KBL. Boligmeldingen. Rekordstor deltakelse på årets Boligkonferanse! nr 2/12

Transkript

1 KBL Boligmeldingen Fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid nr 2/12 Rekordstor deltakelse på årets Boligkonferanse! Det er en stor glede å ønske velkommen til årets boligkonferanse på Lillehammer. 290 deltar på årets konferanse hvor vi setter boligpolitikk på dagsorden. Bilde av Lillehammer kunstmuseum, Flygelet Foto: Kirsti Hovde Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

2 lederen mai 2012 Om bolig og inkludering - lavinntektsgrupper Å bo godt gir god integrering. Boligen har betydning for familielivet på ulike måter. Økonomisk er bolig et investeringsobjekt. Samtidig er boligen rammen for familielivet og deltakelsen i samfunnet. Ny Fafo-rapport «Innvandrerbarn og bolig» (Fafo-rapport 2011:32) viser både utfordringer og forskjeller mellom ulike folkegrupper. Det fremgår i rapporten: Levekårsundersøkelser uttrykker betydelige økonomiske problemer blant barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Innvandrerfamiliers boforhold er ofte i leiebolig sett i forhold til befolkningen som helhet. Husholdninger med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kommunale utleieboliger. Andel eierboliger varierer sterkt blant innvandrergruppene. Leietakere med innvandrerbakgrunn har jevnt over dårligere boforhold enn innvandrerfamilier som bor i bolig de eier. Innvandrerne opplever diskriminering på det private leiemarked. Derfor henger dette sammen med at andel beboere med innvandrer bor i kommunal bolig. Det fremkommer at husholdninger som eier egen bolig føler seg tryggere i nærmiljøet og fremstår som bedre integrerte, enn innvandrere som bolig i leide boliger. Utrygge boforhold fremmer ikke god integrering. Forskningen viser at det er god grunn til å inkludere innvandrere inn i «eierlinja». I Fafo-rapport 2011;16 om «Bolig og oppvekst» fremkommer: Boligens utforming har betydning i forhold til å bekjempe fattigdom Boforhold bør i større grad inkluderes i strategier for sosial inkludering og utjevning av sosiale forskjeller Andel barnefamilier med vedvarende «lavinntekt» har økt de senere år De fleste familier med «lavinntekt» eier egen bolig Ser vi på de to forskningsrapportene og erfaringene fra kommunene om fra leie til eierprosjekter ser vi at dette har stor betydning for å bedre boforholdene for vanskeligstilte, spesielt for husstander med innvandrerbakgrunn. I arbeidet er det særdeles sentralt med god kunnskap om de ulike boligvirkemidler og bruken krever fleksibel og bruk av virkemidler i sammenheng. Boligen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller og er viktig å ha med videre i utførelse av boligpolitikken. Forskningen viser også at eierboligen også har en effekt i forholde til bomiljøutfordringer. Til tross for forskning og erfaringer om positive resultater knyttet til eierlinjen for husstander med lavinntekt, er det også behov for boliger til utleie. Forskningen viser stor betydning med god bolig i gode bomiljøer og gode oppvekstvilkår. God boligpolitikk gir godt grunnlag for å utjevne sosiale forskjeller. Med hilsen Laila B. Finkenhagen Leder KBL

3 Hvordan fremme integrering i bomiljøene? v/ SPALTIST Audun Øiestad Drabantbyen Rinkeby i Stockholm var et populært reisemål for politikere på 1990-tallet for å lære om utfordringene ved opphoping av innvandrerhushold i avgrensede boområder. I Norge har vi vært opptatt av å fremme integreringen gjennom en balansert bosetting av innvandrerhushold i boområdene. Det har vært viktig å unngå gettofisering med de antatte negative konsekvenser dette har bl.a. for skolemiljøene. Det siste tiårets sterke innvandring har medført at Norge i dag står overfor de samme utfordringer med gettofisering bl.a. i deler av Groruddalen. Utfordringene i kjølvannet av denne utviklingen er en viktig bakgrunn for det omfattende områdeløftet i Groruddalen hvor staten og Oslo kommune setter inn betydelige beløp. Det er på denne bakgrunn oppsiktsvekkende å lese Integeringsutvalgets innstilling (NOU 2011:14) hvor det hevdes at det ikke er dokumentert at den bokonsentrasjon som finnes av personer med innvandrerbakgrunn i enkelte boområder i Norge i dag medfører utfordringer for integrering. Og utvalget hevder videre at det ikke er dokumentert at det er en utfordring i seg selv at det er en høy andel elever med innvandrerbakgrunn på en del skoler. Her synes utvalget å undervurdere utfordringene knyttet til en vellykket integrering ute i bomiljøene. Skulle disse antagelsene danne basis for norsk integreringspolitikk, ville det være uproblematisk med opphoping av innvandrerhushold i boligområder. Men utvalget justerer seg noe ved å peke på farene ved at en kan få former for etnisk / kulturelt / religiøse parallellsamfunn gjennom bokonsentrasjon. Det er vel det som er i ferd med å utvikle seg i mange drabantbyer over hele Europa, med de uheldige konsekvenser som allerede har vist seg. Som kommunale boligforvaltere bør vi arbeide bevisst for en balansert bosetting av innvandrerhushold ute i boområdene for å fremme integrasjon. Dette viser seg likevel i praksis vanskelig å ivareta fordi presset for bosetting av innvandrerhushold er så betydelig. I 2005 utgjorde innvandrerhushold 33 % av antall hushold i ordinære kommunale utleieboliger i Bergen. I 2011 utgjorde innvandrerhushold 43 %. Det finner sted en betydelig opphoping av innvandrerhushold i de kommunale utleieboligene, samtidig som det er lange ventelister fra andre grupper boligsøkende. Staten har sett behovet for å følge utviklingen i bomiljøene tettere og har utvidet ordningen med områdeløftmidler til også å omfatte bomiljø med levekårsutfordringer i Bergen og Trondheim. I Bergen har Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) gjennom flere år arbeidet med områdeutvikling på Slettebakken hvor det er mange kommunale utleieboliger med betydelig innslag av innvandrerhushold. Prosjektet er tverretatlig og skolene i området deltar aktivt i prosjektet. Etablering av et sambrukshus i bomiljøet i regi av BBB er et viktig virkemiddel for å fremme interkulturell kontakt og integrasjon i bomiljøene på tvers av aldersgrupper og etnisitet. BBB har også som første kommunale boligforvalter i Norge tatt i bruk Den europeiske nabodagen som et virkemiddel til å fremme integrasjon i bomiljøene. I slutten av mai hvert år har BBB siden 2006 arrangert Den Audun Øiestad er direktør i Bergen Bolig og Byfornyelse KF og vil være fast spaltist i Boligmeldingen en tid fremover. europeiske nabodagen ute i våre bomiljø med stor oppslutning. Ved siden av grillmat, pølser og lapskaus blir mangfoldige retter servert fordi innvandrerkvinnene gjerne vil serverer sine spesialiteter. Gjennom arrangementet blir naboene bedre kjent med hverandre. BBB ser dette som et viktig tiltak og bedriftens ansatte stiller opp og legger til rette for arrangementet sammen med beboerne. BBB har også utviklet samarbeid med frivillige organisasjoner som igangsetter tiltak i sambrukshusene for beboere og andre. Idretten er en viktig samarbeidspartner for å fremme integrasjon blant barn og unge. BBB samarbeider med idrettslag og skoler om bl.a. å arrangere Fargerik fotball -turneringer. BBB har også vært opptatt av å trekke inn innvandrere som kontaktpersoner ute i våre bomiljø for å dra veksler på dem der. De får da tilbud om opplæring i bomiljøarbeid. De norske myndigheter bør legge opp til en politikk som sikrer at vi unngår en videre utvikling av innvandrergettoer i Norge og at kommunale boligforvaltere får økonomisk bistand gjerne i form av områdeløfttilskudd for å utvikle gode integreringstiltak ute i bomiljøene. Sambrukshus vil kunne være viktige arenaer for integrasjon og det bør åpnes for husbanktilskudd til slike bygg.

4 «Veien til egen bolig» Tiltaket er i regi av Ålesund kommunale eiendom KF og startet opp i oktober Prosjektet gir tett oppfølging av beboere i kommunale utleieboliger i overgangen fra å bo i midlertidig kommunal utleiebolig, til å komme inn i varig eid bolig. Boveileder Kristin Myklebust og avdelingsleder Trine Ulla, Ålesund kommunale eiendom KF Fakta Ålesund kommunale eiendom KF har i overkant av 800 boliger for utleie, hvor ordinære utleieboliger utgjør 380 av disse. Utleieboligene tildeles i all hovedsak for en periode på tre år og kriteriene for å få tildelt bolig er at man er økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilt. Ålesund kommunale Eiendom er organisert med tre avdelinger der Utleie og Husbank er én av disse. I denne avdelingen ligger kommunens utleiefunksjon, bostøtte og husbank. Ålesund kommune har i sin boligsosiale handlingsplan kartlagt de boligsosiale utfordringene kommunen har, og hvordan disse bør møtes. Handlingsplanen brukes aktivt i vårt arbeid med å skaffe vanskeligstilte bolig. Handlingsplanen er forankret i kommunens øvrige plandokumenter og det er en felles forståelse administrativ og politisk om de boligsosiale utfordringene. «Veien til egen bolig» er en lavterskel boveiledningstjeneste som tilbyr bistand ved boligetablering. I dette legges det spesiell vekt på koordinering og tverrfaglig samarbeid mellom aktører og etater som er involvert med det boligsosiale arbeidet. Vi har godt samarbeid med de involverte instansene som er rundt mange av våre beboere. Eks. på dette er rusteam, flyktningkontor, barnevern, hjemmetjeneste og Nav. Der det viser seg at det er et behov for bistand fra en eller flere av disse instansen vil de bli tatt med som samarbeidspartnere rundt leietakeren. Målet er å finne best mulige løsninger for den enkelte og skape trygghet rundt prosessene. Ved å være en støttefunksjon i veien til egen bolig, veileder og bistår vi i den prosessen som mange opplever som både vanskelig «Veien til egen bolig» er en lavterskel boveiledningstjeneste som tilbyr bistand ved boligetablering og usikker. Det å kjøpe bolig er et stort steg, kanskje først og fremst for de som har minst. Kommunens støttefunksjon gjennom Ålesund kommunale eiendom KF betyr større opplevelse av hjelp og bistand til den enkelte, vanskeligstilte bruker. Det være seg mtp budsjettveiledning, gjeldshåndtering, visning og kontraktsmøter. Vi er også tilgjengelig i etterkant av kjøp, uavhengig av hva der måtte trenges oppfølging til. Startlån brukes aktivt. Utleier følger med på botiden for den enkelte, og oppfordrer og motiverer til å søke på Husbankens ordninger. Miljøarbeideren følger opp personen videre i prosessen og hjelper til i kjøps- og flytteprosessen. Ved saksbehandling av lånesøknader brukes det stor grad av fleksibilitet når det gjelder avdragsfrihet og lengde på nedbetalingstid. Det vurderes også om bruk av tilskudd er hensiktsmessig i den enkelte sak. Vi ser at mange er usikre på hva de skal gjøre når de har fått tilsagn om startlån. De kjenner ikke så godt til veien videre, og prosessen stopper da opp. Det ser vi ved at tildelte startlånmidler blir stående ubrukt, samt at vi ikke får flyttet leietakerne ut av de kommunale boligene og over i egen bolig. De som får avslag på fornyet botid, blir anmodet til å søke startlån. Det blir ikke gitt avslag på fornyet botid uten at leietaker er informert på forhånd, og at de samtidig blir orientert om hva vi kan bistå med i prosessen som de står foran med tanke på utflytting til ny bolig. Vi varsler leietaker om utløp av botid, ca. 6 mnd. før botidens endelig utløp. Vi har da tid til å gå gjennom saken med leietaker, samt de involverte partene, i god tid før botidens utløp. Saksbehandler på husbanklån har dialog med personene i låneprosessen og melder fra til boveilederen der de ser at prosessen kjøp av

5 bolig stopper opp. Boveileder følger opp personene videre i prosessen og bistår i de deler av kjøps- og flytteprosessen der det trengs bistand. Suksessfaktorer God oppfølging og dialog i god tid i forkant av at botid utløper. Leietaker og boveileder kartlegger mulighetene for kjøp og arbeider sammen for å rydde bort hinder. Leietakernes egenopplevelser og ressurser hele mennesket står i fokus. Graden av samhandling God bruk av startlån Boveileder Kristin Myklebust og avdelingsleder Trine Ulla, Ålesund kommunale eiendom KF modell som er ukomplisert, enkel å administrere og lett å kopiere. Det praktiseres fleksibilitet i bruk av startlån, og utvises tiltro og ansvar overfor bruker. Det viser seg at for den enkelte som får bistand gjennom prosjektet, handler det om verdighet. Vi gleder oss over resultatene så langt og ser frem til også å kunne belyse effekten av arbeidet som gjøres. Det at der allerede er en god håndfull mennesker som har gått fra uførestønad tilbake til arbeidsavklaring og utdanning er fantastisk inspirerende. Det beriker vår arbeidshverdag å kunne utgjøre en forskjell. Så langt er 33 kommunale leiligheter fristilt som direkte resultat av arbeidet - 25 har kjøpt egen bolig og 8 leier nå privat. For hver ledig bolig kommunen får, så får en ny vanskeligstilt på boligmarkedet i Ålesund tilgang til bolig. Prosjektet setter de boligsosiale økonomiske virkemidlene i sammenheng med kommunens øvrige boligarbeid, og det er utviklet en Boligpolitikken er lagt opp til at flest mulig skal eie sin egen bolig. Vårt bidrag er med på å oppfylle målet. Er husleieøkningen ulovlig? Leieboerforeningen har den siste tiden hatt en stor pågang i antall henvendelser vedrørende leieøkninger. Den typiske problemstillingen er at leieboerne har fått en leieøkning som de er usikre på om er lovlig, sier advokat Anne Mette Hårdnes i Leieboerforeningen. Kun to måter å justere leien på Husleieloven er helt klar på hvordan en leiesum kan justeres i et løpende leieforhold. Det er kun to ulike varianter; utleier kan hvert år kreve justering i henhold til konsumprisindeksen, og hvert tredje år kan han kreve justering til gjengs leie. Justeringene krever henholdsvis én og seks måneders skriftlig varsel. Utleier kan tidligst justere leiesummen når leieforholdet har vart i ett år, og utleier kan aldri øke leien flere enn én gang i året. Dette innebærer at om utleier i mars 2012 har justert leien i henhold til konsumprisindeksen, kan han ikke justere til gjengs leie i august 2012 selv om det har gått tre år siden sist han justerte til gjengs leie. I det tilfellet må han vente til mars 2013 med å justere til gjengs leie. redde for å kreve tilbake eventuelt for mye betalt leie. Trusler om oppsigelse i slike tilfeller vil være tomme trusler, sier advokat Anne Mette Hårdnes (bildet). I svært mange tilfeller viser det seg at økningen ikke er i henhold til husleieloven, og dermed ulovlig. Om man har fått en ulovlig leieøkning kan man la være å betale den. Har man allerede betalt den, kan man kreve det man har betalt for mye tilbake med tillegg av forsinkelsesrenter. I mange av henvendelsene Leieboerforeningen har mottatt har utleier satt i gang en ukorrekt leieøkning, uttaler advokat Hårdnes. Hun påpeker at dette enten er fordi utleier forsøker å øke leien før leieforholdet har vart i ett år, eller at han forsøker å øke leien utover konsumprisindeksen før det har gått tre år. Trusler om oppsigelse Leieboerforeningens medlemmer har også opplevd at utleier truer med oppsigelse om man ikke aksepterer den ulovlige leieøkningen. Leieboerforeningen presiserer at leieboerne ikke bør være redde for å ikke akseptere ulovlige leieøkninger, og heller ikke være

6 Drømmen om å eie Trondheim kommune startet høsten 2009 med prosjektet fra kommunal til privat bolig. I mandatet for prosjektet er målet beskrevet som å bistå kommunale leietakere med minoritetsetnisk bakgrunn i deres boligkarriere. Synnøve Bjordal, Prosjektleder fra kommunal til privat bolig Kommunen så at denne gruppen ble boende svært lenge i kommunal bolig og at gruppen hadde ett behov for veiledning i forhold til boligmarkedet og framtidig boligkarriere. Bakgrunn for prosjektet var todelt; ett ønske om å hjelpe kommunale leietakere videre i boligkarrieren, samt å fristille kommunale boliger til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Trondheim kommune har sett at mange kommunale leietakere har behov for denne bistanden, og fra 2011 har målgruppen vært alle kommunale leietakere. Metode Man startet prosjektet med å sende ut informasjonsbrev til minoritetsetniske leietakere. Her gav man informasjon om at Trondheim kommune med bakgrunn i endring i Burettslagslova ( 4-12) hadde mulighet til å selge leiligheter til sine leietakere uten å prøve forkjøpsretten. For mange betydde dette at de hadde muligheten til å kjøpe boligen de hadde bodd i over lang tid. I tilegg gav vi informasjon om at vi kan bistå med veileding til å kjøpe bolig på det private markedet dersom man bor i en leilighet i ett kommunalt eid hus. Parallelt med dette gikk man ut med informasjon om prosjektet til kommunale enheter som møter mennesker i prosjektets målgruppe. Man gikk også ut med informasjon til ulike foreninger og lag, som for eksempel mangfoldsrådet og informerte om tilbudet. Arbeidsmetodene i dette prosjektet har i stor grad gått ut på råd og veiledning i forhold til det private boligmarkedet og informasjon om offentlige boligvirkemidlene. Prosjektet har erfart at denne kunnskapen er mangelfull og at den i stor grad etterspørres. Mye av veiledningen går på praktisk veiledning som for eksempel informasjon om hvor man kan ta opp lån, hvor man kan finne informasjon om leiligheter som er til salgs, hvilke dokumentasjon man trenger for å søke lån og hvor/hvordan man kan innehente denne, informasjon om Husbankens boligvirkemidler, bistand i private banker, bistand til å være med på visning og informasjon om hvordan en budrunde fungerer. I tilegg gis det generell informasjon om hvordan boligmarkedet fungerer og man får hjelp til å identifisere nåværende og fremtidige muligheter på boligmarkedet. Prosjektet har hatt stor fokus på at prosjektleder skal være tilgjengelig. Prosjektleder har hatt kontakt med prosjektdeltakere på telefon, i samtaler, på e-post, sms og har vært med på de avtaler som deltaker har ønsket. Dette kan være på alt fra møter med private banker til å være med på overtagelsen av leiligheten. Det er stor variasjon og svært individuelt i hvor mye bistand hver enkelt leietaker/familie har hatt i forbindelse med kjøpsprosessen. Hver enkelt leietaker har fått den bistanden de har hatt behov for. I saker der det har vært behov for tolk, har prosjektleder bestilt dette. Vi har erfart at banker og meglere i liten grad har benyttet seg av tolk tidligere, men at det er ett stort behov for dette. Resultat Til nå har Trondheim kommune mottatt 250 henvendelser fra ulike leietakere. 150 av disse henvendelsene er fra minoritetsetniske leietakere. Til sammen har 90 leietakere kjøpt boligen de bor i eller en annen bolig på det private markedet. Av disse 90, har 56 minoritetsetnisk bakgrunn. I tilegg har flere av de 250 skaffet seg leiebolig på det private leiemarkedet og flere er i prosessen med å kjøpe. For barnefamilier ser vi at det har vært svært gunstig at de har fått muligheten til å kjøpe borettslagsleiligheten de allerede leier av kommunen. Mange familier har gitt tilbakemelding på at de syns det er trygt å kjøpe boligen de kjenner over flere år. De gir også tilbakemelding på at man får opprettholde samme skole/barnehagekrets og at man får beholde det nettverket man har i nærmiljøet. Trondheim kommune mottar fortsatt mange henvendelser fra leietakere som ønsker å kjøpe bolig og vi ser at dette prosjektet er svært nyttig for å bistå våre leietakere videre i sin boligkarriere. Prosjektet er per i dag planlagt å vare ut Nå er jeg lykkelig! Her skal jeg bo til jeg blir båret ut Kvinne, 55 år. Bodd i sin kommunale bolig i 13 år. Uføretrygdet og har kjøpt boligen sin ved hjelp av lån, boligtilskudd og ved at hun har tatt seg en ekstrajobb. Kom til Norge for ca 15 år siden. Fikk først ikke innvilget nok lån/ tilskudd til å kjøpe boligen hun leide av kommunen. Hadde ett svært sterkt ønske om å få kjøpe denne boligen og tok på seg ekstrajobb for å få det til. Er i dag lykkelig boligeier!

7 Gjør det umulige mulig Lav grad av byråkrati, solid lederforankring og internt samarbeid mellom fagmiljøene har gitt resultater for Drammens Leie til Eie prosjekt. Solid forankring Målene for prosjektet er primært å hjelpe folk til å eie sine boliger. Samtidig som det fra kommunens ståsted vil gi gevinster i form av økt gjennomstrømming i den kommunale boligmassen, slik at kommunen kan hjelpe flere. Prosjektet er solid forankret ledersjiktet i Drammen kommune og nyter derfor godt av overordnet fokus. Varigheten av prosjektet er besluttet ut 2014, noe som korresponderer med varighet av boligsosialt utviklingssprogram (BASIS). Samhandling I prosjektets startfase ble det lagt mye arbeid i å finne frem til rutiner og samhandlingsformer. Noen av utfordringene var å finne frem til en god og antibyråkratisk arbeidsflyt, samtidig som det ble brukt tid på utplukk av kandidater. Etter en periode med manuell innsats falt løsningen på å sende samtlige kommunale leietakere i borettslag et brev med informasjon og kontaktinformasjon. I tillegg ble det avholdt et fellesmøte hvor alle aktuelle leietakere fikk tilbud om å delta. På denne måten har prosjektet kommet i kontakt med mange aktuelle og aktiviteten i prosjektet er derfor høy. utgangspunkt i den enkeltes behov, og skreddersys deretter. Oppfølgingen består i all hovedsak i møter og telefonsamtaler hvor tematikken spinner rundt den enkeltes situasjon. Hittil i prosjektet har det ikke vært restanser tilknyttet prosjektets lånetakere og det har vært liten grad av behov for oppfølging. For å følge opp eventuelle restanser nyttes den månedlige restanselisten fra låneadminstrasjonen. Barrierer for å kunne eie Den største barrieren for at de kommunale leietakerne skal kunne eie selv er gjeldsproblematikk. Spesielt kredittgjeld og annen tyngre gjeld kan i enkeltsaker kan trekke ut, eller i verste fall sette en stopper for kjøpsprosessen. En del av veiledning som de potensielle lånetakerne mottar går i retning av arbeid og aktivitet. En rekke husstander har potensial til å øke sin inntekt. Det å kunne eie selv er en flott gulrot. Erfaringsvis finnes det også religiøse barrierer, spesielt for muslimer. Samtlige som ikke får lån ved hjelp av prosjektet får tydelig beskjed om hva de må gjøre for å komme i posisjon. Effekter for leietakerne Hittil har prosjektet solgt 21 kommunale boliger, og formidlet lån til 4 husstander som har kjøpt bolig på det private markedet. Eierskapet for den enkelte husstand betyr uten tvil mye. Dette gir stabilitet og trygghet for husstanden. De får ofte en ny interesse i å ivareta boligen. Flere viser tydelige tegn til en ny giv når det kommer til arbeid og aktivitet. Endring av virkemiddelbruken i kommunen har gjort det umulige mulig. I prosjektets startfase ble det lagt mye arbeid i å finne frem til rutiner og samhandlingsformer. Fleksibel bruk av virkemidler Drammen kommune har som en del av prosjektet prøvd ut fleksible finansieringsløsninger for potensielle lånetakere. Dette inkluderer blant annet at midlertidige inntekter som arbeidsavklaringspenger, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad vurderes som en del av finansieringen. Det er også åpnet for å kunne legge inn lengre perioder med avdragsfrihet, og noe mer fleksibel bruk av tilskudd. Det er ikke gitt en ekstraordinær låneramme for prosjektet, sakene håndteres innenfor de begrensninger som den ordinære utlånsrammen til kommunen har. Oppfølging i etterkant av kjøp Oppfølging i etterkant av kjøpet er en av prosjektets satsningsområder. Oppfølgingen tar

8 Bolig på nett Bolig på nett er et arbeidsverktøy for ansatte i fengsel og friomsorg som skal hjelpe mennesker med å skaffe og beholde en bolig. I tillegg NOU 2011:15 - Rom for alle KBL sin høringsuttalelse på NOU 2011:15 - ROM FOR ALLE kan lastes ned fra våre nettsider kbl.kommune.no. Høringsuttalelsen er utarbeidet og behandlet i styret i KBL og representerer flertallets anbefalinger. kan alle med interesse for boligsosialt arbeid og kriminalomsorgen finne nyttig informasjon på KBL på Facebook Nå er KBL på Facebook. Følg med og delta i diskusjoner om boligpolitikk og boligsosialt arbeid på vår side. Nysgjerrig? Dersom du er nysgjerrig på hva som har vært skrevet i tidligere boligmeldinger kan du gå inn på KBL sine nettsider under: Velg Boligmeldingen under venstremenyen og her ligger utgavene av boligmeldingen tilbake til Styret 2010/2011 Laila Finkenhagen, leder, Porsgrunn kommune Telefon: / e-post: laila.finkenhagen@porsgrunn.kommune.no Geir Langeland, nestleder, Bergen kommune Telefon: / e-post: geir.langeland@bergen.kommune.no Eva.V. Rivedal, sekretær, Askøy kommune Telefon: / e-post: eva.rivedal@askoy.kommune.no Randi Høiem, redaktør, Bodø kommune Telefon: / e-post: randi.hoiem@bodo.kommune.no Janne Fevang, kasserer, Larvik kommune Telefon: / e-post: janne.fevang@larvik.kommune.no Torstein Fuglseth, styremedlem, Molde kommune Telefon: / e-post: torstein.fuglseth@molde.kommune.no Roar Stangnes, styremedlem, Tromsø kommune Telefon: / e-post: roar.stangnes@tromso.kommune.no Gina Russell, styremedlem, Oslo kommune Telefon: e-post: gina.russell@hev.oslo.kommune.no Varamedlemmer Torill Berntsen, Stavanger kommune Telefon: / e-post: toberents@stavanger.kommune.no Sissel Gjerlaugsen, Sarpsborg kommune Telefon: / e-post: sgj@sarpsborg.com John Schistad, Trondheim kommune Telefon: / e-post: john-s.schistad@trondheim.kommune.no Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd