres omgivelser eller målgruppene, fra et strategisk perspektiv, er et hovedfokus i programmet. et i undervisningen er forskningsbasert med nær kobling til praksisfeltet. Strategi og PR skal skolere personer som skal jobbe med eksisterende og morgendagens kommunikasjonsfaglige utfordringer slik at de vil tenke nytt og løsningsorientert. Fagets kreative tilnærming i undervisning, praksisarbeid og formidling skal utstyre studenten med evnen til å tenke nytt og løsningsorientert, og erfaringen til å oversette kunnskap til praksis. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende kommunikasjonsstillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Side 2

5 et i Strategi og PR er i tråd med de overordnede visjoner for Avdeling for Ledelse: Avdeling for ledelse tilbyr profesjonsutdanninger som møter morgendagens utfordringer og muligheter. Vi utdanner personer som tenker nytt og løsningsorientert. Utdanningene ved avdelingen kjennetegnes av tverrfaglighet i grenselandet mellom tradisjonelle ledelsesutdanninger, kommunikasjon og teknologi med sterk vekt på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. Muligheter etter oppnådd grad Programmet er profesjonsrettet, og studentene arbeider tett opp mot praksisfeltet gjennom store deler av studietiden. Studenten vil etter endt utdanning ha tilegnet seg en solid forståelse av strategi og PR, med særlig vekt på en samfunnsmessig og politisk forståelse, politiske prosesser og media kommunikasjon. Etter endt utdanning vil mulige jobber innbefatte rådgivende stillinger og pressehåndtering, samt strategisk PR tilknyttet nasjonale partiorgan, politikere, organisasjoner og internasjonalt samarbeid. Utdanningen kan også gi et godt grunnlag for videre masterstudier innen de emneområdene programmet omfattes, herunder strategi og organisasjonsfag, samt kommunikasjons- og medievitenskaplige fag. Ut fra programmets profesjonsrettede innretning vil utdanningen gi et særlig godt grunnlag for en senere erfaringsbasert master innen feltet. Programmet vil kunne utvides i bredde i kombinasjon med tilstøtende fagområder innen samfunnsvitenskapelige fag, kommunikasjon, markedsføring, teknologi, idéutvikling med videre. 1.2 Forenklet studieplan har følgende emneinnhold: Sem6 Fordypningspraksis (7,5 sp) Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Valgemne (15 sp) Valgemne (15 sp) Sem4 Ekstern praksis (15 sp) Valgemne (7,5 sp) Valgemne (7,5 sp) Sem3 Team og kommunikasjon (7,5 sp) Innføring i entreprenørskap (7,5 sp) Mediehåndtering (7,5 sp) Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data (7,5 sp) Sem2 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse (7,5 sp) Kommunikasjon og omdømme (7,5 sp) sutvikling (7,5 sp) Strategi og organisering (15 sp) Sem1 Ledelse (7,5 sp) Politikk og samfunn (15 sp) 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. Side 3

6 I 5. semester kan studentene velge ett av følgende valgemner: Entreprenørskap i praksis (15 sp) Kommunikasjon - Fordypning (15 sp) Ledelse - Fordypning (15 sp) I 4. semester kan studentene velge to av følgende valgemner: Digitale medier (7,5 sp) Jus og etikk (7,5 sp) Et av flere valgemner tvers av avdelinger og program som presenteres før oppstart V17 Internasjonalisering Westerdals Oslo ACT samarbeider med en rekke internasjonale utdanningsinstitusjoner og bedrifter, og det er tilrettelagt for at studenter ved Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring som ønsker utveksling gjør dette i femte eller sjette semester (praksis). Femte semester er det også åpnet for utenlandske studenter som ønsker innveksling til programmet ved Westerdals Oslo ACT. I forbindelse med innveksling til studiet i femte semester vil fellesforelesningene foregå på engelsk. Videre gis de innevekslede studentene anledning til å utforme sitt eget pensum i de aktuelle fagene. Studenter som ønsker det kan i sjette semester arbeide for en rekke internasjonale bedrifter og/eller institusjoner som Westerdals Oslo ACT har samarbeidsavtale med. 1.3 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor strategi og PR, sammen med en god og bred orientering om sentrale teorier som kan bidra til å forklare og belyse den kontekst arbeidet med strategi og PR inngår i som samfunn, politikk og samfunnsutvikling, medier, medieteori og kommunikasjon, kjennetegn ved offentlige og private organisasjoner og virksomheter, organisasjonsmodeller og ledelsesmodeller i ulike typer organisasjoner, teknologi og teknologiutvikling samt teorier og redskap knyttet til å forstå innsamling, bearbeiding og bruk av større datamengder kjenner til sentrale studier innen organisasjonsvitenskap, medievitenskap, kommunikasjonsfaget mht. omdømme og PR, samt innovasjonsforskning knyttet til medier og kommunikasjon har solid forståelse for grunnleggende kjennetegn ved sosiale medier og for de muligheter web 2.0 og web 3.0 gir for å holde seg oppdatert innen selvvalgte tema og områder, er bevisst på hva og hvem en bør følge/kjenne til, og hvor, samt har utviklet grunnleggende kunnskap om søk i presse, faglitteratur, databaser og tidsskrifter kjenner sentrale milepæler i utviklingen av strategifaget og av PR som egen disiplin innen kommunikasjon, samt har en bred kjennskap til det historiske bakteppet for samtidens arbeid med strategi og PR, herunder utvikling innen teknologi og digitalisering, medier og mediebruk så vel som viktige endringer innen kommunikasjon, samfunn, politikk og forretning som har funnet sted, og som stadig finner sted, i skjæringspunktet mellom teknologi og sosiale systemer og strukturer. Side 4

7 Ferdigheter - kandidaten kan benytte sine kunnskaper fra strategi og PR og den tverrfaglige kompetanse og kunnskap om den kontekst arbeid med strategi og PR inngår i til å arbeide med strategiutvikling gjennom konkrete forslag ved strategiske kommunikasjonsprosesser, så som å bidra i arbeid med å definere og prioritere mål og målgrupper, definere og beskrive den kontekst disse målene skal oppnås i og ut fra denne kunne finne frem til, beskrive og argumentere for aktiviteter som kan iverksettes, kanaler som kan tas i bruk, modeller som kan anvendes og produkter som kan utvikles for å nå målet kan kartlegge og reflektere over en gitt problemstilling i en gitt kontekst, vurdere ulike og varierte løsninger, reflektere over hvordan hvert enkelt forslag vil kunne fungere i forhold til mål, middel og målgruppe, presentere dette for en oppdragsgiver, samt kunne reflektere over og endre egen praksis så vel som utvide sin egen fagforståelse ut fra de tilbakemeldinger som gis finne frem til, vurdere og benytte kilder, herunder statistikk og varierte søkeverktøy, for å finne frem til opplysninger som kan belyse bestemte målgrupper, virksomheter, den virkelighet eller kontekst virksomheten opererer innenfor, definerte problem og problemstillinger virksomheten måtte ha, og presentere dette for en oppdragsgiver i en slik form at dette gir en støtte til beslutninger og strategiske valg behersker relevante faglige og digitale verktøy, teknikker og modeller relatert til strategiog PR-arbeid, så som analysemodeller for marked og markedsposisjon, metoder for nettverksanalyser, media-overvåkning og medieanalyse, kunne lese og anvende informasjon som fra større datasamlinger, statistikk og analyser så som omdømmebarometre og annen statistikk knyttet til politikk, samfunn, kommunikasjonspraksiser og forbruk, medietrender samt kunne anvende kvalitative metoder i arbeidet med å forstå et sammensatt marked og de beveggrunner som finnes hos ulike aktører Generelle kompetanser - kandidaten kjenner til personvernlovgivning så vel som varsomhetsregler innen kommunikasjon, samt konflikter knyttet til egen integritet ved for eksempel lobbyvirksomhet, bruk av sensitive data, kildebruk med videre kan planlegge og gjennomføre oppgaver og oppdrag knyttet til strategiske kommunikasjonsprosesser, så som arbeid med en virksomhets omdømme, med håndtering av store og små kriser innen både offentlige og private virksomheter, med nye produkter, satsninger og markeder med mer kan kommunisere komplekse saksforhold og sammenhenger på en slik måte at mottaker forstår og kan identifisere seg med de beskrivelser som gis og de løsninger som velges, og på denne måten bidra til å omforme teori til god praksis kan vurdere etiske prinsipper opp mot de handlinger som anbefales og de metoder som benyttes, ivaretar en transparens i eget arbeid, fremtrer med åpenhet og redelighet i kommunikasjon med oppdragsgivere og kollegaer og bidrar gjennom dette til å utvikle en god praksis kjenner til nytenkning, innovasjon og utvikling innen strategi og PR så vel som innen teknologi, kommunikasjon, mediebruk, politiske prosesser, økonomiske systemer og samfunnsutvikling, et felt som i dag er preget av fleksibilitet og samhandling, fremvekst av nye økonomier og en offentlighet som består av mange små sub-offentligheter Side 5

8 1.4 Studiearbeid Arbeidet følger en praktisk-teoretisk undervisningstradisjon der studentene arbeider med praksisnære problemstillinger, gjerne presentert gjennom både reelle og konstruerte cases og scenarier. Gjennom det praksisnære skal studentene opparbeide nye perspektiver på teoristoffet i pensumlitteraturen, perspektiver som igjen skal bidra til at studentene utvikler fleksibilitet, kreativitet og evne til å finne frem til flere alternative mulige strategier i møte med praksisbaserte utfordringer. Samtidig legges det vekt på en yrkesetisk dimensjon slik at de løsninger som foreslås er bygget på empati og en forståelse for rett og galt i et yrkesfelt der gråsonene er mange. Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Mer tradisjonell kunnskapsformidling gjennom forelesninger og presentasjoner med tilhørende diskusjoner Aktivt bruk av nettet, herunder både sosiale kanaler og nettets store datasamlinger Casebasert undervisning og arbeid der studentene presenteres for og skal foreslå handlinger, tiltak og løsninger i tråd med definerte scenarier og problemstillinger Kreative prosesser internt og eksternt der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat Samarbeid med interne og eksterne aktører der studentene arbeider med varierte cases og reelle oppdrag gitt av virksomhetene Utarbeide refleksjonsnotat og midtveisinnleveringer Studentdrevne aktiviteter som oppgavearbeid, presentasjoner, diskusjoner og annet Veiledning individuelt og i grupper der studenten veiledes gjennom praktiske og administrative oppgaver som tildeles studenten i interne og eksternt prosjekter, og der studenten får prøve seg i roller som er relevante innenfor kulturbransjen Krav til utstyr: Privat bærbar pc eller Mac Pensum: det er et krav at studenten skaffer seg eget obligatorisk pensumlitteratur da dette skal brukes regelmessig gjennom studiet Arbeidsomfang Et fullt studieår regnes til å ha en varighet på minimum arbeidstimer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, forestillinger, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid pålagt gjennom studieprogrammet vektes her likt med aktiviteter som forelesninger og andre arbeidsformer ledet av det fagligpedagogiske personalet. I tillegg må studentene påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med prosjekter og praktiske oppdrag/praksis. Teori og praksis danner et didaktisk hele. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider mye med hvert enkelt emne og deltar aktivt i arbeidet med cases, scenarier, prosjekter og oppdrag. Side 6

9 2 Emneinformasjon 1. studieår Ledelse 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 1 Emnet er en innføring i ledelse og prosjektledelse, og tar for seg grunnleggende ledelsesteori og prosjektledelsesteori. Emnet legger det teoretiske grunnlaget for videre undervisning i og arbeid med ledelsesfag, og er nær knyttet til emnet Prosjektledelse og praksis. Emnet er delt inn i to undervisningsrekker: Rekke 1: Ledelse Introduksjon til ledelsesteorier og historisk utvikling Samfunnskrefter og organisasjoner / Samfunnskrefter og ledelse Ulike ledertyper Forventninger til lederrollen Personlighetstyper og ulike generasjoner Why should anyone be led by you? Selvledelse i studiehverdagen Ulike typer tenkning/ tenkemetoder Rekke 2: Prosjektledelse Prosjektlederrollen Planlegging Gjennomføring Evaluering Prosjektlederverktøy (herunder prosjektbeskrivelse med tilhørende styringsverktøy) Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten Kan redegjøre for grunnleggende teori om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, for de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet har opparbeidet en oppmerksomhet på sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter kandidaten kan redegjøre for og ta i bruk forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen kan ta i bruk relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid kan belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien skriftlig og muntlig Side 7

10 2.2 Politikk og samfunn 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Politikk og Samfunn vil gi studenten inngående kjennskap til politiske prosesser, det politiske system, hvordan statsforvaltningen er bygget opp, samt likheter og forskjeller mellom offentlig og privat sektor i Norge. et i dette emnet vil være springbrett til øvrige emner i hele BA graden. Det undervises i områder som grenser til flere tilslektede fagområder fra samfunnsvitenskapen, humaniora og teknologi: Statsvitenskap om politiske prosesser, forvaltningen, politiske valg, offentlighetsloven. Sosiologi om det norske systemet, samfunnstendenser, makt, klasse, rang, hierarki, overlappende grenseoppganger mellom arbeid og fritid. Sosialantropologi om interkulturell kompetanse, sosial identitet, tilhørighet, forestilte fellesskap, sosiale grupper og nettverk, kontekst, mening og kommunikasjonspraksiser. Medievitenskap med kommunikasjonsmodeller, offentlighetsbegrep, ytringsfrihet, nye kommunikasjonsarenaer, og resepsjonsanalyse. Teknologi om fremveksten av Internett, digitaliseringen, digitale kommunikasjonsflater, algoritmer og store data. Side 8

11 2.3 Strategi og organisering 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 og 2 Strategi og organisering skal studenten innsikt i hvordan organisasjoners og virksomheters interne og eksterne kommunikasjon henger uløselig sammen, med særlig vekt på profil, omdømmebygging og krisekommunikasjon. Samhandling som strategi, kjennetegn ved nettverkssamfunnet, delingsøkonomi, samt hovedmodeller for organisasjoners design inngår i dette emnet. Side 9

12 2.4 MET100 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 Dette emnet i vårsemesteret skal gi studenten grunnleggende forståelse for hva vitenskapelig metode er slik at studenten selv kan utvikle undersøkelser, analysere innsamlet data og stille kritiske spørsmål til datainnsamlings- og analyseprosessen av innsamlede data. Emnet vil gi studenten innsikt i hovedforskjellene mellom kvantitativ og kvalitativ data og metodikk. Studenten skal få innsikt i hvordan målgrupper i kommunikasjonsarbeid velges ut samt hvordan lage målgruppebeskrivelser. Studenten skal lære grunnleggende om representativitet (hvor gyldig noe er utover en enkelt gruppe), validitet (hvorvidt det man har undersøkt er overens med hva man skal undersøke), reabilitet (hvor pålitelig det man har funnet i sin analyse er). Side 10

13 2.5 Kommunikasjon og omdømme 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet prosjektøkonomi, med særlig vekt på god økonomistyring av prosjekter innen kreative næringer. Studenten skal tilegne seg grunnleggende forståelse av for profit og not for profit virksomheter, og hva som skiller disse to fra hverandre. Studenten skal også selv reflektere over egne valg knyttet til prosjektarbeid, med særlig vekt på næringsrelaterte spørsmål. Emnet skal gi studenten en innføring i detaljert økonomistyring i prosjekter, budsjettering av større prosjekter, samt mestring av verktøy relevant for dette arbeidet. Følgende vil inngå: Side 11

14 2.6 sutvikling 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 Grunnleggende innsikt i redaksjonelt arbeid er sentralt for morgendagens PR- og kommunikasjonsrådgivere. Kjennskap til fortellergrep og hoved sjangre som pressemelding, kronikk, artikkel, feature, blogg, og ulike sosiale mediekanaler vil være områder emnet skal dekke. Studenten skal tilegne seg kompetanse innenfor hvordan historier skal fortelles, med vekt på retorikk og dramaturgi. Andre sentrale deler i emnet vil være brukerdeltagelse (cocreating og crowd sourcing), innsalg av saker til presse og media, hvordan skape engasjement hos målgruppene, håndtering og oppfølging av saker samt content marketing. Side 12

15 3 Emneinformasjon 2. studieår Team og kommunikasjon 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 3 Emnet viderefører arbeidet fra 1. studieår med et fokus på dynamikker i teamarbeid, samt kommunikasjon mellom leder og teammedlemmer, og internt i team. Gjennom retorikk og presentasjonsteknikk får studenten innføring i stoffet og formidling dette. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Team og kommunikasjon Hvordan jobbe i team (individuelle roller/forutsetninger) Utnyttelse av ressurser i et team Ledelse og motivasjon (lede og bli ledet) Gruppedynamikk Hvordan lykkes som team Prosessledelse av ulike faser Kommunikasjon: Formell, uformell, non-verbal Kommunikasjonsmodell, kommunikasjon i arbeidslivet Problemløsing og konflikthåndtering Aktiv lytting Organisasjonskultur: positiv/negativ utvikling Rekke 3: Retorikk og presentasjonsteknikk Stemmebruk Retorikk Presentasjonsteknikk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av team, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelses- og teamteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team Ferdigheter kandidaten kan anvende forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Side 13

16 Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom Side 14

17 3.2 Innføring i entreprenørskap 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 3 Emnet gir studenten innføring i innovasjon og entreprenørskap gjennom teori, ideutvikling og arbeid med forretningsplan og presenteres for prosessen fra ide til etablering, der research og utvikling av en forretningsplan er en viktig del av denne prosessen. Målet er at studenten skal forstå viktigheten av solid og detaljert planlegging før ny virksomhet etableres. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Introduksjon Innovasjon og entreprenørskap Kjennetegn ved entreprenøren Organisasjoner som støtter nyskapning Kulturelt entreprenørskap Rekke 2: Prosess. Fra idé til etablering og drift Idéskaping Idéutvikling Bedriftsetablering Drift og videreutvikling Fallgruver/suksesskriterier Besøk av entreprenører Rekke 3: Forretningsplan Forretningsplan som verktøy i en forretningsplan Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering og finansieringskilder Ferdigheter - kandidaten kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid Side 15

18 3.3 Mediehåndtering 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 3 Emnet tar for seg lobbyisme, makt og innflytelse, politiske prosesser og spilleregler, internasjonal politikk og styresett i det politiske landskapet. I tillegg vil studenten lære grunnleggende om kulturforståelse, språk- og kommunikasjonskoder. I dette emnet inngår en studietur til en sentral europeisk politisk aktør, som for eksempel Brussel/EU. Side 16

19 3.4 Markedsanalyse, medieovervåkning og Big Data 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 3 Studenten skal lære hvordan medieovervåkning og medieanalyse kan brukes som et arbeidsverktøy i sitt strategiske PR-arbeid. Big data (store datasett med informasjon om brukeratferd som algoritmer i tjenester eller informasjonssystemer samler inn) skal på den ene siden gi studenten grunnleggende innsikt i hvordan hun eller han kan sammenstille store datasett og trekke mening ut av disse, og på den andre utvikle forståelse for etiske problemstillinger knyttet til dette. Side 17

20 3.5 Ekstern praksis 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 4 Studenten vil tilbringe en lengre periode i en selvvalgt virksomhet eller organisasjon. Studenten vil i denne perioden få tett veiledning fra avdelingens fagressurser. Dersom studenten ikke selv finner praksisplass vil Westerdals Oslo ACT fremskaffe dette. Studenten får gjennom ekstern praksis muligheten til å knyttet teori til praksis, oppleve den faktiske arbeidshverdagen arbeid med strategi og PR, samt muligheten til å etablere nettverk eksternt. Praksisperioden har en varighet på to måneder og studenten skal selv søke plass hos relevant praksissted. Side 18

21 3.6 Digitale medier 7.5 studiepoeng. Valgemne. Semester 4 Emnet gir innføring i digitale medier, der iblant sosiale medier og den stadige utviklingen av disse. Studenten vil få innføring i hvordan benytte seg av digitale medier innen kunst og kreative næringer, herunder bruk av digitale medier i markedsføring og som ulike typer kommunikasjonsverktøy. Emnet bygger videre på Markedsføring i prosjekter, og Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 1. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Introduksjon Hva er digitale medier Innføring i den digitale utviklingen Påvirkning på samfunns- og individnivå Lov om digitale medier Rekke 2: Markedsføring via digitale medier Bruk av digitale medier innen kunst og kreative næringer Bruk av sosiale medier i markedsføring Strategisk plan for digital markedsføring av et prosjekt/produksjon, samt implementering og evaluering Rekke 3: Digitale medier som kommunikasjonsverktøy Teknisk innføring i digitale verktøy Hva er gode og effektive kommunikasjonsverktøy i et prosjekt/produksjon? Skikk og bruk i digitale medier som kommunikasjonsverktøy Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter kandidaten kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten Generell kompetanse - kandidaten kjenner både den pågående diskurs og nytenkning innen kunst, kultur og kreative industrier og den tekniske utvikling og innovasjon innen relevante områder som kommunikasjon og kommunikative løsninger. Side 19

22 3.7 Jus og etikk 7.5 studiepoeng. Valgemne. Semester 4 Jus og etikk er et nytt emne som fra og med våren 2017 skal tilbys som et valgbart emne ved. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart. Side 20

23 Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Emneinformasjon 3. studieår Studieprogrammet er et nyutviklet program hvor første kull startet høsten Første gjennomføring av det tredje studieåret har oppstart høst Emneplanene for dette tredje studieåret er ikke ferdig utviklet per vår Side 21