sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer 3-2007 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Postboks 210, 8651 Mosjøen. Leder: Knut Tverå. Øvrige i styret: Åsa Hellem, Inger Hvidsten, Kristian Karlsen og Jonny Løe. Salten naturlag Postboks 851, 8001 Bodø. Leder: Beate Venaas Røkke. Øvrige i styret: Arne Fjalstad og Aud Pedersen. Trondheim Nyttevekstforening v/berit Austeng, Steinberget 10, 7018 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Hanne Edvardsen, Synnøve Ressem, Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund. Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv. 13A, 6018 Ålesund. Øvrige i styret: Anke Brekke, Berit Carlsen, Osvald Grande og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrige i styret: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening: Leder: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrige i styret: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrige i styret: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Postboks 1940, 5508 Karmsund. Leder: Gerd Jorunn Christensen. Øvrige i styret: Ingebjørg Stene Jacobsen, Wenche Lindvik, Erna Lindøe, Gunnbjørg Lomeland og Per Bjarne Myhre. Nyttevekstforeningen, avd. Sør-Rogaland Jærsoppen Adr: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Ellen Bø Nedrehagen. Øvrige i styret: Geir B. Lorentzen, Else-Gunn Lunde, Nina Irene Olsen, Svein Ræder og Torunn Møllerhaug Tysvær. Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Dag Pettersen, Mellomvn. 11, 4870 Fevik. Øvrige i styret: Gerd Bakke, Wenche Bergh, Inger Lise Fonneland, Unni Hammering, Ingunn Hellerdal og Berit Lemme. Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Hanne Katinka Hofgaard, Åsasvei 14, 4633 Kristiansand. Øvrige i styret: Margaret Lauen Birkeland, Jenny Dahl, Beate Strøm Johansen, Berit C. Kristensen, Jytte Birk Kaas og Nina Tomstad. Fortsettes på tredje omslagsside

3 AUGUST INNHOLD årgang 3 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Marthe Seem, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Erik Jantzen Daglig leder Kari-Wenche Halle Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, Anne Molia, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Rødbrune pepperrisker Lactarius rufus i kjelen til forvelling. Foto: Terhi Pousi. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 5 Kåseriet... 6 Referat fra årsmøtet... 8 Etter årsmøtet... 9 Tema: Sopprikets frukter Skarpe risker til mat? - Ja takk! Terhi Pousi Hvem bestemmer hvilke sopper som er spiselige? Oliver Smith Å kose seg med soppmat Bernhard Broschart Bok: Else Wiborg, Sopp i Naturen Bok: Leif Ryvarden, Matsopper Sopp i fokus Plukk sommerens blomster til husapoteket Rolv Hjelmestad På leting etter sjeldne kremler - del 3 Per Marstad Nytt fra Forum for soppfargere Oliver Smith 75 år Bjørn Wiborg 70 år Jens Stordal - snart 90 år! Boletaria Vi besøker lokalforeningene Lesernes side Kjukelaget Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 50

4 Redaksjonelle linjer Vi starter den mest hektiske del av soppsesongen med fokus på sopprikets frukter i dette nummeret av sopp og nyttevekster. Dessuten gjør vi noen forsøk på å rette opp gamle synder. Kvinnene og nybegynnerne skal endelig få slippe til. Sopp i Fokus er så vidt vi vet ikke tidligere skrevet av kvinner; i dette nummer skriver to av dem. At det er to arter som kan forveksles, hvorav en er topp matsopp og den andre er giftig, gir midtsidene våre et spesielt pedagogisk preg denne gangen. Og så lar vi to nybegynnere anmelde to nybegynnerbøker - det er jo de som skal bruke dem! Inger og Ida tør foreløpig være ukjent for de fleste av dere. Inger Øverby Bernhard og Oliver. Eksperter på sopprikets frukter. Walker (60) er Cand. philol. med hovedfag i etnologi. Hun gikk kurs for soppsakkyndige i fjor, og beskriver seg selv som en sopp-, tur- og skiglad jente. Ida Bielke (53) er bedriftsøkonom, og jobber i Skoleadminstrasjonen i Bærum kommune. Hun var aktiv turner i sin ungdom og interesserer seg i dag for golf, sykkelturer, litteratur, reiser, samt mat og vin. Sopp er en relativt ny lidenskap for henne. Dere som har begynt å bygge opp et eget husapotek kan glede dere til Rolv Hjelmstads fortsettelse av artikkelen fra forrige nummer, og andre finner forhåpentligvis glede i annet stoff. Og dere som ikke finner noe av interesse denne gangen kan glede dere over at redaksjonen fortsatt er mottagelig for stoff og tips fra dere. Per A. Bergersen Nr. 4/2007 er planlagt postlagt 26. november. Stoff som ønskes tatt inn må være redaktøren i hende senest 15. oktober Balansen Overføres prosjekter ,84 Trykkfeildjevelen har vært inne og nullet ut et par Kortsiktig gjeld ,11 vitale beløp i balansekontoen for forbundet nederst Da summeres kolonnen opp til samme sum som for til høyre på side 9 i forrige nummer. Over sluttlinjen eiendelene: ,00 4 skal følgende stå i kolonnen for Gjeld/Egenkapital: Balansen skal herved være gjenopprettet.

5 Nytt fra Forbundsstyret Sommerferien er over og vi venter oss mengder av sopp etter en lang, regnfull sommer i alle fall vi her sør! Noe sopp er allerede kommet, bl.a. er blomkålsopp funnet i Drammen, og sopptelefonen som Mycoteam holder gående hele året gjennom melder om et økende antall forespørsler om forgiftninger nå om dagen. Bærhøsten skal vi heller ikke glemme. Å tilbringe tid i ro fred i skogen med bærsanking som beskjeftigelse kan virke gammeldags for mange og være rene sjeleboten for andre og bær kan brukes til så mangt. Forleden fikk jeg en flaske blåbærsaft av en venn, produsert på en bærgård i Buskerud. Kanskje vi kan få en ny satsing på skogsbær i småindustrien? En gang eksporterte vi blåbær her fra landet i stort omfang. En titt på aktivitetskalenderen på forbundets nettside www. soppognyttevekster.no tyder på at medlemsforeningene står klare til å gjøre det beste ut av soppsesongen. Litt summarisk gjengitt er det planlagt hele 12 kurs (bl.a. nybegynnerkurs, videreutdanningskurs, kurs for utdanning av soppsakkyndige og soppfargekurs), 22 soppkontroller, 39 turer omkring i landet og 3 utstillinger, men flere av foreningene har nok ikke benyttet seg av muligheten til å annonsere sine aktiviteter på denne siden - gjør det. Media er flinke til å bruke nettsiden vår når de trenger stoff. På sentralt hold i forbundet har vi også forberedt oss til soppsesongen. Blant annet er en ny utgave av Veiledning for kursledere for nybegynnerkurs produsert. Den består av et veiledningshefte pluss en presentasjon av nybegynnersoppene, enten som lysark (transparenter) eller i form av en PowerPointpresentasjon på CD. Veiledningspakken kan kjøpes fra forbundet for kr Vi har også trykket opp et revidert opplag av vervebrosjyren som vi sender ut en del eksemplarer av til alle medlemsforeningene og som for øvrig kan fås ved henvendelse til forbundskontoret. Å øke medlemsmassen er et sentralt punkt i årets handlingsplan. Vi tror ikke det er vanskelig fordi interessen for sopp er stor og voksende. Men det er viktig at så mange som mulig vet om at det fins en soppforening i nærheten å melde seg inn i og at man vet hvordan den kan nås. Det går også an å kjøpe et bedriftsabonnement på Sopp og nyttevekster. Har du et venterom (som lege, frisør fysioterapeut eller lignende) kan du legge det ut på venterommet. Da vil vi nå mange mennesker og abonnementet er billigere enn ukebladene, kr. 300 for 4 numre i året. Med dette ønskes en riktig god soppsesong! Gro Gulden, forbundsleder Sopp, råte, fukt, mugg og insekter? Biologer gir svar! Nøytrale råd uten økonomisk interesse i sanering. Vi utfører: skadeutredning dokumentasjon prøveanalyser - mycotape - luftprøver - materialprøver og anbefaler utbedringstiltak. Tlf: Pb 5 Blindern, 0313 Oslo 5

6 kåseriet I bøtter og spann Pan er nok en ordentlig bukk hevdet noen som leste kåseriet i forrige nummer. At han også er en ansvarsbevisst faun hører vi ikke så ofte. Men han er nå blant annet gjeternes gud, og det krever en viss disiplinering av hormonene. Nå står høsten for døren og vitaliteten viker, til en viss grad, for vemodet. For også de melankolske krefter skal ha sitt. Depresjon er det imidlertid ikke snakk om; det er snarere en slags sjelens hvile og ettertanke - ikke uten sødme. Høsten er ikke en endelig død, mer en midlertidig pause og forutsetningen for fortsatt liv. Spør man dere nordboere om dere foretrekker våren eller høsten, så svarer de fleste: våren. Går man videre og ber om begrunnelse, kommer imidlertid de vikarierende motiver frem: Våren er herlig fordi den fantastiske sommeren da ligger foran oss, mens høsten er trist fordi den varsler vinterens iskalde komme. Så er det kanskje ikke høsten i seg selv det er noe galt med? Vi fauner elsker høsten, og vi liker det ordet dere bruker. Det er tid for å høste (amerikanernes fall derimot gir mer skjebnetunge assosiasjoner), og vi fråtser og koser oss med alt naturen gir til buk og gane. Så får nymfene litt fri samtidig. Der er ingen motsetning, kun et spørsmål om variasjon. Som Bellman sier: Jag elskar de sköna men vinet ändå mer... Altså åpner vi gapet og håper vi aldri blir mette. Askeladden hadde en juksemave som han kunne klargjøre for nye inntak ved å tømme den på utradisjonelt vis: Han skar hull med kniv, som vi husker. Men det er en stund siden noe troll har gått i den fellen. Dessuten er jo vi satyrer mye klokere enn troll, som vi tidligere har påvist. De krigerske individer blant oss kan dessuten kombinere sin blodtørst og sin matlyst: Vi kan spise våre fiender. Skvallerkål, brennesle og løvetann er både ugress og mat. Men vi stopper ikke der. Langt i fra; vi spiser og drikker våre venner også! Sopper, bær og frukter av alle de slag (ja, Bellmans vindruer også) har ikke gjort oss det minste vondt. Og ikke gjør vi noe skade ved å spise dem heller. Snarere er det vel vi som blir brukt!? Her er snakk om sunn og nyttig fråtsing. Så gakk hen og finn frem bøtter og spann. Noe helt annet hadde det vært for oss som gjeternes beskytter om dere skulle begynne å spise av denne yrkesgruppens næringsgrunnlag. Vi har dessuten ingen sans for dem som gnager på geitelår. Pan AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! SN - 1/2007 For mer informasjon se 6

7 Annonse Nationalnyckeln - Pris kr 349 pr. bind Fantastiske oppslagsbøker for Nordens biomangfold Nationalnyckeln til Sveriges flora og fauna vil over tid presentere alle Nordens forekommende flercellede organismer, ca arter! Praktbøker i A4 format med detaljert tekst, fargebilder og kart. Hittil fire bind (hard perm) utkommet: Dagsommerfugler, Spinnere (nattsommerfugler), tusenben (mångfotingar) og Bladmossor bind 1 av 3. «Betydelig utvidet og grundig revidert «Nå også med Svalbard og Spitsbergen «Reviderte og forbedrede utbredelseskart «De nye norske plantenavnene «Grundig revidert tekst «Større format «928 sider «3250 arter «800 nye arter Ordretelefon Sopp i Norden og Europa Nylén. Artsmessig den mest komplette soppboka for norske forhold med sine mer enn 1400 beskrevne arter og 1500 fargefotos. Samtlige sopper er fotografert i sitt rette miljø. I tillegg til artsbeskrivelse, inneholder boka bestemmelsesskjema til de ulike gruppene. Utgitt 2001, 702 sider. Dette er boka for den som vil bestemme flest mulig sopparter. Restopplaget selges nå og boka kommer ikke igjen med det første. Benytt sjansen før boka går ut. Ny revidert utgave - den fantastiske ettbindsfloraen for Norden Gyldendals store nordiske flora 56% rabatt Før kr Nå kr 298 Nordens vakreste flora omfatter 3250 urter, busker og trær, med underarter og varieteter. De enkelte arter er representert ved svært nøyaktige malte akvareller som bygger på skisser fra plantenes naturlige voksesteder. I boka beskrives samtlige gamle og de fleste nyere innførte planter fra Sverige, Danmark, Norge, Finland, Færøyene, Island, Svalbard og Spitsbergen i naturtro bilder og utførlig tekst. Nå på lager - Pris kr fraktfritt tilsendt I vår butikk Natur og Fritid AS satser vi målrettet for å kunne tilby godt feltutstyr og et stort utvalg av de beste hånd- og oppslagsbøker. til folk med spesiell interesse for dyr og planter. Vi har stort utvalg innen botanisk litteratur. Samtidig har vi annet solid feltutstyr som vi også tror kan passe mange naturinteresserte botanikere, slik som kikkerter, luper, fotosekker, naturfotoutstyr, GPS og kart. Enklest finner du våre bøker på nettstedet Feltutstyr har vi på www. naturogfritid.no Botanikkens Historie i Norge - NYHET Jørgensen, Per M. (red), Botanikkens historie i Norge er den første boken som beskriver utviklingen av faget botanikk her i landet. Boken er illustrert med mye originalmateriale, funnet i arkiver og herbarier. Utgitt s. Fagbokforlaget. Kr428 Norsk lavflora i farger Holien & Tønsberg, Boka har fargebilder og korte beskrivelser av mer enn 300 arter. Særlig vekt er lagt på lav i skog og kulturlandskap, og på arter som er spesielt viktige i forvaltningssammenheng. Ny 2006, 304s,Tapir. Kr395 Opticron Foldelupe Praktisk foldelupe med metallinnfatning i klassisk design. Høy optisk kvalitet med glass linser. Solide og populære til feltbruk for botaniske nærstudier. Opticron 6x18 Doublet Kr 257 Opticron 10x18 Doublet Kr 257 Opticron 20x18 Doublet Kr 312 Opticron 6x23 Doublet Kr 282 Opticron 10x23 Doublet Kr 282 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: 7

8 Referat fra årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund 28. april 2007 Årsmøtet ble holdt lørdag 28. april Oslo, i Kristine Bonnevies hus (Blindern) auditorium 2. Styreleder Gro Gulden ønsket velkommen og spesielt velkommen til æresmedlemmene Anna-Elise Torkelsen og Edvin Johannesen. Innkallingen ble godkjent. Per A. Bergersen ble valgt til ordstyrer, Hege Mohn Jenssen og Nils Tjøstheim til tellekorps, Torborg Galteland til referent og Britt Bjørseth og Inger-Lise Fonneland ble valgt til å undertegne protokollen. Blant de stemmeberettigede var det til sammen 2123 antall stemmer til stede på årsmøtet. Styret avsto fra å bruke sin stemmerett. Sak 1. Gro Gulden leste opp årsmeldingen. Årsmeldingen ble godkjent. Sak 2. Torborg Galteland leste opp resultatregnskap og balanse. Per A. Bergersen leste opp revisjonsberetningen. Regnskapet ble godkjent. Sak 3. Gro Gulden leste opp budsjettet og styrets handlingsplan. Dette ble godkjent. Sak 4. Forslag til nye vedtekter. Til årsmøtet hadde styret utarbeidet forslag til nye vedtekter. Det var også alternative vedtektsforslag, de fleste utarbeidet av Kåre Homble og Mats Nettelbladt. Det ble forslått at man av praktiske grunner, under diskusjonen, skulle ta forbundsstyrets fremlagte forslag som utgangspunkt for behandlingen. Det ble stemt over dette og det ble vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Årsmøtet ga også fullmakt til at styret kan rette trykkfeil eller åpenbare inkonsekvenser. De nye vedtektene trer i kraft 29. april kl De to vedtektsforslagene ble lagt fram og man kom til enighet punkt for punkt, noen ganger etter avstemming. Bare i tilfeller der styret ble bedt om å utrede saker er denne behandlingen referert her. Det vises til reviderte vedtekter. Under punkt 3.1 var spørsmålet om hvorvidt direktemedlemmer kan ha stemmerett på årsmøtet oppe. Forbundsstyrets forslag innholder ikke en slik rett. Et direkte-medlem er et medlem som ikke er tilknyttet et lokallag. Vanligvis fordi foreningen i området ikke er tilknyttet forbundet eller at det ikke er noen forening der. På oppfordring fra Neslekremla ved leder Johs. Kolltveit ble det bestemt at styret skulle utrede spørsmålet om direktemedlemmer til neste møte med mål om å avvikle ordningen med direkte-medlemmer. Mats Nettelbladt, fra Salten naturlag, ba styret om en plan for å starte nye foreninger og tilknytte uavhengige foreninger. Dette vil føre til at det blir færre direkte-medlemmer. Punkt 3.2 om B-medlemskap og forslaget fra forbundsstyret om at kontingentinnkreving for B- medlemmer skal gjøres av lokalforeningene. Årsmøtet påla styret å utrede punktet om kontingentinnkreving for B- medlemmer. Forbundsstyrets forslag ble stående. Til slutt var årsmøtet kommet fram til ett sett med vedtekter og disse ble satt opp mot de eksisterende vedtektene. De nye vedtektene ble vedtatt enstemmig Sak 5. Finn-Egil Eckblads minnefond. Styrets forslag ble vedtatt. Sak 6. Styrets forslag om navnendring av driftsfondet til opplysningsfondet ble enstemmig vedtatt. Sak 7 Valgkommiteens forslag til nye i styret var: John Bjarne Jordal, (Møre og Romsdal), Edvin W. Johannesen (Oslo) og Grete Strømsøe (Akershus). Disse var nye i styret og ble valgt for to år. Gro Gulden (Buskerud), Wenche Eli Johansen (Møre og Romsdal) og Marthe Seem (Buskerud) var ikke på valg. Wenche Eli Johansen ble valg til nestleder i styret. Erik Jantzen (Oslo), ble valgt som nytt varamedlem for to år. Betsy Wuestman Samuelsen (Hordaland) og Per A. Bergersen (Oslo) var ikke på valg. Det nye styret ble valgt med akklamasjon. Revisor: Julius Moe (Oslo), ble gjenvalgt for ett år. Styrets forslag til valgkomité var: Inger-Lise Østmoe, gjenvalg (Oslo), Hans Myhre, ny (Hamar) og Per Marstad (ny) Tønsberg Gro Gulden takket avgåtte styremedlemmer for innsatsen med en blomst. Etter årsmøtet holdt Kristina Bjureke foredraget: Vegetasjon og planter på kalkøyene i Oslofjorden. Det var fin innledning til turen på Osloøyene dagen etter. Inger-Lise Fonneland (sign.) Britt Bjørseth (sign) Torborg Galteland (referent) 8

9 Etter årsmøtet Forbundets årsmøte ble holdt i Oslo lørdag 28. april. Etter at årsmøtet var avsluttet, fikk vi gleden av å høre Kristina Bjureke fra Naturhistorisk museum holde foredrag om floraen på øyene i indre Oslofjord. Hun ga oss en innføring i hvordan plantelivet har vært i området og hvordan det er i dag. Ettersom enkelte arter blir mer sjeldne, og nye innvandrere kan endre miljøet, fikk vi også høre litt om hvordan floraen kan komme til å arte seg i fremtiden. Neste dag var det ekskursjon til Lindøya - for øvrig en øy uten lind! Vi møttes på Vippetangen for å ta båten til Romerbrygga. Anna-Elise Torkelsen skulle lede vandringen, og vi var tyve som fulgte med. Mange var særlig interessert i nyttevekster, mens andre håpet å finne vårens første sopper. Været var herlig og stemningen høy. Rett etter at vi kom i land møtte vi det første feltet med grønnsaker. Brokkoli fra vinterkarsen fantes i store mengder. Løksmak fra strandløken og herlig karvekål var i det ideelle stadiet. Vi vandret forbi hyttene og innover i skogen. Blomster fra blåveis, hvitveis, gjøksyre og fioler muntret opp skogbunden og Anna-Elise, eller Lillemor blant venner, svarte på spørsmål etter spørsmål, viste oss planter, forklarte og fortalte: Blad av rogn, bringebær og mjødurt er en fin teblanding. Reinfannblomster holder insekter og møll borte. Det kan lages herlig saft av bladene fra mjødurt. Bland med litt sitronsyre eller vinsyre så får saften en herlig rosa farge. Og blomstene av mjødurt, når de kommer, må dere bare samle til saft eller sukkertøy. Kunnskapsrik og med stor fortellerglede øste Lillemor kunnskap og ideer utover oss. Skogen er en del av Lindøya naturreservat, så her kunne vi ikke samle planter, men det var utrolig hva vi fikk vite. Dominerende løvtre i skogen var platanlønn som ikke hører hjemme i dette miljøet. Den er et eksempel på en ny innvandrer, eller kanskje den bør kalles ugress, som med tiden kan fortrenge andre arter og endre miljøet. Men det fantes sopp i skogen. På åsen med furukalkskog midt på øya registrete vi stubbehorn og kjuker, og flere fant den bittelille grankonglehatten, som er spiselig. Men det må jo utrolig mange eksemplarer til for et lite måltid, for hattene er jo ikke mer enn et par centimeter i diameter. Etter lunsjen ved tjernet i midten av reservatet nærmet vi oss den andre brygga, Skytterbrygga. Her fant vi matsyre som er fin til å lage rabarbrasuppe av, eller, hvis vi har buljong og litt andre grønnsaker, en herlig grønnsaksuppe. Syren er også fortreffelig til saus (syresaus). Og så var det noen som fant vårfagerhatt. Endelig. Men de var for små til å tas med hjem - kanskje store nok allerede neste dag? Nærmere sjøen vokste en stor pors, og den hadde fine rakler. Der fikk vi høre om porsedram. Neslen var nesten like spennende, men vanligere. Kanskje den mest anvendelige og mest næringsrike nytteveksten vi har i vår ville natur. Inger Lagset Egeland - Turleder Anna Elise Torkelsen(med blå jakke og briller) var svært villig til å svare på spørsmål. Ved siden av i rød jakke er forbundsleder Gro Gulden. Foto: Inger Lagset Egeland. 9

10 Annonse Veiledning for kursledere - revidert utgave 2007 Utvalget i Forum for soppsakkyndige utarbeidet i 1998 en Veiledning for kursledere - nybegynnerkurs i sopp. Kursmateriellet bestod av et kompendium og lysark. Dette materiellet ble tatt godt i mot av dem som skulle holde soppkurs for første gang. Flere av lokalforeningene investerte også i materiellet. I 2007 har Kolbjørn Mohn Jenssen laget en Powerpoint-presentasjon av lysarkenes tegninger og tekst, og Anna-Elise Torkelsen har gjennomgått tekstdelen. Materiellet foreligger nå i to versjoner. En med 34 lysark og den andre med en CD. Samme kompendium (14 sider) til begge. Materiellet kan bestilles fra Norges sopp- og nyttevekstforbund, Postboks 61 Blindern, 0313 Oslo. Pris kr. 350,-. Oppgi hvilken versjon som ønskes, lysark eller CD. 10

11 Sopprikets frukter Lykkelig finner av blomkålsopp Sparassis crispa. Foto: Bernhard Broschart. 11

12 Skarpe risker til mat? - Ja takk! Finner elsker sopp og spesielt risker Lactarius. Den eldgamle øst-karelske regelen for plukking av sopp gikk ut på at alle sopper med melkesaft var spiselige, mens man skulle skygge unna alle andre sopper. Det er for så vidt ingen dum trygghetsregel i dag heller, siden det ikke finnes noen giftig-giftige risker i Norden. Men man går jo glipp av mye annen god mat da. Riskene som slekt er lett å lære seg. I motsetning til andre skivesopper, har risker en osteaktig konsistens (som kremler, men kremlene har ingen melkesaft). Det er mange gode grunner til å verdsette riskene. Bortsett fra i totaltørkeår kommer de årlig i store mengder, er faste i kjøttet og mange arter er lite markspiste. Næringsverdien sammenlignet med andre sopper er bemerkelsesverdig: riskene inneholder rikelig med aminosyrer, kalsium, sink, jern og B-vitaminer som alle er viktige næringsstoffer for mennesker. Dessuten inneholder de mye fiber. Det finnes ca 70 forskjellige riskearter i Norden. Av disse er det kun lakrisriske Lactarius helvus og svartriske L. necator som blir definert som muligens giftige. Lakrisrisken er den eneste risken som har vannklar melkesaft (sparsomt), og den lukter lakris- til karriaktig. Svartriske mistenkes for å være karsinogen (kreftfremkallende), men mange finner mener den tilhører riskenes adel og sanker den fremdeles. Matriskene: furumatriske L. deliciosus og granmatriske L. deterrimus og mandelriske L. volemus vet vi alle at er milde og utmerkede rett-ipanna-sopper. Andre fullstendig milde arter er bl. a. sotriske L. lignyotus, branngul riske L. aurantiacus og søtriskene: skarp søtriske L. decipiens, mørk gulmelksøtriske L. lacunarum, bøkesøtriske L. subdulcis m. fl. Videre lillariske L. lilacinus og oreriskene: oliven oreriske L. obscuratus og oreriske L. omphaliformis samt duftriske L. camphoratus. Og endelig nevnes kokosriskene: kokosriske L. glyciosmus og mørk kokosriske L. mammosus. Resten av riskene er mer eller mindre skarpe. Men den mest brennende skarpheten forsvinner ved rett behandling: forvelling, salting, lagring og tilslutt utvanning rett før bruk. De mest brukte riskene i Finland er rødbrun pepperriske L. rufus, hulriske L. trivialis, blek hulriske L. utilis og skjeggriske L. torminosus. Alle fire er offisielle handelssopper med stor økonomisk betydning. Salting av risker er veldig enkelt: 1. Forvelling: Kok soppen i rikelig mengde med vann (5 liter vann per 1 kg sopp) i 5 minutter. Hattene hos rødbrun pepperriske får en nydelig mørk sjokoladebrun farge, og hulriske blir lys gulbrun med grønnskjær i skivene (ikke bli skremt - dette er helt naturlig). 2. Skylling: Hell av kokevannet, skyll godt i rikelige mengder kaldt vann, la soppene renne av i sil, og press gjerne ekstra vann ut med nevene. 3. Salting: Salt (grovt havsalt) lagvis i bøtta/glasset: ha havsalt nederst, så sopp, så salt, så sopp. Press underveis med neven slik at alle luftboblene blir borte. Saltlag øverst, og så noe til press mellom soppene TERHI POUSI (tekst og foto) - 12

13 og lokket. I mindre glass egner småstein i plastpose seg best, i bøtta kan man bruke en passe stor tallerken. Det er veldig viktig at all sopp ligger i saltlake, ellers kan muggsoppene ta over. Anbefalt saltmengde per kg sopp er g, avhengig av lagringstemperatur (2-7 grader). 4. Lagres så kjølig som mulig. 5. Før bruk av soppen må man vanne ut saltet: skift kaldt vann 3-4 ganger i løpet av et døgn eller gi et rask oppkok (sparer tid, men mer av næringsstoffene forsvinner). Pass på ikke å vanne ut for mye. Litt saltsmak skal det være igjen. Plukking og rensing av førsteklasses rødbrun pepperriske er en sann nytelse. 25 liter fersk prima vare gir 5 liter sammenpresset saltet sopp. En enkel soppsalat Ca 3 dl salte risker 1-2 løk 1 beger lettrømme Vann ut riskene. Skyll og press mest mulig vann ut av soppene (bruk gjerne klede). Finhakk soppen og løken. Bland med rømme. Forvellede rødbrune pepperrisker Lactarius rufus i dørslag klare til skylling. I Finland brukes risker mest som salat, og i sauser og stuinger. Men salte risker kan brukes i all mat, f. eks. istedenfor for kjøtt. Mange forskjellige oppskrifter og gode råd om salting og sylting av risker finnes i boken Det russiske soppkjøkken, ISBN Kirja Forlag. Suomen rouskut, ISBN , av Mauri Korhonen (1984), er den mest allsidige nordiske riskeboken, og med fantastiske bilder, men den finnes foreløpig kun på finsk. Den danske boken Mælkehatte, ISBN , av Jacob Heilmann-Clausen, Annemieke Verbeken & Jan Vesterholt kom i Den angir ikke spiselighet, men er den mest dekkende i artsmangfold. 13

14 Hvem bestemmer hvilke sopper som er spiselige? Forum for soppsakkyndige (FSS) ble stiftet i 1996 i Nyttevekstforeningens regi. Kriteriene for medlemskap var bestått prøve for soppsakkyndige og medlemskap i Nyttevekstforeningen. Denne har forestått opplæring av og eksamen for soppsakkyndige siden 1952, men etter fusjonen med Norsk Soppforening har dette vært Forbundets oppgave. Det har lenge vært et behov for retningslinjer for hva soppsakkyndige på soppkontroller skal si om de mest vanlige artenes spiselighet/giftighet. Det skal ha forekommet at folk som har møtt opp på kontroll har fått vite at en bestemt sopp er spiselig, og på kontroll søndagen etter fått høre om den samme arten at den er uspiselig. Slikt gjør folk forvirret og frustrert. Det å utarbeide slike retningslinjer ble fort en av oppgavene for forumet. Siste reviderte liste forelå i juli 2003, og den er moden for en ny oppdatering. Artene benevnes kun som spiselige, ikke matsopp og giftige. Hvor gode de spiselige soppene er, kan man finne ut selv. FSS kan selvfølgelig ikke vedta at en sopp er spiselig eller giftig, men bare hva vi skal Stor kragesopp Strophária hornemánnii. Foto: Eva Weme. si om den på kontroller, utstillinger, turer og soppkurs. Dette er meget viktig at alle har in mente. Fra giftig til spiselig Stor kragesopp Strophária hornemánnii var tidligere ansett som giftig. Jeg syntes det under elgjakten for mange år siden var skummelt å se at den i OLIVER SMITH - 14

15 fjellbjerkeskogen kunne vokse mellom rimsopper og ovenfra ligne dem helt. Jeg tenkte at den kanskje gjorde det med vilje, for å bli plukket og på den måten bidra til sporespredning. Etter hvert dukket den opp i enkelte soppbøker som spiselig, og selvfølgelig måtte jeg prøve den. Stekt med litt løk og hvitløk i en blanding av fjellsmør og olivenolje var den riktig god. Ved siste revisjon av listen ble den da også forfremmet fra giftig til ikke matsopp. Å gå direkte fra giftig til spiselig ble for sterk kost for flertallet. Vi får se hva det kan bli neste gang. Når jeg laver soppsoya vil jeg gjerne ha med mørksporete sopper, som fullmodne sjampinjonger, vanlig sleipsopp og stor kragesopp! Slektningen irrgrønn kragesopp S. aeruginósa er oppført som ikke matsopp med begrunnelse vond smak. Ikke engang jeg har smakt på den, og det er det vel ikke mange andre blant oss som har gjort heller. Den har en noe reddikaktig lukt og smak, og er i Rose Marie Dähnckes 1200 Pilze angitt som spiselig. Lodnehatt Psathyrélla lacrymabúnda er i listen oppført som giftig. I Bo Nyléns Sopp i Norden og Europa står det at den er spiselig med mild lukt og smak. Jeg spiste den for mange år siden uten å få noe ubehag. Utseendemessig innbyr den ikke mye til spising. Den burde hete loddenhatt. Den skal visstnok ha en hjertefrekvensnedsettende effekt. I følge Kolbjørn Mohn Jenssen forskes det på dette, og man håper at det skal kunne utnyttes medisinsk. Vi hadde i mange år en dum regel om at alle rørsopper som var røde på stilken eller rørlaget skulle vrakes. Heldigvis er den regelen vraket, slik at ildrørsopp Bolétus lúridus og blodrørsopp B. luridifórmis har kunnet forfremmes til spiselige. De er da også meget gode. Særlig ildrørsopp hadde ord på seg for å gi en antabuseffekt med alkohol, og vinglade soppfolk tok aldri den sjansen. Heldigvis har vi nå en annen regel, som sier at vi hos oss ikke har noen Lodnehatt Psathyrélla lacrymabúnda. Foto: Oliver Smith. rørsopper som er giftige etter varmebehandling, hvis de ikke er så beske at man ikke greier å spise dem. Vår liste benevner noen sopper som bitre og andre som beske. Når det gjelder smak er bitter og besk synonymer. Når det gjelder mennesker og situasjoner er det forskjell. Matverdien forandres når man krysser landegrenser Hva man skal si på kontroll om sopp som ikke står på listen er ikke avklaret, men en god regel er å følge det 15

16 som står i de fleste norske soppbøker. Jeg sier om grå fluesopp Amaníta spissa, at den ikke er matsopp. Jeg unnlater å si at jeg selv spiser den. I Roberto Gallis Amanita-monografi er den angitt som spiselig etter varmebehandling. Alle de spiselige fluesoppene i Norge er forøvrig giftige som rå. Hvis begrunnelsen for å si at grå fluesopp ikke er spiselig er at den kan forveksles med panterfluesopp, er jeg ikke enig. Da skulle man si at stubbeskjellsopp Pholióta mutábilis ikke er spiselig fordi den har en farlig dobbeltgjenger i flatklokkehatt Galerína margináta. Sistnevnte er ett eksempel på at det kan være farlig å stole på eldre soppbøker, idet den så sent som i mai 1971 i Soppene i farger var beæret med to stjerner. Den er imidlertid meget giftig og i sterk utbredelse med øket bruk av bark og flis på lysløyper og i bed. Andre eksempler på arter som har gått fra å være spiselige til å være giftige er pluggsopp og hvit knippesopp. I Norge spiser man ikke rødskivesopper. De er skumle, og man er engstelig for forveksling med giftig rødskivesopp Entolóma sinuátum. Jeg hadde lest om mørk rødskivesopp E. clypeátum i flere utenlandske soppbøker at den var spiselig. Den vokser om våren/forsommeren og er knyttet til Rosaceer, som slåpetorn, hagtorn, hegg og mange andre. Under Norsk Soppforenings vårtur for noen år siden rundt Øverland Arboret i Bærum ble det funnet en del vårfagerhatt og ganske mye mørk rødskivesopp, som jeg tok med hjem og stekte til middag. Den var riktig god. Jeg synes ikke den ligner særlig mye på giftig rødskivesopp, men det skyldes at jeg har funnet sistnevnte en rekke ganger i Catalunya og derfor kjenner den godt. Hos oss er den heldigvis sjelden, og den vokser senere på sommeren enn slektningen. Folk som ikke er fortrolig med giftig rødskivesopp bør holde seg unna alle rødskivesopper. Noe av det morsomste jeg vet er å besøke sopputstillinger og markeder i sydligere land og se hva de sier om soppenes spiselighet eller giftighet, og se hva de selger og til hvilke priser. Det er ofte arter vi vanligvis ikke spiser, som grønn anistraktsopp Clitócybe odóra og duftvokssopp Hygróphorus agathósmus. Når det gjelder steinsopp Bolétus edúlis og furumatriske Lactárius deliciósus selges de gjerne i kategorier fra uten mark, via litt markspist, til den billigste med ganske mye mark. Jo lenger syd på kontinentet man kommer desto større er soppinteressen. Når soppen kommer på Costa Blanca strømmer tusenvis av mennesker opp i fjellet for å plukke blodriske, esclatsang, og de plukker nesten ikke noe annet enn matrisker. Det er catalá, katalansk eller valenciá, valenciansk. Alle har vel skjønt at sang er blod, og esclatar er å bryte ut, eksplodere, cfr. det norske ordet eklatant. De plukker ikke noe annet. I Catalunya, hvor 25 av oss skal på soppkongress i oktober er det noe annet. Der er soppinteressen helt på topp. Sopplukkere kalles boletaires, og de har høy status. Jeg liker også å kjøpe nye soppbøker. De blir jo mer og mer oppdaterte og med bedre og bedre billedkvalitet. Men det artigste er å lese hva det skrives om artenes spiselighet. I flere av de siste franske soppbøkene mine blir alle sjampinjongene, spesielt de som gulner, anbefalt vraket pga deres evne til å ta opp i seg tungmetaller. Det gjelder også min favoritt kongesjampinjongen. Nordiske tradisjoner, med vekt på sandmorkel I 1963 var jeg innom Klara Næss på Drammensveien, nu Ibsens gate. Det var en meget anerkjent frukt- og grønnsaksforretning. Der lå det sandmorkler Gyrómitra esculénta, og jeg lot som om jeg ikke hadde greie på det ved å spørre hva det brune der var. Jo, det var sandmorkler, noe av det beste som fins. De er ikke 16

17 Sandmorkel Gyrómitra esculénta. Foto: Oliver Smith. farlige eller trenger spesialbehandling da? Nei da, de er så veldig fine, var svaret. Jeg satte meg ned og skrev til Helsedirektoratet og departementet med kopi til sosialministeren og botanikkprofessoren Olav Gjærevold, hvor jeg forlangte at omsetning av sandmorkel måtte bli forbudt. Det gikk ett år, og så ble slik omsetning forbudt. Det kom en liten artikkel i VG, og det tok ikke mange dager før det kom hissige leserbrev fra både Sverige og Finland. Det var det dummeste de hadde hørt. Svensker og finner spiste store mengder stenmurkla, og det gjør de fremdeles. Spesielt i Finland selges den på torv og markeder i store mengder. Det er bare det, at de har en kultur for det, og de vet hvordan den skal behandles. For noen få år siden bestemte helsedirektøren at forbudet skulle oppheves, med den begrunnelse at et slikt forbud dekkes av loven mot å selge noe som helst som er giftig. Det syntes jeg var dumt, og salget har da også tatt seg opp fra privatpersoner til restauranter og import fra Sverige. Hvem kan være garantert at en feriekokk vet hvordan han skal behandle soppen? Det er uomtvistelig at mange har mistet livet etter å ha spist sandmorkel, selv om jeg ikke kjenner til at det har skjedd i Norge. Selv tørker jeg den i minst ett år før jeg vanner den ut, forveller den i 5 minutter og slår vannet ut. Da er det meste av giftstoffene, herunder gyromitrin, borte, men visstnok ikke helt. Derfor bør den ikke spises av folk i forplantningsdyktig alder. Svenskene har lengre tradisjon med soppspising enn vi. Det kan skyldes kong Karl Johan, som tok med seg fransk matkultur til Sverige. Steinsoppen er jo oppkalt etter ham, og heter karljohan på svensk. De hadde mer adel og overklasse enn vi, og de fikk opp flere franske kokker for å betjene sitt selskapsliv. Det ble det soppretter av. Etter hvert spredde det seg ut til alminnelige folk. Finnene hadde det nok litt annerledes. Der var det som i Øst- Europa mer nød som tvang folk til å utnytte naturens spiskammer for å overleve. Etter at levestandarden har tatt seg opp har man fortsatt tradisjonen med sopplukking. Avslutningsvis, med tanke på norske forhold, føler jeg at det er viktig at jeg poengterer at soppsakkyndige helt skal følge FSSs liste. Jeg vil fraråde enhver å eksperimentere. 17

18 Å kose seg med soppmat Hvert år gleder jeg meg til ferietida som jeg helst tilbringer i Norge. Da er det bær og sopp i overflod i nesten alle skogene, og naturen dekker bordet med et ukjent mangfold. Når vi er underveis og går på tur så er det alltid flere isbokser som er med i ryggsekken. Da er det blåbær, kantareller, bringebær, kråkebær (krekling) og ikke til sist multer som nesten roper til deg jeg er moden - ta meg med!. Og en førsteklasses bærblanding rett fra skogen med en del underrørt sukker, og til syvende og sist da bærene fikk ligge litt slik at de hadde saftet seg litt, så tilsatt seterrømme. Seterrømme eller noe lignende finnes dessverre ikke i Tyskland - og en stor del av de deilige bærne heller ikke. Men tilbake med tankene og inn i skogen. Norske skoger synes meg å være et ekte soppeldorado. Alt som er av smaker fins, så hvorfor skal jeg egentlig skrive om sopper fra Tyskland? Er det her virkelig noen få sopper Norge ikke har? Svaret er ja og nei. Det er sikkert en god del sopper som har sin hovedutbredelse i Midt- eller Sør- Europa og som ikke kommer så veldig langt nordover. Nordmennene som bor i Sør- eller Øst-Norge, fram for alt på begge sider av Oslofjorden, har da en stor fordel, for her finnes alle de gode matsoppene Norge har å tilby, og de fleste av de gode soppene vi har her i Tyskland, som for eksempel blomkålsopp Sparassis crispa eller stor parasollsopp Macrolepiota procera, finnes også der. Men disse soppene er forholdsvis sjeldne i Norge, mens de er ganske vanlig i Tyskland hvor disse også er ettertraktete, veldig gode matsopper. Dessert med berusede sopper. Så la meg begynne nå med en sopp som forekommer hos oss allerede tidlig om sommeren faktisk allerede fra midten av juni fram for alt etter noen dager med rikelig regn, stor parasollsopp Macrolepiota procera (Riesenschirmling). Vi finner soppen i kalkrike åpne løvskoger gjerne med gamle løvtrær hvor det fins nok vekster i undervegetasjonen, skogsrender der det står gress, store parkområder med gressplen osv. Selv om soppen gjerne vokser i skog og med løvtrær så er den i sannhet en saprofytt som trekker sine næringsstoffer ut av gammelt dødt gress. I kjøkkenet kan soppen ikke brukes til soppblanding men alenestående er den en alle tiders matsopp. Vi kaller den gjerne falsk Wienerschnitsel (smaken minner om kalvekjøtt og valnøtter). Men hvordan fungerer det egentlig med paneringen? Her har du oppskriften jeg prioriterer: Fjern stilken forsiktig fra hatten men ikke kast den. Selv BERNHARD BROSCHART (tekst og foto) 18

19 om stilken ikke kan spises for den er treaktig og seig, så kan den likevel tørkes og kvernes i en matmølle til et alle tiders sopp-pulver som kan brukes til supper, sauser osv., ja til og med hermetikksopp som smaker nesten ingenting får man med dette pulveret til å smake sopp igjen! Jeg synes parasollstilkpulveret er et veldig verdifult krydder i soppkjøkkenet. Rens nå hatten uten vann, men du trenger ikke å ta av de store brune flakk som ligger løst på hattens overside. Del opp alt for store hatter som ikke skulle passe i stekepannen i fire like store deler. Dette trenger du til paneringen: - salt - pepper - melk - mel - egg (sammenpiskes) - knust kavring (vi bruker helst gamle rundstykker/ tørt brød som har blitt knusktørt, og som vi kverner) - smør og litt olje til steking Det største problemet du får er nok å få skivene panert. Før du starter med paneringen krydrer du soppen kraftig på begge sider med salt og pepper. Legg så soppen med skivene ned i melk til soppen er helt dekket av melken. Ta den ut igjen, la melken renne av, og legg så på mel på begge sider. Har skivene ikke tatt opp melet godt nok, så gjenta dyppingen og vendingen til du er tilfreds med resultatet. Ta soppen og dykk den ned i det forberedte eggeskummet, og til slutt i kavringmelet. Du kan gjerne variere smaken for eksempel ved å tilsette finraspa parmesanost eller forskjellige urter til kavringen. Stek de panerte soppene skånsomt helst i en stekepanne som ikke trenger alt for mye smør og olje, og på ikke alt for sterk varme til de blir gullbrune utenpå og gjennomstekte, men likevel saftige innvendig. Server panert stor parasollsopp med en sitronskive ovenpå og med pommes frites og salat som tilbehør. Dertil passer gjerne ei god flaske hvitvin. Vel bekomme. Spesielt denne deilige smaken av valnøtter som tydelig trer fram når man prøvesmaker stilkringen som rå helst ute i skogen, brakte meg på en helt annerledes idé. Det finnes jo valnøttis og valnøttskjokolade osv. alt slags lekkert småtteri finnes i forbindelse med valnøtt, hvorfor skulle det ikke være mulig å lage en dessert med stor parasollsopp? Men hvordan ville jeg kunne forsterke den fine valnøttaromaen? Så startet jeg eksperimentene mine opp med en deig som var satt sammen av mel, en klype kanel, vaniljesukker og lønnesirup. For å få den litt mer flyttende tilsatte jeg etterhvert litt melk til deigen, til den hadde den konsistensen jeg ville ha. Deigen var seigtflyttende da jeg startet med å bade parasollsoppene, men skivene ville ikke ta deigen - det var nesten til å fortvile. Da kom jeg på den idéen å snu soppen slik at skivene kom ovenpå. Jeg la de ferdige soppdeler på ryggen, og deigen kunne ikke mer renne ut så fort. Men med denne metoden trengtes mer deig enn jeg hadde planlagt, og soppsmaken forsvant i deigen. Neste gang lot jeg deigen renne av først, før jeg la den ferdig panerte soppen på ryggen og det ga et mye bedre resultat. Jeg frityrstekte soppene ved 175 C og serverte med vaniljesaus, fruktkompott og is. Gjestene mine var begeistret, men kjøkkenet så mer ut som et slagfelt etterpå... Fordi det med skivene og den flytende deigen var så vanskelig, og kjøkkenet ble trukket i alt for stor medlidenhet kom jeg på idéen å panere soppen som før, men i steden for salt og pepper med sukker og kanel. Og det fungerte som bare det. Her kommer så min oppskrift på min deilige soppdessert av stor parasollsopp: Det trenger du som ingredienser: - godt rensete hatter av stor parasollsopp - vaniljesukker - sukker - for dem som liker det ekstra søtt (som meg for eksempel) - lønnesirup - kanel - eggeskum - kavring 19

20 - vaniljesaus - frukt fra skogen - frisk eller som kompott (bringebær, blåbær, villjordbær, tyttebær osv.) - vanilje- eller valnøttis - pisket krem Krydre soppen med vaniljesukker, sukker og kanel. Bland melk med litt lønnesirup. Legg soppen inn i melkeblandingen. Ta ut og legg den i mel. Ta ut igjen og legg over i eggeskummet. Til sist vendes de i kavring som du gjerne kan tilsette en ekstradel kanel og vaniljesukker. Stek soppen forsiktig i smør i en stekepanne på middels varme til den er godt brunet på begge sider. Legg på et speil av vaniljesaus på tallerken legg soppen midt inni. Legg bærene rund soppen, og tilsett en eller to kuler med is og litt pisket krem.. Folk som er fullstendig soppforelsket tilsetter noen berusede sopper som prikken over i-en. Men hva er det - berusede sopper??? Det er noen år siden, da jeg leste i en soppbok at man kunne bruke sopper også innlagt i snaps/sprit, men jeg fant ingen spesiell oppskrift på noe sånt. Så startet jeg ekperimenteringsfasen nærmest med sopper jeg visste at man kunne spise som rå, altså sjampinjonger. Det var spennende, men det var ikke det jeg ønsket meg. Men med hvilken slags sopp skulle det bli annerledes da? I ei annen soppbok leste jeg at det skulle være mulig å bruke blansjerte småsopper som dessertsopp. Jeg var svært interessert og imponert, og leste hele artiklen med en gang. Oppskriften var enkel: hiv avkokte stubbeskjellsopp inni snaps, tilsett sukker, la trekke i noen uker og legg soppene på is. De første forsøk var ikke særlig tilfredstillende. Alt smakte bare sprit og søtt, og særlig godt smakte det ikke. Så prøvde jeg å krydre, og her er det jeg fant ut: Før du starter kjøkkenturen så skal du vite at soppene som blir behandla på denne måten ikke smaker den opprinnelige soppsmaken. Soppsmaken er delvis borte, men likevel er det spennende å tygge på dem og de smaker overraskende godt, og fram for alt er det alltid en stor overraskelse for gjestene som kommer til en deilig soppmiddag. Og her er oppskriften min til å lage berusede sopper : Disse soppene kan du ta med inn i blandingen: Ametystsopp Laccaria amethystina, vanlig lakssopp Laccaria laccata, stubbeskjellsopp Pholiota mutabilis, nelliksopp Marasmius oreades, vanlig svovelsopp Hypholoma capnoides, vintersopp Flammulina velutipes, traktkantarell Craterellus tubaeformis og gul trompetkantarell Craterellus lutescens. Alle brukes med stilk og helst med ikke alt for store hatter. Ja til og med gullgaffel Calocera viscosa i små greiner kan tas med inn i blandingen, for fargen, utseende og konsistens holder seg best hos gullgaffelen. Selvom den ikke har noen matverdi er den jo ikke giftig, og en eller to kvister pynter enhver dessert. Så har du nå en morsom soppblanding som tryggt skal sørge for at du snart kommer til å bli kjøkkenets helt for gjestene dine! Unntatt soppene trenger du ellers: - hvitvin - brunt kandissukker - kanel - vaniljestang - stjerneanis - noen kryddernellik - en klype nykvernet muskatnøtt - rum - (chili og/eller grov knust pepper for den som gjerne vil ha det litt mer pikant) - Den som gjerne vil kan også tilsette noen nøtter eller halverte druer som gir fin ekstrasmak. Blansjer (forvell) soppene i kokende vann (uten salt men heller med litt sukker) i 8 til 10 min. Hell soppene i en sil og skyll under kalt vann. La dem så dryppe av. Knus kandisen og ha den i en gryte. Tilsett hvitvinen, kok opp og la det koke til kandisen har løst seg opp. 20

21 Parasoll-dessert trinn for trinn. Parasollsopp Macrolepiota procera i bakgrunnen. Stilken tørkes og brukes til soppmel. Hatten paneres og brukes til dessert. Fortsett å koke inn under jevn omrøring til kandisen begynner å bli seigtflytende. Tilsett soppene og alle de andre ingrediensier, med unntak av vaniljestang. Når alt er bra blandet tilsettes litt rum. Fortsett å rør til den kanderte sukkeren har løst seg opp igjen. Ta gryten av komfyren la det avkjøle. Nå tilsettes vaniljestang. Hell alt sammen i Norgesglass, og fyll opp med rum til alle sopper er dekket. Skru på lokket på og la det stå i minst 3 måneder. Drei av og til på glasset slik at sukkeret og alle krydderne kommer i kontakt med alle soppene. Soppene er holdbart i årevis så lenge de er godt gjenomtrekt og tildekket med rum. Hvis du har brukt opp alt for mye rumsaus kan du gjerne fornye den igjen, for viktigst er at soppene er tildekket hele tida. Server på vaniljeis eller nøtteis, på pudding eller på det som du har lyst til å pynte med noen berusede sopper eller med litt av rumsausen. Men husk at du ikke må kjøre bil etterpå! Nå ønsker jeg lykke til med oppskriftene mine. Dem som gjerne vil komme med stimulerende forslag eller kommentar er hjertelig velkommen å skrive til meg. Jeg ønsker dere alle et suksessfult soppår! Hilsen fra Werschau 21

22 Annonse 22

23 Else Wiborg Sopp i naturen Jeg har fått Else Wiborgs siste bok i hendene, et hendig, lite, spiralinnbundet tur-format (12 x 16 cm), med kraftig SOPP I NATUREN Else Wiborg Kolibri forlag 145 sider, Pris: kr 198,- ISBN: omslag som tåler en støyt, altså godt egnet til å putte i sekken eller soppkurven. Boken omhandler ca. 80 sopper, og er ment for nybegynnere (meg) og dem som kan noe, men gjerne vil lære mer - ifølge forordet. Her er de beste og viktigste matsoppene, fortrinnsvis dem man oftest ser. I tillegg er de farligste giftsoppene, samt noen av de uspiselige med. Av fargesoppene er kun de som er spiselige, og i tillegg gir farge, omtalt. Her er ingen oppskrifter, til dette anbefales boken Sopp på menyen av samme forfatter. Boken er oversiktlig og lett å finne frem i/slå opp i (spiralinnbundet, blir liggende åpen på siden man velger). Etter forordet kommer innholdsfortegnelsen og en lett innføring i soppbiologi, informativ og lettfattelig for en ukyndig. Selvfølgeligheter, vil sikkert noen si - men altså ikke for meg: Litt om hvor soppen hører hjemme, antall arter av storsopper i Norge, de ulike deler av soppen, og måten de skaffer seg energi på. Videre inndeling av skivesopper, skjematisk om skiveformer, og hva man skal se etter (form/struktur på hatt og stilk, voksested, lukt, smak osv.) Her er også råd og vink for turen - med de viktigste huskereglene samlet punktvis i en ramme - oversiktlig! Deretter en side med Lettvintregler om rørsopper, piggsopper, kremler, brune sopper, slørsopper og røyksopper, soppenes sesong, samt litt BOKANMELDELSER om gjennomsnittlig størrelse. Veldig bra. Så kommer hoveddelen - soppene - med beskrivelse av kjennetegn, voksested, bruk og forvekslingsarter - med bilde slik de vokser i naturen, og fotografert på en treplate (fint med lik bakgrunn). Kantarellene fører an, etterfulgt av piggsopper, poresopper, rørsopper, kremler, risker, lyssporete sopper, mørksporete sopper, røyksopper, korallsopper og morkler. Mange av soppene på treplaten er avbildet med en 5 cm lang pinne ved siden av for å indikere størrelsen. Denne pinnen mangler på noen bilder. Bildene, som utgjør en stor del av boken, er av høy kvalitet. Det er vakre bilder av sopp i naturen. Funnstedet er ryddet og rensket for unødig kvist og kvast, slik at soppen kommer til sin rett uten at det virker oppstyltet eller tilgjort. Her er det jobbet med lys, skygge og kontraster. I tillegg er unge og gamle eksemplarer 23

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som er så giftig

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) IS-1206 Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com IS-1206 Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Giftinformasjonen Farlige giftsopper og gode matsopper 1 Kjære kursdeltager! Interessen for sopplukking til mat og rekreasjon

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter FRANSK KYLLINGGRYTE 4 skiver bacon, grovhakket 2 kyllingpølser 1 ss olivenolje 35 g hvetemel saltflak og nykvernet sort pepper til å

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag 1 Innhold Forord x Salater 13 Matlaging uten varme 15 Posjering og koking 25 Dampkoking og koking i pose 36 Grytekoking og brasering 45 Pannesteking

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com! E G R O N V A K A EN SM lv Norge som Spesialiteter fra du kan lage se HVAM LIER SØR VESTBY HOLMESTRAND RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015

Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015 Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 2 Tur dag 5 Samling 5 år: Samling 4 år: 6 Samling 5 år: Samling 4 år. Varm mat: Tomatsuppe med egg og makaroni 7 8 9 Tur dag

Detaljer

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Norsk Forlag

Kunsten å koke vann. Jamie Oliver. Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Norsk Forlag Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 Originaltittel: Jamie s Kitchen Oversatt av: Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke Foto: David Lofthus Design: Ditt eget navn

Detaljer

Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag

Jamie Oliver. Gyldendal Norsk Forlag Kunsten å koke vann Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag Innhold Forord Salater Matlaging uten varme Posjering og koking Dampkoking og koking i pose Grytekoking og brasering Pannesteking Ovnssteking og

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Jamie. Oliver. Kunsten å koke vann. Gyldendal Norsk Forlag

Jamie. Oliver. Kunsten å koke vann. Gyldendal Norsk Forlag Jamie Oliver Kunsten å koke vann Gyldendal Norsk Forlag Innhold Forord x Salater 13 Matlaging uten varme 15 Posjering og koking 25 Dampkoking og koking i pose 36 Grytekoking og brasering 45 Gyldendal Norsk

Detaljer

Jamie Oliver. Kunsten å koke vann. Gyldendal Norsk Forlag

Jamie Oliver. Kunsten å koke vann. Gyldendal Norsk Forlag Kunsten å koke vann Gyldendal Norsk Forlag Innhold 4 13 15 25 36 45 56 105 135 Forord Salater Matlaging uten varme Posjering og koking Dampkoking og koking i pose Grytekoking og brasering Pannesteking

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

TORSK TIL HVERDAG OG FEST

TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK TIL HVERDAG OG FEST TORSK Knapt noen fisk er så allsidig og så høyt verdsatt som den norske torsken. Den er perfekt til hverdagsretten der tiden er knapp, familien er sulten og du har behov for en

Detaljer

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp!

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Tekst: Bjørn Godal Foto: Maria Almli Bål til matlaging For å få et godt matlagingsbål trenger du god ved. Finkløyvd eller relativt tynn, tørr ved gjør at

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

kunsten å Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag

kunsten å Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag kunsten å Jamie Oliver Gyldendal Norsk Forlag innhold Gyldendal Norsk Forlag AS 009 Originaltittel: Jamie's Kitchen Oversatt av: Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke Foto: David Lofthus Design: Anne Cecilie

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Jamie Oliver. Kunsten Å KOKE VANN

Jamie Oliver. Kunsten Å KOKE VANN Jamie Oliver Kunsten Å KOKE VANN Gyldendahl norsk forlag 1 / Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 Originaltittel: Jamie's Kitchen Oversatt av: Eva Storsveen og Kyrre Haugen Bakke Foto: David Lofthus Design:

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 eddikmarinerte sildefileter 4 dl vann 3,5 dl sukker 2 dl eddik, 7 % 1 rødløk i skiver 50 g frisk ingefær 1 ss korianderfrø 1 bunt frisk koriander

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Chevre. Norsk Chevre frå Haukeli

Chevre. Norsk Chevre frå Haukeli Chevre Norsk Chevre frå Haukeli Norsk Chevre frå Haukeli er laget av geitemelk fra Haukeli og finnes i to varianter; naturell og hvitmugg. Chevre frå Haukeli naturell er en kremost som har en frisk, syrlig

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 stk eddikmarinerte sildefileter 2 dl eddik, 7 % 4 dl vann 3 1/2 dl sukker 2 ss eplecidereddik 1 ts brunt sukker 1 dl olivenolje 1 stk rødløk i skiver

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG Forrett Stuet savoykål på tørket skinke med et par dråper lønnesirup 1 lite hode savoykål 1 eple 2 dl kremfløte 2 ts dijonsennep 1-2 ss ferskrevet pepperrot

Detaljer

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Snøfrisk. En ost med mange muligheter Snøfrisk En ost med mange muligheter Snøfrisk er en serie med fersk kremost med myk smørbar konsistens. Snøfrisk er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig med karakteristisk,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Friske fristelser i NORGE

Friske fristelser i NORGE Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM URTETID LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge VESTBY RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage Oppskriftshefte Internasjonal mat Kjøttdeig med grønnsaker (dobbel porsjon) 1 kg kjøttdeig 4 gulrøtter 1 purreløk 4 paprika (forskjellige farger) 1 stk løk 1

Detaljer

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på:

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på: Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM DEILIGE DRIKKER Friske tørsteslukkere du kan lage selv LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge

Detaljer

CHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY

CHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY ISBN 978-82-02-41411-5 www.cappelendamm.no C H A R L O T T E S V I LT KO K E B O K Forfatteren er en prisbelønnet kokk med egne meninger og bein i nesa. Mohn Gaustad har bakgrunn fra høyprofilerte restauranter

Detaljer

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner HØS inspirasjon Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner TA FOR DEG AV HØSTEN Sett deg ned i en blåbærtue og spis deg mett og

Detaljer

FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN

FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN 400 g Barilla Fusilli 400 g Barilla Arrabbiatasaus 200 g torsk 50 g svarte oliven uten sten en bunt persille, hakket olivenolje Kok opp vann i

Detaljer

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

Svensk ostepai med tomat- og aspargessalat. Og storhandel på Strømstad Mat.

Svensk ostepai med tomat- og aspargessalat. Og storhandel på Strømstad Mat. Svensk ostepai med tomat- og aspargessalat. Og storhandel på Strømstad Mat. ANNONSE Folkens, se det for deg. Det er en helt vanlig dag, kanskje en hverdag. Du har fri, eller akkurat ferdig på jobb og setter

Detaljer

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES Piano er en serie desserter klare til å nytes og som passer for enhver smak. I denne brosjyren gir vi deg tips om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 1-8 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 1. BOLLAR MED PESTOFLØTE RIGATONI Ingredienser 1 pakke Hälsans Kök Bollar 300 g rigatoni Pestofløte 100 g grønn pesto 2 dl matlagningsfløte Salt og pepper Kok pastaen

Detaljer

gourmet-klubben.com 8. oktober 2005 (Vigdis og William) Mojito * * * Valnøttbrød m/hvitløkssmør * * * Blåskjellsuppe med safran Vin xxx * * *

gourmet-klubben.com 8. oktober 2005 (Vigdis og William) Mojito * * * Valnøttbrød m/hvitløkssmør * * * Blåskjellsuppe med safran Vin xxx * * * gourmet-klubben.com 8. oktober 2005 (Vigdis og William) Mojito * * * Valnøttbrød m/hvitløkssmør *** Blåskjellsuppe med safran Vin xxx * * * Sildebit m/swartzbrød Vin xxx *** Cognac-marinert andelever Vin...

Detaljer

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tradisjonell skreimølje ca. 1 kg fersk skrei/torsk i skiver 1 dl salt 2 l vann hel svart pepper Rogn 1 rogn av skrei/torsk, ca. 400 g 1 l vann 2 ss salt Lever ca.

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com ANTIPASTI Italienske forretter du kan lage selv Til å ta med & nyte marche-restaurants.com (Fylte sjampinjonger) Funghi ripieni 200 g store sjampinjonger, brune eller hvite 10 g bladpersille 1 egg 25 g

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Andre matnyttige tips

Andre matnyttige tips Andre matnyttige tips Her får du en del andre tips når det gjelder den praktiske delen av matlagingen. Egg Hvis du tåler egg, er det godt som pålegg, enten du liker kokt egg, stekt egg, eggerøre eller

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Hvis du vil se hva mer vi har å by på av oppskrifter kan du gjøre et søk i databasen. Denne finner du enkelt ved å gå inn på vår meny.

Hvis du vil se hva mer vi har å by på av oppskrifter kan du gjøre et søk i databasen. Denne finner du enkelt ved å gå inn på vår meny. Hei Her er 5 oppskrifter på nydelig sommermat! Oppskriftene er fra Vita Univers, og det var ikke lett å velge! Vi har tross alt over 150 oppskrifter i universet vårt. Like mye som en hel kokebok. Fordelen

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

JAMIE OLIVER Kunsten å koke vann

JAMIE OLIVER Kunsten å koke vann JAMIE OLIVER Kunsten å koke vann Gyldendal Norsk Forlag INNHOLD Forord 13 Salater 15 Matlaging uten varme 25 Posjering og koking 36 Dampkoking og koking i pose 45 Grytekoking og brasering 56 Pannesteking

Detaljer