SKAUN KOMMUNE. Plan 657_201301, Planbeskrivelse. Detaljregulering av Buvika Brygge, Byggetrinn I. Voll Arkitekter

Transkript

1 SKAUN KOMMUNE Plan 657_201301, Planbeskrivelse Detaljregulering av Buvika Brygge, Byggetrinn I Voll Arkitekter

2 Innhold Bakgrunn... 2 Liste over alle vedlegg:... 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 9 Planprogram Beskrivelse og vurdering av alternativer Avvik fra overordnet plan. Kommuneplanens Arealdel , Delplan Buvika Avvik fra parkeringsvedtekter for Skaun Kommune Avvik fra overordnet plan. Områdeplan for Ølmheimsbukta gnr 2 / Bnr 86 m.fl Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold: Beliggenhet: Grunnforhold: Naturverdier: Rekreasjonsverdi: Stedets karakter: Trafikkforhold: Annen infrastruktur: Annen risiko eller sårbarhet: Samråds- og medvirkningsprosess Innkomne innspill Beskrivelse av planforslaget Plandata Planlagt arealbruk Planlagte byggeområder Gjennomføring, miljøoppfølging Virkninger av planforslaget Side 1 av 45

3 Bakgrunn Planforslaget er innsendt 16/ av Voll Arkitekter som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Buvika Brygge AS. Etter anvisning fra Skaun Kommune er det gjort rettelser i planforslaget. Revidert planforslag er innsendt 7/ av Voll Arkitekter. Figur 1: Situasjonsplan, skisseprosjekt. Målestokk 1:2.000 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av boliger med fellesfunksjoner i form av lekearealer, oppholdsarealer mv. Arealer mot sjøen skal kunne nyttes av allmenheten, slik at planområdet blir et tilskudd til nærområdet. Inneværende plan er en detaljreguleringsplan innenfor gjeldende områdereguleringsplan. Det er avvik mellom de to planer med tanke på: Anvendelse (områdereguleringen forutsetter innsalg av industri/næring) Utnyttelsesgrad (områdereguleringen fordrer høyere utnyttelse) Disponering av bebyggelsen (områdeplanen fordrer ren blokkbebyggelse) Utforming av sikringstiltak mot skredfare (sikringstiltak har blitt detaljert og utvidet) Side 2 av 45

4 Avvik begrunnes primært i geoteknisk forhold, som fordrer lavere utnyttelsesgrad for ikke å gi skredfare for planområdet. Anvendelsen er endret fra blandede formål til et rent boligfelt da det ikke har vist seg økonomisk realiserbart med næring i planområdet. Med lavere utnyttelsesgrad blir boliger enda mer aktuelle da boliger bedre enn næring vil kunne nytte den mer åpne bebyggelsesplanen og kunne finansiere geotekniske sikringstiltak, som er påkrevet for området. Situasjonsplan og reguleringskart er tilpasset et rent boligprosjekt (primært med rekkehus) og påkrevde geotekniske sikringstiltak. Argumentet for å regulere området til ren boligbebyggelse frem for næring/boliger er at områdets plassering og lavere utnyttelsesgrad (som følge av grunnforhold) gjør det lite egnet til næringsformål. Fremtidig sentrum i Buvika vil bli oppe ved rundkjørselen ved Coop Prix-butikken og Hydro- Texaco-tanken jf. kommunedelplanen for Buvika. Det er i området rundt rundkjørselen at sentrum vil utvikles med butikker, næring og evt. offentlige formål jf. kommunedelplanen. Planområdet ligger ca. 1 ¼ km fra rundkjørselen og helt i utkanten av område regulert til "sentrumsområde". I Trøndelag er det en stor konsentrasjon av kontorlokaler i og rundt sentrum av Trondheim. Utenfor dette området er det vanskelig å leie ut lokaler. I tiltaksområdet vurderer utbyggere at det er lite aktuelt å kunne finne leiere til kontorlokaler. I og med småbåthavnen i områdereguleringsplanen er redusert til en svært liten havn (22 båtplasser) forbeholdt gjester og beboere er det heller ikke lengere grunnlag for småindustri, småbåthavn og småbåtverksted som kommunedelplanen forutsetter. En større småbåthavn som basis for småindustri og verksteder var grunnlaget for næring i området. Når dette grunnlaget falt bort finner forslagsstiller og utbyggere at det ikke lengere er basis for næring. Det må også bemerkes at geotekniske forhold gir en rekke fordyrende sikringsgrep og en lavere utnyttelse en forutsatt i områdereguleringen. Dette er heller ikke forenelig med næringsvirksomhet, som har noe lavere m 2 -inntekt enn boliger. Arkitektonisk hovedgrep Det etableres en ny atkomstvei fra Fylkesvei 800, som angitt på plankartet. Atkomstveien tar en bratt venstresving og legger seg så tett inntil fylkesveien som mulig. Dette for å begrense fylling og dermed belastning på kvikkleiresonen, som er registrert innenfor planområdet. På figur 2 er vist antatte grenser for fjell i dagen og for kvikkleire. Side 3 av 45

5 Figur 2: Antatte grenser for fjell i dagen og for kvikkleire. Grenser er basert på en rekke målinger og beregninger jf. vedlagte geotekniske notater og rapporter. Fjellet faller fra innmålte punkter og utover mot sjøen. Målestokk 1:2.000 Atkomstveien er plassert slik at det blir behov for skjæring i området mellom atkomstveien og fylkesveien. Dette området består av fjell i dagen jf. figur 2. Atkomstveien i øvrig er lagt på ny veifylling jf. vedlagt illustrasjonsmateriale. Når en kommer frem til X-krysset i planområdet er atkomstveien på nivå med bebyggelsen i øvrig. Bebyggelsen er delt opp i rekkehus (felter B2-B8 på plankartet) og blokk (felt B1 på plankartet). Rekkehus er benevnt A1-A8 og E1-E32 på illustrasjoner, mens blokk er benevnt bygg D på illustrasjoner. Rekkehus er plassert i fire rekker jf. plankartet. Rekkehus tenkes oppført i 2 etasjer (type A) og i 2 etasjer + loftstue (type E). Dette sikrer at også bakenforliggende husrekker får sjøutsikt. Bebyggelsen etableres innenfor eksisterende fylling jf. plankartet. Fyllingstopp ligger i dag ca. på kote 2-2,5 (høydereferanse NN1954). For å dimensjonere bebyggelsen for fremtidig 200-års-stormflonivå skal terrenget heves til kote ca. 3,5. Terrenget heves ved at rekkehus direkte-fundamenteres på ringfundamenter lagt ca. 1m under dagens fyllingstopp. Heretter fylles terrenget opp mellom fundamentene. Rekkehus oppføres som lette bygg oppe på ringfundamenter. Rekkehus fundamenteres kompensert dvs. at det evt. fjernes masse innenfor fundamenter for å redusere byggenes vekt. Dette sikrer at bebyggelsen kan oppføres uten å påføre for stor vekt på fyllingen, noe som ville kunne avstedkommet skredfare for planområdet. Side 4 av 45

6 Leilighetsblokken (bygg D) må pele-fundamenteres til fjell (antatt dybde ca m under terreng). Leilighetsblokken er plassert i området hvor det dels må fylles ut og hvor det er påvist kvikkleire. Dette gjør at det kan bli store setninger i området og i verste fall ras. For å unngå setningsskader og ras må laster føres til fjell. På nordsiden av bygg D (felt B1 på plankartet) etableres fylling/motfylling i sjøen. Motfyllingen stabiliserer kvikkleiren og hindrer ras. Grunnleggende beskrivelse av områdestabilitet og nødvendige sikringstiltak går frem av vedlegg: 5_06 Rambøll G-rap-002_rev01_ Argumenter for fundamenteringstyper og bygningshøyder går frem av vedlegg: 5_09 Rambøll G-not-002_ Planlagt arealbruk Planområdet reguleres til flg. formål, som angitt på plankartet: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (B1-B8) Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (f_øa1, f_øa2 og o_øa) Lekeplass (f_l) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (f_v) Fortau (f_ft1-f_ft4) Gangveg (f_gv) Annen veggrunn - grøntareal (f_avg1 og f_avg2, o_avg1 og o_avg2) Parkeringsplasser (P1 og P2) Grønnstruktur Friområde (f_f) Hensynssoner Sikringssone, frisikt (H140_1 H140_6) Arealer merket o(_x) på plankartet og i listen ovenfor skal være offentlig formål, mens areal merket f(_x) skal være fellesareal. Som det går frem er de fleste arealer (utenom byggefeltene) fellesarealer. Fordelingen mellom offentlige og private arealer har vært tatt opp i møte mellom Skaun Kommune, forslagstiller og tiltakshaver den 4/ På møtet kom det frem at kommunen ikke tar over veianlegg, som ikke har gjennomkjørsel. Det betyder at veianlegg i planområdet skal være private fellesanlegg. Det samme gjelder friområder langs sjøen. For kommunen er det uansett viktig at allmenheten fortsatt har tilgang til sjøen. Det er derfor gitt bestemmelse om at offentligheten skal ha tilgang til friområdene. Fellesanlegg i øvrig er lekeplass (f_l på plankartet) samt trafo og felles avfallsanlegg (område f_øa2 på plankartet). Felles lekeplass midt i området (f_l på plankartet) er tenkt felles for hele planområdet. For småbarnlek vil det i tillegg være fornuftig med flere små lekeplasser som betjener felter B1 og B2 på plankartet. Det planlegges derfor supplerende lekeplasser innenfor felt B1 og i B2 / nord for B2 som angitt i illustrasjoner og utomhusplan. Side 5 av 45

7 Ved ønske om ballbinge vil det være naturlig å plassere denne vest i felt B1 hvor ballbingen best mulig lar seg støyskjerme, slik at den ikke skaper sjenerende støy for boliger i planområdet. For større ballbaner er det trafikksikker atkomst (gang-/sykkelvei) frem til ballbaner ved Skaun Hallen ca. 1 km øst for planområdet. Fellesarealer er disponert slik at det er mulig å gå på kryss og tvers av planområdet. Det er lagt særlig vekt på at arealer langs sjøen blir tilgjengelige for allmenheten, og at den sentrale lekeplass i feltet har trafikksikker atkomst fra samtlige boliger. Felles avfallsanlegg er lagt ved "innkjørselen" til boligområdet for å begrense tungtrafikk i boliggater. Offentlige anlegg er veiskulder langs Fylkesvei 800 og skjæring mellom fylkesveien og atkomstveien (område o_avg1 på plankartet) samt eksisterende veifylling for Fylkesvei 800 (o_avg2 på plankartet). Det er dessuten regulert område for kloakkpumpestasjon, som skal overtas av kommunen etter oppføring (o_øa på plankartet). Tidligere vedtak i saken Det foreligger gjeldende overordnet reguleringsplan for Buvika Brygge. Planen dekker eksisterende fylling og åpner mulighet for ny fylling på marbakken nord for dagens fylling. Tiltakshaver søkte i 2011 om mindre reguleringsendring for felt K1 i områdeplanen (se figur 3), slik at det ble mulig med boliger i byggefelt K1. Reguleringsendringen ble vedtatt av Plan og Miljøutvalget den 14/ Det har vært skissert på forskjellige løsninger etterpå og tiltakshaver har lagt seg fast på at det bør bygges boliger innenfor alle felter på dagens fylling. Side 6 av 45

8 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering av Buvika Brygge, Byggetrinn I, Figur 3: Plangrense for detaljregulering vist på gjeldende områdereguleringsplan. Målestokk 1:2.000 Side 7 av 45

9 Liste over alle vedlegg: 1. Forslagsstillers planbeskrivelse 2. Reguleringsbestemmelser med plankart 3. Illustrasjoner og arealoppsett: 3_01 Illustrasjonsprosjekt, planer og snitt_ _02 Sol-skyggediagram_ _03 3D-illustrasjoner, illustrasjonsprosjekt_ _04 Arealoppsett_ Orienteringsvedlegg: A. Planoppstart. Oppstartsmøte og varsler/kunngjøringer: 4_01 Anmodning om oppstartsmøte m. tegningsvedlegg_ _02 Referat fra oppstartsmøte m. tegningsvedlegg _ _03 Oppstartsvarsel_myndigheter_m. vedlegg og adresseliste _ _04 Oppstartsvarsel_naboer_m. vedlegg og adresseliste_ _05 Avisannonse i Adresseavisen_ B. Planoppstart, innkomne merknader/kommunikasjon: 4_06 Fiskeridirektoratet _07 Kystverket _08 NVE uttalelse _09 Statens Vegvesen _10 Statens Vegvesen _11 Statens_Vegvesen_e-post_ _atkomstvei-fylling_prinsippgodkjent 4_12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag _13 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag _14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag _15 Sør-Trøndelag Fylkeskommune _16 TrønderEnergiNett _17 Norgesmøllene AS _18 Norgesmøllene_AS_ C. Nabovarsel, byggesak innenfor gjld. områderegulering: 4_19 Nabovarsel_terrengarbeider_ D. Klarering med VA-ingeniør og geotekniker: VA, avfall mv.: 4_20 Løsninger klarert med VA-ingeniør_ _21 Løsninger klarert med geotekniker _ Side 8 av 45

10 5. Planer og utredninger: 5_01 ROS-analyse_ Geoteknikk, grunnforhold: 5_02 Rambøll Rapport 01_ _03 Rambøll G-rap-002_ _04 NGI. Uavhengig 3. partskontroll_ tn_ _05 Rambøll G-not-001_ _06 Rambøll G-rap-002_rev01_ _07 NGI. Uavhengig 3. partskontroll_ tn_ rev1_ _08 Rambøll G-rap _ _09 Rambøll G-not-002_ _10 Rambøll G-rap-002_ Vurdering av Naturmiljø: 5_11 Rambøll. M-not-001-0_Gaulosen_ Støyrapport: 5_12 Multiconsult RIA-RAP-001_ Sjøbunnskartlegging: 5_13 GeoSubSea B_Buvika_ Trafikknotat - hastighetsreduksjon: 5_14 Vianova. Notat fartsgrense_ Tekniske planer (Vei, vann og avløp): 5_15 Vianova. Tekniske planer_ Utomhusplan: 5_16 Selberg Arkitekter_Utomhusplan_L_LP01_ _17 Selberg Arkitekter _Prinsippsnitt utomhus_ Geoteknikk, detaljprosjektering til orientering: 5_18 Rambøll. G-not-003_ _19 Rambøll. G-not-004_ _20 Rambøll. G-not-005_ Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet (vedlegg 5_01). Analysen viser at det er en rekke utfordringer knyttet til utbyggingen av planområdet. Disse utfordringene knytter seg til: Sikkerhet mot stormflo (pkt. 5 i ROS-analysen): Dagens fylling foreslås hevet til ca. kote 3,5 m (høydereferanse NN1954) for å gå fri av fremtidig 200 års flom/stormflo. For områder som ikke blir ødelagt, og hvor konsekvensen ved flom er små kan kotehøyde beholdes på ca. +2,5 m dette gjelder f.eks. strandpromenade og utearealer. Side 9 av 45

11 Grunnforhold: (pkt. 1, 29 og 37 i ROS-analysen): Det er funnet kvikkleire innenfor del av tomten og det må derfor etableres motfylling i sjø og gjennomføres øvrige stabiliserende tiltak, som beskrevet i Rambøll-rapport G-rap- 002_rev01, datert Det er funnet enkelte punkter med forurensning innenfor tiltaksområdet, og det må derfor utarbeides tiltaksplan for disponering av masser innenfor planområdet. Tiltaksplan må ferdigstilles innen igangsettingssøknad for tiltak i grunnen. Tiltaksplan for disponering av masser skal anvise håndtering av eksisterende forurensning. Det forutsettes fylt ut med rene masser. Ny avkjørsel til fylkesvei 800 FV800 (pkt. 41, 42 og 43 i ROS-analysen): Det skal etableres ny atkomstvei til fylkesvei 800 (FV800). Det etableres fortau langs atkomstveien. Det ønskes etablert nytt gangfelt i FV800 for å forbinde fortauet med eksisterende gang/sykkelvei på den andre siden av FV800. Endring av hastighetsgrense i FV800 forbi planområdet er en forutsetting for etablering av nytt gangfelt med plassering, som angitt i situasjonsplanen. Plan som viser transportruter for anleggstrafikk/skjerming mot anleggsstøy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal foreligge samtidig med søknad om igangsetting. Det må sikres tilstrekkelig sikt i avkjørsler iht. Vegnormalen. Øvrig infrastruktur (pkt. 15 og 19 i ROS-analysen): Det må sikres at det er tilstrekkelig slukkevann til planlagt boligblokk. Tekniske detaljer skal godkjennes av Skaun kommune før igangsettingstillatelse gis. VA-anlegg skal følge kommunaltekniske krav. Vest for planområdet er en kanal/mudret renne for båttrafikk til mølla. Det er beregnet tilstrekkelig stabilitet mot kanal/mudret renne. Dette må også dokumenteres videre ifm. prosjektering av oppfylling og etablering av bebyggelse. Støy (pkt. 26 og 27 i ROS-analysen): Det er utarbeidet støyrapport (Multiconsult RIA-RAP-001_ ) som viser støy fra eksisterende industrianlegg sør for planområdet. Det må gjennomføres støydempende tiltak iht. støyrapporten. Lekearealer/uteoppholds-arealer skal plasseres iht. støyrapporten sine anvisninger. Planprogram Kommunen har på oppstartsmøte den 14/ avgjort at saken ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning. Det er derfor ikke krav om utarbeidelse av planprogram. Side 10 av 45

12 Beskrivelse og vurdering av alternativer Det har ikke offentlig vært fremlagt eller diskutert alternativer til inneværende detaljreguleringsplan. Da det ble varslet planoppstart for detaljregulering (vedlegg 4_02 4_05) ble det varslet 3 etasjers lette bygg i hele feltet. Dette hadde utgangspunkt i at bygg skulle direkte-fundamenteres på eksisterende fylling. Løsningen med lette bygg på 2-3 etasjer vil ivareta skredsikkerheten, da merbelastning av fylling og kvikkleire begrenses (se vedlegg 5_09). I planprosessen har det imidlertid kommet frem at bygg D på illustrasjoner (felt B1 på plankartet) ikke kan direkte-fundamenteres på fyllingen. I stedet må bygget oppføres på pelefundament til fast fjell. Dette gjør at det ikke er samme høydebegrensninger i felt B1 som i det øvrige planområdet. Av hensyn til prosjektøkonomi og offentlige føringer om høy tetthet er det derfor planlagt høyere blokk i felt B1. Høyder fra områdereguleringsplanen er derfor videreført for felt B1: Tillatt maks gesimshøyde for felt B1 er kote 20,0 og mønehøyde kote 23,3. Høyder tilsvarer 5 etg + sokkel + loft. Mindre takoppbygg som heishus o.l. tillates over dette Avvik fra overordnet plan. Kommuneplanens Arealdel , Delplan Buvika Området er iht. plankart for kommunedelplan for Buvika regulert til forretning/bolig. I delplanens 45 (se etterfølgende tekst) presiseres at området skal nyttes til næringsvirksomhet med mulighet for boliger. På oppstartsmøtet bad Teknisk Kontor, Skaun Kommune, om at videre planarbeid tar aktivt stiling til gjeldende Kommuneplanens Arealdel og Kommunedelplan for Buvika. I bokser i etterfølgende avsnitt er angitt viktige bestemmelser i Kommuneplanens Arealdel og Kommunedelplanen. Inneværende plans forhold til er bekrevet. Kriterier for utforming og lokalisering i byggeområder ( 20-4, 2 ledd bokstav b) 21. Innenfor sentrumsområdene, markert på kartene for delplanene skal tettheten være mellom % BYA 24. Ved nye tiltak i strandsonen skal allmennhetens ferdsel langs sjøen sikres, bl.a. gjennom de stier som er vist på arealplankartene. Bestemmelser for delplan Buvika 44. For alle utbyggingsprosjekter i områdene for blandet formål bolig/næring skal minst 20 % av bebygd areal (BYA) etableres som næringsareal allerede fra første byggetrinn. 45. Område 1 [tiltaksområdet, red.] skal brukes til næringsvirksomhet, dvs. kontor, småindustri, småbåthavn, småbåtverksted og mindre lagervirksomhet. Kommunen kan godkjenne at deler av området tas i bruk til boligformål. Boligandelen kan være inntil 30 % av samlet bruksareal (BRA). Det skal etableres en buffersone mot boliger i vest. 49. Ny bebyggelse skal være tilrettelagt og forberedt for alternative energikilder. 50. Det skal dokumenteres at næringsaktiviteten ved Mølla og på område 1 er forenlig med boligformålet. Side 11 av 45

13 21. Planforslaget vil oppfylle 21. Nøyaktige detaljer om hvor mye av fyllinger og skjæringer rundt byggeområdene som skal tas med i beregning av utnytting kan diskuteres. Bygg i skisseprosjektet utgjør ca m 2 BYA (5.972 m 2 BYA) inkl. overflateparkering. Dersom det tas utgangspunkt i regulerte byggefelter og ikke i samlet planområde er BYA for skisseprosjektet på ca. 66 %. Dersom det tas utgangspunkt i hele planområdet er BYA for skisseprosjektet på ca. 30 %. 24. Planforslaget vil oppfylle 24. Skaun Kommunen opplyste på oppstartsmøtet at det ikke er formalkrav til utforming av off. promenade/friområde langs sjøen. Offentlig promenade/friområde kan derfor etableres som trebrygger, slik det er skissert i vedlagte utomhusplan og skisseprosjekt Forslagsstiller ønsker dispensasjon fra 44 og 45 mht. andel bolig og næring. Det ønskes regulert for et rent boligprosjekt. Argumentet for dette er gitt innledningsvis i inneværende planbeskrivelse i avsnittet " Hensikten med planen" 49. Det vises til TEK 10. Det tenkes etablert varmepumpe og mulighet for pipe til vedovn. Dette vil bli klarert i byggesak for bygg. 50. Det er utarbeidet støyrapport som angir nødvendig støyskjerming av boligbebyggelsen. Planens bestemmelser stiller krav om at støyskjerming utføres iht. støyrapporten. Støyskjermingen vil sikre at Mølla kan fortsette med tilsvarende aktivitetsnivå som i dag. Inneværende detaljreguleringsplan er derfor i samsvar med kommunedelplanen på dette punktet. Avvik fra parkeringsvedtekter for Skaun Kommune Nedenfor går frem minimum antall parkeringsplasser for relevante formål i feltet: Sone 2. Type bebyggelse Sentrumsområdet > 1,5 3 boliger per DA Rekke-/kjedehus 2 parkeringsplasser 3 roms leilighet 2 parkeringsplasser 2 roms leilighet 1,5 parkeringsplasser Det etableres 2 parkeringsplasser for hvert rekkehus i feltet jf. krav i parkeringsvedtekter I felt B1 er det planlagt blokkbebyggelse. Det planlegges min. 1,5 P-plasser pr. leilighet uansett størrelse. Dette er et mindre avvik fra parkeringsvedtektene jf. skjema ovenfor. Begrunnelsen for å sette lidt lavere parkeringsnorm er at ca. 2/3 av planlagte boliger i feltet blir familieboliger i form av rekkehus (ca. 40 stk.) mens ca. 1/3 av planlagte boliger i feltet blir boliger for par/enslige i form av leiligheter (ca. 24 stk.). Med såpass stor andel familieboliger vil leilighetene typisk bli etableringsboliger for unge og boliger for seniorer. Begge grupper har generelt lavere bilbruk enn familier, og det er derfor ikke behov for 2 parkeringsplasser for de større leilighetene. Parkeringskrav for feltet er tilpasset dette. Side 12 av 45

14 Avvik fra overordnet plan. Områdeplan for Ølmheimsbukta gnr 2 / Bnr 86 m.fl. Planområdet er i områdereguleringsplanen regulert til flg. formål: (det vises til Figur 4 på side 15) Område for boliger (B1): Område for Kontor /Forretning og Industri (K2) Område for Bolig /Forretning /Kontor og Industri (K3) Område for Bolig /Forretning /Kontor/ (K1 og K4). Langs kystlinjen og småbåthavnen er det regulert offentlig friområde og felles lekeplass. Kommunen ønsker å bibeholde offentlighetens tilgang til sjøen. Veier i områdereguleringen er primært regulert til offentlige veier. Anvendelse/formål Området foreslås i inneværende reguleringsplan regulert til rent boligområde med tilknyttede fellesområder fremfor blandet bolig/næring som i overordnede planer. Det vises til tidligere argumentasjon. Utnyttelse Områdereguleringsplanen regulerer planområdet til blokkbebyggelse. Høyder tilsvarer 5 etg + p kjeller+ loft. Mindre takoppbygg som heishus o.l. tillates over dette. Det er imidlertid gode geotekniske argumenter for en lavere utnyttelse enn det overordnet plan legger opp til. Geoteknikere har utarbeidet et eget skriv (vedlegg 5_09 Rambøll G-not- 002_ ) som beskriver hvilke bygningstyper som bør oppføres i planområdet. Som det går frem av geoteknisk notat anbefales det lette bygg på 2-3 etasjer i mesteparten av planområdet. Dette med unntak av bygg D i illustrasjoner. Her må bygg pelefundamenteres til fjell og det anbefales her en høyere utnyttelse med blokkbebyggelse. Geotekniker anbefaler at det ikke etableres parkeringskjeller da utgravningen kan komme i konflikt med kvikkleire og stabilitet for veifyllingen. Planforslaget er utarbeidet iht. føringer gitt av geotekniker. Planområdet er omarbeidet og bebyggelsesstrukturen tilpasset et prosjekt primært med rekkehus. Friområder langs sjøen er videreført fra områdereguleringsplanen. Men områdene er også her detaljert og tilpasset ny bebyggelse. Offentlig privat? I møte mellom forslagsstiller, tiltakshaver, kommune og vegvesen den 4/ kom det frem at kommunen ikke ønsker å overta veianlegg og friområde. Dette fordi områdene ikke inngår i overordnet offentlig transportnett eller nettverk av turstier. Som resultat er derfor veier og friområder regulert til felles, private anlegg. Planens bestemmelser sikrer at offentligheten uansett har tilgang til friområdene. Gangforbindelser I møtet den 4/ ble gangforbindelser til busstopp imot vest også diskutert. Plassering av busstoppet går frem av figur 6 på side 22. Side 13 av 45

15 Statens Vegvesen deltok på del av møtet hvor dette ble diskutert. Som det går frem av figur 3 og 4 er det i gjeldende områdereguleringsplan regulert gangveg (G3) fra planområdet og mot vest opp til fylkesvei 800. Det er i områdereguleringen angitt gangfelt for enden av gangveien. Statens vegvesen (SVV) påpekte i møtet den 4/ at etablering av gangfelt som krysser FV 800 ikke er aktuell med dagens fartsgrense på 60 km/t. For Statens Vegvesen er det ikke nødvending med gangvei til busstopp i vest. Dette fordi forslagsstiller uansett må søke om etablering av nytt gangfelt utfor avkjørselen til feltet (se figur 7). Dette vil ivareta sikker atkomst til alle busstopp i nærhet til planområdet. Vegvesenet ser derfor ikke behov for flere gangatkomster til planområdet. Skaun Kommune ønsket imidlertid skissert gangvei, som fører direkte frem til busstopp i vest. Kommunen uttrykte i møtet den 4/ bekymring for om beboere vil gå vestover i fjæresteinene og opp til fylkesveien, som da vil krysses utenfor gangfelter dersom det ikke etableres gangvei direkte til busstoppet. Forslagstiller har etterfølgende skissert løsning på gangvei til busstopp imot vest som ønsket av kommunen. Gangveien medførte forholdsvis store og kostbare terrenginngrep i form av skjæring, fylling og støttemurer. Terrenginngrepene vil kreve egen geoteknisk utredning. Forslagsstiller fremmer derfor planforslag uten gangvei mot vest. Planforslag og utomhusplan er utformet slik at det ikke er naturlig å gå vestover i fjæresteinene. Planforslaget er i stedet utformet slik at det ikke oppstår "blindgyter" for gående i stedet fører alle gangforbindelser naturlig tilbake til atkomstveien, slik at gangtrafikk kanaliseres over fylkesveien gjennom et gangfelt. Varmeløsning Områdereguleringen stiller krav om etablering av vannbåren varme. Forslagsstiller finner at dette kravet er problematisk med tanke på varmeløsning for rekkehus, hvor det ikke er sikkert vannbåren varme er den beste løsningen. Det vises til Byggteknisk Forskrift, som gir mulighet for andre varmeløsninger med like bra miljøprofil. Bestemmelsen ang. varmeløsning er derfor tatt ut av detaljreguleringsplanen og det forutsettes at endelig varmeløsning fastlegges innen det gis igangsettingstillatelse for bygg. Konklusjon avvik fra områdereguleringsplanen Forslagstiller vurderer at endringene som er gjort i forhold til områdereguleringen har vært nødvendige for å kunne realisere et prosjekt innenfor området. Dette især med tanke på utfordringer knyttet til geotekniske forhold og følgende lavere utnyttelse. Side 14 av 45

16 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering av Buvika Brygge, Byggetrinn I, Figur 4: Plangrense og formålsgrenser for detaljregulering vist på gjeldende områdereguleringsplan. Målestokk 1:2.000 Side 15 av 45

17 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold: Beliggenhet: Bydel, avgrensning og størrelse på planområdet. Planområdet ligger i Buvika i Ølsholmbukta ved sjøen. Planområdets begrensninger er fylkesvei 800 med Oterhaugen mot vest. Mot øst og nord grenser området mot sjøen. Sørsiden av området grenser mot mølla i Buvika. Planområdet er på ca. 24 daa. Av dette arealet er ca. 18 daa oppfylt areal. Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk: Planområdet har i dag ingen bruk. Det har tidligere vært en interimistisk ballplass i området, men denne har til forslagsstillers kjennskap stått ubenyttet i de siste par år. På sørsiden av planområdet ligger industriområdet til Norgesmøllene m.fl. Dette er et ganske flatt område. Selve fyllingen har ikke stor kulturell verdi, men som nærmeste nabo til mølla får likevel området betydning. Fremtiden til mølla er foreløpig uklar, og det må derfor tas hensyn til at industri ved mølla og boliger i planområdet skal sameksistere. Sjønærhet, prognose for havstigning Planområdet ligger ut til Trondheimsfjorden og er potensielt utsatt for risiko for stormflo. Det vises til forventet havnivå-stigning og krav i TEK10, 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo. Regulerte formål plasserer området i sikkerhetsklasse F2 for flom (middels konsekvens) med største nominelle årlige sannsynlighet for flom og stormflo = 1/200. Det er tatt utgangspunkt i fremtidig stormflo-nivå jf. rapporten "Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner" v/dsb m.fl. som gir fremtidig nivå for en 100-års flom. Det er lagt til 10 cm for å få til nivået for en 200-års flom jf. "Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging" v/dsb m.fl. Formel er som følger: Stormflonivå fra DSBs rapport + legg til eller trekk fra tall fra Statens kartverk + bølgepåvirkning (egen utredning) Bølgepåvirkning såpass langt inne i en beskyttet fjordarm er meget begrenset og det er derfor ikke gjort egen utredning av bølgepåvirkningen. For Buvika (forutsatt tilsvarende forhold som i Børsa og minimal bølgepåvirkning) får vi da et fremtidig 200-års stormflonivå på: 293 ( ) + 10 cm = 303 cm ( cm), høydereferanse NN1954 Dagens fylling foreslås derfor hevet til ca. kote 3,5 m (høydereferanse NN1954) for å gå fri av fremtidig 200 års flom/stormflo. Side 16 av 45

18 Grunnforhold: Rasfare Det ligger kjent kvikk-leiresone ca. 150 m vest/nordvest for byggeområdet: Ølsholm-sonen (Kilde: Skrednett.no): Skredfaregrad: Lav Konsekvens: Alvorlig Skredrisiko: 3 Øvre jordlag i planområdet består av løsmasser i form av marin strandavsetting og enkelte formasjoner med bart fjell, stedvis tynt dekke (Kilde: Skrednett.no). Med bakgrunn i marine avsettinger, nærhet til kjent kvikkleiresone og rekkefølgebestemmelse i gjeldende reguleringsplan er det krav om nærmere geotekniske undersøkelser for å kartlegge evt. kvikkleireforekomst innenfor planområdet. Det er utørt geotekniske rapporter/notater med uavhengig 3. partskontroll. Dokumentene er vedlagt reguleringsplanen, som vedlegg 5_02 5_10. Som det går frem av vedlegg 5_02 (Rambøll Rapport 01_ ) er det kvikkleire innenfor den delen av planområdet, som ligger nærmest fylkesvei 800 (FV800). Utbygging av planområdet medfører merbelasting av kvikkleiresonen. Dette i form av heving av terrenget med ca. 1-1,5 m, etablering av fylling for ny atkomstvei til FV800 og etablering av nybygg. Iht. geotekniske rapporter og uavhengig 3. partskontroller kan merbelastningen gjennomføres under vilkår av at det må etableres motfylling i sjø, brukes lette fyllmasser for del av veifylling, utføres plastring av fyllingsfronter mv. For bygningstyper og fundamentering vises til vedlegg 5_09 (Rambøll G-not- 002_ ), som anbefaler at bygg i felt B1 på plankartet oppføres med pelefundamentering til fast fjell. Øvrige bygg anbefales oppført som lette bygg på 2-3 etasjer med direktefundamentering på dagens fylling (med noe masseutskifting av hensyn til å redusere setning). Forurensning i grunnen Rambøll har utført miljøtekniske undersøkelser av tomten sommeren Undersøkelsene omfattet prøvetaking av jord samt kartlegging av masser i forbindelse med prøvetakingen. I tillegg er sedimentene i områder hvor det planlegges motfylling i nord og brygger i øst undersøkt. Det ble benyttet gravemaskin til sjakting og uttak av jordprøver i til sammen 17 punkter i varierende dybde under terreng. I tillegg ble det tatt ut overflateprøver av en jordvoll på østsida av fyllingen samt av finstoffet i steinfyllingen langs bekk/kanal. Prøvetakingen av sedimentene ble gjort med spade på fjære sjø med uttak av til sammen 6 overflateprøver fra 3 områder øst og 3 områder nord for fylling. Analyseresultatene er sammenstilt med klassifiseringssystemene for forurensede sedimenter (TA-2229/2007) og forurenset grunn (TA-2553/2009). På land er det påvist overskridelse av normverdi (forurensning) i fyllmassene i to punkter, hvor det registreres PAH i tilstandsklasse 2 i det ene punktet. Finstoff i steinfyllinga langs bekken inneholder PCB i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2. Forurensninger i sedimentene er knyttet til organiske forbindelser. I nord ble tributyltinn (tilstandsklasse 2) og PAH-komponenten Side 17 av 45

19 benso[ghi]perylen (tilstandsklasse 3) påvist. I øst ble samme PAH-komponent samt PCB påvist i tilstandsklasse 3. I henhold Forurensingsforskriften plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å sikre at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides og at anleggsarbeidet ikke medfører spredning av forurensning eller medfører fare for skade på helse eller miljø. Det skal utarbeides tiltaksplan for disponering av masser innenfor planområdet. Tiltaksplan må ferdigstilles innen igangsettingssøknad for tiltak i grunnen. Kulturminner i grunnen Det er ingen kjente kulturminner i området. Fyllingen, som utgjør mesteparten av planområdet, er anlagt etter 2. verdenskrig og det er lite sannsynlig med funn av kulturminner. Offentlige ledninger og bekker Det går offentlig overvannsledning med utløp til sjøen helt vest i planområdet (jf. vedlagt VAplan vedlegg 5_15 s. 4). Utløpet må ivaretas ved detaljering av motfylling i sjøen. Det ligger en kommunal vannledning Ø160 PE langs FV800 som prosjektet skal tilknyttes. Vannkapasitet må vurderes opp imot behov for slokkevann for leilighetsbygg. Tekniske detaljer skal godkjennes av Skaun kommune før igangsettingstillatelse gis. VA-anlegg skal følge kommunaltekniske krav. Naturverdier: Registrerte verneverdige naturområder Som det går frem av vedlegg 4_12 (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ) ligger planområdet innenfor område, der det er varslet oppstart av marint vern (Gaulosen). Det er derfor gjort vurdering av planen ikke minst avvik fra gjeldende områderegulering i forhold til Naturmangfoldloven. Vurderingen er vedlagt som vedlegg 5_11 Rambøll. M-not _Gaulosen_ Vegetasjon Som det går frem av vedlegg 5_11 (Rambøll. M-not-001-0_Gaulosen_ ) er det registrert en rekke plantearter innenfor fyllingen i planområdet. Fra 1975 ble det kasta ut store mengder avfall fra rensing av korn. Blant annet inneholdt avfallet frømateriale av vanlige ugrasarter, men også mange eksotiske innslag. Det er tidligere registrert over 530 arter/takson i dette området, men mange har etter hvert gått ut. I 2004 ble området undersøkt, og blant de artene som ble registrert var jordskolm, kronvikke, sibiriris, vikke-arter, kløverarter, faks-arter og små arter i nellikfamilien. Området er verdisatt til "Viktig B", og begrunnes med at funn av en rekke "innførte" arter etter 30 år tyder på kontinuitet. Det er av forslagsstiller vurdert at vegetasjonen ikke representerer verdier, som må bevares. Det argumenteres ut fra at det ikke innenfor fyllingsområdet er sjeldne, stedegne arter men kun "innførte" arter, som ikke er hjemmehørende i denne type område. Side 18 av 45

20 Annet biologisk mangfold Det er registrert en rekke rødlistede fuglearter samt noen planter i eller nær tiltaksområdet. Som en ser av tabellen nedenfor er de fleste observasjonene gjort i løpet av de tre siste årene. Gruppe Art Rødlistestatus Observert år Fugl Svarthalespove EN 2010 Svartand NT 2012 Sjøorre NT 2013 Stjertand NT 2012 Fiskemåke NT 2013 Hettemåke NT 2013 Stær NT 2013 Storspove NT 2012 Hønsehauk NT 2012 Storlom NT 2013 Dvergdykker NT 2011 Toppdykker NT 2013 Vipe NT 2007 Skjeand NT 2007 Strandsnipe NT 2011 Tårnseiler NT 2007 Klippedue RE 2012 Makrellterne VU 2012 Snadderand NT 2010 Bergand VU 2011 Brushane VU 2011 Alke VU 2012 Planter Frynsehøymol EN 1947 Sprikepiggfrø NT 1952 Bulmeurt EN 1981 Fugl I forbindelse med tidligere planer om veitraseer i Buvikfjæra utførte NINA i en kvalitativ og kvantitativ kartlegging av fugl i fjæra og strandsonen. Undersøkelsene viste at stokkand var den mest tallrike arten i området, men da hovedsakelig mellom august og mars. Ærfugl og andre marine ender viste stor variasjon i forekomst og antall i fjæra. I trekktidene ble fjæra brukt av flere arter gressender og vadefugler. Det var ingen sammenheng mellom totale antall fugler og tidevannsnivå, men antall arter var større under lavvann. Totalt for alle arter og for hele året var området øst for møllene til Husebytangen, med sand og mudderfjære og gruntvannsområdene utenfor, de mest brukte arealene. Rapporten fra NINA slår fast at Buvikfjæra sammen med resten av Gaulosen har stor verdi som fugleområde. Rødlistede arter forekommer relativt hyppig, se tabellen ovenfor. Sjø og strandsone mot sjø Strandflaten utenfor eksisterende fylling ligger i en naturtypelokalitet; bløtbunnsområder i strandsonen, med verdi "Svært viktig A". Denne overlapper med en ålegraseng noe lenger øst. Side 19 av 45

21 En utfylling ut over dagens fylling vil berøre et foreslått verneområde (lokalitet 1 Gaulosen, foreslått verneområde) i tillegg til en naturtypelokalitet (lokalitet 2, Gaulosen, naturtypelokalitet), begge med verdi Svært viktig-a. Utbyggingsplanene berører lokalitetene bare i begrenset grad når det gjelder arealbeslag. Området i sjø, som forutsettes utfylt, utgjør små 4 daa. Mesteparten av dette området er regulert til utfylling i gjeldende områderegulering. Det forutsettes plastring av eksisterende fyllingsfronter øst og nordøst i området (ca. 200 m fyllingsfronter). Fyllingsfronter berører ikke lokalitetene nevneverdig. Den delen av motfyllingen som går utenfor gjeldende plan gjør bare et mindre arealbeslag (<500 m 2 ). Det ble ikke registrert verdfull natur i dette området, ut over det som allerede er registrert som lokalitet 1 og 2. Dette området er så lite at det ikke vil ha noen målbar negativ effekt på lokalitetene. Økt nivå av menneskelige aktiviteter kan påvirke områdets funksjon som raste- og overvintringsområde. Småbåthavnen i områdereguleringsplanen er ikke del av inneværende planforslag. Inneværende detaljregulering gir derfor minimal øking av ferdsel på sjøen. Rekreasjonsverdi: Planområdet er vanskelig tilgjengelig, da atkomst er via industriområdet imot sør. Området er derfor lite brukt til rekreasjon pr. DD. Stedets karakter: Topografi Fyllingen er flat og fyllingstopp ligger på kotehøyde 2-2,5 m. Mens dette er en flat tomt er landskapet rundt fyllingen kupert. På vestsiden ligger Oterhaugen. Denne har en bratt skråning ned mot Fylkesvei 800 og har siden et flatere platå på rundt kote 25 m. Fylkesveien avgrenser planområdet imot vest. Fylkesveien ligger ca. på kotehøyde 9,5-11 m forbi planområdet. Fra fylkesveien og ned til fyllingen er det en forholdsvis bratt skråning, som tar opp høydeforskjellen. Som det går frem av Figur 2 (s. 4) består skråningen i sørvestlig del av planområdet primært av fjell med tynt dekke av løsmasser. Videre vestover ligger større del av fylkesveien på fyllmasser. Solforhold (soldiagram) Det er gode solforhold på tomten. Men innerst langs vest er det litt mørkere, pga. skygge fra Oterhaugen og fylkesveien. Vedlagte sol- og skyggediagrammer viser forholdene ved ulike tider av døgnet og året. Side 20 av 45

22 Figur 5: Sol og skygge 23. juni kl Illustrasjon hentet fra sol-skyggediagram med kjernetidspunkter Trafikkforhold: Vegsystem, trafikkmengde og kapasitet I støyrapport (vedlegg 5_12) er det satt opp trafikale tall for de veger som inngår i beregningsmodellen. Dette er gjengitt i Tabell 1, som er hentet fra vedlegg 5_12. ÅDT, tungtrafikkandel og kjøretøyhastighet er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og fremskrevet med 1,5 % årlig trafikkøkning frem til år Antatt trafikkfordeling for dag/kveld/natt er 75/15/10 % (Gruppe 1, Typisk riksveg i henhold til T 1442). Tabell 1: Trafikktall benyttet i beregning av støy. Veg ÅDT 2023 Tungtrafikkandel Fartsgrense FV % 60 km/t E % 80 km/t Det er i trafikknotat (vedlegg 5_14) vurdert trafikk-øking, som følge av utbygging av planområdet. Det er god kapasitet i FV800 til å ta trafikk-økingen. Som det går frem av vedlegg 5_14 er ikke etablering av gangfelt fra planområdet og til gangog sykkelveg på den andre siden av FV800 aktuell med fartsgrense 60 km/t og gangfelt plassert som i illustrasjoner. Det foreslås derfor at det etableres 40 km/t-sone forbi planområdet. Dette er nærmere beskrevet under avsnittet "Trafikksikkerhet" og vist i figur 7, s. 23. Side 21 av 45

23 Gang- og sykkeltilbud, skoleveg Det er en 3 meter bred gang og sykkelveg på oversiden av fylkesveien. På nedsiden av fylkesveien er det ikke fortau. Gang- og sykkelvegen står i forbindelse med øvrig vegnett i området og vil fungere som trygg skolevei for dem, som velger å sykle eller gå. Kollektivtilbud Det er bussforbindelse i fylkesvei 800. Det er busstopp hhv. mot nordvest og sørøst ad fylkesveien fra planområdet. Begge steder er det busstopp på begge side av vegen. Busstopp mot nordvest ligger hvor det er avkjørsel til Oterhaugen ca. 300 m fra atkomstveien i planområdet. Det er også busstopp like ovenfor mølla. Dette ligger ca. 150 m fra avkjørsel til planområdet. Figur 6: Busstopp i nærhet til planområdet. Målestokk 1:2.000 Side 22 av 45

24 Støy fra trafikk Det er foretatt beregning av støy fra trafikk og fra industri (vedlegg 5_12). Som det går frem er ÅDT i FV800 såpass liten at veitrafikkstøy herfra ikke har betydning for planområdet. Veitrafikkstøy fra E39 påvirker ikke planområdet. Trafikksikkerhet Statens vegvesen (SVV) påpekte i møte med forslagsstiller og Skaun kommune at etablering av gangfelt som krysser FV 800 ikke er aktuell med dagens fartsgrense på 60 km/t. SVV ønsker derfor en vurdering av endret fartsgrense forbi planområdet. Det er utarbeidet en slik vurdering i form av vedlegg 5_14 (Vianova. Notat fartsgrense_ ). Som det går frem av denne vurderingen anbefales det flg.: "Fartsgrensen skiltes ned til 40 km/t lokalt forbi krysningspunkt på fv 800 og opphøyd gangfelt etableres. Gangfelt varsles og fart skiltes ned ca. 100 m tilbake i hver retning på fv 800. Dette vil gi god trafikksikkerhet i krysningspunktet, noe som er spesielt viktig med tanke på trygg skoleveg. Ved en reduksjon i fartsgrensen i området vil også krav til stoppsikt i forbindelse med avkjørsel til planområdet reduseres. Dette vil redusere behovet for vegetasjonsrydding langs fv 800 for å tilfredsstille siktkrav." Figur 7: Forslag til nytt gangfelt og 40 km/t-sone. Fra vedlegg 5_14. Målestokk 1:2.000 Side 23 av 45

25 Annen infrastruktur: Skolekapasitet, barnehagedekning Nærmeste skole er Buvik Skole, som er barneskole med 1-7 trinn. Skolen har ca elever fordelt på 7 trinn. Hoveddelen av skolen ble renovert i 2006/07. Skolen har en kapasitet på opp imot barn. Det er nylig bygd mange familieboliger på Buvika, og skolekapasitet må derfor vurderes nærmere innen utbygging. Nærmeste ungdomsskole er Skaun ungdomsskole i Børsa. Det er i dag 3 kommunale og 1 privat barnehage i Buvika.: Oterhaugen Barnehave ligger svært nær planområdet. Den er kommunal og har 6 avdelinger. 3 avdelinger for barn i alder 1-3 og 3 avdelinger for barn i alder3-6. Barnehaven er nybygd og holder god standard. Pundslia barnehave er kommunal og ligger på toppen av Pundslibakken Det er 3 avdelinger i barnehaven. Kommunen har i sine planer en 6 avdelingsbarnhage i Buvika. (Møllebakken barnehage). Går alt etter planen vil den stå ferdig i løpet av barnehageåret 2014/2015. Den vil i første omgang gi plass til ca. 50 nye barn da Pundslia barnehage med sine 3 avdelinger skal inn i denne nye. Ilhaugen barnehage ligger på Ilhaugen og har 2 avdelinger. Nærområdet er et boligbyggefelt. Det vurderes derfor å være svært god barnehagedekking for planområdet. Figur 8: Barnehager og skole i området Side 24 av 45

26 Energiforsyning TrønderEnergiNett AS gjør i merknad (vedlegg 4_16 TrønderEnergiNett ) oppmerksom på at strømforsyningen fram til tomta er begrenset. Det kan om effektbehovet blir høyt, være nødvendig og innregulere i ny nettstasjon i området. Kapasitet for vannforsyning og avløp Kapasitet for vannforsyning vurderes å være god. Det ligger kommunal vannledning i FV800, som kan forsyne planområdet. Det må sikres at det er tilstrekkelig slukkevann til planlagt boligblokk. Tekniske detaljer skal godkjennes av Skaun kommune før igangsettingstillatelse gis. VA-anlegg skal følge kommunaltekniske krav. Annen risiko eller sårbarhet: Støy fra andre kilder Det er utarbeidet støyrapport (Multiconsult RIA-RAP-001_ ) som viser støy fra eksisterende industrianlegg sør for planområdet. Det må gjennomføres støydempende tiltak iht. støyrapporten. Lekearealer/uteoppholds-arealer skal plasseres iht. støyrapporten sine anvisninger. Ved å følge støyrapportens anbefalinger sikres det at industriområde og boliger kan sameksistere. Samråds- og medvirkningsprosess Kunngjøring om igangsatt regulering Planoppstart ble kunngjort på Voll Arkiteker sin hjemmeside den 26/ se og i Adresseavisen den 3/ jf. vedlegg 4_05 Varsel om igangsatt regulering Det ble varslet planoppstart til berørte naboer, myndigheter og interesseorganisasjoner iht. plan- og bygningslovens Det vises til vedlegg 4_03 og 4_04. Nabo- og myndighetsvarsel ble sendt ut den 27/ Varslede parter går frem av vedlegg 4_03 og 4_04. Det er søkt om rammetillatelser for terrengarbeider innenfor gjeldende områdereguleringsplan. Terrengarbeidende det er søkt om er: 1. Fylling/motfylling i sjø 2. Plastring av eksisterende fylling 3. Fylling for ny atkomstvei (evt. mindre partier med skjæring opp imot fylkesvei 800) 4. Heving av terreng innenfor eksisterende fylling 5. Skrent på naboeiendommen gnr/bnr: 2/2 I forbindelse med nabovarsel for terrengarbeidene (vedlegg 4_19) kom det inn merknad fra nærmeste nabo, Norgesmøllene AS (vedlegg 4_18). Rammesøknaden for terrengarbeider Side 25 av 45

27 behandles selvstendig og er ikke relevant for inneværende reguleringsplan. Men nabomerknaden fra Norgesmøllene har hatt betydning for utforming av reguleringsplanen og er derfor beskrevet i det etterfølgende. Innkomne innspill For fullstendig gjengivelse av merknadstekst vises til vedlegg 4_06 4_18. 4_06 Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet region Trøndelag har foretatt kartlegging av fiskeriinteresser i Skaun kommune. Det er utenfor det aktuelle området i sjøen, registrert kaste og låssettingsplass for norsk vårgytende sild, i tillegg har Havforskningsinstituttet registrert et gyteområde for torsk i samme området. (se kartvedlegg). Fiskeridirektoratet region Trøndelag vil oppfordre til at det opprettes kontakt med lokale fiskere under planprosessen og før eventuell utbygging i sjøen, for å forsikre seg om at eventuell utbygging i sjøen ikke kommer i konflikt med tradisjonelt fiske i området. Forslagsstillers kommentar: Det foretas kun utfylling på svært grunt vann og i all hovedsak innenfor regulert fyllområde. Det vises i øvrig til vurdering av tiltak iht. Naturmangfoldloven (vedlegg 5_: Rambøll "M-not-001-0_Gaulosen", som er vedlagt søknaden. Det konkluderes i rapporten at: "Motfyllingen som er planlagt vil berøre et mindre område som ligger utenfor godkjent reguleringsplan. En kan ikke se at dette vil påføre naturverdiene i området noen negative effekter ut over at et helt marginalt område vil bli bygget ned ( m 2 )." 4_07 Kystverket (forslagstillers nummerering) 1. Ved eventuell planlegging i sjø må det tas hensyn til sjøverts ferdsel, og det er viktig at det ikke planlegges tiltak/aktiviteter som kan komme i konflikt med fremkommeligheten i farvannet. Det må tas med i reguleringsbestemmelsene at tiltak i sjø som faller inn under havneog farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. Kystverket har utover ovennevnte følgende merknader til det varslede planarbeidet: 2. Ut fra sjøkart av det aktuelle området er det avdekket en mudret renne i innseilingen til havnen tilknyttet tilstøtende industriområde (mølle). Kystverket antar at denne renna vil kunne få behov for vedlikeholdsmudring. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at mudringen vil kunne få innvirkning på grunnforholdene for omkringliggende områder. Videre kan det nevnes at eventuelle påler som settes ned i forbindelse med brygger el. må settes dypere enn mudret renne. Side 26 av 45

28 3. Innseilingen til den aktuelle kaien er merket med bøyer, samt overrettlys plassert på land for å vise farbar led inn til kaien. Det vil være viktig at lyssettingen på de nye bygningene blir skjermet slik at det ikke kan oppstå tvil om hvilke lys som viser farbar og sikker led inn til kaien. 4. Kystverket anbefaler at det legges inn en sikkerhetssone fra de nye bygningene og mot sjøen, dette for å avgrense skade som kan oppstå ved en eventuell kollisjon med fartøy i bygningsmassen. Forslagsstillers kommentarer: Ad. 1. Det planlegges ikke tiltak/aktiviteter som kan komme i konflikt med fremkommeligheten i farvannet. Bestemmelsen til Kystverket er tatt inn i planen. Ad. 2. Det er en mudret renne/kanal i innseilingen til havnen tilknyttet tilstøtende industriområde (mølle). Rennen/kanalen ligger vest for tiltaksområdet. Det er foretatt innmåling av rennen, som det går frem av vedlagte situasjonsplan og av vedlegg 5_13. Rennen inngår også i geotekniske beregninger. Som det går frem av geoteknisk rapport, Rambøll: "G-rap _rev01", kapittel 5 Oppsummering/konklusjon og videre arbeid, er det tilstrekkelig stabilitet mot rennen/kanalen: "Stabilitet mot kanalen: Stabiliteten mot kanalen vurderes som tilfredsstillende. Det ikke er kvikkleire i grunnen her, og skredhendelser av større omfang vurderes derfor som usannsynlig på denne delen av planområdet. Videre arbeid: Det forutsettes at tilstrekkelig stabilitet mot kanalen dokumenteres ifm. prosjektering av oppfylling og etablering av bebyggelse." Ad. 3. Detaljprosjektering, som ivaretar lyssetting, vil sendes inn som del av igangsettingssøknad for bygg Ad. 4. Som sjøbunnskartleggingen viser er det svært liten dybde på området inn mot planlagte brygger. Forslagsstiller har derfor vurdert at det ikke er behov for en egen sikkerhetssone fra de nye bygningene og mot sjøen, da det grunne vannet vil fungere som sikkerhet mot påseiling. 4_08 NVE uttalelse oppstartsvarselet sies det at det er gjennomført geotekniske undersøkelser og vurderinger, samt at det er utarbeidet uavhengig 3. partskontroll. Dette er positivt, og vi vil legge stor vekt på at de geotekniske utredningene legges ved planforslaget når dette sendes ut til offentlig ettersyn. Det er viktig at de geotekniske rapportene konkluderer med at sikkerheten mot skred vil bli tilstrekkelig både for det planlagte tiltaket og omkringliggende areal, jf. kapittel 7 i TEK10. Sikkerheten må være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent. Forslagsstillers kommentar: Sikkerhet i både anleggsfasen og permanent vil bli ivaretatt iht. kapittel 7 i TEK10. Det er foretatt stabilitetsberegninger med uavhengig 3. partskontroll, som viser hvorledes planlagte tiltak skal utføres med tilstrekkelig sikkerhet. Side 27 av 45