- Verdens første BID. ble startet av gullsmed Neil McLelland i 1970 INNHOLD. -se side 4. - en informasjonsavis for Oslo sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Verdens første BID. ble startet av gullsmed Neil McLelland i 1970 INNHOLD. -se side 4. - en informasjonsavis for Oslo sentrum"

Transkript

1 en informasjonsavis for Oslo sentrum INNHOLD 2 - Lær, vær kritisk og bli klok 3 - Hva er et BID? 4 - Verdens første BID 5 - Samfunnsengasjement 6 - Ambassadører i Phoenix 8 - BIDs i storbyer 10 - Statue utkast funnet 14 - Gratis trikk 15 - Sentrumsparken - Verdens første BID ble startet av gullsmed Neil McLelland i 1970 Skulpturen som Oslo glemte -se side 4

2 LEDER Lær, vær kritisk og bli klokere Byfolk Info nr Kopiering av dette magasinet, layout, blider, tekst, utseende eller andre særegenheter er kun tillatt etter avtale. Ansvarlig utgiver: Byfolk Oslo Sentrum AS Redaksjon: Alf G. Andersen Layout: John Vinneng Gjermund G. Thorsen Foto: Alf G. Andersen John Vinneng Lars W. Eide Repro og trykk: AS Opplag: Byfolk Oslo Sentrum AS er en gårdeierorganisasjon som ble etablert av: Olav Thon-gruppen Vital Eiendomsforvaltning Storebrand Eiendom Eiendomsspar KLP Eiendom Linstow Eiendom Reitan Handel AS Oslo kommune Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO I Oslo har vi de siste par årene hatt stor fremgang med Hovedstadsaksjonen. Den er et drivende godt verktøy i vår felles innsats for å skape et bedre og triveligere bysentrum. Vi har all grunn til å være tilfreds - men ikke selvtilfreds. Her går det en hårfin grense. Den selvtilfredse er ofte lite åpen for impulser utenfra. Dermed fravrister man seg selv mulighetene til å bli enda bedre. Vi vil bli enda bedre. Derfor følger vi nyssgjerrig med andre bysamfunn med tilsvarende målsettinger som de vi har i Byfolk Oslo Sentrum AS. I forrige utgave av Byfolk Info avla vi en visitt til Malmø og lot oss imponere over det Citysamverkan i løpet av få år har skapt av fremgang i Malmøs sentrum. Her er avgjort mye å lære. I denne utgave av Byfolk Info gransker vi et annet, og like besnærende konsept Business Improvement District (BID). I svært mange byer, spesielt i Nord-Amerika, har BID vært verktøyet som er brukt for å gripe fatt i problemer som er enda større enn de vi har måttet arbeide med i Oslo. Både Citysamverkan og BID har sprunget ut av enkeltmenneskets kreativitet. En trägårdmästar i Malmø og en gullsmed i Ottawa nektet å akseptere at nedbygging og forfall er en prosess som ikke lar seg stanse. Begge begynte de å tenke nytt, og begge har de lykkes til overmål. I BID har man formulert renhold, trygghet og attraktivitet som bærebjelker i bestrebelsene på å komme opp av hengemyra. Vi kunne ikke selv ha formulert det mer presis. Formuleringen kunne ha vært trukket rett ut av Hovedstadsaksjonens handlingsprogram. Når vi studerer BID nærmere, ser vi likevel at det er betydelige forskjeller i mekanismene som iverksettes for å nå målene. Det er all grunn til å studere nærmere metodene som har ført til så store fremganger både i Malmø og i de hundrevis av byene som har etablert egne BIDs. Her har vi sikkert mye å lære. Byer er forskjellige. Det er også en nasjons og en bys kulturelle og administrative utgangspunkt. Målsettingen må derfor være å ikke ukritisk implementere det komplette konsept. Det er snarere tale om å trekke ut elementer og prosesser som med fordel kan vurderes og benyttes i vår egen by. Vår innstilling må være kritisk åpenhet. Dersom vi klarer å mestre denne balansegangen, er jeg overbevist om at vi har mye å hente. Ikke minst fordi de grunnleggende problemer ofte synes å være identiske. Dermed er jeg tilbake ved utgangspunktet. Hovedstadsaksjonen er noe av det beste som har skjedd i vår by på mange år. Likevel er og bør vi være i kontinuerlig forandring. Ikke for forandringens skyld, men for å bli enda bedre. Telefon: Telefax: E-Post: Per Hogness Styreformann Byfolk Oslo Sentrum AS Si din mening til: 2

3 Hva er et BID? I mange storbyer danner Business Improvement District (BID) nøkkelen til fremgang for bydeler som er i ferd med å forfalle eller bli forlatt av folk som man ønsker skal ferdes i bydelens gater. BID er fremste våpen i konkurransen mot kjøpesentrene. Disse overtar en stadig større del av omsetningen som tidligere var kanalisert i BIDets område. BID er i utgangspunktet basert på frivillighet, og det overordnede målet er å gjenerobre og videreutvikle bydelens attraktivitet. Etter det Byfolk Info erfarer, er erfaringene fra hundrevis av BIDs verden over at samtlige involverte parter, inkludert byens myndigheter og folk flest, står igjen som vinnere etter at BIDet har fått tid til å virke. Bare vinnere og ingen tapere! Det er årsaken til at Byfolk Info i denne utgaven gir en utførlig presentasjon av BID-konseptet. Dette er et BID De fleste BIDs er etablert over samme lest. Det forekommer likevel enkelte forskjeller i hvordan byområder organiserer sine BIDs. Utgangspunktet er at gårdeiere og næringsdrivende i en bydel blir enige om å etablere et BID som skal ta sikte på å tilføre bydelen bedre renhold, øket sikkerhet og øket attraktivitet. Man blir enige om å pålegge deltakerne en felles avgift som mange også karakteriserer som en selvpålagt ekstraskatt. De aller fleste BIDs har oppnådd enighet med byens myndigheter om at dersom femti prosent eller flere av områdets gårdeiere/næringsdrivende velger å gå med, blir de resterende gårdeiere/næringsdrivende pålagt å betale samme avgift/ekstraskatt for å unngå at gratispassasjerer har fordeler av de store fremganger som de ikke er med å betale for. Et BID arbeider alltid i nært samarbeid og i forståelse med byens myndigheter som bevilger et tilsvarende beløp som det BIDet betaler. Resultatet er et felles krafttak signert av byens myndigheter, gårdeierne og næringslivet. BIDet organiserer selv virksomheten som gjerne er under kontinuerlig evaluering. Metodene kan variere noe, men den overordnede del av virksomheten er identisk, og er omtalt andre steder i dette nummer av Byfolk.info Downtown Phoenix Partnership i Arizona, har organisert BIDet; Copper Square. Her har det siden 1985 blitt investert $2.3 mrd av private og offentlige midler. Resultatet er en økning i merverdiavgiften i området på hele 82% i siste 4- årsperiode. Området fremstår dermed som en av de største sucsess historiene. 3

