Innspill til kommuneplan samfunnsdelen, planprogram. Av Østfold Arkitektforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til kommuneplan 2011-2023 samfunnsdelen, planprogram. Av Østfold Arkitektforening"

Transkript

1 Innspill til kommuneplan samfunnsdelen, planprogram. Av Østfold Arkitektforening Etter folkemøtet som ble holdt i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ønsker ØAF å komme med yttligere innspill for å være med og sette kursen videre. Innspillene er bearbeidede utdrag fra regjeringens arkitekturpolitikk arkitektur nå og er et ledd i arbeidet mot å innføre en lokal arkitekturpolitikk i Fredrikstad. ØAF oppfordrer Fredrikstad kommune til å lage et arkitekturpolitisk dokument med en handlingsplan som skal benyttes i den videre utviklingen av kommunen. Innspillene ligger på et overordnet nivå i samsvar med samfunnsdelens intensjoner, selv om det i noen tilfeller også er vist til konkrete tiltak. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap. Det er derfor vesentlig at arkitektur som begrep inngår på fler av de ulike temaer som kommuneplanens samfunnsdel omfatter. Innspillene omfatter temaene Infrastruktur/ Arealstrategi, Identitet/ Kultur /Bymiljø, Befolkning/ Levekår/ Folkehelse og Klima/ Miljø med en hovedvekt på det siste temaet. Fredrikstad kommune som inspirator Som planlegger, byggherre og eiendomsforvalter skal Fredrikstad kommune stille høye krav til kvalitet i planlegging, gjennomføring og forvaltning. På den måten vil kommunen være et forbilde og en inspirator for byggherrer på andre forvaltningsnivåer, og for private byggherrer. De kommunale byggherrene skal bidra til at det gjennomføres gode konkurranser og prosjekter med innovative miljø- og energiløsninger, utradisjonelle prosesser og arenaer for unge og nyetablerte planleggere. Fredrikstad kommune har også en viktig rolle i markedet, både som bestiller og som sentral aktør innenfor arkitekturfeltet. Kvalitet i våre omgivelser Planlegging av hus, fellesområder og anlegg i Fredrikstad skal styres av høye ambisjoner om god arkitektonisk kvalitet. Prosessene skal vektlegge kunnskap, samhandling, formidling og god gjennomføring. Fredrikstad kommune skal utvikle gode rammebetingelser for slike prosesser, i samsvar med dagens og fremtidens utfordringer. Bærekraftige byer og tettsteder Fredrikstad gjennomgår store endringsprosesser. For å møte disse utfordringene må det gis bedre rammebetingelser på en rekke felt. Det skal tilrettelegges for god utforming og lokalisering av bolig- og næringsområder, som gir fellesområder for samvær og rekreasjon og miljøvennlige

2 transportløsninger. Kulturhistoriske kvaliteter skal løftes frem gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Tilgjengelighet for alle og universell utforming Ny plan- og bygningslov sikrer krav om universell utforming i våre omgivelser. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet viser hvordan man kan motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og også gi bedre og mer funksjonelle omgivelser for hele befolkningen. Fredrikstad må ha en visjon om at byen skal være universelt utformet innen kort tid. Dette kan nås gjennom en omfattende satsingen på universell utforming. Bykultur og mangfold Sentrale områder i Fredrikstad vil få større attraktivitet og markedsverdi som boligområder. For eksempel må sentrale byområder transformeres til bomiljøer for familier i nær tilknytning til sentrum. Kulturelt mangfold skaper utfordringer som bevisst må håndteres i offentlig planlegging og i formgiving av by- og tettstedsmiljøer. Kommunens konkurranseformer Fredrikstad kommune har et ansvar for å legge til rette for god arkitektur i alle prosjekter, både som byggherre, eiendomsutvikler og forvalter. Arkitektkonkurranser bidrar til å løfte kvaliteten på arkitekturen ved at flere aktører analyserer samme prosjekt og gir ulike løsninger. For å sikre høyest mulig arkitektonisk kvalitet skal Fredrikstad kommune så langt som mulig tilstrebe gjennomføring av åpne design og arkitektkonkurranser av kommunens bygninger. Ved gjennomføring av anbudskonkurranser skal kommunen vurdere kriterier som kompetanse, erfaring, oppgaveforståelse og pris. Hvis et tilbud ligger under 75% av snittet til de 3 laveste tilbud eller ligger under 50% av snittet av alle tilbud på pris, skal Fredrikstad kommune forkaste tilbudet for å etterstrebe mest mulig riktig pris. (Dette er den same type gjennomføring av anbudskonkurranser som Kristiansand kommune utfører.) Europan Europan er verdens største plan- og arkitektkonkurranse for yngre (under 40 år) arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere, som arrangeres annethvert år med over 60 deltakende byer i Europa. Europan Norge har siden grunnleggelsen i 2002 vært en betydelig aktør innenfor utviklingen av arkitektur- og planfaget i Norge, og har bidratt til å bringe den norske byutviklings- diskusjonen inn på den europeiske arena. Stiftelsen Europan Norge er organisator av Europankonkurransen i Norge, med styrerepresentanter fra Arkitekthøyskolen i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Bergen Arkitektskole, Norske Arkitekters Landsforbund, Norsk Form og Husbanken. Det er i løpet av de seks årene stiftelsen har eksistert, etablert faglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt som har bidratt til nytenking og idéutvikling. Europan bidrar til å presentere nye og innovative løsninger for kommuner og

3 utviklere. Utfordringer knyttet til urbanisering og klimaforandringer krever nye konsepter for hvordan byen organiseres. Det er viktig at dette nybrottsarbeidet får de nødvendige rammevilkår. Europan søker å skape et rom for dette. Europan er videre en mulighet for yngre arkitekter til å utvikle og realisere sine ideer for den fremtidige byen. Europans kontaktflate og fagnettverk strekker seg fra unge, uetablerte arkitekter til planbyråkrater, private eiendomsutviklere, konsulenter og politikere. Gjennom publikasjoner og utstillinger er Europan også et utstillingsvindu som bidrar til å synliggjøre nye stemmer og ideer. Det legges opp til at tiltaket skal videreføres og styrkes. Fredrikstad kommune skal vurdere bruk av Europan konkurranser på utviklingssteder som er spesielt krevende hvor internasjonal kompetanse kan gi kommunen de mest veloverveide løsningene. Slike steder vil kunne være Værste og sykehusområdet på Cicignon. Arkitekturpriser For å oppnå økt oppmerksomhet om forbilledlige bygg- og anleggsverk er det viktig at Fredrikstad kommune har et økt fokus på arkitekturpriser. Hvert år deler ØAF ut Arnstein Arneberg prisen for fremragende god arkitektur. ØAF inviterer Fredrikstad kommune til å overta ansvaret for denne prisen for å vise at de er en foregangskommune og dermed utad vise hvor høyt man verdsetter god arkitektur. Kulturbygg Kulturbyningene fremstår ofte i bybildet som markante bygg med en status som gjør dem til landemerker. Fredrikstad kommune må legge spesiell stor vekt på arkitektonisk kvalitet i utformingen av disse byggene. De setter Fredrikstad på kartet og viser hvilken rolle man har inntatt som en moderne by. Fredrikstad vil dra nytte av synergieffekten dette vil gi på lang sikt. I dag fremstår de kulturbyggene med ulike arkitektoniske tyngdepunkt der gamlebyen markerer seg sterkt. De andre tyngdepunktene er bygninger som hovedbiblioteket, (St.Croix-huset), kinoen, fotballstadion og kulturskolen på Værste. Med en tiltakende økning av kulturtilbud på Værste og med en mulig Fylkesscene kan det arkitektoniske kulturbygg-tyngdepunktet Fredrikstad endres. Bevegelsesmønsteret mellom tyngdepunktene er avgjørende for hvordan byen brukes. En bevisst kunstpolitikk for offentlige rom og bygg Norge har en godt etablert kunstpolitikk for det offentlige rom og for offentlig byggevirksomhet. Kunst i offentlige rom er en del av våre fysiske omgivelser og oppleves på den måten som en del av arkitekturen. Det er viktig at kommunen i egen byggeaktivitet og i forbindelse med stedsutvikling fastholder ambisjoner for kunst i offentlige rom. Kommunens kunstpolitikk virker dessuten inspirerende på andre offentlige som private aktører. Det bør fortsatt være en prioritert oppgave for kommunen å legge forholdene til rette, slik at kunstneriske bidrag i offentlige rom og bygg prioriteres. Det er også viktig at der kommunen som leietaker av bygg er klar over de muligheter de har for å søke støtte av KORO for

4 å få kunst til disse bygningene og uterom. Kriminalitetsforebygging Kriminalforebygging i Fredrikstad kan skje gjennom mange ulike tiltak også med hensyn til tilrettelegging for trygge sosiale miljøer gjennom fysisk utfoming av omgivelsene. Med tilrettelegging av gode bomiljøer, oppholdsarealer og riktig infrastruktur vil man kunne øke trivselkvalitet og hinder kriminalitet. Helse og omgivelser Den kommende eldrebølgen vil utfordre Fredrikstad til å tenke nytt i planleggingen av omsorgstilbud. Sentralt plasserte boliger som utformes slik at de eldre inviteres til å delta i et pulserende liv er en avgjørende faktor. Morgendagens utfordringer kan ikke løses innenfor omsorgssektoren alene, og forutsetter tverretatlig samarbeid og helhetlig vurdering av kommunens ressurser. Det er behov for eksperimentelle pilot-prosjekter der arkitekter får muligheter til å utvikle nye løsninger. Bærekraft- og klimautfordringen Arkitekturen må tuftes på prinsipper og løsninger som ivaretar hensyn til klimautfordringene. Fredrikstad må i vesentlig større grad satses på miljøvennlig materialbruk, effektive energiløsninger, forsvarlig avfallsbehandling og tilpasning til klimaendringene. Det må videre satses på god forvaltning av eksisterende bygningsmasse der bærekraftvurderinger inngår i vurderingen rundt valget mellom vern, gjenbruk og nybygg. En slik utvikling må tilrettelegges gjennom bevisst arealplanlegging. By-og tettstedsutforming må ivareta miljøverdier og legge til rette for helsefremmende og miljøvennlige transportløsninger. Miljøvennlige bygninger Fredrikstad må ha en målsetting at bygninger skal være til minst mulig belastning på omgivelsene. I dag er det både teknisk og økonomisk mulig å konstruere bygg med et vesentlig lavere energiforbruk. Det er ferdigstilt noen prosjekter med passivhusstandard i Norge, hvor energibehovet bare er en fjerdedel av det gjennomsnittlige behovet, og flere er under oppføring. Ved å supplere med ny fornybar energi som solfangere, solceller, varmepumper eller biobrensel kan vi utvikle bygg som er selvforsynte med energi (nullenergihus), eller som til og med produserer mer energi enn de bruker (aktivhus). Sammen med et bevisst valg av komponenter og materialer, i kombinasjon med god lokalisering i forhold til arbeidsplasser og transportsystemer, er det mulig å utvikle en tilnærmet klimanøytral arkitektur. Livsløpsbaserte miljøvurderinger Fredrikstad kommune skal ivareta behovet for økt kunnskap om livsløpsbaserte miljøvurderinger av eksisterende bygninger og bygningsmiljø og vurdere hvordan man kan forbedre energibruken i eksisterende bebyggelse, slik at både estetiske og miljømessige betingelser ivaretas.

5 Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom Byggenæringens landsforening, Arkitektbedriftene, Husbanken, Enova, Statens bygningstekniske etat, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statsbygg. Programmet har som formål å effektivisere energibruk i bygninger og anlegg og sørge for miljøvennlig omlegging. Lavenergiprogrammet har som målsetting å bidra til at det mellom 2014 og 2017 blir en stor andel passivhus i Norge. Fredrikstad kommune skal være en pådriver ved å legge til rette for å igangsette slike forbildeprosjekter. Programmet vil fokusere på kompetanseheving i forhold til nye forskriftskrav og forberede næringen på en utvikling mot passivhusnivå i Framtidens byer Framtidens byer er et program med varighet og med hovedmål å redusere klimagassutslippene og dermed gjøre byene bedre å bo i. Programmet omfatter de 13 største byområdene: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Programmet ledes av Miljøverndepartementet og organiseres innenfor fire innsatsområder: 1) Arealbruk og transport (ledes av Samferdselsdepartementet) 2) Stasjonær energi i bygg (ledes av Olje- og energidepartementet, assistert av Kommunal- og regionaldepartementet) 3) Forbruksmønster og avfall (ledes av Miljøverndepartementet) 4) Tilpasning til klimaendringene (ledes av Miljøverndepartementet) Fredrikstad skal nå disse målene blant annet gjennom pilotprosjekter. Erfaringene skal legges til grunn for utarbeidelsen av prinsipper for områdeutvikling, nybygging og forvaltning av eksisterende bebyggelse. Som del av programmet skal de arkitektoniske utfordringene ved reduksjon av klimagassutslipp konkretiseres. Kommunens energibruk Fredrikstad kommune som byggherre skal under planleggingen av byggeprosjekt ta hensyn til miljømessige konsekvenser, blant annet ved å dokumentere miljøegenskapene ved produktene i byggeprosjektet. De skal stille høyere krav til egne bygg og anlegg enn det som gjelder etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven om energibruk i nybygg. For å redusere energikostnadene og utslippene av CO2 skal bruken av fossilt brensel reduseres. I stedet skal varmeproduksjonen baseres på fornybare og miljøvennlige energibærere. Fredrikstad kommunes eiendomsforvaltere skal bidra til å redusere klimagassutslipp ved å definere mål for energieffektivisering i eksisterende bygg og anlegg. Det finnes i dag verktøy som kan gi oversikt over det samlede energiforbruket i et bygg. Slike energiregnskap gir informasjon som kan legge føringer for eventuelle ombygginger, slik at bygget blir mer energibesparende samtidig som den arkitektoniske formgivningen ivaretas.

6 Tre som miljøvennlig og fornybart materiale Fredrikstad som Plankebyen bør i større grad bruke tre som et miljøvennlig og fornybart materiale og som et alternativ til andre og mer energikrevende materialer. Dette vil kunne kombinere gode miljøløsninger med gode estetiske uttrykk. Økt bruk av tre vil bidra til å senke klimabelastningen fra byggenæringen og bidra til en mer bærekraftig utvikling. Klimagassregnskap Byggeprosjekter der Fredrikstad kommune skal eie eller leie, skal dokumentere byggets klimagassutslipp for å sikre klimavennlige løsninger. Statsbygg er i ferd med å utvikle et webbasert beregningsverktøy som gjør det mulig å beregne klimagassutslipp knyttet til planlegging, oppføring og drift av bygninger. De foreløpige resultatene ved bruk av verktøyet viser at: Valg av energieffektiv design, fornybare energikilder og -bærere kan redusere utslipp med mer enn 50 prosent. Sentrumsnær lokalisering og/eller nærhet til et godt kollektivsystem kan redusere utslippet fra transport knyttet til bruken av bygget og dermed redusere utslipp med mer enn 50 prosent. Rehabilitering og gjenbruk av bygninger kan redusere utslipp fra materialbruk med 60 til 70 prosent mot å bygge nytt. Bruk av Statsbyggs klimagassregnskapsverktøy vil også være et av kriteriene for Fredrikstads pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Se Energimerking av bygninger Energimerking av bygg skal bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om energibruk, og bidra til en riktigere verdsetting av boliger og yrkesbygninger når disse selges eller leies ut. Energimerkeordningen skal gi eiere, leietakere og bygningskjøpere informasjon om energibruken i bygningen de disponerer. Ordningen vil være obligatorisk for yrkesbygninger over 1000 kvm, samt mindre bygninger eller boliger som selges eller leies ut. Alle yrkesbygninger skal ha et energimerke på et sted der det er godt synlig for brukerne av bygningen. Energimerket baseres på samme symbolet som er kjent fra energimerking av hvitevarer. Fredrikstad kommune setter som krav at energimerkingen av boliger gjennomføres så straks ordningen trer i kraft. Bygningen vil få en energiattest som viser bygningens behov for levert energi basert på oppvarmingsløsninger, egenskaper ved bygningen og ventilasjonssystem. Energiattesten inneholder også forslag til konkrete tiltak eier av bygningen kan gjennomføre for å effektiviser energibruken, samt informasjon om hvor en kan finne ut mer om tiltakene. I tillegg til energimerking innfører ordningen plikt til å gjennomføre en regelmessig energivurdering av klimaanlegg og kjeler for å bidra til mest mulig effektiv drift. Ordningen er en del av gjennomføringen av EUs bygningsenergidirektiv. Miljøvennlig transport

7 Kunnskap om forventede klimaendringer og klimagassutslipp skal belyses ved planlegging, utforming og materialvalg og ved nye samferdselsanlegg. Fredrikstad skal etterstebe å benytte seg av kortreiste materialer. Så langt som mulig skal kommunen som utbygger benytte seg av materialer produsert lokalt og som derfor ikke trenger fraktes langveisfra. Fredrikstad kommune skal satse på tilrettelegging for mer gange, sykling og kollektivtransport. Ved blant annet flytting av jernbanetrasé- og stasjon til Grønlikvartalet og gjennomføring elvemetro vil utvikling av arealbruksmønsteret til byen endres og bygge oppunder en slik satsning. ØAF 21.februar 2010

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009) STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009) Menneskets habitat 30.10.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge 2 arkitektur.nå

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie «Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon.

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil løfte arkitekturen» (2009) 25.9.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune 7004 TRONDHEIM Deres ref 08/11284/K21/ Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Trondheim kommunes

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult shs@norconsult.no Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Deres ref Vår ref Dato 08/5578/4/TORHAN 200700349 Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Productive Cities EUROPAN 14

Productive Cities EUROPAN 14 Productive Cities Hvordan kan arkitektur og byutvikling bidra til vekstkraft? Segregering av produksjon (lokalt) Offshoring (globalt) -Onshoring -Ny teknologi -Fokus på ressursbruk Hvpordan kan byen bli

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

LAVENERGI- PROGRAMMET. Bygg for fremtiden

LAVENERGI- PROGRAMMET. Bygg for fremtiden 20 10 LAVENERGI- PROGRAMMET Bygg for fremtiden 2 2010 var året da oppmerksomheten rundt energieffektivisering for alvor nådde Norge og det norske folk. Flere viktige saker kom på den politiske dagsorden.

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer