Samenes Venn. Norges Samemisjon år med Guds ord til det samiske folk. Organ for Norges Samemisjon nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samenes Venn. Norges Samemisjon 1888 2013. 125 år med Guds ord til det samiske folk. Organ for Norges Samemisjon nr."

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 88 Norges Samemisjon år med Guds ord til det samiske folk

2 2 Samenes Venn 2 13 Fest i Kvelde! Tekst og foto: Bøye Vigdal Noen hendelser er slik at de må markeres og feires med glede og takknemlighet. Dette fikk noen av oss være med på i Østre Kvelde Samemisjon den 9. desember da foreningen feiret sine 80 år. Da formann Helge Mangelrød ringte til meg noe tidligere og spurte om jeg ville komme og være med, var det lett å svare ja. Da vi kom inn på bedehuset var det fint pyntet med småbord, blomster og lys, og langbord hvor det etter hvert ble fylt opp med mat og kaker. Og folket kom, omtrent 60 stykker, fra de helt små, ungdommer og de som hadde levd det meste av livet. Den eldste som var til stede kunne huske helt tilbake til tiden da foreningen ble startet. At en forening vil ta seg bryet med å feire en slik milepel er gledelig av flere grunner. For det første setter det fokus på dette med å drive misjon, et kall til alle oss som tror, som det har vært til alle tider. Ingen kan unndra seg dette ansvaret. Eller som Paulus sier det: jeg står i gjeld, og Kristi kjærlighet tvinger meg. For det andre er det rett og riktig på denne måten og trekke frem hva misjonen har utrettet både i den sosiale/diakonale sammenhengen, og ved all evangelieforkynnelse til omvendelse og frelse. Et ukjent antall, men vi kan være med og glede Thor Henrik With. Mange samlet på jubileumsfest. oss over at Ordet bærer frukt. Det vil i sin tid bli åpenbart for oss alle. Og sist, men ikke minst på denne måten være med å takke alle de som i tur og orden har vært med gjennom alle disse årene - og de som fortsatt står i arbeidet. I den sammenheng nevnte konst. gen. sekr. Thor Henrik With i sin festtale for jubilanten ordet trofasthet, som noe av det bærende i en slik sammenheng. Om vi tenker på alle de som trofast har møtt frem til foreningsmøtene, de som har stått i bresjen og de som på forskjellig vis har vært med og bidratt. For en sum av trofasthet og utholdenhet! Kanskje det er på sin plass å nevne at trofasthet er nevnt som Åndens frukt i Gal Det ble fellesang, sang av en lokal sanggruppe og musikk med piano og fløyte. Formann hadde skrevet en fyldig beretning som tok med noe av historien og bakgrunn for Samemisjon, og foreningens virke gjennom alle disse årene. Det var vanskelige økonomiske tider da den ble startet i 1922, så det er et utrolig stort sprang frem til den overflod som vi opplever i dagens samfunn. Og nå strever vi som aldri før med økonomien? Veldig mange ting var det som kom frem - så mye mer kunne gjerne vært tatt med. Men vi retter en stor takk til dagens formann, en travel mann, som steller med jord og dyr til daglig. I sin festtale tok konst. gen.sekr. Thor H. With utgangspunkt i Hebr Som Gud hvilte på den syvende dagen og helliget den, står det en sabbatshvile tilbake for Guds folk etter alt slit, strev og møye under vandringen mot vårt egentlige fedreland. Her merker vi trykket av forbannelsen, som kom inn ved syndefallet, men og den evige Guds nærvær. With viste også til Åp , som og sier noe om de helliges tålmodighet og om å få hvile fra sitt besvær. Og vi kan fortsatt, som disiplene, vitne om det vi har sett og hørt. Etter en god stund med kaffe og matservering hadde kretsformann ordet, og han minnet bl.a. om det store privilegiet det er for oss som får være med i Guds rikets tjeneste. En tjeneste med evighetsbetydning. Det ble mer sang og kollekt til misjonen. ThorHenrik With fikk også anledning til å svare på viktige spørsmål, som rører seg blant misjonsfolket, bla. Kola-arbeidet, ny generalsekreter og økonomi. Det er alltid godt med nærkontakt med ledelsen, få avklaringer og nyttig informasjon. Etter hvert ble det avslutning og takk for en fin kveld. Formannen Helge Mangelrød.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Jubileum i Kvelde 2 Andakt (samisk og norsk) 4-5 Vinterstevne i Karasjok 6-7 Samemisjonen 125 år 8-11 Tidligere formenn hilser Hilsen fra Levanger 13 Nytt frå Sapmi 14 En kjær sang 15 Bønnesvar 16 Bli med på tur til Kola! 16 Forsidefoto: er tatt av Olav Sunnset: Det ringes til samling i Lappoluobbal kapell! På lederplass Norges Samemisjon er 125 år Den 28. februar i år er det 125 år siden biskop Johannes N. Skaar sendte ut det opprop som ledet til opprettelsen av Norges Samemisjon (NSM). Det lå et sterkt engasjement bak oppropet. Det lå tungt på biskopens hjerte at samene måtte få høre Guds ord på samisk, og han så det veldig viktig å få utgitt Bibelen på nordsamisk. Den lille samemisjonen med biskop Skaar i spissen bidro til at Bibelen ble utgitt i 1895, og det skapte stor glede i den samiske befolkning. Flere samisktalende predikanter ble engasjert som medarbeidere, og det var overmåte viktig å nå det samiske folk med Guds levende ord. I 1903 ble det bygget et pleiehjem på Kistrand i Porsanger, og i løpet av flere 10-år ble det reist mange aldersog sykehjem i NSM s regi. Det siste sykehjemmet som ble bygget, var Kvalsund sykehjem (1969), og det siste aldershjemmet som ble nedlagt i NSM s regi var Lebesby Aldershjem (2003). Vi ser altså en hundreårig diakonal linje i NSM, fra etableringen av aldershjemmet på Kistrand i 1903, til nedleggingen av driften av Lebesby aldershjem i Samemisjonens arbeidere utførte en stor innsats i mange bygder i Finnmark og andre fylker, og varemerket var god pleie og åndelig omsorg. På 1980-tallet ønsket fylker og kommuner å overta driften av de ulike institusjoner innen deres område. Det ledet til en noe krevende prosess i Samemisjonen. Men de drøftinger som ble gjennomført ble sluttført på en grei måte. Vi må innrømme at vi mistet flere ståsted rundt omkring da institusjoner ble overlatt til det offentlige. Men samtidig kunne vi si at Samemisjonen hadde utført en viktig diakonal gjerning både i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Før vi går videre vil vi ta med Bjerkely vanførehjem i Tromsø, som ble etablert i Bjerkely var pionerinstitusjon i Norge, som kunne tilby handicappede barn både skole og hjem. Bjerkely ble nedlagt i Året 1936 var en milepel i NSM s historie. Da ble Den Samiske Ungdomsskolen (folkehøgskolen) etablert i Karasjok i enkle lokaliteter. Den måtte imidlertid stoppe virksomheten i 1940 på grunn av krigen, men i 1950 ble virksomheten startet opp igjen. Da fulgte en rik virksomhet fram til Så ble det stopp i årene , og den siste perioden varte fra 1991 til Etableringen av DSF ble en veldig viktig sak for den samiske ungdommen. Gjennom flere år var DSF den eneste skolen som hadde samisk språk og kulturhistorie på skoleplanen. Slik sett var DSF et fristed for samisk ungdom i en tid der fornorskingspolitikken rådet grunnen i kongeriket Norge. De siste driftsårene var vanskelige for misjonen, idet det var vanskelig å framskaffe de nødvendige økonomiske midler til driften. I 1990 vokste det fram en ny spire på DSF: Radio DSF. Nærradioen har sendt bibelprogram i serien «Gæidnu Bibbala Čađa/Veien gjennom Bibelen» fra den spede begynnelsen. I dag formidler RDSF program på samisk, norsk, finsk og russisk. RDSF produserer nå 56 søndagsandakter for Sámi Radio hvert år, og faste onsdagsmøter sendes ut til Norge og mange verdens land. RDSF har nå konsesjon til 2/3 av Finnmark. Det rommer et betydelig potensiale. I 1995 tok NSM fatt på et omfattende evangelisk, diakonalt og kulturelt arbeid i Russland. Arbeidet blomstret i flere år, men i 2011 fikk vi et kraftig skudd for baugen. Det ledet til et mindre volum i Russlandsarbeidet, - i hvert fall for en stund. Hva så med NSM s framtid? Det er vanskelig å spå om framtida. Men likevel: Vi har en stor gjerning i å dele Guds ord med dagens samer, og vi blir kalt til å rekke ut våre hender til forfrosne og forkomne mennesker i vår tid. Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn 2 13 Rohkos Jesusa oahpahusa vuolde Čálli: Einar Hagalid Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Luk.22,28-34 Dii lehpet dat guđet lehpet bisson oskkáldassan mu luhtte miehtá mu geahččalusaid áiggi. Áhččán lea addán munnje fámu ráđđet álbmogis, ja dál mun attán didjiide seammá fámu, vai dii mu riikkas beasašeiddet juhkat ja borrat mu beavddis ja čohkkát truvnnuin ja dubmet Israela guoktenuppelot čeardda. Simmon, Simmon! Sáhtán lea gáibidan beassat seavlut din dego nisojáffuid. Muhto mun rohkadallen du ovddas ahte du osku ii beahtáše. Ja go don fas jorgalat, de nanne vieljaidat.» Biehtár vástidii: «Hearrá, duinna mun lean gárvvis mannat sihke giddagassii ja jápmimii.» Muhto Jesus celkkii: «Mun cealkkán dutnje, Biehtár: Ovdal go vuoncávaris biškkáda dán ija, don leat biehttalan golbmii dovdamis mu.» Sii boradedje earrumállásiid Jesusiin. Jesus válddii láibbi, giitii, doadjali dan ja celkkii: «Dát lea mu rumaš, mii addojuvvo din ovddas. Dán dahket mu muitin dihtii.» Nu válddii son maiddái geara eahkedismállásiid maŋŋil, ja celkkii: «Dát gearra lea dat ođđa lihttu mu varas, mii golggahuvvo din ovddas». Ovddolaš boddu! De sii álge árvališgoahtit gaskaneaset guthemuš galggai beahttit su. Ja dasto digaštalle sii guhte sin gaskkas lea stuorámus. Imašlaš olmmoš! Nu fal. Mii dovdat iežamet dien áššis. De Jesus divvu sidjiide dan gažaldaga: «Gii lea stuorámus, dat guhte čohkká beavddis vai dat guhte gohkke?» «Iigo leat dat guhte čohkká beavddis?» Mun lean din bálvaleaddji! Son válddii láibbi ja doadjalii dan, son buressivdnidii geara ja attii sidjiide..., son lei bálvaleaddji gii attii iežas sin ovddas. (Loga Jesaja girjjis 52,13-53,12). Máhttájeaddjit ledje Jesusa čuvvon olu jagiid, ja bisson oskkáldassan geahččalusaid siste. Dál sii galge váldit earu, dál son galggai okto gillát. Danin: «... dál mun attán didjiide fámu riikkas, nu go mu áhčči lea dan attán munnje». Ipmila riika eatnama alde lea din duohken dál. Ovddolaš Ipmil! Dii oažžubehtet bálkká nu ahte čohkkábehtet beavddis Jesusiin, ja velá ráđđet Israela 12 čeardda badjel. Muhto dán ovddasvástádusa dihtii dárbbašuvvojit sii bajásgessot, sii galget mannat gierdavašvuođa skuvlla. Jesus celkkii muhtomin: «Váldet mu geassá badjelasadet ja ohppet mus. Dasgo mun lean gierdavaš ja vuollegaš váimmus.» Nu movt Jesus geahččaluvvui, de sii geahččaluvvojit Sáhtánis. Son boahtá ja «seavlu din dego nisuid». Gierdavašvuođa skuvla lea garas. Olu oskku ustibat ja njunnošat leat dan šaddan vásihit. Muhto «oahpaheaddji» Jesus rohkadallá ohppiidis ovddas, «muhto mun rohkadalan du ovddas ahte du osku ii beahtáše». Ja dál «son čohkká Ipmila olgeš gieđa bealde nu ahte beassá rohkadallat min ovddas». Petera čeavláivuohta vuhtto su vástádusas Jesusii: «Hearrá, duinna lean mun gárvvis mannat giddagassii ja jápmimii». Juo, jurddaš dan! Mii diehtit movt manai. Midjiide lea oahpis dat. Min čeavláivuođasteamet mii jurddašit, sárdnut ja bargat áššiid maid mii šihtit. Mii leat seavlašuvvan vuollegašvuođa seavllain. Vuoncávaris biškkui, ja mii leimmet heahpanan. Oallugat mis fertet čierrut bahča gatnjaliid oktan Peteriin. Dat čuohcá min oskui. Leago veahkki gávdnamis? Juo, Peter cevzzii eksámena. Jesus jearai golmma gearddi: Peter ráhkistit go don mu? Golmma gearddi vástidii Peter: Juo, don dieđát mun anán du ráhkisin. Dalle oažžu Peter gohččuma: Biepma mu lábbáid. Leage mu sávzzaid báimman. Biepma mu sávzzaid. Álggos lei Peter nággáris, vuostehágolaš ja čeavlás máhttájeaddji ja dál son lei vuollegis olmmái, dohkálaš leat bálvaleaddjin ja báimmanin Ipmila riikkas. «Ja go don fas jorgalat, de nanne vieljaidat». Aiddo dakkár bálvaleddjiid Jesus dáhttu. Nu lea su sáhka buot oskkolaš ustibiidda. Vuollegašvuođas ja ráhkisvuođas mii galgat bálvalit guhtet guimmiideamet Ipmila riikkas, mii lea searvegoddi. «Ipmila searvegoddi lea máilmmi stuorámus oavdu»!!

5 Andakt I skole hos Jesus Ved Einar Hagalid Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Luk.22,28-34 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» De åt sitt siste måltid med Jesus. Jesus tok ett brød, takket, brøt det og sa:» Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet, og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere». Forunderlige stund! Så begynte de å trette med hverandre om hvem som skulle forråde ham. Så ble det strid om hvem som skulle regnes for å være den største blant dem. Forunderlige menneske! Jo da. Vi kjenner oss igjen. Da er det Jesus stiller dem et spørsmål: «Hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som varter opp? «Er det ikke den som sitter til bords?» Jeg er en tjener for dere! Han tok brødet og brøt det, han velsignet kalken og gav dem , han var tjeneren som gav seg selv for dem. (Les om den lidende tjener hos profeten Jesaja 52,13-53,12.) De hadde gått sammen med ham i flere år, og holdt ut alle hans prøvelser. Nå måtte de skilles, nå måtte han lide alene. Derfor: «-- nå overdrar jeg dere riket, likesom min far har overdratt det til meg». Guds rike på jord er nå deres ansvar. Forunderlige Gud! Lønnen skal de få ved å sitte til bords med Jesus, ja, og enda til herske over Israels tolv stammer. Men for å kunne forvalte dette ansvar må de oppdras, de må gå i ydmykhetens skole. Jesus sa en gang: «Ta mitt åk på dere og lær av meg. For jeg er tålsom og ydmyk av hjerte.» Og slik Jesus ble fristet, må de nå fristes av Satan. Han kommer og «sikter dere som hvete». Det er hardt å gå i ydmykhetens skole. Det er mange troende venner og ledere som har erfart det. Men «skolemesteren» Jesus går i forbønn for sine elever, «men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte». Og nå «sitter han ved Guds høyre hånd for å gå i forbønn for oss». Peters hovmod kommer til uttrykk i hans svar til Jesus: «Herre med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og dø». Ja, tenk det! Vi vet hvordan det gikk. Vi kjenner oss igjen. I vårt hovmod tenkte vi, talte vi og gjorde ting vi ikke kunne stå ved. Vi ble siktet i Ydmykhetens sold. Hanen gol, og vi sto ydmyket tilbake. Mange av oss måtte gråte bittert sammen med Peter. Det går på troen løs. Finnes det noen oppreisning? Ja, Peter bestod eksamen. Tre ganger spurte Jesus: Peter elsker du meg? Tre ganger svarte Peter: Ja, du vet jeg har deg kjær. Da får Peter oppdraget: Fø mine lam. Vær hyrde for mine sauer. Fø mine sauer. Fra å være en kranglende, stridslysten og stolt disippel var han nå en ydmyk mann, skikket til å være en tjener og hyrde i Guds rike. «Og når du igjen vender om da skal du styrke dine brødre». Ja, det er slike tjenere Jesus vil ha. Det er budskapet til oss alle troende venner. I ydmykhet og kjærlighet skal vi tjene hverandre i Guds rike, som er menigheten. «Guds menighet er verdens største under»!!

6 6 Samenes Venn 2 13 Vinterstevnet for nybegynner Tekst og foto: Richard Skollevoll For de fleste er vinterstevnene i Finnmark noe uvant. Selv om vi kan ha vært på mange kristne møter i vår tid, så er det likevel noe annerledes med dette. For de som ikke er kjent med opplegget, så ligner det vel på en måte en møteuke. Men likevel noe ganske annerledes. Dette er en liten reisebeskrivelse av en som har sin første tur på vinterstevnet. Jeg kan vel heller ikke skryte på meg at jeg kan gi en dekkende beskrivelse, når jeg foreløpig kun har to dagers erfaring. Men jeg skal forsøke å gi dere et lite innblikk i mine opplevelser. For meg startet det hele klokken fire natt til tirsdag, da jeg måtte opp for å rekke flyet til Lakselv. Litt fortumlet etter det som trolig blir en av årets korteste netter for undertegnede, forlot jeg Tromsø og snøværet. Et lite propellfly fra Widerøe tok meg og mange andre til Banak Flyplass i Lakselv, eller som de også liker å kalle det: «North Cape Airport». Selv om dette altså var det første flyet som tok av fra Tromsø, var flyet faktisk fullt. Men jeg må vel for ærlighetens skyld tilføye at nok de fleste av dem hadde håpet å kunne reise dagen før, noe snøværet satte en stopper for. Vel fremme i Lakselv, var jeg fortsatt ikke kvitt hverken vind eller snø. Siden jeg har ansvar for å holde oversikt over eiendommene Samemisjonen har, så gjorde jeg en befaring på Lakselv Misjonshus sammen med Borgny Persen. Slik kunne jeg slå flere fluer i et smekk, noe som betyr at vi i Samemisjonen får mer ut av pengene våre. Etter over to timer hadde jeg nok materialet til at jeg senere på kvelden kunne skrive en befaringsrapport, samt gjøre ferdig de av staten påkrevde internkontrollrunder (HMS). Men før kvelden kom altså en busstur til Karasjok. Der dro vi på et husmøte, hvor jeg ble bedt om å tale. Alt ble seg hør og bør oversatt til samisk. Egentlig var det vel kun meg som ikke behersket samisk av de fremmøtte, jeg som altså var Samemisjonens utsending. Men det var ikke noen stor fare, da vi har gode tolker til disposisjon. Husmøter i Finnmark er noe litt utenom det vanlige, og kan fint samle mer folk enn på bedehus og kapell. Med en natt i tilnærmet normal lengde, kunne jeg ta fatt på en ny dag. Da var det ny befaring på Fredheim II, et av Samemisjonens hus i Karasjok. Helt ferdig ble jeg ikke, og noe tid måtte jo også brukes til å gjøre siste forberedelsene til husmøte klokken tolv. På vanlig samisk (eller nordnorsk) vis, vet man ikke helt sikkert om man skal tale på møtet eller ikke. Men ofte får man vite det noen timer i forveien. Eller som det ofte sies: «Du kan forvente at du blir bedt om å si noe.» Selv om jeg aldri har vært på vinterstevnet, så er likevel en slik møtekultur kjent for meg. Etter møtet fikk vi biidos, som på riktig samisk vis består av mange kilo kjøtt, en eller to poteter og en halv gulrot! Dette ble etterfulgt av multekrem og kaker. Og for å si det som det er, så spiste jeg ikke mer den dagen, foruten en vaffel. Et gammelt ord om vinterstevnene kan slik sett passe på flere måter: «Du må forberede ditt legeme på mye trengsel!» Sammen med maten tok jeg også frem mange gamle bilder fra indre Finnmark. Samemisjonen har over bilder fra før 1950 som vi nå har fått noe ekstern støtte til å arbeide videre med. Vi har allerede digitalisert bildene, og de inngår i vårt arkiv som teller ca bilder. Dette bildeprosjektet har jeg også en finger med i spillet på, og hva er vel da ikke bedre enn å ta med noen hundre bilder dit hvor ekspertene sitter? Dette ble også en god anledning for mimring for de fremmøtte. I alle gode Finnmarkshistorier så hører det med en bilhistorie. Vår historie var ikke stort verre enn at vi ikke kom opp bakken fra huset der vi hadde møtet i, og slik sperret vi for alle som kom bak oss. Men etter en halv time kunne vi løse opp i en særdeles lokal trafikkork i indre Finnmark. Når vi kom til vårt husvære, var det bare å fortsette med befaringene, før snømengden på gårdsplassen begynte å bli så påtagende at den nærmest begynte å rope om å bli kastet til side. På kvelden var det møte i menighetssalen hvor Magne Gamlemshaug og Alf Kristian Tellefsen delte fra Guds ord. Dette gikk inn som en del av de vanlige onsdagsmøtene, som blir sendt direkte på Radio DSF hver onsdag. For øvrig blir alle møtene tatt opp, og etter kyndig redigering havner de i våre egne radiomaster i Finnmark eller på hjemmesiden til Radio DSF. Nå er dagen omme, og i skrivende stund har vi passert midnatt. Så nå venter sengen, før en ny dag med flere møter og befaringer venter for en fersk utsending til Finnmark. Så vil jeg å legge inn et ønske om forbønn for alle oss som deltar i Finnmarksstevnet, både de som forkynner Guds ord, de som legger til rette alle praktiske ting, de som åpner Troms krets har bibelhelg på Borgen i Storfjord 9 og 10 mars 2013 Lørdag 9 mars: Kl Bibeltime v/ Richard Skollevoll Kl Middag Kl Bibeltime v/richard Skollevoll Kl Kola- møte med andakt og bevertning, offer. Søndag 10 mars: Kl Gudstjeneste i Skibotn bedehus kapell, skrifte/nattv. Offer. Bibelhelga avsluttes etter gudstjenesten med kirkekaffe. For overnatting ta kontakt med adm.sekretæren Alle er hjertelig velkommen.

7 Samenes Venn nr sine hjem, og de som gjør en stor jobb med å legge opp til at alt kan sendes som radioprogrammer. I Karasjok er vinterstevnet ferdig på søndag, men om ikke lenge begynner noen uker med vinterstevne i Kautokeino. I alt går det rykter om at det skal holdes nærmere hundre møter og forsamlinger disse dagene, så presset er stort på de som bærer byrdene. Husmøte, Alf K Tellefsen, Anders M Sokki og Magne Gamlemshaug. Deltakere på husmøte. Veteran på vinterstevnet Vi har også hatt et prat med en som slett ikke er noen nybegynner på vinterstevnet i Finnmark, nemlig Magne Gamlemshaug. Det er snart 34 år siden han begynte som generalsekretær i Samemisjonen, og han ble nok ganske snart med på vinterstevnet. Det var ikke bare lett å komme seg til Karasjok denne gangen, kan Magne fortelle. I Tromsø fikk vi høre at vi ikke kunne lande i Lakselv p.g.a dårlig vær, men at 16 stk kunne bli med til Alta, for så å bli fraktet med buss derfra til Lakselv - og jeg ble nr 16 av disse. Flyet landet i Alta med litt «hopp og sprett», men sjåføren av bussen til Lakselv førte oss raskt og greit dit på tross av snø og vind - og så ble jeg tilbudt skyss av svigerdatter til Maina og Amund Teigmo til Karasjok. Slik kom jeg vel fram. Og det var godt, for i Karasjok ventet mange oppgaver. Magne er en god forteller, så vi kan levende se for oss både landing i Alta og spennende busstur over Sennalandet. Så får vi høre detaljerte skildringer av møter i Karasjok, først hos Kirsten Ravna og John Aslak Johansen (de har hatt det første møtet under vinterstevnet i flere år) og neste formiddag hos Sara Ellen og Leif Petter Grønmo. Kveldsmøtene var de fleste dagene i Menighetssalen, men ikke på fredag. Da var det forbønnsprogram fra Radio DSF. Det var en fin opplevelse, forteller Magne, vi har hatt et slikt program i mange år i forbindelse med vinterstevnet, og det fyller tydeligvis et behov. Også denne gangen var det mange som ringte inn og kom med forbønnsønsker. De fleste hadde kommet med sine anmodninger om forbønn på forhånd, men også under programmet hadde vi flere telefoner. Jeg fikk i løpet at en drøy time legge konkrete forbønnsønsker i Jesu hender, han som har sagt at vi skal få be. Magne forteller også om en fin opplevelse på torsdag kveld. Da hadde vi møte hos Anne K Johnsen i Geahtaveadje, sier han. Anne er nok den eldste av «møtevertene» under vinterstevnet i Karasjok, nærmere 90 år, og hun bor for seg selv med flere kilometer til nærmeste nabo, noe over 2 mil fra Karasjok i retning Tana. Men stua var nesten full under årets møte. En stor del av slekta var møtt fram, og flere hjalp til med bevertningen. Moro for meg var det jo å høre at hun på forhånd hadde spurt om denne «Stuorra-Dacha»en kom på møtet hos henne i år, og at hun var tilfreds med at den store nordmannen (jeg) skulle komme. Festmøtet på lørdag kveld samlet også godt med folk, kan Magne fortelle, og under gudstjenesten på søndag var vi nok bortimot 80 mennesker samlet. Også til avslutningen på søndag ettermiddag hadde mange tatt ut, selv om temperaturen da var sunket til - 30 gr C. Magne Gamlemshaug er tydelig glad over at mange setter pris på vinterstevnet, og at de kommer til møtene. Før han avslutter sine glimt fra årets stevne i Karasjok, må Magne fortelle litt om avreisen derfra også. Og på mandag morgen da han skulle dra, var termometeret krøpet ned på minus 41 grader. Samemisjonens bil ville ikke starte, og drosjene var opptatt med annen kjøring, så Magne var nødt til å gå opp til hotellet for å ta bussen ned til Lakselv. Alf K Tellefsen ble med på turen, og underveis så han at Magnes nesetipp begynte å bli hvit. - Nå må du gni nesetippen, ellers forfryser du deg, sa han til Magne. Det gjorde jeg, forteller Magne, og smått om senn kom fargen tilbake i nesetippen. Han rakk også bussen

8 8 Samenes Venn 2 13 Samemisjonen 125 år Mange har i disse årene gjort en stor innsats for det samiske folk Ved Jon Amundal - Foto: NSMs arkiv Stiftelsen Johannes Skaar, stifteren 28. februar 1888 regnes som stiftelsesdato for Norges Samemisjon. Da sendte biskop Johannes Nilssøn Skaar i Tromsø ut et opprop til det norske kirkelige og kristelige legfolk om støtte til å starte et misjonsarbeide blant samene. I oppropet sto bl.a dette: «Den norske finnemissions opgave er at utsende finsktalende prædikanter til avsidesboende finner, besørge det gamle testamente udgit på finsk og om mulig at udbrede finske smaaskrifter om de ting som hører Guds rike til. Når jeg med et par ord ber kirkefolket i vort land om at støtte ovennevnte mission, og derved komme vore brødre og landsmenn til hjælp, sker det fordi deres åndelige nød forbyr mig at tie. Deres rop: kom og hjælp os! Lyder sterkere og sterkere og gir mig ingen ro». Det er mulig at et møte biskop Skaar hadde med to samiske ungdommer noen år tidligere var noe av bakgrunnen for hans kjærlighet og omsorg til det samiske folk og for oppropet. Det var brødrene Ole og Erik Erke fra Polmak som hadde skysset biskopen med elvebåt nedover Tanaelva i forbindelse med en visitasreise, og som i samtale med biskopen hadde sagt dette: «Kjære biskop, glem nå ikke de små samene, men la oss få religionsundervisningen på vårt eget språk». Biskop Skaar var formann i styret for den nystiftede Norsk Finnemisjon fra stiftelsen i 1888, og til han ble biskop i Nidaros bispedømme ved utgangen av Da overtok biskop Bøckmann som leder av styret. Med seg i styret de første årene hadde Skaar med seg rektor Just Knud Qvigstad og seminarlærer Nils Olai Ursin. Qvigstad var medlem av styret helt fram til 1916, de siste 4 årene som formann. Ursin var med i styret fram til 1910, og var også i disse årene misjonens kasserer Misjonens virke de første årene Oppropet i 1888 ble godt mottatt rundt om i Norge. Flere kom med anerkjennende kommentarer og med pengebeløp til misjonen: Misjonens hovedoppgave var å forkynne Guds ord til det samiske folk, og det lyktes de første årene å kalle flere samiske predikanter til gjerningen. Det var ikke lett å ta seg fram, og en ble heller ikke godt mottatt overalt, men det var også beretninger som disse: «En døende Kone fik jeg ogsaa bringe Livets Ord. O hvor elendig hun var over sine Synder, men den gode Hyrde fandt sit tapte Faar».. «Alle udtalte sin Glæde over, at Finnemissionen saa kjærlig sørgede for, at de kunde faa Anledning til at faa høre Guds ord forkyndt på deres kjære Modersmål» En annen hovedoppgave for misjonen var å få utgitt Bibelen på nordsamisk, og i 1895 skjedde dette. To samemisjonsorganisasjoner Flere av dem som var engasjert i kristent arbeid blant det samiske folk, var misfornøyde med at Norsk Finnemisjon var lite demokratisk oppbygd. I 1910 ble derfor Det norsk-lutherske finnemisjonsforbund stiftet. Presten Jens Otterbech ble leder for «Finneforbundet». Han hadde vært prest i Finnmark, og var vel kjent med nøden der, både legemlig og åndelig. Få år etter at «Finneforbundet» var stiftet, imøtekom Norsk Finnemisjon så å si alle de kravene som var kommet for at misjonen skulle bli mer demokratisk, bl.a ved å holde landsmøter og la foreningene velge hovedstyre. To landsdekkende samemisjonsorganisasjoner arbeidet hånd i hånd til Da ble de to slått sammen til Norges Finnemisjonsselskap. I 1966 ble navnet forandret til Norges Samemisjon. Organisering og administrasjon Med sammenslåing og en større organisasjon ble det også behov for mer organisering og administrasjon. Norsk Finnemisjon var stiftet i Tromsø, men flyttet sitt kontor til Trondheim i «Finneforbundet» hadde sitt sete i Stavanger. Etter sammenslåingen til Norges Finnemisjonsselskap ble hovedkontoret i Trondheim. Organisasjonen fikk nå behov for en daglig leder generalsekretær, og Sigurd Berg var den første sådanne. De som senere har vært generalsekretærer er disse: Sigurd Heiervang , Martin Tveter , Ottar Bondevik , Thor With , Gunnar Skagestad , Magne Gamlemshaug , Thor Henrik With (konstituert) 2011 Støttearbeidet ble også organisert i kretser, og det skjedde i tiden Både Norsk Finnemisjon og «Finneforbundet» dannet kretser, og noen år etter sammenslåingen av organisasjonene ble også kretsene slått sammen. De fleste kretsene fikk også sekretærer på denne tiden. Støttearbeidet besto lenge av 9 kretser, i dag er det 7 (Romerike krets, Oslo krets (sammenslått med Romerike), Sørlandet krets, Stavanger krets, Bergen krets, Romsdal og Sunnmøre krets, Nordmøre krets (sammenslått med Romsdal og Sunnmøre), Trøndelag krets og Troms krets. Vest-Finnmark fellesforening ble organisert som krets fra Finnmark er i dag noe lik en krets og ledes av Finnmarksrådet. Diakonalt virke en viktig del av Samemisjonens arbeid Ved opprettelsen av Norsk Finnemisjon i 1888 var

9 Samenes Venn nr hovedformålet å forkynne Guds ord på samisk, samt å utgi Bibelen og andre skrifter på samisk. I desember 1897 begynte imidlertid diakon Bertrand M. Nilsen som arbeider i misjonen. Han så det sterke behovet det var for at misjonen måtte starte et sosialt arbeid, og la den tanken fram for styret i Tromsø. Også sokneprest Bertrand Nilsen Gudbrand Tandberg i Lebesby (predikant i Norsk Finnemisjon på 1890 tallet) og sokneprest Jens Otterbech i Kistrand støttet Nilsens anliggende. Styret var først lite innstilt på å starte et slikt arbeid, men høsten 1903 ble Kistrand pleiehjem åpnet, og i januar 1904 ble det innviet av spr G. Tandberg. Pleiehjemmet i Kistrand var forresten ikke det første sosiale tiltak i Norsk Finnemisjon. Det lappiske barnehjem i Badderen, Kvenangen (fra 1899 Rotsundelv barnehjem) ble startet før Norsk Finnemisjon (i 1886), men ble etter hvert en del av misjonens virke. Sivert Sogge fra Surnadal, bibelbud i Lutherstiftelsen, var sentral i oppbyggingen her. Finneforbundet med Jens Otterbech i spissen tok også tak i den sosiale og legemlige nød. De ansatte menighetssøstre i Finnmark. Sally Lande (senere gift Korsvik) begynte som menighetssøster i Tana i 1911, og flere fulgte etter. «Finneforbundet» gikk også i gang med bygging og drift av sykehjem. Sommeren 1914 ble det reist et sykehjem i Leirpollen, Tana. Det ble tatt i bruk samme høst og innviet sommeren Nesseby tuberkulosehjem ble videre innviet i 1917, og i 1920 ble Kolvik barnehjem (Porsanger) innviet. Også Norsk Finnemisjon fulgte opp den diakonale innsatsen og ansatte menighetssøstre, og i 1913 ble Bjerkely vanførehjem i Tromsø innviet. Det var helt fra starten skole ved hjemmet. Også i Lebesby (1917), Bugøyfjord (1921) og Kautokeino (1923) reiste Norsk Finnemisjon syke- og/eller gamlehjem. Etter sammenslåingen av de to samemisjonsorganisasjoner i , fortsatte det diakonale virke for fullt. Flere hjem ble bygd og drevet, både barnehjem og gamle- og sykehjem. Det kom etter hvert opp mot et tyvetall med institusjoner, og på nesten like mange steder hadde misjonen menighetssøstre. I Tysfjord tok misjonen over driften av Fredly barne- og gamlehjem, en virksomhet som K.M.A. (Kvinnelige misjonsarbeidere) hadde startet opp omkring Krigsårene ble en utfordring for misjonens diakonale arbeid, særlig høsten 1944 med evakuering. Beboere og betjening fra mange hjem, bl.a Lebesby og Kautokeino måtte evakuere (under tøffe forhold), mens noen, bl.a fra «Hans Schankes minne» barnehjem i Tana dro over Tanaelva og fikk bo på gamlehjemmet på Leirpollen til krigen var slutt. Da krigen var slutt, startet gjenoppbyggingen, og sykepleiere og annet hjelpepersonell kom etter hvert på plass på de forskjellige institusjonene. Også menighetssøstrene kom på plass i igjen, men litt ut på 1960-tallet var det slutt på denne tjenesten i Samemisjonens regi. Også driften av barnehjem opphørte på denne tiden, med unntak av Bjerkely skole- og behandlingshjem i Tromsø. Det ble drevet fram til slutten av 1980-tallet. De fleste alders- og sykehjemmene som ble drevet av Norges S a m e m i s j o n, ble overtatt av kommunene på 1980-tallet og like etter (Lebesby Fra Kautokeino gamlehjem. aldershjem ble drevet av Samemisjonen fram til år 2003). En viktig del av Samemisjonens arbeid var avsluttet. I 100 år fikk misjonen bidra i dette omsorgsarbeidet i Finnmark (og litt på andre steder i landet). Mange av sykepleierne som tjenestegjorde i dette arbeidet la ned en enorm innsats. Foruten den sykepleierfaglige innsatsen, var mange av dem en åndelig ressurs på de stedene hvor det gjorde sin tjeneste. De banet vei for Guds ord gjennom sitt arbeid, og i mange sammenhenger fikk de også selv være Ordets budbærere. Misjonen opplevde på slutten av 1970-tallet og fram til avviklingen av institusjonsdriften, en sterk kamp om retten til å annonsere etter sykepleiere med kristent livssyn. Dette kom nok i sammenheng med Altasaken der mange samer ville stå opp for sin identitet, sitt språk og sine rettigheter, og mange mente at det samiske måtte komme foran det med livssyn. Kommunene ville også selv drive slike hjem. Om avslutningen var preget av noe «storm», må en likevel si at institusjoner og menighetssøstre fikk være en viktig del av Samemisjonens arbeid fra 1903 til Leirpollen gamlehjem

10 10 Samenes Venn 2 13 Evangelisk virke Biskop Skaars hensikt med å stifte Norsk Finnemisjon var å gi Guds ord på samisk til det samiske folk. Dette har hele tiden vært hovedsaken. Bertrand M Nilsen som var pådriver for at misjonen skulle starte en diakonal virksomhet, kom ellers til å virke som predikant i hele det samiske området. Bertrand M Nilsen fikk en livslang tjeneste i misjonen, og var særlig interessert i samiske næringer og samisk etnografi. Nilsen fikk H M Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid. Ellers hadde misjonen flere predikanter som virket i det nordsamiske området, kort eller lang tid, og noen få lenger sør. Også «Finneforbundet» ansatte flere predikanter, Jakob Børretzen (1920), var en av dem. Børretzen ble en ressursperson i forhold til samisk språk, og var ansatt som landssekretær i tillegg til å være kretssekretær i Oslo krets. Han fikk H M Kongens fortjenestemedalje i gull. Å få samiske predikanter så nok begge samemisjonsorganisasjonene som en viktig sak, men alle som virket i det nordsamiske området fikk kurs i samisk. Paul Pedersen bygde opp et betydelig virke i Namdalen/Helgeland fra 1906, og han var pådriver for å få reist Majavatn misjonshus (senere kapell). Pedersen døde bare et par år etter at misjonshuset var ferdig (1915), men dette huset kom til å bli viktig i arbeidet blant samene i dette området. Sommerstevnene på Majavatn samlet mange samer, og helt fram til år 2000 hadde Samemisjonen stevner her. Etter sammenslutningen som trådte i kraft fra hadde misjonen i overkant av 10 predikanter som virket i nordsamisk område. Noen sluttet etter hvert, men nye kom til, og misjonens arbeidere fikk bære fram evangeliet. Adolf Steen ble ansatt i Foruten å være predikant, ga han ut mye skriftlig materiale om samisk historie, seder og skikker. Han ble hedret med H M Kongens fortjenestemedalje i gull. Før krigen, under krigen og i etterkrigsårene hadde Samemisjonen flere predikanter som var i virksomhet, både samer og av personer sørfra. Gunnar Brustad kom som gårdsbestyrer til Hans Schankes minne i Tana i 1932, og var også noen år gårdsbestyrer ved Fredly i Tysfjord. Gunnar Brustad på vinterstevnet Stevne Sennalandet. Men det var som forkynner og Finnmarkssekretær han kom til å markere seg. På grunnlag av engasjert virke blant samene fikk han H M Kongens fortjenestemedalje i gull. Også fra 1960-tallet og fram til i dag har misjonen hatt flere predikanter i virksomhet. Et særtrekk ved virke i nordsamisk område har vært stevnene. Ved flere av reindriftssamenes sommerboplasser er det reist enkle kapell som er samlingssted for møter, gudstjenester og stevner i sommerhalvåret. Det første av disse kapellene ble reist på Sennalandet i På Indre Finnmark er vinterstevnet blitt et begrep. I løpet av noen uker blir det holdt ca 50 møter, de fleste er husmøter, men også mange i kirker og bedehus. Også her har misjonen vært med å reise et par fjellkapell. Snøskuter blir også brukt i forbindelse med vinterstevnet. Skoledrift Paul Pedersen som virket blant samene i Trøndelag/ Helgeland (først for Trondhjems Indremisjonskrets, senere for Norsk Finnemisjon) i begynnelsen av 1900-tallet, forsto at det var vanskelig for barn av reindriftssamer å få god skolegang. Han tok initiativet til å starte skolehjem for samiske barn, og i 1910 var dette en realitet på gården Haviken ved Namsos. Norsk Finnemisjon overtok driften av skolen i 1917, og skolen var i drift til Tanken om en kristelig ungdomsskole for samer, våknet tidlig. Kanskje var det Jens Otterbech som var først ute, og i et brev til M. Furevik i 1911 ber han ham undersøke mulighetene for en slik skole. Men misjonen hadde mange andre utfordringer, særlig diakonale oppgaver, og Otterbech forsto at Jens Otterbech dette måtte legges til side inntil videre. Men sammen med Det norsklutherske Indremisjonsselskap og Det Vestlandske Indremisjonsforbund gikk «Finneforbundet» i gang med å reise en kristelig ungdomsskole i Finnmark. Norsk Finnemisjon ble også med, og i 1916 kunne Øytun ungdomsskole innvies i Havøysund. Skolen ble i 1970

11 Samenes Venn nr flyttet til Alta. Skolen fikk imidlertid lite samisk preg, og Otterbech oppgav ikke tanken om en samisk skole for ungdom. Otterbech døde imidlertid i Men på misjonens landsmøte i 1934 ble det vedtatt å komme i gang med en kristelig ungdomsskole for samer i Karasjok, og høsten 1936 kunne en ta imot de første elever. Ottar Bondevik var den første styrer ved skolen. En leide lokaler de første årene, men i 1939 fikk en kjøpe tomt. Krigen satte en stopper for bygging, men i 1951 kunne misjonen innvie egne bygninger for Den samiske ungdomsskole. Skolen var i mange år det eneste skoletilbud hvor mange kunne bruke sitt samiske morsmål. Og av den grunn var DSU (senere DSF) et springbrett til høyere utdannelse. Skolen opplevde gode tider fra den var oppbygd og til langt ut på 1970-tallet. Thor With var styrer i tiden , i en oppbyggingsfase. Paul Ryan var rektor fra 1957 og fram til 1977, og var høyt respektert for sitt arbeid for det samiske og for samisk ungdom. DSF, Den samiske folkehøgskole, ble nedlagt i 1985, startet på nytt igjen i 1991, men i år 2000 var det slutt for godt og i 2009 ble bygningene solgt. Skolen hadde fullført sin gjerning. En annen skole som Samemisjonen var engasjert i fra 1945 var Misjonsbibelskolen på Stjørdal (sammen med NMS, Det norske misjonsselskap). I 1986 flyttet skolen og ble til Bibelskolen i Trondheim. Etter 5-6 års virke her fant Samemisjon å ville trekke seg fra samarbeidet med NMS om driften av skolen, og den ble få år senere nedlagt. Mange arbeidere i Samemisjonen hadde ett eller flere kurs ved denne skolen, og den betydde nok mye for rekruttering av arbeidere. Radioarbeid I 1990 var skoleanlegget til Den Samiske Folkehøgskole gjenoppbygd etter brann i De nye lokalene rommet også lokaler for en ny arbeidsform i Samemisjonen, nærradio. Denne radioen startet sin drift sommeren 1990, og fikk navnet Radio DSF. Alf K Tellefsen var primus motor for oppbyggingen av denne radioen, og er det fremdeles i dag som 75-åring. Radioen er to-språklig samisk og norsk. En grunnstamme i programmene er serien «Geaidnu Biibbala čađa» / Veien gjennom Radiomast reises på Ganesvarri, Tanadalen. Bibelen. I løpet av over 2000 program ble hele Bibelen gjennomgått på samisk og norsk. Serien sendes nå for annen gang. Alf K Tellefsen har hatt med seg forskjellige tolker i dette arbeidet. Radio DSF sender i dag ca 30 timer pr uke, og har også sendinger på finsk og russisk. Radioen produserer også ca 60 andakter for NRK Sami Radio. De siste 2 3 årene har Radio DSF hver uke hatt direktesendte møter fra konsesjonsområdet som en viktig del av sendingene, ikke minst for å ha kontakt med sine lyttere. Egne master og sendere har radioen også bygd opp for å spare på sendekostnadene. Virmahuset - base for Russlandsarbeidet. Arbeid i Russland. På landsmøtet i Molde i 1993 ble det åpnet for at Norges Samemisjon kunne vurdere mulighetene for å begynne arbeid på Kolahalvøya i Russland. Anton Vesterfjell, sammen med svenske samer, hadde vært over noen turer, og funnet at det lå til rette for et engasjement for Samemisjonen her. Arbeidet i Russland utviklet seg fort, og i løpet av en ti-årsperiode ble det bygd opp et betydelig arbeid. En kan si at arbeidet i hovedsak er bygd opp på to plan, hjelpearbeid og menighetsbyggende arbeid. Det menighetsbyggende arbeidet har skjedd i regi av en luthersk kirke i Russland, Den ingermanlanske evangelisklutherske kirke i Russland (DielkR). Samemisjonen støtter denne kirkens Murmansk-menighet slik at den har bygd opp en menighet i de samiske områdene inne på Kolahalvøya (Lovozero). Hjelpearbeidet har Samemisjonens russiske avdeling drevet, og Nabohjelp (fadderordning) og Suppekjøkken (matutdeling) er de viktigste redskapene i dette arbeidet. Samemisjonen har også engasjert seg i tiltak for å styrke Kildinsamisk (det viktigste samiske språket på Kola). En har bl.a gitt støtte til språkkurs og til oversettelse av en Barnebibel. Fra 2013 er det meningen at en russisk organisasjon, Ny Begynnelse, skal stå ansvarlig for hjelpearbeidet. Samemisjonen vil da bare ha støttefunksjon for både menighetsbyggende og for humanitært arbeid.

12 12 Samenes Venn 2 13 Hilsen fra tidligere formenn i Samemisjonen Fridtjof Fredriksen, formann Ved 125-årsjubile et vil Sigrun og jeg gratulere Norges Samemisjon. Ettersom vi tilhører den gamle garde, har vi fått være med på mange gebursdagsfeiringer. Vår tjenestetid i Samemisjonen går for Sigruns del vel 60 år tilbake i tid og for min del vel 55 år tilbake. Men hilsenen denne gangen skal være knyttet til mitt oppdrag som formann i landsstyret i tiden Som de vel voksne misjonsvennene vil huske, fikk jeg min formannstid i en periode med mye uvær og storm. I ettertid ser jeg at denne tjenesten nok er det tyngste oppdraget jeg har hatt i livet. Jeg vil ikke her dvele med de ulike påkjenninger vi i misjonen måtte tåle, men si at jeg også husker med stor glede kontakter gjennom brev og samtale med våre kjære arbeidere på våre institusjoner som måtte stå oppreist mens uværet pisket rundt ørene. En spesiell utfordring var arbeidet med å få ny generalsekretær på plass etter Skagestad. Det tok lang tid. Det er velkjent at vi spurte mange om å gå inn i stillingen. Men omsider kom der et tips til meg, og etter å ha forhørt meg og fått gode anbefalinger, dro jeg og oppsøkte Aud og Magne Gamlemshaug. Men de hadde andre planer for framtida, likevel lovte de å be over saken. Og vi var mange som ba. Og en dag kom den beskjeden vi håpet på. Aud og Magne hadde kjempet seg fram til trygghet for at Magne måtte si ja til kallet fra Samemisjonen. Det var det gledeligste jeg opplevde i min formannstid. Etter at han hadde kommet på plass, fikk vi stadig nye opplevelser av at her hadde Gud gitt oss den personen Samemisjonen trengte. Det er naturlig å forlate fortiden nå. Underlig er det at Sven Sunnset og landsstyret nå skal oppleve den samme fortvilelse med å få neste generalsekretær på plass. Men Gud er den samme i dag og hører bønner. Samemisjonen har fortsatt store oppgaver å føre videre. Det er gledelig å følge med i virksomheten slik som Samenes Venn formidler ulike ting som skjer.i siste nr. var det virkelig rørende å høre om julefeiringen i Maze. Her forstår jeg at alt er som i gamle dagers julefeiring. Vi hørte ingen ting om pinnekjøtt og ribbe eller ei god gryte med kjøtt og buljong som en viktig del av julefeiringa. Samlingene om Guds ord var hovedsak. Og fra Kola fikk vi høre om barn og andre sultende som var glad de kunne få en god middagstallerken hos våre medarbeidere. I andre nr. av bladet ser vi bilder og referater fra kretsmøter og andre samlinger om Guds ord i nord og sør. Særlig blir jeg imponert over de mange samlingene under vinterstevnene i Kautokeino og Karasjok. Jo - Samemisjonen lever fortsatt, og vi vil ønske Guds velsignelse over all god gjerning! Einar Hagalid, formann , Min første periode som formann var fra Jeg minnes at det var en turbulent tid. Under og etter kampen om Alta elva vokste den samiske bevisstheten frem med stor styrke. I «etterpå klokskapens lys» må det være rett å si at Samemisjonen ikke fulgte med i timen. Egentlig var det som da skjedde noe av Samemisjonens begrunnelse, nemlig å fremme den samiske bevissthet om språk og kultur, sammen med at de skulle få Bibelen, og Guds ord forkynt på eget språk. Men det var som vi ikke forstod hva som skjedde. Det kom krav om at samisk språk skulle prioriteres fremfor kristen tro i våre institusjoner. Det kom krav om at fylkeskommune og kommunene skulle overta både sykestuer og aldershjem. Etter hvert ble det forhandlet om offentlig overtakelse. Vi gjorde så godt vi kunne, uten å være med å glede oss over at det samiske folk våknet opp til bevisstgjøring av språk og kultur. Jeg tror at Samemisjonen mistet mye av troverdigheten og kontakten med de yngre generasjonene i denne tiden. Nå i ettertid er det veldig vondt å tenke på, jeg håper vi kan bli tilgitt. Neste periode som formann var fra Mye hadde nå roet seg ned. Den nye samiske virkelighet hadde funnet sin plass. Økonomiske analyser viste at våre budsjetter ikke var bærekraftige. D.S.F. anlegget gikk med store underskudd, og aktiviteten var større enn inntektene. Jeg må innrømme at jeg tenkte da som nå: Er samemisjonens tid forbi? Jeg tror svaret er i dag som den gang: Dersom Gud kan bruke oss i evangeliets tjeneste, og at mennesker derav blir frelst, vil han som er Misjonens Herre sørge for fremtiden. Må Gud velsigne Norges Samemisjon! Johannes Sørensen, formann Så har altså Same-misjonen blitt tro mot visjonen som drev fram orga-. nisasjonen for 125 år siden! En skare av medarbeid-ere har gitt av seg selv rikdom og velvære i tjenesten. Noen har stått fram som høvdinger og fått både takk og ære for det de gjorde. Enda flere har fått kritikk og spott og anklager, -og de har likevel blitt ved i det de har sett som et kall. Guds ord ble forkynt i ord og handling til frelse, trøst, oppreisning, frigjøring og bekrefting

13 Samenes Venn nr av menneskeverd. De er vel verd å minnes de som for 125 år siden talte makter og myndigheter imot og gikk inn i arbeidet med å få løftet fram verdien av samisk språk og kultur. Det var den gang lite forståelse for at små etniske grupper skulle overleve. Sosialdarwinismen hadde dømt både språk og kultur til å forsvinne. Redningen for folket skulle ligge i å slutte seg til de som hadde makten. Det var en skjebnetid for det samiske. Guds ord, oppdragelse og opplæring skulle være på norske premisser. Da var det noen som så videre enn til det politisk korrekte i tiden. De gikk mot strømmen. Flere ble med, og det ble en bevegelse en organisasjon med misjon: Dele det kristne budskapet i ord og handling livsnært og aktuelt inn i den enkeltes livssituasjon. Og det har båret frukt. Det har blitt normalt at møter og gudstjenester blir forrettet slik at individuelle språkbehov blir møtt. Når samiske barn og unge nå blir mobbet, vekker det protest i hele befolkningen. Samisk kultur og levemåte blir verdsatt og kanskje forstått. I de endringene som har skjedd i disse 125 årene har Samemisjonen bidradd med sitt. I etterpåklokskapens lys kan det vel sees at ikke alt som ble gjort var like velgjort selv om det var vel ment. For oss alle er der avgjørende å bo i tilgivelsen. Et viktig spørsmål ved jubileet må være: Er tiden ute for organisasjonen? Er oppdraget utført når kirken når fram til alle her i landet, og sosiale tjenester skal tilbys alle? Norge er et godt land å bo i, men moderne hedenskap er en felle, og mange blir fanget. Nye generasjoner må få møte levende tro og omsorg. Ensomme trenger fellesskap. I livets tunge stunder kan det være avgjørende å møte et medmenneske med felles språklige kode. Den nære samtalen kan lege mange sår. Der er fortsatt oppdrag! Og videre: Forkynn for alle folkeslag, lød ordren. Hvem skal gå til nenetserne, enetserne og de andre folkeslagene langs polhavet østover i Sibir? Samemisjonen er vel den eneste misjonsorganisasjon med erfaring på å virke i arktiske minoritets befolkninger. Oppgavene er legio! Til lykke med jubileet NSM! Arvid Nilsen formann år i tjeneste og oppdrag for misjonens Herre og oppdragsgiver. Et oppdrag som både har vært krevende, men også til velsignelse for mange. Jeg tenker på både på dem som jeg har fått møte i nordområde og på Kola, men også barn og unge på leirstedet Fagertun som Bergen krins har i Eksingedalen. Et spesielt minne var det når vi skulle bygge ut leirstedet med nytt hovedhus. Som formann i ungdomsrådet i Bergen krins var det et stort løft. Etter noen drøftinger og bønn til om Guds ledelse, samlet vi oss om å låne kr til ferdigstillelse av bygget. Et godt og varmt minne. Leirstedet har vist seg å være et godt sted for å nå barn og unge med evangeliet og misjonsinformasjon. Dette hører også med når misjonshistorien skal omtales. Norges Samemisjons virke gjennom 125 år er også en reise i Norges historie både kulturelt Og samfunnsliv. Misjons oppgaver for evangeliet, diakoni, kultur og skole medførte at misjonens ansatte og tillitsvalgte fikk møte mange mennesker med som har fått hjelp til både åndelig og andre behov. Vår oppgave blir fortsatt å være en del av Guds rik på vårt arbeidsfelt. Noen utfordringer ligger foran oss. Det gjør at vi ved et 125 års jubileum kan spørre: Hvor går veien videre for Samemisjonen nå? Takk til alle som jeg har fått dele oppgaver og ansvar med i ca 40 år, både på heimabøen og i arbeidsfeltet i nordområdet og på Kola. Takk for gode medarbeidere og vennskap med ansatte/tillitsvalgte i kretsene, arbeidsfeltene og hovedkontor. En spesiell takk til BUR i Bergen krins for utholdenhet i arbeidet for barn og unge. Lykke til med 125 år i Guds tjeneste. Hilsen fra Bergly Samemisjonsforening, Levanger Vi hadde samemisjonsmøte hos vår sekretær, 96 år gamle Helga Ris Holm Johansen, mandag Vi var 9 stykker til stede. Helga serverte kaffe, boller og fyrstekake, mens to andre medlemmene hadde med snitter. Dette var vårt årsmøte. Alvhild Larsen, 87 år, ønsket å takke av som formann etter 14 år. Turid Sørhus fortsetter å lede foreningen, men da som kontaktperson. Helga er fortsatt sekretær og Alvhilds søster, Gulla Mæhlum, 90 år, fortsetter som kasserer. Turid overrakte en bukett roser og takket Alvhild for trofast og inspirerende ledelse gjennom mange år. Foreningen har vokst mens hun har vært formann, til tross for at flere av medlemmene har dødd i de senere år. Vårt eldste medlem, Olga Lovise Aaring, er 98 år. Sogneprest Jesper Johnsen er alltid med på møtene og holder andakt og bønn for oss. Ellers hygger vi oss med sang, opplesning, referat, kollekt, mat og prat. SVJ. Gulla Mæhlum og Alvhild Larsen

14 14 Samenes Venn 2 13 Nytt fra Sapmi Samiske veivisere Årets samiske veiviserne er Naina Helén Jåma Wigdahl, Sandra Márjá West og Sarakka Gaup. De er spredt i hele Sápmi; Sørsamisk område, kystsamisk område i Tromsø og Kautokeino med oppvekst i Oslo. Dette bruker de som sin fordel, og snakker både nordsamisk og sørsamisk. De reiser rundt til videregående skoler, ungdomsorganisasjoner og andre fora der ungdommer er representert og informerer om samer og samiske forhold. De var nylig på Universitetet i Tromsø og Tromsø Museum, for å fortelle om hvordan det er å være ung same i dag. På samefolkets dag holdt de foredrag ved Heggen videregående skole i Harstad. "Prosjektet «Samiske veivisere» ble startet opp i Etter en gjennomgående evaluering er prosjektet gjort om til fast tiltak, og det vil utnevnes nytt kull med samiske veivisere hvert år, som utdannes ved Samisk høgskole i Kautokeino. (Harstad Tidende) Samefolket dag fridag og helligdag? Miljøpartiet De Grønne vil gjøre samenes nasjonaldag den 6. februar til offentlig fridag, på linje med 17. mai. Bakgrunnen for utspillet er at kong Harald i en tale til sametinget i 2009 sa at staten Norge er etablert på territoriet til to folk. Dette er riktig, og vi mener at det er naturlig å markere dette gjennom å likestille 17. mai og samenes nasjonaldag, gjennom å gi fri på begge dagene, sier partiets fylkestingsrepresentant og toppkandidat til stortingsvalget i Hordaland, Tom S. Tomren. (Nordlys) - 6. februar burde bli vår nye helligdag slik at vi alle kan få ta del i feiringen av samefolkets dag. Det sa biskop Tor B Jørgensen da han holdt hovedtalen under feiringen av dagen på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord. Jørgensen slo fast at 6. februar ikke bare er en viktig dag for samene, men for alle nordmenn og for Norge. Han beskrev samenes historie som en historie det er all mulig grunn til å være stolt av. En nasjonaldag gir oss anledning til å bruke store ord om nasjonen, folket og historien. Det handler om folks identitet og selvfølelse, historiebevisstheten, tradisjonsbevaring og tradisjonsutvikling. Derfor burde 6. januar bli vår nye helligdag, for hele Norge, oppfordret biskopen. Árrandirektør Lars Andreassen har sans for forslaget fra biskopen. Det burde i alle fall være slik at alle som ønsker det får anledning til å ta fri for å delta i feiringen, kommenterte han. (Avisa Nordland) Samiske kirkedager i Mo i Rana august - Vi håper at nærmere 1000 deltakere fra Norge, Sverige, Finland og Russland samles under Samiske kirkedager august i Muoffie / Mo i Rana. Kirkedagene har overskriften «Hellig jord! Hellig Ord». I programmet vil vi vise at båndet til skaperverket går hånd i hånd med respekten for Skaperen, sier leder i Samisk kirkeråd, Anne Dalheim. Samiske kirkedager arrangeres i sommer for tredje gang, og for første gang i Norge og et sørsamisk område. Arrangementet samler samisk kirkeliv fra hele Nordkalotten. Sentrale stikkord er klimaendringer, urfolks naturspiritualitet og Bibelens budskap om skaperverket. (kirken.no) Divvun nordsamisk korrekturverktøy Det nordsamiske korrekturverktøyet Divvun er nå tilgjengelig i forbedret utgave. I løpet av året håper man å få på plass oppdateringene for lule- og sørsamisk. Divvun 2.3 inneholder språklige oppdateringer for nordsamisk: normendringer de siste årene og over nye ord. Store deler av de nye ordene er hentet fra avisa Ávvir, men man har også fått mange viktige bidrag og tilbakemeldinger fra aktive brukere. Divvun kan lastes ned fra nett. (Nrk Sapmi) Samer snakker ikke om helse? Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer. Man skal ha styrken til å bære dem selv, forteller Berit Andersdatter Bongo som nylig avsluttet sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Hun har intervjuet 21 samisktalende samer i Finnmark, og funnene er sammenfallende. Hun understreker at hun ikke generaliserer funnene til alle samer. Hvis en samisk person er syk, vil omsorg bli gitt av familiemedlemmer uten at det blir bedt om det, og uten at man snakker om sykdommen. Samer nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon. Å snakke åpent om sykdom betraktes som upassende. Problemene skal få være i fred, sier Bongo. Hun mener at helsepersonell må ha observasjonsevnen på topp overfor denne pasientgruppen. De sier ting indirekte og aldri direkte. Derfor må man se bak ordene. Legen kan ikke forvente at pasienten skal utlevere alt selv. Hun mener at den samiske pasientgruppen må bli møtt på en likeverdig måte, og at helsepersonell skal vite om disse forskjellene i kulturen. I samisk kultur aksepterer de det som skjer på en annen måte enn i den norske kulturen. De overgir seg til naturens gang. Her blir det fort kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet. Diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende. Forskningen hennes viser at samer lever ut ifra prinsippet om at man ikke kan kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Psykiatrien er også en utfordring der pasientene ofte sitter i grupper og snakker om sykdommen. Der blir den samiske pasienten ofte usynlig. Som en gjest. Det er ingen tradisjon for å utlevere seg for fremmede. Psykisk sykdom finnes heller ikke. Slike lidelser blir oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Hun ønsker nå at denne kunnskapen må ut i helsevesenet, og at samiske forståelser skal bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene. (forskning.no)

15 Samenes Venn nr Sangen min Når jeg nå er spurt om å skrive et innlegg til SANGEN MIN, faller valget mitt på «Hvil deg i Jesus, øv deg i tro», som står i Evangelietoner. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg og ga meg trosvisshet i en vanskelig tid. Et av våre fire barn har hatt en alvorlig kronisk sykdom siden han var 5 år, og det ble mange vanskelige dager. Under et av hans sykehusopphold, møtte jeg denne sangen for første gang. En person ble minnet om å synge den (for meg) i et møte. 1. Hvil deg i Jesus, dyrkjøpte sjel. Hvil deg i Jesus, alt blir dog vel. Legg du kun trøstig allting på Ham. Ingen som tror Ham, kommer på skam. Kor: Hvil deg i Jesus, øv deg i tro. Da finner sjelen hvile og ro. Tvil aldri på Ham, merker du ei. Hvordan Han daglig verner om deg. 2. Midt under livets villeste jag. hånet og spottet dag etter dag. Klippenes klippe rokkes dog ei. Han er en tilflukt også for deg. 3. Er du av sykdom plaget og slitt. Har du i smerte sukket og stridt. Å la det trøste deg i din nød. Sykdom og sorg han bar i sin død. 4. Daglig bekymring, uro og sorg. Fly som en fugl med alt til sin borg. Bær ei på byrden, legg den på Ham. Seir har han vunnet, Jesus, Guds lam. 5. Stille mitt hjerte, steng nu din dør, slipp ikke verden der inn som før. Åpne mot himlen alt hva du har, Drikk av dens strømmer, fyll dine kar. Med hilsen Else-Marie Henriksen,Hurdal OSLO OG ROMERIKE KRETS INNBYR TIL Sangkveld I Betlehem Borgen, Sarpsborg 22.3 kl Sangvennene og sanggruppen Musikkgledens Venner fra Halden deltar Misjonsinfo Gave til misjonen KRETSMØTER Sørlandet krets 16.3 på Kvås. Hovedtaler Odd Eivind Høyvik Stavanger krets 23.3 på Nordlys misjonssenter. Hovedtaler: Magne Gamlemshaug, sang: Sven Viste Trøndelag krets på Laberget leirsted, Skogn. Hovedtaler: Magne Gamlemshaug, sang: Skjerve musikklag Oslo krets 27.4 på Sjømannskirken, Bygdøy. Hovedtaler: Odd Eivind Høyvik Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Tur til Kola april Radio DSF arrangerer ny tur til Kolahalvøya. Avreisedato er satt til 5. april, hjemreise torsdag eller fredag i uka etter. Programmet utarbeides i samarbeid med Pastor Aleksander Voltsjok i Den evangelisk-lutherske kirken i Murmansk. Det blir kristne møter hver dag i menigheter og boliger i Murmansk, Lovozero, Revda og Kandalakshe. Det blir også andre besøk både hos kirkas egne humanitære prosjekt, Ny Begynnelse og Barnas Stasjon i Revda og de humanitære prosjektene som Samemisjonen finansierer. Avreise blir fra Kirkenes fredag 5.4 ca kl Hver må komme seg dit, vi kan hjelpe med å bestille billetter dersom det er ønskelig. Alle må ha visum, det hjelper vi også med. Pris antas å komme på ca kr 500 pr dag inne i Russland, det inkluderer overnatting, flere måltider, tolk og transport, dvs ca kr pr person.. Turopplegg: Fredag 5. april: Kl.12.00: Avreise fra Kirkenes, ta med niste Kl 18.00: Ankomst Murmansk, russisk tid, møte, middag og innlosjering. Lørdag 6. april: Kl 8.30: Frokost. Fra kl besøk i menighetens humanitære prosjekter. Andakter på gamlehjem/barnehjem. Lunch. Tolken Svetlana Sedneva blir med. Middag spises i menigheten Kl Ungdomsmøte. Mitt Bønnesvar Det er mye en kunne ha skrevet om når det gjelder bønnesvar fra Gud. Jeg ble en kristen eller tok et standpunkt for Jesus som fjortenåring. Jeg har vokst opp i et kristent hjem.har vel fått det med morsmelken.en dag sa jeg ja til også å tjene han i Frelsesarmeen. En dag jeg var ute i tjenesten der jeg var stasjonert på Karmøy/Skudesneshavn, fikk jeg svar på en av mine bønner. Jeg ba om å få en kone som jeg kunne dele min tro og liv med. Jeg hadde hatt flere venninner, men ble ikke noe mer med det. Men en dag kom jeg i kontakt med en ung kvinne som arbeidet som vaskedame i en bilforretning. Jeg hadde i forkant kjøpt meg en bil der, men skulle hente en del til den bilen som jeg hadde glemt noen dager tidligere. Da jeg kom inn der den lørdags ettermiddag, kom denne kvinnen for å låse meg inn i bilsalongen. Jeg og henne pratet Søndag 7. april: Kl 8.30 Frokost og pakking Kl Gudstjeneste Kl Middag Kl Avreise for Kandalakshe Kl Ankomst Kandalakshe, middag Kl Møte i Kandalakshe Mandag 8. april: Kl 8.30 Frokost Kl til naboby Kl Husmøte/lunch der Kl Avreise for Lovozero Kl Ankomst Lovozero, mat i Virmahuset Kl Møte i Virmahuset Tirsdag 9. april: Kl 8.30 Frokost i Virmahuset Kl Avreise til Revda og inn på Barnas Stasjon Kl Husmøte i Revda med middag Kl Møte i Revda Onsdag 10. april: Kl 8.30 Frokost på Virma Kl Avreise til Revda og Barnas Stasjon Kl Suppekjøkken i Revda Kl Tilbake til Lovozero Kl Besøke Olga, husmøte Kl Møte i Lovozero Torsdag 11. april: Kl Avreise for Kirkenes (i Kirkenes ca kl norsk tid) For nærmere opplysninger og evt påmelding: Sølvi Endresen tlf , e-post samemisjonen.no i tre timer denne dagen og vi kom på bølgelengde m e d en gang. Vi pratet om tro og hvor god Jesus er. Jeg kjente i min ånd at vi hadde mye til felles. Da jeg skulle kjøre hjem til meg selv sa jeg til Gud: Om du mener at vi skal bli sammen så må du legge det til rette for oss. Videre sa jeg at det er kanskje for mye å be om. Dette var tidlig i april, og den første mai kom vi i lag. Vi forlovet oss den 29/7-92, og den 17/10 giftet vi oss. Ja Herren er god som førte oss sammen. Han vet hva vi trenger til en hver tid. Jeg kan føye til at da jeg kom inn i denne bilsalongen, hadde Gud sagt til denne kvinnen at: der er din mann. Så her fikk vi begge bønnesvar samtidig. Ja, Herrens veier er uransakelige. Herren være lovet sin kjærlighet. Den er grenseløs. Vennlig hilsen Frank-David Filar.

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG 44 17. mai fest kl. 18.00 Kretsmøte 1.-2. juni Meld deg på forsamlingstur til Visthus 14-16 Juni www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 2. 2 april - juni 2015 1 Korpsnytthilsen Påsken ligger foran oss, og sammen med kristne over hele jorden minnes vi hva Jesus var villig til å gjennomgå

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ny nettside: www.moldebedehus.no

Ny nettside: www.moldebedehus.no Informasjonsblad for Molde Indremisjon April 2013 Andakt og bønneemner Forsamlingslederen har ordet Nytt Styre og hyrderåd Ny nettside: www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet Vinne, utruste og

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer