PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA"

Transkript

1 PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA HØRINGSUTGAVE September 2013

2 2 FORORD Stavanger lufthavn Sola (SVG), Norges eldste sivile lufthavn, feiret i 2012 sitt 75-års jubileum. Dette skjer i en spennende periode med stor passasjervekst og nye muligheter for lufthavnen. På grunn av passasjerveksten er det behov for fortsatt utvidelse av lufthavnen og det er med bakgrunn i utvidelsesbehovet det nå skal utarbeides en kommunedelplan. Stavanger lufthavn Sola er et område og en aktivitet som ikke kan avgrenses til Sola kommune. Aktiviteten har interesse for, og betydning for nabokommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen, turistnæringen, næringslivet m.fl. Området har også en sentral rolle i forhold til Statens vegvesen, Forus næringspark, Ganddal godsterminal og Risavika havn. Det er derfor av betydning at arbeidet med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola involverer representanter for disse instansene. Ved behandling av innspill til kommuneplanens arealdel ( ) var delplanens arealdel tenkt innlemmet i kommuneplanens arealdel. Politikerne ønsket en egen kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola, og arealet ble trukket ut av kommuneplanen. Det er inngått en avtale mellom Sola kommune og Avinor som gir rammer for bl.a. organisering, plan- og utredningsarbeid, utførelse, framdrift. Sola kommune er ansvarlig for og eier av kommunedelplanen. Avinor står for den tekniske utarbeidelsen av planen. Stavanger lufthavn Sola har utarbeidet en strategiplan ( ). Denne planen vil brukes som grunnlag for arbeidet med kommunedelplanen. Avinors ambisjon er at Stavanger lufthavn Sola skal være en viktig bidragsyter og pådriver til den positive utviklingen som er i regionen. I høringsutkast til Regionalplan for Jæren er SVG definert som et av regionenes tre regionale logistikknutepunkt. Om disse knutepunktene er det sagt at de skal «tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av områdenes funksjon som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering som muliggjør videreutvikling av logistikk-funksjonene og bør ikke legge uønskede begrensninger på logistikkfunksjonen». Dette legges til grunn for planleggingen. Det er verd å merke seg at det internasjonalt er en klar trend i retning av utbygging av næringsarealer i tilknytning til flyplasser. Områdene nær flyplassen er svært attraktive for næringsformål, og Stavanger lufthavn Sola har stadig forespørsler om tomter fra virksomheter som ønsker nærhet til lufthavnen. Strategiplanen anbefaler at betydelige områder blir avsatt til næringsformål. Dette må gis en grundig vurdering i kommunedelplan. I tillegg til næringsutvikling vil miljø, tilbringertrafikk og sameksistens med Forsvaret ha stort fokus i planarbeidet. Ingrid Nordbø Rådmann, Sola kommune

3 3 INNHOLD FORORD INNLEDNING BAKGRUNN LOVGRUNNLAG - KONSEKVENSUTREDNING OG ROS FORMÅL MED PLANARBEIDET OG PLANPROGRAMMET ANDRE PLANER OG FØRINGER NASJONALE FORVENTNINGER OG FØRINGER REGIONALE PLANER OG FØRINGER KOMMUNEPLAN FØRINGER OG PLANER STYRINGSDOKUMENTER FOR LUFTHAVNEN PROSESS, MEDVIRKNING OG ORGANISERING FORUTGÅENDE PROSESS PLANPROSESS OG POLITISK BEHANDLING SAMARBEIDSPARTNERE ORGANISERING, MEDVIRKNING OG INFORMASJON FRAMDRIFT DAGENS SITUASJON BELIGGENHET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EIERFORHOLD UTVIKLINGSTREKK BEFOLKNINGSUTVIKLING FLYTRAFIKKUTVIKLING ØVRIG TRAFIKKUTVIKLING TILBRINGERTRAFIKK UTVIKLINGSMULIGHETER MÅL FOR UTVIKLINGEN INNHOLD I PLANFORSLAGET ALTERNATIVET ALTERNATIV HOVEDPROBLEMSTILLINGER GENERELT LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV INKL. FORHOLD FOR BARN OG UNGE OG GOLFBANEN NATURMILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURRESSURSER - LANDBRUK LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING TILBRINGERTRAFIKK YTRE MILJØ RISIKO OG SÅRBARHET ØKONOMISKE KONSEKVENSER (SAMFUNNSØKONOMI) UNIVERSELL UTFORMING FORSVARETS OG FORSVARSBYGGS PLANER FORSLAG: PLANPROGRAM MED UTREDNINGSBEHOV REDEGJØRELSE FOR PLANEN FORHOLDET TIL OVERORDNETE PLANER OG MÅL KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN... 30

4 4 8.4 OPPSUMMERING UTREDNINGSBEHOV/-PROGRAM SAMMENSTILLING AV VIRKNINGENE AVBØTENDE TILTAK NÆRMERE UNDERSØKELSER ANBEFALING KILDER OG REFERANSER... 32

5 5 1 INNLEDNING Planarbeidet starter opp som følge av politiske vedtak om utarbeidelse av kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola (SVG). Da kommunedelplaner etter loven skal utarbeides av kommunen, har Sola kommune og Avinor inngått en samarbeidsavtale (vedtatt i Formannskapet ) som legger føringer for ansvarsfordeling, organisering mm. Kommunedelplanen har samme tidshorisont som kommuneplanen som er under revidering ( ). Framdriften i planarbeidet vil, så godt det lar seg gjøre, følge framdriften for revidering av kommuneplanen. 1.1 Bakgrunn Stavanger lufthavn Sola (SVG) ligger i Sola kommune og er strategisk plassert, sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til regionens befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. Lufthavnen er hovedflyplass for en sterkt økende befolkning og et voksende og stadig mer internasjonalt orientert næringsliv. Det er også klare tegn på at lufthavnens omland utvides, etterhvert som nye veger og tunneler binder Rogaland tettere sammen. Stavanger Lufthavn Sola har både sivile og militære aktiviteter. Avinor eier banesystemet og grunnen i tre av sektorene mellom de to kryssende rullebanene, mens Forsvaret eier grunnen i den siste/nordøstre sektoren. Forsvaret har også store, arealkrevende militære installasjoner på sivil grunn. Den sivile delen av lufthavnen er bygget ut i henhold til reguleringsplan 0267 sist endret 1997 og senere vedtatte bebyggelses- og reguleringsplaner for delområder. I en stadig mer global og internasjonal verden øker regionens avhengighet av Stavanger lufthavn, Sola. Undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at lufthavnen vurderes som infrastruktur med avgjørende betydning for næringslivet. Med 4,4 millioner passasjerer i år 2012 er lufthavnen er den tredje største i Norge. Fram mot år 2020 og 2040 foreligger det prognoser fra TØI om opptil hhv. 6,6 og 9,8 millioner passasjerer. Med bakgrunn i disse tallene ser man at det er behov for en nærmere vurdering av arealbruk, herunder næringsformål og parkering, og av utnyttelsesgrad innen området for lufthavnrelatert virksomhet. Arbeidet med kommunedelplanen gjøres med bakgrunn i lufthavnens strategiplan «Vinger og vyer» (2013). 1.2 Lovgrunnlag - konsekvensutredning og ROS Det er i første rekke plan- og bygningsloven (Miljøverndepartementet, 2008) som legges til grunn for arbeidet. I tillegg er det en rekke «temalover» 1 som vil bli gjort gjeldende. Plan- og bygningslovens 4-1 gir bestemmelse om at for arealplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I Plan- og bygningslovens 4-2 gis bestemmelse om planbeskrivelse og konsekvensutredning. I tillegg stiller Forskrift om konsekvensutredning (Miljøverndepartementet, 2005) krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning for bl.a. kommuneplaner inkl. kommunedelplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha, slik at disse er kjent når planen behandles/vedtas. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller krav vedrørende Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. 1 Bl.a.: Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19. juni Lov om friluftslivet av 28. juni Lov om kulturminner av 10. juni 2005.

6 1.3 Formål med planarbeidet og planprogrammet Planarbeidet Oppgaven er å avklare framtidig arealbruk og å utvikle en helhetlig løsning for lufthavnen med omkringliggende arealer. Løsningen skal være framtidsrettet og legge til rette for en lufthavn som kan utvikle seg i tråd med ambisjoner tilpasset internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammer. Hensikten med planarbeidet er å sikre trafikknutepunktet SVG arealrammer for et lengre tidsperspektiv, samt å gi offentlige myndigheter og allmennheten forutsigbarhet vedr. SVGs framtidsplaner. I den forbindelse vil det være vesentlig å avklare arealbruk og utnyttelse. Arbeidsmål: Gjennom planarbeidet/prosessen skal de ulike interessene og mulige konflikter avklares. Med bakgrunn i disse interessene skal det foretas verdivurderinger og faglige vurderinger som bakgrunn for de endelige løsningene. Fokuset skal legges på beslutningsrelevante virkninger. Kommunedelplanen vil i stor grad videreføre de deler av gjeldende planer som fortsatt skal legges til grunn ved videre utvikling, og vil dessuten fastsette rammer og bestemmelser for arealer der det er ønskelig å tilrettelegge for endringer. Avinor har utarbeidet en strategiplan «Vinger og vyer» (Avinor, SVG, 2013) som er gjort gjeldende fra 2013 og som er en videreføring av tidligere masterplaner. Føringer som er lagt i strategiplanen vurderes videreført i kommunedelplanen. Planprogrammet Som første fase i planarbeidet og som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides et planprogram (dette dokumentet) som grunnlag for planarbeidet. Dette skal redegjøre for problemstillinger og hva det er aktuelt å utrede. I tilknytning til kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola er det særlig konsekvenser av endringene i forhold til gjeldende planer som skal utredes, men også konsekvenser av økt fly-/tilbringertrafikk. Oppstart av kommunedelplanarbeidet varsles samtidig som planprogrammet legges på høring, slik at berørte og interesserte både kan vurdere programmet og eventuelt komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningene bør skje, samt komme med innspill til kommunedelplanarbeidet. 2 ANDRE PLANER OG FØRINGER Det foreligger en rekke planer, retningslinjer o.a. som legger føringer for plan- og utredningsarbeidet. Disse føringene er lagt av nasjonale, regionale og kommunale myndigheter. For SVG foreligger også føringer fra egen strategiplan. Under listes opp de viktigste dokumentene som skal legges til grunn ved utarbeidelsen av kommunedelplanen inkl. konsekvensutredningen Nasjonale forventninger og føringer Den nasjonale politikken gir føringer for kommuneplanarbeidet, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Gjennom nasjonale forventninger skisserer man to utviklingstrekk som er svært viktig i planleggingsøyemed. 1. Sterk forventet befolkningsvekst i Rogaland, sammen med en mer sentralisert bosettingsstruktur. Denne veksten vil samtidig være med å forsterke en allerede sterk vekst i transportarbeidet, spesielt med bilreiser. 2. Forventa endringer i befolkningssammensetningen, der andelen eldre over 67 år vil øke betydelig i årene framover. Følgende nasjonale føringer skal legges til grunn: T-5/93 Areal og transportplanlegging (1993) T-5/99 B Tilgjengelighet for alle (1999) T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2005) T-2/08 Om barn og planlegging (2008) Retningslinje for klima- og energiplanlegging (2009) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Forslag til Nasjonal transportplan (2013)

7 2.2 Regionale planer og føringer Følgende regionale føringer skal legges til grunn: Regional planstrategi for Rogaland Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren / Regionalplan for Jæren. Transportplan for Nord-Jæren. Strategisk næringsplan for Stavangerregionen (Greater Stavanger, 2009). Her er bl.a. mål om videreutvikling av Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass. Regionalplan for transportkorridor vest, vedtatt av Rogaland Fylkesting Langtidsmelding for Forsvaret. Helhetlig gjennomføringsplan for Forsvaret (ikke ferdigstilt). Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt av fylkestinget (Rogaland fylkeskommune, 2011). 2.3 Kommuneplan føringer og planer Følgende overordnede, kommunale føringer skal legges til grunn: Kommunal planstrategi Kommuneplan, Reguleringsplaner (samt dokumenter fra revidering av kommuneplanen ). Kommunal planstrategi: Her heter det bl.a.: «Sola kommune er vertskommune for Stavanger Lufthavn, Sola, og skal arbeide for at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig utvikling av lufthavnen. Herunder også å bidra til at vegnett og øvrig infrastruktur legger til rette for en effektiv transport av varer og personer til og fra flyplassen.... I tillegg arbeides det med å få på plass reguleringsplaner for Transportkorridor Vest, nordover til Risavika og videre mot Tananger bro (detaljregulering)». «Utenom Risavika er det flyplassen med lufthavnrelaterte næringsområder og Forus-området som har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at de er av internasjonal, nasjonal og regional karakter». «Sola kommune har store utfordringer når det gjelder støy i forhold til Stavanger lufthavn Sola og Risavika næringsområde». Kommuneplan: Plan 5006 Kommuneplan Her heter det bl.a. om kommunedelplanen: «Arbeid med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola har stått i bero under arbeid med revisjon av kommuneplan Flyplassområdet utgjør et areal på ca daa. Stavanger lufthavn Sola har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at det er av nasjonal og regional karakter. I og ved flyplassen skal det legges til rette for etablering av et bredt servicetilbud innen lufthavnrelatert virksomhet og annen virksomhet som har særlig interesse av denne beliggenheten». «Flystøy setter restriksjoner for boligutbygging nær opp til flyplassen, men for næringsetableringer er ikke restriksjonene like strenge». Reguleringsplaner: Følgende reguleringsplaner er de mest relevante innen for planområdet (gjeldende per mai 2013): Reguleringsplan 0297 Stavanger lufthavn - Sola flystasjon 2000 (ikrafttredelse ). Reguleringsplan Utsola næringsområde (ikrafttredelse ). Reguleringsplan RV509 Flyplassvegen - Sømmevågen Vest (ikrafttredelse ). Reguleringsplan 0432 Terminalområdet Sola Flyplass (ikrafttredelse ). For øvrige gjeldende planer innenfor og like i nærheten (samt igangsatte planer), se vedlegg 2. 7

8 2.4 Styringsdokumenter for lufthavnen Strategiplan (Avinor, SVG, 2013). Strategiplanen er SVGs egen forretningsplan: Legge grunnlag for at lufthavnen skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag knyttet til både å tilby lufthavntjenester for regionen og å bidra til å finansiere bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner i Avinor-konsernet. Sikre at Stavanger lufthavn Sola utvikles dynamisk og kapasitetsmessig i tråd med passasjerenes behov og vekst i regionen. Sikre disponibelt areal i et langsiktig perspektiv til egne og samarbeidspartneres behov og å optimalisere bruk av eksisterende arealer, hvor det er et fokus på gjenbruk av arealer, innovasjon og utvikling av løsninger i samsvar med lokale naturforhold. Legge til rette for god utnyttelse og fleksibel bruk av flyplassens infrastruktur. Videreforedle en miljøkompetent organisasjon med fokus på lufthavnens CO 2 -avtrykk og støy i lokalmiljøet. Støyende aktiviteter skal søkes samlokalisert med avstand til bebyggelse med den hensikt å minimere ringvirkninger for lokalsamfunnet. Utvikle og optimalisere næringsarealer ved Stavanger lufthavn, Sola. Forlengelse av hovedrullebane og ny rullebane vest. Samarbeide med offentlige myndigheter om tilbringertjeneste, trafikkløsninger og arealdisponeringer. Handlingsplan miljø. Avinor har en miljøhandlingsplan som kort fortalt omhandler: klimagassutslipp, flystøy, utslipp til vann og grunn, forbruk av produkter og materialer, avfallshåndtering, energiforbruk, utslipp til luft, landskap og naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, bygge- og anleggsprosjekter, omdømme og kommunikasjon. Restriksjonsplan Restriksjonsplan er utarbeidet med bakgrunn i Luftfartsloven (Samferdselsdepartementet, 1993/2013) og vedtas i forbindelse med behandling av konsesjonssøknad. Stavanger lufthavn Sola har konsesjon for drift, gjeldende fra til I Luftfartslovens 7-12 heter det «utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor landingsplassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer». Videre vil restriksjoner normalt fastsettes gjennom utarbeiding av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. BRA kart (Building restriction area hinderplan) oversendes kommunene for oppfølging i forbindelse med behandling av reguleringsplaner. Landsverneplan Avinor startet i 2005 arbeidet med en landsverneplan. Bakgrunnen var St.prp. nr 1 ( ) som slo fast at alle statlige etater og departementer skulle foreta en gjennomgang av egen bygningsmasse med sikte på forvaltning av kulturhistoriske eiendommer. Avinors landsverneplan representerer en samlet oversikt over kulturminner og kulturmiljøer ved lufthavnene, og Avinor foreslår i denne å bevare redningsbåtstasjonen ved Sola sjø. 8 3 PROSESS, MEDVIRKNING OG ORGANISERING 3.1 Forutgående prosess Tidligere oppstart av kommunedelplan (2007) og politiske føringer fra denne. SVGs Strategiplan (tidligere Masterplan) og politiske innspill til høring av denne. Innspill til Regional planstrategi og vedtak av denne. Vedtak fra kommunal planstrategi og kommuneplan.

9 9 Arbeidet med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola ble igangsatt i Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget Innspill til kommunedelplanens arealdel ble lagt fram for kommuneplanutvalget , som fattet følgende vedtak: "Saken ble gjennomgått og tatt til foreløpig orientering. Kun innspill fra Avinor skal ligge i kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola. Andre innspill behandles i revidering av kommuneplanen." Saken har stått i ro inntil samarbeidsavtale med Avinor om utførelse av planarbeid ble vedtatt av kommuneplanutvalget i møte Med bakgrunn i at det har skjedd endringer i Avinors Masterplan til ny Strategiplan for Stavanger lufthavn Sola, er det nå utarbeidet nytt forslag til planprogram. Dette legges nå fram for behandling i kommuneplanutvalget. I planprogram fra 2007 står det: «I forbindelse med kommuneplanen fattet kommunestyret , sak 1/07, dette vedtak i pkt. 11.3: «Det utarbeides en egen kommunedelplan for lufthavnen, jf , og Kommuneplanutvalget gir i oppdrag å iverksette arbeidet.» De uttalelsene det er vist til i vedtaket er følgende: Fylkesmannen i Rogaland (2.1.10). Fylkesmannen aksepterer de viste utvidelser under forutsetning av at det utarbeides en kommunedelplan for flyplassområdet. Fylkeslandbruksstyret (2.1.11). Fylkeslandbruksstyret aksepterte utvidelsene av flyplassen slik det var foreslått, man la til grunn at det ble utarbeidet en kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola på grunnlag av Masterplan for flyplassen som et grunnlag for videre utvikling av flyplassområdet. Rogaland Fylkeskommune (2.2.6.) ber om at det utarbeides kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola på grunnlag av Masterplan for flyplassen som et grunnlag for videre utvikling av flyplassområdet.» Planområdet som er satt ved varsling av planen nå (2013) er lagt som i 2007, med unntak av i sør hvor det nå er vist et større område. Dette fordi en ny rullebane vest og forlengelse av eksisterende rullebane til m medfører at noe terreng sør for disse kanskje må endres da det er terreng-formasjoner / hauger som kommer over hinderflaten 2. Innspill til strategiplanen (2013): Sola, Stavanger og Sandnes har hatt en politisk behandling av strategiplanen, mens uttalelsene fra Rogaland Fylkeskommune og Greater Stavanger er administrative. Flere peker på at realisering av strategiplanen for lufthavnen har stor betydning for regionens utvikling. Uttalelsene er konsentrert om innspill mht. arealdisponeringer til næringsaktivitet i nærområdet til flyplassen, transportplanlegging, samt i forhold til støy og miljøutfordringer som en lufthavn fører med seg. 3.2 Planprosess og politisk behandling Kommunedelplan og konsekvensutredningen skal utarbeides parallelt slik at de gjensidig kan påvirke hverandre. Utdrag fra konsekvensutredningen og ROS-analysen innlemmes i planbeskrivelsen. Arbeidet med kommunedelplanen vil i størst mulig grad følge arbeidet med revidering av kommuneplanen ( ). Figuren under viser hvordan planprosessen for kommuneplan/kommunedelplan skal gjennomføres. 2 Hinderflatene definerer hvilke objekter som er å anse som hinder i forhold til bruken av rullebanene. Terreng og objekter som bryter hinderflatene behandles etter Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL).

10 10 Figur 3-1 Prosess for kommuneplanens arealdel (hentet fra MDs veileder for konsekvensutredning, T- 1493) Behandling av planprogram i Formannskap ( ) Planprogrammet ble i møte vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet bad om følgende tillegg: Kommuneplanutvalget ber om at planen utreder etablering av konkurrerende parkering innen planområdet. Støy. Det må i planprogrammet for flyplassen legges opp til at Sola sentrum får en særskilt vurdering knyttet til støy med eget punkt og i tabellen som ligger med som vedlegg Disse punktene legges inn i planprogrammet før det sendes på høring. 3.3 Samarbeidspartnere Sola kommune er ansvarlig for og eier av kommunedelplanen. Avinor står for den tekniske utarbeidelse av planen. Det skal avholdes faste møter i avtaleperioden for å sikre gjensidig informasjon og for å avklare spørsmål knyttet til planen. Under arbeidet vil det være kontakt med en rekke statlige og fylkeskommunale instanser, kommunale etater og berørte. En forholdsvis stor del av planområdet er eid/disponert av Forsvaret de vil derfor være en av de viktigste samarbeidspartene i arbeidet. Det opprettes en referansegruppe bestående av: Rogaland fylkeskommune Klepp kommune 3 Statens vegvesen Greater Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Næringsforeningen i Stavangerregionen Stavanger kommune Risavika havn AS Sandnes kommune Forus næringspark AS 3 takket nei til deltakelse, men holdes informert

11 3.4 Organisering, medvirkning og informasjon Informasjon mot regionalt planforum planprogrammet presenteres og diskuteres i Regionalt planforum Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn, ev. også informasjonsmøter. Planprosessen vil imidlertid bli lagt opp slik at sentrale interesseparter, herunder beboerorganisasjoner, får en reell medvirkning. Behov for informasjon og offentlige møter vil bli derfor bli vurdert fortløpende under arbeidet. Informasjon om planarbeidet vil bli gjort tilgjengelig på internett gjennom nettsidene til kommunen og Avinor. 3.5 Framdrift Foreslått framdriftsplan for kommunedelplanarbeidet kan grovt settes opp slik: Aktivitet Uke: Utarbeide planprogram Forslag til planprogram Høringsperiode Fastsettelse av planprogram Utarbeide forslag til kommuneplan Produksjonsperiode 1. gangs behandling Høringsperiode 2. gangs behandling Vedtak/egengodkjenning Figur 3-2 Forslag til framdriftsplan 4 DAGENS SITUASJON 4.1 Beliggenhet Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune og er strategisk plassert sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til store befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. 11

12 12 Ca personer har en time eller mindre til Stavanger lufthavn Sola ( mindre enn 30 min). Rogfast-forbindelse vil kunne øke markedsgrunnlaget betydelig Avstander i luftlinje fra terminalen til: Sola sentrum: ca. 1,5 km Risavika: ca. 4,5 km Forus: ca. 5 km E39/motorvegen, øst: ca. 5 km Sandnes sentrum: ca. 7,5 km Stavanger sentrum: ca. 11,5 km E39/motorvegen, nord: ca. 12 km Klepp sentrum: ca. 12,5 km Randaberg sentrum: ca. 13 km Dusavik: ca. 13 km Bryne sentrum: ca. 16,5 km Egersund sentrum: ca. 53,5 km Karmøy lufthavn: ca. 58 km Haugesund sentrum: ca. 60 km 4.2 Beskrivelse av planområdet Avgrensning av planområdet Planområdet ved varsling av planoppstart og høring av planprogram er satt videre/romsligere enn endelig plangrense sannsynligvis vil bli. Dette for å være sikker på å fange opp alle relevante innspill og gi noe fleksibilitet ved planleggingen. Foreløpig plangrensen viser et areal på ca daa, hvorav Avinors arealer er ca daa og Forsvarets areal er ca. 470 daa (samt et mindre areal på Sola Sjø, som delvis ligger utenfor varslingsgrensen). Øvrige arealer er eid av Statens vegvesen, Sola kommune, andre private grunneier. Varslingsgrense vises i figur 4-1.

13 13 Figur 4-1 Oversiktskart med avgrensning av planområdet (varslingsgrense) Disponering av området Innenfor planområdet som nå varsles er det diverse funksjoner både lufthavnrelaterte og andre. De viktigste funksjonene er: Flytrafikk Forsvaret Golf Helikoptertrafikk Flyklubb Diverse næringsvirksomhet GA (General Aviation) Landbruk Bolig/fritidsbolig Frakt Veger

14 Atkomst til terminalområdet Atkomsten til parkering/kollektivholdeplass for reisende og ansatte går fra krysset Flyplassvegen- Nordsjøvegen. Her fortsetter vegen inn mot terminalen via Flyplassvegen. I dag går kollektiv/taxi og privatbiler på samme vegnettet, som har kapasitetsproblemer i rushtrafikken. Avinor skal utbedre vegsystemet. Dette arbeidet starter i 2013 og vil være ferdigstilt våren Prosjektet vil gi økt prioritet til kollektivtrafikken, og noe redusert prioritet (lengre gåavstand) for korttidsparkerende, samt bedret sikkerhet for myke trafikanter. Dette er i tråd med overordnede retningslinjer fra myndighetene. Hovedgang- og sykkelveg går langs øst/sørøst-siden av rv. 509 (fra kryss med Nordsjøvegen ved Quality Airport hotell), til rundkjøring/ kryss med Nordsjøvegen. Herfra fortsetter den mot terminalbygningen, langs parkeringsplass/p7, forbi Rica hotell Tilbringertilbud Tilbringertilbudet til SVG per 2013 er: Vegnettet bestående i hovedsak av rv. 509 fra nord/nordvest, samt Sømmevågen, rv Solasplitten fra øst/e39. Statens vegvesens tellepunkt i Sømmevågen (rv. 509) viser en ÅDT for 2012 på Sømmevågen, samt rv. 509 mot nordvest og Flyplassvegen mot lufthavnen har store kapasitets-problemer i rushtrafikken. Statens vegvesen er i gang med detaljprosjektering for utbedring av vegen med bl.a. kollektivfelt og bedret gang- og sykkelvegnett, se figur 4-2. Dette prosjektet er planlagt startet i 2014 med planlagt ferdigstillelse i Bilvegnettet mot lufthavnen betjener i all hovedsak tilbringertrafikken til lufthavnen. Flybuss/Jaerlines, rutebuss nr. 9 disse går i dag på samme vegnett/felt som øvrig trafikk og er dermed hemmet av de generelle kapasitetsproblemene som finner på vegnettet i dag. Se mer info. i kapittel 5.3. Figur 4-2 Statens vegvesens prosjekt for utbedring av rv. 509 (Kilde: Parkering Per våren 2013 har Stavanger lufthavn Sola drøyt parkeringsplasser fordelt på 6 områder. I år 2013 forsvinner 700 av disse parkeringsplassene som følge av nye utbygginger, samt at det i bygges et nytt byggetrinn på parkeringshuset som tilfører ca p-plasser, og det anlegges 180 p-plasser sør for hovedredningssentralen. Totalt, etter ferdigstillelse av parkeringshuset (BT2), vil Avinor ha ca parkeringsplasser å tilby reisende og ansatte ved lufthavnen Publikumsarealer ved lufthavnen I korte trekk består arealene der publikum ferdes av parkeringsplasser, holdeplasser (taxi og buss) og gang-/kjøretraseer, hotell, helikopterterminal og flyterminal. De to sistnevnte inneholder en mengde funksjoner som innsjekking, bagasjehåndtering, sikkerhetskontroll, kommersielle arealer, gater, toll, ankomst- og avgangshall, diverse kontorer/administrasjon mm.

15 Rullebaner og flynavigasjon Lufthavnens baneområde består av to kryssende rullebaner: er m og som er m. I tillegg kommer taksebanesystemet med avkjøringer, samt avisingsplattform. Tårn er plassert vest for rullebane 18-36, nord for terminalbygg. (Tårn må vurderes flyttet når ny rullebane vest, og pir sør 4 anlegges). For øvrig er det en rekke navigasjonsutstyr innenfor lufthavnområdet Flyoppstillingsområder Stavanger lufthavn, Sola har i dag 17 flyoppstillingsplasser, nummerert fra 7 til 23. Disse oppstillingsplassene er tilknyttet terminalen med utgang. I tillegg er det fjernoppstilling foran Avinors driftsbygg. På helikopterområdet er det elleve oppstillingsplasser for helikoptre Forsvarets områder og aktiviteter I norsk sikkerhetspolitikk er Sola Flystasjon en viktig base for sikker fremføring av forsterkningsstyrker gjennom luften. Infrastruktur på Sola som er etablert til dette formålet er en grunnleggende sikkerhetsverdi i seg selv. Forsvaret har sin virksomhet både øst for bane (hovedbanen) og sør for bane Bygningsmassen er ikke tilstrekkelig for fremtidig virksomhet så det planlegges nye bygg, hangarer og oppstillingsplasser for helikoptre. Samtidig planlegges det nå å rive dagens store hangar for redningstjenesten når Sea King fases ut av drift i I tillegg har Forsvaret arealkrevende installasjoner, taksebaner, flyoppstillingsplasser og tankanlegg på Stavanger Lufthavn Sola, hovedsakelig sør for bane Det foreligger en lokal avtale mellom Forsvaret og Avinor om parkering av sivile fly på disse oppstillingsplassene for å møte Avinors arealknappet i dette område. Redningsbase Sola Ledelsen og hovedadministrasjon av 330 skvadronens avdelinger i Norge (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola, og Rygge) er etablert på beredskapsbasen Sola. Sola flystasjon er i dag en beredskapsbase for armerte jagerfly, i tillegg er Sola en beredskapsbase ifm. mottak av forsterkningsstyrker til Norge i en krise situasjon. Anskaffelse av nye redningshelikoptre i perioden ble vedtatt av Stortinget i St.prp.nr. 146 S ( ). Dette innebærer at beredskapsbasen Sola skal motta og implementere nye redningshelikoptre samtidig som dagens Sea King helikoptre skal driftes frem til Dette vil medføre nyetablering av bygg/anlegg og økt helikopteraktivitet. Stortinget har uttrykt at det må forventes videre militær aktivitet på Stavanger Lufthavn Sola. Forsvarsbygg beslaglegger (legger begrensning på) deler av Avinors arealer sør for rullebane Landbruksområder Som nevnt er varslingsgrensen satt nokså vidt, det er ikke hensikten å beslaglegge så store deler til lufthavnformål som varslingsgrensen viser. Men det som ligger i Strategiplanen er beslaglegging av landbruksareal til ny rullebane vest (samt en langsiktig plan om forlengelse av rullebane 18-36). Deler av dette området ligger innenfor det Sola kommune har definert som langsiktig grenser for landbruk. Dette må utredes spesielt i konsekvensutredningen. 4.3 Eierforhold Størstedelen av planområdet eies av Avinor. En del av området festes bort til ulike brukere. Forsvaret eier område i nordøstre sektor. For øvrig er det diverse eiere innenfor planområdet: Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Sola kommune, samt en del private grunneiere. 4 Pir sør: Ny terminalbygning i forlengelse av dagens utenlandsterminal, forlenges mot sør. Pir sør er en medvirkende årsak til at rullebane må forkortes (og på sikt erstattes helt av ny rullebane vest).

16 Figur 4-3 Eiendomskart (røde linjer er eiendomsgrenser, gul skravur er Avinors eiendommer, grønn skravur er Forsvarsbyggs eiendommer). 16

17 17 5 UTVIKLINGSTREKK Her gis en kort beskrivelse av prognoser for utviklingen fram mot 2040/2050. Utviklingstrekk (befolkning, fly-/helikoptertrafikk og tilbringertrafikk) skal beskrives i større detalj i konsekvensutredningen. 5.1 Befolkningsutvikling Rogaland er et av fylkene som har hatt sterkest vekst i befolkningen gjennom det siste tiåret. I 2012 har Rogaland om lag innbyggere. Befolkningsframskrivinger viser at folketallet i Rogaland kan vokse til personer i 2020, dersom veksten holder seg på samme nivå framover. De kommunene i Rogaland som har hatt størst vekst, ligger nært opp til Stavanger lufthavn, Sola. Utviklingen i Norge går i retning av sentralisering til de store byregionene, og blant disse utmerker Stavangerregionen seg som en av byregionene med sterkest befolkningsvekst. Regionen preges av høyt lønnsnivå, sysselsettingsnivå og utdannelsesnivå. Ved inngangen til 2012 var det om lag innbyggere i Stavangerregionen, som her er definert som arealet i en 45 minutters pendlingsavstand fra bysenteret/stavanger. Fra 2000 til 2011 økte befolkningen i regionen med , eller 18,7 prosent. For Sola kommune har man beregnet en befolkningsøkning fra ca i 2012 til mellom og i Flytrafikkutvikling Det er en klar sammenheng mellom passasjerutviklingen på Stavanger lufthavn Sola og befolkningsveksten i regionen. Økning i folketall, arbeidsinnvandring og utbygging av vegnettet er alle faktorer som vil bidra til at passasjertallet for Stavanger lufthavn fortsetter å øke. Med nye og bedre kommunikasjonsruter internt i fylket utvides lufthavnens omland, og en større andel av fylkets innbyggere vil etter hvert regne Stavanger lufthavn Sola som sin hovedflyplass. Samtidig vil SVG merke økende konkurranse fra for eksempel Haugesund lufthavn Karmøy. Analyser av flyplassens influensområde legger til grunn et befolkningsgrunnlag på ca Ved Stavanger lufthavn Sola er andelen privatreisende økende. Markedet for arbeidsreiser er svært konjunkturutsatt og svinger i takt med utviklingen i næringslivet, i særlig grad med utbygging av petroleumsvirksomheten. En ny og sterkt økende gruppe passasjerer er arbeidsreisende fra utlandet. Den sterke tilflyttingen fra utlandet, som i stor grad er arbeidsinnvandring, gir i seg selv grunnlag for økt trafikk over lufthavnen. Figurene under viser prognoser for fly- og helikoptertrafikken fram mot år Figur 5-1 Trafikkutvikling, antall flypassasjerer (TØI, 2012). 5 Tall hentet fra forslag til planprogram for kommuneplan

18 18 Figur 5-2 Prognoser for helikoptertrafikken (TØI, 2012). 5.3 Øvrig trafikkutvikling tilbringertrafikk Trafikkutviklingen for tilbringertrafikken til/fra lufthavnen vil korrespondere med antall flyreisende, samt antall arbeidsplasser på lufthavnområdet. Det som kan påvirke konsekvensene av tilbringertrafikken er først og fremst fordelingen i andelen som reiser med kollektiv, taxi, bil parkert, bil returnert (kiss&fly) og gange/sykkel (gjelder i hovedsak arbeidsreiser). Figur 5-3 viser at SVG har en lav kollektivandel sammenlignet med de andre store lufthavnene i Norge. SVG har en høy andel taxi og bil, returnert. Bil, parkert er på samme nivå som de andre store lufthavnene i Norge. Se figurene under. Figur 5-3 Trafikkfordeling

19 19 Figur 5-4 Tilbringertjenesten (RVU 2011) Det er satt som mål at innen 2020 skal kollektivandelen økes fra 12 % til 30 %. Dette avhenger av en særs god (og kraftig økt) tilrettelegging for kollektivreiser. I utredningsarbeidet må det foreslås en ønsket og realistisk reisemiddelfordeling som skal legges til grunn for utredningene, og det må synliggjøres hvilke tiltak som må/kan iverksettes for i størst mulig grad å påvirke reisende i den retning som er ønsket. Det vil være svært viktig at den reisemiddelfordelingen som legges til grunn for planog utredningsarbeidet er realistisk og fulgt av tiltak som bidrar til endret fordeling. I motsatt fall risikerer man tilbringertrafikken vil bidra til å bremse passasjerveksten og skape mer problemer på vegnettet. 6 UTVIKLINGSMULIGHETER 6.1 Mål for utviklingen Hovedmålet er å legge til rette for en god løsning av lufthavnområdet, med utgangspunkt i forventet utvikling fremover. Innspill fra Stavanger lufthavn solas strategiplan: Generell tilrettelegging for utvikling av lufthavnen, herunder nedleggelse av rullebane og anleggelse av ny rullebane vest. Avklare omfang og plassering av bebyggelse innen lufthavnens ekspedisjonsområde. Dette vil også omfatte planlagt terminal pir sør. Avklare arealbruk og utnyttelse i områder langs atkomstvegene. Herunder parkeringsdekning og type næringsformål. Avklare sameksistens med Forsvaret. Generelt å sikre offentlige myndigheter og allmennheten en forutsigbarhet mht. lufthavnens planer for utvikling. Søke å samlokalisere støyende aktivitet med avstand til bebyggelse med den hensikt å minimere ringvirkninger for lokalsamfunnet.

20 Innhold i planforslaget Innspill fra Stavanger lufthavn solas strategiplans vurderes i kommunedelplanen. Gjeldende reguleringsplaner som fortsatt er relevante, legges også til grunn. Alternative løsninger vil bli drøftet gjennom planprosessen alternativet 0-alternativet er dagens situasjon, samt forventet og mulig utvikling dersom ikke kommunedelplanen blir vedtatt, det vil si at utbygging vil skje med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplaner. Utvidelse med terminalfunksjoner må skje i henhold til gjeldende plan, men også iht. kapasitetsbegrensende infrastruktur internt på lufthavnen. Dette alternativet innebærer at plangrunnlaget ikke tilpasses forventet og ønsket utvikling av området. 6.4 Alternativ 1 Iht. fase 1 og 2 i strategiplan (Avinor, SVG, 2013) med fokus på flyplassrelatert næringsutvikling. Rullebane vest anlegges med lengde 1199 m, og får redusert lengde og utgår helt etter hvert. Strategiplan: Hovedtiltak i fase 1 (for å kunne håndtere passasjermengde på 4 6 mill.) Hurtigavkjøringer (minst én i hver baneretning) og oppgradering hovedrullebane. Omlegging av vegsystem og utvidelse av parkering. Nye fjernoppstillingsplasser for fly i nordvestområdet og nye apron til helikopter. Forkorting av bane til m helikopterbane med ny taksebane. Terminal: Bygging av andre etasje innland/utland. Utvidelser av ankomst innland/bagasje/innsjekk. Utvidelse av terminal etablering pir sør (trekant). Ny kort parallell rullebane m for helikopter og GA-trafikk. Ytterligere forkorting av bane Forlengelse av terminal pir sør Trinn 1. Flytting av driftsområdet til området i sør. Hvis behov etableres nytt tårn, ev. alternativ løsning basert på tilgjengelig teknologi og regelverk. Strategiplan: Hovedtiltak fase 2 (for å kunne håndtere passasjermengde på 6 8 mill.) Forlengelse av terminal pir sør Trinn 2. Forlengelse av rullebane mot sør. Bybane med stasjonsområde ved terminalen. (Ev. alternativ løsning for kollektiv tilbringertjeneste må finnes). Klargjøre tomt for utvidelse av helikopterområdet. Klargjøre tomt for fraktterminal i øst. I tillegg skal det i kommunedelplanprosessen vurderes potensialet/behovet for næringsutvikling av områder på/nær lufthavnen, inkl. mulighet for utvidelse av hotell. Se plankart for strategiplan fase 2 på neste side, figur 6-1.

21 Figur 6-1 Strategiplan fase 2 (Avinor, 2013). 21

22 22 7 HOVEDPROBLEMSTILLINGER Utredningene utføres med bakgrunn i de tiltak som ligger inne i Strategiplanens fase 2, med eventuelle supplerende tiltak for samme tidshorisont som fase 2 (fram til ca. 2026), som ev. framkommer som behov i løpet av arbeidet med kommunedelplanen. Fase 3 velges ikke som utredningsgrunnlag da tidshorisonten er for lang. Punktene 1-6 i utredningstabellen (vedlegg 1) utredes iht. Statens vegvesens håndbok 140. Influensområdet defineres for hvert enkelt tema. 7.1 Generelt Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent under utarbeidelse av, og når det fattes vedtak om, planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I forbindelse med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola er det konsekvenser av endringer i forhold til dagens situasjon det er aktuelt å utrede. Endret belastning på miljø og samfunn som følge av en mer intensiv bruk av hele området skal inkluderes i utredningene. Dette vil typisk være støy og luftforurensing og belastning / konsekvenser knyttet til økt tilbringertrafikk både vegtrafikk, kollektivtrafikk mm. Kommunedelplanen med konsekvensutredning vil bli nært knyttet til SVGs strategiplan (Avinor, SVG, 2013). Denne viser utvikling av lufthavnen knyttet til antall pax per år: Fase 1 = 4-6 mill. pax, fase 2 = 6-8 mill. pax og fase 3 = 8-10 mill. pax. Iht. beregninger gjort av TØI (2012) vil SVG nå 6 mill. pax. før 2020 dersom man legger til grunn prognose «høy», med prognose medium (med ekstra oljereiser) vil 6 mill. pax nås før mill. pax. vil ved høy prognose nås før Det er derfor valgt å legge til grunn utbygging iht. fase 2 ved konsekvensutredningen. Det skal generelt være fokus på å få en god og intensiv utnyttes av lufthavnarealene, og det må derav vurderes å sette av områder hvor det vil tillates en høy utnyttelse (høy %-BRA). Det vil i den sammenheng være naturlig å satse på utvikling av næringsbebyggelse som er lufthavnrelatert eller som vil ha stor utbytte av nærhet til lufthavnen (dvs. som har utstrakt reisevirksomhet og/eller fraktbehov med fly/helikopter). Det må gjøres en vurdering av hvor slik næringsbebyggelse best plasseres og hvordan få en god synergieffekt for/med Sola sentrum, Forus og regionen for øvrig. Det må gjøres noen strategiske valg mht. dette på regionalt nivå. I denne sammenhengen vil også vegnettet / tilbringertrafikken bli et vesentlig tema (se kapittel 7.8). Utforming av rullebanene inkl. taksebaner mm. og store deler av områdene innenfor lufthavngjerdet/rød sone /CSRA er styrt av nasjonalt og internasjonalt regelverk og konsekvensvurderes ikke. I konsekvensutredningen skal utredningene gjøres for planforslaget og sammenlignes med 0- alternativet, som er forventet utvikling dersom ikke planforslaget gjennomføres. Områder hvor reguleringsformål eller utnyttelse/høyde/volum (på bebyggelse) ikke endres utredes ikke, med mindre annet er spesifisert i programmet. 7.2 Landskap Stavanger lufthavn Sola ligger på et forholdsvis flatt areal (preget av å være tidligere sjøbunn), uten særlig markante landskapstrekk. Det er imidlertid flere landskapsformasjoner rundt lufthavnen, bl.a. har man et landskapsvernområde i vest inkl. Solastranden, samt Sømmevågen i nord. Disse er spesielt verdifulle og må omtales særskilt. Hovedutfordringer: Utvikle lufthavnen iht. behovene, men samtidig i størst mulig grad å ivareta hensyn til viktige landskapsområder. Ny rullebane vest og forlengelse av eksisterende 18-36, kan medføre behov for endring av terreng som kommer over hinderflaten.

23 7.3 Nærmiljø og friluftsliv inkl. forhold for barn og unge og golfbanen Lufthavnen er et trafikkområde med tilhørende funksjoner. Det er ikke et sted barn og unge bør ferdes uten tilsyn av voksne. Trafikksikkerheten i atkomstsystemet (vegsystemet) må på normalt vis ivareta alle trafikantgrupper, inkludert barn og unge. Av omkringliggende områder som må vurderes mht. nærmiljø og friluftsliv kan nevnes Sola sentrum, Sande og Skadberg, rekreasjonsområdene langs Hafrsfjord og Solastranden, Solastranden golfklubb, samt spredt bebyggelse (boliger, skoler, barnehager, hytter, idrettsanlegg o.l.) med tilhørende områder for nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter. 23 Hovedutfordringer: Det vil særlig være støyproblematikken som ansees å være hovedutfordringen i forholdet mellom lufthavnen og nærmiljø/friluftsliv. 7.4 Naturmiljø Lufthavnen har et stort biologisk mangfold. Den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge er at artenes leveområder nedbygges, oppsplittes eller forandres sterkt ved endret arealbruk. Spredning av fremmede arter og klimaendringer er andre alvorlige påvirkningsfaktorer som i økende grad påvirker det biologiske mangfoldet negativt. Mange av disse påvirkningsfaktorene gjør seg gjeldende ved utbygging, drift og vedlikehold av en lufthavn. Det er derfor viktig at lufthavnens naturverdier er kjent i planleggingen og inkluderes og tas hensyn til i en tidlig fase. Lufthavnen er et logistikkområde med industrirelatert aktivitet. Tiltak for bevaring av biologisk mangfold vil vurderes i balanse med dette og i de tilfeller der biologisk mangfold ikke kan bevares, vil det bli utført avbøtende tiltak på lokaliteter utenfor lufthavnsområdet. Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola i Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Rapporten «Biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola, Sola kommune, Rogaland» (Avinor/Asplan Viak, 2011) gir en beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavnområdet. Denne rapporten skal legges til grunn i utredningen av dette temaet. Hovedutfordringer: Utvikle lufthavnen iht. behovene, men samtidig i størst mulig grad å ivareta det biologiske mangfoldet. Unngå spredning av uønskede arter. 7.5 Kulturminner og kulturmiljø Under dette temaet skal både nyere tids (inkl. fra 1900 til d.d.) kulturminner og automatisk fredede kulturminner vurderes. Sola kommune er rik på historie og det finnes mange spor etter liv og hendinger her. Noen av nasjonens viktigste historiske begivenheter har bl.a. foregått i Sola. Sola kommune har utarbeidet en Kulturminnevernplan for (Sola kommune, 2007). I denne heter det bl.a. «Kulturminnevernplanen vil fortelle noe av Sola sin historie, og vise oversikter over registrerte kulturminner». Stavanger lufthavn, Sola, er Norges eldste sivile landflyplass, og den ble åpnet 29. mai Sola var før åpningen i 1937 en del av sjøflynettet som ble opprettet tidlig på 1930-tallet. Flyplassen ble betydelig opprustet under krigen, og det står fortsatt bygninger fra denne epoken. Avinor har utarbeidet en landsverneplan som ble oversendt Riksantikvaren i Hovedmålet med landsverneplanen er å sikre vern av et representativt utvalg som dokumenterer sektorens historie mht. tekniske løsninger, funksjon, arkitektur osv. Verneplanen inneholder også eiendommer man vil verne

24 24 uten formell lovbeskyttelse. På Stavanger lufthavn er det lokalisert ett bygg fra sjøflyperioden, redningsbåtstasjonen i Sømmevågen. Formålet med å verne redningsbåtstasjonen er å ta vare på en bygning fra den første lufttrafikken i Norge. En av de antatte hovedproblemstillingene vil være fjerning av terreng som kommer over hinderflaten sør for en framtidig rullebane vest. I dette området er det registrert en rekke automatisk fredede kulturminner (Lokalitet Rægje). Hovedutfordringer: Finne balansegangen mellom en ønsket/nødvendig utvidelse av lufthavnen og bevaring av viktige kulturminner/-miljøer. Definere (og enes om) hvilke nyere tids kulturminner som skal beholdes/bevares. 7.6 Naturressurser - landbruk Innen planområdet er det arealer for landbruk (ingen øvrige naturressurser). Mesteparten av planområdet er allerede regulert til lufthavnformål, disse områdene utredes ikke. Ved anleggelse av ny rullebane vest, samt sikringssoner for forlengelse av rullebane 18-36, vil man beslaglegge et større område med landbruksjord, inkl. områder som ligger innenfor kommunens definerte langsiktige grense for landbruk. I konsekvensutredningen skal det utarbeides arealregnskap for nye utbyggingsområder, samt utrede behov for områdejordskifte som avbøtende tiltak. Hovedutfordringer: Inngrep i landbruksareal som ligger innenfor langsiktig grense for landbruk. Begrense beslaglegning av produktiv landbruksjord og uhensiktsmessig oppdeling av teiger, men samtidig gi rom for en nødvendig utvidelse av lufthavnen. 7.7 Lokal og regional utvikling En web-survey (TØI, 2012) utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) våren 2012 viser at Stavanger lufthavn Sola har stor betydning for bedriftene i regionen sin lønnsomhet. Over 90 prosent av de spurte mener at flytilbudet ved Stavanger lufthavn, Sola er svært viktig eller avgjørende for lønnsomheten i bedriften. I plan- og utredningsarbeidet vil det bli viktig å finne ut hvordan man skal få til en næringsutvikling ved lufthavnen som gir et godt samspill med, og uten å komme i konkurranse med, Sola sentrum. Sola sentrum bør framstå som handels- og servicesenteret, mens lufthavnen bør fokusere på flyplassrelaterte næringer og på bedrifter og bransjer med utstrakt reisevirksomhet for ansatte, kunder, leverandører og samarbeidspartnere, samt bedrifter med stort behov for flyfrakt. Målsetting er at SVG skal bidra til utvikling i nærområdet og i regionen, og være med som «bjellesau» særlig mht. internasjonal kontakt og næringsutvikling for hele regionen. Det er verd å merke seg at det internasjonalt er en klar trend i retning av utbygging av næringsarealer i tilknytning til flyplasser. I blant annet København, Amsterdam og Frankfurt etableres det et betydelig antall arbeidsplasser i umiddelbar nær tilknytning til flyplassområdet. Områdene nær flyplassen er svært attraktive for næringsformål, og Stavanger lufthavn Sola har stadig forespørsler om tomter fra virksomheter som ønsker nærhet til lufthavnen. Aerotropolis er en ny urban trend som utvikler seg rundt mange store flyplasser internasjonalt. Typisk innhold i en slik Aerotropolis er kontorbygninger, kjøpesenter 6, hoteller, konferansesentre, medisinske fasiliteter, underholdning og temaparker. Aerotropolis består av en rekke logisk kombinerte elementer som forsterker hverandre. For SVG vil det være naturlig å se på lufthavn og Sola sentrum sammen, som Aerotropolis. Det er viktig for Avinor og Sola kommune (og 6 For at SVG ikke skal konkurrere med Sola sentrum om handel/service-andel, vil det ikke legges opp til utstrakt handel/service (kjøpesenter) ved lufthavnen. Ev. handels-/servicefunksjoner på hvit sone (allment tilgjengelig uten reisebevis), skal være iht. føringer lagt i Regionalplan for Jæren/Plan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren. I rød sone (innenfor sikkerhetskontrollen) er det akseptabelt å legge til rette for at de reisende får et godt utbygd kommersielt tilbud.

PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA Godkjent av kommunestyret 13. mars 2014 FORORD Stavanger lufthavn Sola (SVG), Norges eldste sivile lufthavn, feiret i 2012 sitt 75-års

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE SOLA KOMMUNES STARTPAKKE Krav til privat forslagstiller om kvalitet, innhold og leveranse av digital plan og planbeskrivelse. Sola kommune Fakta om Sola kommune Lokalisert på Nord-Jæren og grenser til

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. N00 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie. Høring - Oslo Lufthavn AS' Masterplan for

Saknr. 12/ Ark.nr. N00 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie. Høring - Oslo Lufthavn AS' Masterplan for Saknr. 12/7977-2 Ark.nr. N00 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie Høring - Oslo Lufthavn AS' Masterplan for 2012-2050 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Sel kommune SAKSUTREDNING

Sel kommune SAKSUTREDNING Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2009/21-14 Arkiv: KOMM-201 Saksbehandler: Ingunn Synstnes Dato: 05.10.2010 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/10 Formannskapet 12.10.2010 Forslag til planprogram for kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART 2015 DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 05.06.2015 Navn på plan: Detaljregulering for Gnr 9 bnr 1 fnr 269

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Dato: 19.11.2010 Vår ref.: 2010/1186-1-L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN Utkast til planprogram 19.11.2010 2010/1186-1 Side 2 av 6 Innhold DELPLAN

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE Forslag sendt på høring15.07.09 FORORD Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til planprogram

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen 2012 Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen Øystein Engan Holtålen kommune 24.09.2012 1 Innhold Bakgrunn... 3 Eiendomsforhold... 3 Beliggenhet og avgrensing... 4 Formål...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN. Orientering i komite for miljø og byutvikling 2.

PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN. Orientering i komite for miljø og byutvikling 2. PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN Orientering i komite for miljø og byutvikling 2. mai 2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Konsekvensutredning a Konsekvensutredning

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Ansvar for hverandre. PLAN 6003 Kommunedelplan for Stavanger Lufthavn, Sola. Planbeskrivelse med konsekvensutredning - høringsutgave

Ansvar for hverandre. PLAN 6003 Kommunedelplan for Stavanger Lufthavn, Sola. Planbeskrivelse med konsekvensutredning - høringsutgave PLAN 6003 Kommunedelplan for Stavanger Lufthavn, Sola Planbeskrivelse med konsekvensutredning - høringsutgave Sola kommune 08.03.2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 1. Beskrivelse av planarbeidet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (12) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Penny Næringseiendom AS Rapporttype Planprogram 2015-02-10 DETALJREGULERING FOR GNR 63 BNR 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014130 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Ramboll

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN

NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN NYTT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STEINSFJORDEN Arkivsaksnr.: 11/3476 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 20.01.2014 / Formannskapet / Kommunestyret

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2 Nr. Tema Kontroll Sammendrag Bakgrunn. Hensikten med planen. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold. Tidligere vedtak i saken. Utbyggingsavtaler.5 Krav om konsekvensutredning? Planprosessen. Medvirkningsprosess,

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID Saksframlegg Arkivsak: 15/44-1 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID 2015001 K-kode: PLAN 2015001 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring: Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING

Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 15/107 OMRÅDEREGULERING FOR SERVERPARK I TYLLDALEN - SLUTTBEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 23/15 Formannskapet 12.02.2015 106/15 Formannskapet 20.08.2015

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

T R O D A H L A R K I T E K T E R

T R O D A H L A R K I T E K T E R Forslag til planprogram Reguleringsplan 0483 Detaljregulering Havnevegen 16, gnr/bnr 3/36, med konsekvensutredning. Sola kommune 19.06.2012 3/36 Forslag i samsvar med Plan- og bygningsloven av 27.06.2008

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2015 10479/2015 2013/3061 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 03.03.2015 Fastsetting av planprogram - detaljregulering

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag

Detaljer

Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003

Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003 1 Bestemmelser for kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola, Plan 6003 26.01.2015 1 PLANENS VIRKEOMRÅDE Kommunedelplankartet, datert 15.12.2015, vertikalnivå b (på grunnen) og c (over grunnen), med bestemmelser

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE Plan og næring 16.01.2012 Innhold Innhold... 1 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune... 2 3

Detaljer

PLANPROGRAM Revisjon kommuneplanens arealdel

PLANPROGRAM Revisjon kommuneplanens arealdel PLANPROGRAM Revisjon kommuneplanens arealdel Dato: 11.10.16 13. juni 1. Bakgrunn Gjeldende kommuneplan med tilhørende arealdel ble vedtatt av Ørland kommunestyre 13.11.14. Etter at planen ble vedtatt,

Detaljer