SKOLELEDEREN. Skolen har bedret gjennomføring fra 75 % til 91 % på tre år. Nr. 5 juni 2015 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Skolen har bedret gjennomføring fra 75 % til 91 % på tre år. Nr. 5 juni 2015 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 5 juni 2015 Fagblad for skoleledelse Skolen har bedret gjennomføring fra 75 % til 91 % på tre år s 8: Aktiv skoleeier med mye på programmet s 12: Prof. Hargreaves og Sahlberg: Hvorfor bør PISA bevares? s. 8 s.12 s. 14 s 14: Utvalgsleder Sten Ludvigsen om fremtidens skole

2 STED: Hotell Radisson Blu Bryggen PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015 KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr , andre kr Festmiddag inkl. drikke: kr SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr Mer informasjon:: Påmelding:

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Jeg hadde nylig gleden av å være gjest ved Norges Politilederlags konferanse. Vel 150 politiledere var samlet til to dager med faglig påfyll, debatter og erfaringsutveksling. Til konferansen med temaet ««Ett» bedre politi for hvem?» var både politidirektør og riksadvokat invitert til å formidle tanker om fremtidens politi generelt, og spesielt sett i lys av den store politireformen som behandles i disse dager. Et høydepunkt var debatten der sentrale stortingspolitikere fra de fleste partier ble utfordret i forhold til konsekvenser av «Nærpolitireformen». Mitt inntrykk var at debatten raskt ble preget av uenigheten om de foreslåtte tiltakene i «Nærpolitireformen» snarere bar preg av en «Fjernpolitireform». At mange politiledere er både skeptiske og bekymret, ga debatten et tydelig bilde av. I likhet med flere reformer vi i utdanningssektoren har vært berørt av, synes også denne politireformen å bære preg av at «verden» ser ulik ut avhengig av om du står nær der tjenestene skal leveres enn om du har en overordnet rolle. Selv om det sies at det har vært gode høringsprosesser, var bekymringen blant politilederne merkbar i forhold til om forslagene til endring gir rom for å møte ulike lokale behov og forutsetninger. Om reformen blir vellykket og gir innbyggerne i hele landet større grad av trygghet avhenger i stor grad av politiledere rundt om i landet. Det er hvordan forslag til tiltak forstås, formidles og omsettes av lederne til praktisk handling som avgjør om endringene forankres og følges opp av den enkelte medarbeider og fører til ny og ønsket praksis. De aller fleste ledere i oppvekst- og opplæringssektoren har rikelig erfaring med endringer og reformer og kjenner seg nok godt igjen i situasjonen politilederne står i. Men kanskje er vi kommet et steg lenger i forhold til implementering av endringer? Det er i alle fall stor aksept for at endringer er krevende og stiller store krav til godt lederskap, tett oppfølging, kultur og struktur for samhandling og gode dialoger både horisontalt og vertikalt på alle nivå. Blant annet er Ungdomstrinnstrategien eksempel der implementeringsutfordringen tas på alvor. Vi nærmer oss lokalvalg. Politikernes utfordring er å love så mye at de vinner valget, men ikke mye mer enn de kan innfri hvis de har ambisjon om gjenvalg. Jeg tar vel ikke mye feil om jeg antar at også i høstens valg blir oppvekst og opplæring gjenstand for oppmerksomhet. Løftene som er nedfelt i partiprogrammene er det «fotfolket» og lederne som får ansvar for å levere i praksis ofte uavhengig av om nødvendige rammevilkår er på plass. Krav og utfordringer ledere i politiet og i oppvekst- og opplæringssektoren står overfor er naturligvis forskjellige, men det er også viktige fellestrekk. At lederne har relevant kompetanse og tilstrekkelige rammebetingelser er to av dem. Den nasjonale rektor- og styrerutdanningen har vist seg å være svært verdifull for lederne i skole og barnehage, og politilederne etterspør også tilsvarende mulighet for påfyll av kompetanse. Ambisiøse krav til økt resultatoppnåelse, koblet med strammere kommuneøkonomi, er ingen god miks, men dessverre hverdagen for mange av våre medlemmer. Lettere blir ikke situasjonen av at en del foreldre stiller stadig større krav på vegne av eget barn, med de mulige uheldige konsekvenser det kan ha for fellesskapet. Ingen er tjent med at dyktige ledere, som ikke ser mulighet til å innfri krav og forventninger, velger å si opp jobben slik vi har sett eksempler på denne våren. Det er ikke bra verken for lederen selv eller skolens ansatte og elever. Det er også svært uheldig i forhold til rekruttering til jobb i skolen generelt, både som leder og lærer. Med andre ord en kritisk situasjon både for dagens og morgendagens samfunn som krever umiddelbar handling av de ansvarlige politikere både på sentralt og lokalt nivå! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK Tragiske tall var det 39 millioner unge mellom 16 og 29 år i OECD-landene som verken var i arbeid, i studier eller i opplæring. Tallene fra 2014 viser ingen forbedring. OECD-direktør Andreas Schleicher var i Norge for å legge fram OECDs Skills Outlook 2015 (se omtale på denne siden) og han understreket hvilken enorm sløsing dette er med menneskelig potensiale. Det er en individuell tragedie for alle dem som er rammet samtidig som det utgjør en tapt investering fordi den kompetansen og de egenskapene som oppnås under utdanningen, ikke blir tatt i bruk. De høye tallene har selvsagt sammenheng med finanskrisen. I land som Hellas og Spania var det for eksempel over 25 % unge som verken var i jobb, studier eller opplæring i En ting er at de som karakteriseres som å ha lav kompetanse har vansker med å komme ut i arbeidslivet. 10 % går ut av skolen med dårlige lese- og skriveferdigheter, mens 14 % har dårlige regneferdigheter. Over 40 % av de som slutter skolen har dårlige lese-, skrive og regneferdigheter. En annen ting er at også mange med solid kompetanse har problemer med å finne jobb. Uten erfaring fra arbeidsmarkedet står du svakere; en ond sirkel. Vekstraten i økonomien i mange europeiske land forventes å være lav framover. OECD har likevel noen råd. Det påpekes blant annet at det å ha førskole/barnehager med høy kvalitet kan bidra til å dempe forskjellene når det gjelder utfallet av utdanningen. Skolene må vektlegge forskjellig type kunnskap: å utvikle sosial og emosjonell kompetanse ved siden av basisferdighetene vil hjelpe på for tidlig frafall. Et annet råd er at pedagoger og arbeidsgivere kan samarbeide for å oppnå den typen kompetanse det er behov for og ta denne i bruk fra starten av de unges arbeidsliv. Når mange unge starter sitt arbeidsliv med midlertidige kontrakter, må en sørge for at disse fører til springbrett for varig arbeid. Det må stimuleres til å ansette unge med liten arbeidserfaring. Det å identifisere og hjelpe unge som har falt ut av utdanning og arbeidsliv gjennom offentlige sysselsettingstjenester, sosiale institusjoner og utdannings- og opplæringssystemer, kan gi mange en ny sjanse. Norge ligger ikke på topp av OECDs statistikker når det gjelder mange av de sammenlikningene som er foretatt i Skills Outlook; vi ligger ofte «midt i» nær OECD-gjennomsnittet. Rapporten kan du lese på Bekymret for unge utenfor utdanning og arbeid 20 millioner unge voksne i OECD er ikke i utdanning, og søker heller ikke jobb. Antallet unge i denne situasjonen er økende, også i Norge. Det er en gruppe det kan bli krevende å få i arbeid i årene som kommer. - Skills Outlook viser at unge utenfor utdanning og arbeidsliv har en høy pris, sa direktør Andreas Schleicher i OECD da han la fram rapporten på et møte i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Tormod Smedstad) 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Ronny Sollien Engebråten stilling Assisterende rektor skole Bogstad skole skoleslag/elevtall Barneskole med 390 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Handlekraftig- empatisk- tydelig og ambisiøs. Blomstene springer ut og vi etter dem? (foto: T.Smedstad) Skills Outlook viser at unge utenfor utdanning og arbeidsliv har en høy pris, sier direktør Andreas Schleicher i OECD. Dette går frem av den ferske rapporten Skills Outlook 2015: Youth, Skills and Employability, som han presenterte i Kunnskapsdepartementet. Rapporten er den første i en serie som er tenkt publisert annethvert år. Årets rapport handler om hvordan man kan få flere unge voksne inn i arbeidsmarkedet. Går glipp av store ressurser Vi må ta tak i den gruppen unge som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Skills Outlook viser at unge utenfor utdanning og arbeidsliv har en høy pris. En person som verken er i utdanning eller arbeid koster samfunnet et tosifret antall millioner kroner i løpet av et liv. I tillegg kommer kostnadene for den enkelte, som er langt vanskeligere å måle i kroner og øre. Samfunnet får glipp av store ressurser hvis disse menneskene forblir utenfor arbeidslivet. For å opprettholde velferden i fremtiden, er vi avhengige at hver enkelt av oss får utnyttet sitt potensial, sier Røe Isaksen. Rangerer Norge Rapporten inneholder blant annet et Skills Scoreboard som rangerer Norge og en rekke land etter hvordan utdanningssystemet ivaretar befolkningens kompetanse, og hvordan arbeidslivet nyttiggjør seg av den. En rekke av utford ringene i den nye rapporten er kjente problemstillinger fra tidligere publikasjoner fra OECD, som OECDs Diagnostic Report og Skill Strategy Action Report. Regjeringen arbeider med å følge opp OECDs anbefalinger i Skills Strategy Action Report. Partene i arbeidslivet vil bli invitert inn for å bidra til en nasjonal kompetansepolitisk strategi, sier Røe Isaksen. Viktige mål er å få bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse, mer læring i arbeidslivet, og bedre utvikling og anvendelse av voksnes kompetanse. I tillegg arbeider regjeringen aktivt med å forebygge frafall i videregående opplæring. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede hvordan den livslange karriereveiledningen i Norge kan styrkes. Utvalget har hatt sine første møter og er i gang med arbeidet, fortsetter Isaksen. Faller mellom alle stoler I tillegg jobber Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet med en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. En del voksne faller mellom alle stoler i hjelpeapparatet, for eksempel de som har behov for grunnleggende leseog skriveopplæring. Det er kjent fra før, og bekreftes nå av OECD-rapporten, avslutter ministeren. (Fra Kunnskapsdepartementet) Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bygg relasjoner. Vis elevene at du er glad i dem, se hver enkelt elev, finn den autoritative klasselederen i deg, våg å prøve ut ulike arbeidsmetoder, la elevene være aktive og fokuser på læring hos elevene. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Dyktig klasseleder som sprer om seg med varme, humor, kunnskap og glede. En lærer som lar elevene slippe til og skaper positiv uro i klasserommet. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Jeg blir møtt av en glad og blid kontaktlærer som har glimt i øyet, rusker meg i håret og sier, glad for å se deg Ronny, før han pirrer nysgjerrigheten min med et naturfageksperiment som vi i etterkant diskuterer og konkluderer. Deretter bærer det løs med rollespill i norsktimen med utgangspunkt i en gitt tekst fra dagen før, og alt avsluttes med to timer kroppsøving. Hele dagen bruker vi læringspartnere, slik at jeg får tilfredsstilt taletrangen og refleksjonen. Hvilken bok er du glad for at du har lest? De hengte revenes skog av Arto Paasilinna. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Det ungdommene i huset hører på, og litt Bo Kaspers orkester og Cornelis Vreeswijk. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? En eller annen rett fra kokebøkene til Jamie Oliver Skolelederen 5

6 Fantastisk å få jobbe med YS bistands- og solidaritetsprosjekt! Tidligere YS-leder Randi Bjørgen koordinerer et samarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika. Mange YS-forbund har engasjert seg i prosjektet «Basic right», og Bjørgen påpeker at støtten fra Norad, YS og forbundene har stor betydning. TEKST OG FOTO: ELLEN FJELDSTAD Pengene rekker langt i Afrika, sa Bjørgen som takket forbundene som har gitt økonomisk bistand samt effekter og utstyr til konferanser og møter i mange år. Nylig bevilget et YS- forbund til prosjektet, og Norad har gitt tilsagn om midler for en ny 2-årsperiode. Selv pendler Bjørgen mellom Norge og Afrika, og i bagasjen er det alltid en ekstra koffert med effekter fra forbundene. Nå ønsker hun seg penger blant annet til å innrede et kontor for den regionale sammenslutningen som nettopp har kommet på plass. Omfatter fagorganisasjoner i ni land YS har siden slutten av 90-tallet hatt et Norad-finansiert prosjektsamarbeid med fagorganisasjoner i det sørlige Afrika. Det startet med organisasjoner fra tre land, nå er hele 9 land med i «Basic right». Primært er det et samarbeid med organisasjoner i offentlig sektor, men mange oppgaver har blitt privatisert, og prosjektet omfatter ansatte både i private og offentlige virksomheter. Alle organisasjonene er partipolitisk uavhengige. Etter seks år har vi fått på plass en regional sammenslutning, med valgt ledelse og et lokalt sekretariat. Vi har fått et kontor og har en felles møteplass for utveksling av erfaringer, sa Bjørgen. Størst vekt på skolering Hovedmålet er å skolere organisasjonenes ledelse, tillitsvalgte og medlemmer i menneskerettigheter, demokratiske YS-leder Jorunn Berland og prosjektleder i «Basic Right» Randi Bjørgen. og faglige rettigheter. Bjørgen deltar selv på seminarene, det holdes fire årlige seminarer i hvert av de ni landene. Nå har vi fokus på korrupsjon, klima og miljø og likestilling, sa Bjørgen da hun orienterte forbundslederne om prosjektet. Hun var svært fornøyd med at et charter som binder alle organisasjonene til å vise nulltoleranse mot korrupsjon, er kommet på plass. Seminarene har også gitt deltagerne trygghet slik at de har mot til å kritisere korrupsjon i det offentlige rom. Kvinnekomiteer Bjørgen trakk fram arbeidet med likestilling som har gitt kvinner styrke til å kreve rettigheter i arbeidslivet, men som også har bedret manges private situasjon. Hun viste til at det er kvinner som gjennom prosjektet har fått posisjoner som gjør at de kan påvirke viktige samfunnsområder. Kvinnekomiteer er nå opprettet både i organisasjoner og i regionale ledd. Hovedprosjektet har også ført til at små bistandsprosjekter har kommet i gang. Bjørgen fortalte om tre yrkesforbund i Delta som er i gang med å bygge opp en barnehage, bore etter vann og starte et ernæringsprosjekt for mødre i Malawi. Randi har et stort hjerte for prosjektet vårt i det sørlige Afrika, og resultatene av prosjektet så langt viser at vi har rett kvinne på rett plass, oppsummerte YS-leder Jorunn Berland etter orienteringen på forbundsledermøtet. 6 Skolelederen

7 Enkelt Veilederen.no Enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

8 AKTIV SKOLEEIER MED Sandnes kommune jobber etter en aksjonslæringsmodell der kunnskapsdeling står sentralt. Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye utviklingsprosesser som iverksettes. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Kvalitetsplan Sandnes kommune har 30 grunnskoler med omtrent 9200 elever. Disse er fordelt på 21 barneskoler, 8 ungdomsskoler og en 1 10 skole. Kommunen har egen kommunaldirektør for skole med en stab på 7 rådgivere. En av disse er Hege Egaas Røen. Vi har tatt kontakt for å høre mer om Kvalitetsplanen som er utarbeidet, om lederutvikling og et EUprosjekt som kommunen deltar i. Vårt mål er at alle involverte skal ha et eierforhold til planen. Politisk nivå er engasjert, likeså ansatte, elever og foreldre, forteller Røen. Det har vært arbeidsseminarer, dialogkonferanser, studietur og drøfting på rektormøter. Planen som nå foreligger beskriver hva man legger i kvalitet innenfor 5 ulike områder, og den vil bli fulgt opp og operasjonalisert på hver skole. Områdene som beskrives i planen er Kvalitet i opplæringen, Kvalitet i læringsmiljø, Kvalitet i SFO, Kvalitet i ledelse og Kvalitet i skole-hjem-samarbeid. Under alle områdene finner man en kvalitetsbeskrivelse, hva som er Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen hadde engasjert internasjonale kapasiteter til å holde foredrag på spredningskonferansen i kommunen; professorene Dennis Shirley og Andy Hargreaves. 8 Skolelederen

9 HELHETLIG STRATEGI utvik lingsmål, hvordan en skal videreutvikle kvalitet og hvordan resultatet skal vurderes. Aksjonslæring Sandnesskolen har opparbeidet seg god erfaring med å arbeide med aksjonslæring som verdi- og strategigrunnlag. Aksjonslæring skal anvendes som verdisett og metode i utviklingsarbeidet på skoleeiernivå og på hver skole. Aksjonslæringens grunnleggende verdier er: deltakelse, involvering, ansvarliggjøring, kritisk refleksjon og forpliktelse til å lære av erfaringer i følge Tiller. I aksjonslæring står dermed kunnskapsdeling sentralt. Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye utviklingsprosesser som iverksettes. Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon bidrar til spredning og videreutvikling av god praksis, påpeker Røen. I forlengelsen av dette arbeider man også etter prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling der alle involverte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Kvalitet i ledelse Vurdering for læring skal være det overordnede prinsipp for god ledelse på alle nivå, står det i Kvalitetsplanen. Hovedmålet vårt er at vi skal være en lærende organisasjon som evner å fornye praksis. Det er viktig å vite hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit, forklarer Røen. I planen er det beskrevet et årlig kvalitetssikringshjul som blant annet består av en utviklingssamtale og en ledersamtale. I utviklingssamtalen analyserer vi skolens resultater på elevundersøkelsen, eksamensresultatene og grunnskolepoeng. Vi legger også vekt på å få «historien bak», og meningen er at vi både skal støtte og utfordre skolene, sier Røen. Sandnes bruker også anonyme medarbeiderundersøkelser for å kartlegge trivsel og tilfredshet med skolenes ledelse. Sandnes har hatt 30 skoleledere på rektorskolen. De har nå et samarbeid med BI hvor de kurser 30 skoleledere i arbeids- og elevrett. Fem rektorer holder på med master. Vi har høyt utdannete skoleledere, kommenterer Røen. Hun fortsetter: det skjer så mye bra i Sandnes-skolen. Mye som bør deles! En systematisert deling av erfaring og kompetanse i lærende nettverk skjer innenfor forskjellige satsingsområder, gjerne i samarbeid med eksterne fagmiljøer. Dessuten er alle ungdomsskolene med i ungdomstrinnssatsingen. Samarbeid med Helsingborg Aksjonslæring som arbeidsform er nevnt. Sandnes startet et faglig samarbeid med Tom Tiller for en del år siden, og i forbindelse med det kom de i kontakt med Helsingborg kommune. De ønsket å utvikle samarbeid på tvers av skoler; å gå fra Sandnes-skolene til Sandnes-skolen. I samarbeid med Nettkurs for lærere - Høsten 2015 Lese- og skrivevansker Matematikkvansker ABC om ADHD Omvendt undervisning Våre kurs er 100 % nettbaserte og gir deg dermed full frihet i forhold til både tid og sted. De består av 12 leksjoner, som tildeles jevnlig i perioden oktober 2015 til mars Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin kompetanse på en mest mulig praktisk og metodisk rettet måte. Norsk Nettskole Skolelederen 9

10 Gruppediskusjoner og erfaringsspredning var viktige elementer på konferansen i regi av Sandnes kommune. Helsingborg utviklet skoleeier en søknad om å delta i et EU-prosjekt med målsetting om at det skulle bidra til skole- og lederutvikling i hele Sandnesskolen. Riktignok var det bare 7 skoler som fikk delta i prosjektet, men erfaringene og kompetansen som ble opparbeidet skulle deles med de andre skolene. G-L-L-metoden, som innebærer en kvalitativ analyse av hva vi har gjort, hva vi har lært og hva som er lurt å gjøre, har vært et nyttig evalueringsverktøy. Dialogkonferanser er brukt som delingsmetode, der deltakerne har gått igjennom teoretiske innspill, kompetansedeling, refleksjoner over egen praksis knyttet opp mot teori og ulike analyse og endringsverktøy. Økt læring for elevene og arbeid mot felles delmål på organisasjons- og lederutviklingsnivå, med aksjonslæring som en rød tråd, har vært et overordnet mål. Vektlegging av verdsettende ledelse, hvor man anerkjenner og støtter hverandre, gjør at vi har utviklet en bevissthet rundt å spille hverandre gode, sier Røen. Spredningskonferanse I slutten av april arrangerte Sandnes kommune en spredningskonferanse. Den baserte seg på dialogkonferansemodellen, der man har fokus på at de fire dimisjonene som legges til grunn for utvikling: Felles teoretisk forankring, gode eksempler fra egen skole, refleksjoner på tvers i kollegiet og hva må hver enkelt gjøre for å lykkes i utviklingsarbeidet. Tittelen på konferansen var «Rektorer i aksjon». Konferansen rettet seg mot skoleeiere, skoleledelse og andre som er interessert i skoleutvikling. Gjennomgående tema for dagen var hvordan vi kan forbedre elevenes læring gjennom å øke skoleledernes kompetanse. Læring fra EU-prosjektet ble presentert. De 200 deltakerne ble delt inn i mindre grupper der de fikk høre ledelsen ved forskjellige skoler fortelle om sin erfaring med eget utviklingsarbeid. Det var realistiske praksisfortellinger om endringsprosesser som hadde tatt tid og hvor man hadde prøvet og feilet underveis. Vi fikk høre om en læringsreise og kompetanseutvikling i forhold til skoleutvikling; flere hadde kommet ganske langt. Presentasjonene tok utgangspunkt i de ulike delmålene i prosjektet, som blant annet var å styrke skoleledernes endringskompetanse, øke kompetansen til å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn og utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer. I grupper på 7 drøftet man etterpå det man hadde hørt og la fram, etter en dialogmetodikk, hva man oppfattet som viktige punkter. Heri ligger noe av spredningseffekten til de øvrige deltakerne. Det er følgeforskning på effekten av dette EU-prosjektet, og dosent Torbjørn Lund la fram noen av de foreløpige resultatene på konferansen. Andy Hargreaves og Dennis Shirley Det var internasjonale kapasiteter som sto for den teoretiske forankringen på konferansen. Professorene Andy Hargreaves og Dennis Shirley holdt foredrag. I denne omgang gjengir vi noe av det Hargreaves snakket om under overskriften Professional Capital. Når vi snakker om kapital i denne sammenhengen, er det noe som er relatert til ens egen gruppes verdi, særlig om egenskaper som kan ha innflytelse på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, både ut fra den individuelle humane kapitalen og ferdigheter som er utviklet. Undervisning er teknisk avansert og krever lang utdanning og mye trening. Læring skjer i høyeste grad på arbeidsplassen, og en lærer ved at de gode eksemplene blir delt. Perfeksjonen skjer gjennom stadig forbedring. Det er noe som blir utført i et kollektiv og med et kollektivt ansvar. Vi kan snakke om tre former for profesjonell kapital; den menneskelige kapital, den sosiale kapital og beslutningskapital. Den menneskelige kapital er det vi har med oss av individuelle kvalifikasjoner og kunnskap. Det handler om følelser, ferdigheter og intelligens. Den sosiale kapitalen handler om ting som tillit, samarbeid, felles ansvar og gjensidig hjelp. Det dannes profesjonelle nettverk som utfordres og støttes. Viktig er det også at en danner nettverk på tvers av skoler og utvider horisonten på fellesskapet. Et viktig poeng er at den sosiale kapitalen kan være med på å øke den menneskelige kapitalen, men ikke omvendt. Beslutningskapital beskriver det å kunne fatte beslutninger og gjøre vurderinger. Det handler om å utvikle kapasitet. 10 Skolelederen

11 PISA er under endring men går det fort nok? Vi har spurt nestleder i Skolelederforbundet, Omar Mekki om de synspunktene som kommer fram i Hargreaves og Sahlbergs artikkel. (Se neste side) TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Andy Hargeaves og Pasi Sahlberg hevder at PISA sjokket har og har hatt sin misjon som en vekker for mange land, og at flere nødvendige forbedringstiltak er satt i gang som følge av dette. Jeg deler dette synspunktet. Samtidig støtter de mye av kritikken mot PISA som bl.a. fremkom i et åpent til PISA ledelsen fra 80 forskere og skoleledere i Europa. Her ber de om at testene settes på vent til det kan lages undersøkelser der man unngår noen av de uheldige bivirkninger av testene. Kritikerne mener at PISA bare måler et snevert område av det skolen skal lære ungdommen og at testene derved har et for snevert kunnskapssyn. De hevder bl.a. at lesing, regning og naturfag prioriteres foran barn og unges fysisk, moralsk og kunstneriske utvikling. Hargreaves og Sahlbergs konklusjon er likevel at testene bør bestå, men at de må innrettes på andre måter. Legges det for stor vekt på PISA-testene? Skolelederforbundet deler kritikernes synspunkt på at PISA har fått altfor stor innflytelse, og at den i manges (les: særlig politikeres) øyne er blitt selve målingen på god eller dårlig skole, mens undersøkelsen egentlig bare viser en liten del av skolens kvaliteter og arbeid. Hva med rankinglistene? Skolelederforbundet deler også synspunktene til de som mener vi må dempe det som mange kaller testhysteriet med påfølgende offentliggjøring av resultater og rankinglister i avisene. Skolene trenger å vite hvor de står og hvordan de utvikler seg over tid, og resultater fra sentrale undersøkelser danner et godt grunnlag for en dialog internt på skolene og mellom skoleeier og skolelederne. Det som, etter vår mening, ikke tjener saken er offentliggjorte resultatlister der det ikke engang tas hensyn til sosioøkonomiske forhold, og der forskjellene mellom skoler på 10 og 30 plass ofte er så små at de ikke en gang er signifikante. Tror du kritikken har noen virkning? Det er interessant å se at PISA nå ser ut til å ha tatt til seg i noe av kritikken, og allerede i 2015 faktisk utvider evalueringsområdene i retning av 21. århundrets ferdigheter. Både samarbeidsevner og evne til problemløsing skal under lupen allerede i 2015, og Andreas Schleicher (leder for PISA undersøkelsene) bebuder at flere av 21st centuries skills skal tas med i Dette synes jeg er godt nytt, men spørsmålet er om det er tilstrekkelig, og om det går fort nok. Vi trenger å få dreiet fokuset bort fra at PISA, nesten alene, er blitt målestokken for hvorvidt skolen er god eller dårlig i de enkelte land. Det er LETT å like kommunen vår! Engerdal kommune ligger i Hedmark fylke med grenser mot Sverige, Trysil, Røros, Os, Tolga og Rendalen. Kommunen har ca innbyggere og et areal på km 2. Kommunen kan tilby full barnehagedekning, et godt skoletilbud og et rikt kulturliv. Vi har forholdsvis lave boutgifter og en variert natur med muligheter for et allsidig friluftsliv. Engerdal barne- og ungdomsskole Engerdal barne- og ungdomsskole er en 1 10 skole med ca. 170 elever. Vi er opptatt av elevenes læringssituasjon, god kommunikasjon og godt sosialt samspill på alle nivåer. Skolen har dyktige medarbeidere som vektlegger samarbeid og pedagogisk utvikling. Ved skolen er det ledig: REKTOR fast stilling fra Dagens ledelsesstruktur ved skolen er en ledergruppe som består av rektor, undervisningsinspektør og teamledere. Stillingen som undervisningsinspektør er gjort om til assisterende rektor og er lyst ledig. Ved tilsetting av ny rektor vil ledelsesstrukturen bli vurdert. Søknad sendes elektronisk på skjema som finnes på Engerdal kommune er for mest mulig åpenhet. Derfor vil alle søkere i utgangspunktet få sitt navn på den offentlige søkerlisten. Vi kan gjøre unntak dersom søker oppgir helt spesielle grunner til at vedkommende ikke ønsker navnet sitt offentliggjort. (offlovens 25). Søknadsfrist: Les mer på ungdomsskole/ Skolelederen 11

12 PISA-tårnet er veldig skjevt Tenk deg at tre fjerdedeler av amerikanske skoleelever frivillig deltok daglig på ekstraundervisning etter skoletid for å øke sin kunnskap i matematikk, lesing og naturfag? Tenk deg videre at de toppet det det med å bruke mer enn to timer om dagen på lekser knyttet til disse fagene. Dette er hva deres jevnaldrende gjør i Shanghai, Singapore og Sør-Korea. USA stanger hodet mot en mur når det tar sikte på å slå disse landene i internasjonale evalueringer av elevene. AV: PROFESSOR PASI SAHLBERG OG PROFESSOR ANDY HARGREAVES ARTIKKELEN HAR STÅTT I THE WASHINGTON POST. DEN ER GJENGITT MED TILLATELSE FRA FORFATTERNE OG OVERSATT AV SKOLELEDEREN. Siden år 2000 har det vært mulig for landene som er mest utviklet å sammenligne kunnskap og ferdigheter hos sine 15 år gamle elever i lesing, matematikk og naturfag i en periodisk test: PISA (Programme for International Student Assessment). Testen har hatt en ruvende innflytelse på den nasjonale utdanningspolitikken. Mange land med fallende resultater har gått inn i et «PISA-sjokk» og gjort dramatisk endringer for å klatre oppover på lista og heve kvaliteten. Ettersom innflytelsen av denne internasjonale evalueringen, som administreres av OECD, har økt, har skeptikerne fordømt testens innhold og konsekvenser. I fjor tok over 100 forskere rundt omkring i verden til orde for en prøvestans av PISA-testingen. Ja, vi mener også at tårnet i PISA er skjevt, men i motsetning til noen av våre kolleger, vil det ikke glede oss hvis det endelig faller. Det er særlig tre innvendinger som kritikerne kommer med. Først, sier de, har PISAs rangering av landene negative konsekvenser for mange skolesystemer. Det framkaller en sterk avhengighet av, og tro på, standardiserte tester og en innsnevring av læring til det som er lett å måle. For det andre er OECD, og derfor PISA, blitt kritisert for å favorisere økonomiske interesser i offentlig utdanning spesielt når det gjelder allianser med globale selskaper som er på jakt etter forretningsmuligheter ved å selge PISAliknende øvingsprogrammer i skolen. For det tredje hevder noen eksperter at Pasi Sahlberg er gjesteprofessor ved the Harvard Graduate School of Education. (foto Tormod Smedstad) det er store tekniske mangler med de elementene som utgjør PISA- testene, med hvordan testene er administrert, med hvordan utvalg av elever blir gjort i enkelte land (særlig i Asia) og med (mis-)bruk av statistikk for å lage lister med rangering av landene. Vi er enige i denne kritikken av PISA og slik testen blir brukt. Ut i fra pedagogiske og moralske perspektiver, er PISA-tårnet ikke bare skjevt, men det står i fare for å velte helt. Samtidig har PISA også forårsaket positive effekter for elever, skoler og land rundt om i Andy Hargreaves er professor ved the Lynch School of Education and the Carroll School of Management ved Boston College. verden, og dette bør ikke bare bli anerkjent; det bør også ivaretas. Tenk bare et øyeblikk over hvordan global utdanning ville ha sett ut hvis PISA aldri hadde blitt lansert? Da ville situasjonen være som på 1990-tallet da en rekke land feilaktig trodde at de hadde det beste utdanningssystemet i verden og således kunne vise vei for andre nasjoner. Hadde det ikke vært for det faktum at land med svakere resultater, som for eksempel USA og England, ikke har lykkes i PISA, ville det verdensomspennende presset på mer konkur- 12 Skolelederen

13 ranse mellom skoler, mindre universitetsbasert opplæring for lærere og mer standardisering av læreplanen, fått lettere spillerom. Et annet eksempel er Sveriges katastrofale nedgang i skoleprestasjoner på PISA siden starten der frislippet av friskoler med økonomisk utbytte for eierne har ført til dårligere prestasjoner enn i de andre nordiske land. Sverige har beveget seg mer i retning av nivået i USA og England, med mindre sosial likhet og en stagnasjon i elevprestasjoner. Dette har økt den offentlige bevissthet, og den politiske motstand mot disse reformene, og er en av årsakene til endring av regjering og ny politisk kurs i Sverige. Dette ville ikke vært mulig uten PISA. På samme måte; hvis det ikke hadde vært for Finland og Canadas gjentatte veldig gode resultater på PISA, ville ingen ha hørt om, eller vært i stand til, å verdsette den sosiale og pedagogiske profilen i disse landene. Ikke vi, og ikke flere av akademikerne som har signert oppropet mot PISA. Mye av den globale kampanjen for å bedre status og kvalitet på undervisning baserer seg på Finlands suksess med hvor stringent de velger og utdanner sine lærere, hvor høyt lærerne verdsettes politisk og av hele samfunnet og hvordan det forventes at de utvikler store deler av pensum i samarbeid med sine kolleger. Verken Finland eller Canada tester sine elever i utide, i fag etter fag og på alle klassetrinn. Skolene tvinges heller ikke til å konkurrere for å få elever, eller om elevenes testresultater eller til syvende og sist om økonomiske ressurser. OECD har også gjort langt mer enn å understreke forskjeller i de generelle prestasjonene. De har blitt en sterk forkjemper for sosial utjevning gjennom utdanning ved å minne politikerne på at de beste utdanningssystemene kombinerer kvalitet med sosial rettferdighet. OECD har satt lik tilgang til og like muligheter i utdanning høyt opp på agendaen. Uten data som PISA har generert gjennom lengre tid, ville ikke like muligheter i forhold til utdanning vært en del av den utdanningspolitiske samtalen særlig ikke i land som for eksempel USA hvor de har hatt et sosialt urettferdig skolesystem. Disse tingene gjør at PISA fortjener å bevares, heller enn å stoppes. Det blir likevel ikke gjort nok for å hindre land i å bruke forhastede og desperate tiltak for å bevege seg mot toppen av PISArankingen. I stedet blir det solgt pakker med PISA-tester til skoledistrikter og land, noe som presser lærere og skoler til å undervise til selve testen. Dette styrker verken sosial utjevning eller kvaliteten på utdanningen eller integriteten og troverdigheten til PISA. Som en utilsiktet konsekvens, blir skoler som lykkes i OECDs PISA-test hyllet som om de skulle være lik Shanghai eller Finland, og de med dårligere resultater som om de skulle være som Tyrkia eller Chile. Om tårnet i Pisa vil stå høyt som et nyttig landemerke for politikere, eller om det vil falle over ende, avhenger også av hvor mye regjeringer og det globale utdanningssamfunnet anser PISA som et troverdig instrument som er immunt mot kommersielle og ideologiske interesser. Siden begynnelsen har OECD lagt sin troverdighet i hendene på internasjonale sammenslutninger av profesjonelle organisasjoner som har kontrollert hvordan PISA-testene er utformet, hvordan data er samlet inn og hvordan resultatene blir analysert. Til tross for dette akkrediterte OECD i desember 2013 lærebok og test-giganten McGraw-Hill Education som en eksklusiv administrator av PISA-baserte tester for skoler i USA. Ett år senere tildelte de Pearson et annet globalt utdannings-selskap kontrakten i forhold til å definere hva som skal måles i PISA Ved å gi private selskaper i oppgave å utforme disse testene, og dermed også tilgang til globale data om studenter og lærere, har PISA nærmet seg grensen som skiller kommersiell interesse for utvidede markeder på den ene siden, og nøytrale og troverdige uavhengige målinger av utdanningssystemer på den andre. I tillegg er flere og flere, hovedsakelig asiatiske land og byer, blitt plassert på toppen av PISA-tårnet ved hjelp av tvilsomme metoder noe som blir et press på de tidligere høyeste rankede til å begynne å kopiere disse nye asiatiske forbilder, selv om de er generelt svake på sosial utjevning og henger etter i sine tilnærminger til spesialundervisning. Tårnet som en gang sto rett opp, blir da ideologisk skjevt på en farlig måte. Sist men ikke minst, når landene skal lære av hverandre, bør ikke PISA og andre elevprestasjoner være det eneste som teller. Andre indikatorer, som tiltak for barns velferd eller menneskerettigheter, der en rekke land utenfor Asia, USA og Storbritannia gjør det spesielt godt, må også vurderes. Hva PISA viser USA er at dagens utdanningspolitikk, som er avhengig av konkurranse, standardisering, testing og privatisering av offentlig utdanning, er en feil vei å gå. Vårt mål bør ikke være å rive ned PISA, men å få det, eller noe som likner, til å stå oppreist igjen. Ved å bruke en rekke kriterier, og ved å bruke dem på en rettferdig og åpen måte, kan vi identifisere og lære av de som presterer best som er sterke på sosial utjevning, undervisningskvalitet og på menneskelig utvikling likeså vel som testresultat Skolelederen 13

14 Fremtidens skole Utvalget om Fremtidens skole, ofte omtalt som Ludvigsen-utvalget, er bedt om utrede om skolens innhold bør endres slik at elever utvikler mer fremtidsorienterte kompetanser. Mandatet legger vekt på at utvalget skal tenke langsiktig om skolens innhold. Vi har derfor vurdert aktuelle trender knyttet til kompetanser elevene vil ha behov i fremtiden. For å svare på mandatet, har utvalget tatt utgangspunkt i relevant forskning, utviklingstrekk i samfunnet og skolens formålsparagraf. AV: PROFESSOR STEN LUDVIGSEN, LEDER AV UTVALGET OM FREMTIDENS SKOLE Utvalget har ferdigstilt en delutredning, «Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7)» Hovedutredningen om fremtidens kompetanser og behov for fornyelse av fagene i skolen skal være ferdig 15. juni Utvalgets har som ambisjon å ta vare på det beste i norsk skole, samtidig som vi må skape vilkår for at elever kan utvikle nye kompetanser i fagene og på tvers av fagene. Bakgrunn De siste årene er forventningene til skolen endret samtidig som norm- og verdigrunnlaget i det norske samfunnet gjennomgår kontinuerlige endringer. Kommunikasjons- og medieteknologier er i rask utvikling, og vi har et arbeidsliv som i økende grad er kunnskapsbasert og internasjonalisert. Samfunnet preges av større mangfold, urbanisering, forbruksvekst og utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling. Utviklingen på alle områdene endrer samfunnet i et høyt tempo, og påvirker samfunnslivet lokalt, regionalt og globalt i sterkere grad enn tidligere. Nyere forskning om sosiale og emosjonelle kompetanser har vært viktige bidrag i utredningen. Det er samspillet mellom sosiale, kognitive, emosjonelle og praktiske kompetanser som er avgjørende for elevenes læring. Spørsmålet for oss er hva dette betyr for innholdet i skolen, hvordan bør fagene utformes og hvilke former for kunnskap og kompetanser bør utvikles? Kompetanser for fremtiden Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole, også illustrert ved figuren under: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape Fagspesifikk kompetanse innenfor matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og praktiske og estetiske fag bør være et fundament for det elevene skal lære i skolen også i fremtiden. Fag og fagområder endrer seg raskere enn tidligere. At elevene får god kunnskap om de mest sentrale begrepene, prinsippene, vitenskapelige metodene og tenkemåtene i et fag eller fagområde, kan gi dem en faglig kompetanse som er relevant og solid over tid. Digital kompetanse er en del av den fagspesifikke kompetansen elevene bør utvikle i skolen. I fremtidens samfunns- og arbeidsliv vil elevene vil ha behov for å tilegne seg ny kunnskap og videreutvikle det de kan, og derfor bør de utvikle kompetanse i å lære i skolen. Skolene bør vektlegge metakognisjon og selvregulert læring, det vil si at elevene lærer å reflektere over egen tenkning og læring og å ta i bruk relevante læringsstrategier i fagene. Å kunne kommunisere, samhandle og delta i ulike sosiale fellesskap blir viktigere enn før, både for samfunnet og for den enkelte. Å kunne lese, skrive og kommunisere muntlig vil fortsatt være viktige kompetanser for alle, både i skolen, i arbeidslivet og på andre samfunnsarenaer. Samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse er avgjørende for å skape et godt samfunn. Elevene vil ha behov for kompetanse i kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Dette er viktig for å kunne bidra i arbeid og samfunn og for å kunne utforske og finne løsninger på nye utfordringer. Å ha kompetanse som gjør at man kan skape noe, alene eller sammen med andre, er viktig for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Elevene har også behov for å kunne gjøre kritiske vurderinger og ta gode valg i eget liv. Elevene vil utvikle kompetansene gjennom arbeidet med fagene i skolen, og de ulike kompetansene vil utvikles og brukes i et samspill. Fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. De fire kompetanseområdene gir grunnlag for å prioritere innhold i de fornyede fagene. 14 Skolelederen

15 Skolelederforbundet har hatt flere møter med Ludvigsen-utvalget og kommet med sine innspill. Her ser vi forbundets leder Solveig Hvidsten Dahl og utvalgets leder Sten Ludvigsen. Fornyelse av skolefagene Fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. I dag er det en utfordring at nye temaer og nye kompetanser tas inn i skolen uten at noe tas ut, ofte omtalt som stofftrengsel. Dette bidrar til at det er vanskelig å legge tilrettelegge for gode læringsprosesser og forståelse som varer. Fra forskningen vet vi at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Sagt på en annen måte; fagene må utvikles slik at de legger til rette for dybdelæring. Det er derfor gjennom fornyelse av fagene vi kan skape vilkår for dybdelæring og progresjon. Utvalget legger vekt på dybdelæring fordi det er når elevene utvikler en dypere forståelse av faglig innhold og relevans at de kan overføre kunnskap og ta den i bruk i nye situasjoner og aktiviteter. At elevene mestrer dette er selve kjernen i skolens virksomhet. Vi vet fra læringsforskningen at overføring av kunnskap ikke skjer automatisk. Kunnskapsoverføring må stimuleres aktivt av lærerne. Lærerne må vurdere elevenes bruk av kunnskapen i konkrete oppgaver, og se om de klarer å anvende kunnskapen i ulike sammenhenger. Fagene er skolens viktigste læringsarena, og de fire kompetanseområdene utvalget anbefaler, må derfor være en del av opplæringen i fagene. Samfunnsoppdraget, kompetanser for fremtiden og fornyede læreplaner utgjør en helhet, illustrert i figuren nedenfor. For å skape faglig progresjon vil det å identifisere de rette byggesteinene i fagene være avgjørende. Byggesteiner i fagene må ses i sammenheng med hva som er relevant kunnskap og kompetanser nå og i fremtiden. Utvalget mener at en prioritering av sentrale byggesteiner i fagene og integrasjon av kompetanser elevene vil trenge i fremtiden, kombinert med tydeligere beskrivelser av progresjon i læreplaner og støttemateriell, samlet sett vil legge bedre til rette for elevenes dybdelæring i fag. Utvalget legger til grunn at alle elever må oppleve mestring og utvikle kompetanser som gjør at de kan delta i et samfunn og yrkesliv som endrer seg raskt. Elevene har ulike drømmer, ambisjoner og forutsetninger, og det er skolens oppgave og mandat å skape vilkår som gjør at alle elever får oppleve mestring i fremtiden. I et perspektiv på år vil det skje endringer i samfunnet og forskningen vil bidra med nye innsikter. Skolen skal gi elevene kompetanser for fremtiden og innholdet i skolen må derfor være i kontinuerlig utvikling. En åpen prosess Utvalget ønsket å ha en åpen prosess underveis i utredningsarbeidet. Et viktig tiltak i denne forbindelse har vært å etablere bloggen Fremtidens skole: regjeringen.no/fremtidensskole/. Her ligger informasjon om utvalgets mandat og sammensetning, saksdokumenter fra alle utvalgsmøter, samt blogginnlegg fra utvalgsmedlemmer, forskere, skolefolk, organisasjoner og andre. Bloggen har hatt over besøkende og mer enn sidevisninger. Utvalget har også invitert ulike organisasjoner og fagmiljøer til møter og til å komme med innspill til utvalgets arbeid. Det har vært flere møter med Skolelederforbundet, der de har kommet med sine innspill til utvalgets arbeid. Fremtidens skole vil stille krav til gode skoleeiere. For å lese mer om dette og utvalgets anbefalinger og hvordan disse kan implementeres, kan du lese utredningen 15. juni Skolelederen 15

16 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON status og utvikling framover Partene er over sommeren innkalt av arbeidsministeren for å starte opp drøftingene om en ny pensjons ordning. Uttalt målsetting er at offentlig tilsatte også framover skal kunne oppnå om lag 66 % av lønn ved oppnådd pensjonsalder. AV: ÅSMUND JOHANSEN, FORHANDLINGSLEDER SKOLELEDERFORBUNDET Alderspensjonen består av to hoveddeler; folketrygden fra NAV og tjenestepensjonen fra SPK (de av våre medlemmer som ikke er innenfor skoleverket har KLP eller annen leverandør av offentlig tjenestepensjon). Folketrygden Ny folketrygd ble innført fra 1. januar Ordningen er kort fortalt en opptjening av en pensjonsbeholdning der 18,1 % av inntekt opp til (7,1 G) blir årlig satt av til framtidig alderspensjon. Ordningen gjelder fullt ut for de som er født fra og med 1963 og framover. For kullene fra 1954 til 1962 gjelder en overgangsordning der 1954 vil få beregnet folketrygd etter 90 % gammel ordning og 10 % ny ordning osv. Gammel ordning er beregnet etter «besteårsregelen» de 20 beste inntektsåra gir et gjennomsnittlig poengtall. Den gamle beregningsordningen gjelder fullt ut til og med 1953 årgangen. Logg deg inn på NAV.no for å se din opptjening! Nytt grunnbeløp (G) i Folketrygden Per 1. mai er G regulert opp til kroner (2,7 %). Det er lovbestemt at løpende pensjoner skal reguleres med G fratrukket 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at pensjonsmot takere i år vil få noe nedsatt kjøpekraft da prisstigningen i 2015 vil ligge over oppregulert pensjon. Det er saklig grunn for protest! Fleksibelt uttak av Folketrygden Folketrygden kan etter nye regler fra januar 2011 tas ut helt eller delvis fra 62 år. Etter noen år med denne muligheten ser vi at ganske mange velger uttak samtidig som de fortsetter i sin jobb. På denne måten vil en kunne ha en «himmelsk» årsinntekt inntil en går av med alderspensjon. Et eksempel: En skoleleder født før 1959 har jobbinntekt pluss fra Folketrygden. Det gir en årlig inntekt på Vær oppmerksom på at ved et slikt tidlig uttak vil alderspensjonen bli redusert med den levealdersjusterte folketrygden slik at ved 67 år vil alderspensjonen bli redusert folketrygd pluss tjenestepensjon: Folketrygd pluss tjenestepensjon fra SPK = årlig pensjon Årlig pensjon ved 67 uten tidlig uttak av folketrygden ville vært ca Alderspensjonen når en går av ved 67 vil altså reduseres med ca årlig. Talleksemplene er bare ment som veiledende, de forutsetter full opptjening i 100 % stilling. Merk også at en ved å velge en slik variant med fullt uttak ikke nødvendigvis blir «skattet i hjel». Nåværende skatteregler, med et skattefradrag på pensjon, bidrar til at skattetrykket ikke blir så voldsomt. Se mer om skatt og pensjon på skatteetaten.no. AFP AFP (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor er for mange en svært gunstig ordning dersom en ønsker å gå av tidlig. Ledere har i liten grad mulighet for å ta ut delvis AFP (arbeidsgiver har styringsrett på dette), men delvis AFP opptil 40 % er en svært gunstig ordning fra 62 år. Hel AFP fra 62 gir normalt ca % av årsinntekt for våre medlemsgrupper. AFP fra 65 har i realiteten blitt en avgangsalder for mange i skoleverket. Her gis det opptil 2/3 lønn; igjen avhengig av opptjening og om vilkår for AFP er tilfredsstilt. 16 Skolelederen

17 Med dagens regelverk, som ble avtalt i 2009, betyr innføring av levealdersjustering at en som er født i 1963 vil måtte jobbe fram til 70 år for å oppnå 2/3 av sluttlønn i pensjon. Forhandlingsleder Åsmund Johansen i Skolelederforbundet. Garanti Årskullene til og med 1958 har fått en garanti om å oppnå en pensjon som utgjør 2/3 av sluttlønn ved 67 år og full opptjening. Årskull etter 1958 får sin pensjon levealdersjustert fullt ut! Tariffoppgjøret 2016 et «pensjonsoppgjør»? Med dagens regelverk, som ble avtalt i 2009, betyr innføring av levealdersjustering at en som er født i 1963 vil måtte jobbe fram til 70 år for å oppnå 2/3 av sluttlønn i pensjon. Dette er en situasjon som er helt uakseptabel for partene i arbeidslivet. Partene i oppgjøret i 2009 var allerede da klar over at det måtte gås nye runder for å få på plass en framtidsrettet pensjonsordning i offentlig sektor. Partene er over sommeren innkalt av arbeidsministeren for å starte opp drøftingene om en ny ordning. Uttalt målsetting er at offentlig tilsatte også framover skal kunne oppnå om lag 66 % av lønn ved oppnådd pensjonsalder. YS har de siste åra pekt på behovet for å få fram en ny og forutsigbar pensjonsordning. Det som kan komme er en helt ny modell som inneholder alleårsopptjening og som er kombinasjon av innskudd og ytelse. Skolelederforbundet ser at utfordringene for å ivareta våre medlemmer, som ligger relativt høyt i inntekt i kommunal sektor, kan bli store. Pensjonen er en del av tariffavtalen i kommunal sektor og derfor kan 2016 bli et «pensjonsoppgjør». Statlig sektor og skoleverket er innunder Lov om statens pensjonskasse og er prisgitt lovgiverne på Stortinget. Partene er imidlertid helt klare på målet om å ha en felles pensjonsordning for alle tilsatte i offentlig sektor. Skolelederforbundet er med i YS sitt pensjonsutvalg og vil følge nøye med i drøftingene om nytt pensjonssystem. NB! Viktig råd til alle som vil vite mer om sin pensjon er å sjekke aktuelle nettsteder ved å logge seg inn på nav.no, spk.no, klp.no, norskpensjon.no m.fl. Søk råd hos rådgiverne i din pensjonskasse og NAV. Skolelederforbundet sentralt kan også bistå deg. Kick off -kurs i IOP-arbeid Gi lærerne nødvendig påfyll når de snart skal i gang med individuelle opplæringsplaner for skoleåret 2015/16. Forfatter, foreleser og pedagogiskpsykologisk rådgiver Lisbeth Iglum Rønhovde, tar mål av seg å inspirere og engasjere lærerstaben og gjøre IOP-arbeidet mer interessant. Ta kontakt for kurs- og bokpriser: e-post: liglum@online.no tel / Skolelederen 17

18 INGEN ER BARE DET DU SER! Bardufoss Høgtun videregående skole har over en treårsperiode bedret gjennomføringsgraden til sine elever fra 75 % til 91 %. Noen av skolens linjer. (foto: Malin Waahler) TEKST: TORMOD SMEDSTAD Børre Krudtå har vært rektor på Bardufoss Høgtun videregående skole i 4 år. (foto: T. Smedstad) Hemmeligheten bak hjelpekunsten er å finne den som skal hjelpes, og starte der. Rektor Børre Krudtå ved Bardufoss og Høgtun videregående skole (B og H) siterer gjerne Søren Kierkegaard. Det er grunnleggende å arbeide med holdninger til læring og holdning til ungdom. Vi må sette lys på det ungdommene kan og starte der. Samhandling mellom mennesker må ha høy status og vektlegges, forklarer han. I verdidokumentet til skolen heter det når det gjelder mestring: Vi skal være en skole der elever og medarbeidere opplever gleden av å mestre både læringsarbeidet, arbeidsoppgavene og møtet med hverandre. Vi skal by på respekt, omtanke, hjelp og veiledning. Det kan trekkes fram flere eksempler på elever som med dårlig utgangspunkt har greid skolegangen på B og H. En elev som tidligere hadde hatt spesialundervisning i alle fag og som nesten ikke hadde deltatt i full klasseundervisning tidligere ble overrasket da en lærer forventet at han skulle løse oppgaver han ble forelagt. Han kom til B og H uten karakter i noen fag; jeg kan jo ikke dette, jeg har jo hatt spesialundervisning Det gikk bra med denne eleven. Han møtte noen som så ham og hadde tro på ham. Vi ser en klar tendens til at tradisjonell spesialundervisning viker for tilpasset opplæring, forklarer Krudtå. Han framhever arbeidet til skolens ressursteam som for øvrig liker å kalle seg «tilpassa opplæringsagenter». Krudtå forteller videre at skolen har satset på utdanning og kompetanseheving hos lærerne i forhold til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter. Et skoleløft For få år siden var gjennomføringsgraden på skolen 75 %. Nå ligger den på rundt 90 %. Det er verdt å merke seg at elevenes inntakspoeng har vært uendret i denne perioden. På idrettsfag og medier og kommunikasjon ligger gjen- 18 Skolelederen

19 Fredrikstad kommune Profilhåndbok 7 nomføringsprosenten på rundt 95 på TIP var det ingen som sluttet i forrige skoleår. Eksamensresultatene er forbedret og antall strykkarakterer er halvert. Det er færre fraværsdager. Elevundersøkelsen viser en klar forbedring når det gjelder elevenes motivasjon for læring. Alle skolens ansatte har bidratt positivt, og når man jobber sammen med samme hensikt så virker det, sier rektor. Krudtå har for øvrig vært ansatt ved skolen i fire år. Hva har skjedd? Det finnes ingen enkle triks for å forandre en skolekultur. Det var en samlet skole som så at det var behov for endring. Tverrfaglig teamorganisering og tettere individuell oppfølging av enkeltelever har gitt lærernes gode undervisning større effekt, sier rektor Krudtå. Utviklingsarbeidet på skolen har blant annet dreid seg om å etablere og utvikle tverrfaglige team rundt elevene. De har videre arbeidet for å få til mer og 0,5 B 0,5 B enet r B 0,5 B n horisontale n av logoen finnes ativ vertikal variant, kes når det er mer sig i forhold til l normalt brukes i spesielle behov kan endres til svart eller logo/enhet k 0,5 B 1,5 B Bare en times tur fra Oslo ligger Fredrikstad med en levende, urban bykjerne og blide innbyggere. Vi tilbyr et variert næringsliv og gode bolig- og tjenestetilbud til befolkningen. Vårt rike kulturliv og vår vidstrakte skjærgård gjør sitt til at Fredrikstad er blitt en av Norges mest attraktive byer å flytte til. Vi søker skoleledere som vil være med på å utvikle Fredrikstadskolen Ambjørnrød barneskole og Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) søker nye rektorer. Kontaktperson: Konstituert fagsjef skole Ottar Bruhn, tlf: / , e-post: otbr@fredrikstad.kommune.no Servicetorget facebook.com/fredrikstad.kommune For mer informasjon om stillingene se: Søknadsfrist: 17. juni Skolelederen 19

20 Vi bruker refleksjon og evaluering som metode for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskers bevissthet om hva som endres og hvordan det fungerer. bedre praksis- og yrkesretting av fag slik at elevene ser sammenheng mellom fagene og at undervisningen er meningsfylt. Krudtå gir et eksempel: På TIPteamet samarbeider norsk og engelsklæreren tett sammen med programfaglæreren og oppgavene tar utgangspunkt i verkstedet og yrket. Men det er jo også slik at når programfag samhandler med andre fag så høyner det standarden på disse, for eksempel norskfaget; det skrives omfattende rapporter som inkluderer fagtegninger. Skolen har også opprettet faglag på tvers av utdanningsprogrammene slik at lærerne innenfor samme faggruppe kan reflektere sammen og lære av hverandre. De tradisjonelle heldagsprøvene er byttet ut til fordel for tverrfaglige og sammensatte læringsoppdrag over en hel dag. Her får elevene veiledning underveis og fokus ligger på prosesser som fremmer læring. Skolen har også innført noe de kaller for «Innspurten». Den dreier seg om å samle elevenes fokus og innsats der det er størst behov. Forutsetningen for å delta i denne er elevens vilje og motivasjon. I denne perioden settes ofte timeplanen til side, og en utnytter de ressursene som er tilgjengelige. Skolen Bardufoss Høgtun videregående skole er en skole med 3 opplæringssteder det er to mil mellom de to som ligger lengst fra hverandre. Det er en kombinert skole med studiespesialisering, idrettsfag og påbygning og mange yrkesforberedende utdanningsprogram; elektrofag, helse og sosialfag, teknikk og industriell produksjon, byggfag, medier og kommunikasjon og design og håndverk. Skolen har dessuten landsdekkende linje for flyfag. Det er omtrent 130 ansatte og 550 elever. 80 av elevene bor på skolens internat. Ny skole er heldigvis under planlegging. Da skal alt samles under ett tak. Pedagogisk ledelse Krudtå ønsker å være pedagog også som skoleleder. I skolens lederteam er det ansatt personalrådgiver og økonomisjef noe som frigjør tid til pedagogisk ledelse for de andre lederne. Økonomisjef er i forkant og har møter med teamene hvor hun gjennomgår regnskap og budsjett. Teamene kan komme med innspill til hvordan ressursene kan utnyttes best mulig, og dette gir rom for fleksibilitet. Vi kan for eksempel bruke midler fra drift til å styrke det som vi vet virker. Vi skal nå ta et løft for påbygningselevene. Her kommer vi til å sette kretsrekord i gjennomføring! sier Krudtå. Rektor er opptatt av prosessene og å stille spørsmål om hvorfor «vi gjør som vi gjør». Han skriver blogg, som også leses av elever, med synspunkter på skoleutvikling, og bruker både formelle og uformelle samtaler for å påvirke prosessene. Han påpeker imidlertid at kontroll ikke en nødvendig del av det å drive ledelse. Folke leder seg selv i hverdagen. Det de gjør, det gjør de med vilje. Pedagogisk utvikling drives av den enkeltes selvbestemte handlinger. Vi må selvfølgelig se til at virksomheten er i samsvar med verdiplattformen vår og at vi følger lov og regelverk, men mennesker som gjør autonome handlinger, trives bedre, gjør mer og opplever mening i sitt arbeid. Vi har også satset bevisst på å redusere møtetrykk og unødvendig dokumentasjon, forteller Krudtå. I tråd med dette har de utarbeidet mandat som teamene skal jobbe etter ikke instrukser: Et effektivt team er en gruppe mennesker med komplementerende ferdigheter som forplikter seg til felles hensikt, innsats og ytelser, som har felles oppfatninger om samarbeidsformer for hvorledes dette kan oppnås og som påtar seg et gjensidig ansvar for dette. Gjennomføringskraft Målet er at utviklingsarbeidet skal føre til varige endringer. Ledelsen må ta ansvar for å tilrettelegge for at retningslinjer og nye rutiner blir institusjonalisert. Vi bruker refleksjon og evaluering som metode for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskers bevissthet om hva som endres og hvordan det fungerer. Rikelig motivering og involvering av personalet er en viktig faktor, og det er en lønnsom investering. Alt går ikke som smurt hele tiden så det er viktig at lederen er med på å styrke gjennomføringskraften når det oppstår krevende situasjoner. Til slutt kommer rektor inn på lærlingeordningen som også er en del av frafallsproblematikken. Han er opptatt av et fleksibelt system og at det er skolen som skal ta ansvaret for elevene. Alternativ til modellen kan for eksempel være en vekslingsmodell hvor elevene er i bedrifter i kortere perioder gjennom hele utdanningen. Det er bedrifter som vil bidra, men dagens ordning passer dem ikke. Det skal gjøres forsøk i Troms med nye modeller, og der vil vi gjerne være med! 20 Skolelederen

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Side 1 av 7 Regjeringen.no Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Høring Dato: 17.06.2015 Kunnskapsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kd/id586/) Utvalget som

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status

Detaljer

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer