Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder

Transkript

1 FoU-rapport nr. 1/2007 Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder Knut Hidle, Winfried Ellingsen, Liv Mari Nesje, Arild Vangstad

2

3 Tittel Forfattere Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder Knut Hidle, Winfried Ellingsen, Liv Mari Nesje og Arild Vangstad Rapport FoU-rapport nr. 1/2007 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4

5 Forord Prosessen bak dette prosjektet tok til sommeren 2005 da Agderforskning tok initiativ overfor Sørlandets kompetansefond om et forskningsprosjekt som skulle ha et empirisk og faglig fokus på entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Prosjektet skulle kobles faglig til det NFR-finansierte forskningsprogrammet SIP ruralitet som Agderforskning har. I tillegg skulle prosjektet ha en urban vinkling. Etter ordinær søknadsbehandling fattet Sørlandets kompetansefond et positivt vedtak på Agderforsknings initiativ. Et krav fra Sørlandets kompetansefond var at også andre finansiører skulle delta i prosjektet for at Kompetansefondet skulle bevilge hele sitt beløp. Det ble derfor tatt kontakt med Kristiansand kommune og Vest-Agder Fylkeskommune for å få disse med på prosjektet. Våren 2006 fattet begge disse positive vedtak i saken, og bevilget midler til prosjektet. Prosjektet fikk da sin endelige oppstart våren På denne tiden ble det også tatt kontakt med Arbeidsdirektoratet og nå NAV Vest-Agder. NAV Vest-Agder fattet positivt vedtak i saken i november Prosjektet var dermed fullfinansiert. Forskerteamet har i prosjektperioden bestått av seniorforsker Winfried Ellingsen, forsker Liv Mari Nesje, forsker Arild Vangstad og seniorforsker Knut Hidle. Sistnevnte har også vært prosjektleder. Vi i forskerteamet ønsker å takke våre oppdragsgivere for oppdraget, og for gode diskusjoner og konstruktive innspill på midtveisseminar. Vi vil også takke våre mange informanter og gode hjelpere ute i felten. Rapportens innhold og konklusjoner står for forskerteamets regning.

6 ii

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I TABELLOVERSIKT... III SAMMENDRAG... I 1 INNLEDNING ENTREPRENØRSKAP I KONTEKST NOEN TEORETISKE INSPIRASJONSKILDER OG BEGREPSMESSIGE AVKLARINGER7 2.1 HVORDAN FORSTÅ ENTREPRENØRSKAP BLANT ETNISKE MINORITETER? MOBILITET OG STED METODISKE TILNÆRMINGER CASESTUDIER, POPULASJON OG UTVALG KARTLEGGING AV ENTREPRENØRSKAP BLANT ETNISKE MINORITETER PÅ AGDER VEIER TIL ENTREPRENØRSKAP GRUNNER FOR Å STARTE FOR SEG SELV FAMILIENS BETYDNING PÅ VEIEN MOT EGEN BEDRIFT HVA ER DRIVKRAFTEN FOR Å HOLDE PÅ OPPSUMMERING NETTVERK OG LOKALE OG TRANSNASJONALE RELASJONER MOBILITET MOBILITET SOM RAMME FOR SELVFORSTÅELSE SOM ENTREPRENØR TO ULIKE TILNÆRMINGER OM BETYDNINGEN AV HER OG DER I ENTREPRENØR-SKAPET KULTUR OG KOMPETANSE I BEVEGELSE DET IMMOBILE MARKED OG DET IMMOBILE NETTVERK KONKLUSJONER...53 i

8 9 LITTERATURLISTE...56 VEDLEGG...58 INTERVJUGUIDE...58 ii

9 Tabelloversikt Tabell 3.1 Fordeling av Intervjuer etter kjønn og kokalisering...14 Tabell 4.1: Alle rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.2: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.3: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Norge Tabell 4.4: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Oslo kommune Tabell 4.5: Alle ikke vestlige rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.6: Utenlandske (eksklusive norden) rolleinnhavere/virksomheter i Agder 2005 (eget utvalg)...19 Tabell 4.7: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder andel...20 Tabell 4.8: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder fordelt på kommune (egen populasjon)...20 Tabell 4.9: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder fordelt på kjønn (egen populasjon)...21 iii

10 Sammendrag Entreprenørskap blant etniske minoriteter har i faglitteraturen delvis utviklet seg til å bli behandlet som et eget forskningsfelt. Dette skyldes ikke minst at fenomenet er stort og voksende. I Norge, og særlig i de større norske byene, har det på få tiår vokst fram en mengde nye bedrifter og virksomheter drevet av mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, og internasjonal forskning påpeker viktigheten av etnisk og kulturelt mangfold for innovasjon og kreativitet. Disse nye norske bedriftene er særlig tydelige i matrelaterte næringer. Men generelt er entreprenørskap blant etniske minoriteter svært utbredt i en kontekst som den norske. I større og mindre byer i Norge er det i dag et voksende antall med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn som velger å bli entreprenør ved å starte egen virksomhet. Andelen i Norge som starter egen virksomhet er betydelig større blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de som ikke har det. Problemstillingene vi legger til grunn i denne rapporten er ikke knyttet til entreprenørskap generelt, men til entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette betyr at vi innretter studiet teoretisk og empirisk spisset inn mot dette temafeltet. Vår hovedproblemstilling er med denne bakgrunn følgende: Hva er av betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder, og hvilken særlig betydning har migrasjonsbakgrunnen? Første underproblemstilling er følgende: a) Hvilken særskilt betydning har nettverk og transnasjonale relasjoner for entreprenører med etnisk og nasjonal minoritetsbakgrunn? I denne rapporten undersøker vi nærmere betydningen av lokale relasjoner, samt relasjonen mellom disse fra før eksisterende formelle og uformelle nettverkene som kan forstås som lokale produksjons- og kunnskapsnettverk og systemer på den ene siden, og entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn på den andre som fra før kan være forankret i andre type relasjoner og nettverk. Migrasjonserfaringen og minoritetsbakgrunnen spiller en vesentlig rolle i møtet med disse nettverkene. Entreprenørskap blant etniske og nasjonale minoriteter bør derfor også sees i lys av en mobilitetskontekst. Andre underproblemstilling fokuserer derfor på mobilitet: b) Hvilken betydning har mobilitet og migrasjonserfaringen for entreprenørskapet? Denne problemstillingen fokuserer eksplisitt på hvilken betydning migrasjonserfaringen har for entreprenørskapet, både som motivasjon, som viktig bestanddel under oppstart og videre under drift. I

11 Selv om våre informanter skiller seg ut fra entreprenører med vanlig norsk bakgrunn, gjør ikke nødvendigvis deres veier til entreprenørskap det. Grunnene de har oppgitt for å ha startet for seg selv inneholder mange av de samme momentene som man ville ha kommet fram til om man spurte en gründer uten minoritetsbakgrunn. Likevel, entreprenører er avhengig av støttespillere og nettverk rundt seg for å lykkes med etableringen, og dette kan være en annen type nettverk enn de uten minoritetsbakgrunn. Rapporten viser hvilke type nettverk som aktiveres i etableringsfasen og senere i driftsfase av minoritetsentreprenører, og hvilken betydning disse har for virksomheten. Rapporten ser særlig på hvordan transnasjonale versus lokale nettverk har betydning, leverandørnettverk, kundenettverk, familienettverk og nettverk knyttet til det offentlige og ulike næringsforeninger. Studien viser at betydningen av nettverk og av migrasjonserfaringen er kompleks, og ut fra våre studier kan vi ikke si noe entydig. Studien viser imidlertid en variasjon i nettverkenes og migrasjonserfaringens betydning. Rapporten viser at migrasjonserfaringene fungerer som ramme for selvforståelse for enkelte. I varierende grad trekkes slike erfaringer inn i entreprenørskapet som en ressurs. Vi har også sett at slike erfaringer underkommuniseres og sees heller på som hinder enn som noe positivt av entreprenøren selv. Andre entreprenører lever i et spenningsforhold mellom her og der på en slik måte at det muliggjør forretningsvirksomhet. Slike relasjoner er likevel ikke likt utviklet innen ulike næringer. Innen særlig hotell, restaurant og matrelaterte næringer kan vi se eksempler på at kultur og kompetanse er i bevegelse og hvor ulike sosio-romlige kontekster kan spilles på og utnyttes kommersielt. For entreprenører innen bygg og anlegg er ikke slike relasjoner og erfaringer like enkelt å spille på. Her har vi mer å gjøre med immobile nettverk og et immobilt marked når vi ser det i perspektiv fra entreprenører med minoritetbakgrunn. Rapporten kan ikke gi noe entydig svar på spørsmålet om det er noe i migrasjonsbakgrunnen som skulle tilsi at migranter blir entreprenører. Det rapporten belyser er hvordan migrasjonsbakgrunnen kan virke både positivt og negativt inn på entreprenørskap. Rapporten viser flere eksempler på at de transnasjonale relasjonene brukes aktivt som en kompetansemessig og symbolsk ressurs på et marked. Det kan likevel virke som om de uutnyttede ressursene i denne gruppen likevel er svært store, og i et regionalt utviklings perspektiv er dette svært interessant. II

12 1 Innledning Entreprenørskap blant etniske minoriteter har i faglitteraturen delvis utviklet seg til å bli behandlet som et eget forskningsfelt. Dette skyldes ikke minst at fenomenet er stort og voksende. I Norge, og særlig i de større norske byene, har det på få tiår vokst fram en mengde nye bedrifter og virksomheter drevet av mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, og internasjonal forskning påpeker viktigheten av etnisk og kulturelt mangfold for innovasjon og kreativitet. Disse nye norske bedriftene er særlig tydelige i matrelaterte næringer. I Oslo er for eksempel omlag en tredel av alle matrelaterte forretninger drevet av personer med etnisk minoritetsbakgrunn (Krogstad 2002). Men generelt er entreprenørskap blant etniske minoriteter svært utbredt i en kontekst som den norske. I større og mindre byer i Norge er det i dag et voksende antall med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn som velger å bli entreprenør ved å starte egen virksomhet. Andelen i Norge som starter egen virksomhet er betydelig større blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de som ikke har det (se kapittel 4). Hva er så en entreprenør i faglig forstand? I antropologisk litteratur er en entreprenør en som konverterer verdier fra en sfære inn i en annen sfære. Det foregår altså en utveksling av kunnskap, kapital og varer mellom ulike sfærer (Barth 1972). I deler av faglitteraturen blir entreprenøren således tillagt et potensiale for sosial endring. Dette skjer ved at grenser mellom sfærer brytes og utfordres med det resultat at noe nytt vokser fram. I økonomiske tilnærminger er entreprenøren en som forsøker å oppnå profitt på nye produkter, eller redusere kostnaden ved allerede eksisterende produkter på et marked. Vi skal i denne rapporten se at begge disse tilnærmingene er aktuelle når det gjelder entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Hvorfor så et særlig fokus på entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn? For det første er omfanget stort, og det i seg selv stimulerer til å rette forskningsmessig fokus på fenomenet. Men for det andre, gitt gyldigheten av perspektivet om potensiale for sosial endring, kan vi også i en lokal og regional utviklingstankegang se viktigheten av entreprenøren. Med det mener vi at lokal og regional utvikling ikke kan sees løsrevet fra de ulike relasjoner det lokale eller det regionale nivå er en del av, enten disse er politiske, økonomiske, kulturelle, symbolske eller som sosiale relasjoner mellom mennesker på tvers av tradisjonelle geografiske og sosiale grenser. Entreprenøren med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn representerer således et potensielt bindeledd mellom ulike romlige kontekster, mellom ulike kulturelle kontekster og mellom ulike kompetansegrunnlag. Entreprenørskap blant 1

13 denne gruppen kan derfor fungere som møteplass og anledning til å utveksle kompetanse, erfaringer og kultur, og å utvikle relasjoner på tvers av geografiske, sosiale og kulturelle skillelinjer, eller sfærer. Sagt på en annen måte, kan vi si det ligger et potensiale for at det utvikles relasjoner mellom majoritet og minoritet. Nettopp forhold som går på koblingen mellom ulike sfærer blir også brukt som argument for politisk satsing på entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette gjelder særlig av to grunner: For det første sees entreprenørskap blant etniske minoriteter som potensiale for innovasjon om en lykkes med koblinger mellom ulike kompetanse- og kultur-sfærer. For det andre sees entreprenørskap blant etniske minoriteter som et viktig integreringstiltak, siden denne gruppen, særlig ikke-vestlige innvandrere, i større grad enn andre har blitt stående utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og dermed også økonomiske og til dels også viktige sosiale sfærer i det norske samfunnet. De skiftende norske regjeringene har derfor de siste årene profilert entreprenørskap blant etniske minoriteter som et viktig ledd i integreringsarbeidet. Entreprenørskap blant etniske minoriteter har også vært en bestanddel i en generell politikk for nyskaping og innovasjon som en integrert del i nærings-, by- og distriktspolitikken. 1 Gjennom en rekke kompetansegivende tiltak i form av for eksempel støtteordninger og kurs, forsøker norske myndigheter på ulike nivå å stimulere personer med etnisk minoritetsbakgrunn som ønsker å starte og drive egen virksomhet, til å gjøre dette. I dag har en slik politikk prioritet blant integreringsvirkemidlene. Nå er det slik at andelen entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn er stor i Norge. Det finnes imidlertid liten forskning som kan gi oss klare svar på hvorfor det er slik, og kanskje det heller ikke er klare svar å gi. Erfaring viser likevel at det er mye frustrasjon blant folk med innvandrerbakgrunn som har problemer med å få arbeid som de er kvalifisert for, eller som har arbeid som de er høyt overkvalifisert for (Nettverkskreditt 2006). I den internasjonale litteraturen på feltet er det likevel liten konsensus om årsaker til at innvandrere oftere enn andre velger å starte egen virksomhet. Det er ikke enighet om hvorvidt entreprenørskap innen denne gruppen skyldes en særlig utviklet entreprenørånd eller om en må forstå det store omfanget som en reaksjon på diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet (Krogstad 2001). Skyldes entreprenørskapet det siste forholdet, så kan entreprenørskap blant etniske minoriteter sees som tegn på desperasjon snarere enn som tegn på innova- 1 Se Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Rundskriv H-20/05, Kommunal- og regionaldepartementet. 2

14 sjon (ibid.). Krogstad hevder likevel at innvandreres entreprenørskap må sees som noe mer enn fortvilte slag i luften. Hun hevder at entreprenørskapet også kan sees som utnyttelse av ellers uutnyttede ressurser som kan gi avkastning på både kort og lang sikt (se også Waldinger m.fl. 1990). Disse ressursene, mener Krogstad, bæres ofte frem av familiehusholdet og av etniske nettverk migranten er en del av. 2 Men til tross for det store omfanget entreprenører blant etniske minoriteter, og at erfaring viser at målrettet innsats for å hjelpe innvandrere til å skape egne arbeidsplasser hjelper, så er det likevel en rekke utfordringer som disse møter under oppstart og drift som entreprenør. 3 Her viser faglitteraturen og ulike erfaringer til en rekke hindringer og barrierer, og det ser ut til at det å finne gode modeller og velvillige investorer til å finansiere ideene på vei til realisering er ett av de største hindrene (Moini 2006). Byråkratiske hindre og den såkalte velferdsfella nevnes også som utfordringer entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn er særlig utsatt for (Nettverkskreditt 2006). Med velferdsfella siktes det til hvordan det norske velferdssystemet er innrettet slik at man risikerer bortfall av all støtte straks etter at man har startet egen virksomhet. Overgangen til selvstendig næringsdrivende kan derfor bli en farefull vei. Dette er særlig utfordrende for mange med innvandrerbakgrunn siden flere av disse er avhengige av støtte fra det offentlige velferdsystemet. Ahmadi (2005) diskuterer i denne forbindelse institusjoners rolle overfor etablerere med etnisk minoritetsbakgrunn med eksempler fra Sverige, og viser at svenske myndigheter i for liten grad tar hensyn til innvandrerforetakenes interesser, og at folk med innvandrerbakgrunn i for liten grad får være med i utformingen av institusjoner, regler og normer som gjelder denne type foretak. På et mer overordnet og generelt nivå er den sosiokulturelle konteksten en møter som ny-innflytter også vesentlig for hvordan entreprenørskapet forløper, noe Krogstad (2001) viser i sin studie av entreprenørskap blant etniske minoriteter i henholdsvis en bygdeby, fra det større tettstedet Brumunddal og fra storbyen Oslo. Uten å gjøre systematiske sammenligninger mellom slike sosiokulturelle kontekster, viser Krogstad hvordan slike kontekster har betydning for hvordan innvandrere ordner seg i forhold til arbeidsmarkedet, og som entreprenører hvordan de orienterer seg i forhold til nisjer i markedet. I denne rapporten belyser vi ulike entreprenørskaps- og migrasjonsforløp i ulike sosiokulturelle kontekster på Agder. Vi gjør ingen systematiske sam- 2 Se også Nettverkskreditt (2006) for diskusjon. 3 Se Moini, Zahra (2006) Rådet for Drammensregionen, Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, Halvveis rapport, 13. juni

15 menligninger av disse kontekstene, men drøfter og viser hvordan slike kontekster kan ha betydning. Vi har derfor oppsøkt informanter i rurale strøk i Agder, i mindre byer på Agder og i den større byen Kristiansand. Hvorfor er det relevant å sette fokus på Agder? Nasjonalt ble det 2004 etablert personlig eide foretak i Norge. Dette er det høyeste antall siden 2001 da SSB for første gang publiserte foretaksstatistikk. 92 prosent av disse personlig eide foretakene ble opprettet som enkeltpersonforetak. I alt var det eiere av disse nyetablerte foretakene. Nærmere 13 prosent av dem var innvandrere, både vestlige og ikke-vestlige. Selv om de ikke-vestlige innvandrere bare utgjør 5,7 prosent av befolkningen, stod denne gruppen bak over 7 prosent av de personlig eide foretakene som ble etablert i Fylkestall for 2003 viser imidlertid at på Agder stod innvandrere for hele 8,4 % av alle personlig eide foretak som ble etablert, altså med en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Dette skjer samtidig med at ikke-vestlige innvandrere på Agder utgjør bare 4,2 % av hele befolkningen. I denne rapporten er vi imidlertid ikke bare opptatt av ikke-vestlige entreprenører, men entreprenører generelt som har etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn. Likevel, andelen ikke-vestlige etablerere er betydelig, og større enn vestlige. Samtidig med dette vet vi at det flere steder på Agder er egne tiltak i offentlig regi for å høyne etablererandelen blant etniske minoriteter. Agder er derfor et interessant case i en nasjonal kontekst. Problemstillingene vi legger til grunn i denne rapporten er ikke knyttet til entreprenørskap generelt, men til entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette betyr at vi innretter studiet teoretisk og empirisk spisset inn mot dette temafeltet. Våre problemstillinger er heller ikke rettet inn mot migranters forhold til arbeidsmarkedet generelt, men til entreprenørskap. Det betyr et fokus på de som har startet og driver egen virksomhet, og ikke på de som har latt det være eller som har gitt opp. Vår hovedproblemstilling er med denne bakgrunn følgende: Hva er av betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder, og hvilken særlig betydning har migrasjonsbakgrunnen? Dette er en relativt vid problemstilling som innbefatter både en kartlegging av fenomenet, samt en mer generell inngang hvor vi beskriver ulike veier til entreprenørskapet blant folk med etnisk- og nasjonal minoritetsbakgrunn. Vi går ikke inn i den generelle entreprenørskapsteorien, men fokuserer på det som har særlig betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter, og vi fokuserer på betydningen av migrasjonsbakgrunnen. Vi har derfor gjort et utvalg av noen fokusområder. Nettverk og lokale og transnasjonale relasjo- 4

16 ner er ett slikt tematisk og teoretisk fokusområde som faglitteraturen påpeker betydningen av, og som det har vist seg gjennom det empiriske arbeidet bak denne rapporten har vært av betydning å analysere. Første underproblemstilling er derfor følgende: c) Hvilken særskilt betydning har nettverk og transnasjonale relasjoner for entreprenører med etnisk og nasjonal minoritetsbakgrunn? Internasjonale migranter har i kraft av å ha beveget seg over nasjonale og kulturelle grenser potensielt sett nettverk vi kan forstå som transnasjonale relasjoner. Slike relasjoner kan vi tenke oss er av betydning i et entreprenørskap for kompetanseoverføring, kapitaloverføring, for markeder, behov for arbeidskraft osv. Samtidig, i den sosiokulturelle konteksten migranten trer inn i, eksisterer det også nettverk og relasjoner mellom aktører som er av stor betydning for entreprenøren. Disse består både av offentlige aktører og av private næringsaktører og finans. Her skal vi ikke undervurdere betydningen av lokale ildsjeler innen både offentlig forvaltning og i det private næringslivet som ser sin særlige oppgave i å stimulere entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn. I denne rapporten undersøker vi nærmere betydningen av slike lokale relasjoner, samt relasjonen mellom disse fra før eksisterende formelle og uformelle nettverkene som kan forstås som lokale produksjons- og kunnskapsnettverk og systemer på den ene siden, og entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn på den andre som fra før kan være forankret i andre type relasjoner og nettverk. Spørsmålet vi her stiller er relatert til hvilken betydning det offentlige har i entreprenørskapsprosessen, og hvilken betydning og relasjon entreprenøren tillegger og vektlegger de lokale næringsaktørene og nettverkene. Migrasjonserfaringen og minoritetsbakgrunnen spiller en vesentlig rolle i møtet med disse nettverkene. Entreprenørskap blant etniske og nasjonale minoriteter bør derfor også sees i lys av en mobilitetskontekst. Andre underproblemstilling fokuserer derfor på mobilitet: d) Hvilken betydning har mobilitet og migrasjonserfaringen for entreprenørskapet? Denne problemstillingen fokuserer eksplisitt på hvilken betydning migrasjonserfaringen har for entreprenørskapet, både som motivasjon, som viktig bestanddel under oppstart og videre under drift. Samtidig belyser den hvilken betydning mobilitet spiller både innen virksomheten, men også indirekte i den migrasjonskontekst migranten har vært eller fremdeles betrakter seg som en del av. 5

17 Vi har i denne rapporten lagt til grunn at ulike sosioromlige og sosiokulturelle kontekster er av betydning for entreprenørskap. Dette er først og fremst belyst gjennom at utvalget av de empiriske casene er hentet fra ulike deler av Agder, med et særlig siktemål å ha case fra rurale og urbane strøk. Denne dimensjonen berøres i alle problemstillingene og i alle kapitlene, og vil også bli tatt opp i avslutningskapitlet. Rapporten består av ett teoretisk kapittel og av ett metodekapittel. Videre er det fire analysekapitler. Det første av disse (kapittel 4) er en beskrivelse av omfanget av entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Dette kapitlet er komparativt og fokuserer særlig på bransjer, vestlig/ikke-vestlig landbakgrunn, hvordan Agder er i forhold til landsgjennomsnittet og på det rurale og det urbane. Kapittel 5 er en kvalitativ beskrivelse av ulike veier til entreprenørskap blant dem vi har intervjuet. Kapittel 6 er en analyse av nettverks betydning i entreprenørskapet. Kapittel 7 setter et særlig fokus på hvilken betydning mobilitet og migrasjonserfaringer har for det å starte og drive egen virksomhet på Agder. Kapittel 8 trekker noen linjer mellom de ulike kapitlene og summerer opp i forhold til de problemstillingene som er reist i denne rapporten. Det følgende kapitlet tar opp deler av det teoretiske grunnlaget vi har basert oss på i den kvalitative analysen. 6

18 2 Entreprenørskap i kontekst noen teoretiske inspirasjonskilder og begrepsmessige avklaringer Dette kapitlet tar opp spørsmål av mer teoretisk art og drøfter begrepet etnisk entreprenørskap, og klargjør hva som legges til grunn i rapporten av tilnærminger i studiet av entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Dette er likevel ikke en lang teoretisk utlegning om feltet entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette har hovedsakelig to grunner. For det første finnes det nå etter hvert mange slike utlegninger som vil være bedre å lese enn hva som er mulig å produsere innenfor rammen til dette prosjektet. Det er dessuten en tendens til at slike utlegninger får noe rituelt over seg ved at forfatterne stort sett viser til de samme teoriene med påfølgende samme modellvalg for analysene. 4 For det andre er det ikke teorien som gis forrang i denne rapporten, men snarere empirien. Selvsagt vil vi benytte teori og gjøre rede for denne, men i hovedsak vil vi anvende teorien og gjøre den synlig i møte med empirien. Som Krogstad (2006) påpeker i hennes studier av kulinarisk entreprenørskap blant etniske minoriteter, blir entreprenørskapsteorien ofte for smal og begrensende i møtet med empirien og entreprenørens virkelighet. Som i Krogstads tilfelle, belyser også empirien fremskaffet i dette prosjektet mer enn hva teorien om etnisk entreprenørskap belyser. Problemstillingene som er reist i dette prosjektet, og empirien som er produsert, inviterer til å trekke inn flere interessante faglige perspektiver av både sosiologisk, antropologisk og geografisk art. Redegjørelsen som her følger er derfor relativt kort og har til hensikt å klargjøre hva vi legger til grunn teoretisk og begrepsmessig i undersøkelsene våre, snarere enn å skulle gi en oversikt over det teoretiske feltet. De teoretiske poengene vil først og fremst komme i møtet med den mangslungne empirien. 2.1 Hvordan forstå entreprenørskap blant etniske minoriteter? Som innledningen til rapporten over antyder, er forskningsfeltet entreprenørskap blant etniske minoriteter ikke et klart avgrenset felt som arbeider etter gitte og felles problemstillinger, forståelsesrammer og fokusområder. Snarere er feltet preget av ulike tilnærminger og er i endring hva gjelder metodisk innretning og faglige spørsmål og betraktningsmåter. Krogstad (2006) påpeker dessuten at feltet, med noen få unntak, er lite utviklet som forskningsfelt 4 Se Rath 2000 for en nærmere redegjørelse av dette poenget. 7

19 i Norge. Rath og Kloostermans (2000) artikkel er på mange måter en illustrasjon på spennet og utviklingen i tilnærminger i fagdiskursen rundt emnet entreprenørskap blant etniske minoriteter. Ved å vise til den Nederlandske forskningen på feltet kritiserer Rath og Kloosterman denne forskningen for å være for snever i sin faglighet og i valg av variabler for å forstå entreprenørskap blant etniske minoriteter. Særlig blir deler av forskningen kritisert for ensidig å betrakte entreprenørskap blant etniske minoriteter i etniske termer. En fare er at slike hva vi kan kalle etnokulturelle studier essensialiserer etnisitet ved å gjøre denne til eneste forklaringavariabel uten at slike studier bidrar med innsikt i relasjonene som er mellom entreprenøren med etnisk minoritetsbakgrunn og en videre sosioromlig kontekst som entreprenørskapet foregår i. I for stor grad, hevder Rath og Kloosterman, blir begrepet etnisk entreprenørskap tatt for gitt, og det blir sjelden problematisert hva som skiller denne type entreprenørskap fra annen type entreprenørskap. Om forskjellene blir tatt for gitt fordi en har å gjøre med innvandrere eller etniske minoriteter med kjennetegn knyttet til tradisjoner, etniske markeder lojalitet osv, står en i fare for å redusere entreprenørskap blant etniske minoriteter til kun å være et etnokulturelt fenomen i et økonomisk og kulturelt vakuum (ibid.). Det Rath og Kloosterman etterlyser er analyser som er mer følsomme for den konteksten entreprenørskapet foregår i, og da særlig den økonomiske og institusjonelle konteksten. I stedet for å betrakte entreprenøren som en hovedsakelig etnisk aktør, ønsker Rath og Kloosterman å se entreprenøren som en økonomisk aktør, og foreslår at elementer fra ett eller flere av følgende seks forskningsperspektiver benyttes: 1. Entreprenøren som en individuell aktør. Tar opp spørsmål knyttet til hvordan entreprenøren fungerer som entreprenør med hensyn til innovasjon, evne til å skape monopol/eksklusivitet på et marked og evne til å organisere virksomheten. Her er det selve entreprenørskapet som økonomisk og organisatorisk størrelse som står i fokus. 2. Entreprenørskapets sosiale situerthet. Tar opp spørsmål knyttet til entreprenørens situerthet i og koblinger til sosiale og økonomiske/finansielle nettverk. I slike tilnærminger inngår også analyser av betydningen av transnasjonale relasjoner og nettverk. 3. Et særlig fokus på næringsområdet, og da spesielt rollen firmaet har i økonomiske nettverk. Firmaets situerthet i ulike økonomiske og bransjemessige nettverk kan både bidra til og hindre innovasjon og nyutvikling av nisjer/nisjeprodukter. 4. Forholdet mellom virksomhet drevet av folk med innvandrerbakgrunn og mer generelle økonomiske endringsprosesser i særlig ur- 8

20 bane kontekster. Flere plasserer innvandreres økonomiske virksomheter inn i større urbane økonomiske og kulturelle endringsprosesser generelt, og innen særskilte økonomiske sektorer spesielt, som for eksempel forretnings- og tjenesteytende næringer hvor forbruk og konsum gjerne er samlokalisert (se også Sassen 2000). 5. Det politisk-institusjonelle rammeverket. Her er fokus først og fremst på relasjonene som eksisterer mellom entreprenøren og det politiske og institusjonelle rammeverket entreprenørskapet foregår i. Vi har under innledningen til denne rapporten nevnt velferdsfella og byråkratiske hindre mange entreprenører kjenner på, men vi har også nevnt at det gjennomføres en rekke tiltak i regi av det offentlige for å stimulere til entreprenørskap blant etniske minoriteter. 6. Som sitt siste punkt foreslår Rath og Kloosterman (ibid.) at perspektivene over må bli gjenstand for internasjonale komparative studier. I denne rapporten har vi latt oss inspirere av disse poengene, og vi setter et særlig fokus på relasjonen mellom entreprenøren og den konteksten entreprenørskapet foregår i. Det vil si at vi berører flere av perspektivene over, og da særlig det som har med nettverk, næringsområdet og forholdet til det offentlige og kontekstuelle sosio-romlige rammeverket. En slik tilnærming kaller Kloosterman og Rath (2001) for mixed emdbeddedness som går ut på nettopp å skulle analysere nærmere samspillet og relasjonene mellom marked, nettverk samt mer økonomiske og institusjonelle forhold som vist til i punktene over, som vi også kan forstå som en kontekstuell tilnærming. Vi holder fast på denne kontekstuelle forståelsen av entreprenørskap, og vi toner ned den etniske dimensjonen som forklaringsfaktor og som forskningsperspektiv. En slik nedtoning kommer også til uttrykk ved at vi ikke har hatt empirisk fokus på særskilte etniske grupper, men heller på migranter og tilflyttere generelt og næringer spesielt. Men diskusjonen om forskningsperspektiver berører også andre sentrale vitenskapsteoretiske spørsmål. Ett av disse gjelder forholdet mellom forskerens perspektiver og perspektiver og forståelser til de vi studerer, i dette tilfellet entreprenørene. Vi skal ikke her gå inn i en lang vitenskapsteoretisk diskusjon, men slå fast at vi i denne rapporten baserer oss på to dimensjoner i valg av perspektiver, nemlig skillet mellom emiske og etiske kategorier (Geertz 1983). 5 Med emiske kategorier menes kategorier og perspektiver til 5 Dette skillet er ikke uproblematisk å trekke, men vi går ikke videre på den diskusjonen her. 9