Med EU for fred? k o m p e n d i u m

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med EU for fred? k o m p e n d i u m"

Transkript

1 Med EU for fred? k o m p e n d i u m

2 Innhold: Side 3: Forord: Med EU for fred? Av Kristine Mollø-Christensen Side 4: Side 13: Side 19: Side 23: Side 27: Side 30: Side 31: Hva eller hvem truer freden i Europa? Av Johan Galtung Ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling Av Ulla Klötzer Må länderna i Norden knytas till ESDP? Av Hans Lindqvist Må Norge knyttes til ESDP? Av Sigbjørn Gjelsvik Etterord: EU-hæren og Nye Nato Av Arne Haugestad Studieforbundet for folkeopplysning gjennomføring av studieopplegg Mer å lese? Utgitt av Oslo Nei til EU, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 OSLO Tlf I samarbeid med Norges Fredsråd, Storgata 11, 0155 OSLO home.c2i.net/norpeace/ Tlf Redaktør/lay-out: Arbeidsgruppe: Trykk: Kjell Arnestad (ONtEU) Kristine Mollø-Christensen (ONtEU), Fredrik Heffermehl (NFR), Erik Strøm (NFR), Christian Anton Smedshaug (ONtEU) og Boye Ullmann (ONtEU) AllKopi Innledningene er delvis levert skriftlig av foredragsholderne, delvis skrevet av fra video. Alle innledningene er ikke med i dette heftet. Forord og etterord er nyskrevet. Foto fra konferansen: Hege Myklebust/Nei til EU. Utgivelsen av kompendiet og dagskonferansen er støttet økonomisk av Utenriksdepartementet. Ta kontakt med Oslo Nei til EU for flere eksemplar av kompendiet, eller last ned pdf-utgave fra

3 Kristine Mollø-Christensen, forord: Med EU for fred? Med EU for fred? Kompendium 3 Spørsmålet om krig og fred er et av de spørsmålene menneskeheten har vært opptatt av siden tidenes morgen. Derfor har også det helt legitime ønsket om fred blitt brukt i ulike sammenhenger for å promotere forskjellige tiltak, avtaler og prosjekter. Det gjelder også Den europeiske union. Vi ville gå inn på påstanden om at EU er et fredsskapende prosjekt. 21. oktober i fjor arrangerte Oslo Nei til EU i samarbeid med Norges Fredsråd en konferanse med tittelen Med EU for fred? med en rekke innledere som satte søkelys både på EU og norsk tilknytning til EUs militære oppbygging. Dette heftet er en samling av flere av disse innledningene. Vi har også fått et etterord av Arne Haugestad som trekker paralleller mellom utviklingen av NATO og utviklingen av EUs militærvesen. Bruk heftet. Hold studiesirkler. Diskuter! Da har heftet hatt sin misjon. Kristine Mollø- Christensen er leder av Oslo Nei til EU. Oslo, 8. mars 2001 Med EU for fred? ble arrangert 21. oktober Innfelt er ordstyrerne Erik Strøm og Kristine Mollø-Christensen.

4 4 Johan Galtung er en av verdens mest kjente fredsforskere og leder for TRANS- CEND. TRANSCEND Sikkerhetsrådet i FN, medlemmer 2001: De fem faste: USA, Russland, Kina, Frankrike, og Storbritannia. Valgte for to år: Singapore, Tunisia, Ukraina, Bangladesh, Colombia, Irland, Jamaica, Mali, Mauritius og Norge. Johan Galtung: Hva eller hvem truer freden i Europa? Jeg tillater meg først bare å gi en oversikt over strukturen i det foredrag jeg skal holde, som vil vare cirka en time. Hva/hvem truer freden i Europa? Med Europa mener jeg ikke bare de femten landene i Den europeiske union, men de 53 medlemsland i Organisasjonen for sikker-het og samarbeid i Europa. Jeg går da fram med tre bruddflater; den første med stikkordet nasjon, den andre med stikkordet klasse og den tredje med stikkordet stat. Og når det gjelder stat, er det to underpunkter; det er EU selv og det er USA. Med så er det et fjerde siste punkt, og det er vårt eget land og en del betraktninger rundt dets evner. Jeg begynner da med problemstillingen nasjon. Med nasjon menes en kulturelt definert gruppe, med en territoriell knytning. Altså en gruppe som snakker et språk og vel har en religion, kanskje litt forskjellig fra andre, men som er av den oppfatning om at den vidda der, den er vår, og de fjellene er våre. Det landet som hever seg, det er vårt. Og så er det en annen gruppe, med et litt annet språk og litt annen religion og litt annen historie, som er av akkurat samme oppfatning, hva de fjellene, de sjøene og det landet som hever seg, angår. Dermed har vi en velkjent problemstilling, og jeg har lyst til å lese navnene på de viktigste gruppene i akkurat Europa på det punktet. Det er nemlig nokså mange, og det er klart at hver og en av dem representerer en bruddflate som kan true freden: abkhazerne, azorerne, alsacerner, ålandsfolket, baskerne i Spania og Frankrike, Bretagne-folket, korsikanerne, cornish, kaukasiere (men der er det iallfall over 30 grupper), friserne, Færøy-folket, gaelerne, galiserne, inuittene, jurasserne, karelerne, komiene, kurderne, montenegrinerne, Orkney-folket, ossetianerne, både de i nord og syd selvfølgelig, romafolket, leutenerne, samene, sardinerne, skottene, syd-tyrolerne, tatarene, waliserne og wallonene. Jeg går ut fra at forsamlingen nå husker denne listen Så kan man da si at man kan ønske oss lykke til, hvis alle benytter samme metoder som ETA, IRA, UDF og andre i Irland, og for eksempel korsikanerne. Jeg vil nå komme med et hovedsynspunkt, og for å illustrere dette, vil jeg komme med et sitat, som burde være kjent. Det er fra den norske Høyesteretts avgjørelse da de to samene ble dømt til døden. De ble halshugget 14. oktober 1854 i Alta. Høyesteretts begrunnelse var at de med vold og makt prøvde å nedbryte alle skranker mellom seg og de høyerestående, og dermed fremtvinge en likhet som ville ødelegge all sivilisasjon. Det er den norske Høyesterett. Jeg vet hvor de bodde, de bodde på Frogner, Oslo vestkant. De hadde såkalte gode navn, gode norske familienavn, som for eksempel Heffermehl og Galtung. (Jeg kjenner typen.) Det var disse folkene (det offisielle Norge, som i sin grenseløse feighet, i går avstod fra å stemme i et av de viktigste spørsmål som FN har hatt til behandling) som drister seg til å argumentere for at det er noe ved dem som gjør dem berettiget til en plass i Sikkerhetsrådet; et lommerusk langt nede i USAs lomme! Å kalle dem løpegutter for USA, som Milosevic gjorde, er etter min mening feil, det er for aktivt. Lommerusk er en bedre betegnelse. Men nå kommer det mer teoretiske synspunktet. Jeg har arbeidet med svært mange av disse problemstillingene som leder for TRANSCEND. Det foregår i praksis ved hjelp av dialoger, meget dype dialoger. Og det skjer meget avslappet og rolig. Det er én feil vi aldri begår, og det er å bringe partene sammen, en av hovedfeilene ved diplomatiet. Parter som hater hverandre, skal først bygges opp, før man bygger dem sammen. Det som da kommer fram, i Madrid, i Paris, med franske eller

5 spanske baskere, er at det ikke er noen tvil om hvor nasjonalismen er sterkest, det er i Paris og Madrid. Det som er deres knep, og hvor de har pressens fulle støtte, er å presentere minoritene som nasjonalister, og til dels som terrorister. Jeg har sittet sammen med toppfolkene i Paris og Madrid, som forteller meg hvor innbarket nasjonalistiske disse folkene er, som ikke skjønner at dette jo er fransk og spansk. Så spør jeg da selvfølgelig hvorfor det er nettopp fransk og spansk. Men det er jo opplagt, sier de. Dialogen går videre, og etter fem minutter strekker de ut armene og sier kanskje har du et poeng. Det er nettopp denne holdningen som lå til grunn for Høyesteretts avgjørelse i sin tid. Det var selvsagt, Norge var det ikke noe feil ved, det var samene som var problemet. Altså kan man si at den oppgave som her da framstår, er å nedruste nasjonalismen i hovedstedene. Jeg har intet problem med å forestille meg et Europa som i sin struktur ligner mer på det middelalderske kartet, men som i sin geografi har de prektige transport- og kommunikasjonsmidler som vi har. Jeg tror ikke det representerer noen anarkisk fare. På dette punkt, ettersom dette er det milde punkt, hvor jeg begynner, har Den europeiske union gjort en del ting som er positive. Og jeg har lyst til å nevne dette med det samme. De har for det første presentert en paraply som gjør det lettere for England og Irland å samarbeide om Nord- Irland. Avtalen, slik man ser det i avisene, er fullstendig falsk, det er noe ganske annet som skjer. Partene er på ingen måte så åpne som det fremstilles som. Men det foreligger noen former for fellesskap. Jeg har lyst til å nevne et eksempel på en suksess. Et bittelite land som var delt mellom Frankrike og Spania. Andorra kjempet meget lenge for sin uavhengighet, og plutselig var landet blitt medlem av FN, uten at egentlig noen hadde lagt merke til det. Hvorfor hadde ingen oppdaget utviklingen? Fordi de ikke kastet bomber. Og når ikke bomber kastes, oppdager ikke journalister det som skjer. Det var bare ganske enkelt en suksess. Jeg husker jeg hadde et foredrag om det i Bilbao, på et baskermøte, med spaniere tilstede. Og jeg fortalte om denne suksessen, og om hvilken opplevelse det var for Andorra å plutselig bli medlem i FN, hvem skulle da være ambassadør? De tok en student ved Columbia University, som hadde sykkel. Studenten syklet til møtene i Hovedforsamlingen og tok dokumentene i sine skoesker. Og da jeg sa det, kom det plutselig et skrik fra en av kabinene hvor tolkene satt. En tolk kom løpende ut og ropte: Han er kjæresten min!. Og det var det faktisk, og det ble enorm applaus. Men det er ikke alltid at man kan høste et slikt utsagn når man holder foredrag, man skal ikke gjøre regning med det, for å si det slik. Her har man en helt klar suksess, og her var altså denne EU-paraplyen av en viss betydning. Jeg vil nå i en viss forstand avslutte dette, med å si at hver enkelt av de gruppene jeg nevnte, er et signal om en kommende eller nåtidig problemstilling. Det det dreier seg om, er å forberede regjeringene på rimeligere former. En rimelig form er for eksempel en konføderasjon. At Spania, for eksempel, ser fram til en framtid som den spanske konføderasjon; med et katalansk element, et baskisk hvor franske og spanske baskere sammen, under et visst fransk/spansk samarbeid, vokser fram til den grad av uavhengighet de ønsker, en galisisk komponent, en kanaresisk, det er muligens en andalusisk komponent, men det er noe mindre sannsynlig, og det er kanskje en balearisk komponent. Slik kunne man gått videre, men jeg vil stoppe der. Om det nå ble en konføderasjon, ville verden ikke falle sammen av den grunn. Og jeg sier konføderasjon, ikke føderasjon. En konføderasjon kan man som kjent forlate, en føderasjon kan man ikke forlate. En konføderasjon har sin egen finans-, forsvars- og utenrikspolitikk, og samabeider så tett som man ønsker. Det finnes også mellomformer mellom føderasjon og konføderasjon. Det som er viktig, er å komme unna den drepende dikotomi det er mellom integrasjon og uavhengighet. Om det er de to alternativene man ser, blir bombekasting den eneste løsningen etter et par hundre år med frustrasjon. Jeg vil ikke bebreide de som gjør det, og som i generasjoner har prøvd å følge naive, og til dels kriminelt naive, opplegg av typen oslo-prosessen. La meg så gå fra dette til klasse. Klassesituasjonen er mer kritisk enn noen gang. Man regner nå med at 75% av den russiske befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Jeg siterer fra Steven Cohen, The Nation, 2. oktober 2000: Some 75 percent of Russians now live below or barely above the Andorras offisielle informasjonssenter 5

6 6 poverty line. Jeg bare minner om definisjonen av fattigdomsgrensen; du tar gjennomsnittet av kjøpekraften og halvparten av dette er grensen. Om 75% lever under denne grensen, vet vi to ting; nemlig at de som ligger over, har svært meget, for å kunne trekke gjennomsnittet så høyt opp at det blir plass til 75% nedenfor denne grensen. Man vet også at under denne grensen har man det vondt. Man lider og man dør. Hvis vi ser på totalbildet av det som har kommet fram av det som skjer i det tidligere Sovjetunionen, er det til dels ganske utrygt. Tadjikistan ligger under Guinea Bissau, Ghana, Sudan eller Togo. Moldavia som var et slags triumfland for Sovjetunionen, er nå et av de verste. Man regner med 50 millioner barn som lever i ekstrem fattigdom. Tuberkulose, barnedødelighet er på tredje verdensnivå. Med alle sine feil, var dette en av Sovjetunionens sterke sider. Dette var en av grunnene til at de gjorde revolusjon, blant annet på grunn av fundamentale behov. De satte i gang på sin harde, sin beinharde måte, en prosess hvor fundamentalbehovene var nettopp fundamentale. Det var også Sovjetunionens styrke, dens grandeur, og man kan lære meget om den russiske revolusjon ved å se på den som en kopi av den franske i Til og navnene er til dels imitert. Da de gjorde revolusjon var den ingen lærebok fra Marx, og i grunn heller ikke fra Lenin. De studerte fransk historie. Det de kom fram til, var altså noe som i dag rives i stykker av den brutale jungelkapitalismen som de utsettes for. Det bør nevnes at denne jungelkapitalismen har to forfattere. Den ene var professor ved Harvard, den andre professor i Stockholm. Disse to var økonomer i stjerneklasse. Det er interessant når man leser boken til Chalmers Johnson, Blowback (Hevn), hvor han får fram meget tydelig at den neoklassiske økonomi er Amerikas svar på marxistisk ideologi. Før den ble innført, fantes det en rekke gode økonomer i USA som gjorde det økonomer bør gjøre, nemlig se på fakta, og finne ut hvordan man kunne få til en bedre fordeling. Hvordan ville det være mulig å bygge en stat som kunne være fordelende, uten å bli autoritær, hvilket er en utmerket problemstilling. Og vi hadde et svar på det i de skandinaviske land, som ikke var et dårlig svar. De var veldig imponert over marxismen som ideologi, for den var så enkel. Du sosialiserer produksjonsmidlene, og så blomstrer det. De laget noe som var like enkelt; du avsosialiserer produksjonsmidlene, og så blomster det. To former for galskap, to former for vesterlandsk monoteisme på sitt verste. Den ene var en avspeiling av den andre. Det som er utrolig, er at det finnes økonomer verden rundt som tar dette alvorlig. At den svenske Riksbankens jubileumsfond til og med lager en klubb hvor de gir hverandre priser. Med andre ord er vi i en periode i verdenshistorien hvor vi ennå lever i den kalde krigens logikk. Det var da helt klart for dem at de kunne rykke inn i Russland og annonsere en overgangsøkonomi som hadde den ideologiske velsignelse. Det er denne overgangsø konomis intellektuelle plattform, økonomismen, som er hovedansvarlig for nøden og døden. Jeg ville selv, siden jeg har arbeidet ganske meget med det, spå den neoklassiske økonomi en maksimal levetid på 10 år til. Den er så fullstendig absurd, så løsrevet fra livets realiteter, at til og med økonomer begynner å forstår det. Det har et apodiktisk preg, altså a priori sannheter som ikke behøver å bekreftes med data, at det er opplagt at hvis man bare har et fritt marked hvor bare privatkapitalen kan rå, vil det blomstre. Med et utgangspunkt av den typen, vil resultatet bli 75% under fattigdomsgrensen. 75% i dag, meget mer senere. Hva kommer de til å gjøre? Det som har vært et mysterium for mange, er hvordan den russiske tålmodighet kommer til uttrykk. Men dette er altså ikke bare Russland, det er også Øst-Europa. Og det som pressen aldri kunne få fram, er at grunnen til at mange mennesker holdt på Milosevic, var at han ble sett på som garantien for at pensjonistene fortsatt kunne overleve, og garantien for at arbeiderklassen kunne få en jobb. Allerede etter et par uker med Kostunica, er prisene på fundamentalgoder nærmest firedoblet. Allerede nå har pensjonistene sagt fra at de ikke kommer til å overleve. De visste at dette hadde skjedd i Bulgaria og Romania, og de ønsket ikke at det skulle skje hos dem. Det var ikke noe Stor-Serbia Milosevic stod for. Jeg tror ikke en gang de fleste vet hva han stod for. Han stod for en ting som alle serbere står for: Vi vil ikke leve under de makter som drepte oss i andre verdenskrig. Det var kroater i Zagreb, bosniere i

7 Sarajevo og albanere i Pristina. Vi vil ikke leve under dem. Så får vi finne den geopolitiske formen som er forenlig med dette. Det er Stor-Serbia. Jeg har ikke funnet ett sted i taler fra den serbiske ledelsen hvor de argumenterer for dette. De argumenterer nøyaktig for det jeg nevnte i sted. Tre ganger har vestmaktene, inkludert Norge, utlevert serberne tilberedt på et fat til akkurat de tre maktene. Derved mobiliseres den serbiske fascismen, og den serbiske fascisme er først og fremst tsjetnik-orientert. Det er som Mihajlovic mot Tito, det er fortsettelsen av kampen under andre verdenskrig, det dreier seg om. Og denne kampen er ikke avsluttet. Vi er antakeligvis bare ved begynnelsen på det hele. Jeg kommer tilbake til dette, fordi her er nasjon og klasse tvunnet sammen. Det er visse nasjoner som skal lide, ved å senkes ned i underklassen. Susan George i sin biljante Luganorapport, siterer fra et fiktivt møte i Verdensbanken. Hun sier at det de diskuterte i Lugano, var hvordan de skal avskaffe fattigdommen. De mer begavede av dem vet én ting, nemlig at det er helt umulig for den frie markedsøkonomien å gjøre dette. Man må ha noe å sette opp mot den. Og den viktigste kraften er selvfølgelig staten og dens distribuerende evne; enten det skjer gjennom luksusskatt, subsidier, progressiv skattelegging, statlige bedrifter, gjennom keynesianisme. Alt dette er i dag gått tapt, staten har ikke lenger disse virkemidlene. Altså framstår den veldig logiske og klare konklusjon, det er én måte å avskaffe fattigdom på, avskaff de fattige. Hundre tusen per dag er antakelig det beste estimat. Noen mener det er nærmere sytti tusen per dag som dør av hunger. Når noen av de dødsfallene skjer i Nord-Korea, er pressen mer enn villig til å berette om det. Nord-Koreas ledelse kan kritiseres for meget, blant for sin anti-økologiske politikk. Når det skjer i resten av verden, er vår presse taus. Dette kommer nå til Europa i stadig større grad. De som er ferd med å dø, er ingen fare, og dette er Luganorapportens poeng, de er for avkreftet. Men de har talsmenn og -kvinner. Noen av dem i Norge sitter i denne sal. Ganske mange av dem finnes i USA, og så kommer plutselig det andre USA vellende fram, for eksempel ved gatedemonstrasjonene i Seattle. Systemet reagerer med vold. Hva truer freden i Europa? Jeg har sagt: 1) nasjonalstatene, og deres rigiditet og 2) klasse, og overklassens rigiditet, dens manglende ideologiske fleksibilitet. Mange har sett fram til 7. november 2017 som dagen for den russiske revolusjon nr 2. Så tallmagisk vil ikke jeg være, jeg vil nøye meg med å si at det brygger opp til revolusjon. Akkurat hvilken form den får, er vanskelig å si. Jeg kommer tilbake til hva systemet prøver å gjøre for å unngå dette. Vi kommer da til kapittelet stat, hva som skjer på det området. Heffermehl nevnte i starten at EU begynte som et fredsprosjekt. Jeg er villig til å gå langt i retning av å si at det stemmer. Men så kommer da en rekke forbehold. Hvis man med fred mener en samarbeidende struktur på like fot, med en sterk sammenfletning på borgernivå, på NGO-nivå, på regjeringsnivå, sterkt likevektig, symbiotisk og produktivt, så har de greid det blant stormaktene i EU. De har greid det mellom Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia og Spania, med en del rivninger på noen punkter. Og tankegangen var allerede formulert på nasjonaldagen til EU, 9. mai 1950, da Kull- og stålunionen ble lansert, hvor altså selve tankegangen var at hvis kull og stål blir tatt ut av den nasjonale økonomi, vil verken Tyskland eller Frankrike være i stand til å bygge opp en armé, uten at den andre part vet om det og kan protestere. Det er selvfølgelig to vesentlige feil ved den tankegangen. For det første er det noe gammeldags å basere en armé på kull og stål. Og samtidig med dette lanserte de sentrifugen for uranheksafluorid, like utenfor Tyskland, nemlig på den nederlandske siden av grensen. Hvor stor produksjon den har, er det ingen utenfor som har oversikt over. Det er altså Den europeiske atomenergikommisjonen. Men så kommer da selve feilen, som i en viss grad er semantisk. Det reduserer muligheten for at Tyskland og Frankrike går til krig mot hverandre, men øker muligheten for at de går til krig sammen. Altså er den lille endring i preposisjon, fra mot til sammen, ganske viktig. Jeg finner det ganske utrolig hvor få mennesker som er i stand til å tenke disse to tingene samtidig. Enten sier man at EU reduserer muligheten for krig (man bruker argumentet om mot hverandre), og så er man helt blind for det andre. Men det finnes også de som bare tenker på det andre og er helt blinde for det første. Jeg anbefaler derfor at man aktiviserer to Nord-Koreas sentrale nyhetsbyrå Verdensbanken 7

8 8 hjerneceller samtidig, og fremdeles vil man ha en del i reserve, som kan brukes til andre ting. Dette med både/òg er et viktig synspunkt, og jeg vil trekke det med et stykke videre. Man kan prøve å bruke den fredsbyggende virkning EU har, til å bygge en supermakt. Tindemansplanen er fundamental. Tindemans var belgisk utenriksminister, jeg tror også forsvars- og statsminister, og ble engasjert av EU i 1996, til å legge fram et kommisjonspapir om hvordan det felleseuropeiske forsvar skulle kunne se ut. Planen er visstnok lagt ad acta, men arbeidet fortsetter. Jeg siterer hans fire hovedpunkter: ikke lenger koordinert, men felles armé. Ikke koordinert våpenproduksjon, men felles våpenproduksjon. Man kan jo si at disse to punktene er helt opplagte. Bygger man opp en stat, er dette selvsagt, og det er statsbyggeri de driver med. Jeg tror marxistisk analyse har vært villedende, de har vært for fokusert på at det er kapitalen som har vært ute etter profitt, det er staten som er ute etter makt, men jeg er fremdeles villig til å benytte tocelle-prinsippet Det tredje punktet: spionasjeorganisasjoner. Og det betyr spionsatelitter og den europeiske parallellen til CIA. Det vil altså si koordinering fram til en felles organisasjon, noe som allerede er kommet meget langt under Schengensamarbeidet, når det gjelder en felles sikkerhetspolitikk. Her tror jeg det ligger ganske mange vanskeligheter, siden de er så vant til å spionere på hverandre. Så kan man jo si at med en felles organisasjon blir det mye enklere, man kan bare utveksle dokumenter over bordet. Men det fratar jo spionasjen noe av sin sjarm, spør du meg. En spion skal jo helst krype under bordet, ikke utveksle dokumenter over bordet. Jeg tenker for eksempel på den spion som ganske sikkert sitter i dette rommet, og lager opptak på en aller annen måte. En av grunnene til at jeg forlot Oslo i 1977, var at jeg var lei av det. Det fjerde og siste punkt, er europeiske atomvåpen. 6. desember 1991 kom Mitterand ut i Le Monde i et intervju og sa at Frankrike var villig til å avstå deler av force de frappe til en kommende europeisk atomvåpenstyrke. Betingelsen var at Storbritannia var villig til å gjøre det samme. Det er ingen jeg kjenner til, som har vært i stand til å fortelle hvor langt disse fire punktene er kommet. Jeg vet bare at de tre første gjorde et gigantisk hopp framover under jugoslaviakrigen. Og grunnen til det var ikke at europeerne var mot amerikansk aggresjon, men at de ønsket å være i stand til å gjøre det selv. Det var selvsagt en enorm ydmykelse at det var amerikanerne som skulle bombe europeiske områder. Man kunne jo tenke seg at det oppstod den europeiske tanke at det var skjedd noe galt i USA, nemlig at territorium som tilhører the first nations, indianerne, er blitt fratatt dem, og at det trengs europeiske styrker for å trenge tilbake det aggressive Washington dit det hører hjemme. Det kan selvfølgelig spørres hvor er det Washington hører hjemme. Det er det samme spørsmålet som: hvor er det Beograd hører hjemme? Til det trengs europeiske bomber. Denne tanken vil ikke falle i god jord i USA, jeg tror til og med den vil bli motarbeidet. Man kan tenke seg en annen interessant tanke, som er av en litt annen art. Det finnes ihvertfall fjorten parallellpunkter mellom Nord-Irland og Kosovo, hvor Dublin svarer til Tirana, og IRA til KLA, og hvor London svarer til Beograd, og hvor Londons overmakt, nemlig den britiske armé, Royal Ulster Constabulary og UDF er tre mot katolikkenes ene, IRA. Altså nøyaktig det samme som den jugoslaviske armé (JNA), det jugoslaviske politi (MUP) og militsene (tsjetnikene), mot KLA. Kan man så tenke seg amerikansk bombardement av London, slik at man får et mer rimelig styrkeforhold? Dette vil nok også møte motstand. Jeg nevner dette, fordi dette er opplagte paralleller, og jeg er ikke den eneste som tenker disse tankene. Én av de som tenker disse tankene fullt ut, er den europeiske supermakt. Når vi spør hva som truer freden i Europa, er det klart at den europeiske supermakt står sterkt. Jeg skrev en bok i 1972, med tittelen The European Community a Super Power in the Making. Jeg husker forlaget sa: Kan du ikke ihvertfall føye til et spørsmålstegn? Den ble kalt en glimrende profeti. Den var ikke det minste glimrende. Det eneste jeg trengte å gjøre, var å lese grunndokumentene for Det europeiske fellesskap fra Der stod det helt tydelig at de ville ha en solid europeisk militær union og en politisk union. Og jeg går ut fra at de mente det. Og jeg går ut fra at også Hitler mente det han sa, og at Al Gore mener nøyaktig det han sier: We have a mission in the world. Med andre ord, man skal ta folk alvorlig.

9 Det er i grunn ganske arrogant å ikke ta folk på ordet, der er å mene at du vet mer enn personen som sier det selv vet, at de sier det bare for å vinne stemmer, de mener det jo ikke! Men vil da ikke en europeisk supermakt bare skape balanse med amerikanerne? Her kommer jeg nå inn på en lang og komplisert affære. La meg bare risse opp det viktigste. For det første, det mest ekstreme synspunkt: Nemlig at dette er en avvenningskur, avvenning fra USA. Da vil man raskt trenge kur nummer to, fordi man står overfor et prosjekt som er så likt, er det i grunn samme prosjekt. Nå finnes det et interessant beateristisk poeng i Norge, som jeg tror henger sammen med at vi er både kristne og hedninger samtidig. Altså det kristne ved å gå i kirken og det hedenske ved å tilbe natur, som på et vis kan gjøre det lettere for oss å være både EU og USA underdanige samtidig. Med andre ord er det ikke sikkert at vi trenger å velge. Man kan også bruke treenighetsmodellen: USA faderen, EU sønnen, og NATO den hellige ånd, hvorigjennom faderen har gitt sønnen den inspirasjon som trengs. Man skal merke seg at i dette protestantiske bildet, savnes den milde Maria. Maria ble ekskommunisert av Martin Luther, som har overlevet i vår grunnlov i paragraf 2. Det er ganske dyktig av en munk som drev og tuklet med Bibelen, å overleve i norsk grunnlov. Et talent som etter mitt skjønn bare kan sammelignes med Pythagoras, som gjør det mulig for meg, hvilket som helst sted i verden, å si til min borddame: a-kvadrat + b-kvadrat, og i neste øyeblikk sier hun: c-kvadrat. Slike automatiske refleksjoner har historien å by på. Vil Norge kunne greie dette? Jeg tror at det før eller siden vil oppstå valgsituasjoner. Vil EU og USA noen gang gå til krig mot hverandre? Allerede i dag er det rivninger. Den kraftigste jeg kjenner til, er mellom tyskerne og amerikanerne. Det dreier seg om målsetningene i Kosovo. Hvis man tror at amerikanerne gikk til krig for å hindre serberne i å utrydde albanerne, så bør man ha folkeeventyr som fast og eneste lektyre. Jeg var i Kosovo for noen uker siden, oppnevnt som megler av OSSE, og jeg vil berette om noe som gjorde inntrykk. Den største amerikanske basen etter vietnamkrigen, finnes i Kosovo. Den ligger i en by som heter Urosevac på serbisk, Farizej på albansk. Basen heter Camp Bond Steel, Bond som i James Bond og Steel som i steel and iron. Basen er aldeles enorm. Jeg kom inn sammen med en amerikaner, og påskuddet for å komme inn, var: Is it true that you have the best hamburger in Kosovo? Come on in, var selvsagt svaret. Dette er den amerikanske sjarm, som det er umulig å ikke falle for i noen grad. Her slapp man inn en slange som meg, som ikke en gang spiser hamburger. Hva skal man med denne basen? Antakelig til å invadere Serbia, og jeg skulle tro at det bygges opp til det nå. Oppbyggingen av Kostunica som Milosevic, men mer forkledt, er i gang. Og jeg gjentar; det finnes en serbisk ideologi. Den er basert på traumatisering, ikke bare etter andre verdenskrig, men gjennom 900 års traumatisering. Den er også basert på det stormannsgale, nemlig at det er gitt Serbia i oppgave av Gud å forsvare Europa mot det muslimske folkehav. Det finnes ting som er like skumle som i USA, Israel og Irak. Og det som fantes hos Quisling var noe av det samme. Men jeg tror Quisling gjorde en feil ved å snakke som om Norge hadde 20 millioner innbyggere, ikke 2 millioner, som det var den gang. Det virket litt komisk å snakke om Gardariket, når man hadde så få til å administrere det. Dette er også amerikanernes tanke overfor serberne. Serbia er for lite til å tenke slik, de er for få. Det er bare vi (USA) som har rett til å tenke slik. Dette er det sentrale; USAs rett og plikt til å ha en base der. Og alt er lagt til rette for at den berømte oljeledning nr 8 kan legges fra Det kaspiske hav til Adriaterhavet. Målet med å okkupere Serbia er ennå ikke oppnådd. Det ble framsatt av tyskerne, som har tilsvarende mål. Det finnes en ypperlig bok av Matthias Küntzel, Der Weg in den Krieg Deutschland, die NATO und das Kosovo, som legger fram alle dokumentene om hvordan alt dette var planlagt av det tyske utenriksministeriet fra Det tyskerne ønsket er en fortsettelse av den wilhelminske politikk fra Den var basert på at Tyskland var blitt ett rike. Det var 45 fyrstedømmer. 44 ble samlet under Bismarck, Reichsgründung. Hva i all verden skulle de bruke en slik makt til? Når man har en slik makt, skal man selvfølgelig ekspandere. Og ekspansjonsretningene var øst/sydøst og i noen grad Afrika. Dette ble linjen, og den eneste makt som opponerte, var Serbia. Altså oppstod det en enorm OSSE NATO 9

10 10 Bundesnachrichtendienst richtendienst.de CIA Joint Chiefs of Staff friksjon. Serbien müss sterben, man muss mit den Serben Abrechnung machen, ble slagordet i Tyskland. Joschka Fischer, utenriksminister, lanserte i en tale i Bundestag for ikke lenge siden, forestillingen om at for å fremme demokrati i Serbia, trengs tyske tropper stasjonert i Serbia. Tanken om å stasjonere tyske tropper i Serbia er altså meget gammel. Det som er nytt, er at det er for å fremme demokrati. Det er til slike formål man trenger intellektuelle. Det kreves minst én doktorgrad for å tenke ut slikt. Og man ser hvordan De Grønne fra første stund hadde to fløyer; pasifistene og den nasjonalistiske. De hadde én ting til felles, de var anti-washington. De kunne samles under den paraplyen. Det det dreide seg om, var tysk nasjonalisme og pasifisme. Og enkelte som vaklet mellom det ene og det andre. Joschka Fisher har ikke begått noe forræderi. Han er et trofast redskap for wilhelminsk politikk, som ble ført videre av nazistene, som okkuperte akkurat de samme områdene og hadde baser på nøyaktig samme sted som amerikanerne. Arbeidsdelingen er slik at amerikanerne har den militære siden, og sier: We leave it to the Europeans to clean up the mess. En som vanlig klar amerikansk måte å uttrykke seg på. Tyskerne elsker slike oppgaver, Säuberung. Det finnes nå arméer av slike folk, de fleste av dem kalles democratization officers. Mange av dem er, jeg vil bruke ordet søte, de kommer i stor grad fra den andre fløyen i De Grønne, og er gamle venner. Jeg vil ikke si et vondt ord om dem, jeg vil bare konstatere at den økonomiske, sosiale og kulturelle siden er tysk, den militære amerikansk. Det er tyske mark som benyttes i hele området og slår man på fjernsynet på hotellet, kommer det fem tyske kanaler. Språket er tysk. Jeg bare antyder dette, for å vise at her ligger kjernen til en nokså kraftig konflikt. Klarer de å håndtere denne? Jeg har blitt fortalt at i Bundesnachrichtendienst, det tyske CIA, bruker man ordet Der Feind, fienden, og mener med det USA. Noen har instruert dem om at de ikke må snakke på den måten. Da spør de: Hvem ellers er det? Med andre ord, dette er ikke et fredsprosjekt. Vil den europeiske hær begå like mange invasjoner og intervensjoner som den amerikanske? For å illustrere USAs rolle, la meg bare lese fra tidsskriftet til The International Strategic Studies Association i mai i år. Det er en transkripsjon av det som skjedde mellom et bombefly og et AWACSetteretningsfly: Pilot: I m keeping 3,000 feet. Under me columns of cars, some kind of tractors. What is it? Requesting instructions. Awacs: Do you see tanks? Repeat: where are the tanks? Pilot: I see tractors. I suppose the Reds did not camouflage tanks as tractors. (The Reds = Milosevics styrker.) Awacs: What kind of strange convoi is this? What? Civilians? Damn, this is all the Serbs doing, destroy the target. Pilot: What should I destroy? Tractors? Awacs: Pilot: Ordinary cars? Repeat: I don t see any tanks. Request additional instructions. This is a military target. A completely legitimate military target. Destroy the target! Repeat: Destroy the target! Okay, copy. Lauching. Jeg tror dette kalles humanitære aksjoner. Det er altså så skittent at det finnes nesten ikke ord for det. Militære intervensjoner fra USA, i henhold til en japansk analyse: Under Gerald Ford; 4. Under Jimmy Carter; 1 (altså den temmelig mislykkede eraen). Under Reagan; 14. Under Bush; 7. Under William Jefferson Clinton; 47, mange av dem ikke kjent. Jeg antyder en aspirin-fabrikk i Sudan, og cruise-missiler i Iran. Dette var opptil april 1999, med et gjennomsnitt på syv pr år, så han har ennå litt tid å gå på. Det finnes et dokument, JCS 570/2, som jeg alltid har sett på som hoveddokumentet for enhver som vil analysere amerikansk politikk (JCS=Joint Chiefs of Staff). Og poenget er: hva er hensikten med vår krig mot Tyskland og Japan? Det var Roosevelt som stilte dette spørsmålet i Og utenom å slå Tyskland og Japan, som er oppnådd, svarte JSC at det er å gjøre verden trygg for USA. Og det kan bare skje hvis vi har solide baser i tre områder i verden. De tre områdene er: Vest-Europa, så langt øst som mulig, Øst-Asia, så langt vest som mulig og den nordlige delen av Latin- Amerika. Disse basene ble

11 startet med en gang. De ble senere NATO, AMPO (det japansk-amerikanske systemet) og TIAP (det latin-amerikanske systemet). Dette er de allierte. Vil EU bevege seg i denne retningen? Det er vanskelig å si, men jeg har antydet at det ikke er fordi de ikke ønsker, men fordi USA står i veien, og at de kanskje ønsker å skyve USA framfor seg. Når det inntreffer forholdsvis snart, nemlig the Decline and Fall of the US Empire, i løpet av en års periode, står EU rede til å overta. Det finnes jo en mulighet som er helt utrolig enkel. Det kunne jo hende at man satte seg ned og prøvde å finne hva konfliktene dreier seg om. Det finnes utmerkede løsninger for Kosovo, også før bombingen begynte. Men de som driver med dette, var ikke interessert, fordi de var interessert i å styrke sin egen makt. La meg da avslutte dette punkt med noen betraktninger over de norske mulighetene. Det er etter mitt skjønn ikke store, hva det offisielle Norge angår. I min selvbiografi, som kommer ut på torsdag, bruker jeg to ord for Norge: Norge, det landet jeg er glad i, og Norge. Norge i anførselstegn har en del konkrete adresser, som vi kjenner til: Politiets overvåkningstjeneste, UD, Akersgata og slikt. Tostrupkjelleren var viktig i sin tid. Den norske nobelkomité har gjort to store feil etter hverandre. Kim Dae Jong sa at det ville vært en veldig fordel om prisen også ble gitt til Kim Jong Il. En katastrofal feil. Man gjør ikke slikt. Det kan også virke til dels kontraproduktivt. Vær oppmerksom på at delingen i 1945, en delingslinje som ble trukket av en ung amerikansk oberst, en linje som kuttet et land i to, rev et land forent av familiebånd fra hverandre. Obersten het forresten Dean Rusk, og ble senere utenriksminister. I dette landet har den nordlige del stått på en linje siden 1960-årene, forening av nasjonen og bibehold av to stater. Det er det jeg snakket om, konføderasjon. Syd-Koreas diktatorer hatet denne tanken. De ønsket en kollaps, og erobring av Nord-Korea. Det som har skjedd, er at et politisk geni, Kim Dae Jong, som jeg kjenner meget godt og som er den statsmann jeg er mest imponert av i hele verden, snur hele denne prosessen. Hans sunshine policy er ikke rettet mot Nord-Korea, det er ikke der problemet har ligget, den var rettet mot Syd- Korea, USA og Japan. I Japan har det ikke skjedd noen tining i det hele tatt, i USA er det små tinedråper. Den norske nobelkomité har misforstått hele prosessen, antakelig på grunn av manglende kunnskap, men også på grunn av dens lommerusk-karakter. Å ikke gi nobelprisen også til Gerry Adams var en tilsvarende forbrytelse. Det var et uttrykk for et anglofilt, protestantisk land som ikke kunne berømme en erklært katolikk skikkelig. Som selvfølgelig, når det gjelder Kim Jong Il har tenkt på Washington, og når det gjelder Gerry Adams har tenkt på London. Det er ikke fred det dreier seg om, det er integrering av norsk politikk i internasjonal stormaktspolitikk. Med andre ord, jeg er skeptisk. Min skepsis blir ikke mindre når jeg leser, jeg vil ikke sitere navnet, men det er en meget kjent korrespondent i Aftenposten, som snakker om FN-ambassadør Richard Holbrooke, denne mannen som utrettelig kjemper for fred. 18. mai 1980, i Kwangju, i Syd-Korea, kjempet titusener av studenter, gymnasiaster og arbeidere for demokrati i Syd- Korea. En syd-koreansk bataljon ble fritatt fra sine oppgaver ved våpenstillstandslinjen, og gikk til arbeidet. De gikk til arbeidet med noen spesielle køller, som akkurat åpner hodeskallen, slik at hjernemassen begynner å flyte ut, og det tar litt tid før man dør. Taxisjåfører som forsøkte å plukke opp disse ungene som lå på gaten og skrek, ble skutt på stedet. To tusen ble drept, og mannen som gjorde dette, var Richard Holbrooke. Holbrookes teknikk er å installere generaler. Han installerte generalen som stod bak dette, Chun, som president. Han sørget også for at Chun var det første statsoverhodet som besøkte Washington etter at Reagan ble president i Holbrookes metode er å bruke diktatorer til å bygge Amerikas fred. Totalt mislykket i Syd-Korea, men han forsinket Syd-Koreas demokratisering med i hvert fall 10 år. De tre diktatorene i Dayton-avtalen het Tudjman, Izetbegovic og Milosevic. Nøyaktig samme metode. Denne mannen er nå på tale som USAs nye utenriksminister, hvis Al Gore vinner valget. Det finnes to presidentkandidater som argumenterer mot det amerikanske imperium; alt blir gjort for at de ikke skal komme til orde. Det er Buchanan og Nader. Og dette landet våger å presentere seg som 11

12 12 Bilde fra Jugoslavias statlige nettsider: demokrati. Norsk presse plaprer med og presenterer debattene mellom tweedle dee og tweedle dum som om det dreide seg om demokrati. Jeg har her et bilde av studenter i Beograd som går opp til politiet og klistrer på skjoldet en lapp hvor det står nedlagt på grunn av korrupsjon. Jeg tror ikke norsk politi ville satt pris på det. Disse ler og smiler. Dette bildet kommer fra en kanadisk avis. Jeg har ikke funnet det i en eneste amerikansk eller europeisk avis. Corrière della Sera i Milano hadde et firesiders oppslag om hendelsene i Beograd. Ordet ikkevold var ikke nevnt et eneste sted. La meg nå komme til konklusjonen. Jeg tror ikke arbeidet som vil bli gjort i denne sak, vil komme fra det norske utenriksdepartementet. Jeg tror snarere at skillet går mellom Norge og det Norge som sitter i dette rommet. Jeg vil avslutte med å si at det arbeidet må fortsette og bli til en massebevegelse som kan få en slutt på den viktigste trussel mot fred i Europa. De alliertes morgenbønn: Fader vår, du som bor i Washington Helliget vorde dine bomber Skje din globalisering Komme ditt imperium, som i Amerika, så òg på jorden Gi oss i dag vår daglige nød Og vi forlater deg din skyld, selv om du aldri forlater dine skyldnere For verden er din, med din allmakt, til din ære ved historiens ende Yuppiii!

13 Ulla Klötzer: Ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling Med EU for fred? Kompendium Ulla Klötzer er leder av Alternativ til EU i Finland og styremedlem i TEAM 13 Vid den här konferensen har jag fått i uppgift att redogöra för ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling. Det är minnsann inget lätt tema och jag vill börja med att berätta om varför jag tror att jag har fått den här uppgiften. För det första har jag sedan 1996, inom ramen för det EU-kritiska arbetet, satt ned en stor del av min energi på ett ökat samarbete med organisationer och enskilda aktivister i Baltikum och Mellan- och Östeuropa och på senare tid även på Balkan. Detta arbete har sitt ursprung i den oerhört stora hjälp som vi i Finland fick av de EU-kritiska organisationerna i de övriga nordiska länderna inför vår folkomröstning Utan den hjälpen hade vi aldrig uppnått 43 % nej i Finland. Ett resultat som vi kan vara stolta över eftersom vi hade att göra med ett fullkomligt EU-okunnigt folk, en helt EU-euforisk politisk elit och media, samt en ja-sida som hade flera hundra gånger mera pengar än nej-sidan. När sedan öst-utvidgningsprocessen satte igång i EU upplevde vi i Finland att vi nu kunde göra vårt bästa för att betala skulden till våra nordiska vänner genom att hjälpa till att få igång EU-kritiken i ansökarländerna. Det första löftet om att sätta igång ett dylikt projekt gällde verkligen säkerhetspolitiken. Vid ett seminarium i Wien hösten 1996 diskuterades avsaknaden av en kritisk säkerhetspolitisk debatt i Baltikum och Östeuropa och jag fick mer eller mindre i uppdrag att försöka hitta lämpliga kontakter i dessa länder. I Irland, vid ett seminarium anordnat av Peace and Neutrality Alliance senare under hösten 1996, fick projektet mera innehåll genom att det anknöts till OSCE parlamentarikermötet i Warszawa sommaren Eftersom min bakgrund finns både i freds-, miljöoch i den EU-kritiska rörelsen var min ide att sammanknyta dessa ämnen på en kongress för freds- och EU-kritiska rörelser samt miljö- och kvinnorörelser. Så föddes European Futures Congress. Den första kongressen hölls i Warszawa sommaren 1997, den andra i Budapest sommaren 1998, den tredje i Prague sommaren 1999, den fjärde i Helsingfors i samband med EUtoppmötet i december 1999, den femte uppdelad på fyra mini-kongresser i Bratislava, Budapest, Zalaegerszeg, och Adjovscina samt en huvudkongress i Ljubljana sommaren träffas vi i Göteborg i juni under EUtoppkonferensen, samt i Tallinn i oktober. De första kontakterna till Polen var emellertid inte lätta att hitta. De rörelser och organisationer som hade fungerat under sovjettiden fungerade inte längre. Nya rörelser befattade sig huvudsakligen med miljö och demokrati. Doktor Boleslaw Rok, ekofilosof, som blev vår första kontakt, var ingalunda från början övertygad om nödvändigheten att diskutera EU som ett statsbygge och kanske ännu mindre övertygad om att militariseringen av Europa var ett aktuellt ämne. Men ett veckoslut i Warszawa i januari 1997 tillsammans med två unga aktivister från Movement for Neutrality i Österrike, och Ingela Mårtensson från Nej till EU i Sverige, löste upp knuten. Kongressen hölls i juli 1997 och idag är Boleslaw Rok en av de ledande EU-kritikerna i Polen. Den andra orsaken till att jag blivit ombedd att tala om just ansökarländernas förhållande till EU:s militära utveckling tror jag beror på att jag kommer från Finland; det land som näst efter Warszawapakt-länder- Alternativ til EU Nej til EU (sv)

14 14 na kanske mest influerats av grannskapet till Sovjetunionen och Ryssland. Detta geopolitiska faktum var kanske det mest avgörande vid folkomröstningen om EU-medlemskapet i Finland Finländarna serverades olika hotbilder om ett säkerhetspolitiskt ytterst sårbart litet land utanför EU. Många finländare anammade hotbilderna men vidhöll ändå sin sunda skepticism till att Finland skulle anknytas till någon form av militärallianser. Men fastän EU:s militära utveckling redan då kunde ses inskriven mellan raderna i Maastricht-avtalet, lyckades vår politiska elit övertyga folket om att det inte var fråga om en gemensam försvarspolitik eller ett uppgivande av Finlands alliansfrihet. Istället framhävde man att EU:s ekonomiska gemenskap skulle ge oss säkerhetspolitisk trygghet. Ännu idag visar opinionsmätningarna att endast 1/5 av finländarna stöder ett NATO-medlemskap (april 2000: 62 % nej, 21 % ja, 17 % vet ej). Samtidigt förekommer det dock en djup okunskap bland folket om att EUmedlemskapet redan har inneburit att Finland har övergett sin alliansfrihet. Den som har bekantat sig lite bättre med EU:s dokument, och olika EU och NATO prominensers uttalanden, vet att det säkerhetspolitiska och det försvarspolitiska samarbetet mellan EU och NATO är mycket tätt. I EU-dokument framhävs WEU (Västeuropeiska Unionen) som NATOs västra pelare och i och med att WEU nu skall uppgå i EU kan man tolka det som att EU nu är NATOs västra pelare. Trots vissa meningsskiljaktigheter mellan USA och EU om uppbyggandet av en egen EU-militärstyrka tyder många prominenta uttalanden på att det starka samarbetet fortsätter. I november 1999 sade USA:s vice-utrikesminister Strobe Talbott i London att många amerikaner säger att USA aldrig mera skall måsta flyga lejonparten av NATOs riskfyllda militära operationer och dessutom bära merparten av kostnaderna och han fortsatte med att framhäva att USA vill se ett starkt, integrerat, självsäkert och militärt kapabelt Europa. Men han gjorde också några restriktioner: Vi vill inte se en Europeisk Säkerhets- och Försvarsidentitet som först fungerar inom NATO men sedan växer ut ur NATO för att slutligen överge NATO. Javier Solana, EU:s utrikes- och försvarsminister uttalade sig så här i Financial Times i september ( ) om EU:s försvarsbygge: Vår plan är anspråkslös, vi bygger inte upp en försvarsallians; och det finns en överenskommelse på båda sidorna om Atlanten att Europas territoriala säkerhet är så viktig för oss alla att den även i fortsättningen måste garanteras av NATO på transatlantisk bas. Och NATOs generalsekreterare George Robertson uttalade i maj i Bryssel ( ) sina förhoppningar om att EU:s gemensamma säkerhets- och försvarspolitiska strukturer snabbt skulle harmoniseras med NATOs strukturer. NATO bör delta i EU:s utrikes- och säkerhetspolitiska planering sade Robertson. Det känns i det här sammanhanget oerhört motbjudande att läsa Finlands presidents, en f.d. fredsaktivists, Tarja Halonens, uttalande i samband med EU:s Rådsmöte i Biarritz: Nato-medlemskapet är inte den viktigaste frågan i dagens Finland. Den viktigaste frågan är utvecklandet av EU:s försvarspolitik. Ja, man kan ju verkligen fråga sig varför man skall debattera ett NATOmedlemskap eftersom man redan till 100 % är delaktig av samarbetet via EU. Detta kom väl till synes vid Kosovo-kriget då ingen finsk politiker vågade kritisera EU:s uppenbara inblandning i ett krig som bröt mot alla internationella avtal och som inte hade FNmandat. Finlands försvarsminister Jan-Erik Enestam är däremot ovanligt frispråkig. I tidningen Kaleva i mitten av oktober säger han uppriktigt att om Finland vill vara med i den hårda EUkärnan så måste man antingen ansluta sig till NATO eller till det gemensamma EU-försvarssamarbetet. Han framhäver att synvinkeln är maktpolitisk, inte säkerhetspolitisk. För Finlands del har militariseringen av EU och Europa ägt rum utan bredare folklig debatt. Politikerna deltar aktivt i smyg-nedmonteringen av Finlands alliansfrihet. Vi integreras skickligt via EU i USA:s och NATO:s strävanden efter global makt, och deltar aktivt i att skapa ett mycket starkt militärt system som skall skydda västvärldens ekonomiska intressen i den allt accelererande globaliseringsprocessen.

15 För de transnationella företagen gäller det stora potentiella marknader och tillgången till väldiga råvaruresurser såsom olja och gas i Central-Asien. Tranportvägarna måste tryggas och detta ligger i både USA:s och EU:s intresse. Av den här anledningen är det fullständigt självklart att NATO i sin doktrin 1999 antog begreppet out of area operations på vilket Kosovo kriget utgör det första exemplet. För folken i Baltikum, Mellan- och Öst-Europa har avsaknaden av en kritisk och ärlig säkerhets-politisk debatt möjliggjort ett ännu bredare kritiklöst stöd för västintegreringen än i Finland. Rädslan för Ryssland och längtan efter ekonomiskt välstånd gör att merparten av befolkningen är beredd att utan förbehåll ansluta sig antingen EU eller NATO, eller helst båda så snart som möjligt. Några andra alternativ har dessa länders regeringar inte ens försökt att erbjuda folket. De baltiska länderna, som vet att ett NATOmedlemskap, på grund av deras geografiska läge ännu måste skjutas på framtiden, har valt att köra hårt på ett EU-medlemskap. Sålunda får dom NATO så att säga på köpet. Regeringen i Estland flaggar öppet för medlemskap både i EU och NATO. Den estniska statsministern Mart Laar medger att Ryssland inte direkt skulle glädja sig över ett estniskt NATOmedlemskap och att Kaliningrad är ett stort problem, men planerna störs inte av det. Han uttalar sig dock klart för en folkomröstning om EU. Vi vet hur det känns att vara en del av en främmande stat mot folkets vilja säger han. Bland folket råder uppfattningen att en militarisering av EU inte är nödvändig om man är NATO-medlem. 40 % av esterna anser att EU innebär militär säkerhet. Procenten som stöder ett NATO medlemskap ligger mycket högre. Av den anledningen är understödet för EU-medlemskapet inte helt självklart. 50 % av esterna är för EUmedlemskap och 38 % är emot. Någon allvarlig diskussion om säkerhetspolitiska alternativ såsom t.ex. neutralitet har aldrig förts. Situationens hopplöshet uttrycks väl av det faktum att de EU-kritiska medarrangörerna till European Futures Congress i Tallinn i oktober nästa år uttryckligen har önskat att säkerhetspolitiken inte skall diskuteras i någon form. Situationen i Letland och Lithauen är rätt likadan som i Estland även om dessa länder inte är med i första rondens utvidgningskoncept. Men jag återkommer till dem senare. I Polen, Tjeckiska Republiken och Ungern möjliggjorde den fullständiga avsaknaden av kritisk säkerhetspolitisk debatt, kombinerat med regeringarnas fasta övertygelse om att ett NATOmedlemskap även skulle medföra ett snabbt EUmedlemskap, att dessa länder blev medlemmar i NATO I Polen finns det fortfarande ingen synlig fredsrörelse. Frågorna om Europas militarisering debatteras inom miljörörelsen och den EUkritiska rörelsen. Polens EU-harmonisering har hitills förlöpt rätt långsamt. Det återstår att se om tyska utrikesministerns, Joschka Fischers tal den här veckan, där han framhävde vikten av att Polen blir EUmedlem så snart om möjligt, kan sätta fart på harmoniseringsivern. Den absurda situationen i Polen uttrycks väl i ett mail som jag fick den här veckan av Halina Konopka, parlamentsledamot för ett litet EU-kritiskt katolskt parti. Hon säger att hon förstår i beaktande av att EU är ett federalitiskt projekt att EU vill ha en egen armé, speciellt eftersom NATO, i och med Jugoslavien-kriget visade att det inte är en defensiv organisation. Halina Konopka anser att det kan vara nyttigt att EU i en sådan situation skapar sitt eget försvarssystem. Hon betonar att det måste vara fråga om försvarsstyrkor som kan fungera som motvikt till USA:s globala hegemonisträvanden även militärt. Hon efterlyser dock en debatt om huruvida EU:s militära styrkor även skulle fungera som någon form av polis inom EU, och kanske även gentemot övriga europeiska länder som inte är EU-medlemmar. Situationen i Tjeckiska Republiken är långt densamma som i Polen. EUharmoniseringen förlöper långsamt. Det är ett sorgligt faktum att det faktiskt var president Havel, som 1984 tillhörde de dissidenter som motsatte sig atomvapen-stationering i sina länder, som sedan övergav just detta krav inför NATO. År 1996 meddelade nämligen Javier Solana, dåvarande generalsekreterare för NATO, just i Prag, att nya NATO-medlemmar Søkerlandene: Bulgaria, Kypros, Tjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Lettland, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Tyrkia. 15

16 16 «As stated in Copenhagen, membership requires that the candidate country a) has achieved: stability of institutions guaranteeing democracy, the rule of law, human rights and respect for and protection of minorities; the existence of a functioning market economy as well as the capacity to cope with competitive pressure and market forces within the Union; the ability to take on the obligations of membership including adherence to the aims of political, economic and monetary union. b) has created: the conditions for its integration through the ad-justment of its administrative structures, so that European Community legislation transposed into national legislation is implemented effectively through appropriate administrative and judicial structures.» i princip måste vara beredda att stationera atomvapen i sina områden. Detta väckte inte något som helst synligt motstånd hos den tidigare mycket fredsivrande presidenten. Det är ett lika sorgligt faktum att samma president idag tillåter att unga demonstranter under Internationella Valutafondens toppmöte i Prag behandlades totalt människoovärdigt av den tjeckiska polisen. I Tjeckien pågår dock för närvarande någon form av säkerhets-politisk debatt beträffande förknippandet av stridsplansinköp till utländska inversteringar i tjeckisk industri. Jiri Sedivy, direktör för den säkerhetspolitiska avdelningen vid Institutet för Internationella Kontakter, har offentligt ifrågasatt huruvida Tjeckiska Republiken verkligen behöver ett fullt utbyggt luftförsvar nu då Tjeckien är medlem i NATO. Även tjänstemän vid försvarsministeriet har krävt debatt om hur de knappa finansiella resurserna kunde användas bättre. Eftersom det blir allt uppenbarare att försvarsministeriets budget ökar, medan budgeterna för hälso-, utbildnings-, lantbruks- och transportsektorn minskar, finns det en liten möjlighet att detta kan leda till någon form av kritik bland medborgarna. Risken är dock stor att den krassa ekonomiska vardagen är så betryckande att inget riktigt motstånd mot militariseringen kan få fart. Ungern är det land där väl den livligaste debatten kring NATO-medlemskapet och militariseringen av Europa har försiggått. I början av 90-talet var den allmänna attityden rätt negativt inriktad till ny blockbildning i Europa. Men efter några år av påtryckningar utifrån, hänsynslös propaganda från regeringens sida, samt en massa ekonomiska satsningar i NATO-reklam, lyckades man få ungrarna att i en folkomröstning säga ja till NATO-medlemskapet. Ett av de främsta argumenten var att ett NATO-medlemskap omedelbart skulle leda till att Ungern accepterades som EU-medlem. Folkomröstningen som hölls i november 1997 var dock oerhört missvisande. Valdeltagandet låg precis under 50 % och folkomröstningen framhävs än i dag som olaglig av NATOkritikerna. Så fastän 85 % av de röstande röstade för ett medlemskap representerade de ingalunda folkets majoritet. Och bara några veckor efter det att Ungern hade blivit NATO-medlem blev landet involverat i Kosovokriget. Det var en chock för många ungrare. Även om inga ungerska soldater deltog i kriget öppnade den ungerska regeringen hela luftområdet för NATO:s bombplan, som delvis hotade ungerska befolkningsgrupper i Jugoslavien. Detta har givit upphov till att man bland befolkningen nu ifrågasätter NATO-medlemskapets fördelar. Men steget att skrida från ifrågasättande till handling är enormt stort. I Slovenien finns det knappast någon medvetenhet alls om att EU pådriver en militarisering av Europa. De flesta slovener ser ännu EU endast som ett handelsprojekt. De flesta slovener tror dessutom att det inte kan finnas någon militär situation, eller federation, som kunde vara värre än det forna Jugoslavien. Många slovener var emot kriget i Kosovo och är även motståndare till militarisering överhuvudtaget. De vet enligt EU- och NATO-kritiska rörelser bara inte vad det är fråga om. För den slovenska regeringen har EU och NATO blivit något slags surrogat för en egen nationell strategi som man inte har lyckats uppbringa. Och det är den linjen som syns i offentligheten. Beträffande andra rondens EU-ansökarländer är situationen i Lettland långt densamma som i Estland. Regeringen eftersträvar ett NATO-medlemskap men ser även EU som en alternativ säkerhetspolitisk lösning. Lettlands president Vaira Vike-Freiberga uttryckte regeringens åsikt tydligt vid ett möte i Sverige nu i dagarna då hon framhävde att Lettland i det nuvarande läget inte har råd att vara en neutral stat. I Letland finns det några mindre fredsrörelser och partier som är EU-kritiska och även kritiska till NATO men deras arbete är mycket mödosamt. I Lithauen hölls parlamentsval den 8 oktober och resultatet har inverkat rätt fördelaktigt på den tidigare mycket NATO-inriktade politiken. Den sannolika nya statsministern Rolandas Paksas, talar om politiskt kontinuitet men har dock av ekonomiska skäl uttryckt sin misstro mot det dyra NATO-projektet. I Lithauen finns det en fredsrörelse som är NATOoch även EU-kritisk, som vi har samarbetat med, och det finns även ett litet parti i parlamentet som är EUkritiskt men inte kritiskt till NATO. Även bland de

17 gröna finns det EU-kritiker. Deras arbete är dock mycket mödosamt. I Rumänien och Slovakien är ekonomin så kaotisk att folket närmast godkänner vad om helst som de upplever som västerländsk hjälp för att uppnå en drägligare vardag. Befolkningen i dessa länder tror att en säkerhetspolitisk hemvist, öppna marknader och europeiska värden är avgörande för deras framtid. Globaliseringshotet spelar även in som en faktor som får dem att vilja ansluta sig till något stort och mäktigt. Så här beskriver min vän Aurel Duta från Bukarest situationen: Lördagen den 7.10 firades den internationella aktionsdagen mot militariseringen av rymden. Som medlem i det globala nätverket försökte jag ordna en protest utanför USA:s ambassad. Jag hade en banderoll med No Star Wars och Keep Space for Peace. Tro mig, det förekom ingen om helst positiv reaktion från de förbipasserande människorna. Många skrattade bakom min rygg. I Bulgarien är den ekonomiska situationen lika hopplös som i Rumänien och Slovakien. Regeringen är både EU- och NATOinriktad. Här finns det dock rätt aktiva rörelser samt ett litet parti i parlamentet som för en öppen debatt om EU och NATO. Under svåra förhållanden men dock. I maj besökte Hans Lindqvist och jag tillsammans Sofia, inbjudna av Bulgarian Committee for Neutrality, och vi kom bra igenom på TV. Hans blev dessutom intervjuad i ett flertal tidningar. Våra bulgariska vänner hoppas på att kunna vara värdar för European Futures Congress 2002 i Sofia. De är dock oerhört rädda för några som helst ekonomiska förpliktelser eftersom de helt enkelt inte har några pengar till sitt förfogande. För att vara riktigt uppriktig tror jag inte att någon effektiv kritisk debatt om Europas och EU:s militarisering samt om NATO:s avgörande roll i sammanhanget kan fås till stånd inifrån i EU:s ansökarländer. Ett öppnande måste ske utifrån. Om vi i västvärlden inte kan komma med vettiga förslag till lösningar och analytisk debatt, och om vi inte kan bidra med ekonomisk hjälp för kraftgivande sammanträffanden, och skapandet av tilltro till alternativa säkerhetspolitiska lösningar, då är kampen förlorad i ansökarländerna och den stumma anpassningen till ett alltmer militariserat Europa fortsätter. Människor med annorlunda åsikter har det betydligt mycket besvärligare i dessa länder än hos oss. De behöver kontinuerligt stöd och uppmuntran för att orka kämpa vidare. För att visa under vilka förhållanden de arbetar skall jag citera ett fax från Boleslaw Rok, min första polska kontakt och medkämpe, efter mitt första besök i Warszawa 1997 och ett från Magdalena Sulanova inför mini- European Futures kongressen i Bratislava i somras. Boleslaw : The biggest political affair in Poland in last few days: Minister reponsible for security announced, that Russian secret police is trying to find different people in business, universities, media and politics and press on them to start criticism about NATO and EU. So, every person trying to argument against EU and NATO is working for KGB. Funny, yes? You were right it is a real war. Magdalena : In general elections in September 1998 was thank to a very big financial support from USA and EU and also because of mistakes in privatization that we made by our previous government, elected a new government, that consists of 11 different political partys. They are fullfilling orders and commands of their maecenases and sponsors, but are also going after their own interests, in this way destructing the Slovak Republic. This has these concequences: 1) enormous economical fall unemployment nowadays is 23 % and before elections it was 13 % 2) absence of law, corruption and plundering at the top level 3) big effort to get Slovakia into EU and NATO Critics of this politic and members of opposition are removed and eliminated, a lot of people have lost their jobs because of their opinions or membership in opposition party. There is no freedom of speech. Atmosphere of fear has come and people are afraid to speak out and express critic opinion. Such a bad situation was only in the 50s during the strongest communism. Till slut vill jag gärna återknyta till en av mina hjältars och de är minsann inte många Johan Galtungs föredrag under förmiddagen. 17

18 18 För vad sker militariseringen? För att skydda marknaderna? För att säkra krigsindustrins inkomster? För att skydda den politiska eliten från folket i en värld där fattigdomen och utslagenheten ökar dramatiskt? 400 km från Helsinki lever i St. Petersburg mer än gatubarn. I januari kan temperaturerna uppgå till 30 grader. Fred i världen skapas inte med vapen. Det skapas genom överbyggnad av sociala och kulturella klyftor! Det skapa med respekt för oliktheter och demokrati!

19 Hans Lindqvist: Må länderna i Norden knytas till ESDP? Med EU for fred? Kompendium Hans Lindqvist er leder av TEAM (The Anti-Maastricht Alliance. 19 Käre nordiska EU-kritiker, takk för att jag fick komma hit i dag till Nei til EU i Oslo. Jag heter Hans Lindqvist. Jag är född i Norra Sverige och bor sedan tretti år i skärgården utanför Stockholm. Jag läste juridik i Uppsala och Genève og har ägnat halva livet åt Centerpartiet och den andra halvan åt miljö- og alternativrörelsen, Nej till Kärnkraft, Miljöförbundet och Nej till EU. Jag er nu ordförande i Nätverket Center-Nej till EU och i TEAM, The European Anti Maastricht Alliance, den EU-kritiska rörelsen i Europa, med 40-talet medlemsorganisationer i tretton länder, både i och utanför EU. Efter folkomröstningen i Sverige satt jag fyra-fem år i EU-parlamentet för Centerpartiet. Jag var ordförande för nej-sidan i Sverige under folkomröstningen. Vi förlorade med ungefär Men jag dränkade min sorg genom att åka till Norge två veckor senare och fick där vara med om en härlig seger. Så här står det i min Reserapport fra Folkeavstemningen i Norge 27., 28., 29. november 1994 : Söndag den 28. november folkomröstningsdag Till Oslo Spektrum vid 18-tiden. En jättelokal som används för sport och kulturevenemang. Nu finns här plats till ett par tusen nej-sägare på valvaka. Två stora TV-dukar i vardera änden av lokalen. Norska, svenska, finska ock andra utländska TV- och radiostationer har fått sina egna sändningsbås. Folk strömmar in från hela landet. Eva Hellstrand kommer. Nej till EU:s nästleder Eva Nordlund går fram och tillbaka över jättegolvet. Det blir många öl, så enformigt att jag växlar över till coca cola efter ett tag. Är Du sjuk, undrar Eva Hellstrand...? Precis klockan offentliggör NRK sin meningsmålning från valdagen; 52,6 procent nej och 47,4 procent ja. Jublet har inga gränser. Hela golvet skakar. Alle kliver upp på borden, klappar i händene och vrålar och hinnar knappt se den andra valdagsprognosen från TV2 er betydligt jämnare; 50,2 nej och 49,8 ja. Oj, oj, oj... Och nu kommer fylkene... Finnmark, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland... Kristen Nygaard manar till besinning på TV-skärmen. Kvart över tolv kommer statsminister Gro Harlem Brundtland ut ur sin valbunker. Det ser ut att bli ett nej, säger hon och hela Spektrum skakar. Det glömmer jag aldrig. Och lika härligt var nej et till EMU 28. september i Köpenhamn. Jag säger det här för att påminna oss själva om att vi kan vinna segrar. Och nu gäller det EU och militariseringen. Så här lät det inför den svenska folkomröstningen 13. november 1994: Det är dags för Norden att exportera vår fredspolitik till övriga Europa och i EU formulera en gemensam nordisk säkerhetspolitik. Lars Jederlund, fredsforskare. Varje försök att gå med Sverige i ett militärt EUsamarbete möts av vårt veto. Ingvar Carlsson, statsminister. Fortsatt neutralitet och alliansfrihet är hela grunden för vårt EU-engagemang. Mona Sahlin. Vi bestämmer själva hur långt vi vill få i försvarssamarbete. Det troliga är att vi aldrig behöver bestämma något, för det blir aldrig något. Carl Bildt, statsminister. Det blir ingen EU-armé. Det blir ingen militarisering, det blir inget samarbete VEU, EU, Nato Sverige kommer att säga nej. Göran Persson, statsminister. Nu er vi där, 6-7 år senare. Det har varit en tydlig utveckling hela tiden. Det har vi, som er emot den, TEAM

20 20 Vestunionen ble formelt lagt ned i november 2000 og ble en del av EUs militære rammeverk. inte kunnat undgå att se. Det har varit hundratals undvikande svar från statsminister Göran Persson och utrikesministrarna Lena Hjelm-Wallén och Anna Lindh. Försvarssamarbetet handlar bara om... minröjning, polisinnsatser och att bygga fältsjukhus.... Lite historik: Den gemensamma EU-armén tar form Runt 1990 kom ett fransk-tyskt förslag inom dåvarande EG upp om att omforma EG till en politisk union (EU) med en egen europeisk säkerhets- och försvarsidentitet (ESDI). Västeuropeiska Unionen, en vilande militär allians med tio medlemsstater, som alla är EU-medlemmar, skulle slås samman med EU och utgöra dess militära arm. Inför regeringskonferensen i Maastricht 1991, kom förslag om en gemensam utrikes- och säkerhetspolitik (GUSP (no. FUSP. Red.anm.), som skulla kunna leda till ett gemensamt EU-försvar. Bakgrunden var Gulfkriget, där USA dominerat. Under inverkan av Jugoslavien-krisen 1992 beslöt VEU-länderna vid ett möte i Petersburg utanför Bonn att deras militära styrkor skulle kunna utöva visse uppgifter under VEUflagg som; humanitära, fredsbevarande samt fredsskapande operationer de sk Petersburguppgifterna. På Natos toppmöte i Bryssel 1994 uttrycktesstöd för ESDI med förbehåll att det endast var ett komplement till Nato, enligt ett konsept kallat CJTF (Combined Joint Task Force). Man beslöt också att ESDI skulle skapas inom ramen för Nato. Under diskussionerna om Amsterdam-fördraget 1997 stärktes försvarssamarbetet ytterligare genom förslag om en sammanslagning av EU och VEU. I Köln och Helsingfors beslutas om militariseringen I samband med Kosovokriget våren 1999, som ånyo dominerats av USA, togs på EU-toppmøtet i Köln i juni 1999 beslut om att EU skall ges praktiska möjligheter att förverkliga den gemensamma säkerhetsoch försvarspolitiken (ESDP European Security and Defense Policy) med en armé på man. På svenskt initiativ beslöts senare att krisstyrkan också skall bestå av poliser för civil krishantering. Det kräver totalt en kvarts miljon soldater i beredskap, enligt EU:s försvarsministrar. Krishanteringsförmågan skall stärkas genom att VEU:s resurser förs över till EU. Detta bekräftades på toppmötet i Helsingfors i december 1999, där Sveriges och Finlands utrikesministrar Lena Hjelm- Wallén och Tarja Halonen var mycket pådrivande. Styrkan skall, enligt Sveriges tolkning, bara sättas in efter klartecken från FN, sa Anna Lindh. EU-armén skall bara användas för krishantering för Petersberguppgifter, när Nato (läs USA) väljer att inte agera. Beslutet blev att styrkans uppgift skall vara insatser med stridskrafter vid krishantering inklusive fredsskapande åtgärder. Styrkan skall vara i kraft från 2003 och kunna verka under ett år för att försvara europeiska intressen och värden överalt på jorden (bilaga 4 till EU-rådets møte i Lissabon i mars 2000) innanför eller utanför EU, i samarbete med FN, men utan krav på FN-mandat. Något svenskt veto mot dessa planer från Göran Persson och Anna Lindh har vi inte sett till trots löften? Om EU kan agera världspolis på eget initiativ kan vi knappast förhindra USA, Kina eller Ryssland att göra detsamma. EU talar om fred, men rustar för krig. De framtida EU-ledda operationerna kan vara av två slag: med och utan Natoresurser. Tre nya EU-organ har inrättas: Kommittén för Utrikes- och Säkerhetspolitik (KUSP), en militär kommitté och en EU-stab med runt 120 officerare. Grunden till EU-armén är lagd. Sverige har inte lagt inn sitt veto. 200 år av neutralitet försvinner i en 8- årig dimridå mellan ord och handling. Och allra värst, med nästan ingen debatt. Riksdagen har uttalat att Sverige bør eftersträva att bli medlem i Europeiska gemenskapen med bibehållen neutralitetspolitik, sa statsminister Ingvar Carlsson, i samband med vår EU-ansøkan Många, och dit hör Göran Persson, Anna Lindh och Lena Hjelm-Wallén, antigen ljög eller gjorde totalt felaktiga bedömningar inför folkomröstningen Sverige har inte någon skyldighet att delta med soldater i EU:s militæra operationer. Vi kan säga nej. Men fråga: Hur många gånger har vi sagt nej hittills...? Sverige lägger sig platt Sverige har lagt sig platt. Den 8. februari 2000 skriver förra kabinettssekreteraren Sverker Åström på DN Debatt att det nu är Dags att slopa neutraliteten. Tiden har sprungit förbi neutraliteten, säger han. Det är inte sant. Det är vi

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer