Forprosjekt Varme og infrastruktur. Sluttrapport pr 25. november 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt Varme og infrastruktur. Sluttrapport pr 25. november 2010"

Transkript

1 Forprosjekt Varme og infrastruktur Sluttrapport pr 25. november 2010

2 Innhold 1. Innledning 2. Hemne kommune 3. Aktuelle energikilder og energibærere 4. Aktuelle områder og objekter 5. Økonomi 6. Virkemidler

3 1.1 Innledning - Energimyndighetenes politikk Enova har en sentral plass i Regjeringens arbeid for grønne arbeidsplasser, og har blitt tilført 1,19 milliarder kroner i ekstra tilskudd gjennom Regjeringens tiltakspakke. Bygg og varme er de to store områdene Enova vil prioritere for å motvirke de negative effektene av finanskrisen. Enova vil gjennom sine virkemidler bidra til å heve kompetansen og gjøre kommunene bedre kvalifisert til å løse energi- og klimautfordringene. Dette gjøres blant annet gjennom programmet "Kommunal energi- og klimaplanlegging", som gir støtte til utarbeidelse av energi- og klimaplaner og forprosjekter. Det er også mulig for kommunene å få investeringsstøtte til gjennomføring av forskjellige energitiltak fra Enovas øvrige programmer for varme og infrastruktur og bolig, bygg og anlegg.

4 1.2 Innledning - Klima- og energiplan for Hemne kommune Hemne kommune utviklet på 1980-tallet sin egen energiplan, som en av få kommuner i landet. Kommunen har siden den tid vært påpasselig med å installere vannbårne varmesystem i sine nye og rehabiliterte bygg. Det er også investert i et system for sentral driftskontroll av kommunale bygninger. Den foreliggende klima- og energiplanen er utviklet i samarbeid mellom Hemne kommune og Hemne Kraftlag. Arbeidet er støttet økonomisk av Enova SF og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arbeidet med klima- og energiplan for Hemne ble organisert og gjennomført som et tidsavgrenset prosjekt vinteren 2007/08, og resulterte i konkrete mål og tiltak beskrevet i en egen rapport. Klima- og energiplanen har status som sektorplan, og er vedtatt av kommunestyret

5 1.3 Innledning - Forprosjekt Varme og infrastruktur Forprosjektet Varme og infrastruktur er forankret i klima- og energiplan for Hemne kommune. Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge områder i kommunen som egner seg for fjernvarme, samt områder som er bedre egnet for mindre nærvarmenett med bruk av lokale energisentraler. Forprosjektet skal tjene som grunnlag for En investeringsbeslutning om fjern- eller nærvarme Søknad til Enovas varmeprogram Eventuell søknad om fjernvarmekonsesjon I tillegg skal forprosjektet gjøre rede for hvilke virkemidler kommunen vil ta i bruk for å sikre at det blir lagt til rette for vannbåren fornybar varme. Forprosjekt Enøk i komm.. bygg og anlegg Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt KEP Hemne Forprosjekt Grønn varme og infrastruktur Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Forprosjekt XX Hovedprosjekt Hovedprosjekt Hovedprosjekt Forprosjekt XX Hovedprosjekt

6 1.4 Innledning - Prosjektorganisering Hemne kommune er prosjektets A-eier og oppdragsgiver. Hemne Kraftlag og Hemne Fjernvarme er prosjektets B-eiere. Styringsgruppen har bestått av medlemmer fra Hemne kommune og Hemne Fjernvarme. Kommunalsjef Oddbjørn Berg i Hemne kommune er prosjektansvarlig (PA). Hemne kommune har engasjert ECgroup som energifaglig rådgiver i arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Hemne kommune, Hemne Kraftlag, Hemne Fjernvarme og ECgroup: Oddbjørn Berg (HK), Olav Hunnes (HK), Per Arne Kaarstad (Hemne Fjernvarme / Hemne Kraftlag), Kristian Heide (ECG) og Ove T. Nesbø (ECG). Energirådgiver Ove Taranger Nesbø i ECgroup AS har vært prosjektleder. Styringsgruppe (PA) Prosjektleder Arbeidsgruppen

7 1.5 Innledning - Referanseprosjekter Følgende relevante prosjekter er gjennomført de siste årene: Lokal energiutredning for Hemne 2010 (Hemne Kraftlag) Klima- og energiplan Hemne (Hemne kommune) Grønn Industrikraft (Hemne kommune, Sør- Trøndelag FK og Nord-Trøndelag FK) Ekspansjon av Hemne Fjernvarmes nett (Hemne Fjernvarme) Januarkonferansen 2008 Det store klimaskiftet (Hemne kommune) Forstudier / seminar småskala vannkraft (Hemne kommune)

8 2.1 Hemne kommune - Generelt om kommunen Hemne er en kystkommune i Sør-Trøndelag. Kommunesenteret Kyrksæterøra ligger 110 km fra Trondheim og 60 km fra Orkanger. Den grenser i øst til Snillfjord og Orkdal, i sør til Rindal og Surnadal, og i vest til Aure og Halsa. Nord for Trondheimsleia ligger Hitra. Kommunen har 3 grunnskoler. Fire kommunale og fire private barnehager dekker stort sett etterspørselen etter barnehageplasser. I kommunen er det også lokalisert en videregående skole, Hemne Videregående skole Kommunen har et variert næringsliv. Den største industriarbeidsplassen er fabrikken Wacker Chemicals Holla Metall som produserer silisiummetall. Andre viktige næringer er landbruk, oppdrett av laksefisk, rogn- og smoltproduksjon, trevareproduksjon, transport og service med bl.a. handel og hotell. Viktige faktorer for næringslivet i Hemne er nærheten til ilandføringssted for gass på Tjeldbergodden i Aure kommune. Her ligger også Statoils metanolfabrikk.

9 2.2 Hemne kommune - Sysselsetting og næring Det er i 2008 totalt 2106 sysselsatte i Hemne, som er fordelt på: Lederyrker 5 % Akademiske yrker 6 % Høyskoleyrker 15 % Kontoryrker 6 % Salgs- og serviceyrker 23 % Bønder, fiskere, mv. 10 % Håndverkere 14 % Sysselsetting i Hemne (SSB 2008) Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv. Andre yrker Operatører, sjåfører mv. 14 % Andre yrker 7 %

10 2.3 Hemne kommune - Energi- og industrikommunen (1) Hemne kommune har en lang historie knyttet til energibasert verdiskaping, fra oppgangssagenes storhetstid til nåtid med et vidt spekter energikrevende næringsvirksomheter. Vi har flere industrivirksomheter som er avhengig av gode energiløsninger. Detter er svært positivt for kommunen, men gir samtidig store utfordringer i å bidra til å sikre: Nok energi Miljøriktig og bærekraftig energi Konkurransedyktig pris. Kilde: Kilde:

11 2.4 Hemne kommune - Energibruk Det totale energiforbruket i Hemne kommune er 837 GWh (2008). Dette omfatter både stasjonær og mobil forbrenning. Forbruket av elektrisitet er 750 GWh (90 % av totalforbruket). Det produseres 196 GWh elektrisitet i egne vannkraftverk. Bruken av fossile brensler utgjør 75 GWh. Mesteparten av dette brukes til transport i form av bensin og diesel. Det brukes også 12,5 GWh i form av ved til oppvarming i husholdningene. Energiforbruket i industrien (698 GWh) viser Hemne sin status som industrikommune. Holla Metall står for mesteparten av dette forbruket. Den nederste figuren viser et estimat på energiflyten der fabrikken på Holla er holdt utenom. I dette tilfellet er strømforbruket i industrien satt til 20 GWh, mens de andre størrelsene er uforandret. Denne fremstillingen viser blant annet at energiforbruket i transportsektoren utgjør en vesentlig del av energiforbruket i Hemne, noe som ikke kommer like tydelig frem i den opprinnelige oversikten.

12 2.6 Hemne kommune - Allerede gjennomførte tiltak Olav / Ove Oppdatert Hemne kommune har de siste årene gjennomført følgende relevante tiltak i sine bygg og anlegg: Energiledelse for driftspersonell 2005 Utbygging av SD-anlegg 2000/10 Klima- og energiplan 2009 Utfasing av oljefyringsanlegg 2009/10

13 3.1 Aktuelle energikilder og -ressurser - Oversikt Energimyndighetene ønsker å legge til rette for en utvikling av varmeløsninger som er basert på fornybar energi og/eller spillvarme som grunnlast og realistiske økonomiske forutsetninger. Gjennom arbeidet med klima- og energiplan for Hemne ble følgende lokale varmekilder / -ressurser vurdert som aktuelle: Spillvarme fra industri Bioenergi fra biprodukter fra lokal industri Bioenergi fra skogsressurser Varmeproduksjon ved varmepumpeteknologi Naturgass fra rør eller i form av LPG og LNG

14 3.2 Aktuelle energikilder og -ressurser - Spillvarme fra industri Wacker Chemicals Holla Metall: er en klimaeffektiv fabrikk som bruker rein vannkraft og store mengder treflis har store mengder spillvarme i form av varmeenergi i røykgasser Har store mengder spillvarme i form av lavtemperert kjølevann Damp Turbin Grønn kraft Wacker Chemicals Holla Metall kan: Varme produsere GWh elektrisk kraft hvert år basert på spillvarmen fra røykgassene bidra med store varmemengder til annen varmekrevende industri (eksempelvis pelletsproduksjon) øke sin konkurransekraft ved satsing på grønn kraft bidra positivt til energi- og effektbalansen i Midt- Norge

15 3.3 Aktuelle energikilder og -ressurser - Bioenergi basert på biprodukter fra industrien Hemne Fjernvarme produserer i dag en vesentlig del av varmen fra briketter som lages av biprodukter fra Lian Trevarefabrikk. Tilgangen på disse biproduktene er direkte avhengig av omsetningen til trevarefabrikken. Lian Trevare kan ikke garantere for leveranse av nok briketter til et større fjernvarmeanlegg i all fremtid, og innkjøp av flis og pellets skjer derfor periodevis fra andre leverandører. En fersk markedsundersøkelse viser imidlertid at det i dagens marked for møbel- /og treindustrien, kan kjøpes tørt trevirke i form av briketter fra industrivirksomheter i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I reserve har en dessuten muligheter for kjøp og bruk av biopellets. Det er også tilgang til rått, fuktig virke i kommunen. FESIL Holla Metall har overskudd av restprodukter fra deres produksjon av smelteverksflis. Produktene beskrives som finstoff og raskflis/bark. Dette er rått, utørket materiale med fuktighet på ca. 50 %. Tilgjengelige energimengder: Tørr flis / briketter fra Lian 2-4 GWh/år Våt treflis fra Holla GWh/år Lian Trevarefabrikk. Foto:

16 3.4 Aktuelle energikilder og -ressurser - Bioenergi basert på skogressurser I Klimameldingen og Klimaforliket er det uttrykt en klar politisk vilje til økt satsing på skog som et nødvendig tiltak for å nå nasjonale energi- og klimamål. Med bakgrunn i dette skal det legges ytterligere til rette for et aktivt skogbruk. Et aktivt skogbruk vil bidra til bl.a.: økt skogproduksjon og tilvekst, at mer CO2 lagres i skog, mer trevirke til produkter som kan erstatte mindre miljøvennlige materialer, mer trevirke til energiformål, som sammen med jordbruksavfall kan redusere bruken av fossile, ikkefornybare energikilder. Hemne har betydelige skogressurser, i form av produktiv barskog og store arealer lauvskog. Skogen i Hemne binder ca tonn CO2- ekvivalenter årlig. Dette tilsvarer mer enn all utslipp av CO2 i Hemne, unntatt utslippene fra industrien. Økt avvirkning med påfølgende økt skogkulturinnsats gir økt CO2-binding i Hemneskogen. Produktivt skogareal i Hemne er: daa Tilvekst (nyere anslag) er: m3

17 3.5 Aktuelle energikilder og -ressurser - Naturgass i form av LPG og LNG Industriområdet Tjeldbergodden er lokalisert i Aure kommune, tett ved kommunegrensa til Hemne. Anlegget henter naturgass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken, og består av fire fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg, luftgassfabrikk og LNG-fabrikk. Metanolfabrikken er den største i Europa, og har en produksjonskapasitet på omlag tonn metanol årlig. LNG-fabrikken er relativt liten, med en produksjonskapasitet på omlag tonn LNG i året. Naturgass er, sammenlignet med diesel og fyringsolje, en miljøvennlig energibærer: Halvparten så mye partikkelutslipp til luft % mindre utslipp av NOX % reduksjon av CO 2 -utslipp, avhengig av naturgasskilden Naturgass kan være en del av løsningen for reduksjon av klimagassutslipp fra båttrafikk og annen tung transport, og en fleksibel energiløsning for industrien. 17

18 3.6 Aktuelle energikilder og -ressurser - Varmeproduksjon ved varmepumpeteknologi I likhet med de fleste kommuner i Kyst-Norge er det i Hemne et stort teoretisk potensial for utnyttelse av varme fra ferskvann og sjø. Fjorden og Rovatnet er store varmemagasiner, og er potensielle varmekilder for boliger, yrkesbygg og industriell virksomhet. Ved bruk av varmepumper kan en hente ut 2-4 ganger så mye varme, sett i forhold til hvor mye energi en bruker på kompressordrift. I dag henter havbruksvirksomheten AquaGen i Hemne varme fra fjorden til sin varmeproduksjon. De siste årene har mange husholdninger investert i luft-til-luft varmepumper, og ved det redusert sitt forbruk av fyringsolje, elektrisitet og ved. Kilde:

19 3.7 Aktuelle energikilder og -ressurser - Konklusjon Det er tilgang på store energiressurser i Hemne, som kan omformes og foredles til nyttig varme. Arbeidsgruppen har konkludert med og prioritert følgende energiressurser: 1. Spillvarme fra Holla 2. Bioenergiressurser fra lokal industri og skogbruk 3. Naturgass fra Tjeldbergodden 4. Småskala og storskala varmepumpe Arbeidsgruppen har lagt følgende kriterier til grunn for sin prioritering: Lokal og fornybar ressurs Gjennomførbarhet med lokale ressurser og midler Spillvarme fra Holla Store mengder spillvarme 500 GWh/år høgtemperert Bioenergi fra industri og skogbruk Tørr flis / briketter fra Lian Våt flis fra Holla til lav pris Naturgass fra Tjeldbergodden Egnet som spisslast Ikke fornybar Småskala varmepumper Egnet i boliger, yrkesbygg, næring Konkurrerer med bioenergi

20 4.1 Aktuelle områder og objekter - Aktuelle områder for fjern- og nærvarme Med bakgrunn i analyser fra Klima- og energiplan for Hemne har vi i denne studien vurdert at det er tre geografiske områder i kommunen som er aktuelle for lokale energisentraler, fjern- og nærvarmeløsninger basert på fornybar energi. Følgene tettsteder / områder er vurdert: 1. Kyrksæterøra Tettsted og kommunesenter 2. Holla Industriområde 3. Taftøyan Næringspark Industriområde 3 1 2

21 4.2 Aktuelle områder og objekter - Varmebehov i Kyrksæterøra (1) Kyrksæterøra er et tettsted, og kommunesenter i Hemne kommune. Antall innbyggere i Kyrksæterøra er ca På Kyrksæterøra finnes hotell, dagligvarebutikker, kles- og sportsbutikker, elektroentreprenør, frisør, verksted, trelast, camping- og hytteutleie, småbåthavn, bank og spisesteder. Kyrksæterøra har 10-årig grunnskole og videregående skole med allmenne- og yrkesfag. Offentlige tjenester inkluderer lege og tannlege, samt helse- og eldresenter. Av større næringsvirksomheter har tettstedet energiverk, skipsverft, byggfirma, trevarefabrikk og avlsfabrikk for laks og regnbueørret. Viktige bedrifter og offentlige virksomheter: Hemne Kraftlag med dattervirksomheter Lian Trevarefabrikk AquaGen Hemne videregående skole / Hemnehallen Sodin skole / Samfunnshuset

22 4.2 Aktuelle områder og objekter - Varmebehov i Kyrksæterøra (2) Det er gjennomført undersøkelser der varmeforbruket i offentlige og private yrkesbygg og næringsvirksomheter i Kyrksæterøra sentrum er kartlagt. Basert på informasjon fra Hemne kommune, Hemne Kraftlag og Hemne Fjernvarme er følgende varmebehov estimert: Det eksisterende fjernvarmeanlegget leverer årlig ca. 2,5 GWh varme til Sodin skole, Lian Trevarefabrikk, Sagatun, Rema, Hemnehallen og Hemne videregående skole. I tillegg til dette er det inngått intensjonsavtale med Hemne kommune om leveranse til svømmehallen og samfunnshuset ved Sodin skole. Basert på et nært samarbeid med Hemne kommune og grundige vurderinger av planlagte og mulige byggprosjekter og industriutviklingstiltak er følgende prognose for framtidige varmeleveranser utviklet: Hemne helsesenter 1.0 GWh/år Ny Sodin barneskole 0,3 GWh/år Vessøra industriområde 1,0 GWh/år Sentrum (Rådhus / kulturhus) 0,7 GWh/år Varmebeh. nytt leveringsomr. 3,0 GWh/år

23 4.3 Aktuelle områder og objekter - Området rundt Holla Metall Wacker Chemicals Holla Metall er, og har alltid vært, hjørnesteinsbedriften i Hemne kommune. Smelteverket er, nest etter Hemne kommune, bygdas største arbeidsplass med ca. 150 ansatte. Verket produserer SiMetall, i hovedsak til den kjemiske industrien. Fabrikken på Holla bruker ca. 700 GWh elektrisk kraft årlig. Det er over det tidobbelte av øvrig kraftforbruk i Hemne. På Holla er det 4 kjeler med elektrisk input mellom 12 og 35 MW. I den kjemiske prosessen brukes store mengder treflis, trekull og steinkull. Energi frigjøres, og energiinnholdet i røykgassen er derfor høyere enn elektrisk input. Effektene i røykgassene er målt til ca 130 % av elektrisk input (MW). Temperatur i røykgassen på ovnene varierer grunnet tekniske valg i forbindelse med renseanlegg. Nedre grense for røykgasstemperatur er 200 o C før filter, slik at kondensasjon av svovel unngås. Brukstid for de fire ovnene varierer i forhold til vedlikehold og revisjoner, men beregnes til å være minst 8000 timer/år i gjennomsnitt over tid.

24 4.4 Aktuelle områder og objekter - Taftøyan Næringspark I umiddelbar nærhet til Tjeldbergodden har Hemne kommune etablert Taftøyan Næringspark som et attraktivt område for blant annet industri som bruker gass som råstoff og/eller energibærer. Taftøy Næringspark har et planlagt areal på ca. 900 daa; 700 daa på land og 200 daa i sjøen. Det er på lokalt og regionalt hold et mål om økt verdiskaping med basis i naturgassen som ilandføres på Tjeldbergodden. Taftøyan Næringspark er vurdert til å ha følgende positive egenskaper med hensyn på ny industrietablering: God beliggenhet i forhold til tilgang på ulike typer naturgass. God tilgang til sjønære områder nær skipsleia gir enkel skipning av råvarer og ferdigprodukt Relativt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft i nærområdet, og gode muligheter til å bosette innflyttere Godt utbygd infrastruktur for energi og vannforsyning Relativt stort tilgjengelig areal gir gode muligheter for å etablere underleverandører til industri. Dette vil redusere lagerhold En etablert lokal industrikultur God byggegrunn for tunge konstruksjoner Lite fast bosetting i umiddelbar nærhet

25 4.5 Aktuelle områder og objekter - Konklusjon og tilråding Arbeidsgruppen tilrår følgende prioritering av aktuelle områder og objekter for utvikling av varmeløsninger i Hemne kommune: 1. Kommunesenteret Kyrksæterøra Moderat volum Eksisterende fjernvarmeanlegg Framtidig byutvikling Økt konkurransekraft for industriområdet 2. Industriområdet på Holla Bare Holla Metall i dag Tilgang på store mengder spillvarme Begrenset ledig areal industriområde Eksisterende infrastruktur for bioflis Økt konkurransekraft for industriområdet 3. Taftøyan Ingen energibrukere etablert i dag Stort areal regulert for industrivirksomhet Tilgang på naturgass Kort avstand til Tjeldbergodden Økt konkurransekraft for industrihavna Fjernvarme Kyrksæterøra Spillvarme Holla Gass og spillvarme Taftøyan

26 5.1 Prioritert område og tiltak - Fjernvarme på Kyrksæterøra Hemne Fjernvarme planlegger å utvide fjernvarmeanlegget i til å omfatte en rekke offentlige og private bygg på Kyrksæterøra. Utvidelsen av fjernvarmeanlegget vil foregå etappevis i perioden Ønsket om økt varmeleveranse medfører behov for ny kjelkapasitet i forhold til dagens situasjon. Det er ikke endelig besluttet om hvilket alternativ som blir valgt, dette blant annet avhengig av bidrag fra offentlig myndigheter. Beslutning må fattes innen rimelig tid. Den planlagte utvidelsen omfatter følgende bygg: Hemne helsesenter 1,0 GWh Ny Sodin barneskole 0,3 GWh Vessøra industriområde 1,0 GWh Sentrum (rådhus+meieribygg) 0,7 GWh Sum nytt leveringsområde 3,0 GWh Det samlede potensialet for varme er estimert til ca 5,5 GWh/år på en sirkel med radius 1000 meter.

27 5.2 Prioritert område og tiltak - Grov beskrivelse av fjernvarmeanlegget Kartet til høyre viser Kyrksæterøra sentrum med nåværende og planlagt leveringsområde for fjernvarme inntegnet. Område A (beige) er det eksisterende nettet 1. Lian Trevarefabrikk 2. Sagatun 3. Rema Hemnehallen 5. Hemne videregående skole 6. Sodin skole Område B (blått) viser den planlagte utvidelsen 1. Samfunnshus/svømmehall 2. Hemne helsesenter 3. Ny Sodin barneskole 4. Vessøra industriområde, eksist. og nye aktører 5. Sentrum (rådhus, meieribygg) Området merket C på kartet markerer potensial for ytterligere ekspansjon, men som ikke er omfattet av utbyggingsplanene i første omgang. Dette er i realiteten resten av sentrumsområdet på Kyrksæterøra. Kart: Eksisterende og planlagt fjernvarmeområde på Kyrksæterøra. Hemne Fjernvarme arbeider pr oktober 2010 med sin strategi for utvikling av fjernvarmesystemet i Kyrksæterøra. Slik planene nå foreligger, vil Hemne Helsesenter holdes utenfor fjernvarmenettet, og fornsynes med varme fra en lokal varmesentral ved senteret.

28 5.3 Prioritert område og tiltak - Brensel Hemne Fjernvarme produserer i dag all varmen fra briketter som lages av biprodukter fra Lian Trevarefabrikk. Tilgangen på disse biproduktene er direkte avhengig av omsetningen til trevarefabrikken, det kan derfor periodevis være aktuelt å kjøpe flis og pellets fra andre leverandører. En fersk markedsundersøkelse viser imidlertid at det i dagens marked for møbel- /og treindustrien, kan kjøpes tørt trevirke i form av briketter fra industrivirksomheter i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I reserve har en dessuten muligheter for kjøp og bruk av biopellets. For å utnytte eksisterende biobrenselanlegg og tilgjengelig biobrensel fullt ut, planlegges det innkjøp og installasjon av et fyringsanlegg basert på eksempelvis propangass. Propan er et godt alternativ til strøm og olje til oppvarmingsformål. Geografisk nærhet til ilandføringssted for gass på Tjeldbergodden i nabokommunen Aure gjør gass til et særdeles godt alternativ for Hemne Fjernvarme. Propangass vil dekke behovet for spiss- og reservelast, mens grunnlasten fremdeles dekkes av briketter. Hemne Fjernvarmes beregninger viser at % av energiproduksjon og leveransene dekkes av biobrensel, mens % vil dekkes av LPG.. Energimengde Biomasse LPG

29 5.4 Prioritert område og tiltak - Økonomi Hemne Fjernvarme planlegger å utvikle varmesentralen til også å kunne benyttet andre innsatsstoffer som f.eks. pellets, vått trevirke og naturgass. Det er utviklet et investeringsbudsjett for ekspansjon av dagens fjernvarmenett, med økt levering fra 2,5 5,5 GWh/år. basert på erfaringstall. Den samlede investeringen er beregnet til ca kr. 9,6 MNOK. Dette inkluderer ekspansjon av fjernvarmenettet (800 meter), oppgradering av eksisterende biobrenselanlegg og investering i gassfyrt spisslastkjel. Eksisterende varmeleveranse vil utgjøre ca 40 % av den framtidige varmeleveransen. 60 % av kostnadene til ny fyrkjele er derfor relatert til ekspansjon av nettet som er objektet for dette dette tilbudet omfatter. Driftsbudsjettet er basert på egne beregninger basert på erfaringstall. De samlede driftskostnadene relatert til den planlagte og omsøkte ekspansjonen av varmeleveransen og fjernvarmenettet er beregnet til ca kr pr år ved full drift. Hemne Fjernvarme har søkt Enova om delfinansiering av investeringen. Økonomiske vurderinger angir marginal lønnsomhet, beregnet til 9,1 %.inkludert et bidrag fra Enova på kr 1,5 MNOK..

30 5.6 Prioritert område og tiltak - Konklusjoner Hemne Fjernvarme planlegger å konvertere varmesentralen fra briketter til vått trevirke. Videre planlegges det en ekspansjon av fjernvarmenettet til nye kunder på Kyrksæterøra. Kritiske faktorer for realisering av planene er: Iverksetting av avtalte påkoplinger på Sodin-platået (samfunnshuset og svømmehallen) Tett samarbeid med Hemne kommune som energikunde forvalter av lovverk planlegger og tilrettelegger Finansiering av nødvendige investeringer, blant annet ønsket delfinansiering fra Enova

31 6.1 Virkemidler - Mulige virkemidler Gjennom plan- og bygningsloven er kommunal sektor tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar, først og fremst gjennom overordnede kommuneplaner. Under disse kan det sorteres en lang rekke plantyper, fra de lovpålagte reguleringsplanene til kommunedelplaner for blant annet transport, energiforsyning og næringsplaner. Alle beslutninger om lokalisering av næring, boliger og infrastruktur vil påvirke nivå på transport og stasjonær energibruk i en kommune i lang tid framover. Som forvaltningsorgan skal kommunene følge opp gjennomføring av ulike typer lovverk gjennom oppfølging av forskrifter innen avfall og bygg, og forvalte støtteordninger innen landbruk og annen type næringsvirksomhet. En slik rolle er viktig for utvikling av energiforbruk og utslipp av klimagasser. Eksempel på aktuelle og relevante virkemidler er: Tilknytningsplikt Hensynssoner Pålegg om vannbåren varme i kommunale bygg og andre store bygg

32 6.2 Virkemidler - Tilknytningsplikt Et fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktig dersom anlegget har en ytelse over 10 MW, og forsyner eksterne forbrukere. Med eksterne forbrukere menes andre brukere enn selskapet som produserer varmen. Utvidelse og ombygging av anlegg som har konsesjon, eller som etter utvidelsen får en ytelse over 10 MW, krever også konsesjon. Når konsesjon er gitt, kan utbygger søke de berørte kommunene om at det etableres tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikt innebærer at alle nye eller totalrenoverte bygg innenfor hele, eller deler av konsesjonsområdet, plikter å knytte seg til fjernvarmeanlegget. Det er kommunene som avgjør hvordan en vedtekt om tilknytningsplikt skal utformes. Tilknytningsplikten gjelder kun for byggeier, og ikke konsesjonær. Det vil si at konsesjonær ikke har plikt til å forsyne alle enkeltbygg i konsesjonsområdet med fjernvarme. Det pålegges ikke byggeierne plikt til å bruke fjernvarme (www.nve.no).

33 6.3 Virkemidler - Hensynssoner Kommunene kan, i kommuneplanens arealdel, definere hensynssoner. Hensikten med å definere hensynssoner er å vise hvilke viktige hensyn og restriksjoner som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. En hensynssone kan blant annet være en sone der det stilles krav til infrastruktur i et utbyggingsområde. Dette dekker forbud mot eller påbud om nærmere angitte vann-, avløps-, energi-, transport- eller veiløsninger. Formålet med en slik sone er å sikre miljø- og samfunnsmessige gode helhetsløsninger. Denne sonen er derfor særlig aktuell for utbyggingsområder med sammensatte arealbruksformål hvor utbygging av deler av området har sammenheng med hvordan infrastrukturen (vei, vann, avløp, energiforsyning osv.) løses for resten av området. Når det gjelder infrastruktur for energi kan det bestemmes at det skal tilrettelegges for at ny bebyggelse kan forsynes med vannbåren varme (www.regjeringen.no).

34 6.4 Virkemidler - Pålegg om vannbåren varme i større bygg Ny teknisk forskrift (TEK10) i Plan- og bygningsloven sier at bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygg under 500 m2 er kravet 40 prosent fornybar energi til oppvarming. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid (www.oljefri.no). For å tilrettelegge for bruk av fjernvarme, og samtidig sikre nødvendig fornybarandel i kommunale bygg, kan pålegg om vannbåren varme være et viktig virkemiddel for kommunen.

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Grønn Industrikraft Forstudium

Grønn Industrikraft Forstudium Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Klima- og energiplan for Hemne kommune. Presentasjon

Klima- og energiplan for Hemne kommune. Presentasjon Klima- og energiplan for Hemne kommune Presentasjon Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Nasjonal statistikk 3. Konklusjoner fra analysene 4. Mål og tiltak 5. Eksempler på mulige tiltak 2 1.1 Bakgrunn -

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer