Med EU for fred? k o m p e n d i u m

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med EU for fred? k o m p e n d i u m"

Transkript

1 Med EU for fred? k o m p e n d i u m

2 Innhold: Side 3: Forord: Med EU for fred? Av Kristine Mollø-Christensen Side 4: Side 13: Side 19: Side 23: Side 27: Side 30: Side 31: Hva eller hvem truer freden i Europa? Av Johan Galtung Ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling Av Ulla Klötzer Må länderna i Norden knytas till ESDP? Av Hans Lindqvist Må Norge knyttes til ESDP? Av Sigbjørn Gjelsvik Etterord: EU-hæren og Nye Nato Av Arne Haugestad Studieforbundet for folkeopplysning gjennomføring av studieopplegg Mer å lese? Utgitt av Oslo Nei til EU, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 OSLO Tlf I samarbeid med Norges Fredsråd, Storgata 11, 0155 OSLO home.c2i.net/norpeace/ Tlf Redaktør/lay-out: Arbeidsgruppe: Trykk: Kjell Arnestad (ONtEU) Kristine Mollø-Christensen (ONtEU), Fredrik Heffermehl (NFR), Erik Strøm (NFR), Christian Anton Smedshaug (ONtEU) og Boye Ullmann (ONtEU) AllKopi Innledningene er delvis levert skriftlig av foredragsholderne, delvis skrevet av fra video. Alle innledningene er ikke med i dette heftet. Forord og etterord er nyskrevet. Foto fra konferansen: Hege Myklebust/Nei til EU. Utgivelsen av kompendiet og dagskonferansen er støttet økonomisk av Utenriksdepartementet. Ta kontakt med Oslo Nei til EU for flere eksemplar av kompendiet, eller last ned pdf-utgave fra

3 Kristine Mollø-Christensen, forord: Med EU for fred? Med EU for fred? Kompendium 3 Spørsmålet om krig og fred er et av de spørsmålene menneskeheten har vært opptatt av siden tidenes morgen. Derfor har også det helt legitime ønsket om fred blitt brukt i ulike sammenhenger for å promotere forskjellige tiltak, avtaler og prosjekter. Det gjelder også Den europeiske union. Vi ville gå inn på påstanden om at EU er et fredsskapende prosjekt. 21. oktober i fjor arrangerte Oslo Nei til EU i samarbeid med Norges Fredsråd en konferanse med tittelen Med EU for fred? med en rekke innledere som satte søkelys både på EU og norsk tilknytning til EUs militære oppbygging. Dette heftet er en samling av flere av disse innledningene. Vi har også fått et etterord av Arne Haugestad som trekker paralleller mellom utviklingen av NATO og utviklingen av EUs militærvesen. Bruk heftet. Hold studiesirkler. Diskuter! Da har heftet hatt sin misjon. Kristine Mollø- Christensen er leder av Oslo Nei til EU. Oslo, 8. mars 2001 Med EU for fred? ble arrangert 21. oktober Innfelt er ordstyrerne Erik Strøm og Kristine Mollø-Christensen.

4 4 Johan Galtung er en av verdens mest kjente fredsforskere og leder for TRANS- CEND. TRANSCEND Sikkerhetsrådet i FN, medlemmer 2001: De fem faste: USA, Russland, Kina, Frankrike, og Storbritannia. Valgte for to år: Singapore, Tunisia, Ukraina, Bangladesh, Colombia, Irland, Jamaica, Mali, Mauritius og Norge. Johan Galtung: Hva eller hvem truer freden i Europa? Jeg tillater meg først bare å gi en oversikt over strukturen i det foredrag jeg skal holde, som vil vare cirka en time. Hva/hvem truer freden i Europa? Med Europa mener jeg ikke bare de femten landene i Den europeiske union, men de 53 medlemsland i Organisasjonen for sikker-het og samarbeid i Europa. Jeg går da fram med tre bruddflater; den første med stikkordet nasjon, den andre med stikkordet klasse og den tredje med stikkordet stat. Og når det gjelder stat, er det to underpunkter; det er EU selv og det er USA. Med så er det et fjerde siste punkt, og det er vårt eget land og en del betraktninger rundt dets evner. Jeg begynner da med problemstillingen nasjon. Med nasjon menes en kulturelt definert gruppe, med en territoriell knytning. Altså en gruppe som snakker et språk og vel har en religion, kanskje litt forskjellig fra andre, men som er av den oppfatning om at den vidda der, den er vår, og de fjellene er våre. Det landet som hever seg, det er vårt. Og så er det en annen gruppe, med et litt annet språk og litt annen religion og litt annen historie, som er av akkurat samme oppfatning, hva de fjellene, de sjøene og det landet som hever seg, angår. Dermed har vi en velkjent problemstilling, og jeg har lyst til å lese navnene på de viktigste gruppene i akkurat Europa på det punktet. Det er nemlig nokså mange, og det er klart at hver og en av dem representerer en bruddflate som kan true freden: abkhazerne, azorerne, alsacerner, ålandsfolket, baskerne i Spania og Frankrike, Bretagne-folket, korsikanerne, cornish, kaukasiere (men der er det iallfall over 30 grupper), friserne, Færøy-folket, gaelerne, galiserne, inuittene, jurasserne, karelerne, komiene, kurderne, montenegrinerne, Orkney-folket, ossetianerne, både de i nord og syd selvfølgelig, romafolket, leutenerne, samene, sardinerne, skottene, syd-tyrolerne, tatarene, waliserne og wallonene. Jeg går ut fra at forsamlingen nå husker denne listen Så kan man da si at man kan ønske oss lykke til, hvis alle benytter samme metoder som ETA, IRA, UDF og andre i Irland, og for eksempel korsikanerne. Jeg vil nå komme med et hovedsynspunkt, og for å illustrere dette, vil jeg komme med et sitat, som burde være kjent. Det er fra den norske Høyesteretts avgjørelse da de to samene ble dømt til døden. De ble halshugget 14. oktober 1854 i Alta. Høyesteretts begrunnelse var at de med vold og makt prøvde å nedbryte alle skranker mellom seg og de høyerestående, og dermed fremtvinge en likhet som ville ødelegge all sivilisasjon. Det er den norske Høyesterett. Jeg vet hvor de bodde, de bodde på Frogner, Oslo vestkant. De hadde såkalte gode navn, gode norske familienavn, som for eksempel Heffermehl og Galtung. (Jeg kjenner typen.) Det var disse folkene (det offisielle Norge, som i sin grenseløse feighet, i går avstod fra å stemme i et av de viktigste spørsmål som FN har hatt til behandling) som drister seg til å argumentere for at det er noe ved dem som gjør dem berettiget til en plass i Sikkerhetsrådet; et lommerusk langt nede i USAs lomme! Å kalle dem løpegutter for USA, som Milosevic gjorde, er etter min mening feil, det er for aktivt. Lommerusk er en bedre betegnelse. Men nå kommer det mer teoretiske synspunktet. Jeg har arbeidet med svært mange av disse problemstillingene som leder for TRANSCEND. Det foregår i praksis ved hjelp av dialoger, meget dype dialoger. Og det skjer meget avslappet og rolig. Det er én feil vi aldri begår, og det er å bringe partene sammen, en av hovedfeilene ved diplomatiet. Parter som hater hverandre, skal først bygges opp, før man bygger dem sammen. Det som da kommer fram, i Madrid, i Paris, med franske eller

5 spanske baskere, er at det ikke er noen tvil om hvor nasjonalismen er sterkest, det er i Paris og Madrid. Det som er deres knep, og hvor de har pressens fulle støtte, er å presentere minoritene som nasjonalister, og til dels som terrorister. Jeg har sittet sammen med toppfolkene i Paris og Madrid, som forteller meg hvor innbarket nasjonalistiske disse folkene er, som ikke skjønner at dette jo er fransk og spansk. Så spør jeg da selvfølgelig hvorfor det er nettopp fransk og spansk. Men det er jo opplagt, sier de. Dialogen går videre, og etter fem minutter strekker de ut armene og sier kanskje har du et poeng. Det er nettopp denne holdningen som lå til grunn for Høyesteretts avgjørelse i sin tid. Det var selvsagt, Norge var det ikke noe feil ved, det var samene som var problemet. Altså kan man si at den oppgave som her da framstår, er å nedruste nasjonalismen i hovedstedene. Jeg har intet problem med å forestille meg et Europa som i sin struktur ligner mer på det middelalderske kartet, men som i sin geografi har de prektige transport- og kommunikasjonsmidler som vi har. Jeg tror ikke det representerer noen anarkisk fare. På dette punkt, ettersom dette er det milde punkt, hvor jeg begynner, har Den europeiske union gjort en del ting som er positive. Og jeg har lyst til å nevne dette med det samme. De har for det første presentert en paraply som gjør det lettere for England og Irland å samarbeide om Nord- Irland. Avtalen, slik man ser det i avisene, er fullstendig falsk, det er noe ganske annet som skjer. Partene er på ingen måte så åpne som det fremstilles som. Men det foreligger noen former for fellesskap. Jeg har lyst til å nevne et eksempel på en suksess. Et bittelite land som var delt mellom Frankrike og Spania. Andorra kjempet meget lenge for sin uavhengighet, og plutselig var landet blitt medlem av FN, uten at egentlig noen hadde lagt merke til det. Hvorfor hadde ingen oppdaget utviklingen? Fordi de ikke kastet bomber. Og når ikke bomber kastes, oppdager ikke journalister det som skjer. Det var bare ganske enkelt en suksess. Jeg husker jeg hadde et foredrag om det i Bilbao, på et baskermøte, med spaniere tilstede. Og jeg fortalte om denne suksessen, og om hvilken opplevelse det var for Andorra å plutselig bli medlem i FN, hvem skulle da være ambassadør? De tok en student ved Columbia University, som hadde sykkel. Studenten syklet til møtene i Hovedforsamlingen og tok dokumentene i sine skoesker. Og da jeg sa det, kom det plutselig et skrik fra en av kabinene hvor tolkene satt. En tolk kom løpende ut og ropte: Han er kjæresten min!. Og det var det faktisk, og det ble enorm applaus. Men det er ikke alltid at man kan høste et slikt utsagn når man holder foredrag, man skal ikke gjøre regning med det, for å si det slik. Her har man en helt klar suksess, og her var altså denne EU-paraplyen av en viss betydning. Jeg vil nå i en viss forstand avslutte dette, med å si at hver enkelt av de gruppene jeg nevnte, er et signal om en kommende eller nåtidig problemstilling. Det det dreier seg om, er å forberede regjeringene på rimeligere former. En rimelig form er for eksempel en konføderasjon. At Spania, for eksempel, ser fram til en framtid som den spanske konføderasjon; med et katalansk element, et baskisk hvor franske og spanske baskere sammen, under et visst fransk/spansk samarbeid, vokser fram til den grad av uavhengighet de ønsker, en galisisk komponent, en kanaresisk, det er muligens en andalusisk komponent, men det er noe mindre sannsynlig, og det er kanskje en balearisk komponent. Slik kunne man gått videre, men jeg vil stoppe der. Om det nå ble en konføderasjon, ville verden ikke falle sammen av den grunn. Og jeg sier konføderasjon, ikke føderasjon. En konføderasjon kan man som kjent forlate, en føderasjon kan man ikke forlate. En konføderasjon har sin egen finans-, forsvars- og utenrikspolitikk, og samabeider så tett som man ønsker. Det finnes også mellomformer mellom føderasjon og konføderasjon. Det som er viktig, er å komme unna den drepende dikotomi det er mellom integrasjon og uavhengighet. Om det er de to alternativene man ser, blir bombekasting den eneste løsningen etter et par hundre år med frustrasjon. Jeg vil ikke bebreide de som gjør det, og som i generasjoner har prøvd å følge naive, og til dels kriminelt naive, opplegg av typen oslo-prosessen. La meg så gå fra dette til klasse. Klassesituasjonen er mer kritisk enn noen gang. Man regner nå med at 75% av den russiske befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Jeg siterer fra Steven Cohen, The Nation, 2. oktober 2000: Some 75 percent of Russians now live below or barely above the Andorras offisielle informasjonssenter 5

6 6 poverty line. Jeg bare minner om definisjonen av fattigdomsgrensen; du tar gjennomsnittet av kjøpekraften og halvparten av dette er grensen. Om 75% lever under denne grensen, vet vi to ting; nemlig at de som ligger over, har svært meget, for å kunne trekke gjennomsnittet så høyt opp at det blir plass til 75% nedenfor denne grensen. Man vet også at under denne grensen har man det vondt. Man lider og man dør. Hvis vi ser på totalbildet av det som har kommet fram av det som skjer i det tidligere Sovjetunionen, er det til dels ganske utrygt. Tadjikistan ligger under Guinea Bissau, Ghana, Sudan eller Togo. Moldavia som var et slags triumfland for Sovjetunionen, er nå et av de verste. Man regner med 50 millioner barn som lever i ekstrem fattigdom. Tuberkulose, barnedødelighet er på tredje verdensnivå. Med alle sine feil, var dette en av Sovjetunionens sterke sider. Dette var en av grunnene til at de gjorde revolusjon, blant annet på grunn av fundamentale behov. De satte i gang på sin harde, sin beinharde måte, en prosess hvor fundamentalbehovene var nettopp fundamentale. Det var også Sovjetunionens styrke, dens grandeur, og man kan lære meget om den russiske revolusjon ved å se på den som en kopi av den franske i Til og navnene er til dels imitert. Da de gjorde revolusjon var den ingen lærebok fra Marx, og i grunn heller ikke fra Lenin. De studerte fransk historie. Det de kom fram til, var altså noe som i dag rives i stykker av den brutale jungelkapitalismen som de utsettes for. Det bør nevnes at denne jungelkapitalismen har to forfattere. Den ene var professor ved Harvard, den andre professor i Stockholm. Disse to var økonomer i stjerneklasse. Det er interessant når man leser boken til Chalmers Johnson, Blowback (Hevn), hvor han får fram meget tydelig at den neoklassiske økonomi er Amerikas svar på marxistisk ideologi. Før den ble innført, fantes det en rekke gode økonomer i USA som gjorde det økonomer bør gjøre, nemlig se på fakta, og finne ut hvordan man kunne få til en bedre fordeling. Hvordan ville det være mulig å bygge en stat som kunne være fordelende, uten å bli autoritær, hvilket er en utmerket problemstilling. Og vi hadde et svar på det i de skandinaviske land, som ikke var et dårlig svar. De var veldig imponert over marxismen som ideologi, for den var så enkel. Du sosialiserer produksjonsmidlene, og så blomstrer det. De laget noe som var like enkelt; du avsosialiserer produksjonsmidlene, og så blomster det. To former for galskap, to former for vesterlandsk monoteisme på sitt verste. Den ene var en avspeiling av den andre. Det som er utrolig, er at det finnes økonomer verden rundt som tar dette alvorlig. At den svenske Riksbankens jubileumsfond til og med lager en klubb hvor de gir hverandre priser. Med andre ord er vi i en periode i verdenshistorien hvor vi ennå lever i den kalde krigens logikk. Det var da helt klart for dem at de kunne rykke inn i Russland og annonsere en overgangsøkonomi som hadde den ideologiske velsignelse. Det er denne overgangsø konomis intellektuelle plattform, økonomismen, som er hovedansvarlig for nøden og døden. Jeg ville selv, siden jeg har arbeidet ganske meget med det, spå den neoklassiske økonomi en maksimal levetid på 10 år til. Den er så fullstendig absurd, så løsrevet fra livets realiteter, at til og med økonomer begynner å forstår det. Det har et apodiktisk preg, altså a priori sannheter som ikke behøver å bekreftes med data, at det er opplagt at hvis man bare har et fritt marked hvor bare privatkapitalen kan rå, vil det blomstre. Med et utgangspunkt av den typen, vil resultatet bli 75% under fattigdomsgrensen. 75% i dag, meget mer senere. Hva kommer de til å gjøre? Det som har vært et mysterium for mange, er hvordan den russiske tålmodighet kommer til uttrykk. Men dette er altså ikke bare Russland, det er også Øst-Europa. Og det som pressen aldri kunne få fram, er at grunnen til at mange mennesker holdt på Milosevic, var at han ble sett på som garantien for at pensjonistene fortsatt kunne overleve, og garantien for at arbeiderklassen kunne få en jobb. Allerede etter et par uker med Kostunica, er prisene på fundamentalgoder nærmest firedoblet. Allerede nå har pensjonistene sagt fra at de ikke kommer til å overleve. De visste at dette hadde skjedd i Bulgaria og Romania, og de ønsket ikke at det skulle skje hos dem. Det var ikke noe Stor-Serbia Milosevic stod for. Jeg tror ikke en gang de fleste vet hva han stod for. Han stod for en ting som alle serbere står for: Vi vil ikke leve under de makter som drepte oss i andre verdenskrig. Det var kroater i Zagreb, bosniere i

7 Sarajevo og albanere i Pristina. Vi vil ikke leve under dem. Så får vi finne den geopolitiske formen som er forenlig med dette. Det er Stor-Serbia. Jeg har ikke funnet ett sted i taler fra den serbiske ledelsen hvor de argumenterer for dette. De argumenterer nøyaktig for det jeg nevnte i sted. Tre ganger har vestmaktene, inkludert Norge, utlevert serberne tilberedt på et fat til akkurat de tre maktene. Derved mobiliseres den serbiske fascismen, og den serbiske fascisme er først og fremst tsjetnik-orientert. Det er som Mihajlovic mot Tito, det er fortsettelsen av kampen under andre verdenskrig, det dreier seg om. Og denne kampen er ikke avsluttet. Vi er antakeligvis bare ved begynnelsen på det hele. Jeg kommer tilbake til dette, fordi her er nasjon og klasse tvunnet sammen. Det er visse nasjoner som skal lide, ved å senkes ned i underklassen. Susan George i sin biljante Luganorapport, siterer fra et fiktivt møte i Verdensbanken. Hun sier at det de diskuterte i Lugano, var hvordan de skal avskaffe fattigdommen. De mer begavede av dem vet én ting, nemlig at det er helt umulig for den frie markedsøkonomien å gjøre dette. Man må ha noe å sette opp mot den. Og den viktigste kraften er selvfølgelig staten og dens distribuerende evne; enten det skjer gjennom luksusskatt, subsidier, progressiv skattelegging, statlige bedrifter, gjennom keynesianisme. Alt dette er i dag gått tapt, staten har ikke lenger disse virkemidlene. Altså framstår den veldig logiske og klare konklusjon, det er én måte å avskaffe fattigdom på, avskaff de fattige. Hundre tusen per dag er antakelig det beste estimat. Noen mener det er nærmere sytti tusen per dag som dør av hunger. Når noen av de dødsfallene skjer i Nord-Korea, er pressen mer enn villig til å berette om det. Nord-Koreas ledelse kan kritiseres for meget, blant for sin anti-økologiske politikk. Når det skjer i resten av verden, er vår presse taus. Dette kommer nå til Europa i stadig større grad. De som er ferd med å dø, er ingen fare, og dette er Luganorapportens poeng, de er for avkreftet. Men de har talsmenn og -kvinner. Noen av dem i Norge sitter i denne sal. Ganske mange av dem finnes i USA, og så kommer plutselig det andre USA vellende fram, for eksempel ved gatedemonstrasjonene i Seattle. Systemet reagerer med vold. Hva truer freden i Europa? Jeg har sagt: 1) nasjonalstatene, og deres rigiditet og 2) klasse, og overklassens rigiditet, dens manglende ideologiske fleksibilitet. Mange har sett fram til 7. november 2017 som dagen for den russiske revolusjon nr 2. Så tallmagisk vil ikke jeg være, jeg vil nøye meg med å si at det brygger opp til revolusjon. Akkurat hvilken form den får, er vanskelig å si. Jeg kommer tilbake til hva systemet prøver å gjøre for å unngå dette. Vi kommer da til kapittelet stat, hva som skjer på det området. Heffermehl nevnte i starten at EU begynte som et fredsprosjekt. Jeg er villig til å gå langt i retning av å si at det stemmer. Men så kommer da en rekke forbehold. Hvis man med fred mener en samarbeidende struktur på like fot, med en sterk sammenfletning på borgernivå, på NGO-nivå, på regjeringsnivå, sterkt likevektig, symbiotisk og produktivt, så har de greid det blant stormaktene i EU. De har greid det mellom Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og Spania, med en del rivninger på noen punkter. Og tankegangen var allerede formulert på nasjonaldagen til EU, 9. mai 1950, da Kull- og stålunionen ble lansert, hvor altså selve tankegangen var at hvis kull og stål blir tatt ut av den nasjonale økonomi, vil verken Tyskland eller Frankrike være i stand til å bygge opp en armé, uten at den andre part vet om det og kan protestere. Det er selvfølgelig to vesentlige feil ved den tankegangen. For det første er det noe gammeldags å basere en armé på kull og stål. Og samtidig med dette lanserte de sentrifugen for uranheksafluorid, like utenfor Tyskland, nemlig på den nederlandske siden av grensen. Hvor stor produksjon den har, er det ingen utenfor som har oversikt over. Det er altså Den europeiske atomenergikommisjonen. Men så kommer da selve feilen, som i en viss grad er semantisk. Det reduserer muligheten for at Tyskland og Frankrike går til krig mot hverandre, men øker muligheten for at de går til krig sammen. Altså er den lille endring i preposisjon, fra mot til sammen, ganske viktig. Jeg finner det ganske utrolig hvor få mennesker som er i stand til å tenke disse to tingene samtidig. Enten sier man at EU reduserer muligheten for krig (man bruker argumentet om mot hverandre), og så er man helt blind for det andre. Men det finnes også de som bare tenker på det andre og er helt blinde for det første. Jeg anbefaler derfor at man aktiviserer to Nord-Koreas sentrale nyhetsbyrå Verdensbanken 7

8 8 hjerneceller samtidig, og fremdeles vil man ha en del i reserve, som kan brukes til andre ting. Dette med både/òg er et viktig synspunkt, og jeg vil trekke det med et stykke videre. Man kan prøve å bruke den fredsbyggende virkning EU har, til å bygge en supermakt. Tindemansplanen er fundamental. Tindemans var belgisk utenriksminister, jeg tror også forsvars- og statsminister, og ble engasjert av EU i 1996, til å legge fram et kommisjonspapir om hvordan det felleseuropeiske forsvar skulle kunne se ut. Planen er visstnok lagt ad acta, men arbeidet fortsetter. Jeg siterer hans fire hovedpunkter: ikke lenger koordinert, men felles armé. Ikke koordinert våpenproduksjon, men felles våpenproduksjon. Man kan jo si at disse to punktene er helt opplagte. Bygger man opp en stat, er dette selvsagt, og det er statsbyggeri de driver med. Jeg tror marxistisk analyse har vært villedende, de har vært for fokusert på at det er kapitalen som har vært ute etter profitt, det er staten som er ute etter makt, men jeg er fremdeles villig til å benytte tocelle-prinsippet Det tredje punktet: spionasjeorganisasjoner. Og det betyr spionsatelitter og den europeiske parallellen til CIA. Det vil altså si koordinering fram til en felles organisasjon, noe som allerede er kommet meget langt under Schengensamarbeidet, når det gjelder en felles sikkerhetspolitikk. Her tror jeg det ligger ganske mange vanskeligheter, siden de er så vant til å spionere på hverandre. Så kan man jo si at med en felles organisasjon blir det mye enklere, man kan bare utveksle dokumenter over bordet. Men det fratar jo spionasjen noe av sin sjarm, spør du meg. En spion skal jo helst krype under bordet, ikke utveksle dokumenter over bordet. Jeg tenker for eksempel på den spion som ganske sikkert sitter i dette rommet, og lager opptak på en aller annen måte. En av grunnene til at jeg forlot Oslo i 1977, var at jeg var lei av det. Det fjerde og siste punkt, er europeiske atomvåpen. 6. desember 1991 kom Mitterand ut i Le Monde i et intervju og sa at Frankrike var villig til å avstå deler av force de frappe til en kommende europeisk atomvåpenstyrke. Betingelsen var at Storbritannia var villig til å gjøre det samme. Det er ingen jeg kjenner til, som har vært i stand til å fortelle hvor langt disse fire punktene er kommet. Jeg vet bare at de tre første gjorde et gigantisk hopp framover under jugoslaviakrigen. Og grunnen til det var ikke at europeerne var mot amerikansk aggresjon, men at de ønsket å være i stand til å gjøre det selv. Det var selvsagt en enorm ydmykelse at det var amerikanerne som skulle bombe europeiske områder. Man kunne jo tenke seg at det oppstod den europeiske tanke at det var skjedd noe galt i USA, nemlig at territorium som tilhører the first nations, indianerne, er blitt fratatt dem, og at det trengs europeiske styrker for å trenge tilbake det aggressive Washington dit det hører hjemme. Det kan selvfølgelig spørres hvor er det Washington hører hjemme. Det er det samme spørsmålet som: hvor er det Beograd hører hjemme? Til det trengs europeiske bomber. Denne tanken vil ikke falle i god jord i USA, jeg tror til og med den vil bli motarbeidet. Man kan tenke seg en annen interessant tanke, som er av en litt annen art. Det finnes ihvertfall fjorten parallellpunkter mellom Nord-Irland og Kosovo, hvor Dublin svarer til Tirana, og IRA til KLA, og hvor London svarer til Beograd, og hvor Londons overmakt, nemlig den britiske armé, Royal Ulster Constabulary og UDF er tre mot katolikkenes ene, IRA. Altså nøyaktig det samme som den jugoslaviske armé (JNA), det jugoslaviske politi (MUP) og militsene (tsjetnikene), mot KLA. Kan man så tenke seg amerikansk bombardement av London, slik at man får et mer rimelig styrkeforhold? Dette vil nok også møte motstand. Jeg nevner dette, fordi dette er opplagte paralleller, og jeg er ikke den eneste som tenker disse tankene. Én av de som tenker disse tankene fullt ut, er den europeiske supermakt. Når vi spør hva som truer freden i Europa, er det klart at den europeiske supermakt står sterkt. Jeg skrev en bok i 1972, med tittelen The European Community a Super Power in the Making. Jeg husker forlaget sa: Kan du ikke ihvertfall føye til et spørsmålstegn? Den ble kalt en glimrende profeti. Den var ikke det minste glimrende. Det eneste jeg trengte å gjøre, var å lese grunndokumentene for Det europeiske fellesskap fra Der stod det helt tydelig at de ville ha en solid europeisk militær union og en politisk union. Og jeg går ut fra at de mente det. Og jeg går ut fra at også Hitler mente det han sa, og at Al Gore mener nøyaktig det han sier: We have a mission in the world. Med andre ord, man skal ta folk alvorlig.

9 Det er i grunn ganske arrogant å ikke ta folk på ordet, der er å mene at du vet mer enn personen som sier det selv vet, at de sier det bare for å vinne stemmer, de mener det jo ikke! Men vil da ikke en europeisk supermakt bare skape balanse med amerikanerne? Her kommer jeg nå inn på en lang og komplisert affære. La meg bare risse opp det viktigste. For det første, det mest ekstreme synspunkt: Nemlig at dette er en avvenningskur, avvenning fra USA. Da vil man raskt trenge kur nummer to, fordi man står overfor et prosjekt som er så likt, er det i grunn samme prosjekt. Nå finnes det et interessant beateristisk poeng i Norge, som jeg tror henger sammen med at vi er både kristne og hedninger samtidig. Altså det kristne ved å gå i kirken og det hedenske ved å tilbe natur, som på et vis kan gjøre det lettere for oss å være både EU og USA underdanige samtidig. Med andre ord er det ikke sikkert at vi trenger å velge. Man kan også bruke treenighetsmodellen: USA faderen, EU sønnen, og NATO den hellige ånd, hvorigjennom faderen har gitt sønnen den inspirasjon som trengs. Man skal merke seg at i dette protestantiske bildet, savnes den milde Maria. Maria ble ekskommunisert av Martin Luther, som har overlevet i vår grunnlov i paragraf 2. Det er ganske dyktig av en munk som drev og tuklet med Bibelen, å overleve i norsk grunnlov. Et talent som etter mitt skjønn bare kan sammelignes med Pythagoras, som gjør det mulig for meg, hvilket som helst sted i verden, å si til min borddame: a-kvadrat + b-kvadrat, og i neste øyeblikk sier hun: c-kvadrat. Slike automatiske refleksjoner har historien å by på. Vil Norge kunne greie dette? Jeg tror at det før eller siden vil oppstå valgsituasjoner. Vil EU og USA noen gang gå til krig mot hverandre? Allerede i dag er det rivninger. Den kraftigste jeg kjenner til, er mellom tyskerne og amerikanerne. Det dreier seg om målsetningene i Kosovo. Hvis man tror at amerikanerne gikk til krig for å hindre serberne i å utrydde albanerne, så bør man ha folkeeventyr som fast og eneste lektyre. Jeg var i Kosovo for noen uker siden, oppnevnt som megler av OSSE, og jeg vil berette om noe som gjorde inntrykk. Den største amerikanske basen etter vietnamkrigen, finnes i Kosovo. Den ligger i en by som heter Urosevac på serbisk, Farizej på albansk. Basen heter Camp Bond Steel, Bond som i James Bond og Steel som i steel and iron. Basen er aldeles enorm. Jeg kom inn sammen med en amerikaner, og påskuddet for å komme inn, var: Is it true that you have the best hamburger in Kosovo? Come on in, var selvsagt svaret. Dette er den amerikanske sjarm, som det er umulig å ikke falle for i noen grad. Her slapp man inn en slange som meg, som ikke en gang spiser hamburger. Hva skal man med denne basen? Antakelig til å invadere Serbia, og jeg skulle tro at det bygges opp til det nå. Oppbyggingen av Kostunica som Milosevic, men mer forkledt, er i gang. Og jeg gjentar; det finnes en serbisk ideologi. Den er basert på traumatisering, ikke bare etter andre verdenskrig, men gjennom 900 års traumatisering. Den er også basert på det stormannsgale, nemlig at det er gitt Serbia i oppgave av Gud å forsvare Europa mot det muslimske folkehav. Det finnes ting som er like skumle som i USA, Israel og Irak. Og det som fantes hos Quisling var noe av det samme. Men jeg tror Quisling gjorde en feil ved å snakke som om Norge hadde 20 millioner innbyggere, ikke 2 millioner, som det var den gang. Det virket litt komisk å snakke om Gardariket, når man hadde så få til å administrere det. Dette er også amerikanernes tanke overfor serberne. Serbia er for lite til å tenke slik, de er for få. Det er bare vi (USA) som har rett til å tenke slik. Dette er det sentrale; USAs rett og plikt til å ha en base der. Og alt er lagt til rette for at den berømte oljeledning nr 8 kan legges fra Det kaspiske hav til Adriaterhavet. Målet med å okkupere Serbia er ennå ikke oppnådd. Det ble framsatt av tyskerne, som har tilsvarende mål. Det finnes en ypperlig bok av Matthias Küntzel, Der Weg in den Krieg Deutschland, die NATO und das Kosovo, som legger fram alle dokumentene om hvordan alt dette var planlagt av det tyske utenriksministeriet fra Det tyskerne ønsket er en fortsettelse av den wilhelminske politikk fra Den var basert på at Tyskland var blitt ett rike. Det var 45 fyrstedømmer. 44 ble samlet under Bismarck, Reichsgründung. Hva i all verden skulle de bruke en slik makt til? Når man har en slik makt, skal man selvfølgelig ekspandere. Og ekspansjonsretningene var øst/sydøst og i noen grad Afrika. Dette ble linjen, og den eneste makt som opponerte, var Serbia. Altså oppstod det en enorm OSSE NATO 9

10 10 Bundesnachrichtendienst richtendienst.de CIA Joint Chiefs of Staff friksjon. Serbien müss sterben, man muss mit den Serben Abrechnung machen, ble slagordet i Tyskland. Joschka Fischer, utenriksminister, lanserte i en tale i Bundestag for ikke lenge siden, forestillingen om at for å fremme demokrati i Serbia, trengs tyske tropper stasjonert i Serbia. Tanken om å stasjonere tyske tropper i Serbia er altså meget gammel. Det som er nytt, er at det er for å fremme demokrati. Det er til slike formål man trenger intellektuelle. Det kreves minst én doktorgrad for å tenke ut slikt. Og man ser hvordan De Grønne fra første stund hadde to fløyer; pasifistene og den nasjonalistiske. De hadde én ting til felles, de var anti-washington. De kunne samles under den paraplyen. Det det dreide seg om, var tysk nasjonalisme og pasifisme. Og enkelte som vaklet mellom det ene og det andre. Joschka Fisher har ikke begått noe forræderi. Han er et trofast redskap for wilhelminsk politikk, som ble ført videre av nazistene, som okkuperte akkurat de samme områdene og hadde baser på nøyaktig samme sted som amerikanerne. Arbeidsdelingen er slik at amerikanerne har den militære siden, og sier: We leave it to the Europeans to clean up the mess. En som vanlig klar amerikansk måte å uttrykke seg på. Tyskerne elsker slike oppgaver, Säuberung. Det finnes nå arméer av slike folk, de fleste av dem kalles democratization officers. Mange av dem er, jeg vil bruke ordet søte, de kommer i stor grad fra den andre fløyen i De Grønne, og er gamle venner. Jeg vil ikke si et vondt ord om dem, jeg vil bare konstatere at den økonomiske, sosiale og kulturelle siden er tysk, den militære amerikansk. Det er tyske mark som benyttes i hele området og slår man på fjernsynet på hotellet, kommer det fem tyske kanaler. Språket er tysk. Jeg bare antyder dette, for å vise at her ligger kjernen til en nokså kraftig konflikt. Klarer de å håndtere denne? Jeg har blitt fortalt at i Bundesnachrichtendienst, det tyske CIA, bruker man ordet Der Feind, fienden, og mener med det USA. Noen har instruert dem om at de ikke må snakke på den måten. Da spør de: Hvem ellers er det? Med andre ord, dette er ikke et fredsprosjekt. Vil den europeiske hær begå like mange invasjoner og intervensjoner som den amerikanske? For å illustrere USAs rolle, la meg bare lese fra tidsskriftet til The International Strategic Studies Association i mai i år. Det er en transkripsjon av det som skjedde mellom et bombefly og et AWACSetteretningsfly: Pilot: I m keeping 3,000 feet. Under me columns of cars, some kind of tractors. What is it? Requesting instructions. Awacs: Do you see tanks? Repeat: where are the tanks? Pilot: I see tractors. I suppose the Reds did not camouflage tanks as tractors. (The Reds = Milosevics styrker.) Awacs: What kind of strange convoi is this? What? Civilians? Damn, this is all the Serbs doing, destroy the target. Pilot: What should I destroy? Tractors? Awacs: Pilot: Ordinary cars? Repeat: I don t see any tanks. Request additional instructions. This is a military target. A completely legitimate military target. Destroy the target! Repeat: Destroy the target! Okay, copy. Lauching. Jeg tror dette kalles humanitære aksjoner. Det er altså så skittent at det finnes nesten ikke ord for det. Militære intervensjoner fra USA, i henhold til en japansk analyse: Under Gerald Ford; 4. Under Jimmy Carter; 1 (altså den temmelig mislykkede eraen). Under Reagan; 14. Under Bush; 7. Under William Jefferson Clinton; 47, mange av dem ikke kjent. Jeg antyder en aspirin-fabrikk i Sudan, og cruise-missiler i Iran. Dette var opptil april 1999, med et gjennomsnitt på syv pr år, så han har ennå litt tid å gå på. Det finnes et dokument, JCS 570/2, som jeg alltid har sett på som hoveddokumentet for enhver som vil analysere amerikansk politikk (JCS=Joint Chiefs of Staff). Og poenget er: hva er hensikten med vår krig mot Tyskland og Japan? Det var Roosevelt som stilte dette spørsmålet i Og utenom å slå Tyskland og Japan, som er oppnådd, svarte JSC at det er å gjøre verden trygg for USA. Og det kan bare skje hvis vi har solide baser i tre områder i verden. De tre områdene er: Vest-Europa, så langt øst som mulig, Øst-Asia, så langt vest som mulig og den nordlige delen av Latin- Amerika. Disse basene ble

11 startet med en gang. De ble senere NATO, AMPO (det japansk-amerikanske systemet) og TIAP (det latin-amerikanske systemet). Dette er de allierte. Vil EU bevege seg i denne retningen? Det er vanskelig å si, men jeg har antydet at det ikke er fordi de ikke ønsker, men fordi USA står i veien, og at de kanskje ønsker å skyve USA framfor seg. Når det inntreffer forholdsvis snart, nemlig the Decline and Fall of the US Empire, i løpet av en års periode, står EU rede til å overta. Det finnes jo en mulighet som er helt utrolig enkel. Det kunne jo hende at man satte seg ned og prøvde å finne hva konfliktene dreier seg om. Det finnes utmerkede løsninger for Kosovo, også før bombingen begynte. Men de som driver med dette, var ikke interessert, fordi de var interessert i å styrke sin egen makt. La meg da avslutte dette punkt med noen betraktninger over de norske mulighetene. Det er etter mitt skjønn ikke store, hva det offisielle Norge angår. I min selvbiografi, som kommer ut på torsdag, bruker jeg to ord for Norge: Norge, det landet jeg er glad i, og Norge. Norge i anførselstegn har en del konkrete adresser, som vi kjenner til: Politiets overvåkningstjeneste, UD, Akersgata og slikt. Tostrupkjelleren var viktig i sin tid. Den norske nobelkomité har gjort to store feil etter hverandre. Kim Dae Jong sa at det ville vært en veldig fordel om prisen også ble gitt til Kim Jong Il. En katastrofal feil. Man gjør ikke slikt. Det kan også virke til dels kontraproduktivt. Vær oppmerksom på at delingen i 1945, en delingslinje som ble trukket av en ung amerikansk oberst, en linje som kuttet et land i to, rev et land forent av familiebånd fra hverandre. Obersten het forresten Dean Rusk, og ble senere utenriksminister. I dette landet har den nordlige del stått på en linje siden 1960-årene, forening av nasjonen og bibehold av to stater. Det er det jeg snakket om, konføderasjon. Syd-Koreas diktatorer hatet denne tanken. De ønsket en kollaps, og erobring av Nord-Korea. Det som har skjedd, er at et politisk geni, Kim Dae Jong, som jeg kjenner meget godt og som er den statsmann jeg er mest imponert av i hele verden, snur hele denne prosessen. Hans sunshine policy er ikke rettet mot Nord-Korea, det er ikke der problemet har ligget, den var rettet mot Syd- Korea, USA og Japan. I Japan har det ikke skjedd noen tining i det hele tatt, i USA er det små tinedråper. Den norske nobelkomité har misforstått hele prosessen, antakelig på grunn av manglende kunnskap, men også på grunn av dens lommerusk-karakter. Å ikke gi nobelprisen også til Gerry Adams var en tilsvarende forbrytelse. Det var et uttrykk for et anglofilt, protestantisk land som ikke kunne berømme en erklært katolikk skikkelig. Som selvfølgelig, når det gjelder Kim Jong Il har tenkt på Washington, og når det gjelder Gerry Adams har tenkt på London. Det er ikke fred det dreier seg om, det er integrering av norsk politikk i internasjonal stormaktspolitikk. Med andre ord, jeg er skeptisk. Min skepsis blir ikke mindre når jeg leser, jeg vil ikke sitere navnet, men det er en meget kjent korrespondent i Aftenposten, som snakker om FN-ambassadør Richard Holbrooke, denne mannen som utrettelig kjemper for fred. 18. mai 1980, i Kwangju, i Syd-Korea, kjempet titusener av studenter, gymnasiaster og arbeidere for demokrati i Syd- Korea. En syd-koreansk bataljon ble fritatt fra sine oppgaver ved våpenstillstandslinjen, og gikk til arbeidet. De gikk til arbeidet med noen spesielle køller, som akkurat åpner hodeskallen, slik at hjernemassen begynner å flyte ut, og det tar litt tid før man dør. Taxisjåfører som forsøkte å plukke opp disse ungene som lå på gaten og skrek, ble skutt på stedet. To tusen ble drept, og mannen som gjorde dette, var Richard Holbrooke. Holbrookes teknikk er å installere generaler. Han installerte generalen som stod bak dette, Chun, som president. Han sørget også for at Chun var det første statsoverhodet som besøkte Washington etter at Reagan ble president i Holbrookes metode er å bruke diktatorer til å bygge Amerikas fred. Totalt mislykket i Syd-Korea, men han forsinket Syd-Koreas demokratisering med i hvert fall 10 år. De tre diktatorene i Dayton-avtalen het Tudjman, Izetbegovic og Milosevic. Nøyaktig samme metode. Denne mannen er nå på tale som USAs nye utenriksminister, hvis Al Gore vinner valget. Det finnes to presidentkandidater som argumenterer mot det amerikanske imperium; alt blir gjort for at de ikke skal komme til orde. Det er Buchanan og Nader. Og dette landet våger å presentere seg som 11

12 12 Bilde fra Jugoslavias statlige nettsider: demokrati. Norsk presse plaprer med og presenterer debattene mellom tweedle dee og tweedle dum som om det dreide seg om demokrati. Jeg har her et bilde av studenter i Beograd som går opp til politiet og klistrer på skjoldet en lapp hvor det står nedlagt på grunn av korrupsjon. Jeg tror ikke norsk politi ville satt pris på det. Disse ler og smiler. Dette bildet kommer fra en kanadisk avis. Jeg har ikke funnet det i en eneste amerikansk eller europeisk avis. Corrière della Sera i Milano hadde et firesiders oppslag om hendelsene i Beograd. Ordet ikkevold var ikke nevnt et eneste sted. La meg nå komme til konklusjonen. Jeg tror ikke arbeidet som vil bli gjort i denne sak, vil komme fra det norske utenriksdepartementet. Jeg tror snarere at skillet går mellom Norge og det Norge som sitter i dette rommet. Jeg vil avslutte med å si at det arbeidet må fortsette og bli til en massebevegelse som kan få en slutt på den viktigste trussel mot fred i Europa. De alliertes morgenbønn: Fader vår, du som bor i Washington Helliget vorde dine bomber Skje din globalisering Komme ditt imperium, som i Amerika, så òg på jorden Gi oss i dag vår daglige nød Og vi forlater deg din skyld, selv om du aldri forlater dine skyldnere For verden er din, med din allmakt, til din ære ved historiens ende Yuppiii!

13 Ulla Klötzer: Ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling Med EU for fred? Kompendium Ulla Klötzer er leder av Alternativ til EU i Finland og styremedlem i TEAM 13 Vid den här konferensen har jag fått i uppgift att redogöra för ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling. Det är minnsann inget lätt tema och jag vill börja med att berätta om varför jag tror att jag har fått den här uppgiften. För det första har jag sedan 1996, inom ramen för det EU-kritiska arbetet, satt ned en stor del av min energi på ett ökat samarbete med organisationer och enskilda aktivister i Baltikum och Mellan- och Östeuropa och på senare tid även på Balkan. Detta arbete har sitt ursprung i den oerhört stora hjälp som vi i Finland fick av de EU-kritiska organisationerna i de övriga nordiska länderna inför vår folkomröstning Utan den hjälpen hade vi aldrig uppnått 43 % nej i Finland. Ett resultat som vi kan vara stolta över eftersom vi hade att göra med ett fullkomligt EU-okunnigt folk, en helt EU-euforisk politisk elit och media, samt en ja-sida som hade flera hundra gånger mera pengar än nej-sidan. När sedan öst-utvidgningsprocessen satte igång i EU upplevde vi i Finland att vi nu kunde göra vårt bästa för att betala skulden till våra nordiska vänner genom att hjälpa till att få igång EU-kritiken i ansökarländerna. Det första löftet om att sätta igång ett dylikt projekt gällde verkligen säkerhetspolitiken. Vid ett seminarium i Wien hösten 1996 diskuterades avsaknaden av en kritisk säkerhetspolitisk debatt i Baltikum och Östeuropa och jag fick mer eller mindre i uppdrag att försöka hitta lämpliga kontakter i dessa länder. I Irland, vid ett seminarium anordnat av Peace and Neutrality Alliance senare under hösten 1996, fick projektet mera innehåll genom att det anknöts till OSCE parlamentarikermötet i Warszawa sommaren Eftersom min bakgrund finns både i freds-, miljöoch i den EU-kritiska rörelsen var min ide att sammanknyta dessa ämnen på en kongress för freds- och EU-kritiska rörelser samt miljö- och kvinnorörelser. Så föddes European Futures Congress. Den första kongressen hölls i Warszawa sommaren 1997, den andra i Budapest sommaren 1998, den tredje i Prague sommaren 1999, den fjärde i Helsingfors i samband med EUtoppmötet i december 1999, den femte uppdelad på fyra mini-kongresser i Bratislava, Budapest, Zalaegerszeg, och Adjovscina samt en huvudkongress i Ljubljana sommaren träffas vi i Göteborg i juni under EUtoppkonferensen, samt i Tallinn i oktober. De första kontakterna till Polen var emellertid inte lätta att hitta. De rörelser och organisationer som hade fungerat under sovjettiden fungerade inte längre. Nya rörelser befattade sig huvudsakligen med miljö och demokrati. Doktor Boleslaw Rok, ekofilosof, som blev vår första kontakt, var ingalunda från början övertygad om nödvändigheten att diskutera EU som ett statsbygge och kanske ännu mindre övertygad om att militariseringen av Europa var ett aktuellt ämne. Men ett veckoslut i Warszawa i januari 1997 tillsammans med två unga aktivister från Movement for Neutrality i Österrike, och Ingela Mårtensson från Nej till EU i Sverige, löste upp knuten. Kongressen hölls i juli 1997 och idag är Boleslaw Rok en av de ledande EU-kritikerna i Polen. Den andra orsaken till att jag blivit ombedd att tala om just ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling tror jag beror på att jag kommer från Finland; det land som näst efter Warszawapakt-länder- Alternativ til EU Nej til EU (sv)

14 14 na kanske mest influerats av grannskapet till Sovjetunionen och Ryssland. Detta geopolitiska faktum var kanske det mest avgörande vid folkomröstningen om EU-medlemskapet i Finland Finländarna serverades olika hotbilder om ett säkerhetspolitiskt ytterst sårbart litet land utanför EU. Många finländare anammade hotbilderna men vidhöll ändå sin sunda skepticism till att Finland skulle anknytas till någon form av militärallianser. Men fastän EU:s militära utveckling redan då kunde ses inskriven mellan raderna i Maastricht-avtalet, lyckades vår politiska elit övertyga folket om att det inte var fråga om en gemensam försvarspolitik eller ett uppgivande av Finlands alliansfrihet. Istället framhävde man att EU:s ekonomiska gemenskap skulle ge oss säkerhetspolitisk trygghet. Ännu idag visar opinionsmätningarna att endast 1/5 av finländarna stöder ett NATO-medlemskap (april 2000: 62 % nej, 21 % ja, 17 % vet ej). Samtidigt förekommer det dock en djup okunskap bland folket om att EUmedlemskapet redan har inneburit att Finland har övergett sin alliansfrihet. Den som har bekantat sig lite bättre med EU:s dokument, och olika EU och NATO prominensers uttalanden, vet att det säkerhetspolitiska och det försvarspolitiska samarbetet mellan EU och NATO är mycket tätt. I EU-dokument framhävs WEU (Västeuropeiska Unionen) som NATOs västra pelare och i och med att WEU nu skall uppgå i EU kan man tolka det som att EU nu är NATOs västra pelare. Trots vissa meningsskiljaktigheter mellan USA och EU om uppbyggandet av en egen EU-militärstyrka tyder många prominenta uttalanden på att det starka samarbetet fortsätter. I november 1999 sade USA:s vice-utrikesminister Strobe Talbott i London att många amerikaner säger att USA aldrig mera skall måsta flyga lejonparten av NATOs riskfyllda militära operationer och dessutom bära merparten av kostnaderna och han fortsatte med att framhäva att USA vill se ett starkt, integrerat, självsäkert och militärt kapabelt Europa. Men han gjorde också några restriktioner: Vi vill inte se en Europeisk Säkerhets- och Försvarsidentitet som först fungerar inom NATO men sedan växer ut ur NATO för att slutligen överge NATO. Javier Solana, EU:s utrikes- och försvarsminister uttalade sig så här i Financial Times i september ( ) om EU:s försvarsbygge: Vår plan är anspråkslös, vi bygger inte upp en försvarsallians; och det finns en överenskommelse på båda sidorna om Atlanten att Europas territoriala säkerhet är så viktig för oss alla att den även i fortsättningen måste garanteras av NATO på transatlantisk bas. Och NATOs generalsekreterare George Robertson uttalade i maj i Bryssel ( ) sina förhoppningar om att EU:s gemensamma säkerhets- och försvarspolitiska strukturer snabbt skulle harmoniseras med NATOs strukturer. NATO bör delta i EU:s utrikes- och säkerhetspolitiska planering sade Robertson. Det känns i det här sammanhanget oerhört motbjudande att läsa Finlands presidents, en f.d. fredsaktivists, Tarja Halonens, uttalande i samband med EU:s Rådsmöte i Biarritz: Nato-medlemskapet är inte den viktigaste frågan i dagens Finland. Den viktigaste frågan är utvecklandet av EU:s försvarspolitik. Ja, man kan ju verkligen fråga sig varför man skall debattera ett NATOmedlemskap eftersom man redan till 100 % är delaktig av samarbetet via EU. Detta kom väl till synes vid Kosovo-kriget då ingen finsk politiker vågade kritisera EU:s uppenbara inblandning i ett krig som bröt mot alla internationella avtal och som inte hade FNmandat. Finlands försvarsminister Jan-Erik Enestam är däremot ovanligt frispråkig. I tidningen Kaleva i mitten av oktober säger han uppriktigt att om Finland vill vara med i den hårda EUkärnan så måste man antingen ansluta sig till NATO eller till det gemensamma EU-försvarssamarbetet. Han framhäver att synvinkeln är maktpolitisk, inte säkerhetspolitisk. För Finlands del har militariseringen av EU och Europa ägt rum utan bredare folklig debatt. Politikerna deltar aktivt i smyg-nedmonteringen av Finlands alliansfrihet. Vi integreras skickligt via EU i USA:s och NATO:s strävanden efter global makt, och deltar aktivt i att skapa ett mycket starkt militärt system som skall skydda västvärldens ekonomiska intressen i den allt accelererande globaliseringsprocessen.

15 För de transnationella företagen gäller det stora potentiella marknader och tillgången till väldiga råvaruresurser såsom olja och gas i Central-Asien. Tranportvägarna måste tryggas och detta ligger i både USA:s och EU:s intresse. Av den här anledningen är det fullständigt självklart att NATO i sin doktrin 1999 antog begreppet out of area operations på vilket Kosovo kriget utgör det första exemplet. För folken i Baltikum, Mellan- och Öst-Europa har avsaknaden av en kritisk och ärlig säkerhets-politisk debatt möjliggjort ett ännu bredare kritiklöst stöd för västintegreringen än i Finland. Rädslan för Ryssland och längtan efter ekonomiskt välstånd gör att merparten av befolkningen är beredd att utan förbehåll ansluta sig antingen EU eller NATO, eller helst båda så snart som möjligt. Några andra alternativ har dessa länders regeringar inte ens försökt att erbjuda folket. De baltiska länderna, som vet att ett NATOmedlemskap, på grund av deras geografiska läge ännu måste skjutas på framtiden, har valt att köra hårt på ett EU-medlemskap. Sålunda får dom NATO så att säga på köpet. Regeringen i Estland flaggar öppet för medlemskap både i EU och NATO. Den estniska statsministern Mart Laar medger att Ryssland inte direkt skulle glädja sig över ett estniskt NATOmedlemskap och att Kaliningrad är ett stort problem, men planerna störs inte av det. Han uttalar sig dock klart för en folkomröstning om EU. Vi vet hur det känns att vara en del av en främmande stat mot folkets vilja säger han. Bland folket råder uppfattningen att en militarisering av EU inte är nödvändig om man är NATO-medlem. 40 % av esterna anser att EU innebär militär säkerhet. Procenten som stöder ett NATO medlemskap ligger mycket högre. Av den anledningen är understödet för EU-medlemskapet inte helt självklart. 50 % av esterna är för EUmedlemskap och 38 % är emot. Någon allvarlig diskussion om säkerhetspolitiska alternativ såsom t.ex. neutralitet har aldrig förts. Situationens hopplöshet uttrycks väl av det faktum att de EU-kritiska medarrangörerna till European Futures Congress i Tallinn i oktober nästa år uttryckligen har önskat att säkerhetspolitiken inte skall diskuteras i någon form. Situationen i Letland och Lithauen är rätt likadan som i Estland även om dessa länder inte är med i första rondens utvidgningskoncept. Men jag återkommer till dem senare. I Polen, Tjeckiska Republiken och Ungern möjliggjorde den fullständiga avsaknaden av kritisk säkerhetspolitisk debatt, kombinerat med regeringarnas fasta övertygelse om att ett NATOmedlemskap även skulle medföra ett snabbt EUmedlemskap, att dessa länder blev medlemmar i NATO I Polen finns det fortfarande ingen synlig fredsrörelse. Frågorna om Europas militarisering debatteras inom miljörörelsen och den EUkritiska rörelsen. Polens EU-harmonisering har hitills förlöpt rätt långsamt. Det återstår att se om tyska utrikesministerns, Joschka Fischers tal den här veckan, där han framhävde vikten av att Polen blir EUmedlem så snart om möjligt, kan sätta fart på harmoniseringsivern. Den absurda situationen i Polen uttrycks väl i ett mail som jag fick den här veckan av Halina Konopka, parlamentsledamot för ett litet EU-kritiskt katolskt parti. Hon säger att hon förstår i beaktande av att EU är ett federalitiskt projekt att EU vill ha en egen armé, speciellt eftersom NATO, i och med Jugoslavien-kriget visade att det inte är en defensiv organisation. Halina Konopka anser att det kan vara nyttigt att EU i en sådan situation skapar sitt eget försvarssystem. Hon betonar att det måste vara fråga om försvarsstyrkor som kan fungera som motvikt till USA:s globala hegemonisträvanden även militärt. Hon efterlyser dock en debatt om huruvida EU:s militära styrkor även skulle fungera som någon form av polis inom EU, och kanske även gentemot övriga europeiska länder som inte är EU-medlemmar. Situationen i Tjeckiska Republiken är långt densamma som i Polen. EUharmoniseringen förlöper långsamt. Det är ett sorgligt faktum att det faktiskt var president Havel, som 1984 tillhörde de dissidenter som motsatte sig atomvapen-stationering i sina länder, som sedan övergav just detta krav inför NATO. År 1996 meddelade nämligen Javier Solana, dåvarande generalsekreterare för NATO, just i Prag, att nya NATO-medlemmar Søkerlandene: Bulgaria, Kypros, Tjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Lettland, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Tyrkia. 15

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Drømmen om Stor-Serbia

Drømmen om Stor-Serbia Balkan Deling / innlemmelse av Bosnia-Hercegovina et gammelt mål i serbisk og kroatisk politikk Drømmen om Stor-Serbia Serbiske nasjonalisters plan om Stor-Serbia i 1991 Avtaler om deling: Drømmen om Stor-Kroatia:

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Gutt 11 år 0 Mads Bådsvik Gutt 11 år 0

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Gutt 11 år 0 Mads Bådsvik Gutt 11 år 0 FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Røyneberg Lego Galaxy Crew Vi kommer fra Røyneberg Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Jugoslavia og krigene på Balkan

Jugoslavia og krigene på Balkan Jugoslavia og krigene på Balkan I krigsårene i Norge fikk elevene suppe, melk og tran på skolen hver dag. Maten kom fra Sverige eller ble kjøpt inn for svenske penger. Til jul fikk de «svenskepakker» med

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

PIONÉRMAIL. juni :: 2014. PK för att utrustas för församlingsplantering i Helsingborg.

PIONÉRMAIL. juni :: 2014. PK för att utrustas för församlingsplantering i Helsingborg. PIONÉRMAIL juni :: 2014 Inkludere, utruste og utsende LEDET AV GUD TIL HELSINGBORG Hej vänner Vi är som ni säkert vet nu på väg att flytta till Helsingborg. Detta har vi upplevt vart Guds suveräna ledning.

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015

VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING. av 17. juni 2015 VEDTAK Nr. 2/2015 AV EU/EFTAS FELLESKOMITE FOR FELLES TRANSITTERING av 17. juni 2015 vedrørende endring av Konvensjonen om en felles transitteringsprosedyre av 20. mai 1987. FELLESKOMITEEN Under henvisning

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer