Hindringer og muligheter for norsk deltakelse i rammeprogrammene: Et blikk utenfra

Transkript

1 Hindringer og muligheter for norsk deltakelse i rammeprogrammene: Et blikk utenfra Tomas Åström Faugert & Co Utvärdering AB (Technopolis Sweden) tomas.astrom@technopolis-group.com M

2 Vad kan da denne svensken om Norge og om FP-deltakelse? To ferske norske oppdrag: Om motivene for å delta i rammeprogrammet, KD, 2012 Effektmåling av Forskningsrådets støtteordninger for økt deltakelse i EU-finansiert forskning, Forskningsrådet, 2013 Flere andre FP-relaterte oppdrag som konsulent, f.eks.: Midtveisevaluering av FP7 Transport (DG RES) Ex ante-effektanalyse innenfor NMP (DG RES) Effektanalyse av den svenske deltakelsen i FP3 FP6 (VINNOVA) Prosessleder av INNO-Net-prosjekt (VINNOVA) Egen forsknings- og ledererfaring av rammeprogrammene: Forsker i FP3 FP6 Professor ved KTH Direktør for forskningsinstitutt Expert evaluator for DG RES i FP6 FP7 2

3 Seminarets spørsmål 1. Er norske forskningsmiljøer tilstrekkelig rustet til konkurransen om forskningsmidlene i Horisont 2020? 2. Hva kreves for at vi skal kunne hente inn en større andel? 3. Hva er de viktigste hindre for økt deltakelse? 4. Vil økt nasjonalt samarbeid, også på tvers av sektorene, øke muligheten for suksess? 5. Hvordan kan vi bli bedre til å utvikle genuint nyskapende og grensesprengende forskning, på tvers av fag- og institusjonsgrenser? Må vi gå nye veier? 6. Har norske forskningsmiljøer, evt. kombinasjoner av disse, noen komparative fortrinn som kan utnyttes bedre? 3

4 Det overordnede bildet 4

5 Sett ovenfra Budskapene fra politisk hold om at FP-deltakelsen bør øke er tydelige (jf. Lange linjer kunnskap gir muligheter) Det er finansielle incitamenter som belønner UH for FP-inntekter forskningsinstitutter for internasjonale inntekter RHF for publisering i internasjonale tidsskrifter sammen med utenlandske forfattere Forskningsrådet har en portefølje av støtteordninger for å stimulere til økt FP-deltakelse 5

6 Sett nedenfra: motiver Norske interessenter deler i stor grad hovedmotivene for å delta i FP med sine motparter i andre land (vilkårlig rekkefølge): Nettverksbygging Kunnskapservervelse Problemløsing Metodeutvikling Holde seg oppdatert på internasjonal utvikling / konkurrenter Få tilgang til infrastruktur Bygge opp omdømmet Få tilgang til finansiering men det, mener vi, er mer et «avgrensende vilkår» enn et motiv 6

7 Sett nedenfra: hindringer Generelt sett er også hindringene for FP-deltakelse universelle (vilkårlig rekkefølge): Krevende søknader Lav suksessrate Plundrete prosjektadministrasjon Kompliserte regler for deltakelse Vanskelig å beskytte immaterielle rettigheter Høye transaksjonskostnader Alle disse er til en viss grad gyldige, men de er ofte overdrevne. De kommer som regel fra personer med liten eller ingen FP-erfaring, ikke fra erfarne FP-deltakere I motsetning til motivene er altså de fleste hindringene i stor grad avhengig av erfaring 7

8 Norske særtrekk 8

9 De norske finansieringssystemene sett utenfra Statens FoU-grunnbevilgninger til UH er mer sjenerøse enn i de fleste andre europeiske land Den nasjonale konkurransestyrte finansieringen fra Forskningsrådet og RHF er generelt både omfattende og forbundet med et svakere konkurranseelement enn utenlandske finansieringskilder Statens basisfinansiering til instituttene er lavere enn i de fleste andre europeiske land Forskningsrådets portefølje av støtteordninger er sannsynligvis Europas mest dekkende og mest sjenerøse 9

10 Statlig finansiering av FoU-utgifter i UH-sektoren % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Base grant Project funding Kilde: OECD 10

11 Suksessrater i Forskningsrådets programmer og i FP7 NFR FP7 NFR-programmer / FP7 Cooperation programme 27% 23% NFR FRIPRO / FP7 Ideas programme (ERC) 16% 11% Kilde: Forskningsrådet,

12 Statlig basisfinansiering til institutter Base funding/total turnover 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% GTS SINTEF IRECO FhG TNO Den norske basisfinansieringen til instituttene er 6 8,3 % (Kilde: Fagerbergutvalget, 2011) Kilde (figur): T. Åström, M. Eriksson, L. Niklasson and E. Arnold, International Comparison of Five Institute Systems, Danish Agency for Science, Technology and Innovation,

13 Forskningsrådets støtteordninger 13

14 Syv støtteordninger fire typologier 1. Senke terskelen for å søke støtte fra «EU»: PES 2. Tilleggsfinansiering til prosjekter innvilgete av «EU» (øke økonomisk suksessrate): IS-TOPP FCH JU STIM-EU 3. Finansiering av søknader ikke innvilgete av «EU» (gi en «andre sjanse»): FRIPRO/ERC 4. Påvirke fremtidige FoU-strategier og utlysninger: ENERGIX MVO CLIMIT MVO Forskningsrådets støtte resulterer i retur fra «EU» Forskningsrådets støtte resulterer ikke i retur fra «EU» (i vært fall ikke direkte) 14

15 Forskningsrådets støtteordninger ENERGIX MVO CLIMIT MVO PES IS-TOPP FCH JU STIM-EU Påvirkning/lobbying, nettverking/posisjonering Utlysning, søknad Prosjektgjennomføring FRIPRO/ERC 15

16 Samlet støtte Millioner kroner CLIMIT MVO ENERGIX MVO FRIPRO/ERC FCH JU STIM-EU IS-TOPP PES 16

17 Fordeling på forskningsutøvende sektor, alle ordninger Bedrifter 18% Annet 3% RHF/HF 1% Høgskoler 1% Universiteter 15% Institutter 62% 17

18 Resultater av støtten (fra spørreundersøkelser) More competitive proposal 4 Easier within organisation to prioritise proposal 3 2 Additional Norwegian partners PES IS-TOPP 1 FCH JU STIM-EU FRIPRO/ERC More time to prepare proposal My organisation getting a larger budget My organisation taking on more responsibility 1: «fully disagree» 4: «fully agree» 18

19 Foreløpige konklusjoner PES PES har stor betydning for å skape en legitimitet for å skrive en søknad, og leder sannsynligvis til nye søkere til flere søknader, fremst fra bedrifter og institutter, og ikke i så høy grad fra UH till mer konkurransekraftige søknader til flere koordinatorer til flere innvilgede prosjekter, økt deltakelse i europeisk samarbeid og til høy økonomisk retur (høy outputaddisjonalitet) Effektene (kompetansehevning, nye nettverk osv.) er betydende, men attribueringen til PES er hovedsakelig indirekte 19

20 Foreløpige konklusjoner STIM-EU STIM-EU er så en så ny ordning at den ikke ennå meningsfylt kan evalueres Det er ikke noen direkte kobling mellom STIM-EU og individuelle søknader STIM-EU bør etter hvert resultere i flere søknader kan muligens resultere i mer konkurransekraftige søknader bør resultere i økt deltakelse av bedrifter vil sannsynligvis lede til flere og større innvilgede prosjekter, herunder økt deltakelse av bedrifter, til økt deltakelse i europeisk samarbeid og til økt økonomisk retur 20

21 Hvordan kan Norges FPdeltakelse økes og utvides? 21

22 Hva er problemet? Norge gjør det bra i FP og har en suksessrate over gjennomsnittet Likevel er den økonomiske returen regnet som utilfredsstillende, og det samme gjelder antallet organisasjoner som deltar Med Europas mest dekkende og mest sjenerøse støtteordningssystem, er det som mangler sannsynligvis vilje til å delta i FP (både på organisasjons- og individnivå) strategiske tilnærmingsmåter til FP-deltakelse tilstrekkelige ressurser til medfinansiering (instituttene) 22

23 Hva kan departementene gjøre? Det kan være aktuelt for departementene å vurdere å gi Forskningsrådet flere ressurser, slik at det kan styrke sine informasjonstjenester og støtteordninger å kreve at UH, institutter og RHF utvikler og innfører mer strategiske tilnærmingsmåter til internasjonalisering og FPdeltakelse å modifisere prinsippene for basisfinansieringen til UH og RHF, slik at det stilles krav om at mottakerne må ha et visst FP-engasjement for å kunne motta hele den statlige basisfinansieringen å modifisere prinsippene for basisfinansieringen til instituttene 23

24 Hva kan Forskningsrådet gjøre? Vi ber å få komme tilbake til de eksisterende støtteordningene i vår rapport Andre tiltak som det kan være aktuelt å se nærmere på er å styrke eksisterende og velfungerende FP-informasjonstjenester, slik at man tilbyr reell merverdi sammenlignet med DG RES nettsider å gi mer praktisk støtte til søkere, f. eks. ved å la personer som har erfaring med å evaluere søknader, forhåndsbehandle søknader (for organisasjoner som ikke har internt EU-kontor) å benytte erfarne FP-deltakere i informasjonskampanjer for å avlive noen av mytene når det gjelder hindringer å utarbeide en ordning som kan lokke flere nordmenn til å bli expert evaluators for DG RES 24

25 Hva kan ledelsene for UH-er og institutter gjøre? Fastsette konkrete mål for FP-deltakelse og integrere målene i de organisatoriske strategiene Utarbeide personlige incitamenter for enkeltforskere, f. eks. ved å sende del av finansieringsbelønningen tilbake til søkerens gruppe å vurdere enkeltforskere ut fra FP-innsatsen deres Støtte potensielle søkere, både moralsk og administrativt Innføre rutiner for intern kvalitetskontroll av FP-søknader Benytte erfarne FP-deltakere i interne informasjonskampanjer Oppmuntre enkeltforskere til å bli expert evaluators for DG RES Tilby administrativ støtte til FP-prosjekter, særlig for å redusere arbeidsbyrden for koordinatorer 25

26 Epitaph Norges FP-deltakelse kan definitivt økes, men husk at fordelene ved å delta i FP er mange flere enn den økonomiske returen Min hypotese: Å utsette seg for konkurranse leder til økt konkurransekraft Økt FP-deltakelse er neppe noe mål i seg selv, snarere et middel for å nå målet 26

27 Takk for oppmerksomheten! Technopolis-gruppen har kontorer i Ankara, Amsterdam, Brighton, Brussel, Frankfurt/Main, Paris, Stockholm, Tallinn og Wien. 27