Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 1/2007 Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder Knut Hidle, Winfried Ellingsen, Liv Mari Nesje, Arild Vangstad

2

3 Tittel Forfattere Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder Knut Hidle, Winfried Ellingsen, Liv Mari Nesje og Arild Vangstad Rapport FoU-rapport nr. 1/2007 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4

5 Forord Prosessen bak dette prosjektet tok til sommeren 2005 da Agderforskning tok initiativ overfor Sørlandets kompetansefond om et forskningsprosjekt som skulle ha et empirisk og faglig fokus på entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Prosjektet skulle kobles faglig til det NFR-finansierte forskningsprogrammet SIP ruralitet som Agderforskning har. I tillegg skulle prosjektet ha en urban vinkling. Etter ordinær søknadsbehandling fattet Sørlandets kompetansefond et positivt vedtak på Agderforsknings initiativ. Et krav fra Sørlandets kompetansefond var at også andre finansiører skulle delta i prosjektet for at Kompetansefondet skulle bevilge hele sitt beløp. Det ble derfor tatt kontakt med Kristiansand kommune og Vest-Agder Fylkeskommune for å få disse med på prosjektet. Våren 2006 fattet begge disse positive vedtak i saken, og bevilget midler til prosjektet. Prosjektet fikk da sin endelige oppstart våren På denne tiden ble det også tatt kontakt med Arbeidsdirektoratet og nå NAV Vest-Agder. NAV Vest-Agder fattet positivt vedtak i saken i november Prosjektet var dermed fullfinansiert. Forskerteamet har i prosjektperioden bestått av seniorforsker Winfried Ellingsen, forsker Liv Mari Nesje, forsker Arild Vangstad og seniorforsker Knut Hidle. Sistnevnte har også vært prosjektleder. Vi i forskerteamet ønsker å takke våre oppdragsgivere for oppdraget, og for gode diskusjoner og konstruktive innspill på midtveisseminar. Vi vil også takke våre mange informanter og gode hjelpere ute i felten. Rapportens innhold og konklusjoner står for forskerteamets regning.

6 ii

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I TABELLOVERSIKT... III SAMMENDRAG... I 1 INNLEDNING ENTREPRENØRSKAP I KONTEKST NOEN TEORETISKE INSPIRASJONSKILDER OG BEGREPSMESSIGE AVKLARINGER7 2.1 HVORDAN FORSTÅ ENTREPRENØRSKAP BLANT ETNISKE MINORITETER? MOBILITET OG STED METODISKE TILNÆRMINGER CASESTUDIER, POPULASJON OG UTVALG KARTLEGGING AV ENTREPRENØRSKAP BLANT ETNISKE MINORITETER PÅ AGDER VEIER TIL ENTREPRENØRSKAP GRUNNER FOR Å STARTE FOR SEG SELV FAMILIENS BETYDNING PÅ VEIEN MOT EGEN BEDRIFT HVA ER DRIVKRAFTEN FOR Å HOLDE PÅ OPPSUMMERING NETTVERK OG LOKALE OG TRANSNASJONALE RELASJONER MOBILITET MOBILITET SOM RAMME FOR SELVFORSTÅELSE SOM ENTREPRENØR TO ULIKE TILNÆRMINGER OM BETYDNINGEN AV HER OG DER I ENTREPRENØR-SKAPET KULTUR OG KOMPETANSE I BEVEGELSE DET IMMOBILE MARKED OG DET IMMOBILE NETTVERK KONKLUSJONER...53 i

8 9 LITTERATURLISTE...56 VEDLEGG...58 INTERVJUGUIDE...58 ii

9 Tabelloversikt Tabell 3.1 Fordeling av Intervjuer etter kjønn og kokalisering...14 Tabell 4.1: Alle rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.2: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.3: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Norge Tabell 4.4: Alle ikke-norske rolleinnhavere/virksomheter i Oslo kommune Tabell 4.5: Alle ikke vestlige rolleinnhavere/virksomheter i Agder Tabell 4.6: Utenlandske (eksklusive norden) rolleinnhavere/virksomheter i Agder 2005 (eget utvalg)...19 Tabell 4.7: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder andel...20 Tabell 4.8: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder fordelt på kommune (egen populasjon)...20 Tabell 4.9: Utenlandske rolleinnhavere/virksomheter i Agder fordelt på kjønn (egen populasjon)...21 iii

10 Sammendrag Entreprenørskap blant etniske minoriteter har i faglitteraturen delvis utviklet seg til å bli behandlet som et eget forskningsfelt. Dette skyldes ikke minst at fenomenet er stort og voksende. I Norge, og særlig i de større norske byene, har det på få tiår vokst fram en mengde nye bedrifter og virksomheter drevet av mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, og internasjonal forskning påpeker viktigheten av etnisk og kulturelt mangfold for innovasjon og kreativitet. Disse nye norske bedriftene er særlig tydelige i matrelaterte næringer. Men generelt er entreprenørskap blant etniske minoriteter svært utbredt i en kontekst som den norske. I større og mindre byer i Norge er det i dag et voksende antall med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn som velger å bli entreprenør ved å starte egen virksomhet. Andelen i Norge som starter egen virksomhet er betydelig større blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de som ikke har det. Problemstillingene vi legger til grunn i denne rapporten er ikke knyttet til entreprenørskap generelt, men til entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette betyr at vi innretter studiet teoretisk og empirisk spisset inn mot dette temafeltet. Vår hovedproblemstilling er med denne bakgrunn følgende: Hva er av betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder, og hvilken særlig betydning har migrasjonsbakgrunnen? Første underproblemstilling er følgende: a) Hvilken særskilt betydning har nettverk og transnasjonale relasjoner for entreprenører med etnisk og nasjonal minoritetsbakgrunn? I denne rapporten undersøker vi nærmere betydningen av lokale relasjoner, samt relasjonen mellom disse fra før eksisterende formelle og uformelle nettverkene som kan forstås som lokale produksjons- og kunnskapsnettverk og systemer på den ene siden, og entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn på den andre som fra før kan være forankret i andre type relasjoner og nettverk. Migrasjonserfaringen og minoritetsbakgrunnen spiller en vesentlig rolle i møtet med disse nettverkene. Entreprenørskap blant etniske og nasjonale minoriteter bør derfor også sees i lys av en mobilitetskontekst. Andre underproblemstilling fokuserer derfor på mobilitet: b) Hvilken betydning har mobilitet og migrasjonserfaringen for entreprenørskapet? Denne problemstillingen fokuserer eksplisitt på hvilken betydning migrasjonserfaringen har for entreprenørskapet, både som motivasjon, som viktig bestanddel under oppstart og videre under drift. I

11 Selv om våre informanter skiller seg ut fra entreprenører med vanlig norsk bakgrunn, gjør ikke nødvendigvis deres veier til entreprenørskap det. Grunnene de har oppgitt for å ha startet for seg selv inneholder mange av de samme momentene som man ville ha kommet fram til om man spurte en gründer uten minoritetsbakgrunn. Likevel, entreprenører er avhengig av støttespillere og nettverk rundt seg for å lykkes med etableringen, og dette kan være en annen type nettverk enn de uten minoritetsbakgrunn. Rapporten viser hvilke type nettverk som aktiveres i etableringsfasen og senere i driftsfase av minoritetsentreprenører, og hvilken betydning disse har for virksomheten. Rapporten ser særlig på hvordan transnasjonale versus lokale nettverk har betydning, leverandørnettverk, kundenettverk, familienettverk og nettverk knyttet til det offentlige og ulike næringsforeninger. Studien viser at betydningen av nettverk og av migrasjonserfaringen er kompleks, og ut fra våre studier kan vi ikke si noe entydig. Studien viser imidlertid en variasjon i nettverkenes og migrasjonserfaringens betydning. Rapporten viser at migrasjonserfaringene fungerer som ramme for selvforståelse for enkelte. I varierende grad trekkes slike erfaringer inn i entreprenørskapet som en ressurs. Vi har også sett at slike erfaringer underkommuniseres og sees heller på som hinder enn som noe positivt av entreprenøren selv. Andre entreprenører lever i et spenningsforhold mellom her og der på en slik måte at det muliggjør forretningsvirksomhet. Slike relasjoner er likevel ikke likt utviklet innen ulike næringer. Innen særlig hotell, restaurant og matrelaterte næringer kan vi se eksempler på at kultur og kompetanse er i bevegelse og hvor ulike sosio-romlige kontekster kan spilles på og utnyttes kommersielt. For entreprenører innen bygg og anlegg er ikke slike relasjoner og erfaringer like enkelt å spille på. Her har vi mer å gjøre med immobile nettverk og et immobilt marked når vi ser det i perspektiv fra entreprenører med minoritetbakgrunn. Rapporten kan ikke gi noe entydig svar på spørsmålet om det er noe i migrasjonsbakgrunnen som skulle tilsi at migranter blir entreprenører. Det rapporten belyser er hvordan migrasjonsbakgrunnen kan virke både positivt og negativt inn på entreprenørskap. Rapporten viser flere eksempler på at de transnasjonale relasjonene brukes aktivt som en kompetansemessig og symbolsk ressurs på et marked. Det kan likevel virke som om de uutnyttede ressursene i denne gruppen likevel er svært store, og i et regionalt utviklings perspektiv er dette svært interessant. II

12 1 Innledning Entreprenørskap blant etniske minoriteter har i faglitteraturen delvis utviklet seg til å bli behandlet som et eget forskningsfelt. Dette skyldes ikke minst at fenomenet er stort og voksende. I Norge, og særlig i de større norske byene, har det på få tiår vokst fram en mengde nye bedrifter og virksomheter drevet av mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, og internasjonal forskning påpeker viktigheten av etnisk og kulturelt mangfold for innovasjon og kreativitet. Disse nye norske bedriftene er særlig tydelige i matrelaterte næringer. I Oslo er for eksempel omlag en tredel av alle matrelaterte forretninger drevet av personer med etnisk minoritetsbakgrunn (Krogstad 2002). Men generelt er entreprenørskap blant etniske minoriteter svært utbredt i en kontekst som den norske. I større og mindre byer i Norge er det i dag et voksende antall med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn som velger å bli entreprenør ved å starte egen virksomhet. Andelen i Norge som starter egen virksomhet er betydelig større blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de som ikke har det (se kapittel 4). Hva er så en entreprenør i faglig forstand? I antropologisk litteratur er en entreprenør en som konverterer verdier fra en sfære inn i en annen sfære. Det foregår altså en utveksling av kunnskap, kapital og varer mellom ulike sfærer (Barth 1972). I deler av faglitteraturen blir entreprenøren således tillagt et potensiale for sosial endring. Dette skjer ved at grenser mellom sfærer brytes og utfordres med det resultat at noe nytt vokser fram. I økonomiske tilnærminger er entreprenøren en som forsøker å oppnå profitt på nye produkter, eller redusere kostnaden ved allerede eksisterende produkter på et marked. Vi skal i denne rapporten se at begge disse tilnærmingene er aktuelle når det gjelder entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Hvorfor så et særlig fokus på entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn? For det første er omfanget stort, og det i seg selv stimulerer til å rette forskningsmessig fokus på fenomenet. Men for det andre, gitt gyldigheten av perspektivet om potensiale for sosial endring, kan vi også i en lokal og regional utviklingstankegang se viktigheten av entreprenøren. Med det mener vi at lokal og regional utvikling ikke kan sees løsrevet fra de ulike relasjoner det lokale eller det regionale nivå er en del av, enten disse er politiske, økonomiske, kulturelle, symbolske eller som sosiale relasjoner mellom mennesker på tvers av tradisjonelle geografiske og sosiale grenser. Entreprenøren med etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn representerer således et potensielt bindeledd mellom ulike romlige kontekster, mellom ulike kulturelle kontekster og mellom ulike kompetansegrunnlag. Entreprenørskap blant 1

13 denne gruppen kan derfor fungere som møteplass og anledning til å utveksle kompetanse, erfaringer og kultur, og å utvikle relasjoner på tvers av geografiske, sosiale og kulturelle skillelinjer, eller sfærer. Sagt på en annen måte, kan vi si det ligger et potensiale for at det utvikles relasjoner mellom majoritet og minoritet. Nettopp forhold som går på koblingen mellom ulike sfærer blir også brukt som argument for politisk satsing på entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette gjelder særlig av to grunner: For det første sees entreprenørskap blant etniske minoriteter som potensiale for innovasjon om en lykkes med koblinger mellom ulike kompetanse- og kultur-sfærer. For det andre sees entreprenørskap blant etniske minoriteter som et viktig integreringstiltak, siden denne gruppen, særlig ikke-vestlige innvandrere, i større grad enn andre har blitt stående utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og dermed også økonomiske og til dels også viktige sosiale sfærer i det norske samfunnet. De skiftende norske regjeringene har derfor de siste årene profilert entreprenørskap blant etniske minoriteter som et viktig ledd i integreringsarbeidet. Entreprenørskap blant etniske minoriteter har også vært en bestanddel i en generell politikk for nyskaping og innovasjon som en integrert del i nærings-, by- og distriktspolitikken. 1 Gjennom en rekke kompetansegivende tiltak i form av for eksempel støtteordninger og kurs, forsøker norske myndigheter på ulike nivå å stimulere personer med etnisk minoritetsbakgrunn som ønsker å starte og drive egen virksomhet, til å gjøre dette. I dag har en slik politikk prioritet blant integreringsvirkemidlene. Nå er det slik at andelen entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn er stor i Norge. Det finnes imidlertid liten forskning som kan gi oss klare svar på hvorfor det er slik, og kanskje det heller ikke er klare svar å gi. Erfaring viser likevel at det er mye frustrasjon blant folk med innvandrerbakgrunn som har problemer med å få arbeid som de er kvalifisert for, eller som har arbeid som de er høyt overkvalifisert for (Nettverkskreditt 2006). I den internasjonale litteraturen på feltet er det likevel liten konsensus om årsaker til at innvandrere oftere enn andre velger å starte egen virksomhet. Det er ikke enighet om hvorvidt entreprenørskap innen denne gruppen skyldes en særlig utviklet entreprenørånd eller om en må forstå det store omfanget som en reaksjon på diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet (Krogstad 2001). Skyldes entreprenørskapet det siste forholdet, så kan entreprenørskap blant etniske minoriteter sees som tegn på desperasjon snarere enn som tegn på innova- 1 Se Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Rundskriv H-20/05, Kommunal- og regionaldepartementet. 2

14 sjon (ibid.). Krogstad hevder likevel at innvandreres entreprenørskap må sees som noe mer enn fortvilte slag i luften. Hun hevder at entreprenørskapet også kan sees som utnyttelse av ellers uutnyttede ressurser som kan gi avkastning på både kort og lang sikt (se også Waldinger m.fl. 1990). Disse ressursene, mener Krogstad, bæres ofte frem av familiehusholdet og av etniske nettverk migranten er en del av. 2 Men til tross for det store omfanget entreprenører blant etniske minoriteter, og at erfaring viser at målrettet innsats for å hjelpe innvandrere til å skape egne arbeidsplasser hjelper, så er det likevel en rekke utfordringer som disse møter under oppstart og drift som entreprenør. 3 Her viser faglitteraturen og ulike erfaringer til en rekke hindringer og barrierer, og det ser ut til at det å finne gode modeller og velvillige investorer til å finansiere ideene på vei til realisering er ett av de største hindrene (Moini 2006). Byråkratiske hindre og den såkalte velferdsfella nevnes også som utfordringer entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn er særlig utsatt for (Nettverkskreditt 2006). Med velferdsfella siktes det til hvordan det norske velferdssystemet er innrettet slik at man risikerer bortfall av all støtte straks etter at man har startet egen virksomhet. Overgangen til selvstendig næringsdrivende kan derfor bli en farefull vei. Dette er særlig utfordrende for mange med innvandrerbakgrunn siden flere av disse er avhengige av støtte fra det offentlige velferdsystemet. Ahmadi (2005) diskuterer i denne forbindelse institusjoners rolle overfor etablerere med etnisk minoritetsbakgrunn med eksempler fra Sverige, og viser at svenske myndigheter i for liten grad tar hensyn til innvandrerforetakenes interesser, og at folk med innvandrerbakgrunn i for liten grad får være med i utformingen av institusjoner, regler og normer som gjelder denne type foretak. På et mer overordnet og generelt nivå er den sosiokulturelle konteksten en møter som ny-innflytter også vesentlig for hvordan entreprenørskapet forløper, noe Krogstad (2001) viser i sin studie av entreprenørskap blant etniske minoriteter i henholdsvis en bygdeby, fra det større tettstedet Brumunddal og fra storbyen Oslo. Uten å gjøre systematiske sammenligninger mellom slike sosiokulturelle kontekster, viser Krogstad hvordan slike kontekster har betydning for hvordan innvandrere ordner seg i forhold til arbeidsmarkedet, og som entreprenører hvordan de orienterer seg i forhold til nisjer i markedet. I denne rapporten belyser vi ulike entreprenørskaps- og migrasjonsforløp i ulike sosiokulturelle kontekster på Agder. Vi gjør ingen systematiske sam- 2 Se også Nettverkskreditt (2006) for diskusjon. 3 Se Moini, Zahra (2006) Rådet for Drammensregionen, Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, Halvveis rapport, 13. juni

15 menligninger av disse kontekstene, men drøfter og viser hvordan slike kontekster kan ha betydning. Vi har derfor oppsøkt informanter i rurale strøk i Agder, i mindre byer på Agder og i den større byen Kristiansand. Hvorfor er det relevant å sette fokus på Agder? Nasjonalt ble det 2004 etablert personlig eide foretak i Norge. Dette er det høyeste antall siden 2001 da SSB for første gang publiserte foretaksstatistikk. 92 prosent av disse personlig eide foretakene ble opprettet som enkeltpersonforetak. I alt var det eiere av disse nyetablerte foretakene. Nærmere 13 prosent av dem var innvandrere, både vestlige og ikke-vestlige. Selv om de ikke-vestlige innvandrere bare utgjør 5,7 prosent av befolkningen, stod denne gruppen bak over 7 prosent av de personlig eide foretakene som ble etablert i Fylkestall for 2003 viser imidlertid at på Agder stod innvandrere for hele 8,4 % av alle personlig eide foretak som ble etablert, altså med en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Dette skjer samtidig med at ikke-vestlige innvandrere på Agder utgjør bare 4,2 % av hele befolkningen. I denne rapporten er vi imidlertid ikke bare opptatt av ikke-vestlige entreprenører, men entreprenører generelt som har etnisk eller nasjonal minoritetsbakgrunn. Likevel, andelen ikke-vestlige etablerere er betydelig, og større enn vestlige. Samtidig med dette vet vi at det flere steder på Agder er egne tiltak i offentlig regi for å høyne etablererandelen blant etniske minoriteter. Agder er derfor et interessant case i en nasjonal kontekst. Problemstillingene vi legger til grunn i denne rapporten er ikke knyttet til entreprenørskap generelt, men til entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette betyr at vi innretter studiet teoretisk og empirisk spisset inn mot dette temafeltet. Våre problemstillinger er heller ikke rettet inn mot migranters forhold til arbeidsmarkedet generelt, men til entreprenørskap. Det betyr et fokus på de som har startet og driver egen virksomhet, og ikke på de som har latt det være eller som har gitt opp. Vår hovedproblemstilling er med denne bakgrunn følgende: Hva er av betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder, og hvilken særlig betydning har migrasjonsbakgrunnen? Dette er en relativt vid problemstilling som innbefatter både en kartlegging av fenomenet, samt en mer generell inngang hvor vi beskriver ulike veier til entreprenørskapet blant folk med etnisk- og nasjonal minoritetsbakgrunn. Vi går ikke inn i den generelle entreprenørskapsteorien, men fokuserer på det som har særlig betydning for entreprenørskap blant etniske minoriteter, og vi fokuserer på betydningen av migrasjonsbakgrunnen. Vi har derfor gjort et utvalg av noen fokusområder. Nettverk og lokale og transnasjonale relasjo- 4

16 ner er ett slikt tematisk og teoretisk fokusområde som faglitteraturen påpeker betydningen av, og som det har vist seg gjennom det empiriske arbeidet bak denne rapporten har vært av betydning å analysere. Første underproblemstilling er derfor følgende: c) Hvilken særskilt betydning har nettverk og transnasjonale relasjoner for entreprenører med etnisk og nasjonal minoritetsbakgrunn? Internasjonale migranter har i kraft av å ha beveget seg over nasjonale og kulturelle grenser potensielt sett nettverk vi kan forstå som transnasjonale relasjoner. Slike relasjoner kan vi tenke oss er av betydning i et entreprenørskap for kompetanseoverføring, kapitaloverføring, for markeder, behov for arbeidskraft osv. Samtidig, i den sosiokulturelle konteksten migranten trer inn i, eksisterer det også nettverk og relasjoner mellom aktører som er av stor betydning for entreprenøren. Disse består både av offentlige aktører og av private næringsaktører og finans. Her skal vi ikke undervurdere betydningen av lokale ildsjeler innen både offentlig forvaltning og i det private næringslivet som ser sin særlige oppgave i å stimulere entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn. I denne rapporten undersøker vi nærmere betydningen av slike lokale relasjoner, samt relasjonen mellom disse fra før eksisterende formelle og uformelle nettverkene som kan forstås som lokale produksjons- og kunnskapsnettverk og systemer på den ene siden, og entreprenører med etnisk minoritetsbakgrunn på den andre som fra før kan være forankret i andre type relasjoner og nettverk. Spørsmålet vi her stiller er relatert til hvilken betydning det offentlige har i entreprenørskapsprosessen, og hvilken betydning og relasjon entreprenøren tillegger og vektlegger de lokale næringsaktørene og nettverkene. Migrasjonserfaringen og minoritetsbakgrunnen spiller en vesentlig rolle i møtet med disse nettverkene. Entreprenørskap blant etniske og nasjonale minoriteter bør derfor også sees i lys av en mobilitetskontekst. Andre underproblemstilling fokuserer derfor på mobilitet: d) Hvilken betydning har mobilitet og migrasjonserfaringen for entreprenørskapet? Denne problemstillingen fokuserer eksplisitt på hvilken betydning migrasjonserfaringen har for entreprenørskapet, både som motivasjon, som viktig bestanddel under oppstart og videre under drift. Samtidig belyser den hvilken betydning mobilitet spiller både innen virksomheten, men også indirekte i den migrasjonskontekst migranten har vært eller fremdeles betrakter seg som en del av. 5

17 Vi har i denne rapporten lagt til grunn at ulike sosioromlige og sosiokulturelle kontekster er av betydning for entreprenørskap. Dette er først og fremst belyst gjennom at utvalget av de empiriske casene er hentet fra ulike deler av Agder, med et særlig siktemål å ha case fra rurale og urbane strøk. Denne dimensjonen berøres i alle problemstillingene og i alle kapitlene, og vil også bli tatt opp i avslutningskapitlet. Rapporten består av ett teoretisk kapittel og av ett metodekapittel. Videre er det fire analysekapitler. Det første av disse (kapittel 4) er en beskrivelse av omfanget av entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Dette kapitlet er komparativt og fokuserer særlig på bransjer, vestlig/ikke-vestlig landbakgrunn, hvordan Agder er i forhold til landsgjennomsnittet og på det rurale og det urbane. Kapittel 5 er en kvalitativ beskrivelse av ulike veier til entreprenørskap blant dem vi har intervjuet. Kapittel 6 er en analyse av nettverks betydning i entreprenørskapet. Kapittel 7 setter et særlig fokus på hvilken betydning mobilitet og migrasjonserfaringer har for det å starte og drive egen virksomhet på Agder. Kapittel 8 trekker noen linjer mellom de ulike kapitlene og summerer opp i forhold til de problemstillingene som er reist i denne rapporten. Det følgende kapitlet tar opp deler av det teoretiske grunnlaget vi har basert oss på i den kvalitative analysen. 6

18 2 Entreprenørskap i kontekst noen teoretiske inspirasjonskilder og begrepsmessige avklaringer Dette kapitlet tar opp spørsmål av mer teoretisk art og drøfter begrepet etnisk entreprenørskap, og klargjør hva som legges til grunn i rapporten av tilnærminger i studiet av entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder. Dette er likevel ikke en lang teoretisk utlegning om feltet entreprenørskap blant etniske minoriteter. Dette har hovedsakelig to grunner. For det første finnes det nå etter hvert mange slike utlegninger som vil være bedre å lese enn hva som er mulig å produsere innenfor rammen til dette prosjektet. Det er dessuten en tendens til at slike utlegninger får noe rituelt over seg ved at forfatterne stort sett viser til de samme teoriene med påfølgende samme modellvalg for analysene. 4 For det andre er det ikke teorien som gis forrang i denne rapporten, men snarere empirien. Selvsagt vil vi benytte teori og gjøre rede for denne, men i hovedsak vil vi anvende teorien og gjøre den synlig i møte med empirien. Som Krogstad (2006) påpeker i hennes studier av kulinarisk entreprenørskap blant etniske minoriteter, blir entreprenørskapsteorien ofte for smal og begrensende i møtet med empirien og entreprenørens virkelighet. Som i Krogstads tilfelle, belyser også empirien fremskaffet i dette prosjektet mer enn hva teorien om etnisk entreprenørskap belyser. Problemstillingene som er reist i dette prosjektet, og empirien som er produsert, inviterer til å trekke inn flere interessante faglige perspektiver av både sosiologisk, antropologisk og geografisk art. Redegjørelsen som her følger er derfor relativt kort og har til hensikt å klargjøre hva vi legger til grunn teoretisk og begrepsmessig i undersøkelsene våre, snarere enn å skulle gi en oversikt over det teoretiske feltet. De teoretiske poengene vil først og fremst komme i møtet med den mangslungne empirien. 2.1 Hvordan forstå entreprenørskap blant etniske minoriteter? Som innledningen til rapporten over antyder, er forskningsfeltet entreprenørskap blant etniske minoriteter ikke et klart avgrenset felt som arbeider etter gitte og felles problemstillinger, forståelsesrammer og fokusområder. Snarere er feltet preget av ulike tilnærminger og er i endring hva gjelder metodisk innretning og faglige spørsmål og betraktningsmåter. Krogstad (2006) påpeker dessuten at feltet, med noen få unntak, er lite utviklet som forskningsfelt 4 Se Rath 2000 for en nærmere redegjørelse av dette poenget. 7

19 i Norge. Rath og Kloostermans (2000) artikkel er på mange måter en illustrasjon på spennet og utviklingen i tilnærminger i fagdiskursen rundt emnet entreprenørskap blant etniske minoriteter. Ved å vise til den Nederlandske forskningen på feltet kritiserer Rath og Kloosterman denne forskningen for å være for snever i sin faglighet og i valg av variabler for å forstå entreprenørskap blant etniske minoriteter. Særlig blir deler av forskningen kritisert for ensidig å betrakte entreprenørskap blant etniske minoriteter i etniske termer. En fare er at slike hva vi kan kalle etnokulturelle studier essensialiserer etnisitet ved å gjøre denne til eneste forklaringavariabel uten at slike studier bidrar med innsikt i relasjonene som er mellom entreprenøren med etnisk minoritetsbakgrunn og en videre sosioromlig kontekst som entreprenørskapet foregår i. I for stor grad, hevder Rath og Kloosterman, blir begrepet etnisk entreprenørskap tatt for gitt, og det blir sjelden problematisert hva som skiller denne type entreprenørskap fra annen type entreprenørskap. Om forskjellene blir tatt for gitt fordi en har å gjøre med innvandrere eller etniske minoriteter med kjennetegn knyttet til tradisjoner, etniske markeder lojalitet osv, står en i fare for å redusere entreprenørskap blant etniske minoriteter til kun å være et etnokulturelt fenomen i et økonomisk og kulturelt vakuum (ibid.). Det Rath og Kloosterman etterlyser er analyser som er mer følsomme for den konteksten entreprenørskapet foregår i, og da særlig den økonomiske og institusjonelle konteksten. I stedet for å betrakte entreprenøren som en hovedsakelig etnisk aktør, ønsker Rath og Kloosterman å se entreprenøren som en økonomisk aktør, og foreslår at elementer fra ett eller flere av følgende seks forskningsperspektiver benyttes: 1. Entreprenøren som en individuell aktør. Tar opp spørsmål knyttet til hvordan entreprenøren fungerer som entreprenør med hensyn til innovasjon, evne til å skape monopol/eksklusivitet på et marked og evne til å organisere virksomheten. Her er det selve entreprenørskapet som økonomisk og organisatorisk størrelse som står i fokus. 2. Entreprenørskapets sosiale situerthet. Tar opp spørsmål knyttet til entreprenørens situerthet i og koblinger til sosiale og økonomiske/finansielle nettverk. I slike tilnærminger inngår også analyser av betydningen av transnasjonale relasjoner og nettverk. 3. Et særlig fokus på næringsområdet, og da spesielt rollen firmaet har i økonomiske nettverk. Firmaets situerthet i ulike økonomiske og bransjemessige nettverk kan både bidra til og hindre innovasjon og nyutvikling av nisjer/nisjeprodukter. 4. Forholdet mellom virksomhet drevet av folk med innvandrerbakgrunn og mer generelle økonomiske endringsprosesser i særlig ur- 8

20 bane kontekster. Flere plasserer innvandreres økonomiske virksomheter inn i større urbane økonomiske og kulturelle endringsprosesser generelt, og innen særskilte økonomiske sektorer spesielt, som for eksempel forretnings- og tjenesteytende næringer hvor forbruk og konsum gjerne er samlokalisert (se også Sassen 2000). 5. Det politisk-institusjonelle rammeverket. Her er fokus først og fremst på relasjonene som eksisterer mellom entreprenøren og det politiske og institusjonelle rammeverket entreprenørskapet foregår i. Vi har under innledningen til denne rapporten nevnt velferdsfella og byråkratiske hindre mange entreprenører kjenner på, men vi har også nevnt at det gjennomføres en rekke tiltak i regi av det offentlige for å stimulere til entreprenørskap blant etniske minoriteter. 6. Som sitt siste punkt foreslår Rath og Kloosterman (ibid.) at perspektivene over må bli gjenstand for internasjonale komparative studier. I denne rapporten har vi latt oss inspirere av disse poengene, og vi setter et særlig fokus på relasjonen mellom entreprenøren og den konteksten entreprenørskapet foregår i. Det vil si at vi berører flere av perspektivene over, og da særlig det som har med nettverk, næringsområdet og forholdet til det offentlige og kontekstuelle sosio-romlige rammeverket. En slik tilnærming kaller Kloosterman og Rath (2001) for mixed emdbeddedness som går ut på nettopp å skulle analysere nærmere samspillet og relasjonene mellom marked, nettverk samt mer økonomiske og institusjonelle forhold som vist til i punktene over, som vi også kan forstå som en kontekstuell tilnærming. Vi holder fast på denne kontekstuelle forståelsen av entreprenørskap, og vi toner ned den etniske dimensjonen som forklaringsfaktor og som forskningsperspektiv. En slik nedtoning kommer også til uttrykk ved at vi ikke har hatt empirisk fokus på særskilte etniske grupper, men heller på migranter og tilflyttere generelt og næringer spesielt. Men diskusjonen om forskningsperspektiver berører også andre sentrale vitenskapsteoretiske spørsmål. Ett av disse gjelder forholdet mellom forskerens perspektiver og perspektiver og forståelser til de vi studerer, i dette tilfellet entreprenørene. Vi skal ikke her gå inn i en lang vitenskapsteoretisk diskusjon, men slå fast at vi i denne rapporten baserer oss på to dimensjoner i valg av perspektiver, nemlig skillet mellom emiske og etiske kategorier (Geertz 1983). 5 Med emiske kategorier menes kategorier og perspektiver til 5 Dette skillet er ikke uproblematisk å trekke, men vi går ikke videre på den diskusjonen her. 9

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015 Geovekst prosjekter i Agder 20 August 2015 LACHVA24 Flekkefjord, Sirdal, Bykle og Valle FKB-C FKB-C konstruksjon ut fra omløpsfoto 3878 km2 Cowi fått oppdraget Data er levert og gjort tilgjengelig for

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA RIS - senteret Centre for advanced studies in Regional Innovation Strategies Forenklet: Senter for regionale innovasjonsstrategier Et samarbeid mellom UiA og Agderforskning

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt.

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt. NAV kontorene i Aust-Agder sin tilgjengelighet på telefon En undersøkelse av tilgjengelighet i praksis Sammendrag: Fylkesmannen i Aust-Agder får flere henvendelser fra brukere som opplyser at de ikke oppnår

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R HVA ER GLOBAL FUTURE? TALENTMOBILISERING AV INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNELSE Global Future er et prosjekt som skal kvalifisere mennesker

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN Disposisjon Bolig og dens betydning Boligsosialt arbeid Ny boligsosial strategi Segmenteringsmodellen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla

Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015. Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte FDV Knutepunkt Sørlandet 19.02.2015 Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne, Vennesla Årsmøte med rapport for 2014 Geodataplanlegging gjennomgang av handlingsplan Felles satsninger

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene. V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2007/469-6040/2009 / 242/U01 Melding Saksbehandler: Nils Langerød Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Agenda: 12.00 12.45 Lunsj

Agenda: 12.00 12.45 Lunsj Agenda: 09.30 10.00 Kaffe og frukt 10.00 10.10 Velkomst 10.10 11.00 Geodataplanlegging og geodatasamarbeid i Hedmark v/georg Langerak - Arbeidet med geodataplan - Interkommunalt samarbeid - Høringsbase

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak: Saksframlegg PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 02/28742 1 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet

Detaljer

Rikets tilstand i vannbransjen

Rikets tilstand i vannbransjen VA-dagene på Sørlandet 26. og 27. mars 2014 Rikets tilstand i vannbransjen Nasjonalt Agder og Telemark Einar Melheim 1 Norsk Vann 2 3 Fag - interessearbeid 4 Hvordan står det egentlig til? 5 6 bedreva

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Medlemmer: Morten Ovedal, leder Anne Grethe Liland,

Detaljer

Hva betyr kulturforskjeller for kommunesammenslåing? Stipendiat Linda Hye Professor Morten Øgård

Hva betyr kulturforskjeller for kommunesammenslåing? Stipendiat Linda Hye Professor Morten Øgård Hva betyr kulturforskjeller for kommunesammenslåing? Stipendiat Linda Hye Professor Morten Øgård Innhold Introduksjon til «rammeverket av konkurrerende verdier» Datainnsamling De åtte kommunene sett i

Detaljer

Likestillingsmonitor 2013: Kvinnelige ledere på Agder

Likestillingsmonitor 2013: Kvinnelige ledere på Agder Prosjektrapport nr. 8/2013 Likestillingsmonitor 2013: Kvinnelige ledere på Agder May-Linda Magnussen og Christine Svarstad Tittel Likestillingsmonitor 2013: Kvinnelige ledere på Agder Forfatter May-Linda

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men Trondheim 26. august Kvinnelig eierskap en utfordring La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men som lager sin egen bedrift, sier Ask Burlefot i Agnar

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/13 MØTEBOK Møtedato: 03. juni 2013 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer