PROSJEKTPLAN. Y-engineering Høst 2010 Side 1 av 20. Prosjektnavn: Automatisk skru stasjon A.S.S

Transkript

1 Y-engineering Høst 2010 Side 1 av 20 PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: Automatisk skru stasjon A.S.S Prosjektdeltagere: Ole Gunnar Leer Halvor Aschjem Svein Gjøran Nordbø Henrik Mathiesen Intern veileder: Kjell Enger Ekstern veileder: Jørn Haflan Dato: 16/

2 Y-engineering Høst 2010 Side 2 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Mål og rammer... 4 Bakgrunn... 4 Prosjektets mål... 5 Tekniske mål... 5 Læringsmål... 5 Resultatmål... 5 Rammer... 6 Vedlikeholdsinformasjon... 7 Omfang... 7 Organisering... 8 Prosjektgruppa... 8 Øvrige roller og bemanning... 8 Veiledere ved OSO og HiBu... 9 Ressurspersoner... 9 Ansvarsområder Deltagere Ansvar Beslutningspunkt, oppfølging og milepæler Krav til beslutningspunkt Rapportering Milepæler Ledelse av prosjektet Timelister Oppfølgingsdokument Møter med intern veileder Møter med OSO Interne gruppemøter Møtereferat Ressurs plan Tid Ressursplan Risikoanalyse Kategori for konsekvens Kategori for sannsynlighet Risikomatrise... 17

3 Y-engineering Høst 2010 Side 3 av 20 Analyse Apendix Dokument/revisjons historie... 20

4 Y-engineering Høst 2010 Side 4 av 20 MÅL OG RAMMER BAKGRUNN Hovedprosjektet er den avsluttende Bachelor-oppgaven for Maskiningeniører i produktutvikling. Oppgaven vår er gitt av OSO Hotwater AS. OSO er den ledende bedriften på produksjon av varmtvannsberedere til det norske og internasjonale markedet. Vårt prosjekt er første ledd i en automatiseringsprosess av en nåværende manuell linje. Her produseres beredere av typen OSO slank og OSO Wallsmart. Både Slank og Wallsmart produseres i fire ulike størrelser. Slank: 30, 50, 100 og 150 liter. Wallsmart: 30, 50, 80 og 100 liter. Forskjellen er at wallsmart har veggoppheng og tapping av varmtvann i bunn av tanken. Begge typene finnes med enten glava eller skum isolasjon. Per i dag kommer varmtvannstankene frem til vår stasjon stående på bunndelen av ytterskallet. Videre er det en operatør som trer på øvre del av ytterskallet, presser det ned og skrur det fast med 4 skruer. Hensikten med prosjektet er å lage en automatisk stasjon som fører til at operatøren kan tre på ytterskallet, og sende tanken videre, så skrur stasjonen fast ytterskallet automatisk. Stasjonen må operere på følgende måte: Når operatøren er klar med en tank, blir den sendt videre på samlebåndet. En sensor gir et signal til stasjonen om at den skal begynne å arbeide, og tanken føres inn i stasjonen. Tanken må posisjoneres for at skruene skal treffe riktig. Skallet presses sammen for å sikre at delene er fullstendig sammensatt. Fire skruer skal skrus inn i skallet med 90 grader mellomrom. Flensen som skruene skal festes i, er ca 15mm høy. Det er disse skruene som holder skallet sammen. Tidsforløpet i en syklus er gitt i kravspesifikasjonen. Tiden måles fra en tank blir sendt inn i stasjonen, og fram til den kan motta neste. Alle berederene som produseres på linja har lik diameter, men tankene varierer i høyden. Dette medfører at stasjonen må ha en rask omstilling i høyderetning. Oppgaven består av 3 hovedelementer: Mekanikk Elektrisk/Pneumatisk PLS/datastyring Vi skal i størst grad konsentrere oss om den mekaniske delen og konstruksjon av selve hovedstrukturen. Programmering og elektrisk/pneumatisk vil foregå med assistanse fra verkstedavd. ved OSO

5 Y-engineering Høst 2010 Side 5 av 20 PROSJEKTETS MÅL TEKNISKE MÅL Lage en løsning som automatiserer en manuell prosess i en produksjonslinje. Oppfylle kravene til moderne produksjon. Det vil si at maskinen må være robust, driftsikker og beregnet for et høyt antall driftstimer. LÆRINGSMÅL Økt kompetanse i prosjektarbeid og dypere innsikt i prosjektstyring. Lære å jobbe systematisk og planlegge oppgaver og prosjekt aktiviteter fram i tid. Jobbe innenfor kundens ønsker og overholde tidsfrister. Gi oss innsikt i produktutvikling og løsninger i moderne industriproduksjon. Gi oss erfaring med gruppebasert problemløsing Lære å samarbeide med andre eksterne aktører og ressurspersoner i prosjektet vårt. RESULTATMÅL Ferdigstille et produkt som skal installeres og brukes i videre produksjon ved OSO. Levere en rapport og presentasjon fra prosessen som viser metodevalg og fremgangsmåter. Sitte igjen med kunnskap og erfaringer innen prosjektarbeid. Fullføre bachelor grad

6 Y-engineering Høst 2010 Side 6 av 20 RAMMER TIDSRAMMER OG FRISTER Tidsrammen for prosjektet er skoleåret Hovedbelastningen og arbeidsmengden vil være størst i vårsemesteret Arbeidet må ferdigstilles i slutten av mai. Presentasjon januar 2011 uke 1 og 2 Kort presentasjon om prosjektgruppa og oppgaven. Presentasjon mars- april 2011 uke Oppdatering på status og fremgang. Presentasjon, juni 2011 uke 23 Hovedpresentasjon ØVRIGE RAMMER OG FORUTSETTNINGER Elektrisk forsyning er 230volt. Pneumatisk arbeidstrykk skal normalt være mellom 6 til 7,5 bar og stasjonen skal varsle feil hvis trykket faller. Første skrue skal plasseres under uttaket på slank modellen. Første skrue på wallsmart er tilfeldig. Skal operere i et verkstedmiljø med temperatur mellom c Stasjonen skal bygges etter forskrifter fra maskindirektivet. Maskinsikkerhet er regulert gjennom egen forskrift for maskiner. Her er særlig sikkerhet og nødvendig vern mot omgivelsene viktig. Stasjonen skal fungere på alle størrelsene av Wallsmart og slank beredere. Diameteren er lik på disse. At skallet står mot flensen på bunndelen skal kontrolleres av en OSO ansatt under påsetting, før han/hun sender tanken videre inn i maskinen. OSO har ansvaret for utgifter på alt materiell. Vi får bruke verksted hos OSO for bygging, programmering og testing. OSO stiller med ressurser for installering. Forskjellige program for de forskjellige høydene på berederene. Operatøren har en knapp for hvert program, og det er hans ansvar å bruke riktig program. Det forutsettes at rammene Wallsmart og Slank RD berederne står på er like høye. Med montasje av slank modellen forutsettes det at operatør setter fra seg tanken med uttaket mot seg.

7 Y-engineering Høst 2010 Side 7 av 20 VEDLIKEHOLDSINFORMASJON For å sikre optimal drift på stasjonen forutsetter dette at OSO Hotwater AS følger opp nødvendig vedlikehold og justeringer. Serviceinformasjon og intervaller er gitt fra leverandøren av komponentene. OMFANG Finne en løsning for å automatisere fastmontering av ytreskallet på OSO slank beredere. Skallet blir montert manuelt mot en flens i bunnen og skal festes med 4 skruer. Maskinen skal skru og i tillegg rotere tanken 90 grader 3 ganger før den sendes videre. Løsningen må passe inn som et ledd i produksjonslinjen. Fokus på arbeidshastighet og presisjon er viktig. Siden den står i et åpent miljø sammen med de manuelle stasjonene er støy en faktor vi ønsker å holde så lav som mulig. Første del av prosjektet vil gå ut på å utarbeide et forprosjekt der vi ser på prosjektmetodene og setter oss inn verktøy og hjelpemidler. Utarbeide nødvendig dokumentasjoner for det videre arbeidet. Andre del starter utvikling av produktet. Forskjellige forslag til løsninger vil bli vurdert og den endelige løsningen valgt. Tredje del går på utførelsen av den praktiske delen. Dokumentasjon, testing, vurdering, revurdering og endringer vil løpe parallelt med det praktiske arbeidet.

8 Y-engineering Høst 2010 Side 8 av 20 ORGANISERING PROSJEKTGRUPPA Ole Gunnar Leer (prosjektleder) Utdannet automatikkmekaniker med fagbrev fra Elko AS. Har også jobbet med brønnboring. olli_00@hotmail.com Henrik Mathiesen (prosjektansvarlig) Utdannet bilmekaniker lette kjøretøy med fagbrev fra Toyota. Har jobbet 3 år hos Toyota. hnrik.mathiesen@gmail.com Svein G. Nordbø Utdannet fly/strukturmekaniker med fagbrev fra LHK Kjeller. Har jobbet 2 år hos LHK. sg_nordbo@hotmail.com Halvor Aschjem. Utdannet bilmekaniker tunge kjøretøy med fagbrev fra Bertel O. Steen. Har jobbet 4 år hos B.O.S. h_aschjem@hotmail.com Oppdragsgiver og eier av prosjektet ØVRIGE ROLLER OG BEMANNING OSO Hotwater AS Postbox 112, Loesmoen 3300 Hokksund Telefon: Faks: E-post: info@osohotwater.com Internett:

9 Y-engineering Høst 2010 Side 9 av 20 VEILEDERE VED OSO OG HIBU Veileder ved oso: Jørn Haflan Leder ved automasjonsavdelingen E-post: jh@oso.no Veiledere ved HiBu: Kjell Enger Høgskolelektor Avdeling for teknologi Studiested: Kongsberg Romnr: D257 Telefon: Intern: 9734 E-post: Kjell.Enger@hibu.no Ingerid Fossum Førsteamanuensis Avdeling for teknologi Telefon: Intern: E-post: ingerid.fossum@hibu.no RESSURSPERSONER Verkstedavdeling ved OSO Roy Magnussen Arild Mathiesen

10 Y-engineering Høst 2010 Side 10 av 20 ANSVARSOMRÅDER DELTAGERE Ole Gunnar Leer: Prosjektleder, Krav, tidsplan, test. Halvor Aschjem: Økonomi, konstruksjonsansvarlig, prosjektplan. Henrik Mathiesen: Dokumentasjon, web. Svein Gjøran Nordbø: Design og Risikoanalyser. ANSVAR PROSJEKTLEDER: Prosjektlederen har hovedansvaret for at prosjektet skal gå som planlagt. Han er også kommunikasjonskanal mot intern veileder og prosjektgiver. TEST: Ansvaret for at teststrategier, spesifikasjoner og rapporter blir utarbeidet. I tillegg kontrollere at prosjektkrav er testbare. Alle i gruppen vil være tilstede under testingen. På denne måten får vi testet hverandres arbeid. Hovedansvar: Ole Gunnar Leer. WEB Utarbeide en funksjonell webside om prosjektet. Denne skal oppdateres og inneholde oppdatert informasjon og status på prosjektet. Ansvar: Henrik Mathiesen

11 Y-engineering Høst 2010 Side 11 av 20 PROSJEKTPLAN Utarbeide prosjektplan og oppdatere denne gjennom hele prosjektet. Alle gruppemedlemmene vil være involvert i prosjektplanen, men hovedansvarlig vil koordinere og sikre at alle nødvendige dokumeneter er med i planen. Hovedansvar: Halvor Aschjem DESIGN Beskrive fysiske dimensjoner og hvordan systemet skal se ut. Sikre at deler fra forskjellige systemer passer sammen og fungerer. Alle i gruppen vil være involvert i design fasen, men hovedansvarlig vil koordinere og styre denne delen. Hovedansvarlig: Svein Gjøran Nordbø DOKUMENTASJON Ansvarligs oppgave er å forsikre at alle dokumenter følger samme oppsett. I tillegg, sikre at alle dokumenter som blir innlevert har god struktur og er innenfor skolens krav. Hoved ansvarlig: Henrik Mathiesen RISIKO Utarbeide og identifisere risikoer ved prosjektet, slik at vi kan lage risikoanalyser og lage evalueringer på hva som kan gå galt. Ansvarlig: Svein Gjøran Nordbø ØKONOMI Gruppen vil ikke ha noe budsjett, da OSO står for alt utstyr og utgifter som skulle dukke opp underveis. Vi skal utarbeide en rapport om hvor mye OSO vil tjene ved å bytte ut den manuelle stasjonen med en automatisert. Ansvarlig: Halvor Aschjem

12 Y-engineering Høst 2010 Side 12 av 20 BACKUP Forsikre at alle gruppemedlemmer tar backup av all sin dokumentasjon, i tillegg ta backup regelmessig av ny dokumentasjon som gruppen legger på dropbox. Ansvarlig: Svein Gjøran Nordbø KRAV Identifisere krav og lage kravspesifikasjon. Ansvarlig: Ole Gunnar Leer BESLUTNINGSPUNKT, OPPFØLGING OG MILEPÆLER KRAV TIL BESLUTNINGSPUNKT Januar uke 1-2: Første presentasjon: Som start på selve hovedprosjektet skal prosjektgruppen presenter seg og sitt prosjekt ved oppstart av vårsemesteret (etter Jul). Dette gjøres i en kort muntlig presentasjon på ca. 20 minutter. presentasjonen skal gi svar på "hva" prosjektgruppen skal lage og "når" de forskjellige delene skal gjøres. Deltakere: Hele prosjektgruppa, ekstern sensor, intern veileder og intern sensor. Vanlig at ekstern veileder er tilstede. Februar uke 5: Utføringsdelen av prosjektet skal starte. Planleggingsfasen er ferdig og løsning skal være valgt. Arbeidet med å utvikle maskinen starter. Mars-april uke 11-15: Andre presentasjon: En oppdatering på hva som har blitt gjort og hva som skal skje videre i prosjektet. Generell status. Deltakere: Hele prosjektgruppa, ekstern sensor, intern veileder og intern sensor. Vanlig at ekstern veileder er tilstede. Eksamensperiode tidlig april: Aktiviteter i prosjektet tar en liten pause. Satser på å bestille opp deler og materiell som er nødvendig til maskinen før denne perioden og ta høyde for leveringstid. Det gir en bedre utnyttelse av tiden. Juni uke 23: Hovedpresentasjon: Framlegging av hele prosjektet med sluttrapporter og evaluering. Deltakere: Hele prosjektgruppa, ekstern sensor, intern veileder og intern sensor. I tillegg er det en fordel at ekstern veileder er tilstede.

13 Y-engineering Høst 2010 Side 13 av 20 Tid 1. presentasjon Uke presentasjon Uke presentasjon Uke 23 Dokumentasjon Forprosjektplan, Prosjektplan, Kravspesifikasjon, Testspesifikasjon. Prosjektplan Mappe for hele prosessen, prosjektrapport RAPPORTERING Rapportering er en viktig del av prosjektet, vi ønsker derfor å være tydelige på hvordan vi skal gjøre dette fra starten. Dette gjelder dokumentasjon av arbeid, timer, kontakter etc. Videre skal det være gode referater fra alle møter med veiledere og oppdragsgiver. Vi vil oppdatere statusrapport i henhold til fremdriftsplanen, og distribuere denne websiden. Vi vil også avtale statusmøter med veiledere. Statusrapport leveres til veileder ved hvert møte. Rapportering til arbeidsgiver skjer ved behov og ved møter. Sluttrapport leveres i henhold til retningslinjer for bacheloroppgave. MILEPÆLER Gjøre ferdig forprosjektet Utarbeide kravspesifikasjon og testspesifikasjon. 1.presentasjon Starte den praktiske prosjektdelen. Utvikling av maskinen. Delebestilling. presentasjon Bygging av maskinen presentasjon For utfyllende informasjon, se vedlagt Gantt skjema.

14 Y-engineering Høst 2010 Side 14 av 20 LEDELSE AV PROSJEKTET TIMELISTER Alle gruppemedlemmene har ansvaret for å skrive egene timelister med oversikt over hva de har jobbet med og når de gjorde det. Dette skal fylles inn i maler som ligger i dropbox. På denne måten kan PL ha oversikt over hva som har blitt gjort og hva som må gjøres videre. På denne måten blir det lettere å overholde satt tidsplan, og eventuelt oppdatere den. OPPFØLGINGSDOKUMENT Meningen med dette dokumentet er å sikre bedre kontroll for PL. Her kan han få oversikt over hvor mange timer som er brukt og hva som er blitt gjort i løpet av en uke. PL har ansvaret for å sende oppfølgingsdokumentet til intern veileder en gang i uken. Dokumentet skal inneholde hva som har blitt gjort foregående uke, hva vi skal gjøre neste uke, og noen oppdateringer om hvordan vi ligger an i forhold til prosjektplanen. Dokumentet skal sendes på en fast dag etter avtale med veileder. MØTER MED INTERN VEILEDER Det er satt av tid i planen til ukentlige møter med intern veileder. Disse vil bli holdt på en fast dag etter avtale med intern veileder. Prosjektgruppa er ansvarlig for møtevirksomheten, booking av rom og innkallinger. Statusmøtene skal være korte, presise og gå rett på sak. Innhold skal dreie seg om Status i forhold til planlagte aktiviteter og fremdrift. Identifisere avvik og vurdere kritisk suksessfaktor. Forslag og korrigerende tiltak. MØTER MED OSO Møter med prosjektgiver vil vi avtale ved behov.

15 Y-engineering Høst 2010 Side 15 av 20 INTERNE GRUPPEMØTER Gruppen jobber stort sett sammen. På denne måten får vi i realiteten hatt gruppemøter hver gang vi jobber sammmen. Vi starter med å ha en liten statusrapport. Utvidede møter vil vi avtale sammen ved behov. På disse møtene vil vi ha statussjekk på hvor vi ligger an i prosjektet og hva de forkjellige gruppemedlemmene skal gjøre. Dette gir PL god oversikt, og gjør det lettere å delegere eventuelle tilleggsoppgaver. MØTEREFERAT Gruppen vil dele ansvaret om å skrive møtereferat. Dette referatet skal intern veildere ha senest 24 timer etter møtet. RESSURS PLAN TID Total tid som studentene vil legge i prosjektet er i realiteten styrt av antal studiepoeng som blir gitt av hovedprosjektet. De 20 studiepoengene regner vi totalt ca 630 timer per student. Med prosjektgruppen på 4 personer kan det regnes med at vi totalt ligger på minimum 2520 timer. Vi vil gjøre en grov estimering på hvordan disse timene vil fordeles utover året. Høst semesteret 2010 har vi regnet 4 timer i uken i 15 uker. Dette blir 60 timer per student. som gir oss 240 timer som vi skal bruke direkte på prosjektet. Tar vi med den første uken med forelesning kommer vi opp i 80 timer per student og et totalt timetall på 320 timer på høstsemesteret. Vårsemesteret 2011 er delt opp som følger:januar-april: Fra timeplanen har vi 16 timer i uken. Regner med ca 11 uker til første fremføring og får 180 timer per student, som vi runder opp til 800 timer for hele gruppen. Fra april-juni: Jobber for fult med prosjektet og regner 37,5 timer per student i 11 uker som gir 450 timer per student for hele gruppen. Av dette estimatet kan vi runde oppover til ca 700 timer per student. V total tid på 2800 timer.

16 Estimert totalt Registrerte timer Gjenværende / avvik Estimerte timer Registrerte timer Estimerte timer Registrerte timer Estimerte timer Registrerte timer Estimerte timer Registrerte timer Y-engineering Høst 2010 Side 16 av 20 RESSURSPLAN Prosjekt: Automatisk skrustajon (A.S.S) V. 0.3 per Total Ole gunnar Henrik Halvor Svein gjøran Nr Aktivitet Planlegging 306,0 195,5 110,5 82,0 50,0 62,5 31,0 85,0 53,5 76,5 61,0 2 Planlegging 50,0 49,5 0,5 12,5 10,0 12,5 13,0 12,5 13,5 12,5 13,0 4 Forstudium 60,0 59,0 1,0 15,0 20,0 15,0 15,0 15,0 11,0 15,0 13,0 6 Kravspesifikasjon 56,0 27,0 29,0 17,0 7,0 5,0 0,0 20,0 10,5 14,0 9,5 8 Testspesifikasjon 40,0 14,0 26,0 12,5 6,0 5,0 0,0 12,5 2,0 10,0 6,0 10 Prosjektplan 100,0 46,0 54,0 25,0 7,0 25,0 3,0 25,0 16,5 25,0 19,5 Dokumentasjon 995,0 114,5 880,5 274,0 32,5 332,0 41,0 198,0 20,5 191,0 20,5 44 Administrativt 60,0 16,0 44,0 51,0 15,0 3,0 0,0 3,0 0,0 3,0 1, Presentasjon 50,0 1,0 49,0 12,5 0,0 12,5 1,0 12,5 0,0 12,5 0, Presentasjon 50,0 0,0 50,0 12,5 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0 12,5 0, Presentasjon 50,0 0,0 50,0 12,5 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0 46 Skrive ukesrapport 25,0 5,0 20,0 22,0 5,0 1,0 0,0 1,0 0,0 1,0 0,0 13 Skrive møtereferat 20,0 1,5 18,5 17,0 1,5 1,0 0,0 1,0 0,0 1,0 0,0 14 Skrive timelister 40,0 15,5 24,5 6,0 4,0 6,0 2,0 6,0 3,0 22,0 6,5 15 Lage webside 50,0 9,0 41,0 1,0 0,0 47,0 9,0 1,0 0,0 1,0 0,0 43 Backup 5,0 1,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 1,0 19 Møter med veileder/prosjektgiver 150,0 28,0 122,0 37,5 7,0 37,5 7,0 37,5 7,0 37,5 7,0 17 Dokumenter 180,0 37,5 142,5 16,0 0,0 132,0 22,0 16,0 10,5 16,0 5,0 45 Økonomi 40,0 0,0 40,0 3,0 0,0 3,0 0,0 31,0 0,0 3,0 0,0 18 Rapport 275,0 0,0 275,0 83,0 0,0 64,0 0,0 64,0 0,0 64,0 0,0 Design 780,0 2,0 778,0 187,5 0,0 147,5 0,0 187,5 2,0 257,5 0,0 21 Idemyldring 200,0 2,0 198,0 50,0 0,0 50,0 0,0 50,0 2,0 50,0 0,0 22 Konstruksjon og tegning 300,0 0,0 300,0 50,0 0,0 50,0 0,0 50,0 0,0 150,0 0,0 Diskutere løsninger med 23 produksjon 30,0 0,0 30,0 7,5 0,0 7,5 0,0 7,5 0,0 7,5 0,0 Ferdigstilling av tegninger og 24 komponentliste 250,0 0,0 250,0 80,0 0,0 40,0 0,0 80,0 0,0 50,0 0,0 Produksjon 770,0 0,0 770,0 170,0 0,0 170,0 0,0 240,0 0,0 190,0 0,0 27 Innkjøp 40,0 0,0 40,0 10,0 0,0 10,0 0,0 10,0 0,0 10,0 0,0 31 Produksjon/maskinering av deler 250,0 0,0 250,0 30,0 0,0 60,0 0,0 100,0 0,0 60,0 0,0 33 Sammenstilling / oppkobling 100,0 0,0 100,0 25,0 0,0 25,0 0,0 25,0 0,0 25,0 0,0 35 FAT 200,0 0,0 200,0 60,0 0,0 30,0 0,0 60,0 0,0 50,0 0,0 37 Installasjon 80,0 0,0 80,0 20,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 40 SAT 100,0 0,0 100,0 25,0 0,0 25,0 0,0 25,0 0,0 25,0 0,0 Sum 2851,0 312,0 2539,0 713,5 82,5 712,0 72,0 710,5 76,0 715,0 81,5

17 Y-engineering Høst 2010 Side 17 av 20 RISIKOANALYSE KATEGORI FOR KONSEKVENS Konsekvens Prosjektets fremgang 1. Svært liten konsekvens Prosjektet går videre uten problemer Prosjektet får motgang men går videre uten store 2. Liten konsekvens problemer 3. Middels konsekvens Prosjektet stopper opp og tiltak bør vurderes 4. Stor konsekvens Prosjektet stopper opp tiltak er nødvendig. 5. Svært stor konsekvens Kritisk, tiltak er nødvendig KATEGORI FOR SANNSYNLIGHET Sannsynlighet Beskrivelse 1. Lite sannsynlig Skjeldnere enn 1 per 1000 hendelser/timer 2.Mindre sannsynlig Gjennomsnitt 1 per 1000 hendelser/timer 3. Sannsynlig Gjennomsnitt 1 per 100 hendelser/timer 4. Meget sannsynlig Gjennomsnitt 1 per 10 hendelser/timer 5. Svært sannsynlig Oftere enn 1 per 10 hendelser/timer RISIKOMATRISE Konsekvens Sannsynlighet 1. svært liten 2. liten 3. middels 4. stor 5.svært stor 5. Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Lav Middels Høy akseptabel risiko. Tiltak ikke nødvendig akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes Uakseptabel risiko, tiltak er nødvendig

18 Y-engineering Høst 2010 Side 18 av 20 ANALYSE Identifikasjon av farekilder og handlingsplan for sikkring av bra gjennomført prosjekt. (s=sannsynlighet, K=konsekvens, R=risiko,R=S*K) Faktorer som kan hindre fremgang Mulige årsaker S K R Forslag til risikoreduserende tiltak Ansvars oppfølging Oppstår problemer med solidworks. Systemert kræsjer. Verdifull tid går tapt. Feil i programmvaren Sette opp system for lagring hver 20 minutt Laget system for lagring og backup hvert 20 minutt Manglende engasjemenet fra personer i prosjektgruppa Manglende engasjement fra interne veiledere Manglende oppmøte fra personer i prosjektgruppa Uenighet i prosjektgruppa Vanskelig prosjektoppgave, darlig kommunikasjon i gruppa. Frustrasjon, uenigheter. Veiledere har ikke nok kunnskap om prosjektet. Darlig svartid på mail og spørsmål Dårlig kommunikasjon. Forsovelse Alle i prosjektgruppen har forskjellig syn på ting. Frustrasjon og iritasjon fårekommer Møte for å diskutere saken og komme til enighet, eventuellt ta med veileder for å finne løsning Snakke direkte gjeldende person. Eventuelt ha møte innad. Eller ta med tillitsvalgt viss ikke saken løser seg. Møte for å diskutere saken og komme til enighet, eventuellt ta med veileder for å finne løsning. Møte i gruppa, bruke retningslinjer og regler som er satt opp. Eventuelt ta med veileder for å finne løsning. Snakket med gjeldene person/personer slik at vi får svar på spørsmål innenfor en fornuftig tidsramme.

19 Y-engineering Høst 2010 Side 19 av 20 Kommenikasjons svikt mellom parter i prosjektet Parter blir uteglemt og får ikke nødvendig informasjon Ta det opp med gjeldene part for å prøve i finne eventuell løsning. Eventuellt ta kontakt med veileder eller tillitsvalgt for videre tiltak Planleggingsfasen Dårlig planlegging og kommunikasjon mellom parter i prosjektet. Har ikke tatt med alle aspekter i analyser Ukesmøte. Her kan vi se åssen vi ligger ann og korrigere fortløpende dropbox slutter å fungere slik at verdiull dokumentasjon blir mistet Server nede Ta backup jevnlig

20 Y-engineering Høst 2010 Side 20 av 20 APENDIX DOKUMENT/REVISJONS HISTORIE FRA V. 0,1 TIL V. 0,2 lagt på dokument og revisjons historie. integrert inn ansvar og deltagere. intergert inn ledelse av prosjektet. lagt inn word nummerering. Lagt til risikoanalyse Korrekturlest 15/ FRA V. 0,2 TIL V. 0,3 Lagt inn ressursplan Lagt på et punkt på forutsetninger FRA V. 0,3 TIL 0,4 Lagt til forside Laget innholdsfortegnelse Redigert oppsett FRA V. 0,4 TIL 0,5 Redigert øvrige rammer og forutsettninger