PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

Transkript

1 PLANPROGRAM PLAN 6003 KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER LUFTHAVN, SOLA HØRINGSUTGAVE September 2013

2 2 FORORD Stavanger lufthavn Sola (SVG), Norges eldste sivile lufthavn, feiret i 2012 sitt 75-års jubileum. Dette skjer i en spennende periode med stor passasjervekst og nye muligheter for lufthavnen. På grunn av passasjerveksten er det behov for fortsatt utvidelse av lufthavnen og det er med bakgrunn i utvidelsesbehovet det nå skal utarbeides en kommunedelplan. Stavanger lufthavn Sola er et område og en aktivitet som ikke kan avgrenses til Sola kommune. Aktiviteten har interesse for, og betydning for nabokommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen, turistnæringen, næringslivet m.fl. Området har også en sentral rolle i forhold til Statens vegvesen, Forus næringspark, Ganddal godsterminal og Risavika havn. Det er derfor av betydning at arbeidet med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola involverer representanter for disse instansene. Ved behandling av innspill til kommuneplanens arealdel ( ) var delplanens arealdel tenkt innlemmet i kommuneplanens arealdel. Politikerne ønsket en egen kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola, og arealet ble trukket ut av kommuneplanen. Det er inngått en avtale mellom Sola kommune og Avinor som gir rammer for bl.a. organisering, plan- og utredningsarbeid, utførelse, framdrift. Sola kommune er ansvarlig for og eier av kommunedelplanen. Avinor står for den tekniske utarbeidelsen av planen. Stavanger lufthavn Sola har utarbeidet en strategiplan ( ). Denne planen vil brukes som grunnlag for arbeidet med kommunedelplanen. Avinors ambisjon er at Stavanger lufthavn Sola skal være en viktig bidragsyter og pådriver til den positive utviklingen som er i regionen. I høringsutkast til Regionalplan for Jæren er SVG definert som et av regionenes tre regionale logistikknutepunkt. Om disse knutepunktene er det sagt at de skal «tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av områdenes funksjon som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering som muliggjør videreutvikling av logistikk-funksjonene og bør ikke legge uønskede begrensninger på logistikkfunksjonen». Dette legges til grunn for planleggingen. Det er verd å merke seg at det internasjonalt er en klar trend i retning av utbygging av næringsarealer i tilknytning til flyplasser. Områdene nær flyplassen er svært attraktive for næringsformål, og Stavanger lufthavn Sola har stadig forespørsler om tomter fra virksomheter som ønsker nærhet til lufthavnen. Strategiplanen anbefaler at betydelige områder blir avsatt til næringsformål. Dette må gis en grundig vurdering i kommunedelplan. I tillegg til næringsutvikling vil miljø, tilbringertrafikk og sameksistens med Forsvaret ha stort fokus i planarbeidet. Ingrid Nordbø Rådmann, Sola kommune

3 3 INNHOLD FORORD INNLEDNING BAKGRUNN LOVGRUNNLAG - KONSEKVENSUTREDNING OG ROS FORMÅL MED PLANARBEIDET OG PLANPROGRAMMET ANDRE PLANER OG FØRINGER NASJONALE FORVENTNINGER OG FØRINGER REGIONALE PLANER OG FØRINGER KOMMUNEPLAN FØRINGER OG PLANER STYRINGSDOKUMENTER FOR LUFTHAVNEN PROSESS, MEDVIRKNING OG ORGANISERING FORUTGÅENDE PROSESS PLANPROSESS OG POLITISK BEHANDLING SAMARBEIDSPARTNERE ORGANISERING, MEDVIRKNING OG INFORMASJON FRAMDRIFT DAGENS SITUASJON BELIGGENHET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EIERFORHOLD UTVIKLINGSTREKK BEFOLKNINGSUTVIKLING FLYTRAFIKKUTVIKLING ØVRIG TRAFIKKUTVIKLING TILBRINGERTRAFIKK UTVIKLINGSMULIGHETER MÅL FOR UTVIKLINGEN INNHOLD I PLANFORSLAGET ALTERNATIVET ALTERNATIV HOVEDPROBLEMSTILLINGER GENERELT LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV INKL. FORHOLD FOR BARN OG UNGE OG GOLFBANEN NATURMILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURRESSURSER - LANDBRUK LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING TILBRINGERTRAFIKK YTRE MILJØ RISIKO OG SÅRBARHET ØKONOMISKE KONSEKVENSER (SAMFUNNSØKONOMI) UNIVERSELL UTFORMING FORSVARETS OG FORSVARSBYGGS PLANER FORSLAG: PLANPROGRAM MED UTREDNINGSBEHOV REDEGJØRELSE FOR PLANEN FORHOLDET TIL OVERORDNETE PLANER OG MÅL KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN... 30

4 4 8.4 OPPSUMMERING UTREDNINGSBEHOV/-PROGRAM SAMMENSTILLING AV VIRKNINGENE AVBØTENDE TILTAK NÆRMERE UNDERSØKELSER ANBEFALING KILDER OG REFERANSER... 32

5 5 1 INNLEDNING Planarbeidet starter opp som følge av politiske vedtak om utarbeidelse av kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola (SVG). Da kommunedelplaner etter loven skal utarbeides av kommunen, har Sola kommune og Avinor inngått en samarbeidsavtale (vedtatt i Formannskapet ) som legger føringer for ansvarsfordeling, organisering mm. Kommunedelplanen har samme tidshorisont som kommuneplanen som er under revidering ( ). Framdriften i planarbeidet vil, så godt det lar seg gjøre, følge framdriften for revidering av kommuneplanen. 1.1 Bakgrunn Stavanger lufthavn Sola (SVG) ligger i Sola kommune og er strategisk plassert, sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til regionens befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. Lufthavnen er hovedflyplass for en sterkt økende befolkning og et voksende og stadig mer internasjonalt orientert næringsliv. Det er også klare tegn på at lufthavnens omland utvides, etterhvert som nye veger og tunneler binder Rogaland tettere sammen. Stavanger Lufthavn Sola har både sivile og militære aktiviteter. Avinor eier banesystemet og grunnen i tre av sektorene mellom de to kryssende rullebanene, mens Forsvaret eier grunnen i den siste/nordøstre sektoren. Forsvaret har også store, arealkrevende militære installasjoner på sivil grunn. Den sivile delen av lufthavnen er bygget ut i henhold til reguleringsplan 0267 sist endret 1997 og senere vedtatte bebyggelses- og reguleringsplaner for delområder. I en stadig mer global og internasjonal verden øker regionens avhengighet av Stavanger lufthavn, Sola. Undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at lufthavnen vurderes som infrastruktur med avgjørende betydning for næringslivet. Med 4,4 millioner passasjerer i år 2012 er lufthavnen er den tredje største i Norge. Fram mot år 2020 og 2040 foreligger det prognoser fra TØI om opptil hhv. 6,6 og 9,8 millioner passasjerer. Med bakgrunn i disse tallene ser man at det er behov for en nærmere vurdering av arealbruk, herunder næringsformål og parkering, og av utnyttelsesgrad innen området for lufthavnrelatert virksomhet. Arbeidet med kommunedelplanen gjøres med bakgrunn i lufthavnens strategiplan «Vinger og vyer» (2013). 1.2 Lovgrunnlag - konsekvensutredning og ROS Det er i første rekke plan- og bygningsloven (Miljøverndepartementet, 2008) som legges til grunn for arbeidet. I tillegg er det en rekke «temalover» 1 som vil bli gjort gjeldende. Plan- og bygningslovens 4-1 gir bestemmelse om at for arealplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I Plan- og bygningslovens 4-2 gis bestemmelse om planbeskrivelse og konsekvensutredning. I tillegg stiller Forskrift om konsekvensutredning (Miljøverndepartementet, 2005) krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning for bl.a. kommuneplaner inkl. kommunedelplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha, slik at disse er kjent når planen behandles/vedtas. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller krav vedrørende Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. 1 Bl.a.: Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19. juni Lov om friluftslivet av 28. juni Lov om kulturminner av 10. juni 2005.

6 1.3 Formål med planarbeidet og planprogrammet Planarbeidet Oppgaven er å avklare framtidig arealbruk og å utvikle en helhetlig løsning for lufthavnen med omkringliggende arealer. Løsningen skal være framtidsrettet og legge til rette for en lufthavn som kan utvikle seg i tråd med ambisjoner tilpasset internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammer. Hensikten med planarbeidet er å sikre trafikknutepunktet SVG arealrammer for et lengre tidsperspektiv, samt å gi offentlige myndigheter og allmennheten forutsigbarhet vedr. SVGs framtidsplaner. I den forbindelse vil det være vesentlig å avklare arealbruk og utnyttelse. Arbeidsmål: Gjennom planarbeidet/prosessen skal de ulike interessene og mulige konflikter avklares. Med bakgrunn i disse interessene skal det foretas verdivurderinger og faglige vurderinger som bakgrunn for de endelige løsningene. Fokuset skal legges på beslutningsrelevante virkninger. Kommunedelplanen vil i stor grad videreføre de deler av gjeldende planer som fortsatt skal legges til grunn ved videre utvikling, og vil dessuten fastsette rammer og bestemmelser for arealer der det er ønskelig å tilrettelegge for endringer. Avinor har utarbeidet en strategiplan «Vinger og vyer» (Avinor, SVG, 2013) som er gjort gjeldende fra 2013 og som er en videreføring av tidligere masterplaner. Føringer som er lagt i strategiplanen vurderes videreført i kommunedelplanen. Planprogrammet Som første fase i planarbeidet og som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides et planprogram (dette dokumentet) som grunnlag for planarbeidet. Dette skal redegjøre for problemstillinger og hva det er aktuelt å utrede. I tilknytning til kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola er det særlig konsekvenser av endringene i forhold til gjeldende planer som skal utredes, men også konsekvenser av økt fly-/tilbringertrafikk. Oppstart av kommunedelplanarbeidet varsles samtidig som planprogrammet legges på høring, slik at berørte og interesserte både kan vurdere programmet og eventuelt komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningene bør skje, samt komme med innspill til kommunedelplanarbeidet. 2 ANDRE PLANER OG FØRINGER Det foreligger en rekke planer, retningslinjer o.a. som legger føringer for plan- og utredningsarbeidet. Disse føringene er lagt av nasjonale, regionale og kommunale myndigheter. For SVG foreligger også føringer fra egen strategiplan. Under listes opp de viktigste dokumentene som skal legges til grunn ved utarbeidelsen av kommunedelplanen inkl. konsekvensutredningen Nasjonale forventninger og føringer Den nasjonale politikken gir føringer for kommuneplanarbeidet, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Gjennom nasjonale forventninger skisserer man to utviklingstrekk som er svært viktig i planleggingsøyemed. 1. Sterk forventet befolkningsvekst i Rogaland, sammen med en mer sentralisert bosettingsstruktur. Denne veksten vil samtidig være med å forsterke en allerede sterk vekst i transportarbeidet, spesielt med bilreiser. 2. Forventa endringer i befolkningssammensetningen, der andelen eldre over 67 år vil øke betydelig i årene framover. Følgende nasjonale føringer skal legges til grunn: T-5/93 Areal og transportplanlegging (1993) T-5/99 B Tilgjengelighet for alle (1999) T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2005) T-2/08 Om barn og planlegging (2008) Retningslinje for klima- og energiplanlegging (2009) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Forslag til Nasjonal transportplan (2013)

7 2.2 Regionale planer og føringer Følgende regionale føringer skal legges til grunn: Regional planstrategi for Rogaland Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren / Regionalplan for Jæren. Transportplan for Nord-Jæren. Strategisk næringsplan for Stavangerregionen (Greater Stavanger, 2009). Her er bl.a. mål om videreutvikling av Stavanger Lufthavn Sola som internasjonal flyplass. Regionalplan for transportkorridor vest, vedtatt av Rogaland Fylkesting Langtidsmelding for Forsvaret. Helhetlig gjennomføringsplan for Forsvaret (ikke ferdigstilt). Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt av fylkestinget (Rogaland fylkeskommune, 2011). 2.3 Kommuneplan føringer og planer Følgende overordnede, kommunale føringer skal legges til grunn: Kommunal planstrategi Kommuneplan, Reguleringsplaner (samt dokumenter fra revidering av kommuneplanen ). Kommunal planstrategi: Her heter det bl.a.: «Sola kommune er vertskommune for Stavanger Lufthavn, Sola, og skal arbeide for at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig utvikling av lufthavnen. Herunder også å bidra til at vegnett og øvrig infrastruktur legger til rette for en effektiv transport av varer og personer til og fra flyplassen.... I tillegg arbeides det med å få på plass reguleringsplaner for Transportkorridor Vest, nordover til Risavika og videre mot Tananger bro (detaljregulering)». «Utenom Risavika er det flyplassen med lufthavnrelaterte næringsområder og Forus-området som har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at de er av internasjonal, nasjonal og regional karakter». «Sola kommune har store utfordringer når det gjelder støy i forhold til Stavanger lufthavn Sola og Risavika næringsområde». Kommuneplan: Plan 5006 Kommuneplan Her heter det bl.a. om kommunedelplanen: «Arbeid med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola har stått i bero under arbeid med revisjon av kommuneplan Flyplassområdet utgjør et areal på ca daa. Stavanger lufthavn Sola har en størrelse og et næringsmiljø som gjør at det er av nasjonal og regional karakter. I og ved flyplassen skal det legges til rette for etablering av et bredt servicetilbud innen lufthavnrelatert virksomhet og annen virksomhet som har særlig interesse av denne beliggenheten». «Flystøy setter restriksjoner for boligutbygging nær opp til flyplassen, men for næringsetableringer er ikke restriksjonene like strenge». Reguleringsplaner: Følgende reguleringsplaner er de mest relevante innen for planområdet (gjeldende per mai 2013): Reguleringsplan 0297 Stavanger lufthavn - Sola flystasjon 2000 (ikrafttredelse ). Reguleringsplan Utsola næringsområde (ikrafttredelse ). Reguleringsplan RV509 Flyplassvegen - Sømmevågen Vest (ikrafttredelse ). Reguleringsplan 0432 Terminalområdet Sola Flyplass (ikrafttredelse ). For øvrige gjeldende planer innenfor og like i nærheten (samt igangsatte planer), se vedlegg 2. 7

8 2.4 Styringsdokumenter for lufthavnen Strategiplan (Avinor, SVG, 2013). Strategiplanen er SVGs egen forretningsplan: Legge grunnlag for at lufthavnen skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag knyttet til både å tilby lufthavntjenester for regionen og å bidra til å finansiere bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner i Avinor-konsernet. Sikre at Stavanger lufthavn Sola utvikles dynamisk og kapasitetsmessig i tråd med passasjerenes behov og vekst i regionen. Sikre disponibelt areal i et langsiktig perspektiv til egne og samarbeidspartneres behov og å optimalisere bruk av eksisterende arealer, hvor det er et fokus på gjenbruk av arealer, innovasjon og utvikling av løsninger i samsvar med lokale naturforhold. Legge til rette for god utnyttelse og fleksibel bruk av flyplassens infrastruktur. Videreforedle en miljøkompetent organisasjon med fokus på lufthavnens CO 2 -avtrykk og støy i lokalmiljøet. Støyende aktiviteter skal søkes samlokalisert med avstand til bebyggelse med den hensikt å minimere ringvirkninger for lokalsamfunnet. Utvikle og optimalisere næringsarealer ved Stavanger lufthavn, Sola. Forlengelse av hovedrullebane og ny rullebane vest. Samarbeide med offentlige myndigheter om tilbringertjeneste, trafikkløsninger og arealdisponeringer. Handlingsplan miljø. Avinor har en miljøhandlingsplan som kort fortalt omhandler: klimagassutslipp, flystøy, utslipp til vann og grunn, forbruk av produkter og materialer, avfallshåndtering, energiforbruk, utslipp til luft, landskap og naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, bygge- og anleggsprosjekter, omdømme og kommunikasjon. Restriksjonsplan Restriksjonsplan er utarbeidet med bakgrunn i Luftfartsloven (Samferdselsdepartementet, 1993/2013) og vedtas i forbindelse med behandling av konsesjonssøknad. Stavanger lufthavn Sola har konsesjon for drift, gjeldende fra til I Luftfartslovens 7-12 heter det «utarbeides og fastsettes en plan over de høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendige i området utenfor landingsplassen med hensyn til bebyggelse, master, ledninger, beplantning, forstyrrende virksomhet og andre luftfartshindringer». Videre vil restriksjoner normalt fastsettes gjennom utarbeiding av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. BRA kart (Building restriction area hinderplan) oversendes kommunene for oppfølging i forbindelse med behandling av reguleringsplaner. Landsverneplan Avinor startet i 2005 arbeidet med en landsverneplan. Bakgrunnen var St.prp. nr 1 ( ) som slo fast at alle statlige etater og departementer skulle foreta en gjennomgang av egen bygningsmasse med sikte på forvaltning av kulturhistoriske eiendommer. Avinors landsverneplan representerer en samlet oversikt over kulturminner og kulturmiljøer ved lufthavnene, og Avinor foreslår i denne å bevare redningsbåtstasjonen ved Sola sjø. 8 3 PROSESS, MEDVIRKNING OG ORGANISERING 3.1 Forutgående prosess Tidligere oppstart av kommunedelplan (2007) og politiske føringer fra denne. SVGs Strategiplan (tidligere Masterplan) og politiske innspill til høring av denne. Innspill til Regional planstrategi og vedtak av denne. Vedtak fra kommunal planstrategi og kommuneplan.

9 9 Arbeidet med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola ble igangsatt i Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget Innspill til kommunedelplanens arealdel ble lagt fram for kommuneplanutvalget , som fattet følgende vedtak: "Saken ble gjennomgått og tatt til foreløpig orientering. Kun innspill fra Avinor skal ligge i kommunedelplan for Stavanger Lufthavn Sola. Andre innspill behandles i revidering av kommuneplanen." Saken har stått i ro inntil samarbeidsavtale med Avinor om utførelse av planarbeid ble vedtatt av kommuneplanutvalget i møte Med bakgrunn i at det har skjedd endringer i Avinors Masterplan til ny Strategiplan for Stavanger lufthavn Sola, er det nå utarbeidet nytt forslag til planprogram. Dette legges nå fram for behandling i kommuneplanutvalget. I planprogram fra 2007 står det: «I forbindelse med kommuneplanen fattet kommunestyret , sak 1/07, dette vedtak i pkt. 11.3: «Det utarbeides en egen kommunedelplan for lufthavnen, jf , og Kommuneplanutvalget gir i oppdrag å iverksette arbeidet.» De uttalelsene det er vist til i vedtaket er følgende: Fylkesmannen i Rogaland (2.1.10). Fylkesmannen aksepterer de viste utvidelser under forutsetning av at det utarbeides en kommunedelplan for flyplassområdet. Fylkeslandbruksstyret (2.1.11). Fylkeslandbruksstyret aksepterte utvidelsene av flyplassen slik det var foreslått, man la til grunn at det ble utarbeidet en kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola på grunnlag av Masterplan for flyplassen som et grunnlag for videre utvikling av flyplassområdet. Rogaland Fylkeskommune (2.2.6.) ber om at det utarbeides kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola på grunnlag av Masterplan for flyplassen som et grunnlag for videre utvikling av flyplassområdet.» Planområdet som er satt ved varsling av planen nå (2013) er lagt som i 2007, med unntak av i sør hvor det nå er vist et større område. Dette fordi en ny rullebane vest og forlengelse av eksisterende rullebane til m medfører at noe terreng sør for disse kanskje må endres da det er terreng-formasjoner / hauger som kommer over hinderflaten 2. Innspill til strategiplanen (2013): Sola, Stavanger og Sandnes har hatt en politisk behandling av strategiplanen, mens uttalelsene fra Rogaland Fylkeskommune og Greater Stavanger er administrative. Flere peker på at realisering av strategiplanen for lufthavnen har stor betydning for regionens utvikling. Uttalelsene er konsentrert om innspill mht. arealdisponeringer til næringsaktivitet i nærområdet til flyplassen, transportplanlegging, samt i forhold til støy og miljøutfordringer som en lufthavn fører med seg. 3.2 Planprosess og politisk behandling Kommunedelplan og konsekvensutredningen skal utarbeides parallelt slik at de gjensidig kan påvirke hverandre. Utdrag fra konsekvensutredningen og ROS-analysen innlemmes i planbeskrivelsen. Arbeidet med kommunedelplanen vil i størst mulig grad følge arbeidet med revidering av kommuneplanen ( ). Figuren under viser hvordan planprosessen for kommuneplan/kommunedelplan skal gjennomføres. 2 Hinderflatene definerer hvilke objekter som er å anse som hinder i forhold til bruken av rullebanene. Terreng og objekter som bryter hinderflatene behandles etter Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL).

10 10 Figur 3-1 Prosess for kommuneplanens arealdel (hentet fra MDs veileder for konsekvensutredning, T- 1493) Behandling av planprogram i Formannskap ( ) Planprogrammet ble i møte vedtatt lagt ut på høring. Formannskapet bad om følgende tillegg: Kommuneplanutvalget ber om at planen utreder etablering av konkurrerende parkering innen planområdet. Støy. Det må i planprogrammet for flyplassen legges opp til at Sola sentrum får en særskilt vurdering knyttet til støy med eget punkt og i tabellen som ligger med som vedlegg Disse punktene legges inn i planprogrammet før det sendes på høring. 3.3 Samarbeidspartnere Sola kommune er ansvarlig for og eier av kommunedelplanen. Avinor står for den tekniske utarbeidelse av planen. Det skal avholdes faste møter i avtaleperioden for å sikre gjensidig informasjon og for å avklare spørsmål knyttet til planen. Under arbeidet vil det være kontakt med en rekke statlige og fylkeskommunale instanser, kommunale etater og berørte. En forholdsvis stor del av planområdet er eid/disponert av Forsvaret de vil derfor være en av de viktigste samarbeidspartene i arbeidet. Det opprettes en referansegruppe bestående av: Rogaland fylkeskommune Klepp kommune 3 Statens vegvesen Greater Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Næringsforeningen i Stavangerregionen Stavanger kommune Risavika havn AS Sandnes kommune Forus næringspark AS 3 takket nei til deltakelse, men holdes informert

11 3.4 Organisering, medvirkning og informasjon Informasjon mot regionalt planforum planprogrammet presenteres og diskuteres i Regionalt planforum Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmennheten og berørte vil sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn, ev. også informasjonsmøter. Planprosessen vil imidlertid bli lagt opp slik at sentrale interesseparter, herunder beboerorganisasjoner, får en reell medvirkning. Behov for informasjon og offentlige møter vil bli derfor bli vurdert fortløpende under arbeidet. Informasjon om planarbeidet vil bli gjort tilgjengelig på internett gjennom nettsidene til kommunen og Avinor. 3.5 Framdrift Foreslått framdriftsplan for kommunedelplanarbeidet kan grovt settes opp slik: Aktivitet Uke: Utarbeide planprogram Forslag til planprogram Høringsperiode Fastsettelse av planprogram Utarbeide forslag til kommuneplan Produksjonsperiode 1. gangs behandling Høringsperiode 2. gangs behandling Vedtak/egengodkjenning Figur 3-2 Forslag til framdriftsplan 4 DAGENS SITUASJON 4.1 Beliggenhet Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune og er strategisk plassert sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til store befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. 11

12 12 Ca personer har en time eller mindre til Stavanger lufthavn Sola ( mindre enn 30 min). Rogfast-forbindelse vil kunne øke markedsgrunnlaget betydelig Avstander i luftlinje fra terminalen til: Sola sentrum: ca. 1,5 km Risavika: ca. 4,5 km Forus: ca. 5 km E39/motorvegen, øst: ca. 5 km Sandnes sentrum: ca. 7,5 km Stavanger sentrum: ca. 11,5 km E39/motorvegen, nord: ca. 12 km Klepp sentrum: ca. 12,5 km Randaberg sentrum: ca. 13 km Dusavik: ca. 13 km Bryne sentrum: ca. 16,5 km Egersund sentrum: ca. 53,5 km Karmøy lufthavn: ca. 58 km Haugesund sentrum: ca. 60 km 4.2 Beskrivelse av planområdet Avgrensning av planområdet Planområdet ved varsling av planoppstart og høring av planprogram er satt videre/romsligere enn endelig plangrense sannsynligvis vil bli. Dette for å være sikker på å fange opp alle relevante innspill og gi noe fleksibilitet ved planleggingen. Foreløpig plangrensen viser et areal på ca daa, hvorav Avinors arealer er ca daa og Forsvarets areal er ca. 470 daa (samt et mindre areal på Sola Sjø, som delvis ligger utenfor varslingsgrensen). Øvrige arealer er eid av Statens vegvesen, Sola kommune, andre private grunneier. Varslingsgrense vises i figur 4-1.

13 13 Figur 4-1 Oversiktskart med avgrensning av planområdet (varslingsgrense) Disponering av området Innenfor planområdet som nå varsles er det diverse funksjoner både lufthavnrelaterte og andre. De viktigste funksjonene er: Flytrafikk Forsvaret Golf Helikoptertrafikk Flyklubb Diverse næringsvirksomhet GA (General Aviation) Landbruk Bolig/fritidsbolig Frakt Veger

14 Atkomst til terminalområdet Atkomsten til parkering/kollektivholdeplass for reisende og ansatte går fra krysset Flyplassvegen- Nordsjøvegen. Her fortsetter vegen inn mot terminalen via Flyplassvegen. I dag går kollektiv/taxi og privatbiler på samme vegnettet, som har kapasitetsproblemer i rushtrafikken. Avinor skal utbedre vegsystemet. Dette arbeidet starter i 2013 og vil være ferdigstilt våren Prosjektet vil gi økt prioritet til kollektivtrafikken, og noe redusert prioritet (lengre gåavstand) for korttidsparkerende, samt bedret sikkerhet for myke trafikanter. Dette er i tråd med overordnede retningslinjer fra myndighetene. Hovedgang- og sykkelveg går langs øst/sørøst-siden av rv. 509 (fra kryss med Nordsjøvegen ved Quality Airport hotell), til rundkjøring/ kryss med Nordsjøvegen. Herfra fortsetter den mot terminalbygningen, langs parkeringsplass/p7, forbi Rica hotell Tilbringertilbud Tilbringertilbudet til SVG per 2013 er: Vegnettet bestående i hovedsak av rv. 509 fra nord/nordvest, samt Sømmevågen, rv Solasplitten fra øst/e39. Statens vegvesens tellepunkt i Sømmevågen (rv. 509) viser en ÅDT for 2012 på Sømmevågen, samt rv. 509 mot nordvest og Flyplassvegen mot lufthavnen har store kapasitets-problemer i rushtrafikken. Statens vegvesen er i gang med detaljprosjektering for utbedring av vegen med bl.a. kollektivfelt og bedret gang- og sykkelvegnett, se figur 4-2. Dette prosjektet er planlagt startet i 2014 med planlagt ferdigstillelse i Bilvegnettet mot lufthavnen betjener i all hovedsak tilbringertrafikken til lufthavnen. Flybuss/Jaerlines, rutebuss nr. 9 disse går i dag på samme vegnett/felt som øvrig trafikk og er dermed hemmet av de generelle kapasitetsproblemene som finner på vegnettet i dag. Se mer info. i kapittel 5.3. Figur 4-2 Statens vegvesens prosjekt for utbedring av rv. 509 (Kilde: Parkering Per våren 2013 har Stavanger lufthavn Sola drøyt parkeringsplasser fordelt på 6 områder. I år 2013 forsvinner 700 av disse parkeringsplassene som følge av nye utbygginger, samt at det i bygges et nytt byggetrinn på parkeringshuset som tilfører ca p-plasser, og det anlegges 180 p-plasser sør for hovedredningssentralen. Totalt, etter ferdigstillelse av parkeringshuset (BT2), vil Avinor ha ca parkeringsplasser å tilby reisende og ansatte ved lufthavnen Publikumsarealer ved lufthavnen I korte trekk består arealene der publikum ferdes av parkeringsplasser, holdeplasser (taxi og buss) og gang-/kjøretraseer, hotell, helikopterterminal og flyterminal. De to sistnevnte inneholder en mengde funksjoner som innsjekking, bagasjehåndtering, sikkerhetskontroll, kommersielle arealer, gater, toll, ankomst- og avgangshall, diverse kontorer/administrasjon mm.

15 Rullebaner og flynavigasjon Lufthavnens baneområde består av to kryssende rullebaner: er m og som er m. I tillegg kommer taksebanesystemet med avkjøringer, samt avisingsplattform. Tårn er plassert vest for rullebane 18-36, nord for terminalbygg. (Tårn må vurderes flyttet når ny rullebane vest, og pir sør 4 anlegges). For øvrig er det en rekke navigasjonsutstyr innenfor lufthavnområdet Flyoppstillingsområder Stavanger lufthavn, Sola har i dag 17 flyoppstillingsplasser, nummerert fra 7 til 23. Disse oppstillingsplassene er tilknyttet terminalen med utgang. I tillegg er det fjernoppstilling foran Avinors driftsbygg. På helikopterområdet er det elleve oppstillingsplasser for helikoptre Forsvarets områder og aktiviteter I norsk sikkerhetspolitikk er Sola Flystasjon en viktig base for sikker fremføring av forsterkningsstyrker gjennom luften. Infrastruktur på Sola som er etablert til dette formålet er en grunnleggende sikkerhetsverdi i seg selv. Forsvaret har sin virksomhet både øst for bane (hovedbanen) og sør for bane Bygningsmassen er ikke tilstrekkelig for fremtidig virksomhet så det planlegges nye bygg, hangarer og oppstillingsplasser for helikoptre. Samtidig planlegges det nå å rive dagens store hangar for redningstjenesten når Sea King fases ut av drift i I tillegg har Forsvaret arealkrevende installasjoner, taksebaner, flyoppstillingsplasser og tankanlegg på Stavanger Lufthavn Sola, hovedsakelig sør for bane Det foreligger en lokal avtale mellom Forsvaret og Avinor om parkering av sivile fly på disse oppstillingsplassene for å møte Avinors arealknappet i dette område. Redningsbase Sola Ledelsen og hovedadministrasjon av 330 skvadronens avdelinger i Norge (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola, og Rygge) er etablert på beredskapsbasen Sola. Sola flystasjon er i dag en beredskapsbase for armerte jagerfly, i tillegg er Sola en beredskapsbase ifm. mottak av forsterkningsstyrker til Norge i en krise situasjon. Anskaffelse av nye redningshelikoptre i perioden ble vedtatt av Stortinget i St.prp.nr. 146 S ( ). Dette innebærer at beredskapsbasen Sola skal motta og implementere nye redningshelikoptre samtidig som dagens Sea King helikoptre skal driftes frem til Dette vil medføre nyetablering av bygg/anlegg og økt helikopteraktivitet. Stortinget har uttrykt at det må forventes videre militær aktivitet på Stavanger Lufthavn Sola. Forsvarsbygg beslaglegger (legger begrensning på) deler av Avinors arealer sør for rullebane Landbruksområder Som nevnt er varslingsgrensen satt nokså vidt, det er ikke hensikten å beslaglegge så store deler til lufthavnformål som varslingsgrensen viser. Men det som ligger i Strategiplanen er beslaglegging av landbruksareal til ny rullebane vest (samt en langsiktig plan om forlengelse av rullebane 18-36). Deler av dette området ligger innenfor det Sola kommune har definert som langsiktig grenser for landbruk. Dette må utredes spesielt i konsekvensutredningen. 4.3 Eierforhold Størstedelen av planområdet eies av Avinor. En del av området festes bort til ulike brukere. Forsvaret eier område i nordøstre sektor. For øvrig er det diverse eiere innenfor planområdet: Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Sola kommune, samt en del private grunneiere. 4 Pir sør: Ny terminalbygning i forlengelse av dagens utenlandsterminal, forlenges mot sør. Pir sør er en medvirkende årsak til at rullebane må forkortes (og på sikt erstattes helt av ny rullebane vest).

16 Figur 4-3 Eiendomskart (røde linjer er eiendomsgrenser, gul skravur er Avinors eiendommer, grønn skravur er Forsvarsbyggs eiendommer). 16

17 17 5 UTVIKLINGSTREKK Her gis en kort beskrivelse av prognoser for utviklingen fram mot 2040/2050. Utviklingstrekk (befolkning, fly-/helikoptertrafikk og tilbringertrafikk) skal beskrives i større detalj i konsekvensutredningen. 5.1 Befolkningsutvikling Rogaland er et av fylkene som har hatt sterkest vekst i befolkningen gjennom det siste tiåret. I 2012 har Rogaland om lag innbyggere. Befolkningsframskrivinger viser at folketallet i Rogaland kan vokse til personer i 2020, dersom veksten holder seg på samme nivå framover. De kommunene i Rogaland som har hatt størst vekst, ligger nært opp til Stavanger lufthavn, Sola. Utviklingen i Norge går i retning av sentralisering til de store byregionene, og blant disse utmerker Stavangerregionen seg som en av byregionene med sterkest befolkningsvekst. Regionen preges av høyt lønnsnivå, sysselsettingsnivå og utdannelsesnivå. Ved inngangen til 2012 var det om lag innbyggere i Stavangerregionen, som her er definert som arealet i en 45 minutters pendlingsavstand fra bysenteret/stavanger. Fra 2000 til 2011 økte befolkningen i regionen med , eller 18,7 prosent. For Sola kommune har man beregnet en befolkningsøkning fra ca i 2012 til mellom og i Flytrafikkutvikling Det er en klar sammenheng mellom passasjerutviklingen på Stavanger lufthavn Sola og befolkningsveksten i regionen. Økning i folketall, arbeidsinnvandring og utbygging av vegnettet er alle faktorer som vil bidra til at passasjertallet for Stavanger lufthavn fortsetter å øke. Med nye og bedre kommunikasjonsruter internt i fylket utvides lufthavnens omland, og en større andel av fylkets innbyggere vil etter hvert regne Stavanger lufthavn Sola som sin hovedflyplass. Samtidig vil SVG merke økende konkurranse fra for eksempel Haugesund lufthavn Karmøy. Analyser av flyplassens influensområde legger til grunn et befolkningsgrunnlag på ca Ved Stavanger lufthavn Sola er andelen privatreisende økende. Markedet for arbeidsreiser er svært konjunkturutsatt og svinger i takt med utviklingen i næringslivet, i særlig grad med utbygging av petroleumsvirksomheten. En ny og sterkt økende gruppe passasjerer er arbeidsreisende fra utlandet. Den sterke tilflyttingen fra utlandet, som i stor grad er arbeidsinnvandring, gir i seg selv grunnlag for økt trafikk over lufthavnen. Figurene under viser prognoser for fly- og helikoptertrafikken fram mot år Figur 5-1 Trafikkutvikling, antall flypassasjerer (TØI, 2012). 5 Tall hentet fra forslag til planprogram for kommuneplan

18 18 Figur 5-2 Prognoser for helikoptertrafikken (TØI, 2012). 5.3 Øvrig trafikkutvikling tilbringertrafikk Trafikkutviklingen for tilbringertrafikken til/fra lufthavnen vil korrespondere med antall flyreisende, samt antall arbeidsplasser på lufthavnområdet. Det som kan påvirke konsekvensene av tilbringertrafikken er først og fremst fordelingen i andelen som reiser med kollektiv, taxi, bil parkert, bil returnert (kiss&fly) og gange/sykkel (gjelder i hovedsak arbeidsreiser). Figur 5-3 viser at SVG har en lav kollektivandel sammenlignet med de andre store lufthavnene i Norge. SVG har en høy andel taxi og bil, returnert. Bil, parkert er på samme nivå som de andre store lufthavnene i Norge. Se figurene under. Figur 5-3 Trafikkfordeling

19 19 Figur 5-4 Tilbringertjenesten (RVU 2011) Det er satt som mål at innen 2020 skal kollektivandelen økes fra 12 % til 30 %. Dette avhenger av en særs god (og kraftig økt) tilrettelegging for kollektivreiser. I utredningsarbeidet må det foreslås en ønsket og realistisk reisemiddelfordeling som skal legges til grunn for utredningene, og det må synliggjøres hvilke tiltak som må/kan iverksettes for i størst mulig grad å påvirke reisende i den retning som er ønsket. Det vil være svært viktig at den reisemiddelfordelingen som legges til grunn for planog utredningsarbeidet er realistisk og fulgt av tiltak som bidrar til endret fordeling. I motsatt fall risikerer man tilbringertrafikken vil bidra til å bremse passasjerveksten og skape mer problemer på vegnettet. 6 UTVIKLINGSMULIGHETER 6.1 Mål for utviklingen Hovedmålet er å legge til rette for en god løsning av lufthavnområdet, med utgangspunkt i forventet utvikling fremover. Innspill fra Stavanger lufthavn solas strategiplan: Generell tilrettelegging for utvikling av lufthavnen, herunder nedleggelse av rullebane og anleggelse av ny rullebane vest. Avklare omfang og plassering av bebyggelse innen lufthavnens ekspedisjonsområde. Dette vil også omfatte planlagt terminal pir sør. Avklare arealbruk og utnyttelse i områder langs atkomstvegene. Herunder parkeringsdekning og type næringsformål. Avklare sameksistens med Forsvaret. Generelt å sikre offentlige myndigheter og allmennheten en forutsigbarhet mht. lufthavnens planer for utvikling. Søke å samlokalisere støyende aktivitet med avstand til bebyggelse med den hensikt å minimere ringvirkninger for lokalsamfunnet.

20 Innhold i planforslaget Innspill fra Stavanger lufthavn solas strategiplans vurderes i kommunedelplanen. Gjeldende reguleringsplaner som fortsatt er relevante, legges også til grunn. Alternative løsninger vil bli drøftet gjennom planprosessen alternativet 0-alternativet er dagens situasjon, samt forventet og mulig utvikling dersom ikke kommunedelplanen blir vedtatt, det vil si at utbygging vil skje med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplaner. Utvidelse med terminalfunksjoner må skje i henhold til gjeldende plan, men også iht. kapasitetsbegrensende infrastruktur internt på lufthavnen. Dette alternativet innebærer at plangrunnlaget ikke tilpasses forventet og ønsket utvikling av området. 6.4 Alternativ 1 Iht. fase 1 og 2 i strategiplan (Avinor, SVG, 2013) med fokus på flyplassrelatert næringsutvikling. Rullebane vest anlegges med lengde 1199 m, og får redusert lengde og utgår helt etter hvert. Strategiplan: Hovedtiltak i fase 1 (for å kunne håndtere passasjermengde på 4 6 mill.) Hurtigavkjøringer (minst én i hver baneretning) og oppgradering hovedrullebane. Omlegging av vegsystem og utvidelse av parkering. Nye fjernoppstillingsplasser for fly i nordvestområdet og nye apron til helikopter. Forkorting av bane til m helikopterbane med ny taksebane. Terminal: Bygging av andre etasje innland/utland. Utvidelser av ankomst innland/bagasje/innsjekk. Utvidelse av terminal etablering pir sør (trekant). Ny kort parallell rullebane m for helikopter og GA-trafikk. Ytterligere forkorting av bane Forlengelse av terminal pir sør Trinn 1. Flytting av driftsområdet til området i sør. Hvis behov etableres nytt tårn, ev. alternativ løsning basert på tilgjengelig teknologi og regelverk. Strategiplan: Hovedtiltak fase 2 (for å kunne håndtere passasjermengde på 6 8 mill.) Forlengelse av terminal pir sør Trinn 2. Forlengelse av rullebane mot sør. Bybane med stasjonsområde ved terminalen. (Ev. alternativ løsning for kollektiv tilbringertjeneste må finnes). Klargjøre tomt for utvidelse av helikopterområdet. Klargjøre tomt for fraktterminal i øst. I tillegg skal det i kommunedelplanprosessen vurderes potensialet/behovet for næringsutvikling av områder på/nær lufthavnen, inkl. mulighet for utvidelse av hotell. Se plankart for strategiplan fase 2 på neste side, figur 6-1.

21 Figur 6-1 Strategiplan fase 2 (Avinor, 2013). 21

22 22 7 HOVEDPROBLEMSTILLINGER Utredningene utføres med bakgrunn i de tiltak som ligger inne i Strategiplanens fase 2, med eventuelle supplerende tiltak for samme tidshorisont som fase 2 (fram til ca. 2026), som ev. framkommer som behov i løpet av arbeidet med kommunedelplanen. Fase 3 velges ikke som utredningsgrunnlag da tidshorisonten er for lang. Punktene 1-6 i utredningstabellen (vedlegg 1) utredes iht. Statens vegvesens håndbok 140. Influensområdet defineres for hvert enkelt tema. 7.1 Generelt Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent under utarbeidelse av, og når det fattes vedtak om, planen. Aktuelle utredningstemaer er derfor de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. I forbindelse med kommunedelplan for Stavanger lufthavn Sola er det konsekvenser av endringer i forhold til dagens situasjon det er aktuelt å utrede. Endret belastning på miljø og samfunn som følge av en mer intensiv bruk av hele området skal inkluderes i utredningene. Dette vil typisk være støy og luftforurensing og belastning / konsekvenser knyttet til økt tilbringertrafikk både vegtrafikk, kollektivtrafikk mm. Kommunedelplanen med konsekvensutredning vil bli nært knyttet til SVGs strategiplan (Avinor, SVG, 2013). Denne viser utvikling av lufthavnen knyttet til antall pax per år: Fase 1 = 4-6 mill. pax, fase 2 = 6-8 mill. pax og fase 3 = 8-10 mill. pax. Iht. beregninger gjort av TØI (2012) vil SVG nå 6 mill. pax. før 2020 dersom man legger til grunn prognose «høy», med prognose medium (med ekstra oljereiser) vil 6 mill. pax nås før mill. pax. vil ved høy prognose nås før Det er derfor valgt å legge til grunn utbygging iht. fase 2 ved konsekvensutredningen. Det skal generelt være fokus på å få en god og intensiv utnyttes av lufthavnarealene, og det må derav vurderes å sette av områder hvor det vil tillates en høy utnyttelse (høy %-BRA). Det vil i den sammenheng være naturlig å satse på utvikling av næringsbebyggelse som er lufthavnrelatert eller som vil ha stor utbytte av nærhet til lufthavnen (dvs. som har utstrakt reisevirksomhet og/eller fraktbehov med fly/helikopter). Det må gjøres en vurdering av hvor slik næringsbebyggelse best plasseres og hvordan få en god synergieffekt for/med Sola sentrum, Forus og regionen for øvrig. Det må gjøres noen strategiske valg mht. dette på regionalt nivå. I denne sammenhengen vil også vegnettet / tilbringertrafikken bli et vesentlig tema (se kapittel 7.8). Utforming av rullebanene inkl. taksebaner mm. og store deler av områdene innenfor lufthavngjerdet/rød sone /CSRA er styrt av nasjonalt og internasjonalt regelverk og konsekvensvurderes ikke. I konsekvensutredningen skal utredningene gjøres for planforslaget og sammenlignes med 0- alternativet, som er forventet utvikling dersom ikke planforslaget gjennomføres. Områder hvor reguleringsformål eller utnyttelse/høyde/volum (på bebyggelse) ikke endres utredes ikke, med mindre annet er spesifisert i programmet. 7.2 Landskap Stavanger lufthavn Sola ligger på et forholdsvis flatt areal (preget av å være tidligere sjøbunn), uten særlig markante landskapstrekk. Det er imidlertid flere landskapsformasjoner rundt lufthavnen, bl.a. har man et landskapsvernområde i vest inkl. Solastranden, samt Sømmevågen i nord. Disse er spesielt verdifulle og må omtales særskilt. Hovedutfordringer: Utvikle lufthavnen iht. behovene, men samtidig i størst mulig grad å ivareta hensyn til viktige landskapsområder. Ny rullebane vest og forlengelse av eksisterende 18-36, kan medføre behov for endring av terreng som kommer over hinderflaten.

23 7.3 Nærmiljø og friluftsliv inkl. forhold for barn og unge og golfbanen Lufthavnen er et trafikkområde med tilhørende funksjoner. Det er ikke et sted barn og unge bør ferdes uten tilsyn av voksne. Trafikksikkerheten i atkomstsystemet (vegsystemet) må på normalt vis ivareta alle trafikantgrupper, inkludert barn og unge. Av omkringliggende områder som må vurderes mht. nærmiljø og friluftsliv kan nevnes Sola sentrum, Sande og Skadberg, rekreasjonsområdene langs Hafrsfjord og Solastranden, Solastranden golfklubb, samt spredt bebyggelse (boliger, skoler, barnehager, hytter, idrettsanlegg o.l.) med tilhørende områder for nærmiljø- og friluftslivsaktiviteter. 23 Hovedutfordringer: Det vil særlig være støyproblematikken som ansees å være hovedutfordringen i forholdet mellom lufthavnen og nærmiljø/friluftsliv. 7.4 Naturmiljø Lufthavnen har et stort biologisk mangfold. Den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge er at artenes leveområder nedbygges, oppsplittes eller forandres sterkt ved endret arealbruk. Spredning av fremmede arter og klimaendringer er andre alvorlige påvirkningsfaktorer som i økende grad påvirker det biologiske mangfoldet negativt. Mange av disse påvirkningsfaktorene gjør seg gjeldende ved utbygging, drift og vedlikehold av en lufthavn. Det er derfor viktig at lufthavnens naturverdier er kjent i planleggingen og inkluderes og tas hensyn til i en tidlig fase. Lufthavnen er et logistikkområde med industrirelatert aktivitet. Tiltak for bevaring av biologisk mangfold vil vurderes i balanse med dette og i de tilfeller der biologisk mangfold ikke kan bevares, vil det bli utført avbøtende tiltak på lokaliteter utenfor lufthavnsområdet. Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola i Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Rapporten «Biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola, Sola kommune, Rogaland» (Avinor/Asplan Viak, 2011) gir en beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavnområdet. Denne rapporten skal legges til grunn i utredningen av dette temaet. Hovedutfordringer: Utvikle lufthavnen iht. behovene, men samtidig i størst mulig grad å ivareta det biologiske mangfoldet. Unngå spredning av uønskede arter. 7.5 Kulturminner og kulturmiljø Under dette temaet skal både nyere tids (inkl. fra 1900 til d.d.) kulturminner og automatisk fredede kulturminner vurderes. Sola kommune er rik på historie og det finnes mange spor etter liv og hendinger her. Noen av nasjonens viktigste historiske begivenheter har bl.a. foregått i Sola. Sola kommune har utarbeidet en Kulturminnevernplan for (Sola kommune, 2007). I denne heter det bl.a. «Kulturminnevernplanen vil fortelle noe av Sola sin historie, og vise oversikter over registrerte kulturminner». Stavanger lufthavn, Sola, er Norges eldste sivile landflyplass, og den ble åpnet 29. mai Sola var før åpningen i 1937 en del av sjøflynettet som ble opprettet tidlig på 1930-tallet. Flyplassen ble betydelig opprustet under krigen, og det står fortsatt bygninger fra denne epoken. Avinor har utarbeidet en landsverneplan som ble oversendt Riksantikvaren i Hovedmålet med landsverneplanen er å sikre vern av et representativt utvalg som dokumenterer sektorens historie mht. tekniske løsninger, funksjon, arkitektur osv. Verneplanen inneholder også eiendommer man vil verne

24 24 uten formell lovbeskyttelse. På Stavanger lufthavn er det lokalisert ett bygg fra sjøflyperioden, redningsbåtstasjonen i Sømmevågen. Formålet med å verne redningsbåtstasjonen er å ta vare på en bygning fra den første lufttrafikken i Norge. En av de antatte hovedproblemstillingene vil være fjerning av terreng som kommer over hinderflaten sør for en framtidig rullebane vest. I dette området er det registrert en rekke automatisk fredede kulturminner (Lokalitet Rægje). Hovedutfordringer: Finne balansegangen mellom en ønsket/nødvendig utvidelse av lufthavnen og bevaring av viktige kulturminner/-miljøer. Definere (og enes om) hvilke nyere tids kulturminner som skal beholdes/bevares. 7.6 Naturressurser - landbruk Innen planområdet er det arealer for landbruk (ingen øvrige naturressurser). Mesteparten av planområdet er allerede regulert til lufthavnformål, disse områdene utredes ikke. Ved anleggelse av ny rullebane vest, samt sikringssoner for forlengelse av rullebane 18-36, vil man beslaglegge et større område med landbruksjord, inkl. områder som ligger innenfor kommunens definerte langsiktige grense for landbruk. I konsekvensutredningen skal det utarbeides arealregnskap for nye utbyggingsområder, samt utrede behov for områdejordskifte som avbøtende tiltak. Hovedutfordringer: Inngrep i landbruksareal som ligger innenfor langsiktig grense for landbruk. Begrense beslaglegning av produktiv landbruksjord og uhensiktsmessig oppdeling av teiger, men samtidig gi rom for en nødvendig utvidelse av lufthavnen. 7.7 Lokal og regional utvikling En web-survey (TØI, 2012) utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) våren 2012 viser at Stavanger lufthavn Sola har stor betydning for bedriftene i regionen sin lønnsomhet. Over 90 prosent av de spurte mener at flytilbudet ved Stavanger lufthavn, Sola er svært viktig eller avgjørende for lønnsomheten i bedriften. I plan- og utredningsarbeidet vil det bli viktig å finne ut hvordan man skal få til en næringsutvikling ved lufthavnen som gir et godt samspill med, og uten å komme i konkurranse med, Sola sentrum. Sola sentrum bør framstå som handels- og servicesenteret, mens lufthavnen bør fokusere på flyplassrelaterte næringer og på bedrifter og bransjer med utstrakt reisevirksomhet for ansatte, kunder, leverandører og samarbeidspartnere, samt bedrifter med stort behov for flyfrakt. Målsetting er at SVG skal bidra til utvikling i nærområdet og i regionen, og være med som «bjellesau» særlig mht. internasjonal kontakt og næringsutvikling for hele regionen. Det er verd å merke seg at det internasjonalt er en klar trend i retning av utbygging av næringsarealer i tilknytning til flyplasser. I blant annet København, Amsterdam og Frankfurt etableres det et betydelig antall arbeidsplasser i umiddelbar nær tilknytning til flyplassområdet. Områdene nær flyplassen er svært attraktive for næringsformål, og Stavanger lufthavn Sola har stadig forespørsler om tomter fra virksomheter som ønsker nærhet til lufthavnen. Aerotropolis er en ny urban trend som utvikler seg rundt mange store flyplasser internasjonalt. Typisk innhold i en slik Aerotropolis er kontorbygninger, kjøpesenter 6, hoteller, konferansesentre, medisinske fasiliteter, underholdning og temaparker. Aerotropolis består av en rekke logisk kombinerte elementer som forsterker hverandre. For SVG vil det være naturlig å se på lufthavn og Sola sentrum sammen, som Aerotropolis. Det er viktig for Avinor og Sola kommune (og 6 For at SVG ikke skal konkurrere med Sola sentrum om handel/service-andel, vil det ikke legges opp til utstrakt handel/service (kjøpesenter) ved lufthavnen. Ev. handels-/servicefunksjoner på hvit sone (allment tilgjengelig uten reisebevis), skal være iht. føringer lagt i Regionalplan for Jæren/Plan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren. I rød sone (innenfor sikkerhetskontrollen) er det akseptabelt å legge til rette for at de reisende får et godt utbygd kommersielt tilbud.