Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen:

Transkript

1 Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Fakta og myter om norske kommuner Solberg-regjeringens prosjekt Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen?

2

3 Kommunereform nedfelt i regjeringserklæringen: Men, hva var spørsmålet? I Sundvolden-erklæringen står det: - Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF).

4 Vabo-utvalgets kriterier for god kommunestruktur Kriterier for kommunene: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Konklusjon: innbyggere minimumstall for å etterleve kravet til robuste kommuner

5 Statsråd Jan Tore Sanners fem beste argumenter for å slå sammen kommuner Vil sikre gode tjenester for alle særlig de mest sårbare. 50 år siden sist kommunene har fått nye, store oppgaver: Vil gi økt lokalt selvstyre. Vil gi bedre samfunnsutvikling Vil bremse sentraliseringen

6

7 Demokratiske prosesser eller tvang? 2 av 3 Ap-ordførere har skrevet under på et opprop mot tvangsammenslåing av kommuner: Ekspertutvalet sin konklusjon blir etter vår meining ei avsporing av ein viktig debatt. I ein kommunereform må ein fyrst avklare kva oppgåver kommunane i framtida skal løyse, og på kva måte dette skal skje. Arbeidet med reformen har starta i feil ende når det nå er satt eit tal på framtidige kommuneeiningar. Diskusjonen om samanslåingar må starta ute i kommunane for å sikre lokal forankring. Me oppmodar Arbeidarpartiet om å stå fast ved landsmøtevedtaket sitt som seier at ei frivilleg linje er det som skal vera regelen i Kommunestrukturreformar

8

9 Kommunereform vedtatt, juni 2014 Samarbeidspartiene er enige om kommunereformen. Kommuner som slår seg sammen får en reformstøtte på mellom fem og 30 millioner kroner i tillegg til 20 mill. i engangsstøtte, hvis de sammen får flere enn innbyggere. Dette markerer startskuddet på den største moderniseringen av kommunene på 50 år. Reformen er baser på frivillighet og gulrøtter, (Høyres Frank Jenssen). Frp mener opplegget er en kursendring i norsk kommunepolitikk blant annet fordi befolkningsutviklingen tilsier sentralisering til byene og høyere forventninger til de tjenestene kommunene tilbyr.

10

11 Regjeringens framdriftsplan for kommunereformen Høst Alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner Desember Ekspertutvalget legger fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver Vår Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram Plan for to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kongelig resolusjon - Kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar 2018 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren 2017

12 Regjeringen tapte på vesentlige punkter Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) måtte gå bort fra regjeringens krav om at norske kommuner bør ha minst innbyggere. Vi er opptatt av at kommunereformen tar hensyn til geografi, sa Sanner. Fylkeskommunens framtid skal utredes parallelt. Forslaget om å innføre begrensninger for kommunene i låneopptak for nyinvesteringer måtte trekkes.

13 Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester

14 NHO jubler for nye markeder Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferds- tjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter. (Petter Furulund, leder av NHO service, Klassekampen 2/4-14)

15 KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE, ISLAND, NORGE OG SVEITS. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune, Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros REDIGERES 0 I 10 TOPP-/BUNNTEKST

16 Hva med kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 16

17 Innbyggerundersøkelsen DIFI om lokaldemokratiet: Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. 17

18 85 TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

19 Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

20 INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI

21 DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJENESTER. DIFI

22 Fagforbundets premisser Vi er ikke prinsipielt mot endringer i kommunestruktur, men ser ikke behov for dramatiske strukturendringer. En folkeavstemming i forbindelse med kommunevalget 2015 vil være å ta demokratiet på alvor. Dersom vedtak lokalt prosess viktig for godt resultat, b.la involvering av ansatte/tillitsvalgte, slik evalueringer av andre sammenslåinger viser er avgjørende. Ingen tvang ikke verdig Norge i 2014.

23 Hva er en kommune? Synet på hva kommunene er og kommunens formål, er avgjørende for hvordan kommunedebatten forløper: Er kommunen en samfunnsutvikler, demokratiarena og tjenesteforvalter der folkevalgte med makt og myndighet kan og skal fatte avgjørelser som omfatter lokalsamfunnene de sjøl bor i? Eller er kommunene et bestillerkontor som skal iverksette statens politikk mest mulig effektivt og administrere for økt privatisering?

24 Velferdssamfunnet Økonomisk politikk Organisert arbeidsliv Offentlig forvaltning Mange bestemmer!

25 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme? 1. Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Dette er en diskusjon om hvordan dagens kommuner lykkes i å løse sine oppgaver og en diskusjon om kommunesammenslåing vil gi bedre lokaldemokrati og bedre resultater/ tjenesteyting - økonomisk eller kvalitetsmessig. 2. Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). 25

26 Når kan det være aktuelt å slå sammen kommuner? Det kan bare være aktuelt når flertallet av innbyggerne i hver av de berørte kommunene ønsker det. Det finnes flere eksempler fra de siste årene der dette har skjedd frivillig. Små avstander eller felles kommunesenter, veier tungt. Sammenslåing innebærer sentralisering av viktige funksjoner, og det er innbyggere og næringsliv i de lokalsamfunnene der kommunen ble utradert som må betale prisen, i form av mindre omsetning, lavere eiendomsverdier og færre arbeidsplasser. Folk vet dette.

27 Alt skal bli robust Det opplegget vi har lagt fram, er robust. (Jan Tore Sanner 18/6-14) Vi må ha robuste gårdsbruk. (Landbruksminister Sylvi Listhaug, våren 2014) Vi skal også ha et robust politi klare for de store hendelsene. (Justisminister Anders Anundsen i VG 13/12-13) det er på tide å utvikle en mer robust og kompetent primærhelsetjeneste. (Helseminister Bent Høie, VG 13/3-14) jeg vil vurdere å slå sammen NAV-kontorer, for å få færre men mer robuste lokale enheter. (Arbeidsminister Robert Eriksson, 6/3-14 i DN)

28 Hva betyr kommunestruktur for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Et nytt kommunesenter i sammenslåtte kommuner vil på sikt føre til lokal sentralisering. Dette vil påvirke bosettingsmønsteret, tjenestetilbudet og ressursutnyttelsen lokalt. Danske erfaringer viser at større kommuner får større institusjoner og færre ansatte i forhold til for eksempel antall barn enn tidligere (KORA mai 2014). Danske erfaringer viser at antall folkevalgte har gått ned, arbeidsmengden på de som er igjen har blitt større mens antall byråkrater øker. Dette vil redusere et levende folkestyre i framtida. Ønsker vi det?

29 Sentrale spørsmål Fagforbundet vil ha svar på: Er kommunesammenslåing riktig virkemiddel for bedre lokaldemokrati? Vil større kommuner være bedre egnet til å ivareta innbyggernes og brukernes ønsker? Er det fortsatt et mål å bevare bosetting over hele landet og vil kommunereformen ta hensyn til dette? Fylkeskommunens framtid som følge av en kommunereform? Hva er hensiktsmessig styring og oppgaveløsning i kommunesektoren, på regionalt nivå og statlig nivå? Hva er robuste kommuner? Hvor stor må en kommune være for å garantere gode fagmiljø?

30 Fagligpolitisk samarbeid

31 Kampanje valgkampen 2013 Fagforbundet og Lokalsamfunnsforeningen

32 Reformen ingen har bedt om Ordførere i «mikrokommuner» reagerer på kommunereform Hvis regjeringen vil avfolke hele kysten og fjerne småkommunene i samme slengen, er det en enkel sak, sier ordførerne i Røst, Værøy, Træna, Kvitsøy, Utsira, Fedje, Sollund, Leka og Smøla Hvilke problemer er det som skal løses med store robuste kommuner? Vi har ikke fått noe klart svar på hva som er hensikten med reformen. (Ronny Grindstein, (Sp), ordfører i Gratangen) Jan Tore Sanner driver med medisinering uten diagnose. (Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet)

33 Prosesser i gang over hele landet med fylkesmennene i front Vågan kommune vedtok i september å si nei til videre utredning om sammenslåing med to nabokommuner. Vedtaket kan være begynnelsen på et langt mareritt for kommunalminister, Jan Tore Sanner. Ikke overraskende, sier Ap-gruppeleder Ole Henrik Lia om at 53 prosent av befolkningen i Porsgrunn sier nei til kommunesammenslåing.

34 Oppsummering Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at det skal være opp til kommunene selv om de vil slå seg sammen eller ikke. Dette er et viktig demokratisk prinsipp som ble vedtatt av stortinget i Fagforbundet mener kommunestrukturen bør være basert på en modell med tre forvaltningsnivå. Oppgavefordeling må avklares før en går løs på spørsmålet om kommunestruktur.

35 Diskusjonene og prosessene i kommunene må ta utgangspunkt i: Fakta Frivillighet Folkeavstemning

36 TISA - en trussel få er klar over TISA liberalisering av offentlig sektor Norge er i forhandlinger om en omfattende tjenestehandelsavtale, Trade in Services Agreement. Avtalen (TISA). TISA-avtalen kan sette offentlig helsevesen, barnehager, postvesen, kringkasting, vann, energi, transport og andre tjenester i fare. Fagforbundets landsstyre oppfordrer norske myndigheter til å avvise en avtale som vil svekke det offentlige tjenestetilbudet, arbeidstakernes rettigheter og vår mulighet til å styrke befolkningens rettigheter.