4 Gullsmeden som skapte byhistorie Historien om verdens første BID er også beretningen om en bydel i Toronto i Canada og eieren av en gullsmedbutikk. Neil McLellan var gullsmeden som ikke tok den som en selvfølge at små butikkene var dømt som tapere i konkurransen mot store kjøpesentre utenfor bykjernen. Kampen mot kjøpesentrene Hans gullsmedbutikk lå i West Bloor Village med sine mange fasjonable butikker. I årene strømmet folk til den denne blomstrende bydelen. Så dukket det opp flere kjøpesentre i periferien av West Bloor Village. Der kunne kundene handle i luftavkjølte lokaler, det var gratis parkering og sikkerheten ble også godt ivaretatt. Tidligere oppsøkte kundene West Bloor Village med trikk. Den ble nedlagt, t-banen overtok i 1967 trafikken og mange av de handlende tok i stedet turen med T-banen ned til Toronto sentrum, hvis de ikke handlet i kjøpesentrene. Fotgjengerne ble sakte men sikkert borte. Det ble også kundene. Flere av butikkeierne leide seg inn i de nye kjøpesentrene. Andre ga opp. De lukket butikkene og pensjonerte seg. Storhetstiden til West Bloor Village var definitivt over trodde alle - bortsett fra McLellan. Han aksepterte ikke nederlaget. I stedet skapte han internasjonal byhistorie. Nei til gratispassasjerer McLellan sammenkalte de gjenværende butikkeierne og fikk samlet dem om å etablere en frivillig økonomisk enhet for å snu utviklingen. En del butikkeiere gikk med begeistring inn i den nye organisasjonen. Andre trakk på skuldrene og nektet å være med på å finansiere motkreftene. Det viste seg etter hvert at de som sa nei var i mindretall. Likevel var deres nei til stor irritasjon for de andre gårdeierne som betalte regningen. Nei-folket hadde alle fordeler ved at de fikk bli med som gratispassasjerer. Dermed gikk McLellan i spissen for en aksjon som tok sikte på å pålegge samtlige gårdeiere og butikkeiere en obligatorisk skatt. Dette ble godkjent av byens myndigheter. Verdens første BID var en realitet, og gullsmeden i West Bloor Village hadde skapt historie. I dag er West Blood Village en tiltalende bydel med blomstrende handel og alle de andre elementene som vi kjenner fra et vellykket BID. I Toronto er det i dag 43 BIDs og i hele provinsen Ontario er det ca. 300 BIDs. Snakk om braksuksess! Sprer seg nå over hele verden Verdens første BID ble etablert i Ottawa i Canada allerede i Fem år senere hadde byen 150 BIDs og i 2002 over 300! Det ble opprinnelig oppfattet som et nordamerikansk fenomen. De siste årene har konseptet vakt stor interesse også i andre deler av verden. Land som Sør-Afrika, New Zealand, Japan, England, Skottland og Irland har BIDs og flere har nå fått myndighetene med på å etablere løsninger med tvungen deltakelse. Det første BID i USA ble etablert i I dag er det i USA organisert BIDs i blant annet følgende byer: New York, Los Angeles, Chicago, Houston, Philadelphia, Washington DC, San Diego, Dallas, Phoenix, San Antonio, Denver, Seattle og Tampa. New York har i dag 41 BIDs, mens tallene for Los Angeles og Chicago er henholdsvis 17 og 12. Interessen for BIDs viser en bratt oppadgående kurve. 4

5 BID det geniale samfunnsengasjement Business Improvement Districts De fleste definerer BID som en privat finansieringsordning som er etablert av butikk- og gårdeiere og andre næringsdrivende, for eksempel hoteller og trafikkselskaper. Hensikten er å forbedre en rekke kvaliteter, spesielt offentlige service. BID har likevel ingen standard definisjon. Selv om konseptet følges i en rekke byer, er det uenighet om et viktig element. Den går på om næringslivets finansiering skal være tvungen eller basert på frivillighet, i det sentrale Oslo baserer Byfolk Oslo Sentrum AS seg på frivillighet. En tvungen finansiering må eventuelt godkjennes av byens politiske myndigheter som kan beslutte at finansieringen blir pålagt alle gårdeiere og næringsdrivende i det aktuelle området. Det fremstår dermed som en ekstra skatt. De tre bærebjelker BID er bygget på tre bærebjelker; attraktivitet, renhold, og trygghet. De forskjellige BIDs inneholder også andre elementer tilpasset lokale forhold. Renhold Renhold av fortau, fjerning av graffiti og vedlikehold av byrommet. Renhold av fortau inkluderer motorisert og manuelt renhold og høytrykkspyling. Ulovelige plakater og tyggegummi blir fjernet fra telefonstolper. Vanlig vedlikehold omfatter trimming, vanning og klipping av grøntområder og beplantning. Trygghet Utvikle og støtte kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette gjøres med trygghetspatruljer (ambassadører). Ambassadørene, som også kan benevnes som byens verter, er bare bevæpnet med mobiltelefoner og/eller radiosendere og mottakere. Ambassadørene fremstår som politiets øyne og ører. Flere av de største BIDene har et nært samarbeid med politiet idet ambassadører og politi ofte benytter felles lokaliteter og utstyr. Det kriminalitetsforebyggende arbeid omfatter blant også kartlegging og analyser av kriminalitet. Hensikten med det kriminalitetsforebyggende arbeid er å gjøre området mer attraktivt for brukerne. Mange BIDs bruker også konseptet til å reklamere for egen virksomhet med blant annet godt synlige plakater og bannere som belyser virksomheten. Attraktivitet Vedlikehold og rehabilitering av den offentlige byrom inkludert fortau, gategulv, belysning, beplantning og bymøbler. Store felles arrangementer inngår også som en viktig del. Det kan være festivaler, konserter, idrettsarrangementer og andre aktiviteter som arrangeres i gater, på plasser og i parker i det aktuelle BID. Slike events har til hensikt å trekke folk til BIDet, venne dem til å bruke byrommet, og dermed legge forholdene til rette for økt omsetning. Enten man liker det eller ikke, et BID kan ikke fungere og den kan neppe heller finansieres uten en blomstrende handel. Over BIDs verden over Ingen har en eksakt oversikt over hvor mange BIDs det i dag er etablert verden rundt. Likevel har man en viss fornemmelse over utbredelsen. 3. april 2003 arrangerte World Bank Urban Forum et møte i Washington DC. Der ble det opplyst at man antok det totale antall BIDs verden over i dag er ca ! Konspetet BIDs er så utbredt at The Department of Urban Studies and Planning at the Massachusetts Institute of Technology (M. I. T.) i disse dager foretar en analyse World wide av hvordan BIDs og BIDs lignende organisasjoner påvirker byfornyelse og miljø. Hvordan de er etablert og hva de har oppnådd. 5

6 Ambassadørene kjenner byen som sin egen bukselomme. Tenk deg et Oslo sentrum med konstant nærvær av en gruppe godt synlige hjelpere, byverter, som har til hovedoppgave å skape trygghet, hjelpe til med å holde byen ren og assistere byens borgere. Utopisk? Egentlig ikke. I en lang rekke storbyer har disse uniformerte hjelperne vært en realitet i årevis. De kalles ambassadører. Initiativtakerne bak historiens første BID hadde ambisiøse planer for hvordan store bysentra skulle opprustes, oppgraderes og menneskeliggjøres. Målet var på mange måter lik den vi kjenner fra Hovedstadsaksjonen: et triveligere, renere, mer tiltalende og tryggere sentrum til beste for folk flest. Resultatet blir økt urban trivsel med et bysentrum som viser seg fra sin beste side. De gode hjelpere Det ble tatt en rekke administrative og vellykkede grep som er nærmere omtalt på disse sider. Et av virkemidlene fortjener imidlertid nærmere omtale nemlig ambassadørene. Det er heltidsansatte og dedikerte mennesker hvis eneste oppgave er å omgi seg med trygghet og trivsel. De er uniformerte på en måte som skiller dem godt fra annet uniformert personell som politi og vektere. De er godt synlige i bybildet, og de er alltid til stede. De svarer på spørsmål om hvor man finner nærmeste parkeringsplass eller hvor man skal finne det beste kommunikasjonsmiddel fra A til Å. De er spesialutdannet på å fjerne graffiti, og de har tett samarbeid med politiet, bare for å nevne noen av oppgavene som ambassadørene er satt til å ivareta. Hvert kvartal har en stab av egne byverter. Disse blir etter hvert kjent med de næringsdrivende og befolkningen som ferdes i nærmiljøet. Gjenkjenneligheten skaper tillit og trygghet idet man vet at få eller ingen kjenner kvartalet bedre enn ambassadørene. Dermed er det lett å henvende seg til dem fordi man vet at de kan svare på det aller meste. Politiet vet på sin side at få eller ingen er raskere til å oppfatte sikkerhetsmessige uregelmessigheter enn nettopp ambassadørene. Tiltaket er en bemerkelsesverdig suksess, og et eksempel på hvordan man effektivt og ubyråkratisk kan løse mange av de sammensatte og omfattende problemer som kan oppstå i et pulserende bysentrum. Ungdom og eldre Byfolk Info fikk i høst anledning til å studere ambassadørenes innsats i Phoenix i den amerikanske delstaten Arizona, men vi kunne også ha tatt for oss virksomheten i en lang rekke nordamerikanske og kanadiske storbyer. Konseptene er nesten identisk i alle byene der BID er blitt en realitet. Ambassadørene er stort sett rekruttert blant ungdom og eldre mennesker som ønsker å tjenestegjøre til byens beste. Deres fortid er preget av lytefri vandel, og de får spesialopplæring i å løse oppgavene de er pålagt. De er alltid til stede hver eneste dag året rundt. De fremstår med en åpenhet og vennlighet som brukere av BID-området alltid føler betryggende. President and CEO: Brian Kearney i Downtown Phoenix Partnership. Det begynte i Ambassadørene i Phoenix begynte sin virksomhet i I dag undrer man seg hvordan byen tidligere klarte seg uten, sier Brian Kearney. De assisterer fotgjengere og syklister med råd og dåd. Det kan de gjøre fordi de kjenner sentrum som 6

7 Ambassadørene skaper trygghet og trivsel sin egen bukselumme. Alltid hjertelig til stede, og alltid hjelpsomme, enten man er forvillet turist, man engster seg for å ferdes fra et utsted til et parkeringshus etter mørkets frembrudd. Hvor er nærmeste apotek? Kan du hjelpe meg å finne et passende sted å spise, som ikke er for dyrt. Hvor finner jeg nærmeste offentlige toalett? Og ikke minst, dersom de ser truende situasjoner utvikle seg, kontakter de politiet over radio, og straks etter er politiet på plass. Politiet prioriterer alltid henvendelser fra ambassadørene. BID betaler regningen Ambassadørene er lønnet av BIDet, men blir likevel ikke betraktet som en utgiftspost. Snarere tvert imot. De har erstattet vaktpersonell tilsvarende våre vaktselskaper i forretninger og kjøpesentre. Alt annet vakthold på gateplanet er fjernet. Deres nærvær førte til at brukerne av sentrum følte seg tryggere, og omsetningen økte. Det ga også utslag i gårdeiernes husleier. Sammen med BIDs øvrige tiltak, førte det til at sentrum på alle måter ble mer attraktivt. President and CEO, Brian Kearney, delte sine erfaringer fra et BID som ble etablert i Grafittien får aldri festet seg Ambassadørene er i mange amerikanske storbyer en selvfølge. Deres nærvær gir bare fordeler og ingen ulemper. De er alltid der, de er til å stole på, de hjelper, og de varsler når det er nødvendig. Graffitien får aldri festet seg. Straks fasader og andre flater blir tilsølt, sørger ambassadørene for at det blir fjernet. I en rekke storbyer også i andre verdensdeler nå vurderer man å satse på BID, og ambassadørene er en av de mest attraktive elementene med ordningen. Hva så med Oslo? Det vil i hvert fall ikke skade å studere ordningen nærmere. Selv om den ikke kopieres bit for bit, kan det være store deler av konseptet som også er egnet for Oslo. Ambassadørene og de store tall. Phoenix er en by med 3,5 mill innbyggere. Antallet ambassadører er tilpasset sentrum. Copper Square BID har nå 22 heltidsansatte ambassadører. Tall fra mai 2003 til mai 2003 viser at de i løpet av ett år: - assisterte som følge av henvendelser fra forretninger ganger. - assisterte fotgjengere med råd og dåd ganger ganger fulgte fotgjengere til parkerings plasser eller andre steder. - fjernet 860 tilfeller av graffiti i Copper Square. Alltid hjertelig til stede, og alltid hjelpsomme, enten man er forvillet turist, eller man lurer på veien til nærmeste sted med forfriskninger i varmen. Og dessuten, var de hele tiden til stede som et stabiliserende element i bykjernen. I Phoenix i dag kan man ikke tenke seg en tilværelse uten ambassadørenes nærvær fra 7 om morgenen til 12 om natten 365 dager i året. 7

8 Washingtons Golden Triangle Washington DC trenger ingen nærmere presentasjon. USAs hovedstad figurerer daglig i nyhetene verden over. Likevel er det i Washington et bemerkelsesverdig element som er mindre kjent, men som det er all grunn til å studere nærmere The Golden Triangle (GT)! I Washington DC er det en påtakelig og velbegrunnet stolthet over et av byens fremste BID The Golden Triangle (GT). The Golden Triangle ligger i hjertet av den kommersielle virksomheten i Washington og omfatter 39 kvartaler der oppmerksomheten er rettet mot renhold, trygghet og vennlige og tiltalende byrom. Det er utarbeidet designstandarder for hvordan gatene skal være rehabilitert. BID har tilrettelagt omgivelsene slik at det er trivelig for alle i denne bydelen. 304 eiendommer er med GT omfatter 304 eiendommer, over 4000 næringsvirksomheter, 8 ledende hoteller med til sammen 2170 rom og 3 undergrunnsstasjoner. 13 prosent av samtlige restauranter i Washington DC er lokalisert i området og er følgelig medlemmer. Egne renholdsteam og team av ambassadører er alltid til stede i GT. Renholdsteamet sørger for å fjerne søppel og graffiti. Teamet har til rådighet en motorisert flåte av moderne renholdsmaskiner. Teamet sørger også for at sykkelstativer og store askebegre er strategisk plassert i hvert kvartal. Ambassadørenes virksomhet er så godt som identisk med den man har i Phoenix, som er beskrevet på side 6 og 7. 8

9 BIDs i storbyer New York nasjonens smeltedigel New York er en smeltedigel. Her møtes mennesker og kulturer fra alle verdenshjørner og forenes til en befolkning som er stolte av sin by. Få av dem kan tenke seg å bo andre steder. Hvorfor? Fordi New Yorks kosmopolitiske kvaliteter gjør den mer utadvendt og spennende enn noen annen storby man kan tenke seg. Lincoln Square BID New York har store utfordringer. Forslumming, hele bydeler som forfaller, kriminalitet og sviktende renhold har i mange år ridd verdensbyen som en mare. Så kom 11. september. Det var som et damokles sverd der hestetaglet brast og drepte alt som var under. Da er det godt at New York var en av de første amerikanske storbyene til å etablere BIDs. Det er verktøyet som i avgjørende grad har bidratt til å snu en trend som var vanskelig å vende. New York har over 40 BIDs, og langt flere er i anmarsj. En av dem er Lincoln Square BID. Det ble etablert i 1997 i et område langs Broadway. Området inkluderer deler av Central Park West, Columbus Avenue og østsiden av Amsterdam Avenue. En tryggere og vakrere bydel For kort tid siden evaluerte Lincoln Square BID det som har skjedd, og konklusjonen var fascinerende. Det ble fastslått at siden etableringen i 1997, har man oppnådd et bysamfunn som er renere, mer velholdt, langt sikrere, og ikke minst mye vakrere. Man har klart å øke oppmerksomheten om det bydelen har å tilby. Det hele har skjedd i et nært og dedikert samarbeid mellom næringsliv, byadministrasjon og politikere. Times Square Bid har 47 public safety officers, ubevepnet og spesialtrenede som patruljerer distriktet til fots og med sykkel 7 dager i uken. Oppkoblet via radiosamband til NYPD. I tillegg har de 50 ambasadører som utfører sine oppgaver, samlet er resultatet: dramatisk tryggere gater for alle. Femårs kontrakt med kommunen I 1997 inngikk BIDet en fem års kontrakt med byens ledelse om sammen å finansiere de store forbedringene som måtte til. Da femårskontrakten gikk ut i 2002, var det ingen motforestillinger mot å fortsette fem år til. Det ble også iverksatt en uavhengig evaluering av virksomheten blant gårdeiere, andre næringsdrivende og offentlige etater. Plassen tillater ikke at vi går inn på enkelthetene i det som er oppnådd. Men resultatet av evalueringen bringer vi gjerne, og den er oppsiktsvekkende. Hele 95 prosent av gårdeierne vurderte BIDets resultater som enten fremragende eller gode. Det var spesielt resultatene innen renhold, trygghet og forskjønnelse som scoret høyt. - Vi er svært smigret over responsen, fremholder BIDets styreformann, George Crawford. Vi har klart å fungere som en katalysator for næringsliv og kommune, og sammen har vi maktet å gjennomføre store og positive forandringer i Lincoln Square BID. Lincoln Square BID består av 13 kvartaler med 75 forskjellige gårdeiere og 140 næringsdrivende. Styreformann, George Crawford, Lincoln Square Bid 9

10 Utkast til manglende skulptur funnet Byfolk Info har kommet over et foto med Dyre Vaas utkast til den manglende skulpturen på Fridtjof Nansens Plass. Fotoet kan danne grunnlaget for å fullføre et prosjekt som ble påbegynt for over 50 år siden. I mange år har nisjen på toppen av bygget Fridtjof Nansens Plass 5 stått som et gapende hull. Tvers over gaten er en tilsvarende nisje befolket med en samojed som visstnok er en urinnbygger fra Sibir. Det var billedhuggeren Dyre Vaa som fikk i oppdrag å utforme to urinnbyggere, henholdsvis en jente og en gutt. Skulpturene skulle knytte forbindelsen til Fridtjof Nansen, og dermed være rekruttert fra polare områder. Den ene figuren kom på plass, antakelig i 1951 *, mens den andre aldri ble fullført. I mer en 53 år har nisjen øverst på Fridtjof Nansens plass 5 stått tom. Etterlysningen Gjentatte ganger har politikere, medier og andre etterlyst et utkast til den manglende skulptur, men utkastet(ene) så ut til å være tapt for alltid. En av Dyre Vaas barnebarn, sivilarkitekt Andreas Vaa Bermann har endevendt bestefarens museum i Rauland og arkiver i håp om å finne noe som kunne forbindes med den manglende skulptur. Men forgjeves. Helt til Byfolk Info en dag i slutten av september fikk tilgang til et foto som tydelig viser et utkast av inuittjenta i leire. Mysteriet løste seg den dagen vi tok en telefon til adm. dir. Lars W. Eide som administrerer Fridtjof Nansens plass 6. Eide får spørsmål om han kjenner noe til den manglende figuren: - Ja, det gjør jeg. - På hvilken måte? - Jeg har på mitt kontor et godt fotografi av Dyre Vaas utkast til inuittjenta. Ta en tur og se selv. Det gjorde vi selvfølgelig, og Eide hadde rett. I hans arkiv befant seg et tydelig fotografi av et utkast til skulpturen utformet i leire. Adm. dir. Lars W. Eide viser fram foto av Dyre Vaas utkast av Inuittjenta utformet i leire. En stor utfordring Det er ikke med liten stolthet vi her og nå kan presentere Dyre Vaas utkast som, etter alt å dømme, har vært skjult for offentligheten helt siden det første gang ble etterlyst for flere titalls år siden. Andreas Vaa Bermann fikk også anledning til å studere fotografiet, og hans begeistring over funnet var påtakelig. - Dette er strålende. Nå vet vi omsider mye mer om hvordan Dyre tenkte seg løsningen med de to skulpturer. Utkastet synes riktignok å være noe uferdig, og det kan godt tenkes at dette bare er ett av flere utkast. Likevel har vi her et fast holdepunkt som kan være utgangspunkt for utforming en av ny skulptur. Dette må være en fin utfordring for en av våre * Oslo Byleksikon: Eskimo ved Fridtjof Nansens plass laget av Dyre Vaa i 1945, bekostet av Oslo kommune. 10

11 Tom nisje på Fridtjof Nansens plass mange dyktige billedhuggere. Bygget som raste sammen Fremdeles gjenstår det ubesvarte spørsmål i tilknytning til denne saken. Hvorfor ble det i sin tid bare fullført en skulptur mens den andre bare foreligger som utkast. Også her kan Lars W. Eide kaste lys over byens fortid. Hans arkiv inneholder nemlig også andre gamle og fotos. - Jeg har et bilde av Fridtjof Nansens plass 5 som ble tatt en gang i april i Det viser at hele det ene hjørnet av råbygget har rast sammen, altså den del der nisjen var plassert. - Hva skjedde? - Støpingen av råbygget fant sted vinteren 1936/37. Dette skjedde under sterk kulde og råbetongen fikk ble skadet slik at deler av bygget ganske enkelt kollapset. Kuldeskadene var så store at entreprenør Furuholmen også måtte rive resten av bygget og sette det opp på nytt, sier Eide. Delen til venstre i bildet raste sammen under bygging vinteren 1936/37, kuldeskadene var så store at entreprenør Furuholmen også måtte rive resten av bygget og sette det opp på nytt. Er dette forklaringen på at skulpturen aldri kom på plass? Bunnskrapt kommunekasse Fotoet viser tydelig at hjørneseksjonen har rast sammen, og dette kan være en forklaring på at skulpturen aldri kom på plass. Hvis det var Oslo kommune som bekostet skulpturene, måtte man vente med den ene av dem. Kanskje fant man senere ut at det ble for dyrt når nå Rådhuset også skulle fullføres og kommunekassen var bunnskrapt etter krigen. Hvis det var gårdeierne som bekostet skulpturene, fikk eieren av nr. 5 mer enn nok å tenke på etter kollapsen. Inuittjenta ble lavt prioritert, og senere glemt helt til våre dager da det feministiske innslaget ble etterlyst, og nå er kommet til rette igjen. Jeg går daglig forbi den tomme nisjen og tenker ofte på hvorfor den skal stå tom, det virker nesten naturstridig så mange år etter. 11

12 Komplett i 2005! Innsamling for å få skulpturen på plass - Nå som vi har funnet Dyre Vaas utkast til inuittjenta, er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Men først må vi skaffe penger. Jeg stiller meg gjerne i spissen for en innsamling som har til formål å gjøre Dyre Vaas skulpturelle komposisjon komplett. Det er ett av barnebarna til Dyre Vaa, Andreas Vaa Bermann, som nå maner til en kronerulling som har til formål å få ferdiggjort og utplassert skulpturen der den hører hjemme. Ett eller flere utkast? - Det var med stor glede jeg så fotoet av bestefars utkast til den manglende skulpturen. Utkastet virket noe uferdig, og jeg er ikke sikker på om det bare ble laget ett utkast. Men uansett danner det et godt grunnlag for å få fullført prosjektet over femti år etter at det ble påbegynt. Det vil i så fall være et fint bidrag til rehabiliteringen av sentrums byrom frem mot det store jubileet i Jeg synes arbeidet er viktig, ikke minst fordi man nå planlegger å rehabilitere aksen fra Borggården til Studenterlunden frem mot Dette er en av byens viktige akser, og det vil være fornuftstridig om ikke en detalj som den manglende skulpturen kommer på plass. Og aller viktigst er det å fylle den tomme nisjen som vitner om fraværet av en planlagt skulptur i et av byens flotteste byrom. Alle må bidra Andreas Vaa Bermann tror det vil være gode muligheter for å reise beløpet som skal til for å fullføre prosjektet. Kommunen, berørte gårdeiere, enkeltpersoner og private og offentlige institusjoner med tilknytning til Fritjof Nansens plass bør stille seg bak en slik innsamling. Vaa Bermann er arkitekt og arbeider til daglig med byforming og urbanisme i arkitektfirmaet Dark Arkitekter AS. Arkitekt er også adm. dir. Lars W. Eide som administrerer Fridtjof Nansens plass 6. Det var han som hadde det aktuelle fotoet i sine arkiver. - Jeg passerer daglig den tomme nisjen, og tenker ofte på hvorfor den skal stå tom. Det er virker nesten naturstridig at nisjen skal stå tom så mange år etter. Jeg synes vi skylder Fridtjof Nansen å fullføre arbeidet. Polarforskeren har gitt navnet til plassen og gårdene rundt, og det var han arbeid som inspirerte oppdragsgiverne til å minne ham med de to figurene som har så nær tilknytning til hans virksomhet i polare områder. Dyre Vaas barnebarn sivilarkitekt Andreas Vaa Bermann på Fridthjof Nansens plass med bestefars arbeid i bakgrunnen, den tomme nisje øverst til venstre i bildet. Andreas Vaa Bermann vil ta initiativ til å etablere en liten gruppe som kan fremme et forslag til kommunen og grunneier om få reist en skulptur utarbeidet av en av dagens billedhuggere. Dette vil de gjøre etter å ha innhentet forslag og tilbud fra noen utvalgte kunstnere samtidig som kronerullingen forhåpentligvis ender i et nødvendig beløp. Andreas Vaa Bermann kan kontaktes på e-post: 12

13 Skulpturen på plass innen 2005? Samojed og inuitt Den fullførte skulpturen viser en samojed-gutt. Samojedene er et folk i Nord-Russland og det nordvestlige Sibir. Samojedene lever vesentlig av reindrift, jakt og fiske, og driver i dag også med pelsdyroppdrett. I gammel tid fantes det også store samojed-stammer i Sør-Sibir. Inuitt-jenta som er avbildet på fotoet, er representant for et folkeslag som på folkemunne kalles eskimoer. Akkurat den betegnelsen er inuitene lite glade for, og oppfatter det nærmest som et skjellsord. Inuitene er et polarfolk som bor både i Alaska, Canada, Russland og Grønland. De holder til i arktiske og subarktiske strøk på den vestlige halvkule. Dyre Vaa beundret, omstridt og produktiv Telemark-kunstneren Dyre Vaa har satt ettertrykkelige spor etter seg i Oslo. Også svanefontenen på Fridtjof Nansens plass er hans verk. Han er ellers kjent for skulpturer som Holberg-monumentet ved Nationaltheatret, skulpturen av Einar Tambarskjelve på Tambarskjelves plass. Han har utformet de fire eventyrfigurene på Ankerbroen, bueskytteren i Colosseum kino, og ulvefigurene på Ila-trappen. Ut i Europa Det kan ikke nektes for at Dyre Vaa ( ) var en omstridt billedhugger i sin samtid. Av mange ble han betraktet som en askeladd i norsk kunst, mens andre mente han var nasjonalromantikeren som var gått ut på dato. Vaa var bare 22 år gammel da Nasjonalgalleriet for første gang kjøpte et av hans verk. På og 40-tallet vant han en rekke konkurranser om offentlige utsmykninger. Han giftet seg med Thora, datteren til forfatteren Johan Bojer, og sammen reiste de rundt i Europa og studerte verker som Michelangelos Pieta og Velazquez bilder i Prado-museet i Madrid. Likevel var Vaa først og fremst knyttet til fødestedet Kviteseid og Rauland. Dyre Vaa ( ) Politikere og tusser Da krigen brøt ut, ble han sammen med Gustav Vigeland, regnet som Norges fremste billedhugger. Etter krigen ble modernismen en realitet, og begeistringen for Dyre Vaa avtok. Over hele landet er det plassert Vaa-skulpturer, alt fra gotiske helgener til politikere, tusser og troll, bjørner elger og fugler. Han var kjent for en eventyrlig arbeidskapasitet og det ble påstått at ingen var raskere på labben med hammer og meisel enn Dyre. Det er ikke helt sant. Da han arbeidet med Sjømannsmonumentet i Bergen, som består av 12 figurer, utformet han 25, og ødela de resterende 13 som han ikke var fornøyd med. 1. september 1939 I sin karriere rakk han å fullføre 500 skulpturer/monumenter og 800 malerier. Et artig apropos til kunstnerens liv er det som skjedde da Holberg-monumentet skulle avdukes 1. september Det var Oslos ordfører, Einar Gerhardsen, som skulle stå for avdukingen i Studenterlunden. Like før den høytidelige handling, inntraff en hendelse som for alltid ble husket av de som var til stede. Fra en høyttaler på Universitetet ble det meddelt at Tyskland hadde gått inn i Polen, et overfall som utløste den annen verdenskrig. Einar Gerhardsens tale ble dermed noe annerledes enn både han, Dyre Vaa og de øvrige fremmøtte hadde forestilt seg. 13

14 Det rullende fortau en realitet innen 2005? - En satsing på trafikknutepunktene Nationaltheatret, Wessels plass, Prinsens gate og Jernbanetorget frem mot 2005 vil være svært bra for byen. Det vil gi kollektivtrafikken og trikken et skikkelig løft. Dette må vi få til! Det er plandirektør Tore Kåss i Oslo Sporveier som gir byens politikere dette verbale adrenalinkick. For at Oslo skal fjerne seg fra den bedrøvelige posisjon som Europas versting i kollektivtrafikken, trengs det et skikkelig løft. Det vil i så fall komme hele byen til gode. Lær av Helsinki - For at vi skal lykkes med å legge forholdene til rette for kollektivtrafikken i sentrum, trenger vi langt større grad av forutsigelighet. I Oslo planlegger vi frem mot 2015, mens i Helsinki taler man om planleggingsperspektiver på 20 og 30 år. Det er ingen tilfeldighet at Helsinki flere ganger er kåret som Europas beste kollektivby samtidig som den i Norden innehar en suveren posisjon. Her har vi mye å lære av den finske hovedstaden. Helsinkis suverene posisjon som Europas og Nordens kollektivby er for øvrig ikke basert på synsing, men på en undersøkelse som Transportøkonomisk Institutt har foretatt i samarbeid med kollektivtrafikken i Oslo. Manglende forutsigelighet I mange år har vi strevet med mangel på langsiktige planer for gatebruken i sentrum. Korte tidshorisonter, for eksempel gatebruksplanen, gjør det svært vanskelig å planlegge. Søndre trafikkstreng, som omfatter knutepunktene som er nevnt innledningsvis, er av vital betydning for sentrum. Kåss forklarer hvorfor. - Bedre fremkommelighet og bedre stoppesteder langs en slik sentral trasé, vil gjøre sentrum langt mer attraktiv. Jeg ser dette også i sammenheng med det nye elektroniske billettsystemet vi innfører om to år. Dermed blir det også mulig å differensiere billettprisene langs traséen. I dag må man betale samme takst uansett hvor kort eller langt man kjører. Den nye elektronikken gjør det mulig å tilby lavere billettpriser for korte reiser i sentrum uten overganger. - En slik løsning er kalt det rullende fortau og det er en god karakteristikk. Trikken vil alltid være til stede, den har hyppige avganger og lave billettpriser? - Hva med gratis trikk i sentrum? - Det er ingen umulighet, men det er en ordning vi ikke vil klare å finansiere alene. Her må også andre som vil oss vel trå til. Vær oppmerksom på at dette i så fall ikke vil være et regnestykke med bare utgifter. Bedre tilgjengelighet og service vil gi hyppigere bruk og øket fotgjengertrafikk i sentrum. Til fordel for gårdeierne Kåss understreker at godt kollektivtilbud i sentrum vil være fordel for alle også gårdeierne. - Hovedstadsaksjonen arbeider for å ruste opp byrommet, og sporveiene er en del av det offentlige rom. En fullt utbygget Søndre streng som fungerer etter forutsetningene, er en viktig del av dette byrommet. På samme måte som rehabilitering av gater, plasser og parker, er et godt kollektivtilbud med på å skape øket handel og dermed mer attraktive gårder, sier Kåss. Byfolk slutter seg til vurderingene til Kåss. Når trikken fremstår som et rullende fortau, alltid i nærheten og med hyppig frekvens, vil hele sentrum bli den store vinneren. Dersom vi i tillegg klarer å oppnå at trikken og bussen får forskjellige traséer, vil trafikkbelastningen på de enkelte gater bli redusert og fremkommeligheten for fotgjengerne bli bedre. I likhet med Hovedstadsaksjonen, ser Oslo Sporveier frem mot 7. juni Da bør en fullt utbygget Søndre streng være en realitet. 14

15 Mye å vinne på en bedre trikk: Gratis trikk fra butikk til butikk Jeg synes ikke vi skal være livredde for å prøve ut positive tiltak - Per Hogness Hopp på og hopp av - uten at det koster deg en krone. Næringslivet i Oslo sentrum ønsker seg en trikkering der du kjapt og enkelt manøvrerer deg fra sted til sted når du er på byen. 300 meter nye trikkeskinner er alt kommunen må fikse. - Kommunen må være villig til å bidra med trikkeskinner i Frederiks gate mellom Nationaltheatret og Tullinløkka. Men hvis de får dette på plass, tror jeg at næringslivet vil være interessert i å finansiere selve trikkekjøringen, sier Per Hogness, styreleder i Byfolk Oslo sentrum, som er en organisasjon for alle de store gårdeierne i sentrum. Trikkelinjen foreslås slik: Nationaltheatret- Tullinløkka- Stortorvet- Jernbanetorget- Nationaltheatret, med avganger hvert 10. minutt. Lokkes til sentrum Ideen om gratis trikk har oppstått fordi næringslivet opplever at Oslo-folk synes det blir mer og mer slitsomt å komme seg til og ferdes rundt i sentrum. - Vi ønsker ikke å miste alle kundene til de store varehusene, og tror at en slik trikk vil gjøre det enklere for folk å ta turen til sentrum. Mange kvier seg fordi de synes det er dyrt og vanskelig å parkere, sier Hogness. Oslo Venstre har samarbeidet med Byfolk i utviklingen av ideen. Leder Ola Elvestuen synes byrådskollegene i Høyre og Kr.F. bør stille seg positive til å være med på å finansiere utbyggingen av en trikkering. - Det er snakk om et par hundre meter infrastruktur. Såpass bør Oslo som by ha råd til å bygge hvis næringslivet tar på seg driften, sier Elvestuen. Ifølge Oslo Sporveier vil kostnaden for 300 meter trikkelinje ligge på ca. lag 15 millioner kroner mill. i året Oslo Sporveier har på forespørsel fra Aftenposten Aften også regnet på hva det vil koste å drive en slik trikkerute som handelsstanden ønsker å finansiere. - Den totale kostnaden, gitt at det går to trikker i hver retning, vil årlig være mellom 25 og 32 millioner kroner, altså i overkant av syv millioner kroner pr. trikk, opplyser informasjonsleder Trine Tandberg. Initiativtagerne har foreløpig ikke vurdert hvor mye penger det vil være aktuelt å bruke på å holde en gratistrikk i gang. - Hvilken garanti har kommunen for at handelsstanden ikke kaster kortene hvis tilbudet viser seg å bli for dyrt? - I så fall har man i hvert fall prøvd. Jeg synes ikke vi skal være livredde for å prøve ut positive tiltak. Uansett vil vi nå gå inn i en seriøs dialog med Oslo Sporveier for å se på pris, sier Byfolk-leder Per Hogness til Aftenposten Byfolk Info nr Utgis av: Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Telefon: Telefax: Ønsker du neste nr av Byfolk Info tilsendt i posten registrer deg på: artikkel=57 Dette bladet kan også lastes ned elektronisk i PDF format på Ønsker du å vite mer om medlemskap, gå inn på: eller kontakt prosjektleder Per Jæger, e-post: 15

16 Returadresse: Byfolk Oslo Sentrum AS, Møllergata 7-9, 0179 OSLO Fasadebelysningen på Karl Johan: Nytt styringssystem med nye muligheter Da fasadebelysningen på Karl Johans gate ble bygget til tusenårsskiftet ble det valgt et felles styringssystem ved hjelp av personsøkertjenesten til Telenor. Dette blant annet fordi en ønsket et rimelig utstyr uten behov for kabelgrøfter i gata, samtidig som man unngikk store investeringer inne i gårdene. Systemet var en videreutvikling av utstyret som mange hytteeiere benyttet til å styre varmeovner og lignende utstyr i sine hytter. Etter en innkjøringsfase kom systemet stabilt i drift og har nå vært operativt i tre år. Telenor besluttet beklageligvis å legge ned personsøkertjenesten med virkning fra Dette avstedkom behov for en erstatning. Driftsansvarlige Viken Nett valgte: SKALAR GSM enheter levert av CRO- NUS ENGINEERING. CRONUS er blant annet en viktig leverandør til Viken Nett når det gjelder styring og overvåking av deres distribusjonsnett, og CRONUS har således lang erfaring i å spesialtilpasse slike tjenester etter kundens behov. Det spennende med SKALAR er at det også kan benyttes til overføring og styring av andre typer tjenester. Her ligger det helt klart interessante muligheter for gårdeierne, og vi har allerede i Byfolk nr 2/2003 omtalt muligheten for kameraovervåking for å øke sikkerheten i gata. Når SKA- LAR er ferdig oppmontert, har en samtidig gjort første skritt mot en slik kameraovervåking. Systemet kan også overføre data for energimåling/forbruksmåling, samt forskjellige alarmfunksjoner. Det kan for eksempel dreie seg om innbrudd- eller ransalarm, brannvarsling, overvåking av temperatur, fuktighet eller åpne dører/viduer. Systemet er som nevnt basert på GSM-mobiltelefoni teknologi, og således åpent for toveiskommunikasjon. Dette betyr at en gårdeier eller vaktmester kan kalle opp systemet hjemmefra, og få status på, eller fjernstyre funksjonene nevnt over. Viken Nett har også valgt samme løsning for styring av sine lysløyper i Oslomarka. Dette vil bli installert fortløpende slik at systemet blir operativt til vintersesongen sier Petter Kristiansen i Veilys Kompetanse AS til Byfolk Info. Det nye styringssystemet for fasadelys, som på denne gården, gir gårdeierne en rekke nye muligheter, blant annet kan gårdeierne få avanserte varslingssystemer. Så vidt forskjellige områder som innbrudd og fuktighet er blant de muligheter som snart er tilgjengelig. Nye gateskilt på plass innen 2005 Registrér dine nye skilt på:

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen.

- en informasjonsavis for Oslo sentrum. Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. 01 03 - en informasjonsavis for Oslo sentrum Byråd: Hilde Barstad Bred politisk enighet om å følge opp Hovedstadsaksjonen. Dette har vært inspirerende og morsomt. For første gang har staten, kommunen og

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER. HVA ER BID (Business improvement district)? «Lov om vitalisering av bysentrum - en norsk BID-modell».

FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER. HVA ER BID (Business improvement district)? «Lov om vitalisering av bysentrum - en norsk BID-modell». FRIVILLIGHET HAR SINE BEGRENSINGER Byer som har lykkes har erfart at frivillighet - til tross for sin egenverdi - har sine begrensninger og at det nå er behov for andre måter å sikre liv i sentrum. BID

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

mer enn eiendom FILIPSTAD BRYGGE Høyprofi lerte kontorer i prime CBD

mer enn eiendom FILIPSTAD BRYGGE Høyprofi lerte kontorer i prime CBD mer enn eiendom FILIPSTAD BRYGGE Høyprofi lerte kontorer i prime CBD Innhold Filipstad Brygge 04 Helhetsinntrykk 06 Beliggenhet 08 Området 10 Byggene 14 Bygg A 20 Bygg B 30 Bygg C 34 Kontakt 40 side 04-05

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District

Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap I alle årene det har eksistert et sentrumsarbeid i Stavanger, har det vært slik at en del av butikkeierne, næringsdrivende

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1.

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. KLASSISK, STILFULT OG SJARMERENDE STORGATA 1 På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. I tidligere år betegnet som Dobloug gården p.g.a brødrene Dobloug som drev manufakturforretning

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 +

ET RASKERE SPILL HURTIG MONOPOL 8 + ET RASKERE SPILL BRAND 1. Først blander banksjefen skjøtekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter så som normalt. 2. Du

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes

Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes Bergens utfordringer ifm gravearbeider Politikernes og trafikantenes krav til infrastrukturtiltakene Samferdselsdirektør Ove Foldnes Infrastrukturdagene 2010 Bergen 10 11.02.2010 Skottesalen STATENS

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE del 4. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Kommunestyret

MØTEINNKALLING. SAKLISTE del 4. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Kommunestyret Frogn kommune Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag

Detaljer

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco.

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco. annonse BROER I BERGEN: En rekke broer forbinder Bergen med distriktene. Fra flere av dem skjer det stadig selvmordshopp. Monica Østereng i pårørendeorganisasjonen Leve har selv mistet en bror på denne

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller..

Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller.. Sentrumskonferansen 2011 Gjøvik Adm.direktør Gunnar Larssen Forutsetninger for å drive lønnsom handel i sentrum Handelsstanden: Et tilnærmet skjellsord eller.. Gunnar Larssen Bakgrunn fra dagligvare, servicehandel,

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad

IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad IKKE AKKURAT PÅ SKINNER Presentasjon av masteroppgave om Flexus-prosjektet av Julie Runde Krogstad Det er uforståelig at en anskaffelse av et nytt billettsystem innebærer så store problemer gjennom så

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

Velkommen som bruker av Wessel Parkeringssameie!

Velkommen som bruker av Wessel Parkeringssameie! Velkommen som bruker av! Veiledning til eiere og brukere av parkeringsanlegget Sist oppdatert 25. juni 2009 Innhold Om sameiet... 1 Adgang til garasjeanlegget... 1 Rutiner for åpning og lukking av garasjeport...

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony MENY MINE SIDER SØK TILBUD FORBRUKER TRENDER APPER SERVICE SIKKERHET Telenor epost Brukernavn (det som er før @online.no) Passord Enda litt bedre fra Sony LOGG INN Glemt passord Herlige høstfilmer for

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008. Trondheim/20.08.08

NVF Stipend Rapport. Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008. Trondheim/20.08.08 NVF Stipend Rapport Rapport fra studietur til California i forbindelse med masteroppgave ved NTNU våren 2008 Trondheim/20.08.08 Marte Aasland Hansen Linn Verde Thon Forord Takk for støtte som, sammen med

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell

Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer