3/07 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 26. Fukt og muggsopp i innemiljøet helsekonsekvenser s. 18

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 3/07 Årgang 26 Fukt og muggsopp i innemiljøet helsekonsekvenser s. 18 Støy fra skytebane rettssak i Oslo tingrett s. 32 Forebygging av legionellasmitte i Fredrikstad s. 34 Fornøyde deltakere på årskonferansen i Fredrikstad. - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

2 Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet Denne artikkelen er et minisammendrag av Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) Oppskrift for et sunnere kosthold, som ble lansert i januar 2007 og presentert på Helse og miljø-konferansen i Fredrikstad 21. mai i år. I alt 12 departementer har tatt del i arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen som inneholder 73 konkrete tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold i befolkningen. Innledning Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet. Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, i spedbarnsalder og i barne- og ungdomsårene. Kostholdet som barn kan også påvirke risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som voksen. Forekomsten av sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Overvekt og fedme øker som en følge av lavt fysisk aktivitetsnivå og ugunstig kosthold. I Norge, som ellers i Europa, er helse ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Forskjeller i levevaner er en av årsakene. Generelt er det slik at grupper med høyere sosioøkonomisk status har et helsemessig gunstigere kosthold enn de med lavere sosioøkonomisk status. Det er en stor utfordring å oppnå et sunt og variert kosthold i alle deler av befolkningen. Hver enkelt har et ansvar for egen helse. Samtidig vet vi at den enkeltes valg og atferd i stor grad påvirkes av sosiale og fysiske forhold. Samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette for sunne helsevalg i alle deler av befolkningen. Det er av stor betydning å legge til rette for at barn og ungdom etablerer gode helsevaner, som de kan videreføre i voksen alder. I Norge har befolkningen generelt rikelig tilgang på mat og i utgangspunktet gode muligheter for å kunne spise sunt og variert. Det er likevel mye som gjenstår før kostholdet i alle deler av befolkningen møter anbefalingene for ernæring. Kostholdet til mange unge og voksne inneholder fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, og for mye salt og sukker. Inntaket av grønnsaker, frukt og sjømat kan med fordel økes. Inntaket av kostfiber er lavere enn anbefalt hos de fleste, og enkelte grupper får for lite vitamin D, jern og folat. Tabell 1. Kostens innhold av fett, sukker, kostfiber og salt i forhold til anbefalt nivå Inntak Fett (energiprosent) Ca 30 Anbefalt nivå Mettet fett (energiprosent) Begrense til 10 Transfett (energiprosent) 4 < 1 < 1 Sukker (energiprosent) Begrense til 10 Kostfiber (g/d) Ca 30 Salt (g/d) Ca 10 Begrense til 5 Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet. Mål og målgrupper Handlingsplanens visjon er bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Hovedmålsettingene er for det første å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring er tuftet på den eksisterende og samlede vitenskapelige dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse. For det

3 andre er det et mål å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Generelle mål for utviklingen i befolkningens kosthold er: - at spedbarna ammes i tråd med anbefalingene - økt forbruk av grønnsaker og poteter, frukt og bær - økt forbruk av grove korn- og brødvarer - økt forbruk av fisk og sjømat - redusert forbruk av fete meieri- og kjøttprodukter - redusert forbruk av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje - redusert forbruk av salt - redusert forbruk av sukker - redusert forbruk av sukkerholdig brus og andre søte drikker, søtsaker, snacks og fete potetprodukter Det er videre et generelt mål å fremme gode måltidsvaner og vann som tørstedrikk. Hensikten med handlingsplanen er å bedre kostholdet i hele befolkningen, men det skal særlig fokuseres på barn, ungdom og eldre. Å legge til rette for et sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig for å forebygge sykdom i befolkningen i framtiden. Barn og ungdom er i en fase av livet hvor grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger etableres, og potensialet for å fremme god helse og forebygge framtidig sykdom er stort. Tiltakene skal bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. I planlegging og iverksetting av tiltak må det derfor særlig tas hensyn til de gruppene i befolkningen som fordelingsmessig har det minst gunstige kostholdet. Det er også viktig å ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn ved gjennomføring av ernæringstiltak for at tiltakene skal ha gjennomslag og effekt i grupper som forholder seg til en ikkevestlig kultur i tillegg til den norske. Strategier og virkemidler For å lykkes med ernæringsarbeidet, er det nødvendig å ta i bruk flere typer strategier og virkemidler samtidig, både befolkningsrettede og individrettede tiltak. Befolkningsrettede tiltak må fokusere på bakenforliggende og strukturelle årsaker til atferden, og primært ha som mål å påvirke faktorer i det sosiale og fysiske miljøet. Behovet for å ta i bruk strukturelle virkemidler er særlig viktig når det gjelder å redusere sosiale forskjeller i helse. I ernæringsarbeidet er det viktig å få til samarbeid og samhandling på tvers av fag og sektorer både lokalt, regionalt og sentralt. I handlingsplanen legges det vekt på følgende fem strategier: Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer Samfunnsbaserte tiltak som gjør det enklere for alle å velge sunt, vil i mange tilfeller være de mest effektive for å bedre folkehelsa. For at de sunne valg skal bli de enkle valg når det gjelder kosthold, er tilgjengelighet til og pris på mat og drikke av stor betydning. Videre er regulering av markedsføring, merking av matvarer, regelverk på matområdet og produktutvikling eksempler på strukturelle tiltak som vil gi befolkningen bedre tilgjengelighet til sunne matvarer. Samarbeid med matvarebransjen er derfor viktig. Kunnskap hos forbrukerne Det er en sentral oppgave for myndighetene å nå ut til hele befolkningen med tydelig, lettfattelig og enhetlig informasjon om kosthold og ernæring. Utadrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal bidra til å øke kunnskapen i befolkningen om mat, kosthold og helse. Dette skal bidra til å gjøre det enklere for forbrukerne å foreta informerte valg med hensyn til kosthold. For å nå ut til dem som ikke aktivt oppsøker informasjon om kosthold og helse, er det nødvendig å se på nye metoder og kanaler innen kommunikasjon. Kunnskap og holdninger er imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre atferd. Informasjonsarbeid og opplysningsvirksomhet vil ha større effekt på befolkningsnivå, dersom dette arbeidet ses i sammenheng med og støtter opp om strukturelle tiltak. Kompetanse hos nøkkelgrupper Det må arbeides for et solid og relevant kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og mat hos beslutningstakere og hos yrkesgrupper som direkte eller indirekte bidrar i ernæringsarbeidet. For å framskaffe ny viten om mat og måltider, ernæring og helse, bør det stimuleres til forskning. Kunnskap om helseatferd og tiltak for å endre atferd er nødvendig for å kunne drive godt og effektivt helsefremmende ernæringsarbeid i praksis.

4 Lokal forankring av ernæringsarbeid Forankring av ernæringsarbeidet politisk, administrativt og i plandokumenter i kommuner og fylker er nødvendig for gjennomføring av mange tiltak. Partnerskap for folkehelse har de siste årene vokst fram som en av de viktigste strategiene i folkehelsearbeidet. Bak partnerskapstanken ligger erkjennelsen av at det er nødvendig med kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Dette krever bred involvering av offentlig, frivillig og privat virksomhet sentralt, regionalt og lokalt. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten Det er behov for å styrke forebyggende innsats i helsetjenesten fordi helsetjenesten er en viktig pådriver og samarbeidspartner i det forebyggende arbeidet. Sekundærforebygging og behandling foregår både i primærog spesialisthelsetjenesten. Ernæring er nødvendig i forebygging, behandling og rehabilitering av sykdom, som grunnlag og støtte til annen medisinsk behandling og for at pasienten ikke skal bli under- eller feilernært. For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud, er det behov for gode strukturer, systemer og verktøy og forankring av disse, i tillegg til å sikre kompetanse om ernæring blant helsepersonell. Innsatsområder og tiltak Handlingsplanen inneholder 73 tiltak fordelt på 10 innsatsområder. For hvert tiltak er det satt opp ansvarlige departement. Helse- og omsorgsdepartementet er medansvarlig for oppfølging av de fleste tiltakene, men Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil være særlig viktige bidragsytere i oppfølgingen av planen. Denne tverrsektorielle og tverrdepartementale tilnærmingen til ernæringsarbeidet i Norge er unik internasjonalt. Samarbeid mellom flere sektorer er av vesentlig betydning for å fremme god helse i befolkningen. Innsatsområdene i Handlingsplan for bedre kosthold ( ): 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv Oppfølging og gjennomføring av tiltak Arbeidet med å følge opp handlingsplanen er allerede godt i gang. Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet tatt fatt på flere av tiltakene i planen. Eksempelvis er det i gangsatt et prøveprosjekt for gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen blir lansert høsten 2007 og vil bli fulgt opp med eget informasjonsmateriell til barnehagepersonell. Sammen med Eksportutvalget for fisk er et omfattende sjømatprosjekt, også med fokus på barnehage, startet opp. Videre er mat- og måltidstilbudet i pleie- og omsorgstjenesten kartlagt, og funnene vil danne grunnlag for vurdering av behov for tiltak. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet er det utgitt en veileder med erfaringene fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Det er også verdt å nevne at fra skoleåret 2007/08 får alle elever ved landets ungdomsskoler og kombinerte skoler gratis skolefrukt. Mange fylker arrangerer i høst konferanser for fagpersonell om mat i barnehagen og om amming og spedbarnsernæring. Dette er svært viktig for å oppnå kunnskapsoverføring og erfaringsspredning lokalt. Alle bidrag er viktige bidrag i ernæringsarbeidet, og det lokale folkehelsearbeidet er av særskilt stor betydning. Samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor danner grunnlag for gode folkehelsetiltak, og er noe det fortsatt må stimuleres til. Handlingsplanen (IS-0210) finnes på og kan bestilles fra trykksak@shdir.no. Den vil i løpet av høsten 2007 foreligge som kortversjon både på norsk og på engelsk.

5 L E D E R - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Henning Gøhtesen Randi Haugen Ingrid Myrtveit Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien OSLO Telefon: E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/trykkpartner Krisehåndtering i småkommuner Om morgenen 24. mai i år skjedde det en voldsom eksplosjon i Sløvåg i den lille kommunen Gulen, ikke langt fra Mongstad et stykke nord for Bergen. Det var to av tankene til firmaet Vest Tank som gikk i luften. Tankene ble brukt til mottak og rensing av oljeholdig forurenset vann fra skip og offshorevirksomhet, blant annet ved tilsetting av saltsyre. Den aktuelle dagen var tankene tomme fordi de skulle rengjøres. En uavhengig granskningsrapport har konkludert med at det sannsynligvis har blitt dannet en eksplosiv blanding av brennbar gass og luft i tankene og at det har skjedd en selvantennelse i filtermassene på toppen av den ene tanken. Dette førte så til en kraftig kjemisk eksplosjon. Eksplosjonsulykken resulterte i to skadde personer og store materielle skader hos Vest Tank. Beboere og bedrifter i nærheten ble ellers ikke direkte berørt av selve eksplosjonen. Men kort tid etterpå spredte det seg en illeluktende røyk som viste seg å ikke være direkte helsefremmende. Kommunelegen har i ettertid gjort en undersøkelse som viser at to tredeler av 300 personer som bor i området rundt Sløvåg, i lang tid opplevde plager som kvalme, sårhet i hals, nese og øyne, hodepine, utslett, neseblødning, manglende smakssans og at de ofte ble slappe og trøtte. Mange av plagene meldte seg lenge etter eksplosjonsdagen. 22 personer var så dårlige at de ble sykmeldt i tiden etter eksplosjonen. Noen av dem er fortsatt så dårlige at de er sykmeldt av og til. I tillegg er det mye usikkerhet og nervøsitet blant folk fordi det fortsatt etter mange måneder kommer ubehagelig lukt fra området. Og det er fortsatt ikke avklart fullt ut hva slags stoffer tankene egentlig inneholdt og hvilke kjemiske forbindelser som kan oppstå ved brann. Hvordan håndteres en så omfattende hendelse i en liten kommune? Det er kommunen som har ansvaret for sikkerhet og beredskap og også for miljørettet helsevern og oppfølging av menneskene som får helseplager. Men kan man forvente at en liten kommune har nødvendige ressurser og kompetanse til å ta seg av alle sider av en slik hendelse som tross alt er lite sannsynlig og som kommer brått på når den først skjer? I ettertid har kommunen fått hard kritikk fra fylkeslegen og andre for at beredskapen i denne saken sviktet på en rekke områder. Men kommunelegen har slått tilbake og kritisert fylkeslegen og andre statlige myndigheter som SFT, DSB og Folkehelseinstituttet for å vise lite engasjement og ikke bidra med særlig hjelp i en vanskelig situasjon. Spesielt reagerer han på at sentrale instanser sitter inne med kunnskap om tilsvarende hendelser andre steder uten å tilby sin hjelp til Gulen kommune da de virkelig trengte det. Man skal kanskje være forsiktig med å felle noen dom over ulike instansers håndtering av denne hendelsen kun basert på informasjon fra media, men det kan virke som at kommunelegen har noen god poenger. Det kan ikke være riktig at en liten kommune skal bli stående mer eller mindre alene i en slik situasjon når det finnes relevant erfaring og kompetanse på nasjonalt nivå. De som kan må trå til og tilby sin hjelp uten at kommunen skal behøve å lete seg frem og spørre. La oss håpe at alle de det gjelder kan ta litt lærdom av denne saken, for det som er sikkert er at tilsvarende hendelser vil skje igjen. Og da kan det være en liten kommune i Finnmark, Vest-Agder, Hedmark eller andre steder som blir rammet. Fra innholdet: Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan...s. 2 Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere...s. 6 Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager...s. 8 Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater...s. 10 Fra Ålesund til Wien...s. 15

6 Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere Av Kjell Arne Skagemo, miljørådgiver i Sarpsborg kommune Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune har gjennomført systemrevisjon med skadedyrbekjempere. Denne artikkelen vil ta for seg de erfaringer vi har gjort gjennom beskrivelse av forarbeidet, tilsynsbesøket og de avvik som vi fant. Forskrift om skadedyrbekjempelse trådte i kraft 1. januar Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer, 2) blir årsak til sykdom hos mennesker, eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften stiller også krav om godkjenning av skadedyrbekjempere. Bare personer med dokumenterte kunnskaper og nødvendig praksis kan få godkjenning til å gjennomføre skadedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet er godekjenningsmyndighet. Ansvar for tilsyn er lagt til kommunen. I 2006 gjennomførte miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune tilsyn med skadedyrbekjemperne. Via egne erfaringer og kjennskap til bransjen, søk på Gule Sider og Brønnøysundregisteret, fant vi frem til de aktuelle firmaene. Det viste seg rask at flere av skadedyrbekjemperne som utførte jobber i Sarpsborg, hadde base i andre kommuner. Det ble derfor etablert et tilsynssamarbeid med Fredrikstad og Moss kommuner for å dekke de firmaene som gjennomførte flest skadedyrbekjempelser i Sarpsborg. Forarbeidet I god tid før tilsynet ble det sendt ut varsel om systemrevisjon. Temaene som skulle gjennomgås var virksomhetens internkontroll, gjennomføring av skadedyrbekjempelse og godkjenning av skadedyrbekjemperne. Vi ba om at følgende dokumentasjon ble innsendt på forhånd: - oversikt/innholdsfortegnelse internkontroll - utdrag for protokollen - oversikt over kjemikalier som benyttes i bekjempelsen - oversikt over ansatte og godkjente skadedyrbekjempere i virksomheten Dokumentasjonen som ble sendt inn gjorde oss i stand til å blir godt kjent med virksomhetens organisasjon, rutiner og arbeidsoppgaver. Vi kunne på forhånd se om internkontrollen inneholdt de nødvendige elementer. Vi kunne også gjøre oss kjent med de ulike bekjempelsesmidlene som ble brukt og vite hvordan de virket og hvilken risiko bruken medfører. Ved gjennomgang av kjemikaliene ble rapporten Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge utgitt av Folkehelseinstituttet, og produktinformasjonsbanken på nett (www. pib.no) flittig brukt. På denne måten kunne vi skreddersy spørsmål slik at vi effektivt kunne avdekke avvik på krav i forskriften og virksomhetens egne rutiner. I ettertid kom vi frem til at det hadde vært en fordel om vi forhånd ba om å få se eksempler på kontrakter mellom skadedyrfirmaet og andre virksomheter/privatpersoner, og eksempler på nabovarsel. Vi hadde da kunnet satt oss inn i hvilke tilbud skadedyrfirmaet gav til sine kunder og hvordan naboenes rettigheter ble ivaretatt ved den enkelte bekjemping. I tillegg ville vi frigjort tid fra dokumentgjennomgang ved selve tilsynet, til mer tid på samtaler og verifikasjoner. Tilsynsbesøket Vi gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Agenda for dagen fulgte standard oppsett med åpningsmøte, intervjuer, verifikasjoner og sluttmøte. Før dette hadde tilsynsgruppa allerede hatt sitt formøte med tilhørende dokumentgjennomgang. Systemrevisjonsmetoden er vanskelig å gjennomføre på små virksomheter og for virksomheter som på tross av kravet om å føre internkontroll, ikke har innført slikt system i virksomheten sin. Med de nødvendige praktiske tilpasninger til den enkelte virksomhet, fungerte likevel metoden godt. Det ble gjennomført intervjuer av ulike typer arbeidsgrupper i skadedyrfirmaene. Foruten skadedyrbekjemperne intervjuet vi både ledere, biologer, sekretærer og økonomiansvarlige. Praktiske verifikasjoner var vanskelig å gjennomføre hvis de ikke var godt planlagt på forhånd. Det var lite av interesse å se på kontoret til skadedyrbekjemperne, og lageret til skadedyrfirmaene var heller ikke stort. For gjennomføre en nyttig verifikasjon, vil vi på bakgrunn av våre erfaringer anbefale å gå ut til kundene til skadedyrfirmaet. Der vil tilsynsmyndighetene kunne se om bekjempelsen blir gjennomført i henhold til virksomhetens prosedyrer og forskriften. En mulighet for å få

7 gjort dette er å avtale et tilsynsbesøk på forhånd med en annen virksomhet som benytter det aktuelle skadedyrfirmaet. En slik virksomhet kan man finne ved å gjennomgangen av skadedyrfirmaets protokoller. Avvik Internkontroll-avvik Det var mangelfull føring av internkontroll hos de fleste skadedyrbekjemperne. Alt fra totalt fravær av systematisk internkontroll til mangelfull gjennomføring av internkontrollarbeidet ble registrert. For eksempel var prosedyrer for avvikshåndtering, dokumentstyring og internrevisjon stort sett utelatt. Internkontrollen innehold sjelden beskrivelse av mål og tiltak, og svært få hadde gjennomført noen risikovurdering av sin virksomhet. Viljen til å innføre og holde vedlike internkontrollsystemene var heller ikke alltid tilstedet hos skadedyrbekjemperne. Andre avvik De fleste skadedyrbekjemperne unnlot å gi et skikkelig nabovarsel. Årsaken var tredelt; 1) Kunder ønsker ikke oppmerksomhet rundt bekjempelsen., 2) Det blir for mye arbeid, og 3) Det er unødvendig. Av de som unnlot å gi nabovarsel hadde de færreste dokumentert sin vurdering av hvorfor nabovarsel var unødvendig. Mangler i protokollføringen var også svært vanlig. Kravene til protokollføring er detaljerte, og mange syntes nok det ble for mye papirarbeid. Det som ikke kunne nedtegnes som et kryss eller tall, ble gjerne ikke protokollført. Vanlig utelatelser var opplysninger om type skade, resultat og hvordan nabovarsel var gjennomført. Det var ellers lite kjennskap til substitusjonsprinsippet i virksomheten (jf 3-2 første ledd: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat), og mange manglet skikkelige merking av kjemikalier og HMS-datablader Vi fant også at flere antakelig drev med bekjemping for sikkerhets skyld. Altså bekjemping uten at det hadde vært skader eller observert skadedyr. Dette kunne vi se av kontrakter som avtalefestet bekjemping mot rotter med rottegift selv om det ikke var spor etter rotter på stedet. Endringer på luftkvalitet.info Fra sft.no Nettstedet luftkvalitet.info får nå nytt utseende og bedre organisering av informasjonen. Hensikten er å gjøre informasjonen om luftkvaliteten ulike steder i landet mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for alle interesserte. På luftkvalitet.info finner du løpende målinger for luftkvaliteten ulike steder i landet i tillegg til varsel om luftkvaliteten for dagen i dag og dagen etter. Du kan lese om hvilke effekter luftkvaliteten har på helsa og hvilke forholdsregler du eventuelt bør ta dersom luftkvaliteten er dårlig der du oppholder deg. Nettstedet har også informasjon om kommunene overholder grenseverdiene for luftkvalitet og om hvilke tiltak de gjennomfører der det er behov. Luftkvalitet.info er utviklet og blir driftet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen, som har sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten.

8 Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager Av Lotte Oddaker, helsekonsulent ved Nærmiljøseksjonen i Bydel St. Hanshaugen, Oslo kommune. I samfunnsmedisinen har folkehelseaspektene vært i fokus de siste årene, og mange kommuner og fylker har fastsatt sine egne folkehelseplaner og tiltak både før og etter at Resept for et sunnere Norge 1 kom ut. I forbindelse med forarbeidene til og høringsprosessen for Folkehelseplan for Oslo kom det tydelig frem at å stimulere barn og unge til sunne kostholdsvaner ville bli ett av syv innsatsområdene for perioden. 1 Stortingsmelding nr. 16, Innsats rettet mot sunnere kosthold blant barn og unge er valgt fordi flere undersøkelser tyder på at kostholdets sammensetning og mengde av ulike ernæringsgrupper i kombinasjon med fysisk aktivitet har sammenheng med risiko for å utvikle livsstilssykdommer som enkelte kreftformer, hjerte- og karsykdom, fedme, diabetes II og benskjørhet. Grunnlaget for sunne kost- og aktivitetsvaner blir gjerne lagt allerede tidlig i barndommen. Jo tidligere man etablerer en sunn livsstil, jo mindre er risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Mange barn tilbringer store deler av sin barndomstid i barnehage. Barnehagen skal ikke bare være et sted hvor det er fysisk trygt å være, barna skal også oppleve trygghet og mestring gjennom utfoldelse i varierte aktiviteter samtidig som de utvikler kunnskap, verdier og holdninger. Med bakgrunn i folkehelseplanen for Oslo iverksatte Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune i samarbeid med Bydel Søndre Nordstrand og Bydel St. Hanshaugen m.fl. prosjektet Mat i barnehagen 2 høsten Prosjektet besto bl.a. i å utarbeide materiell til informasjon, undervisning og inspirasjon om barn og kosthold rettet mot barnehagepersonell, barn og deres foresatte med den hensikt å bidra til økt kunnskap om og positive holdninger til sunt kosthold. For å implementere prosjektet i egen bydel bestemte bydelshelsetjenesten i Bydel St. Hanshaugen seg for å sette fokus på bl.a. kosthold i barnehagene ved tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I forskriften er det satt inn krav om at barnehage- og skolevirksomhet både skal forebygge helseulempe og -skade og fremme helse. I Bydel St. Hanshaugen utfører helsekonsulentene i Nærmiljøseksjonen oppgaver hjemlet i bl.a. kommunehelsetjenestelovens kap. 4a om miljørettet 2 Se internettsidene til Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. helsevern på vegne av bydelsoverlegen. Ved tilsyn i barnehagene hadde det i lengre tid hovedsaklig vært gjennomført kontroll med faktorer som kan utgjøre risiki for liv og helse for brukerne, dvs. anleggs- og bygningsmessig dimensjonering og utforming av hensyn til ulykkesforebygging. Men ved tilsynsrundene i løpet av høsten 2005 og våren 2006 ble det bestemt at tilsynsmyndigheten innen miljørettet helsevern skulle kontrollere helsefremmende faktorer ved de til sammen 35 barnehagevirksomhetene i bydelen. Følgende paragrafer fra forskriften ble plukket ut som sjekkpunkter : 10 Mulighet for aktivitet og hvile 11 Måltid 12 Psykososiale forhold 15 Førstehjelp 16 Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold 17 Smittevern 18 Røyking - og internkontrollrutiner ( 4) rundt disse forskriftskravene. Drikk vann. Mat uten sukker. Sukkerinnhold Sukkerinnhold kornblanding. frokostblanding.

9 Tilsynsmyndigheten antok at kosthold ville kunne bli et noe ømtålig tema å ta opp enkelte steder. Barnehagepersonalet løser mange ulike og til dels store og vanskelige oppgaver ut i fra de ressurser de har i form av tid, penger og personell. Ingen liker å bli kritisert, å måtte påta seg mer jobb eller å endre rutiner. Dessuten er det ikke bare de ansatte som avgjør hva barna spiser og drikker mens de er i barnehagen; selv om barnehagen kan ha retningslinjer for hva slags kosthold som er ønskelig, følger ikke nødvendigvis alle foresatte opp 3. Tilsynsmyndigheten var derfor bevisst på å ikke bli oppfattet som bedrevitende eller underkjennende i forhold til de ansattes kompetanse og arbeid. Videre var man overbevist om at det allerede var etablert mange bra kostholdsvaner i barnehagene siden viktigheten av måltidets hensikt, innhold og rammer også er en del av barnehagelovgivningen. Tilsynet ble derfor gjennomført som kartlegging og veiledning gjennom dialog med styrer for å motivere til videre arbeid med mat i barnehagen. Målet var å få til flere små, men viktige skritt mot et sunnere kosthold og bedre matvaner gjennom bruk av mer og oftere frukt og grønt, og alltid vann som tørstedrikk. På denne måten vil man kunne redusere sukkerandelen og øke fiberinnholdet i kosten, og kanskje også redusere inntaket av matvarer med (mettet) fett 4. Undersøkelsene rundt 11 om måltid ga følgende funn angående tilstanden ved kostholdet i barnehagene: Store forskjeller i tilbud og gjennomføring. Ved noen barnehager var det ikke noe serveringstilbud, barna hadde med dobbel matpakke hjemmefra. 3 Her inkluderes selvfølgelig ikke barn med spesielle diettbehov eller religiøst betinget kosthold. 4 Resultater fra kostholdsundersøkelsen Ungkost kosthold blant 4-åringer, IS-1067 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2002, viser at det ennå er ønskelig med mindre (mettet) fett, mindre sukker og mer fiber gjennom mat og drikke. De fleste hadde tilbud om enkel servering (frukt, yoghurt, melk) i barnehagen én til to ganger om dagen. Enkelte steder også et varmt måltid én til tre ganger per uke. Noen få bakte brød selv hver morgen eller hadde varmmat hver dag. Sukker er på vei ut. Sukkerholdig pålegg var lite brukt. Yoghurter med (relativt) lavt sukkerinnhold velges. Lite kjeks og saft. Sjelden kos med kakao, vafler og boller, mange bursdagsfeiringer uten kake. Vann er tørstedrikk og brukes også ofte til måltid. Barnehagene er generelt flinke til å tilby og servere frukt, men mindre flinke til å servere grønt. Frukttilbudet varierer med sesongen. Vaner for bruk av grønsaker og fantasi rundt tilberedning og servering av grønt er på langt nær så bra som for frukt. I det store og det hele sammenfalt disse funnene med resultatene fra Mat og måltider i barnehagen 5. Hva syntes å være de underliggende årsakene til de store forskjellene i matframbudet? Jo: Styrers holdning til verdien av måltidene i barnehagen og vilje til å se at pedagogiske opplegg også kan ha helsefremmende innhold. Det er store ulikheter blant både styrere og assistenter når det gjelder kompetanse om kosthold. Dersom styrer ikke selv ser verdien av å innarbeide sunne mat- og aktivitetsvaner fra barnsben av, ligger ikke forholdene til rette for at barnehagepersonalet utvikler og gjennomfører undervisningsopplegg angående kosthold med en helsefremmende hensikt. 5 Spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere, IS-1324 fra Sosialog helsedirektoratet, Virksomhetens grad av innfrielse av forskriftens 4 om internkontroll. Mange barnehagevirksomheter sliter med å etablere en internkontroll som både dekker forskriftens krav og som er praktisk i bruk. Der kosthold og aktivitet ikke er definert som innsatsområder og med egne mål for virksomheten, og det ikke er nedsatt skriftlig hva slags mat og drikke barnehagen skal servere og hva det er ønskelig at barna har med i matpakken, er det også større mangler hva angår gjennomføring og helhet. Ressurser: Tilgjengelige matvarer (matbudsjett). Det kan være vanskelig å velge mellom å servere sunn mat sjelden fremfor usunn mat oftere. For enkelte virksomheter, særlig kommunale, kan dessuten innkjøpsavtaler stikke kjepper i hjulene for å kjøpe inn en matvare der den er billigst. Egnet kjøkken- og serveringsområde (vedlikeholdsbudsjett). De fleste barnehager har et kjøkken, men kjøkkenet har ikke blitt vedlikeholdt i forhold til ønsket aktivitet. Mange kjøkken er heller ikke tilpasset at man kan ha med barn i matlagingen. Nok hender og de rette hendene (lønnsbudsjett). Husmor eller kjøkkenassistent er stillinger som sjelden finnes i barnehager nå for tiden, i hvert fall i de kommunale. Dermed har fagkompetansen på å lage sunn og velsmakende mat med appetittvekkende utseende forsvunnet. Mange styrere kvier seg for å sette de ansatte til kjøkkenoppgaver da en del ansatte ikke ser dette som en arbeidsoppgave for barnehagepersonell. Noen steder

10 er antall ansatte så minimalt i forhold til antall barn at det ikke er rom for at en person nå og da kan utføre arbeid på kjøkkenet. Også disse funnene er til dels i overensstemmelse med hovedtrekkene i Mat og måltider i barnehagen. Hva har så bydelshelsetjenesten gjort for å bidra til en forbedring av forholdene? Styrerne har blitt oppfordret til fortsatt å ha økt fokus på mat i barnehagen ved å trekke dette inn i de pedagogiske oppleggene, med henvisning til den nye rammeplanforskriften. Alle virksomheter i Oslo kommune skal miljøsertifiseres. Bydel St. Hanshaugen har valgt ordningen Miljøfyrtårn for sine tjenestesteder. Bydelen har føyd til et eget femte punkt om folkehelse, herunder tilrettelegging for sunt kosthold, i de generelle bransjekravene som må innfris for at en virksomhet skal bli Miljøfyrtårn. Barnehagene har blitt oppmuntret til å danne egne nettverksgrupper hvor man kan utveksle idéer og erfaringer, samt hente inn råd fra for eksempel helsestasjonen i bydelen, bydelens folkehelsekonsulent, Helseog velferdsetatens faggruppe for ernæring, eller andre. Tilrettelegging og vedlikehold av kjøkken er et kontrollpunkt ved tilsyn. Ved behov for utbedringer vedtas pålegg om retting av forhold og virksomhetens godkjenning etter forskriften trekkes tilbake. Blant kravene som må imøtekommes for å bli miljøsertifisert er godkjenning av kjøkken fra Mattilsynet og godkjenning av barnehagen fra bydelsoverlegen. Alle barnehagene har fått et oppfølgingsbesøk med bruk av sukkerstand og sukkerkalkulator for å demonstrere sukkerinnholdet i mat- og drikkevarer som det er vanlig å tilby barn. Eksempler på faglige ressurssider på nett ble vist og materiell fra Mat i barnehagen ble delt ut og gjennomgått med styrerne. Målgruppen var både barnehagepersonell og foresatte. Bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen har blitt orientert om funnene fra tilsynsrunden høsten 2005 våren 2006 og fagligmedisinske anbefalinger for videre innsats og arbeid. Barnehagene er nå selvdrevne i videre arbeid med og utvikling av innsats mot kosthold og andre folkehelseområder, men bydelshelsetjenesten følger dem opp med fortsatt veiledning i kosthold under tilsyn. Sukkerinnhold yoghurt. Sukkerinnhold mariekjeks. Sukkerinnhold cola og saft. Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater Av Bente Hornnæs, Halden felles bedriftshelsetjeneste Muggsopp i innemiljøet har fått økt fokus i nyere tid, men det har opprinnelig en lang historie. Man kan faktisk gå helt tilbake i det gamle testamentet og finne litteratur om muggsopp i bygg: Tredje Mosebok (kap.14 v.35-48) 35. da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for meg som om det har kommet spedalskhet i huset. 36. Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt som er i huset, skal bli urent: og deretter skal han komme og se på huset. 37. Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene 10

11 på husets vegger viser seg som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 38. Da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i 7 dager. 39. Den syvende dagen skal presten komme igjen og når han ser på det og finner at flekkene har bredt seg ut på husets vegger, 40. Da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted. 41. Deretter skal huset skrapes innvendig rundt omkring og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 42. Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal bryte nytt ler og overstryke huset med. 43. Bryter flekkene ut igjen etter at stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket, 44. Da skal presten komme og se på det, og dersom han finner at flekkene har bredt seg ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent. 45. Og da skal de rive huset ned, både stener og treverk og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted. 46. Den som går inn i huset hele den tiden det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 47. Og den som ligger i huset skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær. 48. Men dersom presten, når han kommer og ser det, finner at flekkene ikke har bredt seg ut på huset etter at det har blitt overstrøket, da skal han si at huset er rent, da er ondet borte. Foto: Bente Hornnæs Nå finnes det imidlertid andre og langt mer moderne metoder for både å kartlegge muggsopp og sanere muggsoppforekomster. Årsaken til at man undersøker eventuell forekomst av muggsopp er at det er en statistisk sammenheng mellom høy fuktighet, fuktskader og mugglukt i bygg OG økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, økt hyppighet av allergiske reaksjoner og økt hyppighet Foto: Bente Hornnæs av astma. Når man skal kartlegge eventuelle muggsoppforekomster er det, som i gamle moseboks tid, fortsatt nesa og øyne som er de beste redskapene. Kommer man over slike situasjoner som på dette bildet, behøver man ikke å måle muggsoppforekomster. Man både ser og lukter at den er der. Men i noen tilfeller ser man ikke fuktforekomster eller muggsopp, men man opplever 11

12 at det er noe galt med inneklimaet. Folk får ubehag eller blir syke, og man mistenker fuktskader. Da kan man til en viss grad måle for å eventuelt eliminere eller stadfeste vekst av muggsopp. Det er nok et faktum at enkelte byggeiere ikke stoler på annen dokumentasjon enn rene tall, slik at det gjøres også kartlegginger der det er fullt synlige fuktskader og vekst av muggsopp. Dette kan forsvares i de sammenhenger man er usikre på omfanget og utbredelsen av muggsoppveksten, ellers bør disse ressursene heller gå rett til utbedring av fuktskadene. Skal man gjøre en muggsoppkartlegging, er det en fordel å ta med noe verktøy sammen med måleutstyret. Lommelykt, kamera, kniv, drill, brekkjern, hammer, skrujern og lignende kan være nyttig å ha. Det er ofte mørke rom man skal undersøke, og da er en god lommelykt og et godt kamera uunnværlig. I noen tilfeller ses muggsoppveksten bedre på en digital kameraskjerm enn ved det blotte øye. Skal man kartlegge fukt- og muggsoppforekomster, kan det være nødvendig å ta materialprøve og å komme bak vegg- og takplater samt ned i gulvkonstruksjoner. Allier deg med byggets vaktmester eller en annen som kjenner Luftsamler for muggsoppkartlegginger Foto: Telelab AS bygget godt. Det kan være greit å få en orientering om byggets historie før oppstart er det noen kjente fuktog lekkasjeskader, hva går inneklimaklagene ut på, kjenner man lukt, ser man noe vekst og - i så fall - hvor. Et protimeter kan benyttes til å avdekke fuktforekomster i konstruksjoner. Man måler da ledningsevnen i materialet. Jo mer fukt, jo høyere ledningsevne. Resultatene vises på en skala på apparatet. De mer avanserte protimeterne kan også avdekke fukt bak en overflate, ved å stryke apparatet langs overflaten. Et termografisk kamera kan avdekke eventuelle lekkasjer og kuldebroer i et bygg. Disse stedene er kritiske steder i forhold til fukt. Skal man måle forekomsten av muggsopp, er bruk av en luftsamler en vel egnet metode. Disse apparatene fungerer som små støvsugere. Det er et lite lokk på hodet av luftsamleren, og dette lokket er perforert med en bestemt mengde hull. Lokket kan skrus av og man plasserer en agarskål med medium egnet for muggsoppvekst i en festeanretning på luftsamleren. Så skrus lokket på. Når man gjennomfører målingen suges det en bestemt mengde luft i en bestemt hastighet gjennom det perforerte lokket og inn på agarskålen. Eventuelle muggsoppsporer i luften som suges inn avsettes da på agarskålen. Luftmengden settes etter en vurdering fra værforhold og årstider. Er det fuktig vær og gunstige værforhold for muggsoppvekst, brukes det mindre luft enn ved tørrere værforhold. Dette fordi nivået med muggsoppsporer i luften svinger med temperaturen og luftfuktigheten. Ved gunstige vekstforhold, er antall muggsoppsporer høyere. Derfor må man justere luftmengdene slik at man ikke suger inn så mange muggsoppsporer at agarskålene blir overdekt av muggsoppvekst. Agarskålene dyrkes så i varmeskap i 5-7 dager før de analyseres for muggsopp. Man kan imidlertid ikke basere en måling utelukkende på luftmålinger. Dette fordi luftmålinger i realiteten er øyeblikksmålinger er og da. En luftmåling neste dag, kan gi andre resultater. Når man foretar luftmålinger, måler man det antall sporer som befinner seg i lufta på måletidspunktet. Dette antallet er avhengig av hvor mange sporer muggsoppen har avgitt, og om muggsoppen ligger slik til at muggsoppsporene frigis i de områdene målingen foregår. Sporene kan ikke trenge gjennom tette membraner, derfor kan man oppleve å ikke få utslag på målinger i bygg hvor det er skjult muggsoppangrep. I tillegg til visuelle observasjoner, bør luftmålingene suppleres overflaterprøver og materialprøver. Ved overflateprøver trykkes strips eller agarplater over flater med mistanke om muggsoppvekst. Dette dyrkes på samme måte som agarskålene til luftmålinger. For materialprøver løses biter av materialer opp i væske som såes på agar og dyrkes i varmeskap på samme vis som luftprøvene og overflateprøvene. Når man foretar luftmålinger, må man ta en referanseprøve utendørs. Oppveksten på agarskålene fra innendørs målinger vurderes opp mot utereferansen. Det skal ikke være høyere forekomster innendørs enn utendørs, og artene skal være sammenfallende. Høyere antall eller avvikende typer muggsopparter i forhold til utereferansen betyr at fuktforhold innendørs har gitt enkelte arter bedre betingelser for vekst enn normalt. Anbefalte faglige normer for inneklima sier at synlig muggsoppvekst eller mugglukt ikke skal forekomme. Normen sier ikke noe om antall eller arter hva som er mye muggsoppvekst eller hvilken art som er ille. Funn av muggsopp i bygninger utløser behov for sanering i større eller mindre grad. Først og fremst må kilden til fukt elimineres. Fukt og muggsoppforekomster i en del av bygget, kan påvirke inneklima i andre deler av bygget. Derfor skal det ikke forekomme muggsoppvekst 12

13 i noen deler av et bygg, heller ikke i kjellere eller loft, selv om de ikke brukes som oppholdsrom. Dersom muggsoppen har funnet grobunn i porøse materialer som tapet, gips, trefiberplater, støvpartikler i isolasjon og lignende, må disse materialene i sin helhet fjernes. Det er tilnærmet umulig å rengjøre denne type materialer for muggsopp. Det er ikke tilfredsstillende å kun tørke ut fukt-og muggsoppforekomstene. De vil fremdeles kunne avgi stoffer som kan gi negativ innvirkning på helsen. Harde flater og bærende elementer pusses ned og vaskes med muggsoppdrepende midler. De som utfører saneringsarbeidet må ha egnet verneutstyr, og lokalene som utbedres må avskjermes fra de øvrige lokalene i bygget og alt må vaskes ned etter sanering. Det man kan oppleve er at relevante tiltak for å bekjempe fukt-og muggsoppskader i et bygg kan være betydelig mer omfattende ut fra et helsemessig synspunkt enn det som kreves ut fra et bygningsteknisk synspunkt. Foto: Telelab AS Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet 13

14 Folkehelseprisen 2007 Styret i Forum for miljø og helse har vedtatt å gi Folkehelseprisen 2007 til assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut. Prisen blir gitt for fortjenestefullt arbeid innen helserelatert miljøarbeid: for idéer og resultater som i miljøhygienisk sammenheng har positiv betydning for folkehelsen for styrking av tverrfaglighet og teamarbeid innenfor og utenfor helsevesenet Prisen tildeles for fremragende innsats for å dyktiggjøre andre til å bedre folkehelsen. Under utdelingen uttalte Svein Rønsen på vegne av styret for Forum for miljø og helse: Geir Sverre Braut har vært en ruvende skikkelse i norsk helsetjeneste i mange år. Men han har ruvet på en stillferdig måte. Han har stor innflytelse på grunn av sin kompetanse, ikke på grunn av spisse albuer. I et festskrift til assisterende fylkeslege Torill Hagerup Jenssen skrev Geir Sverre Braut i 2004 en artikkel som heter Dei brennande hjarta - kunsten å brenne utan å brenne seg ut. Jeg tillater meg å ta noen linjer ut av helheten: I møte med folk som ikkje brenn, er det likevel stundom slik at ein må justere ned sin eigen glød noko dersom ein vil nå fram, då er poenget at den som brenn, må opne opp for at andre også skal få lov til å gløde, få lov til å visa seg fram. Den som vanlegvis brenn, må då finne seg i å dempe blusset på eiga lampe slik at det veike lyset frå gloa som treng oksygen får kome fram. Då blir verkeleg djupe menneskelege eigenskapar sette på prøve. Den som ikkje er i stand til å sjå sitt eige verd, uavhengig av gjerningar og iver, vil kanskje ikkje makte å trø tilbake medan andre får brenne. Det er ein stor kunst både for klinikaren, leiaren og kollegaen å vere den katalysatoren som gjer at andre lukkast i si utvikling og i sitt arbeid, utan at ein sjølv kjenner seg mindre verdt av den grunn. Kunsten å få andre til å lykkes i sin utvikling og sitt arbeid kan du, Geir Sverre. Det er betegnende at da tidsskriftet Helsesøster trykket et intervju med deg i januar i år, ble det plassert under vignetten Inspirasjon i hverdagen - helsekilder. Kunsten å brenne uten å brenne seg ut må du åpenbart også beherske. Gjennom et utall av artikler og foredrag har du i en årrekke formidlet av din brede og dype kunnskap og bidratt til å dyktiggjøre andre på flere helserelaterte og miljørelaterte felter. Forum for miljø og helse har i stor grad nytt godt av din kompetanse og din formidlingsevne, blant annet ved at du har skrevet i nesten hvert nummer av tidsskriftet vårt, Miljø og Helse. Du er analytisk og kreativ. Du har en imponerende arbeidskapasitet. Til tross for at du har mye detaljkunnskap legger du vekt på helheten. I foredrag om snevre temaer innen miljørettet helsevern kan du finne på å minne om at det vi arbeider med skal gagne hele mennesker, og i et intervju da du ble utnevnt som assisterende helsedirektør i 2002 uttrykte du et ønske om at helsepersonellet som mennesker, og helsetjenesten som system, må være tydelige på at vi er i stand til å verne om det sårbare i menneskelivet. Du har et bevisst verdigrunnlag, og i medisinskfaglige foredrag siterer du gjerne både filosofer og Bibelen. Folkehelseprisen 2007 går til en person vi setter høyt som fagperson, formidler og medmenneske. Gratulerer! Du kan lese mer om Geir Sverre Braut på wikipedia.no. 14

15 Fra Ålesund til Wien Av Øystein Solevåg I Wien stod barn, miljø og helse i fokus i juni. Europaavdelingen av WHO har de siste 20 årene ledet en prosess for å få både miljøsektoren og helsesektoren til å se på miljø- og helseutfordringene. Både ulike miljøfaktorer som virker inn på folkehelsa, ulike samfunnssektorers betydning, konsekvensene for ulike befolkningsgrupper og verktøy og virkemidler i miljø- og helsearbeidet blir gjennomgått i denne prosessen. Hvert femte år gjennomføres det en europeisk ministerkonferanse om miljø og helse der man gjør opp status og prioriterer arbeidet framover. Foto: Christine Rørvik Den forrige ministerkonferansen var i Budapest i 2004, den neste er i Roma i I juni ble det gjennomført en undervegskonferanse i Wien. Ministerkonferansen i Budapest bestemte at hovedfokus for arbeidet skal være barn, miljø og helse, og dette var derfor det viktigste temaet i Wien, men det ble også brukt noe tid på å diskutere helseeffektene av menneskeskapte klimaendringer. Gjennom det internasjonale nettverket til Forum for miljø og helse blir vi involvert i denne typen prosesser. Siden jeg også har vært involvert i arbeidet med å lage en norsk Strategi for barn og unges miljø og helse, fikk jeg muligheten til å representere Forumet i Wien. I forkant av WHO-konferansen var det en egen fagkonferanse, så det faglige utbyttet for min del stort. WHO-konferansen På WHO-konferansen deltok om lag 300 delegater fra 50 europeiske land, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og næringslivet. Det var også en egen ungdomskonferanse. De ulike landene rapporterte om sitt arbeid på feltet. WHO lanserte en rapport om miljøtruslenes innvirkning på folks helse. Rapporten fokuserer på potensialet for forebygging, og WHO anslår at ved å ta i bruk kjente, utprøvde miljø- og helsetiltak bør det være mulig å redusere antallet miljørelaterte dødsfall i Europa med om lag 20 prosent, globalt bør det være mulig å forebygge 13 millioner dødsfall med å satse på miljø og helse. WHO anslår at mennesker i Norge årlig dør som følge av miljøfaktorer. Tiltakene som bør settes i verk retter seg delvis mot husholdningene, det viktigste tiltaket her er bruk av renere brensler i oppvarming og matlaging, og mot kommune og stat. De viktigste tiltakene på samfunnsnivå er trygg vannforsyning og lavere luftforurensning. WHO presenterte også en egen oversikt over barns miljø og helse i Europa, basert på 26 utvalgte indikatorer. WHO har valgt ut fire satsningsområder for arbeidet med barn, miljø og helse, og indikatorene er valgt ut fra dette. Satsningsområdene er: Sikre trygg vannforsyning og sanitære forhold for alle barn og unge. Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet. Sikre at barn og unge har ren luft inne og ute. Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoffer, støy og andre miljøfarer. Pris til Ålesund På WHO-konferansen ble det også delt ut priser til gode eksempler på miljø- og helsetiltak rettet mot barn og unge. Det ble delt ut priser på hvert av de fire satsningsområdene over. I tillegg ble det delt ut priser for Youth participation og en spesialpris. Det var over 100 påmeldte prosjekter fra 32 land. 15

16 Miljøvernministeren og Helseministeren for Østerrike deler ut diplom til Christine Rørvik fra Ålesund kommune. Foto: Øystein Solevåg Ålesund Grønn barneby for alle vant både pris for barns medvirkning og spesialprisen. Grønn barneby er en satsing fra Miljøagentene (som tidligere het Blekkulfs miljødetektiver). I 2007 har Ålesund kommune tatt over stafetten fra Tromsø, og er nå Grønn barneby. En Grønn barneby må oppfylle åtte krav: 1. Barn har rett til ren luft 2. Barn har rett til rent vann 3. Barn har rett til ren natur 4. Barn har rett til grøntområder rundt seg 5. Barn har rett til å klatre i trær 6. Barn har rett til trygge sykkelstier 7. Barn har rett til å oppleve naturgleder slik mor og far gjorde 8. Barn har rett til grønne barnehager og grønne skoler Ålesund har lagt opp en rekke prosjekter for å finne ut hvordan barn i Ålesund ønsker at byen skal bli, i tillegg har Barnas bystyre blitt etablert som en del av denne satsingen. Det var derfor en stolt prosjektleder Christine Rørvik som tok i mot prisene. Etterord Når dette skrives, har det nettopp vært en valgkamp der barn og unges miljø og helse knapt har kommet i fokus. Vi har det jo så bra her i landet, deltar vi bare på internasjonale konferanser for å fortelle andre det? Norske barn (og trolig også våre eldre ) er blant de friskeste i verden. Det er lav spedbarnsdødelighet i vårt land, og små barn er sjelden alvorlig syke. Norsk ungdom er fysisk friske og bruker lite helsetjenester. Allikevel blir noen barn syke og et lite antall dør. En del ungdom, særlig jenter, oppgir symptomer som kan tyde på psykiske plager. En regner med at ca. 8 % av alle barn har så alvorlige psykiske plager at de er behandlingstrengende. Sykdom og død skyldes som regel et samspill mellom påvirkning av kjemiske, fysiske, sosiale, genetiske og andre biologiske faktorer. Spedbarnsdødeligheten i Norge er svært lav i historisk og internasjonal målestokk, likevel er det vist at spedbarnsdødeligheten er høyere blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status sammenliknet med barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk status. Det pågår en diskusjon i helsefagmiljøene om barns aktivitetsnivå og vekt. Mye tyder på at barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Norske barn og ungdom i alderen år sitter stille og ser på TV, PC eller gjør lekser i gjennomsnitt 40 timer per uke utenom skoletid. Målinger blant barn og ungdom i alderen 9 og 15 år i Oslo viser en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk form på ca 12 % i perioden Den største reduksjonen ses blant de yngste barna. I Oslo har 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt en vektøkning på 3 kg siden 1975, og 15-årige jenter har blitt ca 2 kg tyngre i samme periode. Hver femte 8- og 12- åring i Oslo er overvektige. Nasjonale tall mangler, og det må presiseres at vi kan ikke slå fast om det er endringer i energiinntak eller energiforbruket som har forårsaket vektøkningen. Trolig er det en kombinasjon av begge forhold. Som småbarnsforeldre opplever vi ofte denne diskusjonen som veldig individfokusert. Hvorfor sender vi ikke barna ut for å leke? Barn som leker ute i naturen får bedre koordinasjon, muskelstyrke og balanse enn barn som leker på tradisjonelle og bearbeidede lekeplasser. Naturen gir andre utfordringer både motorisk og sanselig enn det de møter i barnehagen, på lekeplassen eller i skolegården. Det er her vårt fagfelt kommer inn. Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for folks utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. For barn og unge er nærmiljøet den viktigste arenaen for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde ligger mer enn 500 meter fra boligen, 16

17 synker bruken med 56 %. Hverdagsparken bør derfor ligge maksimalt 300 meter unna i gangavstand eller 7-8 minutter i tid. Nærhet til naturområder har også betydning for barnehagen og skolen som leke- og læringsarena. Da er det faktisk ganske overraskende å lese at arealer brukt til rekreasjon og lek i byer og tettsteder ble redusert med 7 prosent fra Det sannsynlig at tendensen har fortsatt også etter 2002, siden byggeaktiviteten bare har økt. Samtidig reduseres også andelen åpent areal i tettstedene. I perioden forsvant 12,4 % av de åpne arealene. Det er også nyttig å huske på at mellom 1975 og 2005, altså fra et tidspunkt da mange av dagens foreldre ble sendt ut for å leke, så har antallet personbiler i Norge blitt doblet, og bilene kjører lenger enn før. Siden de fleste foreldre legger stor vekt på å sørge for at antallet barneulykker synker, har resultatet blitt en ønsket og planlagt utvikling der det å legge til rette for økt personbiltransport har vært høyere prioritert enn å legge til rette for barns lek og fysiske aktivitet. Det er altså gode grunner til å engasjere seg Helse i plan -arbeidet til Forum for miljø og helse framover. Nytt frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund Aldersskilnader i folk sitt verdigrunnlag har det noko å seie for miljøretta helsevern? Det er kanskje litt på kanten å omtale ei norsk masteroppgåve under overskrifta Nytt frå verdslitteraturen, men eg tek sjansen. Nils Petter Stand har gitt ut ein omarbeidd versjon av masteroppgåva si i rapportserien til Norsk institutt for forsking om oppveks, velferd og aldring (1). Arbeidet handlar om aldersskilnader i synet på verdiar. Grunnlagsdata for undersøkinga har Strand henta frå ein stor, landsomfattande studie av ulike sider ved levekår og livsperspektiv hjå personar i Noreg i andre halvdelen av livet; det vil seie dei over 40 år. Det er ei spørjeundersøking gjennomført i 2002 og Ein del av spørsmåla i den skriftlege delen av undersøkinga handla om folk si verdiorientering. Eg skal ikkje seie meir om metoden som er nytta. Interesserte kan finne det sjølv i teksten. Forfattaren seier at dersom det eksisterer skilnader i verdisyn mellom ulike aldersgrupper så kan det prinsipielt sett skuldast ein av to forklåringsmodellar: livsfaseforklåring eller generasjonsforklåring. Livsfaseforklåringa legg til grunn at nye verdiar kjem i fokus etter kvart som ein kjem over i nye livsfasar; barn har andre verdiar enn ungdom, som igjen har andre verdiar enn unge vaksne osv. Generasjonsforklåringa legg til grunn at ein dreg med seg og eventuelt justerer på verdiane sine i takt med at ein utviklar seg saman med andre av sin eigen generasjon ( kohorteffekt ). Til dømes dei som var miljøvernarar i 1970-åra er notidas miljøbyråkratar. Forfattaren påviser kanskje ikkje så overraskande ganske store skilnader i verdiorientering mellom ulike årsklassar. Eldre aldersgrupper verdset tradisjonar, tryggleik og likskap høgare enn yngre. Dei yngre legg meir vekt på sjølvrealisering, nyting og uavhengigheit. Dei er også meir viljuge til endringar. Dette er kanskje ikkje uventa, men meir spenning ligg det i funnet om at aukande utdanning også aukar skilnadene når det gjeld vilje til endring eller ønskje om å bevare det eksisterande! Sidan denne studien ikkje følgjer personar over tid, kan den knapt ventast å gje eit svar på kva for ein av dei to prinsipielle forklåringsmodellane som er den sterkaste. Forfattaren vel sjølv å leggje til grunn at begge modellane er gyldige. Og det er kanskje det dei av oss som ivrar for miljøretta helsevern skal håpe på! Vi lever i ei tid med aukande individuell orientering. Det er på mange måtar i strid med dei ideala som grupperetta helsefremjande arbeid irekna miljøretta helsevern legg til grunn. Skal vi lukkast i dette arbeidet treng vi nye generasjonar som har lært seg til å ta omsyn til miljøet alt i barnehagen ( generasjonseffekten ) samstundes med at dei får ei viss verdikonservativ livshaldning med etter kvart dei veks til i alder ( livsfaseeffekten ). Litteratur: 1. Strand NP. Verdier på vandring. Aldersforskjeller i verdisyn blant middelaldrende og eldre. NOVA-rapport 15/07. Oslo: NOVA, ( no/asset/2723/1/2723_1.pdf) 17

18 Fukt og muggsopp i innemiljøet helsekonsekvenser Av Rune Becher, Kirsten E. Rakkestad, Berit Granum og Jan Hongslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin Flere befolkningsundersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveisplager, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad astma hos beboerne. Det mangler imidlertid nok kunnskap om hva det er ved fuktskader som gir helseeffekter. Uten en biologisk årsak som kan forklare funnene svekkes utsagnskraften i dataene fra befolkningsundersøkelsene. Flere mulige virkningsmekanismer er blitt foreslått. Fuktighet og fuktskader kan gi gode vekstvilkår for biologisk forurensning som husstøvmidd, muggsopp og bakterier. De senere årene har det særlig blitt fokusert på muggsopp og muggsoppsporer som mulig årsak til helseplager i inneklimasammenheng. Tre forhold er trukket frem som mulige mekanismer for helseeffekter knyttet til muggsopp. Muggsopp inneholder komponenter (allergener) som kan gi allergiske reaksjoner. Muggsopp kan også danne spesifikke muggsoppgifter (mykotoksiner) og slike gifter kan teoretisk tenkes å kunne forårsake negative helseeffekter. Videre kan muggsopp i enkelte situasjoner forårsake soppinfeksjoner. I det følgende skal vi gå gjennom disse tre mekanismene for derved å belyse mulighetene for om muggsopp eksponering i inneklimasammenheng kan gi uønskede helseeffekter. Allergiske reaksjoner Muggsopp produserer sporer som kan fremme allergiske reaksjoner. Sporene som frigjøres er små og vil lett kunne pustes inn. Muggsopp påvises normalt i lufta både ute og inne og for utemiljøet er det store sesongvariasjoner. På befolkningsnivå bidrar utelufteksponering for muggsoppsporer sannsynligvis mer til luftveisallergi enn sporer fra kolonier innendørs. Sporer fra muggsopp som får vekstvilkår innendørs kan imidlertid være av stor betydning for individer med muggsoppallergi. Den vanligste formen for overfølsomhet overfor muggsopp er en såkalt IgE-mediert allergisk reaksjon mot inhalerte muggsoppallergener som kan føre til allergisk astma eller allergisk betinget irritasjon av neseslimhinnen (allergisk rinitt). Personer med muggsoppallergi er ofte atopikere, dvs. personer som er arvelig disponert, og dermed har større risiko for å utvikle sykdommer som allergisk astma, rinitt eller atopisk eksem. Det er anslått at en fjerdedel av de atopiske individene vil ha IgEantistoffer mot vanlige inhalerbare muggsoppallergener. Halvparten av disse igjen (i størrelsesorden noen få prosent av befolkningen, basert på data fra USA) antas en eller annen gang å kunne oppleve allergiske symptomer knyttet til muggsoppeksponering. De fleste av disse personene vil oppleve irritasjon i neseslimhinnen (allergisk rinitt). I Norge påvises muggsoppallergi imidlertid relativt sjelden. Om dette skyldes at få individer faktisk er allergiske, eller at allergitestene ikke er gode nok, er uvisst. I noen tilfeller kan inhalasjon av muggsoppallergener føre til en respons som skyldes en betydelig forhøyet produksjon av IgG-antistoffer mot de inhalerte proteinene. Dette gir en intens lokal immunreaksjon og lungebetennelse. Slike responser opptrer oftest som følge av yrkesmessig inhalasjon av svært store mengder allergener (nivåer langt over det man kan forvente å finne i vanlig inneklimasammenheng). Infeksjoner Eksponering for muggsopp innendørs innebærer normalt ingen risiko for utvikling av soppinfeksjoner (mykoser) unntatt for personer med alvorlig immunsvikt (langtkommen AIDS, kreftpasienter på intensiv kjemoterapi, leukemipasienter, og transplantasjonspasienter). I disse tilfellene er bekymringen først og fremst knyttet til den mest akutte sykdomsfasen under et sykehusopphold. Toksiske reaksjoner De fleste rapporter om ikke-allergisk sykdom relatert til muggsopp involverer enkeltpersoner eller kun et lite antall personer. Større epidemiologiske undersøkelser av personer i muggkoloniserte bygninger er basert på selvrapporterte symptomer. Det foreligger ikke objektive funn som kan dokumentere at personer med symptomer faktisk er eksponert for høyere nivåer av muggsopp enn symptomfrie personer. En god del av bekymringen rundt muggsopp i innemiljøer er trolig forårsaket av mistanken om at innånding av mykotoksiner kan forårsake ulike symptomer. En del mykotoksiner er i eksperimentelle studier vist å kunne påvirke 18

19 biologiske systemer på forskjellige måter. For vurderingen av den helsemessige betydningen av mykotoksiner er det viktig å være klar over at toksin-mengden og -typene samt dannelsen av sporer kan variere betydelig med vekstbetingelsene. Mykotoksinene er i liten grad flyktige. Inhalasjonseksponering for mykotoksiner krever at det dannes små vanndråper (aerosoler) med soppfragmenter eller sporer. Når det gjelder eksponering via hud, så tas ikke mykotoksinene opp gjennom huden men lokal irritasjon kan forekomme dersom man er i kontakt med store mengder muggsopp eller muggsoppkontaminerte materialer. De fleste forgiftninger med mykotoksiner skyldes inntak av muggsoppinfisert mat. Akutte forgiftninger er også sett i sammenheng med massiv inhalasjonseksponering i landbruket for korn med høye konsentrasjoner av sopp, glukaner (cellevegg komponenter), mykotoksiner, bakterier og endotoksiner (giftstoffer fra bakterier). I slike tilfeller kan effekter som lungemykotoksikose og andre tilstander med samlebetegnelsen Organic dust toxic syndrom (ODTS) opptre. Det er ikke dokumentert hvilken betydning mykotoksinene har i dette eksponeringsbildet. Eksponeringsforhold forbundet med ODTS er beskrevet som tåke av partikler eller som en tykk støvsky som tetner til inntil det ikke lenger er mulig å se tvers over rommet. Dette er ekstreme forhold som er uaktuelle i inneklimasammenheng. Har mykotoksiner effekter på mennesker ved eksponering i inneklimasammenheng? For at eksponering for mykotoksiner skal gi en toksisk reaksjon, må konsentrasjon og varighet av eksponeringen være tilstrekkelig til at en toksisk dose skal kunne nå relevante målceller (for eksempel luftveisceller). Det er per i dag ikke mulig å angi eksakt hvilke mengder mykotoksiner som kan være toksiske for mennesker. Basert på dyreforsøk kan man gjøre beregninger for å anslå hvilke mengder som kan være relevante for sykdomsutvikling og deretter vurdere om det er tenkelig at slike mengder vil kunne innåndes i inneklimasammenheng. Rotter som er mer følsomme enn mus og hamster dør ikke etter eksponering i 10 min for opp til 1 mg T-2 toksin/m 3 fra Fusarium muggsopp. Da mengden T-2 toksin per spore ikke er kjent vet man ikke hvor mange sporer som trengs for få slike mengder T-2 toksin. Som en grov sammenligning kan det nevnes at for Satratoksin H, et mykotoksin fra Stachybotrys chartarum, har man anslått at det finnes ca 1x10-4 nanogram toksin per spore slik at det vil kreves ca 10 milliarder sporer/m 3 for å oppnå en mengde på 1 mg Satratoksin H/m 3. Stachybotrys chartarum Særlig i USA har S. chartarum vakt bekymring blant publikum når den påvises i innemiljøer. Denne muggsoppen produserer en type mykotoksiner som i dyreforsøk er vist å hemme proteinsyntesen og ha effekter på deler av immunforsvaret. En årsakssammenheng mellom eksponering i inneklimasammenheng og helseeffekter er imidlertid bare unntaksvis påvist med sikkerhet. En av hovedårsakene til at S. chartarum har fått såpass mye oppmerksomhet er at denne muggsoppen på begynnelsen av 90-tallet ble knyttet til helseutfall og dødsfall blant spedbarn etter en oversvømmelse med påfølgende fuktskader og muggvekst i de rammede boligene i Cleveland, Ohio. Helseutfall/dødsårsak ble beskrevet som lungeblødninger. I ettertid konkluderte to uavhengige granskningsutvalg at det ikke kunne påvises noen sikker sammenheng mellom S. chartarum og lungeblødningene. Kritikken mot de publiserte studiene var særlig rettet mot skjevheter og mangler ved rutinene for innsamling av muggprøver. S. chartarum ble dessuten også påvist i en rekke boliger der det ikke forekom helseutfall. Selv om avgjørende data mangler kan man ikke fullstendig utelukke at muggsopp kan gi lungeblødning hos enkelte følsomme individer, slik som spedbarn. S. chartarum kan under visse betingelser produsere et mykotoksin kalt stachylysin og som i dyreforsøk er vist å kunne skade karvegger. S. chartarum er relativt vidt utbredt mens lungeblødninger er relativt sjelden. Det har vært antydet at risikoen for lungeblødninger øker der S. chartarum produserer stachylysin. Dersom man i et større materiale hadde kunnet undersøke bare de eksponeringssituasjoner der det virkelig produseres stachylysin, kunne kanskje en sammenheng underbygges. Sannsynligvis må også andre tilleggsfaktorer være tilstede uten at man har full oversikt over disse. I kjølvannet av Cleveland episoden har helsemyndighetene i USA også fortsatt å undersøke om det kan være en sammenheng mellom plutselig spedbarnsdød og oppvekst av muggsopp i hjem med vannskader, men det har foreløpig ikke kommet noen endelig konklusjon. Risikoberegninger I dyreforsøk ble S. chartarum sporer deponert i nesehulen på mus eller i luftrøret til rotter. Det ble vist at 3 millioner sporer/kg kroppsvekt var den høyeste dosen som ikke gav noen negativ effekt. Høye doser (over 30 millioner sporer/kg kroppsvekt) gav betennelser og blødninger fra lungene hos begge arter. Toksinnivåene (i disse forsøkene) er ikke kjent. Fra disse forsøkene ble mengdene med S. chartarum-sporer som ikke vil gi effekt hos mennesker ved 24 timers kontinuerlig innånding beregnet til 2,1 millioner sporer/m 3 for spedbarn, 6,6 millioner sporer/m 3 for barn og 15,3 millioner sporer/m 3 for voksne. S. Chartarum sporer har også blitt gitt i to forskjellige doser, to ganger i uken i tre uker (samlede doser var henholdsvis 2,8 x 10 5 og 2,8 x 10 7 sporer/ kg) i dyreforsøk. Den lave dosen ga mindre alvorlig betennelse uten blød- 19

20 ninger. Den høye dosen ga alvorlig betennelse med blødninger i lungene. Fra disse dyreforsøkene ble det beregnet at de laveste luftbårne sporekonsentrasjoner som ikke skulle gi blødning hos mennesker ved lengre tids eksponering, var 9400 sporer/m 3 for spedbarn, sporer/m 3 for barn og sporer/m 3 for voksne. Selv om slike estimater er usikre ligger de betydelig over vanlig rapporterte sporekonsentrasjoner i innemiljøer. I en undersøkelse av 1717 bygninger og totalt prøvetakinger ble det påvist S. chartarum i 6 % av bygningene. Gjennomsnittlig sporekonsentrasjon var 12 sporer/m 3 (95 % konfidensintervall sporer/m 3 ). Et interessant moment er imidlertid at det nylig er rapportert langt høyere antall sporefragmenter av S. Chartarum i luften enn antall sporer i seg selv. Slike sporefragmenter er vist å kunne inneholde mykotoksiner. Det kan således ikke utelukkes at den reelle mengden mykotoksiner som innåndes er noe høyere enn det man tidligere har antatt ut fra rene beregninger knyttet til sporeantall. Om dette har betydning for utvikling av uønskede helseeffekter/plager hos enkelte følsomme individer er ikke avklart men kan heller ikke utelukkes. Det er heller ikke avklart om dette gjelder også for andre muggsopparter. Oppsummering Muggsopper er vanlig forekommende og kan fremme allergiske reaksjoner. Både utendørs og innendørs muggsopp kan ha betydning for forekomst av muggsoppallergi i befolkningen. Det antas at noen få prosent av befolkningen vil kunne oppleve allergiske symptomer knyttet til muggsoppeksponering i løpet av livet. Noen muggsopper kan under visse forhold produsere mykotoksiner som eksperimentelt er vist å kunne påvirke levende celler og organismer via en rekke mekanismer. Dagens kunnskapsstatus (eksponeringsnivåer og data fra dyreforsøk) tilsier imidlertid at uønskede helseeffekter som følge av inhalasjonseksponering for mykotoksiner i innemiljøer er svært lite sannsynlig. Aktuelle referanser Brasel TL, Douglas DR, Wilson SC and Straus DC. Detection of Airborne Stachybotrys chartarum Macrocyclic Trichothecene Mycotoxins on Particulates Smaller than Conidia. Applied and Environmental Microbiology, January 2005, p , Vol. 71, No. 1. Bush RK, Portnoy JM, Saxon A, Terr AI and Wood RA. The medical effects of mold exposure. Journal of Allergy and Clinical Immunology. Volume 117, Issue 2, February 2006, Pages (Denne publikasjonen ble etterfulgt av en interessant debatt på nettsidene til dette tidskriftet og hvor både styrker og svakheter i publikasjonen ble tatt opp). Connell CP. Health Effects of Moulds (Molds): State of Knowledge moulds/sok.html. Curtis L, Lieberman A, Stark M, Rea W and Vetter M. Adverse Health Effects of Indoor Molds. Journal of Nutritional & Environmental Medicine (September 2004) 14(3), Jarvis BB and Miller JD. Mycotoxins as harmful indoor air contaminants. Mini-review. Appl Microbiol Biotechnol (2005) 66: Kuhn DM and Ghannoum MA. Indoor Mold, Toxigenic Fungi, and Stachybotrys chartarum: Infectious Disease Perspective. Clinical Microbiology Reviews, Jan. 2003, p Mazur LJ, Kim J and the Committee on Environmental Health. Technical report. Spectrum of Noninfectious Health Effects From Molds. Pediatrics, Vol. 118 No. 6 December 2006, pp. e1909-e1926. Position Statement: Adverse Human Health Effects Associated with Molds in the Indoor Environment American College of Occupational and Environmental Medicine. acoem.org/guidelines. Terr AI. Are indoor molds causing a new disease. Reviews and Feature Articles. Journal of Allergy and Clinical Immunology. Volume 113, Issue 2, February 2004, Pages Yost N. Health Effects of Exposure To Mold. Review of the Scientific Literature: nsf/pages/moldhealth. Høring av nytt regelverk for å hindre smittespredning av Legionella Av Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Legionellautbruddet i Østfold forsommeren 2005, der 10 personer døde, avdekket mangelfull kjennskap til regelverket for innretninger som kan spre Legionella. Mange virksomheter hadde for dårlige rutiner for kontroll og vedlikehold, og liten kunnskap om smittekilder og smittefare. Mange kommuner hadde for lav tilsynsaktivitet. I etterkant av utbruddet fastsatte Sosialog helsedirektoratet en midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol, med hjemmel i smittevernloven. Forskriften ble utarbeidet på kort tid, uten høring, for å begrense smittefaren så raskt som mulig. Samtidig satte Helse- og omsorgsdepartementet i gang arbeidet med en grundig gjennomgang av gjeldende regelverk og dagens tilsynsordning. Arbeidet resulterte i flere forslag til endringer i gjeldende regelverk, som ble sendt på høring i perioden mars-mai Formålet med endringene er å få 20

21 på plass et permanent regelverk som kan styrke det forebyggende arbeidet mot smittespredning av Legionella. Høringen Høringsforslaget inneholdt et nytt kapittel om Legionella i forskrift av 25. april 2003 om miljørettet helsevern. Dette kapittelet foreslo blant annet generelle krav til forebyggende tiltak mot Legionella i virksomhetene, meldeplikt for kjøletårn, luftskrubbere og offentlig tilgjengelige boblebad, og bestemmelser knyttet til utbrudd. Videre er det krav om at virksomheter med meldepliktige innretninger skal innhente en såkalt tredjepartsvurdering fra et uavhengig inspeksjonsorgan, en ordning som vil kreve endring av lov om helsetjenesten i kommunene 4a-4, og 4a-7. Departementet mottok over 60 høringssvar. Høringsinstansene støttet i hovedsak forslaget om å innføre et nytt kapittel i forskrift om miljørettet helsevern. Det var også bred støtte for at krav om forebyggende tiltak mot Legionella bør utformes som generelle krav i forskriftstekst, og at konkrete og mer spesifikke krav til hver enkelt innretning gis gjennom veiledning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vil gjøre det enklere å oppdatere kravene etter hvert som det foreligger ny kunnskap. Meldeplikt Høringsinstansene er enige i at enkelte innretninger (som kjøletårn og luftskrubbere) bør vies ekstra oppmerksomhet gjennom å pålegges meldeplikt. Høringsinstansene hadde imidlertid ulike syn på om offentlig tilgjengelige boblebad bør tilhøre denne gruppen. Ikke alle begrunner et slikt standpunkt, men Sosial- og helsedirektoratet vurderer at forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengbadforskriften) er tilstrekkelig for å hindre smitte av Legionella. Her blir boblebadene blant annet pålagt detaljerte krav til drift og vedlikehold. Folkehelseinstituttet og Den norske legeforening foreslår i sine høringsuttalelser en egen typegodkjenning av boblebad, fordi dette er prefabrikkerte enheter som settes sammen av leverandør før de tilbys på markedet. Disse høringsinstansene mener det derfor vil være hensiktsmessig å få en typevurdering eller typegodkjenning av de merkene om finnes. En slik ordning vil også kunne fange opp boblebad som markedsføres overfor det private markedet, hvor spredningspotensialet til omgivelsene kan være like høyt selv om brukerantallet er begrenset. En typegodkjenning vil kunne bidra til å sikre at alle boblebad som selges er utformet på en slik måte at det er mulig å ivareta de hygieniske kravene. Typegodkjenning av boblebad ble imidlertid ikke omtalt i høringsnotatet, og må derfor vurderes nærmere. Blant annet er det flere juridiske problemstillinger som må avklares før en slik ordning eventuelt kan foreslås. Enkelte typer innretninger, som for eksempel bade- og dusjanlegg, er av noen høringsinstanser foreslått lagt inn under en inspeksjonsordning med krav om tredjepartsvurdering. Folkehelseinstituttets risikovurdering klassifiserer kjøletårn og luftskrubbere som innretninger med høyest risiko for oppkonsentrering og smittespredning. Etter Nasjonalt folkehelseinstitutts vurdering er det disse som bør vies ekstra oppmerksomhet. Bade- og dusjanlegg som er tilgjengelige for allmennheten har også egen meldeplikt etter bestemmelsene i bassengbadforskriften. Inspeksjonsordning Enkelte høringsinstanser ønsker fortsatt at kommunene skal utføre tilsynet med alle innretninger som kan spre Legionella, men hovedparten støtter forslaget om å innføre krav til tredjepartsvurdering for meldepliktige virksomheter. Statens helsetilsyn er blant de som i utgangspunktet støtter forslag om tredjepartsvurdering, men stiller samtidig et prinsipielt spørsmål om det er hensiktsmessig å skille Legionella ut fra resten av tilsynet med miljørettet helsevern. Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre en egen inspeksjonsordning for kjøletårn og luftskrubbere for å få bedre kontroll med de kildene som har høyest smittepotensial for legionellose. Det er avdekket at kommunene har for varierende kompetanse og ujevn satsing på helsetjenesten miljørettet helsevern. Dette har blant annet ført til at tilsynet med Legionella ikke er blitt godt nok fulgt opp. Kommunene skal fortsatt ha det overordnede tilsynsansvaret, men en egen inspeksjonsordning for kjøletårn og luftskrubbere vil kunne bidra til å sikre en mer helhetlig oppfølging av disse innretningene, uavhengig av kommunenes ressurser og kompetanse. Høringsinstansene er delt i synet på om inspeksjonsorganet skal utstede et sertifikat, eller utarbeide en inspeksjonsrapport som skal sendes til kommunen for videre oppfølging. Dette har betydning for hvor mye kommunene skal involveres i den tekniske delen av tilsynet med slike innretninger. Innføring av sertifikat betyr at det er inspeksjonsorganet som følger opp eventuelle avvik fra inspeksjonen, og utsteder sertifikat når disse er lukket. Ved valg av rapport er det kommunene som må følge opp å lukke avvikene. De som ønsker en inspeksjonsrapport, begrunner dette med at kommunene bør ha en aktiv rolle i tilsynet for å kunne opparbeide og vedlikeholde kompetanse på område. Hvis inspeksjonsorganet skal følge opp alt det praktiske, er de redd for at noen kommuner vil trekke seg helt ut og overlate ansvaret til dette organet. Resultatet kan bli at kommunene mister kriseberedskap på feltet. Sosial- og helsedirektoratet er av 21

22 de høringsinstansene som støtter bruk av inspeksjonsrapport. De som ønsker innføring av sertifikat, mener at dette vil være den løsningen som best ivaretar hensynet til lik behandling av alle virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere. Sertifikat vil være den løsningen som er minst avhengig av kommunenes ressurser og kompetanse. Her vil inspeksjonsorganet påse at nødvendige tiltak blir gjennomført i virksomhetene. Bruk av sertifikat vil i større grad sikre lik behandling av virksomhetene, siden det blir kun én instans som følger opp. Virksomhetene skal også selv betale for tredjepartsvurderingen, og da en fordel at de ikke er tvil om hvem som skal følge opp. Selv om kommunene med bruk av sertifikat vil bli mindre involvert i tilsynet, mener departementet at inspeksjonsordningen i seg selv vil bidra til å skape større oppmerksomhet rundt Legionella. Kommunene vil bli involvert gjennom å få tilsendt sertifikatet sammen med meldingen. Kommunene vil med dette bli oppdaterte på det praktiske tilsynet. Kommunene kan ved behov også selv innhente de opplysninger de trenger om virksomhetene, gjennom regelverket for miljørettet helsevern. Mikrobiologiske prøver Bestemmelser om mikrobiologiske prøver for å styrke arbeidet med smitteoppsporing i en utbruddsituasjon støttes av høringsinstansene. Departementet vil imidlertid understreke at daglig oppfølging og kontroll av en innretning også krever at det tas mikrobiologiske prøver i fredstid, og vil sammen med Folkehelseinstituttet vurdere hvor og hvordan dette skal presiseres. Videre prosess Helse- og omsorgsdepartementet jobber nå med å få gjennomført forskriftsendring av forskrift om miljørettet helsevern. I første omgang vil det være de generelle bestemmelsene som virkeområde, generelle krav til forebygging, krav om meldeplikt og krav ved utbrudd som fastsettes. En inspeksjonsordning slik departementet har foreslått krever hjemmel i lov, og forslag til endring av kommunehelsetjenesteloven 4a-4 og 4a-7 må legges fram for Stortinget. Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen et bidrag i arbeidet med tilsyn med forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler Av Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet Barnehagen er en samfunnssektor i stor vekst og utvikling. Stadig flere barn under opplæringspliktig alder går i barnehage og stadig flere barn får fulltidsplass. Ved utgangen av 2006 var det snaut barn som gikk i barnehage og to av tre hadde fulltidsplass. Mange barn er i barnehagen lenger enn en vanlig arbeidsdag. Måltidene er en sentral del av barnehagehverdagen, og mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av det totale kostholdet til barna. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barnas kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Utfordringene ved barns kosthold og mat- og måltidstilbudet i barnehager Det er mye bra ved kostholdet til barn og ungdom i Norge, men det har også helsemessige svakheter. Kostholdsundersøkelser viser at næringsinntaket til 4-åringer for mange næringsstoffer ligger opp mot det som er de anbefalte verdiene 1. Men for noen næringsstoffer er inntaket høyere eller lavere enn det som er det optimale for vekst, utvikling og god helse. For å oppnå et bedre kosthold blant barn, bør de bl.a. spise mer grønnsaker og frukt, mer grove kornprodukter og mer fisk og sjømat. Regelmessige måltider er en vesentlig del av det å ha et sunt kosthold. Jevn tilførsel av energi og næring er viktig for en kropp som er i vekst. Det er også viktig at de får i seg mindre sukker ved å spise mindre godteri, søte kjeks og kaker og mindre saft og brus. Dersom disse matvarene får for stor plass i kostholdet, fortrenger de annen og mer næringsrik mat og drikke som barn og ungdom er avhengig av for vekst, aktivitet og læring. Matvarene med mye sukker er enkle å utelate fra kosten dersom voksne legger til rette for det. Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i 2005 en kartlegging av mat- og måltidstilbudet i et representativt utvalg av landets barnehager 2. Denne viser at svakhetene ved mat- og måltidstilbudet i barnehagene i stor grad er sammenfal- 22

23 lende med utfordringene ved barns kosthold. Et ernæringsmessig bra mattilbud i barnehagene vil derfor kunne ha stor betydning for barns kosthold og deres helse i dag og i framtiden. Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen I revideringen av barnehageloven i 2005 ble helse inkludert i innholdsparagrafen. Dette innebærer at barnehagen som pedagogisk virksomhet også skal gi barna oppvekstvilkår som fremmer helse. Selv om dette også tidligere har vært et krav gjennom forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, er det en tydeliggjøring å få helseaspektet forankret i loven. Lovverket er et av flere virkemidler som skal bidra til å sikre god kvalitet. MÅLTIDER Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Barnehageloven legger rammene for hva som kreves av en barnehage. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som har status som forskrift, konkretiserer på et overordnet nivå hva som ligger i loven. I rammeplanen er arbeidet med kosthold knyttet til fagområdet Kropp, bevegelse og helse, men den sier lite om hva dette betyr i praksis eller hvordan det skal gjøres. Sosial- og helsedirektoratets lanserer høsten 2007 nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen 3. Hovedhensikten med retningslinjene er å fremme helse, trivsel og læring blant barn og voksne i barnehagen gjennom sunne og godt tilrettelagte måltider. Målgruppen for retningslinjene er således barnehageeier, barnehagepersonell, foresatte og andre som er interessert i eller arbeider MAT OG DRIKKE 9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/ bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke med mat og helse i barnehager. Retningslinjene representerer en faglig basert standard, og skal være et normativt verktøy i arbeidet med mat og måltider. Samtidig vil de kunne fungere som norm i vurderingen av kvaliteten på mat- og måltidstilbudet. Dette gjelder for eksempel ved tilsyn av 11 Måltid i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som i merknadene sier at helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for mat og måltider i barnehager. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen er utformet som korte og konkrete punkter, med utfyllende informasjon til hvert punkt. Punkt 1-8 er om måltider og punkt 9-15 er om mat og drikke. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene. Det er også av vesentlig betydning for å oppnå langsiktighet og god oppfølging, at barnehagens arbeid med mat og måltider er nedfelt i årsplanen til barnehagen. De nye retningslinjene blir sendt ut til alle landets barnehager, fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner, samt andre samarbeidspartnere. Sosial- og helsedirektoratet er også i gang med å utarbeide pedagogisk materiell til barnehagepersonell med konkrete råd og tips om hvordan få til et sunt mattilbud. Materiellet skal utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, som også stiller seg bak de nye retningslinjene. Sammendrag av Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: Les mer på Sosial- og helsedirektoratets nettsider: 1 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; IS Mat og måltider i barnehagen: en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; IS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; IS

24 Presentasjon av faktaarket i Miljø og helse Miljøkrav for barnehager og skoler ytre miljø Av Bente Løvlie Høier, Trondheim kommune, Miljøenheten Utbygging av nye barnehager har vært og er en prioritert sak for den sittende regjering. I Trondheim har man klart å innfri barnehageløftet ved hjelp av storstilt bygging av nye barnehager kombinert med midlertidige barnehagebygg. I løpet av de neste to årene skal de midlertidige barnehagebyggene avløses av permanente barnehager. Den storstilte satsingen på utbygging av barnehager gir utfordringer for kommunene. I Trondheim er det vedtatt en fortettingspolitikk, og ønsket om sentrale barnehager gir utfordringer på flere områder. Aktuelle sentrale tomter vil ofte være utsatt for luft- og støyforurensning fra biltrafikk. Tomtene kan også ha vært brukt til industri og det må derfor ofte gjennomføres grunnundersøkelser for å avdekke mulig forurensning av grunnen. Miljøenheten deltar i den tverrsektorielle koordineringsgruppen for barnehager som har som mandat å fremskaffe tomter som kan omreguleres til barnehageformål. Miljøenheten deltar med representant for miljørettet helsevern og representant for friluftsliv og grøntområder. Vi ser det som svært nyttig å delta tidlig i prosessen med å vurdere de enkelte tomters egnethet. For å klargjøre Miljøenhetens faglige grunnlag for å vurdere de enkelte tomter, har vi utarbeidet faktaarket Miljøkrav for barnehager og skoler ytre miljø. Her oppsummeres de viktigste sentrale miljøkrav som skal legges til grunn ved vurdering av beliggenhet for barnehager og skoler. Tema som berøres er støykrav, retningslinjer for luftkvalitet, grenseverdier for forurenset grunn, radon og elektromagnetiske felt. Trondheim kommune har under utarbeidelse støysonekart og kart over nasjonale mål for luftkvalitet som synliggjør hvilke områder som krever nærmere vurdering før omregulering til barnehage- eller skoleformål. Faktaarket er rettet mot utbyggere og konsulenter og er ment som en klargjøring av hvilke krav som gjelder og hvilke faktorer som må dokumenteres i slike saker. Vår målsetting er at faktaarket skal brukes så tidlig som mulig i planprosessen slik at viktige miljøfaktorer ivaretas på best mulig måte. Faktaarket er distribuert til kommunens administrasjon (planleggings- og godkjenningsmyndigheter og eiendomsbesitter)og til arkitekter og rådgivende ingeniører i Trondheim. Faktaarket ligger på kommunens nettsider under Miljøenheten: Muggsopp i norsk drikkevann Av Majken Heggelund, Informasjonssjef, Norges veterinærhøgskole Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann. Hageskal har studert forekomst og utbredelse av muggsopparter i norske drikkevannsystemer. Funnene tyder på at vann fra alle deler av de undersøkte drikkevannsystemene normalt inneholder muggsopp, selv om det er større sjanse for å påvise muggsopp i vann med overflatevannkilde enn i vann med grunnvannskilde. Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, men varmetolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter. Et mangfold av arter er påvist, og de vanligste artene tilhører slektene Trichoderma, Penicillium og Aspergillus. Kan gi sykdom Muggsopp har i de senere år fått stadig økt oppmerksomhet som årsak til helseproblemer, siden noen muggarter kan gi sykdom. Sammenhengen mellom mugg i vann og folkehelse er ennå ikke fullt ut forstått, og man vet lite om hvilke nivåer som kan være problematiske i drikkevann. Siden nivået av muggsopp i vann vanligvis er relativt lavt, vil det for friske mennesker som regel ikke medføre helserisiko å drikke vann fra springen i Norge. Det er likevel viktig å være klar over at arter som kan gi sykdom hos særlig utsatte grupper også finnes i drikkevann. Noen arter kan også forårsake dårlig lukt og smak av vannet, og dermed forringe kvaliteten. 24

25 Storbykonferanse avholdt på Killingen 22. og 23. august 2007 Av Marianne Langedal og Ann Kristin Ødegaard Med bakgrunn i et initiativ fra Fredrikstad kommune i 2004 har det blitt avholdt en årlig fagsamling for de store byene. I år ble konferansen arrangert for 4. gang med Drammen kommune som vertskap. Forum for miljø- og helse har påtatt seg å sørge for at arrangementet videreføres. Nettverket består av samarbeid mellom følgende byer: Tromsø, Trondheim, Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Drammen og Bærum kommune. 17 deltakere fra Drammen, Oslo, Sarpsborg, Trondheim, Bærum og Bergen ble hilst velkommen til idylliske Killingholmen av helsesjefen i Drammen, Lillian Arvei. Skinnende sol og 20 grader i vannet la definitivt ingen demper på stemningen. Forurenset barnehagejord Vi startet opp med en oppfølging av fjorårets tema, forurenset barnehagejord. Nils Roar Halvorsen gikk gjennom hva som har skjedd siden sist, handlingsplanen fra SFT samt oppfølgingen i Drammen kommune. Videre ble det informert om at Sosial- og helsedirektoratet jobber med å få kriteriene inn i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. I løpet av høsten 2007 skal alt regelverk innen miljørettet helsevern gjennomgås. Det skal utføres undersøkelser i barnehager i løpet av I de fleste tilfellene vil ikke SFT kreves at det søkes om tillatelse til tiltak for å få til en forbedring av miljøforholdene. Dersom innholdet av miljøgifter er høyt må det imidlertid søkes etter forurensningsloven om å grave i forurenset grunn. Det er en forutsetning at alle forurensede m a s s e r d i s p o - neres på godkjent mottak. I de fleste kommunene har kommunen selv påtatt seg ansvaret og kostnadene for kartleggingen. SFT har noen midler til delfinansiering. Det ser ut til at et av kriteriet for å få penger fra SFT er at kommunen står for kostnadene og undersøkelsen også for private barnehager! Det er laget en veileder for undersøkelser av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser og en annen veileder for undersøkelser av jordforurensning i nye barnehager. I tillegg er det utarbeidet en mal for rapportering fra undersøkelsene av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser. Den trekker opp hvilke typer opprydningstiltak som vil være aktuelle i barnehagene. En veileder som beskriver tilleggsvurderinger som bør gjøres på de involverte industristedene, er også snart klar. Veilederne ligger på Kan miljørettet helsevern stille krav til barnehagejord allerede nå? I forskrift om Miljørettet helsevern i skoler og barnehager står det at uteområdet skal være tilfredsstillende. Kvalitetskriteriene fra SFT eller forurensa grunn i forurensningsloven kan benyttes. I nye barnehager kan det legges inn kriterier for barnehagejord, som vilkår i forhåndsgodkjennelsen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Dette kan også gjøres etter plan og bygningslovens 68 som sier at grunnen ikke kan fradeles eller bebygges hvis den ikke er miljømessig tilfredsstillende. Byene presenterte hvert sitt tema til diskusjon Friluftsbarnehager/naturbarnehager Hvordan definerer vi en slik barnehage og gjør vi dette likt i kommunene? I Drammen krever de at baselokalet skal være i tilknytning til eksiterende barnehage og at dette tilfredsstiller forskriftens krav. I Trondheim senkes arealkravet 1m 2 i forhold til vanlig barnehage, men garderober, inneklima, osv. skal være ok. Bærum godkjenner ikke 25

26 frittstående naturbarnehager, de må være en underavdeling av en eksisterende barnehage. I Oslo finnes mange varianter, firer ofte noe på ventilasjonskravene i baselokalene da de er ute mesteparten av dagen. Bergen reduserer leik og oppholdsarealet med 0,5m 2 flatt for hele barnehagen. Trondheim kommune krever ikke økt uteareal ved opprettelse av naturbarnehage tilknyttet en ordinær barnehage, dersom de nye ungene ikke skal bruke dette. Sarpsborg har redusert kravet fra 6x til 4x innearealet. Når det gjelder avstanden mellom uteareal og baselokaler, har Bergen kommune konkludert med at avstanden ikke er viktig. I Oslo finnes mange ulike alternativer, blant annet bruk av egen buss. Trondheim kommune har følgende krav til uteområdet: Barnehagen er gjest i naturen, det skal ikke vises at de har vært der. Det finnes derfor ingen faste installasjoner ute i naturen. Andre kommuner tillater faste installasjoner, men krever at området skal være oversiktelig, ser på sikkerhet mot skrenter osv. Bygging på gamle avfallsfyllinger. Trondheim har bygninger på tidligere avfallsfyllinger. Ingen av de andre byene mente at dette var noe problem hos dem, men Trondheim er ikke overbevist. Problemer knyttes til setninger, sprekker og lekkasje av gass inn i bygninger. Eksplosjonsfare grunnet metangass. Det råder en viss usikkerhet rundt helseeffektene ved lang tids eksponering, men mange studier viser redusert fødselsvekt når mor har bodd på/ved fylling i svangerskapet. Trondheim kommune har derfor valgt å legge inn forbud mot bygging av boliger, barnehager, skoler og annen følsom arealbruk på søppelfyllinger i forslag til kommuneplanens arealdel. Alger og badevann Sarpsborg har i mange år slitt med toksinproduserende algeart (Anabena) i Tunevannet. Det er utført tiltak som har redusert fosfortilførselen med 73kg/år og utfisking av mort og utsetting av bla. abbor ga balanse mellom dyreplankton og planteplankton. Badevannet ble bra i noen år, men nå er algene på tur tilbake. Sarpsborg ønsket å høre om andre kommuner har hatt tilsvarende problemer og ønsket å diskutere hvor grensen går for å fraråde bading eller forby bading. Ingen annen kommune hadde erfaring fra tilsvarende problemstilling. Trondheim har hatt anabena i reservevannskilden som måtte kobles ut. Trondheim ser også problemer med økende tilgroing pga ubalanse mellom dyre- og planteplankton i flere innsjøer, men har ikke hatt problemer med anabena i disse vannene foreløpig. Lokal luftkvalitet og - kommunale myndighetsrolle - ansvar for målinger - ansvar for utredninger og tiltak - ansvar for overholdelse av grenseverdi Det var enighet om at kommunene bør samle seg i et kommunalt forum for lokal luftkvalitet. Hensikten er å stå sterkere i forhold til staten. Soneinndelingen byr på en rekke utfordringer. Videre savnes kvalitetsbeskrivelser for alle instrumenter som er i bruk. Slik forurensningsforskriften er utformet, vil SFT kunne pålegge kommunene å følge alle de direktiver som EU innfører, uten at kommunene kan protestere og uten at dette forplikter staten på noen måte! Boligfortetting og støy Erling Rimstad fra helse- og velferdse t a ten i O s l o kommune foreleste om utfordringene på støy i forbindelse med boligfortetting. Ulike støysaker ble presentert fra byene bl.a. fra utesteder, restaurantdrift, støy fra diskotek. To nybygg tett i tett i sentrum Trondheim har fått to nybygg tett i tett. Det ene bygget skulle inneholde restaurant / kafe, men fikk diskotek i 3 etasjer, til stor plage for naboene i nabobygget. Reguleringsmyndigheten tok ikke hensyn til miljørettet helseverns protester. Nå har miljørettet helsevern fattet vedtak om retting, likeså varsel om tvangsmulkt. I Drammen har de gode erfaringer med å bruke alkohollovens bestemmelser i forhold til inndragning av skjenkebevilling dersom forhold ikke endres. Gamle reguleringsplaner med kombinasjon av boliger og næring. Bergen presenterte en gammel støysak: Boligområde i nærheten av kaianlegg med omlasting av sement fra båt til silo og videre på bil. Lossing tar 4-12 timer og kan foregå til alle døgnets timer. Målinger er gjennomført og varierer ut fra type båt; dba. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse og et folkemøte. Foreslår å sette begrensning på antall anløp pr år. Forslaget er imidlertid vanskelig å håndtere, hva skal man gjøre når antall anløp overskrides? Et av hovedproblemene er båtenes hjelpemotorer. Dersom man kunne skaffe nok landstrøm vil mye av støyproblemet være løst. 26

27 Støy fra levende musikk i bakgård Godsterminal med omlasting av containere fra tog til bil samt busser og firma som driver med veivedlikehold. Klage fra naboer som følge av at internveien er flyttet nærmere, antall busser er økt samt containere. Bygge- og bevilling har saken som følge av gjennomgang av de bestemmelser som er gitt for området. Saken drøyer veldig uten at det skjer noe. Målinger er gjennomført. Ordfører har gått ut og ønsker å flytte terminalen ut av byen. Det er foreløpig ikke noe alternativ plassering av godsterminalen. Flyttingen vil ta lang tid. Klage på støy fra utendørs underholdning. I Drammen har det blitt målt over 100 dba på balkongen til en bolig. Støyen kom fra utekonsert hos nabo. Utestedet fikk likevel fortsette med de siste to konserter til tross for at dette ikke var administrasjonens innstilling. Dette var et politisk ønske. Oslo har en egen støyforkrift som regulerer støy fra høytaleranlegg. Utendørs konserter i Oslo får ofte dispensasjon til å holde på frem til klokken Det virker som dette er godt kjent, da festivaler og store utendørsarrangementer forholder seg til dette tidspunktet. Nye og gamle venner Leirskolen lå som nevnt idyllisk til ved Oslofjorden, og været innbød til bading og padling. Så vidt vi vet gikk ingen rundt med kajakk eller kano, men selvsagt satt miljørettet helsevern folk sikkerheten i høysetet og brukte redningsvester alle sammen. Vi inntok alle måltider ute, og kjøkkenet disket opp med den ene lekre retten etter den andre. Riktignok skulle vi satt av mer tid til fysisk aktivitet og mindre til møter, hvis vi skulle hatt et slikt kosthold over lengre tid. Både stedet, været, maten og selskapet ga god stemning rundt arrangementet og bidro til at flere av oss ikke fikk lagt oss så tidlig som vi tenkte da vi dro hjemmefra. Stor takk til Drammen kommune som stod for årets arrangement. Stafettpinnen for neste år har ikke landet ennå, men vi satser på Bergen. FMHs styre 2007/08 På årsmøtet i mai ble det gjort noen endringer i styret for det neste året. Tidligere leder Marianne Langedal (Trondheim) og Kari Kilskar (Salten) gitt ut av styret. Nye styremedlemmer som ble valgt inn er Karina Dølerud (Tromsø) og Henning Gøhtesen (Oslo). Neste års valgkomitè består av Marianne Langedal (leder), Øystein Solevåg og Sonja Skotheim. Styret består da av: Ann Kristin Ødegaard, leder annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no Svein Rønsen svro@fredrikstad.kommune.no Henning Gøhtesen henning.gohtesen@bsn.oslo.kommune.no Karina Dølerud karina.dolerud@tromso.kommune.no Ingrid Myrtveit imy@wistad.com Kristin Tørum kristin.torum@alta.kommune.no Randi Haugen randi.haugen@gjovik.mrhv.no Bak fra venstre: Kristin Tørum, Karina Dølerud, Randi Haugen, Svein Rønsen og Henning Gøhtesen. Foran fra venstre: Ingrid Myrtveit og Ann Kristin Ødegård. 27

28 Årskonferansen 2007: Og alle var vi enige om at vi hadde hatt noen fine dager i Fredrikstad Av Randi Haugen Kort oppsummering av hva vi brukte dagene til i Fredrikstad den mai Det ble to dager med rikelig med faglig påfyll og sosialt samvær. Konferansen ble avholdt på Radisson SAS Hotell Fredrikstad midt i sentrum. Mandagen startet med registrering av deltakerne med god hjelp fra Stine og Reidun fra Fredrikstad. Selv om det ble litt lite kaffe (!) på noen, kom konferansen i gang til planlagt tid! Først var det åpning ved leder Marianne Langedal og varaordfører i Fredrikstad Wenja Ringen. Første faglige innlegg var informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet ved Arild Øien om aktuelle saker. Først var det informasjon om gjennomgang av miljørettet helsevern-feltet og oppfølging av NOU 2004:18 (ny lov om helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunene). Deretter referat fra en rettssak om skytestøy. Etter en kort pause var det innlegg om tilsyn med skadedyrbekjempere og erfaringer knyttet til dette ved Kjell Arne Skagemo fra Sarpsborg kommune. Før lunsj var det mulighet til å se på posterutstilling med informasjon om gåbuss -prosjekt i Fredrikstad ved Camilla Eidsvold, vannbehandling og legionellaproblematikk for Fredrikstad kommune ved Pentex ved Bengt Holmskog, presentasjon av dataprogram for bruk ved tilsyn av Morten Torp Andersen fra Sarpsborg kommune og plan for tilsyn fra Trondheim kommune. Etter lunsj var det innlegg fra Øystein Solevåg fra Bergfall og Co AS om smittefarlig avfall før ny handlingsplan for bedre kosthold , fokus på barnehager og skoler var tema. Dette og neste innlegg med presentasjon av retningslinjer for ernæring i barnehager 28

29 og skoler, med hvordan vi sammen kan få til et effektivt tilsyn etter 11, ble lagt fram av Kaja Lund-Iversen fra Sosialog helsedirektoratet. Deretter var det praktiske erfaringer fra tilsyn etter 11 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fra Lotte Oddaker, Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune. Etter faglig gjennomføring av dag en var årsmøte for forum for miljø og helse med valg av ny leder og nye styremedlemmer. Etter litt fritid var det klart for felles middag. Det var båttur på blikkstille vann med servering av ferske reker. Før båten la fra kai var det underholdning med damekoret Cona. Under båtturen var det muligheter for forfriskninger i baren, og etter matserveringen svært gode muligheter for å rusle rundt og snakke med gamle og nye kollegaer samtidig som man kunne nye utsikten til skjærgården. Da båten la til kai i 23-tiden var alle enige om at det hadde vært en fin tur! Og de som ikke var altfor trøtte fortsatte det sosiale livet litt til. Men siden det var mandag var tilbudet i Fredrikstads uteliv noe begrenset! Etter en god natts søvn var alle klare for en ny dag med faglig input! Dagen startet med utdeling av Folkehelseprisen til Geir Sverre Braut. Første faglige tema denne dagen var nytt legionellaregeleverk ved Arild Øien fra Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter om samarbeid med tilsynsmyndighet og driftsansvarlig informasjon og veiledning ved Steinar Haugsten fra Fredrikstad kommune. Befaring Etter en gjennomgang av hygienisk standard på VVS-anleggene i kommunen med video ved Tom Hermansen, Fredrikstad kommune, var det gåtur til Trara skole hvor det var befaring av nyrenovert bassengbad med automatisk system for å hindre legionellaoppblomstring i VVS-anlegget. Her var det en tredelt gjennomgang av basseng, teknisk rom og dusjer med mulighet 29

30 til å stille spørsmål til de som kjente og jobbet med systemet. Spaserturen fremmet matlysten og etter en bedre lunsj av temaet fukt og muggsopp i innemiljøet og helsekonsekvenser ved Rune Becher fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Fokus på temaet forsatte med en gjennomgang av framgangsmåte ved kartlegging, måling, prøvetaking og tolking av analyser ved Bente Hornnæs, Halden Felles Bedriftshelsetjeneste. Deretter var det innlegg med Mona Fredriksen Tranvåg fra Sandefjord kommune om Hvordan kan man dokumentere at et lokale er helsemessig tilfredsstillende? Tilslutt var det diskusjon med Mona Fredriksen Tranvåg og Rune Becher. Etter en kort avslutning og utdeling av blomster dro alle her til sitt med buss, tog eller bil fra Fredrikstad forhåpentligvis med faglig påfyll og inspirasjon og utvidet kollegialt nettverk! 5 på konferanse! Av Randi Haugen Helene Brandshaug, Bydel Gamle Oslo Inntrykk av konferansen så langt?: Hvorfor har du dratt på konferanse?: Det er spennende tema som blir tatt opp og hyggelig å møte andre! Kjempe-bra opplegg og velorganisert! Heidi Folkedal Hole, Askøy kommune Hvorfor har du dratt på konferanse?: Det er den årlige begivenheten for å møte andre kollegaer i landet. Inntrykk av konferansen så langt?: Interessante temaer, men dumt at innlegg om dagmammaer forsvant! Ellers varierte temaer! Det er positivt! Varaordfører i Fredrikstad, Wenja Ringen: Jeg er veldig positiv til at det finnes et nettverk knyttet til dette fagområdet, slik at man kan utveksle erfaringer om hva man bør kunne. Det er positivt å etablere et faglig nettverk som sørger for faglig oppdatering, samtidig som det knyttes nye kontakter! Det er positivt for Fredrikstad at konferansen er lagt hit! Foto: Randi Haugen Bjørn Arne Karlsen, Miljøhygienisk Inntrykk av konferansen så langt?: avdeling, Notodden Det er mange utfordringer og Hvorfor har du dratt på mye å ta tak i på fagfeltet. Det konferanse?: Det er en er mange som gjør mye bra! tradisjon, og eneste Kanskje er det lettere å organisere sjansen i året til å treffe arbeidet med miljørettet helsevern når det ligger i kommunen kollegaer fra hele landet! Sosialt og (store kommuner) og ikke koselig! Det er et must! interkommunalt? Inntrykk av konferansen så langt?: Bra! Tre interessante, aktuelle temaer, Gudbrand Skinnerlien, Miljørettet men litt overflatidsk behandlet! helsevern i Sør-Gudbrandsdal Burde gå i dybden på et tema. Hvis Hvorfor har du dratt på hensikten er å samle folk, er dette en konferanse?: Det er grei måte å gjøre det på! interessante og aktuelle tema! Det er Katalin Nagy, Helse- og miljøtilsyn fint å treffe kollegaer Salten IKS for faglig utveksling! Hvorfor har du dratt på Inntrykk av konferansen så langt?: konferanse?: Det er God inntrykk! Varierte tema! spennende og allsidig Generelt positivt og godt fornøyd! program! Fredrikstad er Det kunne vært med flere fra sentral en veldig fin by! Jeg har forvaltning. vært her hele helgen og! 30

31 Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune Av Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Avdeling Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune er en av fire avdelinger i Plan- og miljøseksjonen. De andre avdelingene i seksjonen er bygnings- og reguleringsavdelingen, geodataavdelingen og arealplanavdelingen. I tillegg er det en stabsavdeling og miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent direkte underlagt plan- og miljøsjefen. Avdeling Miljørettet helsevern består av 7 årsverk fordelt på to faggrupper, faggruppe miljørettet helsevern og faggruppe forurensning. Faggruppe forurensning har egen fagleder mens virksomhetsleder for hele avdelingen også fungerer som fagleder for faggruppe miljørettet helsevern. Fredrikstad kommune har egen folkehehelsekoordinator som er en del av faggruppe miljørettet helse- vern. De ansatte har grunnutdanning som naturforvalter, distriktshøykolekandidater, samfunnsgeograf og ingeniører. Kommuneoverlegen sitter i en annen seksjon men er nær tilknyttet avdeling miljørettet helsevern ved at han er gitt vedtaksmyndighet etter kommunehelsetjenesteloven og møter fast i avdelingsmøtene. I tillegg deltar også en kommunelege (samfunnsmedisiner) i avdelingens faste møter. Avdelingen jobber også tett opp mot miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent både innenfor miljørettet helsevern, folkehelsearbeid og miljøvern. Ved å være i samme seksjon (og samme etasje) Her er vi som jobber på avdeling for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune. Fra venstre: Ola Larsen, Bent Olav Olsen, Per Helge Kjerre-Ludviksen, Reidun Ottosen, Steinar Haugsten. Disse er ikke med på bildet: Christine Rosenvinge er i svangerskapspermisjon og starter opp 17. september. Kjell Arne Skagemo er nyansatt og starter opp 8. oktober. 31