SIDE 8 EN AKEVISITT HOS GOTMAR RUSTAD SIDE 6 ST. OLAVS ORDEN TIL HALVOR HEUCH SIDE 14 KJEMPEHELG I LOM SIDE 16

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER SIDE 8 EN AKEVISITT HOS GOTMAR RUSTAD SIDE 6 ST. OLAVS ORDEN TIL HALVOR HEUCH SIDE 14 KJEMPEHELG I LOM SIDE 16

2 PRESIDENTEN HAR ORDET Presidet: Ae-Lise Mellbye Grefsheim Gård, 2350 Nes på Hedmark Telefo: Mobil: E-post: Sekretariat: Norske Akevitters Veer v/lars Ole Ørjasæter Boks 119 Maglerud 0612 Oslo Telefo: E-post: Utgiver: Norske Akevitters Veer AquaVIT utkommer fire gager årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Veer. Redaktør: Sjur Harby Mobil: E-post: Trykk: Merkur Trykk Desig: Takestrek A Avrade Opplag: Redaksjo avsluttet: 20. mai 2010 Forsidefoto: Av Niklas Berstoe fra boke «Sommermat fra Fjällbacka» Foto side 2: Trod Lillebo I VEL TI ÅR HAR NORSKE AKEVITTERS VENNER arbeidet for å skape oppmerksomhet og iteresse rudt de orske mat- og drikkekultur. Ikke bare i Norge, me iterasjoalt legges det mer og mer vekt på å gjøre bruk av eget lads lokal idetitet og råvarer som kokurrasefortri i meyee. Kjete orske kokker står fram uderstreker verdie. Egeart, godt vertskap, god mat og kuskap etterspørres. Folk krever kvalitet og opplevelser. Gjeom NAVs autoriserig, krav til mey, ledsaget av kuskap om akevitt tilpasset de ekelte rett, har NAV vært pådrivere i e mer bevisst kvalitetshevig, me det er lagt igje. DET ER ØKENDE INTERESSE FOR AUTORISERING. Side sist har to ye serverigssteder blitt autorisert av oss. Først ute var Wessel Bar i Berge, skjekestedet som er e del av de legedariske Wesselstue. Hakk i hæl fulgte så Vertshuset Østkatfolk i Oslo. VI HAR I DAG NESTEN 6000 MEDLEMMER og 27 regioforeiger. Referatee viter om at våre tillitsvalgte gjør e stor isats. Arragemetee utgjør et magfold av opplevelser. I AquaVIT og på ettsidee våre ka du fie fristede ivitasjoer fra Fimark i ord til Côte d, Azur i syd. Mage årsmøter er å avholdt. E oversikt over regioees presidetskap er sart tilgjeglig. De 24. august 2010 etableres NAV Tromsø. Stavager NAV og adre etableriger er uder forberedelse. NORSKE AKEVITTERS VENNER SØKTE I JUBILEUMSÅRET samme med Matmerk og Hoff Norske Potetidustrier H.M. Koge om tildelig av St. Olav til Halvor Heuch. St. Olavs Orde er e «beløig for utmerkede fortjeester av fedreladet og meeskehete». På yåret fikk NAV beskjed om at H.M. Koge hadde utevt direktør Halvor Heuch, Oslo, til Ridder 1.klasse av De Kogelige Norske St. Olavs Orde, for sitt arbeid med orsk matkultur og akevittradisjo. Tildelige ble behørig feiret ide 20. april med stor pressedekig. E velfortjet hoør. Hørigsrude i forbidelse at betegelse «Norsk Akevitt» å øskes beskyttet, ser ut til å ha blitt e re triumf. Det er este fullt skår på alle pukter. Per Harald Grues redegjørelse ka leses i dette ummeret. Sommerferie veter, sed oss gjere tips om gode mat - opplevelsee lags vege og delta aktivt på «Gaefartkokurrase». «Det burde kaskje være slik at år turistee forteller hva de spiser, så ka vi fortelle hvor de er», sa ladbruks- og matmiister Lars Peder Brekk. Vi tar ham på ordet. E hyggelig sommer øskes dere alle fra presidetskapet i Norske Akevitters Veer. ANNE-LISE MELLBYE Presidet INNHOLD Full støtte... 3 mat- og akevittkultur: Bak bøkkeres dør... 4 æresmedlemmer: E akevisitt hos Gotmar Rustad... 6 Sommermat fra Fjällbacka... 8 autorisasjoer: Østkatfolk i Oslo og Wesselstue i Berge side sist arragemeter AQUAVIT

3 HØRINGEN AVSLUTTET: De beskyttede betegelse «Norsk akevitt» er sart e realitet. MATTILSYNETS HØRINGSBREV, DATERT 17. DESEMBER 2009, VED RØRENDE NYE BESTEMMELSER MED HENBLIKK PÅ Å BESKYTTE BETEGNELSEN «NORSK AKEVITT» VAR FOR OSS I NAV EN ETTER LENGTET OG VELFORTJENT JULE GAVE I JUBILEUMS ÅRET. TEKST: PER HARALD GRUE, PRELAT I NAV FOTO: SJUR HARBY Hørige ble avsluttet 1. april og er mist like gledelig. Vi føler oss som skiskytter Ole Eiar Bjørdale på gode dager. Av 14 uttalelser er det full støtte til alle forslag fra 12 hørigsistaser. Fra Norske Potetidustrier er det bifall med «kattreff». De eeste som har oe ivediger er K.G. Putervold i Grimstad. Fiasdepartemetet, Uteriksdepartemetet, samt Helse- og omsorgsdepartemetet, støtter forslaget om å beskytte betegelse «Norsk akevitt» i hehold til de geografiske bestemmelsee i EØSavtale. Ladbruks- og matdepartemetet har ikke uttalt seg, side det er dette departemetet som har asvaret for å fastsette de edelige bestemmelser. Det er også full støtte fra Norges Bodelag, LO, NHO Mat og Drikke, Arcus, KSL-Matmerk, Egge gård, Løite Aquavites Veer og Vi- og Breevileveradørees foreig. Samtlige støtter forslaget om at «Norsk akevitt» skal være produsert i Norge og være basert på potetsprit. Det er eighet om at dette er e del av de orske akevittes kulturelle og historiske egeart som bør beskyttes. Det er også støtte til kravet om bruk av orske poteter. Her kommer imidlertid Norske Potetidustrier med et «kattreff». De påpeker at vi av og til importerer oe poteter som brukes til sprit. De kommer også med det okså origiale forslaget om å ha et krav om 95 proset orske poteter. Prelate meer her at vår utmerkede og eeste produset av potetsprit må fie e ae løsig. Tapp sprite der det ka være importerte poteter på ege taker og bruk de til oe aet e akevitt! Det er, med utak for K.G. Putervold, støtte til å stille krav om fatlagrig i miimum seks måeder for å kue kalle produktet «Norsk akevitt». Mattilsyet får mye ros og oppslutig for sitt forslag. Elle Stesrud i LO skriver at «LO støtter Mattilsyets forslag til edrig i spritforskrifte og påpeker at det er riktig å opprettholde et lagsiktig eierskap slik at ma fortsatt ka produsere i Norge.» De fleste hørigsistaser uderstreker at det er viktig å fastsette de ye forskrifte raskt. Vi i NAV håper derfor på e umiddelbar oppfølgig fra Lars Peder Brekk og has Ladbruks- og matdepartemet. Gjør som Bjørdale og ta e rask spurt på sisterude AQUAVIT 3

4 MAT- OG AKEVITTKULTUR BAK BØKKERENS DØR INGEN BØKKER, INGEN FATMODNING. SÅ ENKELT ER DET. VI ER PÅ HASLEVANGEN I OSLO. PÅ DET TIDLIGERE VINMONOPOLETS STOLTE SENTRALANLEGG FRA TEGNET AV ARKITEKTENE OTTO JUELL OG OTTO SCHEEN. EN FUNKSJONALISTISK DRØM AV ET FABRIKKANLEGG, KONSTRUERT I STÅL MED FASADER I RØD TEGL. PREMIERT FOR GOD ARKITEKTUR I TEKST: SJUR HARBY Me sart er det kroke på døra for alt vi forbider med Haslevage 16. Arcus skal flytte til Gjelleråse. Med på lasset følger 9000 eikefat, fire bøkkere, et verksted, e stor samlig verktøy og e hådverkstradisjo like edel som akevitte selv. Bak døre Du blir alltid hetet i porte her oppe. Du følges i og du følges ut. Me dee gage går ikke ture til fatlageret eller til kotoree. Nei, du skal over plasse, forbi hovedigage, rudt hushjøret, over e midre gårdsplass, opp e trapp og i ok e dør. «Bøkkerverksted» står det. Bake for veter høvelspo på gulvet, halve og hele fat, ekeltstaver, verktøy, brue kaffekopper og me i ski for klær. Dessute, det lukter godt der ie. Av treverk og breevi. De orske akevitte ville ikke vært det samme ute bøkkere og has verksted. Velkomme iefor. 4 AQUAVIT Fiskeriee E gag, og vi skal tilbake til mellomkrigstide, var bøkkere e valig yrkeskategori i Norge. Ikke mist lags kyste der fiskeriee kosumerte store megder tøer til tra og til edleggig av saltet fisk for lagrig og eksport. Me også etterpå kue tøee gjøre ytte. Hvem har ikke hørt om St. Hasbålee som hver sommer ble stablet himmelhøyt før e fyrstikk gjorde ede på alt samme? Fisketøee ble produsert i flere størrelser, heholdsvis som heltøe (116 liter), halvtøe (58 liter), kvarttøe (29 liter) og åttig (14,5 liter). Trevirket til produksjoe varierte, me til fisk var furu og gra det valigste. Geografie var lagt på vei avgjørede for materialvalget, således at gra domierte ord for Romsdale og ble midre brukt leger sør der furu overtok. Me furu ble oppfattet som lite eget for sildetøer, side de ble beskyldt for å gi silda e smak av harpiks. Bøketre var derfor e valig erstatig, i alle fall uder de store sildefiskeriee i 1800-åree. Me adre treslag kue også forekomme. Aker, fat og oksehode Det er lett og teke at e tøe er e tøe. Me trer du i i bøkkeres verde, må du være forberedt på at også termiologie edrer seg. Som i viteskape, har også yrkesfagee behov for presiseriger som sikrer at e sakker samme språk. Ret overordet betyr det at et fat beteger tøer for flytede varer, derav avet fatmodig og fatøl. Me også aker blir brukt som betegelse ved omsetig av øl, vi og breevi. Oksehode dukker også opp, me da er iholdet sirup og olje, me, stopp litt, for det heder også her at det mees fat for vi og breevi. Ekelt skal det med adre ord ikke være. Me ordglede slutter selvfølgelig ikke med dette. På veggee i verkstedet på Haslevage heger det ulike hådverktøy på rekke og rad. Spesialverktøy som bare dyktige smeder ka levere. Side også smede er blitt e sjelde vare her til lads, er verktøyet e verdifull kapital som må skjøttes vel. Derfor skal du ikke bli overrasket om bøkker Are Jøra Øye forteller deg at utskrapere ha arbeider med er 150 år gammel. Kaskje har de fulgt verkstedet så lege oe ka huske, kaskje er de fuet i e brukthadel, et loppemarked eller på e auksjo. Ikke all kulturarv er like godt beskyttet som akevitte. Av adre verktøy som er i daglig bruk på Haslevage fier vi redskaper som e ekspeditør hos Jeria bare vil riste på hodet av. E stusser er e buet kiv med et rettviklet hådtak for utarbeidig av fatet ivedig, e rettkiv derimot, er e kiv med hådtak i hver ede til formig av staver, mes krumkive er ødvedig år stave skal uthules ivedig. Også fatee selv er idelt i avgitte kompo

5 1 FOTO: ARCUS 2 FOTO: ARCUS HÅNDLAG: 1: Bøkker Are Larse i gag med reparasjo av et gammelt fat. 2: Arcus har 9000 fat som skal etterses. Det kreves fire ma og et velutstyrt verksted. eter. Frot, midtstykke, kamstykke, buk, stav, logg og ede fugerer på samme måte som stedsav på et kart. Mest vedlikehold Når Norske Akevitters Veer autoriserer ye serverigssteder, skjer det ved at ede av et fat med plakett overrekkes vert skapet og heges på vegge. Hedersmerket spesialproduseres for NAV i bøkkerverkstedet på Haslevage. Det er ok det ærmeste vi kommer fatproduksjo her hos oss i dag, sier Are Jøra Øye. Vi lager ikke ege fat, det skulle ok bli altfor dyrt. Når Arcus skal supplere beholdige, kjøpes disse i fra utladet. Vår oppgave er å etterse fatee, reparere skader og sørge for at levetide blir legst mulig. Me vi har utstyr til å lage ye fat om det skulle kipe e dag. Norsk akevitt er utekelig ute fatmodig og setralt i logoe til Norske Akevitters Veer fier du et fat. Du vet, oe av eikefatee på lageret hos oss er ærmere 100 år og fremdeles i bruk. Eik er et seigt, hardt og slitesterkt treslag, sier Øye. De er lett å forme og trevirket er aturlig koservert med blat aet garvestoffer. Noe av fatee våre er eldre e Vimoopolet og stammer fra fatlagree til de gamle breevisprodusetee, for eksempel Løite Bræderis Destillatio ede i Vaterlad, der Postgirohuset ligger i dag. Me tro ikke at et fat kastes, selv om det pesjoeres. Nei, da plukkes det fra hveradre og brukbare deler tas vare på som reservedeler til bruk i reparasjosøyemed. Et fat av e viss alder har gjere deler fra flere adre fat, sier Øye. Det er gjebruk og det skaper kotiuitet og tradisjo. Dessute god smak. Hva skal e bøkker kue? Det tar fem år å bli utlært som bøkker. Like viktig som boklig lærdom, er det å lære seg hådlaget. Derfor foregår udervisige i verkstedet, der lærlige følger mestere. Når e y læregutt tas opp, velges det blat erfare kadidater som gjere har e bakgru som båtbygger, tømrer, sekker eller likede. Kadidate er vokse, det betyr passert 30 år. Du blir ikke bøkker på et ifall. Iteresse og egasjemetet skal modes frem. Bøkkerfaget krever gode material kuskaper og hådverksferdigheter, dess ute kuskaper i matematikk og geo metri. Illustrerede for fagets utviklig er at de fleste lærebøkee ete er selvskrevet eller fra før krige. I 1972 ble faget tatt ut av lærligordige, me på Vimoopolets iitiativ ble utdaelse hetet i i igje i Kravee til e fullbefare bøkker er at ha skal kue ta ut egede materialer til produksjo og reparasjo av tøer og fat. Materialee skal kløyves til tøestaver, tørkes, og formes i e stavkrakk. Deretter begyer reisige av tøa ut fra slag bådet. Stavee tilpasses, og det tettes med siv eller adre tettematerialer mellom stavee der det er ødvedig. For å få materialee smidige må materialee dampes og varmes. Til slutt slås permaete tøebåd på plass med mokker og sleggert. Visst er akevitte et stolt stykke kulturarv. Me det er saelig også bøkkere selv AQUAVIT 5

6 ÆRESMEDLEMMER EN AKEVISITT HOS GOTMAR RUSTAD JA, MEN LEGG NÅ AV DEG DE ANTIKVARISKE BRILLENE DINE ET PAR SEKUNDER. SE HER, DETTE KAN BLI DET FINESTE BRENNEVINSHISTORISKE MUSEET I NORGE. VI LEGGER UTSTILLINGENE INNE I TANKENE. SKJØNNER DU? KLOKKEN ER DEN 18. MAI. DET ER EN EIM AV FLYTENDE POTET RUNDT OSS. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Spritlageret på Løite Bræderi er for legst tømt, me fullt av muligheter. Me se å her, sier Gotmar Rustad. Du starter der borte, går gjeom takee og kommer ut i de adre ede. Her vi står, vil du se ikke oe forskjell. Ikke Riksatikvare e gag vil kue gjøre det. Ka du begripe at det ikke skal være mulig å få gjeomslag for dette? Ha ser spørrede ut. Retter på brillee, drar oe replikker fra forestillige «E Akevisitt» og lukker døra med et spark. Sceeskifte Utefor ligger e øde gårdsplass. Det er her forestillige gjere begyer. Mer e 5000 gager har bode fra 1870-åree ristet i døree til det gamle spritlageret, drøyt 2500 av dem i Gotmar Rustads skikkelse. Ige til å ta imot poteter. Det var som pokker. Det ristes i e y dør, breeriets porter åper seg, publikum fier veie i, bode forsvier bort i potetvaskeriet og breeriarbeidere kommer ut igje. Scee skifte. Vi har beveget oss drøye 40 år fremover i Løites Bræderis historie. Rudt oss står utstyret som e gag gjorde bygda verdeskjet. Slik vi ser det i dag kue det produsere 4000 liter 96% sprit daglig. Me etter 1995 er det ikke kommet e dråpe herfra. Saft-, viråstoff- og syltetøyproduksjoe forsvat allerede i I glasdagee sto mer e 70 meesker på løigslista til Løite Bræedri. I frukt- og bærsesoge steg atallet til 120. Dr. Elias Mikkelse, breevisdoktore, 6 AQUAVIT forsøker å selge sie resepter til publikum. Året er 1920, totalforbudet mot breevi var iført året før og breeriee forsyte legee med ferdig trykte resepter, «Til medicisk brug utbedes...». Mikkelse har eksistert i virkelighete og rakk resepter før ha ble fratatt lisese. Breevi hjalp mot alt. Folk ler. Fie på oe Dette alegget, ser du, det har muligheter det, sier Rustad. Vi ka bruke det til så mye mer e omvisiger og teater. Ver gjeom bruk, er det ikke det såe som deg sakker så glødede om? Vi har fuet på mye her allerede. Vi har atikvariat, lysestøperi, kafé, me det er alltid rom for mer. Ver forutsetter også økoomi. Hvem skal betale vedlikeholdsutgiftee på sikt? I dag er det jeg som leier breerilokalee til teater. Me seere? Etter meg? De er tre til å bytte på som skuespillere, me det er Rustad som represeterer kotiuitete og historie i e «E Akevisitt», Norges mest spilte forestillig oe sie. Mer e 5000 fremføriger er det blitt side Dersom alle forestilligee har vært fullteget med 50 tilskuere, blir det raskt reget publikummere. Noe har de ok edret seg i årees løp, me stort sett er forestillige de samme å som da Odd Magar Syverse skrev mauset. Lokalee sto tomme. E måtte fie på oe. Fire me satt rudt et bord. E idé så dages lys. I dag er det er det Rustad selv som får breeriet til å bree igje de time og kvarteret som forestillige tar. Til avholdsagitator Søre Søreses store ergrelse selvfølgelig. «Alkohol skader legemets utviklig», står det i pamflette ha deler ut. «Bruk aldrig berusede drikke!». Med tårer i øyee blir familier i oppløsig maet frem fra historie. Bar som går for lut og kaldt va, udererærig, ubetalte husleier og arbeidsløshet. «Drukkeskap og drikfældighet er de viktigste aarsak til fattigdom, ufred i hjemmet og forbrydelser, volder tit ulykker, selvmord og meget adet odt». Merk Dem ordee, kjære akevittyter. Taletet Du vet det atakelig ikke, me Gotmar Rustad skulle egetlig bli lærer. Ha har arbeidet på e fritidsklubb ute i e av Oslos drabatbyer, drevet med ugdomsarbeid i Løte, deretter kulturarbeid og edte til slutt opp som kultursjef, før det offetlige mistet ham. Til Løite Bræderi selvfølgelig. Me egetlig kommer ha fra Flisa i Solør. Atakelig var ha e barestjere på lokale sceer. Ha sier det ikke selv, med tek deg e gutte pjokk i skarpt motlys e gag på 1950-tallet. Litt famlede, me som likevel med sikker røst fremfører de ød vedige replikker. Ikke mekaisk, slik skole avslutiges sommer teater lett kue mishadles til, me med så mye spilleglede som et sett ye forteer tillot e sjuårig. Det er klart at det var da frøet ble sådd. Det var da rolle figuree Aders Bakke, Ato Karlse, laborat Olse og agitator Søre Sørese ble født for has idre øye. Selvfølgelig har disse meeskee bodd i ham hele tide. Et æresmedlem E slik ma skal ikke kaste tide bort bak et skrivebord. Nei, ha skal være æresmedlem i Norske Akevitters Veer. Ha skal samle på akevitt. Ha skal gi Løite Bræderi og de orske akevitte et asikt. Gotmar Rustad gjør det i Løte og ha gjør det ord for Rea der ha og koa fra ytt år er blitt vertskap på Østerdale Hotell. Ikke på bekostig av Løite Bræderi Opplevelse selvfølgelig, me som et tillegg til alle gjøremålee ha har fra før. Vet du hva bare heter, sier ha. Kogla Bar. Det var slett ikke meige at jeg skulle svare. Vet du hvor mage ulike typer akevitt vi har der? Ha ser på meg og veter ikke oe svar dee gage heller. Ha ærmest staver tallet: F-e-m-t-i-f-e-m forskjellige typer. Og som det står på breerivegge: «No agut isi fluida». Det er ittå som virke miers hell det er flytedes. Sier Gotmar Rustad.

7 VERN GJENNOM BRUK, ER DET IKKE DET SÅNNE SOM DEG SNAKKER SÅ GLØDENDE OM? VI HAR FUNNET PÅ MYE HER ALLEREDE. VI HAR ANTIKVARIAT, LYSESTØPERI, KAFÉ, MEN DET ER ALLTID ROM FOR MER.

8 MAT OG AKEVITT VI KAN ALDRI SKRIVE INN «FJÄLLBACKA» SOM KRYDDER I OPPSKRIFTEN. ELLER FORMIDLE DEN SPESIELLE SMAKEN AV MIN FARS NYSTEKTE «KRABBELURER». MEN FOR CHRISTIAN OG MEG HAR NETTOPP DET BLITT DET MORSOMME, SELVE UTFORDRINGEN VED Å LAGE DENNE KOKEBOKEN. SOMMERMAT FRA FJÄLLBACKA ORDENE TILHØRER DEN SVENSKE FORFATTEREN CAMILLA LÄCKBERG FRA FJÄLLBACKA I BOHUSLÄN PÅ DEN SVENSKE VESTKYSTEN. SAMMEN MED DEN KJENTE KOKKEN OG VENNEN CHRISTIAN HELLBERG, UTGA HUN I 2008 KOKEBOKEN SMAKER FRÅN FJÄLLBACKA. ALLE FOTOGRAFIER: NIKLAS BERNSTONE Camilla Läckberg er utdaet siviløkoom og bor med si ma og to bar i Eskede. Läckbergs krimial romaer er lagt til Fjällbacka i Bohuslä, der forfattere selv vokste opp. Gjeomgagspersoer er forfattere Erica Falck og politimae Patrik Hedström, med Hed ströms kolleger ved Taumshede politistasjo i biroller. Romaee Isprisessa og Predikate er filmatisert av Sveriges Televisio. Flere av Läckbergs bøker har toppet bestselgerliste i hjemladet. Hu har solgt over e millio eksemplarer bare i Sverige, og er oversatt til seks språk. KILDE: WIKIPEDIA Om ikke lege foreligger Sommermat fra Fjällbacka på orsk. Med tillatelse fra Versal forlag har vi hetet ut oppskrifter som ett opp hører sommere til. Iva Abrahamse, produktutvikligssjef i Arcus, gir deg tips om hvilke akevitter som best passer til. Alle oppskrifter er bereget til fire persoer 8 AQUAVIT

9 v: Urtegravet sild med ost og mørkt rugbrød. midte: Sitro- og rosmarigrillet kyllig med fetaostsalat. h: Bohusläsk bouillabaisse. URTEGRAVET SILD MED OST OG MØRKT RUGBRØD Akevittforslag: Gilde Taffel 500 g utvaet mariert sild 1 ts salt 1 dl eddik 12 % 6 dl va 1 ss dijoseep 1 dl rømme 1 dl majoes, se s sitro salt, pepper 1 ss fersk dill, hakket 1 ss fersk estrago, hakket 1 ss gressløk, hakket 1 fedd hvitløk, revet 100 g lagret sveciaost eller jarlsberg mørkt rugbrød 4 5 reddiker 1 rødløk, skåret i tye skiver dill, karse 100 g løyrom, lodderog eller rogkjeksrog Hell væske av sildefiletee. Visp saltet i eddike til det oppløses. Hell i vaet. Legg silde i lake og lå de stå i 12 timer. Silde skal bli hvit. Ta de opp og skyll de i kaldt va. Smakstilsetige på rømme er selvsagt valgfri, her har vi valgt å lage e med urter og sitro. Visp samme seep, rømme og majoes. Riv skallet av sitroe og ha det i bladige. Smak til med salt og pepper. Blad i urter og hvitløk. Ved forsiktig de gravede sildefiletee i bladige. Skjær oste i kuber. Skjær rugbrødet i tye skiver og friter dem i olje eller tørk dem i ov så de blir sprø. Skjær reddikee i skiver og legg dem i kaldt va, slik at de blir litt kasede. Legg opp silde med ostekuber og rugbrød på e tallerke og pyt med rødløk, reddik, plukket dill, karse og løyrom. Av og til er det ekle det beste! Fies det oe bedre e sild samme med rugbrød og e ordetlig god ost? SITRON- OG ROSMARINGRILLET KYLLING MED FETAOSTSALAT Akevittforslag: Hammer Ulagret Aquavit 1 kyllig 2 3 kvister rosmari, hakket 2 sitroer, skall og saft 1 dl oliveolje 1 dl soyasaus ½ dl flytede hoig salt, pepper 200 g fetaost 1 pakke rucola 1 rødløk, skåret i tye skiver 1 but bladpersille, grovhakket kalamataolive oliveolje, rødviseddik Gi i kyllige med rosmari og sitroskall. Salte og pepre. Blad sitrosafte med oliveolje, og tilsett soyasaus og hoig. Pesle kyllige med sitro- og soyabladige, og stek de i ov på 170 grader i 45 miutter. Øk så temperature til 200 grader med grillelemet, og stek i ytterligere 10 miutter. Dette ka utmerket gjøres dage før. Del kyllige i porsjosbiter mes de fremdeles er luke, det er mye eklere e år de er avkjølt. Bryt fetaoste i biter. Legg ruccolae i iskaldt va cirka 30 miutter før serverig. Tørk salate og ved de med persille, olive og fetaost. Drypp på oliveolje og rødviseddik. BOHUSLÄNSK BOUILLABAISSE Drikkeforslag: Løites Mild Gourmet til Fisk og Skalldyr 200 g hummerskall 200 g bei fra hvit fisk 2 gule løk, grovhakkede 1 hvitløk, delt på midte 1 gulrot, skåret i biter 1 ss feikelfrø oliveolje estrago- og dillkvister, cirka 3 av hver 8 tomater, skåret i biter 3 dl grovhakkede tomater (fra boks) 2 ss tomatpuré 5 laurbærblad svarte pepperkor ½ l hvitvi 3 l va ½ g safra 200 g laks 200 g torsk 100 g kveite 8 gule cocktailtomater, delt i to 8 røde cocktailtomater, delt i to 2 miifeikel, delt i to og kokt 4 kamskjell 100 g reker 12 kokte blåskjell med skall Rist skall og fiskebei i ov på 200 grader i ca. 10 miutter. Fres løk, hvitløk, gulrot og feikel frø i e kjele. Tilsett ferske urter, tomater, grovhakkede tomater, tomatpuré, laurbærblad og svart pepper. Hell på vie, og kok i til halvparte gjestår. Legg i skall og fiskebei. Hell på va og tilsett safra. La det koke på svak varme i 20 miutter, trekk kjele til side og la de stå og trekke i cirka 45 miutter. Ta ut skall og fiskebei. Kok i reste til e kraftig buljog, cirka 1 liter. Press de gjeom e grov sil. Skjær fiske i 2 x 2 cm store teriger. Legg fiskebitee og grøsakee i de varme buljoge, og la det koke i 2 3 miutter. Stek kamskjellee 1 miutt på hver side, og legg dem i suppe. Fordel reker og blåskjell i skåler, og hell de varme bouillabaisse over. Dee rette tar litt tid, me e mørk lørdag i Fjällbacka har ma all verdes tid. De som veter på oe godt AQUAVIT 9

10 v: Pepperstekt sviefilet med sommergrøsaker og karriskum. midte: Glasert sviekam med melo og geitostkrem. h: Rabarbrakompott med vailjesaus og kardemommekas. PEPPERSTEKT SVINEFILET MED SOMMERGRØNNSAKER OG KARRISKUM Akevittforslag: Fru Lysholm Aquavit 600 g sviefilet, reset for hier 2 ss grø pepper, hakket salt smør til stekig 1 but små gulrøtter 1 but grø asparges 100 g grøe bøer 1 rødløk, skåret i små båter 200 g små ypoteter 1 but ramsløk, i skiver smør ½ but gressløk, fihakket 1 sjalottløk, fihakket 1 ss oliveolje 1 ts karri ½ ts spisskummi, malt ½ ts koriader, malt 4 dl kylligbuljog 3 dl kremfløte salt, pepper 3 ss limesaft Gi i kjøttet med grø pepper og salt. Stek kjøttet gyllet på alle sider i pae på komfyre. La det steke ferdig i ov på 175 grader. Det tar cirka 8 miutter. Kok alle grøsakee bortsett fra ramsløke møre. Blad samme grøsakee, og ved dem med e klatt smør og hakket gressløk rett før serverig. Fres løk i olje. Tilsett krydderet. La det frese cirka 2 miutter. Hell på kylligbuljoge og fløte. Kok i til øsket kosistes. Smak til med salt, pepper og limesaft. Sil og kjør til skum med stavmikser. Server sviefilete med grøsaker og karriskum. Tørket krydder blir mer itest ved oppvarmig. Prøv selv å slege litt svart pepper på e varm plate hjemme på kom fyre og lukt. Betydelig mer stig GLASERT SVINEKAM MED MELON OG GEITOSTKREM Akevittforslag: Løites Sommer Aquavit 4 skiver sviekam salt, pepper smør til stekig 2 fedd hvitløk, kust 1 dl grillsaus, fås kjøpt i butikke 200 g vamelo, skrelt ½ agurk, skrelt og ute kjerer 2 3 kvister myte 2 3 kvister bladpersille 1 lime, saft og skall oliveolje svart pepper 100 g hvit geitost 1 dl crème fraîche litt god oliveolje salt, svart pepper Salte og pepre sviekamme. Stek de på sterk varme i smør, legg i de kuste hvitløke. Hell på grillsause, og sek varme. La sause trege i i kjøttet. Bruk fruktutkjerer til å stase ut staver av meloe. Skjær agurke i teriger. Strimle myte og persille. Blad samme melo og agurk med myte, persille og lime, avslutt med å smake til med olje og svart pepper. Blad samme geitost og crème fraîche. Tilsett litt olje, og smak til med salt og pepper. Server geitostkreme samme med sviekamme og melosalate. De fleste, også Camilla og jeg, har altfor dårlig tid til å koke sauser, grillsauser og ordetlig kraft. Det er greit å bruke ferdige sauser å «jukse» litt. Me år ma tar seg tid til å koke for eksempel e kraft, er det lurt å lage e stor porsjo og fryse ed det ma ikke bruker med e gag. RABARBRAKOMPOTT MED VANILJESAUS OG KARDEMOMMEKNAS Akevittforslag: Gilde Maquavit 500 g rabarbra, vasket 2 sitroer, pressede 2 dl sukker 2 3 ss greadie ½ dl va 2 vailjesteger 7 ½ dl melk 2 ½ dl fløte 1 ½ dl sukker 6 eggeplommer 8 10 biscotti (madelkjeks) 5 6 grøe kardemommekapsler ½ dl sukker 50 g smør 1 dl mel salt Skjær rabarbrae i små teriger. Kok opp sitrosaft, sukker, greadie og druesukker. Hell lake over rabarbra terigee. La det stå og trekke til rabarbrae har myket. Sil av væske og rør rabarbrae til e kompott. Avkjøl. Sitt opp vailjestegee og skrap ut frøee. Kok opp melk, fløte, vailjefrø og vailjesteger. Visp sukker og eggeplommer luftig. Ta ut vailjestegee, og hell de varme vailjemelke over eggedosise. Hell det tilbake i kjele. Kok uder stadig omrørig til de første boble vises (sause må ikke koke). Sil og server med e gag, eller avkjøl og spis seere. Hakk madelkjeksee. Kus kardemomme. Blad alt samme, og strø det ut på e plate med bakepapir. Stek i ca. 8 miutter i ov på 175 grader. Legg rabarbrakompotte 10 AQUAVIT

11 AUTORISASJONER SELV OM HAN ER EN AV SVERIGES BESTE KOKKER OG JEG BARE EN GLAD AMATØR, FORENES VI AV TO TING: VÅR KJÆRLIGHET TIL MAT. OG VÅR KJÆRLIGHET TIL FJÄLLBACKA. i et høyt glass, hell på vailjesause og topp med kardemommekas. PERFEKT FINGERMAT KRABBEKLØR MED SITRONDIPP [ BILDE PÅ FORSIDEN ] I FORRIGE NUMMER AV AQUAVIT BESØKTE VI VERTSHUSET ØSTKANT FOLK I OSLO. RESTAURANTEN HADDE SØKT OM AUTORISASJON OG VI VILLE FØLGE PROSESSEN FRA SIDELINJEN. 1: Has Christia Bagsmoe, U Kari Olse og Olav Lie-Nilse fra Norske Akevitters Veer var samstemte i si vurderig av at Versthuset Østkatfolk skulle autoriseres. 2: Presidet Ae-Lise Mellbye og produktsjef Øystei Gogstad-Aderse fra Arcus over et glass av husets spesialkompoerte drik i aledig dage. Akevittforslag: Gilde Dill Aquavit 2 kilo krabbeklør med skall 1 rød chili, fihakket 1 grø chili, fihakket 2 sjalottløk, skåret i teriger 1 dl rapsolje 3 dl crème fraîche 1 sitro, skall og saft 2 kvister dill, hakket salt, pepper Kekk skallet på krabbekløre med bakside av e kiv eller e øttekekker, me la det sitte på. Fres chili og løk i olje i cirka 2 miutter. Ved i krabbekløre. La kløre frese med i 5 7 miutter. Dersom krabbekløre er store, ka ma først koke dem i saltet va i cirka 3 miutter. Legg kløre i e stor skål og spis med hedee. På de måte får ma krydderet på krabbekjøttet. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Østkatfolk har et overbevisede kosept, sier Olav Lie-Nilse fra Norske Akevitters Veer. Samme med Has Christia Bagsmoe og U Kari Olse har ha på vege av presidetskapet vurdert søkade. Vi behadlet de å i april, opplyser Bagsmoe. Det var lagt mye arbeid i søkade og de viter om egasjerte eiere. Derest lytter vi til hva folk sier om stedet. Flere aviser har gitt dee restaurate gode karakterer, og det er klart at det gir oss trygghet for at de bør autoriseres. Ved selvsy ser vi at både eiere og betjeig legger si sjel i mate og i drikkevaree her. Det er e helhet i takegage som vi liker. Hva skriver presse? Afteposte besøkte Vertshuset Østkatfolk 11. mars i år og skriver: «Det er tydelig at ma har e forkjærlighet for breevi, særlig akevitt: Flasker og plakater for gamle breerier pryder veggee. Det er som om ma er i e skjekestue fra fordums dager.» Heller ikke mate ugikk jouralistees oppmerksomhet. «I det hele tatt er smakskombiasjoee her både pirrede og overraskede, som det lille krydderstiget i elgkarboadee. Etter e prøvesmak meer Bordveie at det smaker litt jul av dem, me jeg er godt forøyd med så vel smak som kosistes og ikke mist de smørgule, kertete potetee, det lille fjellet av mykstekt løk, rosekål og viltsaus.» Godt utvalg Restaurate har byes største utvalg av akevitter og serverer god, orsk tradisjosmat, supplerer U Kari Olse og fortsetter: Dette er gjeomført og det er gledelig at restaurate både serverer tradisjoelle retter og prøver ut råvaree i ye sammeheger. Drikkekartet her viter dessute om ysgjerrighet og kreativitet. Mer e 30 ulike typer akevitt er rett og slett impoerede, skyter Lie-Nilse i. Vertshuset Østkatfolk er et folkelig sted der du ka velge mellom real hverdagsmat eller et festmåltid om aledige er der. Fatet på vegge Det gikk bra. De 19. april ble Vertshuset Østkatfolk autorisert av Norske Akevitters Veer. E lett avgjørelse, sier Has Christia Bagsmoe. Ha overrakte diplomet til iehaver Pål Ige Rasted, som samme med Oddvar Kolltveit står bak restaurate. E stor ære, sier Rasted og Kolltveit i kor. Plakette skal få hedersplasse her ved bare. De skal hege slik at vi alltid har de som e påmielse. For våre gjester er det e forsikrig om at vi tar orsk mat- og drikkekultur på alvor. Vi skal gjøre vårt for de orske akevitte AQUAVIT 11

12 AUTORISASJONER «WESSELSTUEN ER EN TILSTAND, EN SKJEBNE. STEDET HAR EN BRUN MELANKOLI», SKAL OLE PAUS EN GANG HA SAGT. NÅ ER WESSEL BAR AUTORISERT AV NORSKE AKEVITTERS VENNER. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY «Jeg går der ikke på gru av de gode mate, det gode ølet eller de hyggelige servitøree, for slik treger det ikke være. Me hvis jeg vil i i de spesielle tilstade, går jeg der, og det gjør jeg hver gag jeg er i Berge», fortsatte Paus. E istitusjo Me Wesselstue har atskillig mer å by på e e bru atmosfære. De er e del av byes sjel, akkurat som Dovrehalle og Theatercafee er det i Oslo. Vil du se, så går til Wesselstue. Vil du bli sett, så går du også dit. Treger du e dram, e øl eller et godt stykke mat, ja, da går du også dit. Slik har det vært i mer e 50 år. Setralt plassert Det var sommere 1957 at bestyrerie Bory Aua kue øske bergesere velkomme til det ye etablissemetet 12 AQUAVIT Wesselstue. Beliggehete kue ige klage på, setralt som det lå på Ole Bulls plass, midt mellom De Natioale Scee, Torgallmeige og Hotell Norge. Lokalee hadde tidligere vært beyttet som bibliotek for Selskabet De gode Hesigt, me da foreige bestemte seg for å flytte boksamlige til mer tjelige lokaler, åpet mulighetee seg for et sted med god mat og drikke for de jeve borger. Arkitekt Joha T. Paulse ble egasjert til å tege lokalee, mes teatermalere og sceografe Per Schwab dekorerte veggee med motiver fra Joha Herma Wessels mest kjete verk. Fremdeles pryder sceer fra Kierlighed ude Strømper, Herremade, Hudemordet og Smede og Bagere Wesselstues vegger. Billig mat og drikke Bak Wesselstues etablerig sto sel skapet Dikterstuere, som fra før også drev Holberg - stue på Torgallmeige. Også dee restaurate er e istitusjo i byes kulturog restauratliv. I selskapets ved tekter fra 1923 heter det at «AS Dikterstueres formaal er oprettelse og drift av restaurater for serverig av god og billig mat og drikke. Restauratere gives fortrisvis av efter vore store digtere. Selskapets sæte er i Berge. Selskapets aktiekapital er paa Kr ,00 fordelt paa 125 aktier a kr 250 fuldt idbetalt og lydede paa av.» Språkstrid Opprielse til Dikterstuere var ikke bare etusiastisk og patriotisk. I språk strides Norge hadlet det også om å demme opp for ladsmålets utbredelse. Stiftere hadde lege sett seg lei på at bodeugdomslagees primitive, me ibrigede kaffestover, domierte deler av kafélivet i Berge. Med bakgru i Berges Riksmålsforeig var det maktpåliggede å etablere et alterativ som, ifølge statuttee, skulle drive folkelige restaurater «som tilfredstillet de daede smag». De 1. ovember 1927 åpet Holbergstue og 30 år seere var ture altså kommet til Wesselstue. Bare autorisert av NAV Wessel Bar er e del av Wesselstue og åpet først i E hver akevittve vil fryde seg over utvalget som teller mer e 50 ulike sorter, i tillegg til et omfattede utvalg av øl, vi og breevi. Meye ie holder også småretter og figermat som komplimeterer akevittee. Gode retter til e overkommelig pris på et sted du vil huske. Jeg er dypt impoert over det vi har sett her i Berge, sa presidet Ae-Lise Mellbye

13 Bergesakevitte har si selvfølgelige plass i Wessel Bar. Svei Nordahl Pederse fra Directioe i Selskabet til Berges Aquavites Fremme samme med markedsasvarlig Øystei Skreie utefor Wessel bar. FOTO: SKRIVEMESTER JARLE SØRENG SIDEN SIST OPPLÆRING MED APPELL: Bete Molvær fra Vimoopolet i ved avdukige av plakette. Ikke bare har bye hatt si ege akevitt side 2002, me fra i dag ka dere også skilte med tre autoriserte spise- og drikke steder. Jeg er sikker på at byes berømte ekefrue, Magdalee Elisa beth Kroepelie, ville ha gledet seg stort om hu hadde vært med oss i dag. Og, la oss ikke glemme at det var i dee bye at les herre Eske Bille skrev sitt brev de 13. april i Det er det brevet vi alle refererer til og som fortalte at akevitt til hjelp mot alle sykdommer, så vel ivortes som utvortes, var på vei til erke biskop Olav Egelbrektsso i Trodheim. Berge og akevitte går håd i håd gjeom Norgeshistorie. Så skålte vi litt før presidete avrudet det hele med: Dee utmerkelse heger høyt og er e garati for god kvalitet, både år det gjelder service, mat og drikke. Mage byer saver et slikt sted. De orske akevitte er gull verdt. Gratulerer med dage. Skål for dere. Autorisasjoe fat sted tirsdag 13. april, de viktigste dage i byes historie. Det meer i alle fall Directioe i Selskabet til Berges Aquavites Fremme. Skål for Berge. STEINVIKHOLM AKEVITTENS RIDDERE STEINVIKHOLMAKEVITTENS RIDDERE HAR VANLIGVIS TO VIKTIGE ARRANGEMENTER I ÅRET. ET AV DEM, VÅRT ÅRSMØTE, FANT STED PÅ STOKKE GÅRD I STJØRDAL FREDAG 16. APRIL TEKST: SKRIVEMESTER JARLE SØRENG Som valig ble det servert god mat og godt drikke. Selve årsmøtet ble avviklet på tradisjoelt vis med faste poster. Det vil føre for lagt å komme i på ekelthetee, me det bør eves at årsmøtet starter med e ståede skål for Olav Egelbrektsso. Egelbrektsso var som kjet erkebiskop av Nidaros, me var også de som satt på Steivikholm og var mottaker av de første akevitte vi kjeer i skriftlige kilder. Avseder var Eske Bille på Bergehus og året het Steivikholm For de uividde ka det opplyses at Steivikholm slott ligger i Skatval, Stjørdal kommue. Alegget ble oppført i 1520-åree og ligger på e holme i Trodheimsfjorde. Alegget eies i dag av Fortidsmieforeige og er restaurert. Hvert år blir det arragert e spektakulær middattsopera i friluft ved slottets murer. Operae arrageres hvert år i begyelse av august og er absolutt et besøk verd. Stjørdal istruerer hvorda akevitt skal luktes og smakes. Møtet Etter godkjeig av ikallig og opp lesig av årsmeldig, ble det utbrakt e sittede skål for Eske Bille. Det må bemerkes at det i vedtektee står det at det ku skal skåles med de beste akevitt. På våre trakter er det selvfølgelig er Steivikholm Aqua vit. Hvert år har vi dessute et kulturelt islag. Dee gag var det Odd Petter Haugseth fra Stjørdal Nærigsforum som på e iteressat og uderholdede måte be sørget dette. Akevittsmakig I år ble det også arragert et kurs om akevitt og akevittsmakig med Bete Molvær fra Vimoopolets utsalg i Stjørdal. Arragemetet appellerte til mage og fat sted på By gård i Stjørdal. Bete fortalte oss hvorda vi skulle lukte og smake akevitt, hvilke akevitt som passer til de forskjellige matretter osv. Akevittee som ble testet dee kvelde var, for ute Steivikholm Aquavite, også Gilde Taffel, Lysholm Liie Aquavit, Gammel Oplad Aquavit, Gammel Reserve Aquavit og Gilde Maquavit. Utsøkte smaksretter til de forskjellige akevitter ble levert av Marias Kjøkke som har tilhold i samme gård. E av gruee til at By gård ble valgt, var at det her ble drevet breerivirksomhet i periode 1851 til Da breerivirksomhete opphørte fortsatte drifte videre med potetmelproduksjo og hørte i uder Sudes Breeri itil drifte opphørte. Det må sies at dette ble e meget vellykket afte og Steivikholm Aquavit var ute tvil de beste av akevittee AQUAVIT 13

14 SIDEN SIST ST. OLAVS ORDEN TIL HALVOR HEUCH DET KONGELIGE HOFF KUNNGJORDE 14. APRIL I ÅR AT HANS MAJESTET KONGEN HADDE UTNEVNT HALVOR HEUCH TIL RIDDER AV 1. KLASSE AV ST. OLAVS ORDEN. DEKORASJONEN BLE OVERRAKT VED EN HØY TIDE LIGHET I ARCUS SINE LOKALER TIRSDAG 20. APRIL. DESTILLATØREN MED STOR D: Halvor Heuch med St. Olavs Orde. FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER Halvor Heuch, født 1945, er utdaet siviligeiør. Ha er produktutvikligssjef i Arcus Produkter A/S og for veer av orsk fatmodet akevitt er ha ok kjet for de fleste som destillatøre med stor D. Løftet orsk akevitt Heuch er de som har løftet orsk akevitt fra å være et aerags produkt etter importert breevi, til å bli førstevalget både blat de valige forbruker og i restauratbrasje. Heuchs koblig av tradisjosmat, øl og akevitt har bidratt til dette. Idustriell videreutviklig Både på det asjoale og iterasjoale marked er orsk akevitt i dag e kjet merkevare med et reommé og markedsposisjo som er få adre orske varer til del. Grulaget for dee utviklige ka på produktside kyttes til Halvor Heuch. Ha har kombiert respekte og forståelse for de historiske akevitter og produksjosmetoder, med behovet for idustriell videreutviklig av produktee. I produksjoe av orske akevitter har Heuch maktet å videreføre de gamle hådverkstradisjoer basert på fatlagrig med e modere idustriell produksjo. Norsk matkultur Heuchs hovedlije har vært å se historie, mat, drikke og kultur i sammeheg. Dette er gjort ved å utvikle akevitter som passer til, og som profilerer, orsk mat og matkultur. På dee måte har ha blitt e av Norges fremste merkevarebyggere på ærigsmiddel- og matvareområdet. Det har blitt utviklet akevitter kyttet til setrale deler av orsk matkultur som Norsk Lutefisk Aquavit, God Gamal Smaladram, Lysholm 14 AQUAVIT Bacalao Aquavit, Opladske Rakefisk Aquavit og Lysholm Sodd Aquavit. Videre er det utviklet regioale akevitter kyttet til byer som Dramme, Moss, Stavager og Berge. Disse er til dels bygd på at glemte resepttradisjoer fra disse byees breevishistorie på y er brakt frem i lyset. Status og stolthet Halvor Heuch har vært sterkt opptatt av å gi orsk matkultur e y status. Med si ærigsmiddelfaglige bakgru har ha også hatt e solid faglig bakgru for sitt egasjemet. Ha har i mage år på frivillig basis samarbeidet med lokale produsetgrupper og vært e mye brukt foredragsholder. Ha har raust gitt sie råd til krefter over hele ladet som har øsket å utvikle y ærigsvirksomhet. Has arbeid har på dee måte bidratt til å heve status og stolthet for lokal matkultur. For matretter som smalahove, lutefisk, sodd og rakefisk har ha utviklet akevitter som fremhever og supplerer matopplevelse og gjør disse rettee til festmat. Når flere av disse matrettee i dag er blitt e salgsvare over hele ladet og e viktig del av orsk ærigsmiddelproduksjo, skyldes det i betydelig grad Halvor Heuchs isats. Med Heuchs bistad har det også vært mulig å gjeopplive orsk krydderproduksjo, ikke mist produksjo av karve basert på leveraser til Arcus A/S. Flere bøker Koge la i si vurderig vesetlig vekt på Heuchs betydelige kulturisats gjeom foredragsvirksomhet og bokproduksjo. Samme med Astri Riddervold har ha skrevet boka: Rakefisk e viduderlig spise. Dee boka er iterasjoalt aerkjet og fikk for 2006 «World Cookbook Award» som kulturell kokebok. Ha har videre skrevet boka Akevitt e orsk breevishistorie.

15 NY PRESIDENT I DET FOLLOUGSKE AKEVITTSELSKAB ET 30-TALLS AKEVITTVENNER MØTTES PÅ KOLBEN I OPPEGÅRD FOR Å NYTE GOD MAT OG TILHØRENDE DRIKKE. SAMTIDIG BLE DET ÅRLIGE TINGET AVHOLDT. TID TIL ET KONSTITUERENDE STYREMØTE BLE DET OGSÅ. TEKST OG FOTO: HELGE SKUTERUD Vår ye presidet hadde selv plalagt dette arragemetet og det var et ydelig bord som møtte oss. Mate sto i stil og smakte selvfølgelig helt fortreffelig. Vi møtte mage gamle akevittveer, me også oe ye. Det Follougske Akevittselskab er e foreig av akevittelskere og vi er et regiolag av Norske Akevitters veer (NAV) med både kvier, som det kaskje er flest av, og me som medlemmer. Vår presidet gjeom de første åree var på uteladsoppdrag samme med Kropris Håko og i has sted ble tiget elegat ledet av visepresidet Ages Marie Holme fra Ås. Arragemeter Av årsrapporte fremgikk det at plalagte aktiviteter ikke hadde gått som forvetet. Me vi satser å på y frisk. Det Follougske Akevittselskab iviterer derfor blat aet til treff på Kumlegårde i Drøbak de 29. oktober 2010 til kumle og godt drikke. SIDEN SIST Fra «admiistrasjoe» Vi har imidlertid problemer med ajourholdet av medlemmees e-postadresser. Vær derfor sill å melde adresseforadriger til oss. Av yheter ka vi melde at Det Follougske Akevittselskab har god økoomi og at det i skrivede stud står 6000 kroer på koto. Fra este år vil vi ha e ege revisor på plass. Det er ige begresiger på hvor lege e ka være tillitsvalgt i Det Follougske Akevittselskab, me dersom e represetat øsker å tre tilbake må vedkommede fie e y represetat fra si kommue. Vår første presidet, Are Rød, og visepresidet fra starte av, Ages Marie Holme, vil bli behørig takket av på Kumlegårde 29. oktober. Stor stemig i Det Follougske Akevittselskab. NYTT STYRE Preside: May Britt Wold, Oppegård Visepresidet: Leif Jørstad, Ski Skattmester: Iger Johae Bjerve, Nesodde Skriver: Helge Skuterud, Ås Smake- og skåleasvarlig: Moa Eidsvoll, Eebakk Styremedlem: Joh Are Kje, Vestby Styremedlem: Are Bråthe, Frog STOR STEMNING PÅ BØKEKROA TORSDAG 15. APRIL INVITERTE NORSKE AKEVITTERS VENNER, AVD. VESTFOLD, TIL SAMLING PÅ BØKEKROA I LARVIK. OVER 50 AKEVITT VENNER DELTOK. TEKST OG FOTO: TOMMY SUNDAL Det startet med e vadrig gatelags i Larvik. Per Nyhus fortalte og viste bilder fra området rudt Jægersborg. Vi fikk se bardomshjemmet til Thor Heyerdahl og Are Nordheim. Gamle breerier og bryggerier ble også omtalt. Etter e vellykket byvadrig satte vi kurse mot Bøkekroa. Vestfolds presidet øsket velkomme med e skål og itroduserte Bodil Nordjorde. Med si velkligede dialekt og sitt viede vese egasjerte hu e svært begeistret gjeg. Kveldes mey var bestemt av Bodil. Lettrøkt lammeskak med kålrot, gulrot, seterrømme og hjemmelaget flatbrød fra Bodils mor. Drikke var øl og selvfølgelig Fjøllmat Akevitt, som Bodil selv står bak. Til dessert ble det servert blåmuggost med Løites Akevittlikør som følge. Det spesielle var at alt skulle fortæres som figermat. Mate smakte fortreffelig. Etter mate ble det foretatt et Akevitt tig med e sak på programmet: Flere meesker i i styret. VALGET BLE SOM FØLGER: Presidet: Rolf Kruge Huseby Visepresidet: Tommy Sudal Styremedlem: Bryjulf Gulset Styremedlem: Astrid Fredes Det ble oppfordret om å sede e-post til styrerepresetatee om det var oe som skulle være med på tur, slik at det ka samkjøres AQUAVIT 15

16 SIDEN SIST I VÅRSOL: Advord gård, det gamle tigstedet i Lom. KLAR TIL FOTTUR: Vertskapet på Advord gård, Richard og Iger Advord samme med NAVs presidet Ae Lise Mellbye. FOR FJERDE ÅR PÅ RAD VAR LOM KJENT UTOVER LANDEGRENSENE FOR LANGE OG RIKE MATTRADISJONER OG FREMRAGENDE KOKKER MØTESTED FOR AKEVITTVENNER MED SPESIELL INTERESSE FOR MAT- OG DRIKKEKULTUR. TEKST: ANNE-LISE MELLBYE FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER Fossheim Turisthotell er orsk merkevare på sitt beste, og ved akomst øsker Svei Garmo oss velkomme til e opplevelsesrik helg. Et variert program veter med kokkekurs som skal ispirere, gi oss tips og ideer. De velkjete kokkee, Kristoffer Hovlad og Ståle Keeth Johase, preseterer dee gage lakseretter, lett sommermat som e ikke treger å være stjerekokk for å få til. Raskt er det også. Vi gjegir oppskriftee til ekelte retter 16 AQUAVIT her i bladet. Reste fier du på NAVs hjemmesider. Fulle av y lærdom, går ture deretter til Advord Gård, det gamle tigstedet i Lom. Miljøvelige som vi er tar vi beia fatt, me «fotture» tar ikke mer e ti femte miutter. Vi bruker ok litt legre tid, me så har vi da også med oss Svei Garmo som forteller om lokal arkitektur, stavkirke og aet speede vi ser på veie opp til praktgårde uder Lomsegge. Advord Richard og Iger Advord har tatt ture opp fra Oslo for å ta i mot Norske Akevitters Veer, og dette blir ett av de mage gode miee fra oppholdet. På tuet blir vi servert e velsmakede suppe ledsaget av spekemat og e praktfull ylasert spekeskike fra Tid Spekemat. Hva smaker vel bedre i solvegge da e e iskald øl og et glass akevitt? Etter e speede omvisig går ture videre til Morte Schakeda, Loms berømte baker. Bakeriet has vet å bake ok brød år Norske Akevitters Veer kommer på besøk, og mage reiser ok hjem med velfylte sekker, duftede av de deiligste brød i alle variater. Sju retter og to spelme Lørdag, selve festaftee, preseterer Christoffer og Ståle e storslått mey der Svei har bestemt akevittfølget. Bare måltidet, er e reise verd. Terigkast 6. Karste Reita og Karstei Søreide fra Stjørdal, og Steivikholmes Riddere, dukker helt uameldt opp med trekkspill og gitar. Da er det duket for das oe akevittveer med dasefot setter pris på.

17 SIDEN SIST LETTRØKT LAKSETARTAR [ ØVERSTE BILDE ] 1 kg laksefilet 70 g salt 70 g sukker Ha på sukker og salt og la filete ligge i kjøleskap miimum 2 timer, gjere leger. Skyll fiske i kaldt va, tørk godt. Røyk filete i e røykeov (Abu har e ekel variat). Husk røykespo. Røykeove settes rett på plata. Varm opp til det begyer å ryke ut av ove. Trekk til side og la de stå i 5 mi. Lukt på filete. De skal lukte litt røyk, hvis ikke settes de på varme e gag til. Tartar: 1 kg lettrøkt laks 2 ss lakserog 2 ss silderog 1 pk karse 2 ss fihakket gressløk 3 ss fihakket agurk 3 ss ypotet kokt i teriger 2 ss rødløk fihakket 4 ss valøttolje + evt litt mer salt. Lakse fihakkes og alt blades rett før serverig. MARINERTE REKER MED MAJONES [ NEDERSTE BILDE ] 300 g resede reker 1 klype feikel 1 klype stjereais 2 ss olive olje 1 ss fihakka frisk estrago 1 ss gressløk Revet skall av e halv sitro. Litt salt Litt svart pepper Litt sitrosaft Blad reker og mariadeigrediesee samme rett før serverig. Majoes: [ fra De rutete kokeboke ] 2 eggeplommer 1 ts seep 1/3 ts salt 1/5 ts hvit pepper 1 ss presset sitrosaft 4 dl olje Blad eggeplommer, seep, salt og pepper og sitrosaft i e bolle med avrudet bu, som står støtt. Rør i olje, først dråpevis, videre i e fi stråle. Pisk kraftig hele tide. 1. Suppe med laks. 2. Kokkee Kristoffer Hovlad og Ståle Keeth Johase. 3. Kveite fra festmeye. MENYEN Dillgravet laks med bakt eggeplomme, lakse- og silderog, salat og pepperrotkrem Akevitt: Gilde Dill Aquavit Syltet sild med ypotet og rødbeter Akevitt: Gilde taffel Stekt kamsjatka-krabbe og krabbegrateg med tomat-cocasse Akevitt: Gilde Taffel Ovsbakt kveite med liser, baco, smørdampet ykål og «røkt» kremsaus Akevitt: Berges Aquavit 1818 Eple- og ruccolasorbet Helstekt ad med blodappelsi glacé, bakte rotgrøsaker, stekt shitake og madelpotetstappe Akevitt: Lysholm Trodhjems Aquavit Pære trukket med igefær, «tjukkmelk»- puddig, sjokolade- og krydderbu, solbærgelé og solbærsorbet AQUAVIT 17

18 SIDEN SIST AKEVITTKVELD PÅ LAUVÅSEN FJELLSTUE EN TING MÅ GJENTAS TRE GANGER FOR AT DET SKAL KALLES EN TRADISJON. DET ER TILFELLET FOR EN AKEVITTKVELDEN LANGFREDAG PÅ LAUVÅSEN. TEKST: OLE OG TORILD HOEL Vi var 60 persoer som beket oss rudt bordee i Øyage Bar på Lauvåse for å høre foredrag av Igvar Hage. Det ble e både lærerik og morsom opplevelse. Etter foredraget løp alle ed i akevitthuset. Der hadde Hae Britt ordet med kål, øl og akevitt. Kål er Gudbradsdales «asjoalrett» og består av saltet og røkt kjøtt, erter og poteter. Dette er virkelig blitt et samligspukt for hyttefolket i området. Akevittbusse fraktet hyttefolket fra Gålå til Lauvåse. Siste busse tilbake til Gålå gikk kl Akevittkvelde er et flott og morsomt islag i fjellheime de lage fredage i påske. ÅRSMØTE I NAV HEDEMARKEN NAV HEDEMARKEN ARRANGERTE SITT ÅRSMØTE I EN HYGGELIG ATMO SFÆRE MED OVER 30 DELTAKERE. ARRANGEMENTET FANT STED I HAMARSTUA SPISERI PÅ DOMKIRKEODDEN. TEKST: SVEIN FRYDENLUND Det var lørdag de 24. april at Hedemarkes akevittveer satte hveradre i steve. Restaurate ligger ie på selve museumsområdet og har verebygget med de berømte domkirkeruiee som ærmeste abo. Byes kjete fiskehadler, Kjetil Hole, hadde kompoert mey som besto av sjømat. Til dette ble det servert øl og akevitt. Det ble også tid til å velge ytt styre. Hedemarke Akevittforeig øsker å være e aktiv og fremoverlet foreig. For å syliggjøre foreige og bidra til å øke kuskape om orsk mat- og drikke kultur plalegger foreige blat aet følgede aktiviteter i 2010: Stad uder matfestivale «Midt i matfatet» i Hamar 5. jui. Stad på Iladsmarkedet i Moelv august. Stad på Pultost- og akevittdagee på Løte september Laserig av årets juleakevitt Høsbjør Hotell 22. oktober. FOTO: FRIDTHJOF PLATOU SOMMERFØLGE: At skalldyr og akevitt ka være e svært vellykket kombiasjo ka vi med sikkerhet bekrefte. DET NYE STYRET BESTÅR AV: Leder: Fridthjof Platou Arragemetsjef: Stie Borgerse Peefører: Bjare Kjøs Pressesjef: Kari Hammer Pegeteller: Terje Ugge Seremoimester: Ole Christia Tilset ER DU GLEMSK? SEKRETARIATET MELDER AT DET FORTSATT ER EN GOD DEL MEDLEM- MER SOM HAR «GLEMT» Å BETALE KONTINGENTEN FOR FORFALL VAR 20. MARS Derfor er det vedlagt e purrig til oe av medlemmee med dee utgave av AquaVIT. Sekretariatet mier om at registeret er databasert og at purriger skrives automatisk. Medlemskotigete går i hovedsak til å dekke produksjoe av AquaVIT, forteller Lars Ole Ørjasæter, sekretær i Norske Akevitters Veer. Det er derfor dumt at mage «glemmer» å betale kotigete. Vi setter også stor pris på at vi får meldig dersom oe vil melde seg ut. Da sparer vi både tid og peger, sier sekretære. Ha mier også om at de som ikke beytter ettbak og oppgir KID-ummer, MÅ oppgi medlemsummer (K-r) eller fakturaummer. Hvert år får vi «aoyme» ibetaliger. Ofte klarer vi å spore vedkommede, me oe mottar ok purrig fordi vi ikke fier ut av det, sier Ørjasæter. 18 AQUAVIT