Høring - Utkast til endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier

Transkript

1 HS-V-015/11 vedlegg Side 1 av 79 Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandlar: Ester K. Hasle, Vår dato: Vår ref.: 2010/2118 Dykkar dato: Dykkar ref.: Høring - Utkast til endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier Vedlagt sender vi over høringsuttalelsen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Departementets utkast til endring av forskriftsbestemmelser har vært sendt til behandling i høgskolens avdelinger, og vår høringsuttalelse er vedtatt i HiSTs FoU-utvalg. Med hilsen Trond Michael Andersen rektor Ester K. Hasle avdelingsdirektør Vedlegg: Høringsuttalelse fra HiST om: Utkast til endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier Kopi: Gunnar Bendheim Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Sverresgate 15 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

2 HS-V-015/11 vedlegg Side 2 av 79 Høringsuttalelse fra Høgskolen i Sør-Trøndelag om: Utkast til endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier Kunnskapsdepartementet sendte i fjor ut et høringsnotat med ulike alternativ til endringer av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger. Departementet følger nå opp saken med en høring på konkrete endringer i forskriftsbestemmelsene for akkreditering av doktorgradsstudier. De siste årene har det skjedd en stor vekst i antall ph.d.-utdanninger også ved de statlige høgskolene. Dette følger av et politisk ønske om spesielt å ivareta kompetansebehovene innenfor profesjonsutdanningene ved disse institusjonene. Dagens modell, nedfelt i gjeldende lover og forskrifter, bygger på en tillit til at institusjonene selv ivaretar kvalitetshensyn og ressurstilgang. Imidlertid viser undersøkelser at det er blitt store kvalitetsforskjeller i ph.d.- utdanningene når det gjelder veiledningsressurser og bedømming av graden. Videre blir det pekt på at en del ph.d.-løp preges av svært snevre fagområder. På denne bakgrunn ønsker Kunnskapsdepartementet å fastsette aktivitetskrav både til størrelse på fagmiljøet (minst 8 årsverk med førstekompetanse hvorav minst 4 med professorkompetanse) og til antall doktorgradsstudenter som knyttes til studiet (minst 20 doktorgradsstudenter til enhver tid innen 4 år etter oppstart). Disse minstekravene skal gjelde ved akkreditering av nye doktorgradsutdanninger. En presisering av forskriften bør etter vår mening innrettes slik at man motvirker faglig snevre utdanninger, ved for eksempel å forskriftsfeste at doktorgradsprogrammer skal bestå av en viss bredde av beslektede fag og spesialiteter. Slik vil man kunne utvikle bredere og mer robuste fagmiljø. HiST synes dette vil være mest formålstjenelig gitt de problemer som departementet påpeker eksisterer i sektoren. Dette vil også motivere til bredde i ph.d.- utdanningene, noe som spesielt kan være en styrke innen mange profesjonsutdanninger. For å sikre kontinuitet og robuste fagmiljøer over tid er høgskolen enig i det foreslåtte kravet om størrelse/kompetanse på fagmiljøet, men vi syns at antallet doktorgradsstudenter som kreves er for høyt. Varierende tilgang på arbeidskraft innen visse profesjonsgrupper har vist seg å medføre flere påfølgende år med vanskelig rekrutteringssituasjon for visse doktorgradsprogram, også ved universitetene. Ofte er det innen fagfeltene der det er knapphet på doktorgradsstudenter at det også er skrikende mangel på folk med ph.d.-grad, og det foreslåtte minsteantall programstudenter kan medføre en negativ kompetansespiral i enkelte miljøer, og fare for at viktige ph.d.-studier må legges ned. På denne bakgrunn er vi uenige i at det forskriftsfestes en kvantifisering antall doktorgradsstudenter. Samarbeid i Forskerskoler er en god måte å sikre ph.d.-studentene samarbeid med likesinnede. Høgskoler og universiteter er underlagt samme lov. Kravene til doktorgradsutdanninger må være utformet slik at lik praksis i størst mulig grad tilstrebes mellom ulike fag, fagtradisjoner og institusjoner. Det er urimelig at det skal stilles strengere kvantitetskrav til nye ph.d.- programmer ved høgskolene, som samfunnet har et stort behov for, enn det som er tilfelle for universitetenes eksisterende fakultetsvise programmer. Kort oppsummering av HiSTs høringssvar:

3 HS-V-015/11 vedlegg Side 3 av 79 - HiST støtter endringsforslaget om minimum 8 fagpersoner med førstekompetanse, derav minst 4 professorer - Ph.d.-programmene må ha en viss faglig bredde - særlig vil det være en styrke for profesjonsutdanninger - HiST er uenig i at forskriften skal fastsette et minste antall doktorgradsstudenter pr. program - Siden høgskoler og universiteter omfattes av samme lov må de samme kvalitetskrav vedrørende ph.d.-studier også gjelde for alle disse institusjonene

4 HS-V-015/11 vedlegg Side 4 av 79 Saksbehandler: Geir Ove Frostad, Vår dato: Vår ref.: 2009/445 Deres dato: Deres ref.: Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Statsbudsjettet budsjett for Høgskolen i Sør-Trøndelag Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av vedrørende innspill til budsjett for Høgskolestyret ved HiST vedtar i møte følgende budsjettforslag innenfor rammen for 2012 og satsningstiltak utenfor rammen Budsjettforslag innenfor rammen 2012 Endring i studieplasser Budsjettforslaget for 2012 er utarbeidet på bakgrunn av videreføring av de studieplassendringer som vi kjenner til i dag. Studieplasser fra RNB 2009 Det er videreført halvårsvirkning for 3-årige studier og helårsvirkning for lærerutdanning som er 4- årig. Totalt 95 plasser. Estimat basert på satser fra 2010 er ca kr. 4,2 mill. Nye studieplasser i Statsbudsjettet 2011 Det er videreført halvårsvirkning for videreutdanning MR, og helårsvirkning for resten. Totalt 180 plasser.3-årige studier og helårsvirkning for lærerutdanning som er 4-årig. Estimat basert på satser fra 2011 er ca kr. 10,5 mill. Resultatbasert omfordeling (RBO) Det antas at HiST vil redusere det relative nivå for 2011 da dette var betydelig høyere enn gjennomsnitt for de foregående år. RBO er som følge av dette redusert i forhold til 2011, uten at dette må forstå som et uttrykk for HiST sine ambisjoner knyttet til FoU. Studiepoengsproduksjon Videre er budsjettet justert for antatt endring i inntekter knyttet til studiepoengsproduksjon. Det er endringene i produksjonen fra 2009 til 2010 som legges til grunn for beregning av ny tildeling. Vi kjenner produksjonen i 2009, men for 2010 er det kun produksjonen i vårsemesteret som er kjent. Produksjonen i høstsemesteret er estimert ut i fra følgende beregning: Antall eksamensmeldte x studiepoeng emne = Brutto studiepoengproduksjon, og så justert for forventet frafall. Studiepoengsproduksjon DIFF VÅR HØST VÅR HØST HIST 3384,3 1822,4 3553, På bakgrunn av dette er det estimert en økning i tildeling basert på økt studiepoengsproduksjon på kr 15 mill. for 2012 i forhold til året Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Sverresgate 15 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

5 HS-V-015/11 vedlegg Side 5 av 79 Vår dato: Vår ref.: 2009/445 Side 2 av 3 Kompensasjon for økte husleiekostnader Som omtalt i budsjett og Budsjett- og Plandokument, har HiST utfordringer mht økte husleiekostnader og varighet på kontraktene. Dette er direkte relatert til framdriften på campusutviklingen og tildeling av prosjektmidler fra KD. Denne utfordringen forsterkes ytterligere fra og med 2011 etter hvert som nye leieavtaler skal fremforhandles og iverksettes. HiST har erfart en husleieøkning på ca 30% ved en kortsiktig forlengelse av leieavtaler. Dette er en situasjon og risiko vi står overfor for flere av våre leiekontrakter som avhenger av bevilgning og tidspunkt for oppstart og ferdigstillelse av nybygg. Dette gjelder konkret: - Utvikling av EC-Dahlskvartalet og flytting av lærer fra Rotvoll - Nytt teknologibygg - Nybygg i Elgesetergate 10, felles bibliotek på Øya flytting av AHS fra Ranheimsveien. - Videreutvikling og tilpasninger ift samarbeidet mellom TØH og IØT på Hesthagentomten Fremskriving av økning i husleiekostnadene for HiST i perioden , er avhengig av reforhandling av igangværende leieforhold som utløper i perioden samt vekst i studenttall i forhold til kjente opptaksrammer. Det må påregnes betydelige kostnadsøkninger fremover som er avhengige av hvordan de ulike campusprosjektene igangsettes og hvilke betingelser man får ift kortsiktige leieforhold. I satsingstiltak utenfor rammen for budsjettårene 2010 og 2011 ble det søkt om en permanent økt tildeling som kompensasjon for merkostnader i forbindelse med at Avdeling for sykepleie flyttet inn i Øya Helsehus våren HiST har ikke mottatt slik kompenasjon i statsbudsjettet for 2009 eller Vi har derfor også i 2012 valgt å legge inn en søknad om en kompensasjon på 3,0 mill. kr. Leiekontrakten i Ranheimsveien 10 for Avdeling for helse- og sosialfag ble i 2009 forlenget med to år, fra Dette medførte en husleieøkning for denne kontrakten med ca 4,0 mill pr år i kontraktsperioden. Årsaken til husleieøkningen ble begrunnet i avtalens korte varighet (2 års forlengelse). Bakgrunnen for kun 2 års forlengelse var at prosjektet for nybygg i Elgeseter gt. 10 var forutsatt og antatt ferdigstilt i Som følge av dette har vi for 2012 valgt å legge inn en søknad om 4,0 mill. kr for dekning av merkostnaden knyttet til husleieøkning ved Ranheimsveien 10. Det hefter betydelig usikkerhet når det gjelder realisering av ny campus for AHS på Øya. HiST risikerer derfor å måtte inngå en ny kortsiktig leieavtale med KLP på Ranheimsveien, og som mest sannsynlig vil medføre ytterligere økte leiekostnader. Rektor ser det som vesentlig at KD er orientert om denne utviklingen, og vil i budsjettforslaget for 2012 (som i budsjettforslaget for 2011) markere behovet for økt tildeling knyttet til husleiekostnadene. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: Sverresgate 15 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

6 HS-V-015/11 vedlegg Side 6 av 79 Vår dato: Vår ref.: 2009/445 Side 3 av 3 Forslag til budsjett for 2012 blir som følger (beløp i 1 000). Estimat / prognose utvikling tildeling fra KD HiST Tildeling Nye Studieplasser Studiepl. RNB Resultatbasert / utdanningskomponent - endring Resultatbasert / forskningskomponent - endring Kompensasjon for økte husleiekostnader Øya Helsehus Kompensasjon for økte husleiekostnader Ranheimsveien Prognose tildeling KD legger til grunn at budsjettet ikke skal justeres for generell pris- og lønnsvekst. 2. Satsingsforslag utenfor rammen 2012 For budsjettåret 2012 fremmer HiST forslag om følgende satsingsforslag utenfor rammen: A) Faglige tiltak: 1. Master i barnevern (egenakkreditert) 2. Master i tegnspråk- og tolkefag (egenakkreditert) 3. Master i IKT-basert læring og samhandling 4. Doktorgradsutdanning i økonomistyring 5. Videreutdanning i mattrygghet B) UF-utstyr 1. Etablering av laboratorium i Fornybar energi 2. Etablering av simuleringslaboratorium ved avdeling for sykepleie. C) Campus / infrastrukturelle tiltak 1) Tiltak ifm teknisk infrastriktur og IKT 2) Midlertidige arealløsninger for AFT, AITeL og AHS 3) Etablering av felles helsefaglig bibliotek. 4) Innplassering av avdeling ALT på Kalvskinnet. 5) Innplassering av avdeling TØH på Hesthagen. 6) Økt satsning og tilrettelegging for idrettstilbudet ved HiST Med hilsen Trond Michael Andersen rektor Geir Ove Frostad økonomidirektør Vedlegg 1 Omtale av satsingstiltak utenfor rammen Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: Sverresgate 15 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

7 HS-V-015/11 vedlegg Side 7 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 1 av 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag: Satsingstiltak utenfor ramma 2012 utfyllende informasjon Kategori A) faglige tiltak: 1. MASTER I BARNEVERN (egenakkreditert) Høgskolestyret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag vedtok i strategisk plan for at det skal etableres en master i barnevern. Vedtaket er i tråd med tilrådningen i NOU 2009:8 om kompetanseutvikling i barnevernet. Ekspertutvalget som ble oppnevnt for å fremme forslag til kvalitetsutvikling av barnevernets framtidige kompetanse- og kvalifiseringsbehov, tilrår en mastergrad i barnevern knyttet til ett eller flere fagmiljø som gir bachelorutdanning. I Prop 1 S ( ) henvises det til ekspertutvalgets krav til kompetanse i en bachelorutdanning. Ekspertutvalgets tilrådning om emneområder som bør være representert i en bachelorutdanning henger sammen med muligheten for videre forskningsbasert kvalifisering i form av en masterutdanning. Mastersøknaden vil gjelde en 3 master, en disiplinmaster med fordypning i barnevernets forskningsmetoder (kunnskaping). Det legges til grunn et opptak på 20 studenter pr studieår. Studietilbudet vil ligge i priskategori D som tilsvarer kr pr student (basisfinansiering og studiepoengsproduksjon). Budsjett Talloppsettet refererer til etableringskostnader samt gjennomføring av 1 kull over to år, med oppstart høst 2012 og avslutning vår Høgskolen tar imidlertid sikte på opptak hvert år. (Tall i kr) Tiltak 1 Master i Barnevern Lønns- og driftsmidler Etableringskostnader Sum For lønns- og driftsmidlene er det tatt hensyn til full pris (2011-priser) pr. studieplass i kat. D (basisfinansiering og studiepoengsproduksjon). For 2012 er det lagt inn en halvårsvirkning for lønns- og driftsmidlene. 2. MASTER I TEGNSPRÅK- OG TOLKEFAG (egenakkreditert) Høgskolestyret vedtok i strategisk plan for at HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Det skal utvikles seks egenakkrediterte mastergradsutdanninger, og en av disse er mastergrad i tegnspråk- og tolkefag. 27. juni 2008 la Kunnskapsdepartementet frem St.meld. nr. 35: Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Denne språkmeldingen kan ses som et ledd i oppbygningen av en ny språkpolitikk i Norge. Når norsk tegnspråk omtales ved siden av norsk og norske minoritetsspråk, representerer dette en klar anerkjennelse av norsk tegnspråk og i språkmeldingen legges det på en rekke områder føringer som vil heve statusen til norsk tegnspråk.

8 HS-V-015/11 vedlegg Side 8 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 2 av 10 Tolker er profesjonsutøvere som skal fungere som språklige bindeledd mellom mennesker som har ulikt språk. Tegnspråktolk-profesjonen har i Norge utviklet seg fra å være en uorganisert tjeneste som hørende mennesker med tegnspråkkompetanse på frivillig basis kunne yte til hørselshemmede, til å bli en offentlig tjeneste som monopoliserer sin virksomhet. Denne utviklingen har vært rivende i forhold til etablering av tolker som profesjon, men forskning på spesifikke anliggender knyttet til tolkers virksomhet har knapt blitt foretatt. For å svare på utfordringene i den nye språkmeldingen, og for å styrke det vitenskapelige faggrunnlaget for tegnspråktolk-profesjonen i Norge, vil HiST utvikle en mastergradsutdanning i tegnspråk og tolkefag. Tilgangen til høyere utdanning for døve (tegnspråklige), tolker og andre som arbeider innenfor dette fagområdet bør styrkes. Per i dag har tegnspråklige selv ikke tilgang til helhetlige studieprogrammer knyttet til tegnspråk. For hørende er bachelorutdanning i tegnspråk og tolking den høyeste utdanningen innen fagområdet det er tilbud om. Denne mangelen har konsekvenser for tilgangen til tegnspråkkompetente fagpersoner på høyere nivå. Dette vil være et tiltak for å løse rekrutteringsproblemene innenfor forskning i tegnspråkrelaterte fag. En ny språklov vil gi økt behov for forskning innenfor tegnspråk- og tolkefag. Per dags dato finnes det ikke et eget forskningsløp som fører fram til høyere grads kompetanse i NTS. Eneste veien for interesserte er å samle studiepoeng og kompetanse fra forskjellige studieløp som ikke danner et sammenhengende tilbud. Dette er et problem for forskerrekrutteringen og rekrutteringen av høyutdannede fagpersoner. Mulighet for rekruttering av yngre forskertalenter eksisterer i liten grad, noe som allerede nå begynner å bli synlig i aldersfordelingen innenfor det eksisterende forskermiljøet, inkludert stipendiatene. For å sikre fremtidig forskning og nødvendig høy kompetanse innenfor fagfeltet bør det bygges rekrutteringsløp mot en forskerutdanning for personer med tegnspråklig kompetanse. Innsatsen bør koordineres med de andre institusjonene som tilbyr tegnspråk- og tolkefaget som høyere utdanning. Det bør sikres at de forskjellige tilbud er kompatible med hverandre. Det er behov for å intensivere dokumentasjons- og forskningsarbeid innenfor fagfeltet. Fagområdet er stort og involverer både språkvitenskapelig og samfunnsfaglig kompetanse. Mastersøknaden vil gjelde en 3 master, en profesjonsrettet master på 120 studiepoeng. Enkelte delemner vil bli gitt sammen med NTNU (Institutt for språk og kommunikasjonsstudier). En tar sikte på et opptak på 20 heltidsstudenter. Studiet består av samlinger samt aktiv deltagelse ved nettforum. Formen på studiet er toårs heltidsutdanning, men vil også tilbys som en samlingsbasert deltidsutdanning. Budsjett Talloppsettet refererer til etableringskostnader samt gjennomføring av 1 kull over to år, med oppstart høst 2012 og avslutning vår Høgskolen tar imidlertid sikte på opptak hvert år. (Tall i kr) Tiltak 2 Master i tegnspråk/tolk Lønns- og driftsmidler Etableringskostnader Sum

9 HS-V-015/11 vedlegg Side 9 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 3 av 10 For lønns- og driftsmidlene er det tatt hensyn til full pris (2011-priser) pr. studieplass i kat. D (basisfinansiering og studiepoengsproduksjon). For 2012 er det lagt inn en halvårsvirkning for lønns- og driftsmidlene. 3. MASTER I IKT-BASERT LÆRING OG SAMHANDLING (egenakkreditert) Som del av oppfølgingen av strategisk plan vedtar høgskolestyret i desember 2010 å arbeide med etablering av en mastergradsutdanning i IKT-basert læring og samhandling. Vi søker om å etablere en 3 master, dvs. 120 studiepoeng med opptaksgrunnlag fra bachelor- eller cand.mag.-grad. Det er planlagt et årlig opptak på 30 studenter, Denne satsingen er basert på et mangeårig FoU-arbeid innen e-læring et relativt nytt FoU-område der kunnskap om samhandling slik vi finner det innen Concurrent design anvendt i romfart og olje/gass-industri er generalisert til anvendelse innen prosjekt- og utviklingsarbeid i organisasjoner. HiST ved Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) har gjennom konkrete utviklingsprosjekt med bedrifter erfart at det er behov i arbeidsmarkedet for denne kompetansen. Vi har arbeidet sammen med tunge industriaktører som for eksempel Statoil, Aker, ConocoPhillips, Sintef, Fabricom, som mener de har behov for masterkandidater i IKTbasert samhandling. Høgskolen er i ferd med å bygge opp fagmiljøet, og har en person i dosentkvalifisering og en førsteamanuensis med professorsøknad som har vært til behandling i et år, begge innen dette fagområdet. Vi har nettopp fått ledelsen av et EU-prosjekt innen fagområdet, og vi er søker i et NFR-prosjekt sammen med Sintef, NTNU og en rekke olje/gass-bedrifter innen læring og beslutningstaking i organisasjoner. Budsjett Talloppsettet refererer til etableringskostnader samt gjennomføring av 1 kull over to år, med oppstart høst 2012 og avslutning vår Høgskolen tar imidlertid sikte på opptak hvert år. Etableringskostnader omfatter oppbygging av et samhandlingslaboratorium som er et viktig premiss for å kunne kjøre en slik utdanning. (Tall i kr) Tiltak 3 Master i IKT-basert læring og samhandling Lønns- og driftsmidler Etableringskostnader Sum For lønns- og driftsmidlene er det tatt hensyn til full pris (2011-priser) pr. studieplass i kat. C (basisfinansiering og studiepoengsproduksjon). For 2012 er det lagt inn en halvårsvirkning for lønns- og driftsmidlene.

10 HS-V-015/11 vedlegg Side 10 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 4 av DOKTORGRADSUTDANNING I ØKONOMISTYRING (egenakkreditert) Høgskolen har over lengre tid arbeidet med etablering av en egen doktorgradsutdanning i økonomistyring. Det er klart behov for en slik utdanning i Norge, og tiltaket faller godt inn i det nasjonale samarbeidet om en forskerskole i bedriftsøkonomi. Høgskolen har allerede komme langt med etableringen og har hatt en akkrediteringsprosess i gang hos NOKUT. Den foreløpige kommisjonsvurderingen forelå høsten 2010, og konkluderte positivt på en rekke av de krav som stilles for en slik søknad. Samtidig konkluderte komiteen med at noen krav ikke var oppfylt, bl.a. fagmiljøets størrelse. Rektor innstiller overfor høgskolestyret på at høgskolen i budsjettet for 2011 investerer ytterligere ressurser i å bygge opp fagmiljøet, slik at en revidert/fornyet søknad om akkreditering kan sendes til NOKUT i Det er forventet at det kommer forskriftsendringer som øker kravet til antall stipendiater som må være involvert i en doktorgradsutdanning. I denne forbindelsen søker høgskolen om tilførsel av 4 nye øremerkede stipendiatstillinger utenfor ramma for Budsjett (Tall i kr) Tiltak 4 Ph.d. i økonomistyring Lønns- og driftsmidler Sum VIDEREUTDANNING I MATTRYGGHET 30 studiepoeng Strategisk forankring. HiST satser på forsking og utvikling som fremmer regionalt næringsliv og offentlig sektor og som støtter opp under utdanningene. Knyttet til vår matteknologiske utdanning er Lokal mat: Innovasjon, produktkvalitet og mattrygghet er et viktig FoU-område. Utdanningsprogrammet har et godt samarbeid med regionalt næringsliv, deltar aktivt i VRI Trøndelag. Forskningsaktiviteten innen satsingsområdet er i en oppbyggingsfase. HiST, HiNT, NTNU og SINTEF samarbeider om å utvikle videreutdanningstilbud som næringslivet i verdikjede mat etterspør. Utviklingen av videreutdanningsmodulen i mattrygghet vil senere evt. kunne inngå som HiSTs bidrag i en matergrad som vurderes etablert sammen med HiNT, NTNU og SINTEF. Tilbudet er rettet mot studenter med en basis i en relevant bachelor fra HiST, NTNU eller andre universiteter/høgskoler. Videreutdanningen er et svar på industriens uttrykte behov for kompetanse innen mattrygghet og kunnskap om hele verdikjeden. Sentrale temaer (emner) i videreutdanningen er: Etterforskning av matbårne sykdomsutbrudd, Matforgiftning, Matforgiftning (laboratoriekurs), Matens verdikjede og Videregående matmikrobiologi. Utdanningen vil fortrinnsvis tilrettelegges som konsentrerte undervisningsenheter, med selvstudium og prosjektarbeid som arbeidskrav utenom undervisningsperioden. Emnene vil bli tilbudt i løpet at ett studieår. Emnene i videreutdanningen skal tilbys på et høyere grads nivå, og noen kan tilbys på engelsk.

11 HS-V-015/11 vedlegg Side 11 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 5 av 10 Undervisningspersonale I gjennomføringen av tilbudet vil en trekke på kompetanse hos samarbeidspartnere både internt og eksternt. Samarbeid med eksterne bedrifter vil være ønskelig spesielt innen toksikologi og utbruddsetterforskning. Det vil være nødvendig å tilsette en prof. II tilknyttet videreutdanningen i både planleggingsog oppstartsperioden. Fagmiljøer innen mattrygghet i Norge finnes i Oslo (Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen, Folkehelseinstituttet) og på UMB. Internasjonalt har fagmiljøet allerede etablert kontakt med mattrygghetsmiljøet ved Universitetet i Wageningen, NL. For øvrig har avdelingen tilstrekkelig med førstekompetanse til videreutdanningen. Budsjett Talloppsettet refererer til etableringskostnader samt gjennomføring av årlige opptak på 30 studenter (15 studieplasser) fra og med høsten Tiltak 5 Videreutdanning i mattrygghet Lønns- og driftsmidler Etableringskostnader 800 SUM For lønns- og driftsmidlene er det tatt hensyn til full pris (2011-priser) pr. studieplass i kat. C (basisfinansiering og studiepoengsproduksjon). For 2012 er det lagt inn en halvårsvirkning for lønns- og driftsmidlene. Kategori B) UF-utstyr: 1. Etablering av laboratorium i Fornybar energi HIST AFT er blitt utfordret av industrien til å utvikle en ingeniørkompetanse omtalt som vindingeniør. Det er både en mulighet og en utfordring å kunne møte dette uttrykte behovet på en måte som både sikrer studentenes fremtidige kompetanse og ivaretar et bredere behov ved HIST. Det er trolig behov for en ingeniørtung bachelor utdannelse i Norge og i landsdelen, som kan dekkes av betegnelsen fornybar energi. Dette er en prosess som er i gang, men hvor det gjenstår et utviklingsarbeid. Det vil være behov for lab. lokaler til en slik satsing. En slik lab vil være relevant, uavhengig av en beslutning om en eksplisitt satsing på fornybar energi. De teknologiene som dekkes av denne labben er uansett relevante i fremtidens samfunn og alle programmene bør ha et element av dette. Det er trolig at det vil være et betydelig rekrutteringspotensial i en slik lab. Det er et populært tema hos unge mennesker, også blant unge jenter. Med forbedret søknadsmasse vil vi i neste omgang også trekke stadig bedre lærekrefter og anerkjennelse hos bevilgende myndigheter. En slik lab og tilhørende bacheloroppgaver vil i sin natur være tverrfaglig og fremme et samarbeid og en tverrfaglighet som er en naturlig del av arbeidslivet i dag og ennå sterkere i fremtiden. I faget tverrfaglig prosjektering (CCD) tenkes det brukt en case som er en innovativ ny type fornybar energi ovn. Det er naturlig at dette fortsetter og utvikles videre til bachelor- oppgaver

12 HS-V-015/11 vedlegg Side 12 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 6 av 10 som også løses gjennom bruk av CCD. Dette er et godt eksempel på en type undervisning og forskning hvor en slik lab. vil være meget gunstig. Vindmøller på tak vil være synlig, men ikke på noen måte sjenerende. De vil imidlertid send et sterkt signal til studenter og ansatte om at HIST AFT ønsker å satse på en fornybar fremtid. Det vil også være naturlig å invitere presse og andre til en åpning av en slik lab. Det kan ha en meget positiv effekt på HIST og AFT sin profil og generelle omdømme. Sannsynlig konsekvens dersom investeringen ikke foretas: Det er av avgjørende betydning for HIST AFT at en investering i egnet lab. for fornybar energi gjøres parallelt (i beste Concurrent Design tradisjon) med en organisasjonsmessig utvikling. Dersom denne investeringen skal utføres etter at ny organisering er på plass kan mye av den positive driven en slik organisasjonmessig utvikling medfører forsvinne i ventingen på egnede lab. lokaler. Ettersom muligheten til å søke denne type investering ved HIST bare er gang pr. år vil en utsettelse av en denne investeringen bety et fullt års utsettelse. En så lang utsettelse synes kritisk i lys av det som trolig er et tidsvindu for HIST og for landsdelen. Selv om det åpenbart hadde vært en fordel at organisasjonsutviklingsprosessen frem mot en fornybar energi fremtid var kommet lenger, er det liten fare for at de relativt generelle enkeltdelene som er foreslått i denne investeringen ikke vil være relevant under alle omstendigheter. Budsjett Tiltak 1 Laboratorium for fornybar energi Lønns- og driftsmidler Etableringskostnader Sum Etablering av laboratorium i medisinsk simulering Medisinsk simulering tas i bruk i stadig økende grad og kan brukes til trening og opplæring av studenter og helsepersonell, samt i utviklings og forskningsarbeid1. Medisinsk simulering kan være et simulert scenario som for eksempel behandling av akutt oppståtte pasientproblem. En simuleringssetting kan defineres som en hendelse der mennesker samhandler på en målrettet måte med hverandre, med simulatoren og utstyr i en definert hensikt. Disse hensiktene inkluderer både grunnleggende opplæring, avansert trening, faglig utvikling eller vurdering. Medisinsk simulering omfatter altså både enkel ferdighetstrening og sammensatt avansert samhandlings- og beslutningstrening hos en gruppe helsepersonell. Det er målet med simuleringen som er avgjørende hvor avansert simuleringsverktøyet behøver å være. 1 En kan her se for seg felles FoU prosjekter med andre avdelinger ved HiST og andre institusjoner

13 HS-V-015/11 vedlegg Side 13 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 7 av 10 Fordelene ved simulering er mange. Dette kan underbygges av at flere studier viser at simulering er en god måte å øve sine kliniske ferdigheter samt evne til å ta beslutninger i realistiske behandlingssituasjoner2. Først og fremst er det i gjennomføring av realistiske pasientscenarier og trening på akuttmedisinske prosedyrer, som samtidig ikke utgjør en trussel for pasientens liv og helse, at studenter evaluerer simulering som nyttig for deres egen læring. Man kan altså tillate seg å prøve og feile. Prosedyren kan startes og stoppes når som helst for å komme med tilbakemeldinger og innspill til deltakerne underveis. Prosedyren og samhandlingen kan repeteres til den gjennomføres på en god nok måte. Faste team kan trene sammen og evaluering kan skje ved at man tar opp den simulerte episoden på video, og deltakerne selv kan evaluere egne og andres prestasjoner. Man kan gjennom systematisk bruk utvikle prosedyrer og samhandlingsmønstre for å heve kompetansen hos studenter og bedre utnyttelsen av det tilgjengelige personalet under en akuttsituasjon. Videre viser studier at utvikling av profesjonell yrkesutøvelse og studenters egen opplevelse av læring, styrkes gjennom simulering og er god argumentasjon for anvendelse av medisinsk simulering i helsefaglig utdanning3. Kompetansekrav for både bachelornivået og videreutdanningsnivået innenfor fagområdene akuttsykepleie og akuttmedisin er nedfelt i fagplaner for bachelorutdanningen og for flere av videreutdanningene, nemlig jordmor, anestesisykepleie, intensivsykepleie, akuttsykepleie, barnesykepleie, operasjonssykepleie og paramedic. Til disse utdanningene tas det opp hvert år ca 350 studenter. Det er i dag en nødvendighet for en moderne høgskole som skal sikre samfunnet kvalifisert helsepersonell, å ha et godt utstyrt simuleringslaboratorium. Det er etablert et tett samarbeid mellom høgskolen, St. Olavs hospital og Trondheim kommune blant annet gjennom Øya Helsehus og Trondheim helseklynge. Et godt utstyrt simuleringslaboratorium vil være et viktig tiltak for å utvikle nye samarbeidsprosjekter innen utdanning av nytt helsepersonell, kompetanseheving og forskning. Stortingsmelding 47 understreker nødvendigheten av styrket spesialistkompetanse innen helseforetaket og i kommunehelsetjenesten. Det er også pekt på nødvendigheten av å øke utdanningskapasiteten, særlig innen sykepleierutdanningen. Simuleringstrening vil kunne øke studentenes handlingskompetanse og forberedthet for praksisstudier, noe som kan bidra til å øke kapasiteten for mottak av studenter i praksisfeltet. Simuleringsutstyr er teknisk meget avansert og er IKT styrt. For å kunne utnytte de pedagogiske mulighetene dette utstyret gir, vil innkjøp av eget IKT- og AV-utstyr være nødvendig. Driftsikkerheten av laben er avhengig av at det er en egen hovedansvarlig som har ansvar for drift og opplæring av et eget korps av instruktører. Budsjett Tiltak 2 Simuleringslaboratorium Lønns- og driftsmidler 650 Etableringskostnader 950 Sum Cant & Cooper, Weller JM, 2004

14 HS-V-015/11 vedlegg Side 14 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 8 av 10 Kategori C) Campus og infrastrukt-tiltak: Campusutviklingen ved HiST har foregått med ulik intensitet siden 1996, etter forutgående høgskolereform i Det er kun Avdeling for sykepleie som er realisert mht campustilpasning og flytting i Teknologibygget for AFT og AITeL er omtalt som forprosjekt i Stp nr1. Flytting av AHS til Øya er under tilpasning ved Statsbyggs kjøp av Elgesetergt i juni Høgskolestyret har fattet vedtak om å flytte de resterende respektive avdelinger til hhv Kalvskinnet (ALT og matteknologi), og Hesthagen (TØH). De politiske signalene, tidsaspektet og de økonomiske forutsetningene for flytteprosessene ved HiST er meget usikre. Sammen med sterk vekst og stor faglig aktivitet gir dette en meget uheldig og fordyrende driftssituasjon, da alle investeringer og tilpasninger på eksisterende campuser blir kortsiktige. I det etterfølgende, legges disse forutsetningene til grunn når det gjelder når de nye campuser vil være innflytningsklare: Flytting av ALT til Kalvskinnet 2013 Flytting av AFT inkl matteknologi, Ha og AITeL 2014 Flytting av TØH til Hesthagen 2014 Flytting av AHS til Øya 2015 Tiltakene er omtalt i henhold til tidspunktet de økonomiske belastningene kommer. 1 TILPASNINGER AV TEKNISK INFRASTRUKTUR Det må påregnes større kostnader forbundet med arealtilpasninger, tilpasninger til ny IKTstrategi og brukerutstyrstilpasninger langt ut over de leieforutsetninger som er tilstede i dag. Også endrede studieprogram, økt satsning på FoU samt økt opptak av studenter vil kreve tiltak. For enkelte avdelinger vil situasjonen kunne bli prekær i planperioden. Budsjett Talloppsettet viser ekstraordinære utgifter ved gjennomføring av IKT strategien, oppgradering av AV-utstyr og av felles nettverk for NTNU/ HiST for studenter høst 2012 med avslutning vår Økt grad av integrasjon mellom HiST og NTNU sine dataløsninger vil fremme SAK både for studenter og ansatte. Dette er spesielt sentralt for virksomheten på Øya innenfor helse og velferd. Høgskolen tar sikte på løpende innfasing og tilpasninger inntil realisering av siste campus (AHS). (Tall i kr) Campus Kalvskinnet (ALT, AFT) Tunga (Matteknologi) 500 Rotvoll (ALT) Ranheimsveien (AHS) Moholt (TØH) Øya Sum

15 HS-V-015/11 vedlegg Side 15 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 9 av TILPASNING AV AREALLØSNINGER FOR AFT, AITeL og AHS Strategisk plan for poengterer at HiST skal tilrettelegge for en effektiv organisasjon. Høgskolestyret viderefører dette gjennom vedtakene i om nye campuslokaliseringer. HiST har tilpasset eksisterende leiekontrakter ut ifra forutsetninger om ønsket og mulig innfasing av nye campus. Tilsvarende har HiST hensyntatt oppdragsbrevets henvisning til at HiST ikke har anledning til å tegne leiekontrakter som kan sette Staten i en situasjon hvor det må betales husleie på fraflyttet areal samtidig som det løper husleie på nye leiearealer. Det er stor usikkerhet forbundet med reforhandling av leiekontrakter med usikker og kort tidsangivelse. En kan ikke forvente at de avsatte driftsmidler kan kompensere for de kortsiktige tiltakene. I tillegg kommer kostnader til nødvendig oppgradering og vedlikeholdskostnader ut over det normale. Budsjett Talloppsettet viser forventede økte kostnader knyttet til kortsiktige leieforhold. Det er stor usikkerhet mht tidsaspektet og til det økte kostnadsnivået i perioden. Høgskolen tar imidlertid sikte på å redusere omfanget av merkostnadene så mye som mulig. (Tall i kr) Leieobjekt/ Campus Kalvskinnet/ Gunnerusgt Kalvskinnet/ EC Dahls kvartalet Ranheimsveien Rotvoll Tunga (Alt B for matteknologi) 200 Sum E.C.Dahls og Tunga må diskuteres nærmere 3. ETABLERING AV FELLES HELSEFAGLIG BIBLIOTEK Som del av en større satsning på samarbeid og økt kvalitet på det helsefaglige bibliotektilbudet på Øya, har Departementet sammen med NTNU og HiST fattet vedtak om å etablere et felles bibliotek i Kunnskapssenteret. Imidlertid følger det ikke med bevilgninger for andelen som HiST skal bidra med i fellesskapet, verken hva angår investeringskostnader eller brukerutstyr. Det er veldig viktig at denne satsningen lykkes og kan gi grobunn for ytterligere samarbeid mellom institusjonene, samt økt kvalitet på tilbudet for ansatte og studenter. Budsjett Talloppsettet tar utgangspunkt i de foreløpige forutsetninger som er gitt av KD, uten at endelige kontraktuelle mellomværende er ferdigforhandlet. (Tall i kr) Post Dekning av 20% investeringskostnader Brukerutstyrskostnader Sum

16 HS-V-015/11 vedlegg Side 16 av 79 Vedlegg 1: Omtale av satsningstiltak utenfor rammen 2012 side 10 av INNPLASSERING AV AVDELING ALT PÅ KALVSKINNET Det er meget stor usikkerhet knyttet til dagens leieforhold og tilpasninger for ALT på Rotvoll, jfr pkt 1. og 2. Høgskolestyret fattet vedtak om lokalisering av ALT på Kalvskinnet i styremøtet I ettertid er det vurdert alternative lokaler i området. Høgskolestyret vil drøfte en mulig innplassering i nybygg/rehabiliterte arealer i EC Dahls kvartalet i desember 2010, med mulig vedtak februar Budsjett Tallmaterialet er basert på umiddelbar oppstart etter et eventuelt vedtak primo (Tall i kr) Post Kompensasjon for økt husleie Kompensasjon for brukerutstyr Sum

17 HS-V-015/11 vedlegg Side 17 av 79 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT MOTTATT HIST 2 1 DE s Høgskolen i Sør-Trøndelag 7004 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato Statsbudsjettet for 2011 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør- Trøndelag Tildelingsbrevet for 2011 består av følgende deler: Innledning Hovedprioriteringer Mål, styring og intern kontroll Budsjettildeling for Rapportering om planer og resultater Etatsstyringsmøtet Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets - og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 posunottak@,kd.dcn no Telefon Immanuel Olaussen 0032Oslo Telefaks Tlf: Org no

18 HS-V-015/11 vedlegg Side 18 av 79 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør-Trøndelag Innholdsfortegnelse Innledning Hovedprioriteringer Mål, styring og intern kontroll Styrets ansvar Mål- og resultatstyring Mål for Fullmakter og delegering Særskilte forventninger og krav til institusjonenes virksomhet Kvalitet i forskning og utdanning Internasjonalisering Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Grunnskolelærerutdanningene Styring av kapasitet for enkelte utdanninger... l i Bruk av midler til nye studieplasser... I l Likestilling Midlertidige tilsettinger Universell tilrettelegging Intern styring og kontroll Felles føringer for alle statlige virksomheter Budsjettildeling for Budsjettvedtak kap Høgskolen i Sør-Trøndelag Endringer i budsjettrammen fra 2010 til Kap. 281 post Rapportering om planer og resultater Rapport og planer for endringer i rapporteringskrav Rapporteringskrav for Frister for rapportering Etatsstyringsmøtet

19 HS-V-015/11 vedlegg Side 19 av 79 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør-Trøndelag Innledning Universitets- og høyskolesektoren har en helt sentral rolle i å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Kunnskap vil være avgjørende for å kunne møte globale og nasjonale utfordringer knyttet til miljø og klima, helse og velferd og verdiskaping. Norge vil trenge flere personer med høyere utdanning i framtiden. Styret er det øverste organ ved universitetene og høyskolene, og er således tillagt et stort samfunnsansvar for å møte de nasjonale utfordringene. Det er viktig at styrene er dette ansvaret bevisst og tar en aktiv rolle i utviklingen av virksomhetene. Styret må utarbeide strategier og planer for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning i tråd med samfunnets behov. Formålet med de årlige tildelingsbrevene er å følge opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger, samt forutsetninger og krav som departementet utleder av dette. Tildelingsbrevet er departementets sentrale styringsdokument overfor underliggende institusjoner og hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle budsjettåret. Det er derfor viktig at styret er godt kjent med tildelingsbrevets innhold. Endringer i tildelingsbrevet for 2011 Departementet har ønsket å gjøre tildelingsbrevets formål og styringsinnhold tydeligere. Årets tildelingsbrev har derfor fått en annen struktur enn tidligere. Departementet har lagt til grunn at føringer som ikke endrer seg vesentlig over tid, og administrative krav til oppfølging og rapportering, kan legges i vedlegg eller gjøres tilgjengelige på nettsidene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Kapittel 1 omtaler regjeringens hovedprioriteringer for universitets- og høyskolesektoren for 2011, og som institusjonene og styret forutsettes å være kjent med og planlegge sin aktivitet i forhold til. Tildelingsbrevet gjengir her de hovedprioriteringene som er lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, jf. Prop. 1 S ( ). Kapittel 2 presenterer mål for 2011 og beskriver de mer konkrete forventningene departementet har til institusjonenes virksomhet og til institusjonenes styrer for Blant annet presenteres departementets mål for institusjonen i 2011 og hvilke krav og forventninger som knyttes til institusjonens oppfølging og planlegging av virksomheten. I dette kapittelet er også inntatt enkelte fellesføringer som regjeringen har fastsatt for alle statlige virksomheter for Delegering av budsjettfullmakter og administrative fullmakter til institusjonen fremgår av vedlegg 1 med unntak av endringer i disse, som omtales både i tildelingsbrev og vedlegg. Kapittel 3 inneholder bakgrunn og enkeltkomponenter i budsjettildelingen til institusjonen i

20 HS-V-015/11 vedlegg Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør-Trøndelag Side 20 av 79 Kapittel 4 omhandler rapporteringskrav. Selve rapporteringskravene er lagt i vedlegg 1 samt i DBH. Kapittel 5 orienterer om etatsstyringsmøtet i Hovedprioriteringer Nedenfor gis et kort overblikk over de viktigste satsingene i En mer utfyllende oversikt over strategier og tiltak innenfor de ulike områdene finnes i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet i avsnittet Strategiar og tiltak etter omtale av mål for høyere utdanning og forskning og tilstandsvurdering. I tillegg er tiltak nærmere presisert under de enkelte kapitler i kategori Utviklingen i sektoren - økt opptakskapasitet Universitets- og høyskolesektoren har utviklet seg raskt og positivt i de senere år. Søknadstallene har økt og flere studenter gjennomfører i samsvar med progresjonen som er avtalt i utdanningsplanene. Det er blitt mer internasjonal utveksling og institusjonene har utviklet og omstilt studietilbud. Forskningen er i positiv utvikling både når det gjelder omfang og kvalitet på vitenskaplig publisering, avlagte doktorgrader og internasjonalt forskningssamarbeid. Det er flere prosesser i sektoren for økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon med sikte på å øke det faglige samarbeidet både innenfor utdanning og forskning, og på det administrative området. Det er viktig å fortsette med den positive utviklingen og være forberedt på flere omstillinger, økte kompetansekrav og vekst i tallet på studenter. Regjeringen vil øke opptakskapasiteten i sektoren med ca. 76 mill. kroner knyttet til ca studieplasser i Det er behov innenfor både teknologi, naturvitenskap, lærerutdanning, helse- og sosialfag og juss. Med videreføring av flerårige plasser gir dette opp mot nye studieplasser i Grunnskolelærerutdanningene Regjeringen styrker også grunnskolelærerutdanningene for å medvirke til å nå de ambisiøse målene med disse nye utdanningene. Grunnskolelærerutdanningene vil derfor få høyere uttelling i finansieringssystemet sammenliknet med allmennlærerutdanningen. Tiltaket innebærer en økning på ca. 13 mill. kroner i 2011 og opp mot 114 mill. kroner i Det innebærer en betydelig ressursheving for utdanningene på sikt. Departementet legger til grunn at ressursøkningen blir brukt til å følge opp forutsetningene om høyere kvalitet, blant annet gjennom en mer integrert forskningsforankret utdanning og bedre kvalitet i praksisopplæringen. Bygg og infrastruktur Regjeringen viderefører midler til nye bygg, vedlikehold og utstyr i sektoren for å medvirke til god og effektiv infrastruktur. Dette omfatter blant annet 469,7 mill. kroner i utstyrsmidler til universitets- og høyskolesektoren og en oppstartsbevilgning på 45 mill. kroner til andre fase i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, sistnevnte over budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 4

21 HS-V-015/11 vedlegg Side 21 av 79 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør-Trøndelag Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være mangfoldig, robust og forberedt til å møte de økte behovene innenfor høyere utdanning og forskning i årene som kommer. Kunnskapsdepartementet vil medvirke til prosesser som gir tydeligere arbeidsdeling og mer faglig konsentrasjon gjennom samarbeid i sektoren, både innenfor utdanning og forskning og på det administrative området. Det innebærer også at ca. 50 mill. kroner videreføres til slike prosesser i Departementet legger videre til rette for strukturendring og samordning ved å styrke de felles administrative enhetene i sektoren med ca. 19 mill. kroner. Samtidig må institusjonene ta ansvaret for den strategiske utviklingen og for å møte nye og økte forventninger fra samfunnet og enkeltindivider. 2. Mål, styring og intern kontroll 2.1. Styrets ansvar Styret har ansvar for strategisk og faglig utvikling av institusjonen i tråd med de målene myndighetene har satt og samfunnets behov. Styret har overordnet ansvar for institusjonens samlede virksomhet og et særlig ansvar for institusjonens strategier og oppfølging av disse, jf universitets- og høyskoleloven kapittel 9 og hovedinstruks om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler. Styret har ansvar for å handle strategisk innenfor rammene og forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for å nå de overordnede målene for sektoren. Styret må derfor blant annet: - etablere strategier, planer og tiltak for å følge opp målene som er satt av departementet og ev. definere egne mål og styringsparametre. - sørge for nødvendige internkontroll- og risikovurderingssystemer. - sørge for at rapporteringen tilfredsstiller lovbestemte krav i særlover som Kunnskapsdepartementet ikke har ansvar for og som derfor ikke omtales særskilt i tildelingsbrev eller vedlegg. - sørge for at lover og regler følges, for en ansvarlig økonomiforvaltning og for å gi pålitelig regnskapsinformasjon Mål- og resultatstyring Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. I henhold til økonomireglementet i staten skal alle statlige virksomheter legge mål- og resultatstyring til grunn for planlegging og oppfølging av virksomheten. Departementet har på bakgrunn av dette fastsatt en målstruktur som et overordnet rammeverk for styring. Institusjonene skal innenfor denne rammen selv vurdere å fastsette egne mål og strategier tilpasset den enkelte institusjons egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. 5

22 HS-V-015/11 vedlegg Side 22 av 79 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sør-Trøndelag Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen. Med utgangspunkt i strategiske risikovurderinger har styret ansvar for å etablere et system for risikostyring som innbefatter: vurdering av akseptabel risiko. risikoelementer som det tas hensyn til etter at akseptabel risiko er vurdert. vurdering av risikostørrelse for hvert risikoelement tiltak for å redusere risikoen. vurdering av restrisikoen etter at tiltak er iverksatt. Nedenfor i punkt 2.3 gjengis de sektormål og virksomhetsmål som er fastsatt for universiteter og høyskoler i Styringsparametrene, både de kvantitative og de kvalitative, er inntatt i DBH. Lenke til dette området i DBH er inntatt i vedlegg 1. Målstrukturen for 2011 er i hovedsak uforandret fra Nytt av året er at det under sektormål 5 er fastsatt nye kvantitative styringsparametre for de institusjoner som har ansvar for museumsvirksomhet. Departementet forutsetter at den enkelte institusjon i sine planer for 2011 dekker målstrukturen slik den er fastsatt av departementet og inkluderer de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen selv har fastsatt. Endringer i målstrukturfor 2012 Departementet arbeider for tiden med å gjennomgå den samlede målstrukturen for universitets- og høyskolesektoren, og vurdere mulige justeringer i denne. Dette skjer i samarbeid med sektoren. Departementet vil holde institusjonene godt orientert om dette. Departementet tar sikte på å legge frem en ny målstruktur i Prop. 1 S ( ) og tildelingsbrevet for Må1 for 2011 Sektormål 1. Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.2 Universiteter og høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Virksomhetsmål 1.3 Universiteter og høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. 6