KBL. Boligmeldingen. Rekordstor deltakelse på årets Boligkonferanse! nr 2/12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KBL. Boligmeldingen. Rekordstor deltakelse på årets Boligkonferanse! www.kbl.kommune.no. nr 2/12"

Transkript

1 KBL Boligmeldingen Fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid nr 2/12 Rekordstor deltakelse på årets Boligkonferanse! Det er en stor glede å ønske velkommen til årets boligkonferanse på Lillehammer. 290 deltar på årets konferanse hvor vi setter boligpolitikk på dagsorden. Bilde av Lillehammer kunstmuseum, Flygelet Foto: Kirsti Hovde Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

2 lederen mai 2012 Om bolig og inkludering - lavinntektsgrupper Å bo godt gir god integrering. Boligen har betydning for familielivet på ulike måter. Økonomisk er bolig et investeringsobjekt. Samtidig er boligen rammen for familielivet og deltakelsen i samfunnet. Ny Fafo-rapport «Innvandrerbarn og bolig» (Fafo-rapport 2011:32) viser både utfordringer og forskjeller mellom ulike folkegrupper. Det fremgår i rapporten: Levekårsundersøkelser uttrykker betydelige økonomiske problemer blant barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Innvandrerfamiliers boforhold er ofte i leiebolig sett i forhold til befolkningen som helhet. Husholdninger med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kommunale utleieboliger. Andel eierboliger varierer sterkt blant innvandrergruppene. Leietakere med innvandrerbakgrunn har jevnt over dårligere boforhold enn innvandrerfamilier som bor i bolig de eier. Innvandrerne opplever diskriminering på det private leiemarked. Derfor henger dette sammen med at andel beboere med innvandrer bor i kommunal bolig. Det fremkommer at husholdninger som eier egen bolig føler seg tryggere i nærmiljøet og fremstår som bedre integrerte, enn innvandrere som bolig i leide boliger. Utrygge boforhold fremmer ikke god integrering. Forskningen viser at det er god grunn til å inkludere innvandrere inn i «eierlinja». I Fafo-rapport 2011;16 om «Bolig og oppvekst» fremkommer: Boligens utforming har betydning i forhold til å bekjempe fattigdom Boforhold bør i større grad inkluderes i strategier for sosial inkludering og utjevning av sosiale forskjeller Andel barnefamilier med vedvarende «lavinntekt» har økt de senere år De fleste familier med «lavinntekt» eier egen bolig Ser vi på de to forskningsrapportene og erfaringene fra kommunene om fra leie til eierprosjekter ser vi at dette har stor betydning for å bedre boforholdene for vanskeligstilte, spesielt for husstander med innvandrerbakgrunn. I arbeidet er det særdeles sentralt med god kunnskap om de ulike boligvirkemidler og bruken krever fleksibel og bruk av virkemidler i sammenheng. Boligen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller og er viktig å ha med videre i utførelse av boligpolitikken. Forskningen viser også at eierboligen også har en effekt i forholde til bomiljøutfordringer. Til tross for forskning og erfaringer om positive resultater knyttet til eierlinjen for husstander med lavinntekt, er det også behov for boliger til utleie. Forskningen viser stor betydning med god bolig i gode bomiljøer og gode oppvekstvilkår. God boligpolitikk gir godt grunnlag for å utjevne sosiale forskjeller. Med hilsen Laila B. Finkenhagen Leder KBL

3 Hvordan fremme integrering i bomiljøene? v/ SPALTIST Audun Øiestad Drabantbyen Rinkeby i Stockholm var et populært reisemål for politikere på 1990-tallet for å lære om utfordringene ved opphoping av innvandrerhushold i avgrensede boområder. I Norge har vi vært opptatt av å fremme integreringen gjennom en balansert bosetting av innvandrerhushold i boområdene. Det har vært viktig å unngå gettofisering med de antatte negative konsekvenser dette har bl.a. for skolemiljøene. Det siste tiårets sterke innvandring har medført at Norge i dag står overfor de samme utfordringer med gettofisering bl.a. i deler av Groruddalen. Utfordringene i kjølvannet av denne utviklingen er en viktig bakgrunn for det omfattende områdeløftet i Groruddalen hvor staten og Oslo kommune setter inn betydelige beløp. Det er på denne bakgrunn oppsiktsvekkende å lese Integeringsutvalgets innstilling (NOU 2011:14) hvor det hevdes at det ikke er dokumentert at den bokonsentrasjon som finnes av personer med innvandrerbakgrunn i enkelte boområder i Norge i dag medfører utfordringer for integrering. Og utvalget hevder videre at det ikke er dokumentert at det er en utfordring i seg selv at det er en høy andel elever med innvandrerbakgrunn på en del skoler. Her synes utvalget å undervurdere utfordringene knyttet til en vellykket integrering ute i bomiljøene. Skulle disse antagelsene danne basis for norsk integreringspolitikk, ville det være uproblematisk med opphoping av innvandrerhushold i boligområder. Men utvalget justerer seg noe ved å peke på farene ved at en kan få former for etnisk / kulturelt / religiøse parallellsamfunn gjennom bokonsentrasjon. Det er vel det som er i ferd med å utvikle seg i mange drabantbyer over hele Europa, med de uheldige konsekvenser som allerede har vist seg. Som kommunale boligforvaltere bør vi arbeide bevisst for en balansert bosetting av innvandrerhushold ute i boområdene for å fremme integrasjon. Dette viser seg likevel i praksis vanskelig å ivareta fordi presset for bosetting av innvandrerhushold er så betydelig. I 2005 utgjorde innvandrerhushold 33 % av antall hushold i ordinære kommunale utleieboliger i Bergen. I 2011 utgjorde innvandrerhushold 43 %. Det finner sted en betydelig opphoping av innvandrerhushold i de kommunale utleieboligene, samtidig som det er lange ventelister fra andre grupper boligsøkende. Staten har sett behovet for å følge utviklingen i bomiljøene tettere og har utvidet ordningen med områdeløftmidler til også å omfatte bomiljø med levekårsutfordringer i Bergen og Trondheim. I Bergen har Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) gjennom flere år arbeidet med områdeutvikling på Slettebakken hvor det er mange kommunale utleieboliger med betydelig innslag av innvandrerhushold. Prosjektet er tverretatlig og skolene i området deltar aktivt i prosjektet. Etablering av et sambrukshus i bomiljøet i regi av BBB er et viktig virkemiddel for å fremme interkulturell kontakt og integrasjon i bomiljøene på tvers av aldersgrupper og etnisitet. BBB har også som første kommunale boligforvalter i Norge tatt i bruk Den europeiske nabodagen som et virkemiddel til å fremme integrasjon i bomiljøene. I slutten av mai hvert år har BBB siden 2006 arrangert Den Audun Øiestad er direktør i Bergen Bolig og Byfornyelse KF og vil være fast spaltist i Boligmeldingen en tid fremover. europeiske nabodagen ute i våre bomiljø med stor oppslutning. Ved siden av grillmat, pølser og lapskaus blir mangfoldige retter servert fordi innvandrerkvinnene gjerne vil serverer sine spesialiteter. Gjennom arrangementet blir naboene bedre kjent med hverandre. BBB ser dette som et viktig tiltak og bedriftens ansatte stiller opp og legger til rette for arrangementet sammen med beboerne. BBB har også utviklet samarbeid med frivillige organisasjoner som igangsetter tiltak i sambrukshusene for beboere og andre. Idretten er en viktig samarbeidspartner for å fremme integrasjon blant barn og unge. BBB samarbeider med idrettslag og skoler om bl.a. å arrangere Fargerik fotball -turneringer. BBB har også vært opptatt av å trekke inn innvandrere som kontaktpersoner ute i våre bomiljø for å dra veksler på dem der. De får da tilbud om opplæring i bomiljøarbeid. De norske myndigheter bør legge opp til en politikk som sikrer at vi unngår en videre utvikling av innvandrergettoer i Norge og at kommunale boligforvaltere får økonomisk bistand gjerne i form av områdeløfttilskudd for å utvikle gode integreringstiltak ute i bomiljøene. Sambrukshus vil kunne være viktige arenaer for integrasjon og det bør åpnes for husbanktilskudd til slike bygg.

4 «Veien til egen bolig» Tiltaket er i regi av Ålesund kommunale eiendom KF og startet opp i oktober Prosjektet gir tett oppfølging av beboere i kommunale utleieboliger i overgangen fra å bo i midlertidig kommunal utleiebolig, til å komme inn i varig eid bolig. Boveileder Kristin Myklebust og avdelingsleder Trine Ulla, Ålesund kommunale eiendom KF Fakta Ålesund kommunale eiendom KF har i overkant av 800 boliger for utleie, hvor ordinære utleieboliger utgjør 380 av disse. Utleieboligene tildeles i all hovedsak for en periode på tre år og kriteriene for å få tildelt bolig er at man er økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilt. Ålesund kommunale Eiendom er organisert med tre avdelinger der Utleie og Husbank er én av disse. I denne avdelingen ligger kommunens utleiefunksjon, bostøtte og husbank. Ålesund kommune har i sin boligsosiale handlingsplan kartlagt de boligsosiale utfordringene kommunen har, og hvordan disse bør møtes. Handlingsplanen brukes aktivt i vårt arbeid med å skaffe vanskeligstilte bolig. Handlingsplanen er forankret i kommunens øvrige plandokumenter og det er en felles forståelse administrativ og politisk om de boligsosiale utfordringene. «Veien til egen bolig» er en lavterskel boveiledningstjeneste som tilbyr bistand ved boligetablering. I dette legges det spesiell vekt på koordinering og tverrfaglig samarbeid mellom aktører og etater som er involvert med det boligsosiale arbeidet. Vi har godt samarbeid med de involverte instansene som er rundt mange av våre beboere. Eks. på dette er rusteam, flyktningkontor, barnevern, hjemmetjeneste og Nav. Der det viser seg at det er et behov for bistand fra en eller flere av disse instansen vil de bli tatt med som samarbeidspartnere rundt leietakeren. Målet er å finne best mulige løsninger for den enkelte og skape trygghet rundt prosessene. Ved å være en støttefunksjon i veien til egen bolig, veileder og bistår vi i den prosessen som mange opplever som både vanskelig «Veien til egen bolig» er en lavterskel boveiledningstjeneste som tilbyr bistand ved boligetablering og usikker. Det å kjøpe bolig er et stort steg, kanskje først og fremst for de som har minst. Kommunens støttefunksjon gjennom Ålesund kommunale eiendom KF betyr større opplevelse av hjelp og bistand til den enkelte, vanskeligstilte bruker. Det være seg mtp budsjettveiledning, gjeldshåndtering, visning og kontraktsmøter. Vi er også tilgjengelig i etterkant av kjøp, uavhengig av hva der måtte trenges oppfølging til. Startlån brukes aktivt. Utleier følger med på botiden for den enkelte, og oppfordrer og motiverer til å søke på Husbankens ordninger. Miljøarbeideren følger opp personen videre i prosessen og hjelper til i kjøps- og flytteprosessen. Ved saksbehandling av lånesøknader brukes det stor grad av fleksibilitet når det gjelder avdragsfrihet og lengde på nedbetalingstid. Det vurderes også om bruk av tilskudd er hensiktsmessig i den enkelte sak. Vi ser at mange er usikre på hva de skal gjøre når de har fått tilsagn om startlån. De kjenner ikke så godt til veien videre, og prosessen stopper da opp. Det ser vi ved at tildelte startlånmidler blir stående ubrukt, samt at vi ikke får flyttet leietakerne ut av de kommunale boligene og over i egen bolig. De som får avslag på fornyet botid, blir anmodet til å søke startlån. Det blir ikke gitt avslag på fornyet botid uten at leietaker er informert på forhånd, og at de samtidig blir orientert om hva vi kan bistå med i prosessen som de står foran med tanke på utflytting til ny bolig. Vi varsler leietaker om utløp av botid, ca. 6 mnd. før botidens endelig utløp. Vi har da tid til å gå gjennom saken med leietaker, samt de involverte partene, i god tid før botidens utløp. Saksbehandler på husbanklån har dialog med personene i låneprosessen og melder fra til boveilederen der de ser at prosessen kjøp av

5 bolig stopper opp. Boveileder følger opp personene videre i prosessen og bistår i de deler av kjøps- og flytteprosessen der det trengs bistand. Suksessfaktorer God oppfølging og dialog i god tid i forkant av at botid utløper. Leietaker og boveileder kartlegger mulighetene for kjøp og arbeider sammen for å rydde bort hinder. Leietakernes egenopplevelser og ressurser hele mennesket står i fokus. Graden av samhandling God bruk av startlån Boveileder Kristin Myklebust og avdelingsleder Trine Ulla, Ålesund kommunale eiendom KF modell som er ukomplisert, enkel å administrere og lett å kopiere. Det praktiseres fleksibilitet i bruk av startlån, og utvises tiltro og ansvar overfor bruker. Det viser seg at for den enkelte som får bistand gjennom prosjektet, handler det om verdighet. Vi gleder oss over resultatene så langt og ser frem til også å kunne belyse effekten av arbeidet som gjøres. Det at der allerede er en god håndfull mennesker som har gått fra uførestønad tilbake til arbeidsavklaring og utdanning er fantastisk inspirerende. Det beriker vår arbeidshverdag å kunne utgjøre en forskjell. Så langt er 33 kommunale leiligheter fristilt som direkte resultat av arbeidet - 25 har kjøpt egen bolig og 8 leier nå privat. For hver ledig bolig kommunen får, så får en ny vanskeligstilt på boligmarkedet i Ålesund tilgang til bolig. Prosjektet setter de boligsosiale økonomiske virkemidlene i sammenheng med kommunens øvrige boligarbeid, og det er utviklet en Boligpolitikken er lagt opp til at flest mulig skal eie sin egen bolig. Vårt bidrag er med på å oppfylle målet. Er husleieøkningen ulovlig? Leieboerforeningen har den siste tiden hatt en stor pågang i antall henvendelser vedrørende leieøkninger. Den typiske problemstillingen er at leieboerne har fått en leieøkning som de er usikre på om er lovlig, sier advokat Anne Mette Hårdnes i Leieboerforeningen. Kun to måter å justere leien på Husleieloven er helt klar på hvordan en leiesum kan justeres i et løpende leieforhold. Det er kun to ulike varianter; utleier kan hvert år kreve justering i henhold til konsumprisindeksen, og hvert tredje år kan han kreve justering til gjengs leie. Justeringene krever henholdsvis én og seks måneders skriftlig varsel. Utleier kan tidligst justere leiesummen når leieforholdet har vart i ett år, og utleier kan aldri øke leien flere enn én gang i året. Dette innebærer at om utleier i mars 2012 har justert leien i henhold til konsumprisindeksen, kan han ikke justere til gjengs leie i august 2012 selv om det har gått tre år siden sist han justerte til gjengs leie. I det tilfellet må han vente til mars 2013 med å justere til gjengs leie. redde for å kreve tilbake eventuelt for mye betalt leie. Trusler om oppsigelse i slike tilfeller vil være tomme trusler, sier advokat Anne Mette Hårdnes (bildet). I svært mange tilfeller viser det seg at økningen ikke er i henhold til husleieloven, og dermed ulovlig. Om man har fått en ulovlig leieøkning kan man la være å betale den. Har man allerede betalt den, kan man kreve det man har betalt for mye tilbake med tillegg av forsinkelsesrenter. I mange av henvendelsene Leieboerforeningen har mottatt har utleier satt i gang en ukorrekt leieøkning, uttaler advokat Hårdnes. Hun påpeker at dette enten er fordi utleier forsøker å øke leien før leieforholdet har vart i ett år, eller at han forsøker å øke leien utover konsumprisindeksen før det har gått tre år. Trusler om oppsigelse Leieboerforeningens medlemmer har også opplevd at utleier truer med oppsigelse om man ikke aksepterer den ulovlige leieøkningen. Leieboerforeningen presiserer at leieboerne ikke bør være redde for å ikke akseptere ulovlige leieøkninger, og heller ikke være

6 Drømmen om å eie Trondheim kommune startet høsten 2009 med prosjektet fra kommunal til privat bolig. I mandatet for prosjektet er målet beskrevet som å bistå kommunale leietakere med minoritetsetnisk bakgrunn i deres boligkarriere. Synnøve Bjordal, Prosjektleder fra kommunal til privat bolig Kommunen så at denne gruppen ble boende svært lenge i kommunal bolig og at gruppen hadde ett behov for veiledning i forhold til boligmarkedet og framtidig boligkarriere. Bakgrunn for prosjektet var todelt; ett ønske om å hjelpe kommunale leietakere videre i boligkarrieren, samt å fristille kommunale boliger til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Trondheim kommune har sett at mange kommunale leietakere har behov for denne bistanden, og fra 2011 har målgruppen vært alle kommunale leietakere. Metode Man startet prosjektet med å sende ut informasjonsbrev til minoritetsetniske leietakere. Her gav man informasjon om at Trondheim kommune med bakgrunn i endring i Burettslagslova ( 4-12) hadde mulighet til å selge leiligheter til sine leietakere uten å prøve forkjøpsretten. For mange betydde dette at de hadde muligheten til å kjøpe boligen de hadde bodd i over lang tid. I tilegg gav vi informasjon om at vi kan bistå med veileding til å kjøpe bolig på det private markedet dersom man bor i en leilighet i ett kommunalt eid hus. Parallelt med dette gikk man ut med informasjon om prosjektet til kommunale enheter som møter mennesker i prosjektets målgruppe. Man gikk også ut med informasjon til ulike foreninger og lag, som for eksempel mangfoldsrådet og informerte om tilbudet. Arbeidsmetodene i dette prosjektet har i stor grad gått ut på råd og veiledning i forhold til det private boligmarkedet og informasjon om offentlige boligvirkemidlene. Prosjektet har erfart at denne kunnskapen er mangelfull og at den i stor grad etterspørres. Mye av veiledningen går på praktisk veiledning som for eksempel informasjon om hvor man kan ta opp lån, hvor man kan finne informasjon om leiligheter som er til salgs, hvilke dokumentasjon man trenger for å søke lån og hvor/hvordan man kan innehente denne, informasjon om Husbankens boligvirkemidler, bistand i private banker, bistand til å være med på visning og informasjon om hvordan en budrunde fungerer. I tilegg gis det generell informasjon om hvordan boligmarkedet fungerer og man får hjelp til å identifisere nåværende og fremtidige muligheter på boligmarkedet. Prosjektet har hatt stor fokus på at prosjektleder skal være tilgjengelig. Prosjektleder har hatt kontakt med prosjektdeltakere på telefon, i samtaler, på e-post, sms og har vært med på de avtaler som deltaker har ønsket. Dette kan være på alt fra møter med private banker til å være med på overtagelsen av leiligheten. Det er stor variasjon og svært individuelt i hvor mye bistand hver enkelt leietaker/familie har hatt i forbindelse med kjøpsprosessen. Hver enkelt leietaker har fått den bistanden de har hatt behov for. I saker der det har vært behov for tolk, har prosjektleder bestilt dette. Vi har erfart at banker og meglere i liten grad har benyttet seg av tolk tidligere, men at det er ett stort behov for dette. Resultat Til nå har Trondheim kommune mottatt 250 henvendelser fra ulike leietakere. 150 av disse henvendelsene er fra minoritetsetniske leietakere. Til sammen har 90 leietakere kjøpt boligen de bor i eller en annen bolig på det private markedet. Av disse 90, har 56 minoritetsetnisk bakgrunn. I tilegg har flere av de 250 skaffet seg leiebolig på det private leiemarkedet og flere er i prosessen med å kjøpe. For barnefamilier ser vi at det har vært svært gunstig at de har fått muligheten til å kjøpe borettslagsleiligheten de allerede leier av kommunen. Mange familier har gitt tilbakemelding på at de syns det er trygt å kjøpe boligen de kjenner over flere år. De gir også tilbakemelding på at man får opprettholde samme skole/barnehagekrets og at man får beholde det nettverket man har i nærmiljøet. Trondheim kommune mottar fortsatt mange henvendelser fra leietakere som ønsker å kjøpe bolig og vi ser at dette prosjektet er svært nyttig for å bistå våre leietakere videre i sin boligkarriere. Prosjektet er per i dag planlagt å vare ut Nå er jeg lykkelig! Her skal jeg bo til jeg blir båret ut Kvinne, 55 år. Bodd i sin kommunale bolig i 13 år. Uføretrygdet og har kjøpt boligen sin ved hjelp av lån, boligtilskudd og ved at hun har tatt seg en ekstrajobb. Kom til Norge for ca 15 år siden. Fikk først ikke innvilget nok lån/ tilskudd til å kjøpe boligen hun leide av kommunen. Hadde ett svært sterkt ønske om å få kjøpe denne boligen og tok på seg ekstrajobb for å få det til. Er i dag lykkelig boligeier!

7 Gjør det umulige mulig Lav grad av byråkrati, solid lederforankring og internt samarbeid mellom fagmiljøene har gitt resultater for Drammens Leie til Eie prosjekt. Solid forankring Målene for prosjektet er primært å hjelpe folk til å eie sine boliger. Samtidig som det fra kommunens ståsted vil gi gevinster i form av økt gjennomstrømming i den kommunale boligmassen, slik at kommunen kan hjelpe flere. Prosjektet er solid forankret ledersjiktet i Drammen kommune og nyter derfor godt av overordnet fokus. Varigheten av prosjektet er besluttet ut 2014, noe som korresponderer med varighet av boligsosialt utviklingssprogram (BASIS). Samhandling I prosjektets startfase ble det lagt mye arbeid i å finne frem til rutiner og samhandlingsformer. Noen av utfordringene var å finne frem til en god og antibyråkratisk arbeidsflyt, samtidig som det ble brukt tid på utplukk av kandidater. Etter en periode med manuell innsats falt løsningen på å sende samtlige kommunale leietakere i borettslag et brev med informasjon og kontaktinformasjon. I tillegg ble det avholdt et fellesmøte hvor alle aktuelle leietakere fikk tilbud om å delta. På denne måten har prosjektet kommet i kontakt med mange aktuelle og aktiviteten i prosjektet er derfor høy. utgangspunkt i den enkeltes behov, og skreddersys deretter. Oppfølgingen består i all hovedsak i møter og telefonsamtaler hvor tematikken spinner rundt den enkeltes situasjon. Hittil i prosjektet har det ikke vært restanser tilknyttet prosjektets lånetakere og det har vært liten grad av behov for oppfølging. For å følge opp eventuelle restanser nyttes den månedlige restanselisten fra låneadminstrasjonen. Barrierer for å kunne eie Den største barrieren for at de kommunale leietakerne skal kunne eie selv er gjeldsproblematikk. Spesielt kredittgjeld og annen tyngre gjeld kan i enkeltsaker kan trekke ut, eller i verste fall sette en stopper for kjøpsprosessen. En del av veiledning som de potensielle lånetakerne mottar går i retning av arbeid og aktivitet. En rekke husstander har potensial til å øke sin inntekt. Det å kunne eie selv er en flott gulrot. Erfaringsvis finnes det også religiøse barrierer, spesielt for muslimer. Samtlige som ikke får lån ved hjelp av prosjektet får tydelig beskjed om hva de må gjøre for å komme i posisjon. Effekter for leietakerne Hittil har prosjektet solgt 21 kommunale boliger, og formidlet lån til 4 husstander som har kjøpt bolig på det private markedet. Eierskapet for den enkelte husstand betyr uten tvil mye. Dette gir stabilitet og trygghet for husstanden. De får ofte en ny interesse i å ivareta boligen. Flere viser tydelige tegn til en ny giv når det kommer til arbeid og aktivitet. Endring av virkemiddelbruken i kommunen har gjort det umulige mulig. I prosjektets startfase ble det lagt mye arbeid i å finne frem til rutiner og samhandlingsformer. Fleksibel bruk av virkemidler Drammen kommune har som en del av prosjektet prøvd ut fleksible finansieringsløsninger for potensielle lånetakere. Dette inkluderer blant annet at midlertidige inntekter som arbeidsavklaringspenger, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad vurderes som en del av finansieringen. Det er også åpnet for å kunne legge inn lengre perioder med avdragsfrihet, og noe mer fleksibel bruk av tilskudd. Det er ikke gitt en ekstraordinær låneramme for prosjektet, sakene håndteres innenfor de begrensninger som den ordinære utlånsrammen til kommunen har. Oppfølging i etterkant av kjøp Oppfølging i etterkant av kjøpet er en av prosjektets satsningsområder. Oppfølgingen tar

8 Bolig på nett Bolig på nett er et arbeidsverktøy for ansatte i fengsel og friomsorg som skal hjelpe mennesker med å skaffe og beholde en bolig. I tillegg NOU 2011:15 - Rom for alle KBL sin høringsuttalelse på NOU 2011:15 - ROM FOR ALLE kan lastes ned fra våre nettsider kbl.kommune.no. Høringsuttalelsen er utarbeidet og behandlet i styret i KBL og representerer flertallets anbefalinger. kan alle med interesse for boligsosialt arbeid og kriminalomsorgen finne nyttig informasjon på KBL på Facebook Nå er KBL på Facebook. Følg med og delta i diskusjoner om boligpolitikk og boligsosialt arbeid på vår side. Nysgjerrig? Dersom du er nysgjerrig på hva som har vært skrevet i tidligere boligmeldinger kan du gå inn på KBL sine nettsider under: Velg Boligmeldingen under venstremenyen og her ligger utgavene av boligmeldingen tilbake til Styret 2010/2011 Laila Finkenhagen, leder, Porsgrunn kommune Telefon: / e-post: Geir Langeland, nestleder, Bergen kommune Telefon: / e-post: Eva.V. Rivedal, sekretær, Askøy kommune Telefon: / e-post: Randi Høiem, redaktør, Bodø kommune Telefon: / e-post: Janne Fevang, kasserer, Larvik kommune Telefon: / e-post: Torstein Fuglseth, styremedlem, Molde kommune Telefon: / e-post: Roar Stangnes, styremedlem, Tromsø kommune Telefon: / e-post: Gina Russell, styremedlem, Oslo kommune Telefon: e-post: Varamedlemmer Torill Berntsen, Stavanger kommune Telefon: / e-post: Sissel Gjerlaugsen, Sarpsborg kommune Telefon: / e-post: John Schistad, Trondheim kommune Telefon: / e-post: Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell.

Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Boligsosialt arbeid effekter for Fjell. Statens pris for boligsosialt arbeid 2013 Bosettingsprisen 2015 Rådgiver Glenny Jelstad Områdeløft den 28. mai 2015 04.06.2015 1 Boligsosiale fakta om Drammen Drammen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen. Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Oppbygging av NOU 2011:15 Oppbygging av kapitlene Kort innledning

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

Prioritering. Kommunale leietakere og de som søker kommunal bolig Barnefamilier Enslige: høy alder, lav inntekt, uføre

Prioritering. Kommunale leietakere og de som søker kommunal bolig Barnefamilier Enslige: høy alder, lav inntekt, uføre Leie til eie Leie til eie 2011-2014 prosjekt knyttet til Boligtjenesten Fra 2015 implementert i ordinær drift Prosjektet solid forankret i kommunens ledelse Jevnlige møter med prosjektleder for det boligsosiale

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo

Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo Eierskap til bolig som sosialpolitisk løft! Frokostmøte i Oslo - 12.5.15 1 Leie til eie i Drammen Oppstart i juni 2011 Forankret i vedtak i bystyret, og i Boligsosial handlingsplan (2012 2014) Arbeidsmetoder

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no Disposisjon Bakgrunn for «Boligen som integreringsarena for flyktninger» Boligen og nærmiljøets rolle for trivsel og integrering, eksemplet «Stolt beboer» (forløper til dette prosjektet) Bosetting: Politikk

Detaljer

FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER

FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER Kommunale boliger Et godt botilbud eller fattigdomsfelle? Eller kanskje begge deler, litt avhengig av? 2 Rulleringsproblemet Erfaringer med kommunale boliger i kommunene

Detaljer

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler

Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbankens boligkonferanse i Midt-Norge 2016 v/ programleder Torhild Berg Skjetne Flere samarbeider på boligfeltet 2

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring

Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring Hvordan skaffe boliger til flyktninger og vanskeligstilte? - rapport fra 7 måneders endring 15. februar 2012 Bærekraftige bomiljø parallell seksjon 2 Osmund Kaldheim leder av Inkluderingsutvalget - rådmann

Detaljer

Kommentarer til rapporten «Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet en kunnskapsoversikt», primært til rapportens kapittel 4 Virkemidler og tiltak

Kommentarer til rapporten «Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet en kunnskapsoversikt», primært til rapportens kapittel 4 Virkemidler og tiltak Kunnskapsmøte i Husbanken torsdag 8.12.16 Kommentarer til rapporten «Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet en kunnskapsoversikt», primært til rapportens kapittel 4 Virkemidler og tiltak Takk for

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Laila B. Finkenhagen Fagleder Bygge- og eiendomsavdeling Bystyre sak nr. 13/10 Overordnet mål for programsatsingen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-16, TILTAK 9 ::: Sett inn innstillingen under denne linja.

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/11268-4 Dato: 28.10.2011 HØRING NOU 2011:15 ROM FOR ALLE - EN SOSIAL BOLIGPOLITIKK FOR FRAMTIDEN INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Status rapport pr. 1 januar 2013 Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering av 2012 Prosjektet går mot slutten og forventes å være ferdig sommeren

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-10 Dato: 25.05.16 Husleiefastsetting i kommunale utleieboliger - erfaringer etter implementering av kostnadsdekkende

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet Barnefattigdomsprosjektet 2009 2011 - Funn: Mange barnefamilier bodde dårlig i kommunale boliger - Funn: Mange av barnefamiliene som bodde dårlig hadde fremmedspråklig bakgrunn

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014)

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 2014) Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune ( 2010 ) Boligsosiale fakta om Drammen Folkemengde : 66 214 Drammen Landet Andel barnefamilier med lav inntekt 18,7 % 12 % Antall bostedsløse per 1000 innbygger

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

FRA LEIE TIL EIE -et prosjekt i Søgne kommune

FRA LEIE TIL EIE -et prosjekt i Søgne kommune FRA LEIE TIL EIE -et prosjekt i Søgne kommune FRA LEIE TIL EIE -et prosjekt i Søgne kommune Et prosjekt kan være vellykket ut fra to perspektiver: Man har fått avklart hva som er mulig å få til Man har

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering

Skjema for halvårsrapportering Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere.

Detaljer

Resultatrapport Status måloppnåelse

Resultatrapport Status måloppnåelse Resultatrapport 2014 Status måloppnåelse Programsamling 4. desember 2014 Formål med rapport Få opp et godt kunnskapsgrunnlag for å Formidle resultater fra programmet Skape felles forståelse og forankring

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig"

Prosjektrapport Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2012 30500/2012 2010/947 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Eldrerådet 04.06.2012 12/6 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/6 Råd for

Detaljer

Behovsmelding til Husbanken 2017

Behovsmelding til Husbanken 2017 Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ Boligen i et folkehelse perspektiv - utviklingstrekk Alle skal bo godt og trygt Bolignød og sosial boligbygging Husbanken og boligkrav Universell utforming Eierlinjen Fra bolighygiene

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys

Boligsosialt arbeid. «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl. Naust i vårlys Boligsosialt arbeid «De e itj`no som kjæm ta seg sjøl Naust i vårlys Flyktninger og boligkarriere Antall ansatte på Hotellet Scandic med flyktningebakgrunn? 9 personer med flyktningebakgrunn er eller har

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligkonferanse 2008 Kommunale Alta 27. - 29. mai Boligadministrasjoners Landsråd - Alta 27. - 29. mai

Boligkonferanse 2008 Kommunale Alta 27. - 29. mai Boligadministrasjoners Landsråd - Alta 27. - 29. mai Boligkonferanse 2008 Kommunale Alta 27. - 29. mai Boligadministrasjoners Landsråd - Alta 27. - 29. mai Litt om KBL KBL ble stiftet 7. mai 1973. Landsrådet var til å begynne med et forum for landets boligsekretærer.

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

Bakgrunn. Barnefattigdomsprosjektet/barnefamiliearbeidet. Behov for å frigjøre kommunale boliger til andre personer/grupper

Bakgrunn. Barnefattigdomsprosjektet/barnefamiliearbeidet. Behov for å frigjøre kommunale boliger til andre personer/grupper Bakgrunn Barnefattigdomsprosjektet/barnefamiliearbeidet Behov for å frigjøre kommunale boliger til andre personer/grupper Husbanken ønsker å fokusere på NAV s brukere Med sitt særskilte fokus på barnefamilier

Detaljer

Husleieloven 11-1 og 11-2 begrensninger og muligheter ved utleie til rusmisbrukere og andre vanskeligstilte

Husleieloven 11-1 og 11-2 begrensninger og muligheter ved utleie til rusmisbrukere og andre vanskeligstilte Husleieloven 11-1 og 11-2 begrensninger og muligheter ved utleie til rusmisbrukere og andre vanskeligstilte Ekspedisjonssjef Inger Lindgren KBL Boligkonferanse 2008 Alta 29 mai 2008 1 Min presentasjon

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Edle Holt Seniorrådgiver Telefon: Mobil:

Edle Holt Seniorrådgiver Telefon: Mobil: http://husbanken.no/boligsosialt-arbeid/leie-til-eie/ Edle Holt Seniorrådgiver Telefon: Mobil: +47 482 45 212 edle.holt@husbanken.no Den boligpolitiske kontekst Boligutvalget konkluderte med at: Boligeie

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer