Døgnet som forandret alt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Døgnet som forandret alt"

Transkript

1 Vestre Viken Magasin for Vestre Viken helseforetak Oktober 2011 / Døgnet som forandret alt side 4 9 Psykiatrien med gode resultater side Forskning økt med 50 prosent side Sanselig for de unge side De er alltid på vakt side 22 23

2 Kjære leser Dette magasinet er produsert av Kommunikasjonsavdelingen i Vestre Viken HF. Det legges tilgjengelig for alle ansatte rundt på sykehusene. I tillegg legges det tilgjengelig for pasienter og besøkende, og det sendes til kommuner, fastleger og andre samarbeidspartnere. Ansvarlig redaktør: Finn Egil Holm, direktør for strategi og samfunnskontakt I redaksjonen: Frank Reiersen, redaktør Tonje Enersen Torfi nn Frostad Foto: Nils Maudal (forsidefoto) Tonje Enersen Torfi nn Frostad Frank Reiersen Vestre Viken HFs fotoarkiv Layout: TIBE Drammen Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: 8000 Kjære leser Den økonomiske situasjonen for Vestre Viken HF er som kjent svært anstrengt, og det er nødvendig å gjennomføre ulike organisatoriske og strategiske tiltak for å få den økonomiske situasjonen under kontroll. Samtidig vil jeg berømme samtlige ansatte for stort pågangsmot og at dere hver eneste dag bidrar til å gi våre pasienter et svært godt behandlingstilbud! Vestre Viken HF står overfor økonomiske utfordringer som kort fortalt går ut på at vi dag for dag benytter mer penger enn det eier har stilt til disposisjon. Dette gjør at det er et sterkt behov for å gjennomføre ulike tiltak; både på kort og lang sikt. Dette for å drifte foretaket ut fra de budsjettrammer som foretaket har til rådighet. Jeg er klar over at slike omstillingsprosesser kan oppleves både vanskelige og tunge, men med felles innsats, og stå-på-vilje, er jeg overbevist om at det er mulig å få Vestre Viken-skuta ut av dagens økonomiske uføre. Utøya-tragedien I forbindelse med Utøya-tragedien hadde ansatte i foretaket en sentral rolle i redningsarbeidet, og sykehusene var satt i høyeste beredskap for å gi livreddende behandling til skadede og oppfølging av pasienter og pårørende i etterkant. Vi har fått takk fra Kongen, landets øverste politiske ledelse, våre eiere og vårt styre. Det står stor respekt av den innsatsen som ble gjort på alle nivåer i foretaket og jeg vil benytte denne anledningen til å takke hver og en av dere som bidro i dette arbeidet. En stor del av dette magasinet er også viet håndteringen av den grufulle terroraksjonen 22. juli. Tjenestetilbudet styrkes Jeg er også svært tilfreds med den fremgangen som klinikkene har oppnådd i reduksjon i andel fristbrudd og reduksjon i gjennomsnittlig ventetid de siste månedene. Gledelig er det at ny operasjonsstue ved Kongsberg sykehus vil stå klar ved juletider i år. Her har vi investert 10 millioner kroner som vil resultere i økt kapasitet. Sykehuset vil etter investeringen kunne foreta et betydelig antall flere proteseoperasjoner årlig. Utviklingen av lokalmedisinsk senter ved Hallingdal sjukestugu er et resultat av et tett og godt samarbeid med kommunene i Hallingdalsregionen. Her kommer intensjonene i Samhandlingsreformen godt til syne. Styrkingen av psykiatrien i foretaket har gitt en positiv utvikling på tjenestene, og framstår i dag som en tjeneste med god kvalitet og godt omdømme. Strategiplanen Når dette leses har vi lagt fram de faglige anbefalningene til strategi (forslag til fag- og funksjonsfordeling mellom sykehusene i vårt sykehusområde osv.) for helseforetaket. Denne strategiplanen er utarbeidet med bred deltakelse innad i helseforetaket. De faglige anbefalningene er nå sendt ut på en bred høringsrunde og jeg er spent på tilbakemeldingene. Etter fremdriftsplanen skal styret behandle endelig forslag til strategi i desember. På samme møte skal styret også behandle budsjettet for I løpet av oktober vil også mulighetsanalysen for en eventuell sykehusutbygging i Drammen bli lagt frem. Vi går dermed en spennende tid i møte i månedene som nå ligger foran oss. Nils Fredrik Wisløff Administrerende direktør

3 Dialyseavdelingen BARE LOVORD. Håvard Harbu har bare lovord å komme med om oppfølgingen og behandlingen han får. Her sammen med kontaktsykepleier Mariann Bø (t.v.) og avdelingssykepleier Gro Berit Håland. Stor aktivitet på dialyseavdelingen Dialyseavdelingen ved Bærum sykehus opplever stor pågang, og har i løpet av sommeren fått ni nye pasienter. Avdelingen tar også i mot gjestepasienter. Dialyseavdelingen har pr i dag 32 pasienter som er til behandling to til fire dager i uken. Det tekniske utstyret er tipp topp moderne siden ny avdeling sto ferdig i mai Sammen med den flotte utsikten fra femte etasje, framstår avdelingen som en av de mest moderne i landet. For å få gitt et godt tilbud til alle, og som er tilpasset den enkeltes behov, tar en imot pasienter hver dag fra og med mandag til og med lørdag og har to skift mandag og fredag. Dette er en ordning pasientene er svært godt fornøyd med. I tillegg til dette får pasientene bistand til kontakt med andre dialyseavdelinger dersom pasienten skal feriere eksempelvis i utlandet. Håvard Harbu er til behandling to dager i uken. Her har han sin egen kontaktsykepleier som legger til rette, og følger opp behandlingen. For Harbus del tar behandlingen rundt fi re timer hver gang, og han har bare lovord å komme med om oppfølgingen og behandlingen han får. Avdelingssykepleier Gro Berit Håland opplyser at 16 pasienter kan få behandling samtidig. For å drifte avdelingen er det 8,2 sykepleiehjemler i tillegg til ulike støttefunksjoner tilknyttet avdelingen. De ansatte trives veldig godt, og arbeidsmiljøet er veldig bra. At arbeidstokken er den samme som da avdelingen ble åpnet, viser trivselen i avdelingen, sier avdelingssykepleier Gro Berit Håland.

4 En helt uvirkelig dag på jobben Terrordøgnet: En helt uvirkelig dag på jobben Lenge var det en helt vanlig fredag på jobben. Rundt lunsjbordene snakket man om sommerværet som aldri kom, ferien man skulle starte på mandag, den spennende Tour de France-etappen man skulle hjem og se. Det skulle bli en helt vanlig sommerhelg, hadde det ikke vært for mannen som var i ferd med å parkere en hvit kassebil utenfor regjeringskvartalet, og som om noen timer skulle være kjent i hele verden som en massedrapsmann. Ingen visste at om noen timer ville ingenting være som før. Bærum, Ringerike og Drammen: Seksjonsleder Christian Hodne hadde kommet hjemom fra ferie for å klippe plenen. Han var nettopp ferdig da han hørte et drønn i det fjerne. Kikket opp mot himmelen, det hørtes ut som torden. Tenkte ikke så mye mer over det. Omtrent samtidig hadde avdelingssjef Niels Kristian Thybo satt seg ned foran TV en for å se Tour de France. Verandadøren var åpen, og buldringen han hørte var antakelig torden, tenkte han. Etappen var spennende, men da den røde stripen med melding om viktige nyheter begynte å rulle over skjermen skiftet han kanal. Det gjorde ikke avdelingssjef Astrid Gjerland med en gang. Ikke før kommentatorene begynte å snakke seg imellom, mente at nå var det vel ingen som brydde seg om sykkelsport. Dette blir det katastrofealarm av, tenkte hun. Så ringte hun inn til Bærum sykehus og fikk det bekreftet. Dette skjedde, minutt for minutt. Fredag 22. juli kl. 15:26 kl. 19:32 15: Bomben i regjeringskvartalet eksploderer. Første melding om skyting på Utøya. Omdirigering av ambulanser fra Oslo til Utøya. Første ambulanse på plass. Politiet måtte klarere området før ambulansepersonell kunne sendes inn. Ytterligere Helseekspress-busser sendt til Ringerike. 4

5 En helt uvirkelig dag på jobben Foto: Nils Maudal Bærum, Drammen og Ringerike sykehus settes i høyeste (rød) beredskap. Kongsberg sykehus ble orientert om situasjonen, men ikke satt i beredskap. Alle sykehusene ble stengt og sperret av sikkerhetshensyn.bemannet 7 operasjonsteam i Drammen, 4 operasjonsteam ved Ringerike og 3 på Bærum. Kalt inn ekstra bemanning ved Bærum, Drammen og Ringerike sykehus. 5

6 En helt uvirkelig dag på jobben Dette blir det katastrofealarm av. Avdelingssjef Astrid Gjerland Vestre Viken-ansatte overalt satt klistret til skjermene. Fant frem mobiltelefonen, var på vakt. Fra AMK-sentralen i Drammen ba operasjonsleder Lars Melby ambulansepersonell om å spise og gå på do. Det kunne bli lenge til neste mulighet. Ambulanser ble sendt til Oslo for å bistå. Mens Norge var i sjokk, bilder som kunne kommet fra en krigssone rullet over skjermen og en mann utkledd som politi satt i bilen på vei fra Oslo til Utøya, gikk Bærum, Ringerike og Drammen sykehus i gul beredskap. Klokken var 16:30. Fremdeles var det bomben i Oslo som var tema. Helsefaglig sjef May Janne Botha Pedersen sto ved kjøkkenbenken og laget mat. Hun skulle ha gjester. I bakgrunnen sto TV en på. Dermed fikk hun med seg nyheten om bomben i Oslo. Som beredskapsansvarlig i Vestre Viken tok hun umiddelbart kontakt med fungerende administrerende direktør Marit Lund Hamkoll. På Bærum sykehus var Gjerland, Thybo og Hodne i gang med å gjøre klar for å ta imot pasienter. De var blitt forberedt på at sykehuset kunne være nødt til å ta imot 30 pasienter som ville bli overført fra Oslo universitetssykehus etter bomben i regjeringskvartalet. Flest mulig pasienter ble skrevet ut. Drammen: På Drammen sykehus gikk avdelingssjef Anders Bjørneboe gjennom røntgenavdelingen på vei inn på sykehuset. Han hadde vært på vei hjem da han ble kalt tilbake til gul beredskap. - En TV sto på, med bilder fra Oslo. Det så ut som Libanon. Jeg tenkte at med en så stor bombe kunne det vært mange skadde involvert. Det var fredag ettermiddag i juli, og vi begynte å kalle inn folk, forteller Bjørneboe. Han tok ikke sjansen på å vente, han var redd for at mobilnettet skulle bryte sammen. Hilde Fredriksen hadde vært på nattevakt natt til fredag. Som stedfortreder for enhetsleder ble hun oppringt med beskjed om bomben i Oslo. Det kunne være det ville bli behov for bistand. Hun bestemte seg for å reise til sentralen. I mellomtiden har en høy blond mann parkert bilen sin ved Utvika og tatt fergen over til Utøya. Idet Fredriksen kommer inn på AMK-sentralen, kommer den første nødtelefonen. Noen skyter på Utøya. Klokken er 17:24. - Vi skjønte med en gang alvoret. Beskjeden vi fikk var at noen skjøt vilt rundt seg på Utøya. Vi fikk høre at det kunne være rundt 750 ungdommer der, og at flere hadde sett døde, forteller Fredriksen. Ekstra mannskap ble kalt inn, alle som skulle varsles ble varslet, så var det bare å sette seg ned og ta imot nødanropene. I løpet av den første halve timen ble rundt 70 nødanrop besvart. Stemningen i sentralen var rolig og dempet, alle visste hva de skulle gjøre. Operatørene snakket lite med hverandre, hadde fokus på det de hadde øvd på. - Uansett hvor mye vi har øvd dette kan man ikke øve på. Jeg husker at jeg tenkte: hva om jeg er den siste de snakker med, sier Fredriksen. Ringerike: May Janne Botha Pedersen snakket med AMK-sentralen da det første nødanropet fra Utøya kom inn. Gjestene fikk seile sin egen sjø Botha Pedersen reiste rett til Ringerike sykehus. Beredskapen var nå rød. De taktiske ledelsene på sykehusene samlet seg. Strategisk ledelse ble satt i Drammen. På Ringerike sykehus var Espen Hval teknisk vakt og en del av den taktiske ledelsen. Han begynte å rigge etter beredskapsplanen. Personell ble kalt inn og oppgaver fordelt. Det ble etablert katastrofemottak og pårørendetelefon. Sundvolden/Utvika: Ambulansearbeider Joar Tolpinrud ringer AMKsentralen. Han har en melding på skjermen han ikke kan tro er riktig. Det skytes på Utøya, koden er terror-/krigshandling. Er det reelt, det som står på skjermen? Spør han. Han får bekreftet at ja, det er det. Noen minutter senere er han og makker Lise Holth første bil ved nedkjøringen til brygga ved Utvika. De har sittet i stillhet på vei. Hva møter dem nå? De har informasjon om døde og skuddskadde, og at gjerningsmannen er utkledd som politi. Etter en stund får de beskjed om at det er sikkert og at de kan rykke inn. De kjører ned bakken mot brygga. Idet de går ut av bilen, blir de møtt av en politimann som har skjult seg i buskene, og tankene raser gjennom hodet. Heldigvis kjenner de ham raskt igjen. Skuddsalvene høres fremdeles. - Vi må gjemme oss, han skyter mot land, sier politimannen. Det er meter opp til bilen. - Jeg lurte på hvordan det ville bli å bli truffet. Det er utrolig hvor mye man rekker å tenke, sier Holth. I mellomtiden har ambulansen med stasjonsleder Ål, Syver Tveito, og makker Marit Toyne Aarset, også kommet. De hører skuddene og rygger tilbake. Sammen står de i dekning bak bilene. - Vi hørte skuddene. Det smalt hele tiden, og vi skjønte hva som skjedde, forteller Tolpinrud. Drammen: Fungerende direktør for strategi og samfunnskontakt, Frank Reiersen, hadde litt tidligere på ettermiddagen ønsket Marit Lund Hamkoll god ferie. Snart skulle han selv gå ut i ferie. Det er fredagsstemning og stille på kontoret, helt til webredaktør Linn Kristin Haavaldsen sjekker nettaviser og oppdager nyheten om bomben i regjeringskvartalet. De skjønner at dagen kan bli lengre enn de hadde trodd. Lund Hamkoll ringer og ber Reiersen møte på beredskapsrommet på Drammen sykehus. Der skal han tilbringe resten av døgnet. - Med god hjelp av webredaktør Linn Kristin Haavaldsen og webmedarbeider Ole-Jonny Karlstrøm ble viktig informasjon fortløpende oppdatert både på intra- og internett, slik at ansatte, presse og befolkning kunne følge utviklingen, forteller Reiersen. På Drammen sykehus var ekstra personell begynt å 17:55 Dette skjedde, minutt for minutt. Fredag 22. juli kl. 15:26 kl. 19:32 18:05 18:27 18:31 18:50 Kaia ved Utvika formelt klarert. Den første ambulansen var framme der cirka kl. 17:57. Tre ambulanser ble trukket tilbake noen hundre meter av politiet på grunn av skyting. Anders Behring Breivik pågripes. Sundvollen blir ny møteplass for pasienter fra Utøya. Startet evakuering av pasienter fra fergeleiet på fastlandet etter lokal klarering av politi på stedet. 6

7 En helt uvirkelig dag på jobben komme inn da meldingen om skyting på Utøya kom inn. - Vi visste det var flere hundre ungdommer på Utøya, og vi hørte det sannsynligvis var to personer som gikk rundt og skjøt. Jeg tenkte med gru på hva to automatskytende personer kunne utrette på en øy, og visste at for hvert minutt som gikk, ville flere dø, sier Bjørneboe. Ventetiden ble lang. 7 kirurgiske team ble bemannet. Vi kunne bemannet enda flere. Jeg er imponert over hvor mye ressurser helsevesenet kan stable på bena når det gjelder, sier Bjørneboe. Ringerike: På Ringerike DPS var Kent Håpnes begynt å komme i feriemodus. Han skulle gå ut i ferie, og hadde litt å ordne, så klokken var blitt rundt 17 da han reiste hjem. I bilen hjem hørte han på radioen om bomben i Oslo. Da han kom hjem og slo på TV en begynte de første meldingene om skyting på Utøya å komme. Da slo Håpnes på PC en og fant fram til beredskapsplanene. Snart kom meldingen om at han måtte begynne å kalle inn personell. - Jeg kalte inn 10 stykker med variert bakgrunn. Flere meldte seg, men vi visste jo ikke hvor lenge dette kom til å vare. Vi kunne ikke bruke alle ressursene på en gang, sier Håpnes. I løpet av helgen skulle 22 ansatte fra Ringerike DPS være involvert. Utvika: Joar Tolpinrud, som var først på stedet, er nå operativ leder helse. Gjerningsmannen er tatt, men det er fremdeles usikkert om det kan være flere. Tolpinrud og Holth jobber nede ved brygga, båtene har begynt å komme inn med skadde. Alle blir undersøkt av anestesipersonell før de pakkes i bobleplast for å holde varmen og sendt videre til sykehus eller til Sundvolden. - Arbeidet gikk så bra det kunne gå. Ingen pasienter ble liggende og vente, sier Tolpinrud. Det var trangt om plassen, to og to ambulanser kjørte ned for å hente. Oppe på veien sto stasjonsleder Syver Tveito og makker Marit Toyne Aarset og tok imot oppegående ungdommer som hadde svømt i land. - Det var nesten så jeg ikke trodde det. Jeg tenkte tusen tanker, tenkte på ungene mine, sier Toyne Aarset. Flere skadde kom inn på brygga. Ungdommer med skader de aldri hadde sett maken til. - Vi gikk på autopilot. Vi er trenet på operative ting, men ikke å jobbe i en krigssone, sier Tveito. - Det viktigste av alt er at hele kjeden fungerte. Alle enheter fra alle etater samarbeidet helt utrolig bra, alle gjorde en kjempejobb. Vi trengte ikke å be om noe det var der allerede. Vi fikk det til, sier Tolpinrud. Ringerike: Helsesekretær Anne Kari Aasheim Andersen hadde nettopp kommet hjem fra jobb da hun hørte om eksplosjonen i Oslo. - Jeg så bildene på TV og tenkte Ringerike: Borghild Eidahl, Colin Poole, Svein Kristiansen, Kristin Kornkveen og Espen Hval. Midten: Bærum: Astrid Gjerland og Niels Kristian Thybo. Nederst: Bærum: Christian Hodne at dette må være feil, dette må være Bagdad, sier hun. Hun spiste middag med familien og gikk tilbake til TV-stua. Jeg måtte bare følge med. Så fikk hun telefon om rød beredskap på Ringerike sykehus, med beskjed om å komme. Da visste hun ikke ennå hva som hadde skjedd på Utøya, hun trodde det kunne være flere skadde fra Oslo-bomben. Men på veien møtte hun ambulanser og brannbil. Drukningsulykke, tenkte hun. Men så brøt P4-nyhetene gjennom musikken med melding om skytingen på Utøya. Aasheim Andersen gikk rett til akuttmottaket og spurte om hva hun kunne gjøre. - Ta pårørerendetelefonen, var svaret hun fikk. Renholder på operasjon Gro Olsen Stamnes hadde nettopp spist middag da mannen hennes sa: - nå blir du sikkert kalt ut. Det ble hun. - Jeg var litt usikker i starten, men så ble jeg fort satt i sving. Det er ingen ventetid for oss, vi går rett i arbeid, sier Olsen Stamnes. Det var mye som skulle gjøres i orden: Var det bestilt nok varer? Nok væske? Varme tepper? - Jeg koblet helt ut og gikk rett i jobb. Det kom flere assistenter utover kvelden, vi var tre på det meste, forteller hun. På det meste var hun assistent på alle fire operasjonsstuene. Sørget for vask og renhold, klargjorde instrumenter mellom operasjonene. Hentet mat. - Det jeg husker aller best var stillheten overalt. Stillheten, og blikkene, forteller hun. Hun stoppet ikke opp og tenkte over hva som egentlig var skjedd, tenkte at det fikk hun gjøre etterpå. - Du føler deg trygg når det skjer noe, du ser at det fungerer. Jeg opplevde tillit hos alle. Selv om jeg jobbet på steder som var nye for meg, ble jeg stolt på og rettledet. I akuttmottaket var alt klart for å ta imot pasienter rundt klokken 18. Borghild Eidahl hadde hatt fri, men var nå en av fem sykepleiere som ventet i akuttmottaket. - Ventetiden virket så veldig lang. Jeg har vært her lenge og har vært med på både øvelser og reelle situasjoner, og jeg var forberedt mentalt. Vi var klar over alvoret, vi hadde fått meldinger om at ungdommer var skutt. Vi var forberedt på det verste og det var det vi fikk, sier Eidahl. Pårørendetelefonen ringte stadig oftere. Beskjeden til de pårørende som ringte var at hvis deres barn kom inn til sykehuset, ville de bli kontaktet. Men etter hvert, da det ble kjent at det kunne være så mange som 80 omkomne, begynte telefonene å bli vanskeligere å besvare. - Det ringte i ett. Jeg skjønner det så godt. Jeg har unger selv i samme alder, og tenker med gru på hvordan måtte ha vært for dem. Den bunnløse fortvilelsen hos de pårørende over ikke å vite kan ikke beskrives, sier Aasheim Andersen. - Jeg tror ikke jeg hadde noen tanker i det hele tatt. Det var ikke rom for det. Jeg tenkte bare: hvor grusom går det an å være? I trygge, lille Norge? 18:59 19:27 19:32 Ambulansene var fremme hos de øvrige skadde på land straks området var sikret og klarert. Sikringen blir gjort formelt av operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt til AMK. Skadestue på Sundvollen hotell opprettes. Både hotellet og Sollihøgda kafé blir åpnet for pårørende og bemannet av helsepersonell. Triagering på Storøya golfanlegg (Sundvollen/Ringerike sykehus) 7

8 En helt uvirkelig dag på jobben Drammen: Rundt klokken holder Frank Reiersen den første pressebriefingen for lokal presse utenfor akuttmottaket ved Drammen sykehus. - Dette er den største katastrofen siden 2. verdenskrig, sier han til pressen. Sitatet går landet og verden rundt. Foreløpig har opplysninger om døde ikke blitt gjort offentlig. Reiersen vet allerede at tallet kommer til å bli høyt. Han forteller pressen hvor mange pasienter sykehuset kunne motta, hvordan beredskapen var. Senere skal han holde flere briefinger, med stadig stigende tall på skadde og døde. Telefonen kimer ustanselig. Presse fra hele verden vil ha de siste opplysninger, ambassadører ringer for å høre om de hadde landsmenn der. Ringerike: Operasjonssykepleier Maria Wien og samboeren hadde bestemt seg for å droppe å reise på hytta på Storøya i helgen, det var så dårlig værmelding. Hun satt i bilen på vei hjem, hadde hentet barna, da samboeren ringte: - Har du hørt hva som har skjedd? Dem skyter på Utøya! 25 minutter senere var hun på plass på Ringerike sykehus, i full gang med å gjøre klar beredskap på fire operasjonsstuer. Så begynte pasientene å komme. Unge mennesker med skuddskader. - Det var så rart, måten de fortalte ting på. De bare fortalte. Og de var glade for å ha kommet hit, sier Wien. Det gikk i ett gjennom kvelden. - Men jeg var ikke trøtt, det var ingenting som var tungt. Det var deilig å gå og sette seg da det begynte å roe seg, vi var slitne, men ingen var trøtte, forteller Wien. Ortopedisk sykepleier Kristin Kornkveen hadde ferie, men var hjemme. Hun fikk med seg at det det var gått ut beskjed om katastrofeberedskap. I første omgang var hun ikke kalt inn, men hun ringte likevel og spurte om hun skulle komme inn. - Ja, kom! Var svaret hun fikk. På vei fra Tyristrand til sykehuset møtte hun mange utrykningskjøretøyer. Fortsatt visste hun ikke hva som var skjedd, og hun kjente hjertet pumpe ekstra hardt. Fremme på sykehuset ble hun plassert på et møterom for å vente og ta imot beskjeder. Noen slo på en PC for å lese de siste oppdateringene i mediene. Ventetiden var lang. To og to ble plukket ut for hver pasient som kom inn. - Jeg prøvde å forberede meg mentalt. Jeg har aldri vært borti skuddskader før. Men jeg tenkte at så lenge jeg holder meg til det jeg kan, det grunnleggende, går det bra, sier Kornkveen. Det skulle vise seg at det ikke var skadene som gjorde mest inntrykk på henne men historiene. - Det var jeg ikke forberedt på. Det var mektig å høre dem fortelle, sier Kornkveen. Stemningen i akuttmottaket var helt spesiell. Det var fullt av mennesker som jobbet, men det var helt stille. Alle visste hva de skulle gjøre, - Ting var så godt organisert. Skjedde det noe, var legen der med en gang. Vi jobbet i fred og ro, alle viste velvilje og imøtekommenhet. Grensene ble visket ut, sier Kornkveen. Ringerike, DPS Rundt 2030 fredag kveld åpnet DPS poliklinikken. Da hadde det begynt å fylle seg opp med ferdig Øverst: Ringerike: Kent Håpnes Nederst: Utvika: Joar Tolpinrud, Lise Holth, Syver Tveito og Marit Toyne Aarset. behandlede pasienter. Dessuten strømmet det pårørende til. Et team på fem ble sendt til Sundvollen, resten tok imot ungdom og pårørende på poliklinikken. Ungdommene ble samlet i biblioteket, der de fulgte nyhetssendingene. For Kent Håpnes dreide mye seg om logistikk. Han løp frem og tilbake mellom akuttmottaket og poliklinikken, holdt orden på lister og sørget for gjenforeninger mellom foreldre og barn. - Det var mange tanker mens det sto på. Ville det smelle flere steder? Var sykehuset et terrormål? forteller Håpnes. Samtidig begynte flere og flere hardt skadede pasienter å komme inn, sammen med en strøm av pårørende. Mange av dem ville ikke komme til å finne barna sine. - Uten at vi sa så mye, formidlet vi et håp for de pårørende. Vi hadde ikke oppdaterte lister hele tiden. Men så måtte vi si: Nei, vi har ikke det navnet på listen, reis til Sundvollen. Det ble morgen før Håpnes reiste hjem. Hjem til egen familie, egne barn. Fortsatt fylt av sterke inntrykk fra natten som forandret alt. - Øynene på de skremte ungene. De var jo unger. De satt med ulltepper inne i bussene, og jeg så hvor redde de var. Vi øver jo stadig på katastrofer, på hva vi skal gjøre når det er rød alarm. Men dette hadde vi ikke tenkt på. En massakre på Utøya overgikk alle fantasier, sier Håpnes. Ringerike: Svein Kristiansen, fagansvarlig VVS, var ute og løp da han hørte sirener. Nå vil jeg hjem, tenkte han. Hjemme ble han møtt av samboeren sin som fortalte ham at han måtte reise på jobb. Da han kom frem, var det meste tilrettelagt. Hans oppgave var å trille pasienter inn i akuttmottaket. Det hadde også begynt å samle seg både presse og nysgjerrige. Kristiansen og Hval satte opp sperringer for å holde dem unna. Plutselig kom beskjeden om at sykehusene i Vestre Viken kunne være terrormål. Fremdeles visste man ikke sikkert om det bare var én gjerningsmann. Kristiansen og Hval ble nå vakter. Med gule refleksvester, synlige på lang avstand, sjekket de biler og besøkende før de slapp inn til sykehuset, som ble skallsikret. - Jeg husker spesielt godt et par som kom kjørende langveisfra. De klarte ikke å parkere bilen sin selv. Til slutt ba de meg gjøre det for dem, forteller Kristiansen. E18 og etter hvert Ringerike: Sjef for kirurgisk avdeling Bærum og Ringerike, Colin Poole, hadde vært på hytta i Sandefjord, men satt nå i en politibil på vei i full fart mot Ringerike sykehus. For litt siden hadde han ringt politiet og bedt om lov til å kjøre fort. Dermed fikk han transport. - Det var merkelig å sitte i bilen med politimenn som satt bevæpnet. De hadde kjøpt sjokolade til meg de regnet med at det ville ta tid før jeg fikk mulighet til å få i meg noe igjen, forteller Poole. Poole kom frem rett før de alvorlig skadde pasientene kom. Det var bare å gå i gang. - Min jobb var i utgangspunktet å være i taktisk ledelse. Den ble ledet så godt av May Janne at jeg kunne være kirurg i stedet, sier han. Han er imponert over innsatsen som ble gjort den Flere fra Vestre Viken deltok på minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august. 8

9 En helt uvirkelig dag på jobben Dette hadde vi ikke tenkte på. En massakre på Utøya overgikk alle fantasier. Avdelingssjef Kent Håpnes kvelden. - Det var så mange som kom og stilte seg til disposisjon. Folk som hadde sluttet, pensjonister. Dugnadsånden var formidabel, sier han. Lørdag formiddag ble det behov for pasientlister på Sundvolden. May-Janne Botha Pedersen kjørte dit fra Ringerike sykehus. - Så lenge vi var på sykehuset var jeg litt skjermet fra det som hadde skjedd. Da jeg kom til Sundvolden var det som å møte en vegg av sorg, forteller hun. Sundvolden: På Sundvolden var Per-Erik Ristvedt, Sveinung Odland og Martha Mathewson fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Asker på plass. - Vi var på hytta i Fredrikstad, og vår datter var hjemme i Oslo. Hun jobber i sentrum, og da vi fikk kontakt med henne, hørte jeg at hun var urolig. Vi bestemte oss for å dra hjemom en tur, det er jo ikke så langt, forteller Ristvedt. I bilen på vei hjem ringer telefonen. Det er kommuneoverlegen i Asker, som er blitt bedt om bistand av kommuneoverlegen i Hole. Kunne de stille med en to-tre stykker? Ristvedt kontakter Odland og Mathewson. Begge sier ja. Kom med en gang, sier kommunelegen. De tre kjører sammen mot Sundvolden. - Det var en veldig spesiell tur opp dit. Vi lyttet på radio på veien. Det offisielle tallet på omkomne var fremdeles 10, men det var begynt å komme ut at antallet kunne være betydelig høyere. Vi forberedte oss på at vi ville møte veldig ulike behov hos overlevende og pårørende, forteller Ristvedt. Litt etter midnatt nærmet de seg Sundvolden. Veiene var sperret, og det eneste lyset de så var blålys. Det var unntakstilstand. - Politi med skuddsikre vester og våpen det er et spesielt syn i Norge, sier Mathewson. Sundvolden var et kaos av ulike inntrykk og kontraster. Et sted sto pårørende i dyp sorg, et annet ble et barn gjenforent med sine foreldre. Surrealistisk var et ord som kom til å gå igjen for dem hele natten. - Det hadde nettopp sluttet å regne da vi kom frem. Hele området var fullt av folk, barn med tepper rundt seg, folk som røykte, gråt, snakket. Korridorene var stapp fulle, vi måtte brøyte oss frem, forteller Mathewson. Beredskapen fungerte svært godt Den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya dokumenterte Vestre Viken HFs evne til å håndtere kritiske beredskapssituasjoner, og erfaringene så langt tyder på at beredskapen vår fungerte svært godt. Styret i Vestre Viken HF roser foretakets og de ansattes håndtering av terrorangrepet og har vedtatt følgende: Styret er meget tilfreds med foretakets håndtering av katastrofen 22. juli 2011 og berømmer de ansatte for innsatsen. I Vestre Viken HF er beredskapsplanlegging, -planer og beredskapsøvelser et svært viktig fokusområde. Formålet er å sette Vestre Viken HF i stand til å møte større ulykker, hendelser og kriser, både ved mottak av pasienter utenfra, og ved å sikre pasienter og ansatte ved interne ulykker og kriser. Da bomben eksploderte i Oslo og skuddene ble avfyrt på Utøya den 22. juli ble alt vi kan om beredskap og krisehåndtering omsatt i praksis under ledelse av fungerende administrerende direktør Marit Lund Hamkoll som øverste ansvarlig. I en beredskapssituasjon er det tre ledelsesnivåer som trer i kraft, og som sammen skal sørge for å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid... Operativ ledelse, som skjer på stedet, opprettes og knyttes til praktiske oppgaver direkte relatert til pasientbehandlingen/ hendelsen. Taktisk ledelse, som er nivået mellom operativ og strategisk ledelse, har fokus på håndtering av hendelsen innad i det enkelte sykehus, og bistår operativ ledelse med å prioritere innsats ut fra tilgjengelige ressurser. Innsatsen planlegges og koordineres slik at den samlede krisehåndtering blir best mulig. Taktisk ledelse krever at man også vurderer situasjonen frem i tid. Strategisk ledelse er det høyeste ledelsesnivået. Ledelsen på dette nivået må i en krisesituasjon se på de langtrekkende virkningene av krisen, samt legge en strategi for å minimalisere skaden. Videre må den strategiske ledelse fokusere på fortsatt drift på tross av situasjonen. Den 22. juli 2011 ble Vestre Viken HF satt på den største prøven i den verste krisen Norge har opplevd siden krigen. Alt tyder så langt på at vår beredskap fungerte svært godt i hele linjen. Det offisielle Norge med Konge og Regjering i spissen, våre eiere og vårt eget styre har i ettertid takket helseforetaket og de ansatte for innsatsen. For å sitere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Kåss: Vestre Viken har vist for hele Norge hvor fantastiske ansatte de har. Hotellet ga dem rom hvor de kunne ha skjermede samtaler. Uvissheten var enorm, behovet for informasjon likeså. De hadde ikke oppdaterte lister, og pårørende strømmet til. Rundt klokken samlet politiet til et allmøte. Nå kommer opplysningen om at det er 80 døde, et tall som senere skal bli nedjustert. - Da brøt det ut en kollektiv krise. Alle skjønte hva det betydde, forteller Ristvedt. De ble der hele natten. Inntrykkene var mange og sterke. Men de følte seg trygge på at de fikk gitt hjelp til dem som trengte det. - Jeg ble del i noen historier jeg ikke har lyst til å snakke om. Det var utrolig sterkt å høre ungdommene fortelle, sier Ristvedt. - Kontrastene mellom å ha en samtale med en av ungdommene om hva de hadde opplevd, og deretter gå ut og være vitne til en gjenforening satt veldig igjen, sier Odland. Han husker spesielt en episode fra utpå natten: - Det sto en gruppe på et par-tre gutter og et partre jenter ute, de pratet om helt vanlige ting, flørtet, smilte. Det var en påminnelse om å bevege seg videre, forteller Odland. Lørdag morgen kjørte de hjemover sammen. På grunn av stengte veier og omkjøringer ble det en lang tur hjem. Det trengte de. - Vi er vel sånn laget at vel er det tøft å være der, men samtidig er det bedre å få lov til å hjelpe til enn å stå på avstand uten å gjøre noe, sier Ristvedt. - Når det først har skjedd, er det godt å ha kunnet bidra, sier Odland. Ingen er glemt Redaksjonen har de siste ukene vært så heldig at vi har snakket med ganske mange av de som var på jobb 22. juli. Vi skulle så gjerne ha snakket med hver eneste en av dere, skrevet om hver eneste en av dere. Dette er et forsøk på å vise bredden i det gode arbeidet som ble gjort av alle. Noen er nevnt, men ingen er glemt. Alle gjorde en kjempeinnsats, og det var det fantastiske samarbeidet, innsatsviljen og lagånden som gjorde det så bra. I den kjeden teller hvert eneste ledd akkurat like mye. Dessverre rommer et magasin bare et bestemt antall sider. 9

10 Mammografiscreening Overtar lokal- og områdefunksjoner fra Oslo MAMMOGRAFISCREENING. Den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus er i flotte lokaler med nytt og topp moderne digitalt utstyr. Fra venstre Tine Iwe Thorsteinsen, ass. seksjonsleder Bærum sykehus, Åse Tangerud, seksjonsleder for legene avd. for bildediagnostikk VVHF, Linda Romundstad, seksjonsleder BDS, Vivian J. Robøle, fagradiograf BDS, Vibeke N. Prøsch, fagradiograf BDS, Fariba Jazi, radiograf, Trine Sangeid, radiograf, Nina S. Hernes, radiograf og Tove Karlsen, sjefsradiograf BDS. Vestre Viken HF overtar stadig flere lokal- og områdefunksjoner, som Oslo universitetssykehus HF tidligere har ivaretatt for deler av befolkningen i Vestre Viken HF sitt opptaksområde. Allerede fra nyttår tok Vestre Viken HF over flere lokal- og områdefunksjoner fra Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus og i løpet av 2011 har flere tilbud blitt overført. Ytterligere funksjoner vil bli overført i De hittil tre siste funksjonene som er overført er øre-nese-hals, mammografiscreening og hematologi. Øre-nese-hals Den 1. september overtok Vestre Viken HF ansvaret for pasienter fra Asker og Bærum med øre-, nese- og halssykdommer. Tidligere ble disse pasientene behandlet ved Rikshospitalet og Ahus. Øre-nese-hals-avdelingen ved Drammen sykehus er eneste sengepost med døgnkontinuerlig vakt i sykehusområdet og overføringen av pasientene fra Asker og Bærum er en del av Hovedstadsprosessen. Ombyggingen er delt i to faser, tilpasset ombygging og flytting av barneavdelingen. - I første fase er poliklinikken oppgradert. Denne har vært uforandret siden høyblokka på Drammen sykehus ble oppgradert i I tillegg er det bygget om en operasjonsstue, forteller avdelingssjef Hans Kristian Røkenes. I april neste år starter fase to med bygging av nye audiometrirom til hørselssentralen og ny postoperativ avdeling. Mammografiscreening Som en følge av Hovedstadsprosessen overtok Vestre Viken HF dette ansvaret formelt fra 1. juli, og 29. august åpnet den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus - i flotte lokaler med nytt og topp moderne digitalt utstyr. Mammografiscreeningsprogrammet er landsomfattende og ledes av Kreftregisteret. Alle kvinner i alderen år inviteres til undersøkelse hvert annet år. Kvinner fra Asker og Bærum vil nå inviteres til screeningundersøkelse på Bærum sykehus. Undersøkelsene tolkes så av KLIPPET SNOREN. Pasientene Elisabeth Semmerud og Grete Skaug Fjeld fikk klippe over snoren under åpningen av hematologiavdelingen. Tusen takk, uten dere hadde jeg faktisk ikke stått her i dag, sa Semmerud under åpningen. spesialister ved Brystdiagnostisk Senter på Drammen sykehus. Om lag 4 % av dem som gjennomgår en screeningmammografi vil bli innkalt til supplerende undersøkelser. Supplerende undersøkelser vil skje ved Brystdiagnostisk Senter i Drammen. Brystdiagnostisk Senter i Drammen er et av landets største og har en tverrfaglig bemanning med spesialkompetanse innen utredning og behandling av sykdommer i bryst. Kvinner fra Asker og Bærum som får diagnostisert brystkreft via mammografiscreeningsprogrammet vil få tilbud om operasjon på Drammen sykehus. Eventuell cellegiftbehandling vil gis på Bærum sykehus. Høyspesialisert behandling vil etter gjeldende nasjonale retningslinjer fremdeles foregå på Oslo Universitetssykehus. Hematologi 1. september åpnet den nye, utvidede avdeling for hematologi i Vestre Viken HF på Drammen sykehus. Avdelingen er nå klar til å ta imot pasienter fra Asker og Bærum, som et ledd i Hovedstadsprosessen. Utvidelsen er et ledd i overføringen av funksjoner fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken HF. Avdelingen skal ha områdefunksjon for pasienter med blodsykdommer fra hele Vestre Viken HFs område. Tidligere har pasienter bosatt i Asker og Bærum fått denne behandlingen på OUS. Hematologien i Drammen får nå et pasientgrunnlag på rundt Avdelingen har gjennomgått en utvidelse og oppussing. Blant annet er rom blitt innredet med fire stressless-stoler i stedet for senger. I tillegg har avdelingen fått to nye senger. Disse rommene er pusset opp og dekorert med kunst donert av pårørende. Rommene, som har nydelig utsikt over byen, er beregnet for pasienter som må være isolert over tid. 10

11 Best i klassen - Vi vil være best i klassen Pasientenes talerør i helseforetaket Brukerutvalget i Vestre Viken HF er pasientenes og befolkningens talerør inn i helseforetaket. Utvalget består av representanter for ulike pasientorganisasjoner i Vestre Vikens sykehusområde. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer befolkningen som får sitt sykehustilbud gjennom Vestre Viken. VIL VÆRE BEST. Anne Marie Rudningen, Brit Tove Heggnes, Layla Barahow og Joyce Huseby. Renholderne ved Blakstad sykehus legger alt inn på å levere topp kvalitet og ha et godt omdømme. Gjennom veiledning, kursing og godt arbeidsmiljø bidrar alle til å nå målene. Vi skal være best i klassen og de ansatte skal stå trygt på egne bein, sier seksjonsleder for renhold og tekstil, Anne Marie Rudningen. Brukerutvalget gir råd til administrasjonen og styret i saker som angår tilbudet til pasientene. Utvalget bidrar i plan- og budsjettprosesser og tar selv initiativ til å fremme saker som har betydning for pasienter og pårørende. Brukerutvalget bidrar også med brukermedvirkning i prosjekter, råd og utvalg, samt har observatørstatus med møte- og talerett i styremøter i Vestre Viken helseforetak. Brukerutvalget behandler imidlertid ikke saker som gjelder enkeltpersoner. Renholdsavdelingen ved Blakstad er en flerkulturell avdeling med rundt 10 nasjonaliteter representert. Språk er viktig i dette arbeidet, derfor har de ansatte gjennomgått 80 timers kurs hvor norskundervisning og dataopplæring har stått sentralt. Dette har vært viktig både i forhold til arbeidskollegaer, og ikke minst i møtet med pasientene. Integrering på sitt beste -Å kombinere norskundervisning med dataopplæring har resultert i at jeg har lært meg norsk raskere en jeg ellers ville ha gjort. Dette er viktig for å gjøre seg forstått i møte med pasientene og de andre ansatte på avdelingene. Nå håper jeg på at jeg kan få satt i gang med fagutdanning som renholdsoperatør så raskt som mulig, sier Layla Barahow. Hun får ikke fullrost arbeidsplassen og kollegaene sine. Jeg er stolt av arbeidsplassen min, og har stortrivdes gjennom de 10 år jeg har vært ansatt her, avslutter Layla. Hun får full støtte av Joyce Huseby, som har vært ansatt i 16 år ved avdelingen. Hun ønsker også å starte på utdanningen som renholdsoperatør. Høy andel fagarbeidere Rundt halvparten av de ansatte i seksjonen er fagarbeidere, og de jobber to og to sammen i team. På denne måten vil faglig kvalitet på tjenesten bil best mulig. Det er ikke bare renholdet rundt på Blakstads mange bygninger de har ansvaret for, men også tilrettelegging for pasientmåltider tre ganger daglig på avdelingene. Dette gir mulighet for en allsidig arbeidshverdag, og kontakt med pasientene og andre ansatte. Sosiale aktiviteter På Blakstad arrangeres det kulturuke hvor de ansatte treffes, og her har de ansatte lagd og servert mat fra fremmede kulturer. Det kan nevnes at avdelingen, ved siste medarbeiderundersøkelse, hadde en svarprosent på hundre. De ble da premiert med en gavesjekk fra arbeidsgiver på kr De har ambisjoner om å gjenta denne bedriften ved årets undersøkelse. Leder av Brukerutvalget, Jørgen Korsvik. 11

12 Psykiatrien med gode resultater Gode resultater i psykiatrien Klinikk for psykisk helse og rus er en tverrgående klinikk i Vestre Viken HF. Klinikken, som består av ni avdelinger, har kommet godt i gang og kan vise til gode resultater etter opprettelsen av helseforetaket. Det er mange spennende og interessante prosjekter innen Klinikk for psykisk helse og rus. Vi har sett nærmere på noe av det som utføres ved klinikkens ni avdelinger: Samhandling som fungerer Siden 2006 har Strandveien treningsboliger samarbeidet med Asker og Bærum kommune i forhold til pasientgrupper som ellers faller mellom noen stoler i vårt helsesystem. Strandveien gir tilbud til brukere som er for friske for opphold på lukkede poster, men ikke stabile nok til å kunne godtgjøre seg tilbud i kommunen over en lenger periode. Erfaring fra flere års drift viser at få pasienter trenger akutte innleggelser under oppholdet i Strandveien. Nærhet til sykehuset og spesialister som kjenner pasientene godt gjør at pasientgruppen, som erfaringsmessig har og har hatt svært mange akutte innleggelser i løpet av et år, får en mer stabil hverdag. Rus- og psykiatriprosjektet Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Døgnseksjon Frognerlia i Avdeling for rus og avhengighet og Utredningsseksjonen for unge i Psykiatrisk avdeling Lier. Prosjektet er igangsatt av FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus. Målet er å øke fokuset på hva som kan gjøres for å styrke pasientenes mestring og livskvalitet. Det har blitt arrangert undervisning og ulike lokale helsefremmende tiltak er iversatt i pasientbehandlingen. ACT- team Etablering av ACT-team (Assertive Community Treatment) er et satsningsområde i psykisk helse. Kongsberg og Øvre Eiker ACT er et samhandlingsprosjekt mellom Kongsberg DPS og Kongsberg og Øvre Eiker kommuner. Prosjektet har fått midler fra Helsedirektoratet og retter seg mot pasienter med alvorlig psykisk lidelse og tilleggsproblemer, og som det er vanskelig å engasjere i egen behandling. Dette er et tverrfaglig sammensatt behandlingsteam som i hovedsak jobber ambulant. Teamet leverer og legger til rette for alle helse- og sosialfaglige tjenester, både fra spesialisthelsetjeneste og kommune. Bruk av hest i terapi BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp startet våren 2011 pilotprosjektet Bruk av hest i psykososial miljøterapi. Målgruppen er ungdom med depresjon og selvmordsproblematikk. Innen ulike typer behandling og habilitering har man hatt gode erfaringer med bruk av dyr i terapien. Pilotprosjektet Bruk av hest i psykososial miljøterapi baserer seg på disse erfaringene og har som mål å fremme pasientens mestring og livskvalitet. - Prosjektet har vært vellykket og vi håper på sikt å kunne utvide tilbudet til også å omfatte pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse, sier seksjonsleder Liv Ristvedt. Aktiv deltagelse i egen behandling Gjennom de siste årene har tjenestetilbudet ved Psykiatrisk avdeling Lier målrettet blitt utviklet i forhold til avdelingens kjerneoppgaver. Disse er i dag konsentrert om akuttpsykiatri, behandling av alvorlig psykoselidelser, samt utvikling av spisskompetente miljøer for utredning og behandlingsoppstart. Parallelt har brukermedvirkning og innflytelse i egen behandling fått økende fokus. Prosjektet Kunnskap for helse har behandlingsteam ved samtlige åtte seksjoner i avdelingen, hvor pasient og pårørende deltar. Et tilsvarende viktig prosjekt er arbeidet med gjenkjennelse av forvarsler eller tidlige signaler på tilbakefall hos pasienter i sikkerhetspsykiatrien. Pasientens opplevelse av mestring står også sentralt i arbeidet med klinisk depresjon hos eldre. Utredningsseksjon for alderspsykiatri har tatt i bruk nye verktøy for utredning og behandling av eldre deprimerte, samtidig som de har fått utvidet klinisk kunnskap om utvikling av depresjonens alvorlighetsgrad, behandlingsutkomme og risiko for tilbakefall. Pasienttilfredshet og brukermedvirkning under 12

13 Psykiatrien med gode resultater Klinikk for psykisk helse AKTIV DELTAKELSE I EGEN BEHANDLING. Brukermedvirkning og innflytelse i egen behandling har fått økende fokus. Her fra Psykiatrisk avdeling Lier. og rus har kommet godt i gang og kan vise til gode resultater etter opprettelsen av helseforetaket tvangsinnleggelse er hovedfokus i prosjektet Dynamisk skjerming ved Akuttseksjon I. Målsettingen er å redusere bruk av skjermingsdøgn og tvangsmidler gjennom økt kunnskap hos medarbeiderne og økt deltagelse i egen behandling hos pasientene. Prosjektet har så langt gode resultater, og kan vise til en nedgang i antall skjermingsdøgn og tilsvarende nedgang i bruk av tvangsmidler. Jobbmestrende oppfølging (JMO) JMO er et nasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med OUS. Målsettingen er å bidra til at personer med psykoselidelser øker deres evne til å mestre og holde på en jobb. I Buskerud drives prosjektet av Drammen DPS og NAV Buskerud i samarbeid. Det samarbeides med Fretex, hvor det er øremerket 10 plasser for deltakere i prosjektet. Deltakerne har arbeidspraksis enten i skjermede plasser inne i tiltaksbedriften eller i ordinær bedrift. Erfaringene så langt er positive. 20 deltakere er eller har vært inkludert i prosjektet i Buskerud. Deltakerne sier seg fornøyd med prosjektet. Flere uttrykker tilfredshet ved å være i jobb, føle seg nyttige og bidra til samfunnet. Fra helsepersonell og arbeidskonsulenter i Fretex fremheves det tette samarbeidet som vesentlig for å lykkes i arbeidsrehabiliteringen. Ungdomsgruppen ved Asker DPS Ungdomsgruppen ble startet i 2006 for å bedre samarbeidet mellom de enheter som arbeider med utredning og/eller behandling av ungdom med psykoselidelser. Gruppen består av ledere og sentrale behandlere fra to sengeposter og to poliklinikker som dekker både Asker og Bærum, representanter fra BUP i Asker og Bærum og fra Rehabiliteringsklinikken i Asker. Rehabiliteringspoliklinikken i Bærum vil forhåpentlig også bli med. Gruppen har ført til økt forståelse for det felles ansvar vi har for pasientgruppen og bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser, bedre overganger mellom enhetene for pasientene, økt kompetanse og økt trygghet for behandlere. Utredning og behandling er blitt mer enhetlig og sammenhengende på tvers av enhetene. 45 viktige spørsmål Ved Bærum DPS har vi i år satt i gang det store fagutviklings- og forskningsprosjektet OQ-45 ( Outcome Questionnaire med 45 spørsmål). OQ-45 er et samarbeidsprosjekt med Modum Bad og Drammen DPS, der hovedhensikten er å vurdere effekt eller behandlingsutbytte av individualterapi. Kartleggingsskjema synes velegnet til å spore pasientenes status gjennom behandlingsforløpet og etter behandling. Tidligere kliniske studier har vist bedring i utbytte for pasienter med risiko for dårlig utfall eller manglende bedring av behandling. Prosjektet er satt opp som en kontrollert randomisert studie. Inkludering av pasienter startet i september og målsettingen er å ha 200 pasienter registrert innen utgangen av mai Rød alarm på Ringerike Den 22. juli gikk Ringerike sykehus fra gul beredskap, etter bombingen i Oslo, til rød beredskap etter varsel om skyting på Utøya. Dette utløste DPS sin rolle i katastrofeplanen, som er å være i triage med somatisk aktivitet, der pasienter skrives ut etter somatisk behandling og mottak av pårørende som kom i store folkemengder for å møte sine barn (les mer om DPS sin rolle i hovedsaken fra terroraksjonen på sidene 4 9). Klinikk for psykisk helse og rus Klinikk for psykisk helse og rus består av følgende avdelinger: To sykehuspsykiatriavdelinger lokalisert til Lier og Blakstad med tilbud innen akuttpsykiatri, psykose- og sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri. I tillegg har avdelingen i Lier et regionalt senter for psykisk utviklingshemmede. Fem distriktspsykiatriske (Bærum, Asker, Drammen, Ringerike og Kongsberg) som tilbyr poliklinisk utredning, behandling og døgntilbud til voksne med psykiske lidelser og poliklinisk behandling til rusavhengige. En barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling som tilbyr poliklinisk utredning og behandling, samt behandling i døgninstitusjon til barn og unge med psykiske lidelser. Tjenestetilbudet er lokalisert på ni ulike steder i Vestre Vikens opptaksområde (med hovedkontor i Drammen). En avdeling for områdefunksjoner for rus og avhengighet som tilbyr utredning, avrusning og behandling til personer med rusavhengighet. Hovedtilbudet er døgnbehandling. Avdelingen tilbyr også legemiddelassistert behandling (LAR) til samme målgruppe. Tjenestetilbudet er lokalisert på fem ulike steder i Vestre Vikens opptaksområde (med hovedkontor i Drammen). FAKTA 13

14 Når barn er pårørende Når barn er pårørende Det var stor begeistring ved palliativ avdeling ved Kongsberg sykehus, da elever fra Skolefritidsordningen ved Darbu skole overrakte et flott bilde til det nye samtalerommet for barn ved avdelingen. Til sammen 30 elever hadde deltatt i utformingen av kunstverket. Kongsberg sykehus opprettet sin palliative avdeling i 2005, og har i den senere tatt i bruk det nye samtalerommet for barn. Det var i denne forbindelse sykehuset tok kontakt med SFO på Darbu skole med spørsmål om de ville bidra i utsmykkingen av rommet. Elevene satte i gang med idedugnaden med en gang, og resultatet av dugnadsinnsatsen var det fargerike kunstverket som ble overrakt avdelingen. Avdelingsleder Silje Renate Laland Aas var mektig imponert over det kunstneriske resultatet, og det engasjementet elevene har vist for å sette farger på det nye samtalerommet. Rommet er innredet med varme farger, bilder, leker og oppslagstavle for tegninger. Som takk for det kunstneriske bidraget fikk elevene med forskjellige spill tilbake til skolen. Kongsberg sykehus samarbeider tett med kommunene, tverrfaglige team og øvrige helsevesen for å gi barn som pårørende mest mulig oppfølging og støtte i hverdagen. Det understrekes at det er viktig å spre kunnskap om Barn som pårørende. Elevene fra Darbu skole fra venstre: Martin Ola Kvåle, pelle Ruud Flattum, Gunnhild Skarsten Muggerud og Anbjørg Laugerud Skaug Hva trenger barnet? Tilpasset informasjon om foreldrenes sykdom. Konkret hjelp til å mestre tilværelsen, både psykisk og fysisk. En trygg voksenperson som barnet kan snakke med. En voksen som fritar barnet for ansvar og skyld. Noen som gir barnet ekstra positiv oppmerksomhet og bekreftelse. Møte andre barn i samme situasjon slik at de kan dele erfaringer og støtte hverandre. Vite hvem som skal ta hånd om barnet hvis mor eller far ikke klarer dette. Mulighet til å være med på fritidsaktiviteter som vanlig. At barnehage/skole/helsestasjon/fritidsledere vet nok til at de kan støtte barnet. I 2010 ble det innført en lovregulering som skal sikre barns rett til informasjon og oppfølging når foreldre er syke. Ny operasjonsstue klar i desember Om alt går etter planen, vil den nye operasjonsstuen ved Kongsberg sykehus stå klar til bruk ved juletider. Etter investeringen vil sykehuset kunne gjennomføre langt flere proteseoperasjoner årlig. Dette fordi det parallelt med byggearbeidene skal de øvrige operasjonsstuene være i drift. Investerer 10 millioner kroner Det skal investeres 10 millioner kroner i den nye operasjonsstuen, dette innbefatter bygningsmessige arbeider, samt en del nytt utstyr. Det var Styret i Vestre Viken HF som vedtok igangsetting av arbeidene på sitt styremøte 25.august. Ansatte gleder seg - Dette blir en helt topp moderne operasjonsstue til beste både for pasienter og ansatte, og det er godt å komme i gang med prosjektet, sier avdelingssykepleier Hanne Raftsjø og assisterende avdelingssjef Nina Hauge Kristiansen. De har begge store forventninger til oppstarten, og håper det utvidede tilbudet blir tatt godt imot av pasientene. Åtte ukers byggetid GK Norge har fått hovedentreprisen på ombyggingen og vil sammen med syv underentreprenører bruke rundt åtte uker på arbeidene. Det er en gammel bygning som skal ombygges, så det er tatt høyde for eventuelle bygningsmessige utfordringer. Operasjonsstuen skal bygges som modulbygg og da kommer alt av vegger, tak og vinduer i elementer og blir montert på plass. En del av det tekniske utstyret som finnes på dagens operasjonsstue, skal også brukes i den nye. Det er en nøye planlegging av arbeidene og mye logistikk som skal på plass. Den nye stua skal i størst grad brukes til proteseoperasjoner. Kongsberg sykehus er for lengst i gang med hofteoperasjoner etter en ny metode som betyr at pasientene kan være oppe noen få timer etter inngrep, og kan reise hjem dagen etter. Opptreningstiden blir også mye kortere. Både tid og ressurser blir spart med den nye behandlingsformen. ÅRETS JULEGAVE. Avdelingssykepleier Hanne Raftsjø (t.v.) og assisterende avdelingssjef Nina Hauge Kristiansen gleder seg til at den nye operasjonsstuen på Kongsberg står ferdig til jul. 14

15 Sammen for et bedre helsetilbud Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. FAKTA SAMHANDLER. - Kommunene og Vestre Viken har etablert både overordnede og lokale samarbeidsavtaler for å stå styrket i forhold til de nye oppgavene som følger av Samhandlingsreformen, forteller samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF, Eva Håheim Pedersen. Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats framfor sen innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning. FAKTA Sammen for et bedre helsetilbud Den 1. januar 2012 trer Samhandlingsreformen i kraft. Lovendringer og nye reformer vil påvirker hvordan kommune og helseforetak skal tilby best mulig helsetjenester til befolkningen. For å stå styrket i forhold til de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen så har Vestre Viken HF og de 26 kommunene i foretakets sykehusområde etablert en god plattform for samarbeid gjennom kommunehelsesamarbeidet. - Kommunene og Vestre Viken HF har etablert dette samarbeidet for å stå styrket i forhold til de nye oppgavene som følger av Samhandlingsreformen, sier samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF, Eva Håheim Pedersen. - Samhandlingsreformen er en kompleks reform med store ambisjoner. Skal vi lykkes med å nå målene i reformen så krever det samarbeid. Det er derfor viktig å skape møteplasser på tvers av nivåene, sier Pedersen. Samarbeidsavtaler og utvalg Det er inngått en felles samarbeidsavtale og etablert et overordnet samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget initierer blant annet felles utviklings- og utredningsarbeid. Den overordnede samarbeidsavtalen legger også føringer for etablering av lokale samarbeidsavtaler og utvalg. Det er opprettet fem lokale samarbeidsutvalg mellom foretaket og omliggende kommuner knyttet til lokalsykehusfunksjonene ved Ringerike, Kongsberg, Bærum og Drammen sykehus samt Hallingdal sjukestugu. De lokale samarbeidsutvalgene skal på den ene siden implementere strategier og føringer gitt av det overordnede samarbeidsutvalget, og på den andre siden ivareta lokal prioritering, utvikling og initiativ. De lokale utvalgene vil ha en viktig rolle i forhold til å arbeide for en sammenhengende helsetjeneste. Utvalgene skal blant annet iverksette nødvendig arbeid som sikrer en helhetlig behandlingskjede for pasientene. Fastlegen er jokeren Praksiskonsulentordningen er sentral i Vestre Vikens samhandlingssatsning. - Skal vi lykkes med å oppnå målene i reformen så er samspill på tvers av forvaltningsnivåene et av suksesskriteriene. Praksiskonsulentene er sentrale i dette samspillet. I kraft av å være fastleger, så har de en viktig posisjon som oppkobler til en bedre samhandling som kan bidra til å sikre helheten og kvaliteten i pasientforløpet. Dette gjør at praksiskonsulentene er den naturlige jokeren i kortstokken blant alle kortene i samhandlingskjeden, sier samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF, Eva Håheim Pedersen. Likeverdig tilbud av høy kvalitet - Mitt ønske for Samhandlingsreformen et at vi greier å sette i fokus det som tjener den enkelte pasient. Alle skal få et likeverdig tilbud og behandling av høy kvalitet. Realistisk sett så vil dette ta tid. Men satsning på kompetanseoppbygging, samarbeid mellom kommuner og ikke minst samarbeidet mellom kommuner og helseforetak vil være det som over tid styrker tilbudet nært pasienten, sier Pedersen. 15

16 Forskning økt med 50 prosent hundre Forskning i Forskning er lovpålagt og et viktig satsningsområde i Vestre Viken HF. Helseforetaket har rundt 100 forskningsprosjekter og tre innovasjonsprosjekter gående. Forskningen skal være klinikknær. I de fem klinikkene som driver klinisk virksomhet, er det derfor egne forskningsansvarlige. Disse er i linje til klinikkdirektørene, men forholder seg i forskningsfaglige saker til forskningsdirektøren. Forskningsarbeidet i Vestre Viken HF er ledet av forskningsdirektør Bjørn Rishovd Rund, som er i stab til administrerende direktør. Den sentrale Forskningsenheten består, foruten forskningsdirektør, av forskningsleder Heidi Ormstad, konsulent Bente Wiik og utdanningsleder Solveig Tørstad. I tillegg til forskning og innovasjon har Forskningsenheten også et ansvar for den delen av utdanning og undervisning av personellet som innebærer kontakt med universitet og høyskoler. Forskning økt neste 50 prosent Helseforetakenes forskningsproduksjon måles i såkalte NIFU-poeng. Disse er basert på antall vitenskapelige artikler og doktorgrader i løpet av et år. For å få slike forskningspoeng, må publikasjoner ha Vestre Viken HF adresse. På ett år har Vestre Viken økt sin forskningsproduksjon med nesten femti prosent. Det kan være noen tilfeldige variasjoner fra ett år til et annet, men denne økningen er så betydelig at det er grunn til å anta at den representerer en utviklingstrend. Vestre Viken HF har nå bare fire sykehus foran seg på den listen bestående av 19 helseforetak/sykehus som rapporterer forskningsproduksjon innenfor Helse Sør-Øst. Forskningsdirektøren setter mye av den økte forskningsproduksjon i sammenheng med at det er gjort et nødvendig oppryddingsarbeid, blant annet i forbindelse med rapportering. Likeledes at man har fått på plass en god organisering av forskningsaktiviteten. 100 prosjekter I tillegg til rundt 100 forskningsprosjekter av ulikt omfang, har Vestre Viken HF også tre innovasjonsprosjekter gående. De forskningsansvarlige i klinikkene og den sentrale Forskningsenheten har det siste året gjort et tidkrevende, men nødvendig arbeid i å få på plass prosedyrer for forskningsaktiviteten i Vestre Viken. Forskning i klinikk for medisinsk diagnostikk En svært stor andel av pasientene som er i kontakt med Vestre Viken HF har behov for tjenestene vi leverer i klinikk for medisinsk diagnostikk, enten det dreier seg om laboratorieanalyser eller bildetaking. Vi har til og med et stort nasjonalt ansvar når det gjelder drift og service av mammografibussene. Det er viktig å prioritere forskning for at vi skal gi et optimalt tilbud og ha ansatte som er faglig oppdaterte og jobber for å utvikle våre tjenester. Vi tror til og med at forskning gjør våre ansatte gladere, og at de derfor gjør en bedre jobb! Klinikken satser derfor på å få etablert forskningsmiljøer i alle avdelinger. Våre avdelinger er organisert på tvers av lokalisasjoner, og dette gir muligheter til å samle forskningskompetansen og gjøre miljøene bedre og mer robuste. Organiseringen gir også forskere i avdelingene større muligheter til å inkludere pasienter fra alle de fire sykehusene. Klinikken ønsker å gjennomføre prosjekter som er pasientnære, og som kan forbedre våre tjenester på relativt kort sikt, og prioriterer prosjekter som er nyttige for våre pasienter på relativt kort sikt. Forskning i medisinsk klinikk I Medisinsk klinikk pågår det forskning på doktorgradsnivå i de fleste avdelinger. Ved Avdeling for medisinsk forskning, som er lokali- 16

17 Forskning økt med 50 prosent På ett år har Vestre Viken helseforetak økt sin forskningsproduksjon med nesten femti prosent. sert på Bærum sykehus, gjennomføres flere doktorgradsprosjekter, hvorav fire om atrieflimmer (hjerteflimmer), et om sammenhengen mellom diabetes og hjerte-karsykdom, samt to om mage-/tarmsykdommer. Disse prosjektene skjer dels i samarbeid med Medisinsk avdeling på Bærum sykehus. Ved Avdeling for nevrologi, geriatri og rehabilitering foregår et doktorgradsprosjekt om kognitiv svikt etter hjerneslag, et om opptrening etter hofte- og kneoperasjoner, samt et om parkinsonisme. Ved Medisinsk avdeling på Drammen/Kongsberg pågår et doktorgradsprosjekt om lungebetennelse og et om blodfortynnende medisin ved hjerteinfarkt. Ved Medisinsk avdeling på Ringerike sykehus/hallingdal sjukestugu sammenlignes akuttinnleggelser ved Hallingdal sjukestugu med akuttinleggelse ved Ringerike sykehus i et doktorgradsprosjekt, og i et annet undersøkes sammenhengen mellom magesårbakterien Helicobacter Pylori og kreftutvikling. Forskning i Kirurgisk klinikk Forskningsaktiviteten har de siste årene hovedsakelig vært knyttet til avdelingene for ortopedi og anestesi. De øvrige fagområdene er i utviklingsfasen, og vi ser økende aktivitet i mage/tarm-kirurgi, urologi og øyesykdommer. Mange av ortopediprosjektene er knyttet til valg av riktig hofteprotese og riktig bruk av antibiotika. Videre: Hva er best ved brudd: operasjon eller annen behandling? Flere prosjekter innen ortopedi tar opp disse spørsmålene. Ved anestesiavdelingene er man opptatt av å finne de mest effektive kombinasjonene av smertestillende midler ved operasjoner. Ulrich Spreng fra Bærum forsvarer sin doktoravhandling i disse dager. Et samarbeidsprosjekt med Rikshospitalet vil kartlegge hvordan man best forebygger blodpropp ved keisersnitt. Knyttet til operasjonene som nå gjøres for sykelig fedme, vil vi studere hva som avgjør graden av vektreduksjon, og om vi kan forutsi hvem som har god effekt av operasjonen. Ved øyeavdelingen i Drammen samarbeides med andre sykehus om å forbedre behandlingen ved nedsatt syn på grunn av sukkersyke. Forskning i Klinikk for psykisk helse og rus Klinikk for psykisk helse og rus har et 60-tall forsknings- og fagutviklingsprosjekter i drift. Klinikken har bevisst valgt å satse likeverdig og parallelt på både forskning og fagutvikling, implementering og innovasjon, og har organisert det meste av sin virksomhet rundt en sentral FoU-avdeling med 10 ansatte. Det er vanskelig å trekke fram enkelte blant de mange gode prosjekter, men vi velger å nevne de fire PhD-studiene som nå er helt i målområdet. Cand.paed.spec. Ellen Sæter Hansen ved BUPA har skrevet om forskningsetiske dilemmaer i relasjonen mellom den forskende terapeut og deltagere i en forskningsprosess i studien Samspill mellom foreldre og premature barn. Hun undersøkte foreldres opplevelse av for tidlig fødsel og barnet og foreldrene i triangulær interaksjon (videoobservasjon). Overlege Anne-Marit Langås ved Kongsberg DPS har undersøkt samsykelighet og fant svært høy forekomst av andre psykiske lidelser blant pasienter med misbruk eller avhengighet av rusmidler. Det ble også grundig utredet om de psykiske lidelsene var rusutløste eller uavhengige av rusmidlene. Cand.polit. Bror Just Andersen har undersøkt hvilke effekter en kort intervensjon som VIP har på endring av kunnskap om psykisk helse og hjelpeapparatet på kort sikt, og hvilke effekter den har på holdninger til psykiske problemer, hjelpsøkeratferd og endring av psykisk helse tilstand etter 6 og 12 måneder. Psykologspesialist Dag Skjelstad kartla symptomer som kan være typiske før utbrudd av bipolar lidelse type II (mest depresjoner). To undergrupper ble funnet; en med tidligere og flere symptomer og tidligere start av første affektive episode enn den andre, mer velfungerende gruppen. Forskning i Kvinne- og barneklinikken Kvinne- og barneklinikken (KBK) består av flere avdelinger som representerer gode ressurser hva angår klinisk forskning. I det siste året er det igangsatt og kontinuert en rekke forskningsprosjekter i KBK. Dette ser allerede ut nå å resultere i flere interessante forskningsartikler. Blant annet er man ved Føde- og kvinneavdelingen i Bærum i gang med å undersøke hva som er årsaken til at enkelte kvinner har store blødninger etter fødselen. Et annet prosjekt, hvor man nettopp har søkt om midler fra Helse Sør-Øst, er en undersøkelse som sammenligner fødselskomplikasjoner hos innvandrerkvinner og etniske norske kvinner. Videre er det nettopp startet opp et forskningsprogram som ser på urologiske problemstillinger hos gravide kvinner. På Barneavdelingen har man for tiden fokus på flere interessante forskningsprosjekter. Blant annet undersøker man stressforebyggende tiltak hos premature. Dette prosjektet har fått økonomiske midler fra Vestre Viken. Rett syndrom, som er en viktig utviklingsforstyrrelse hos barn, er også fokus for noe av den forskningen vi gjør. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med internasjonale forskningsgrupper. Endelig er Barneavdelingen involvert i prosjekter som ledd i samarbeid med andre forskningsgrupper, blant annet et prosjekt omkring autisme hos barn og et annet prosjekt vedr metabolske sykdommer. 17

18 Sammen mot fedme Ergoterapeut Elizabeth Solhjem, klinisk ernæringsfysiolog Katarzyna Johansson, fysioterapeut Gunvor Roverud, fysioterapeut Heidi Wiik, barneoverlege Ole Jørgen Moe, sykepleier og koordinator Torill Berg og klinisk sosionom Kersti Roald. Solhjem og Roverud er ikke medlemmer av overvektsteamet, men jobber med rehabiliteringsuken hvor dette er et tema. Samarbeid mot fedme Flere og flere barn sliter med overvekt. På Ringerike sykehus har man opprettet et eget team for å hjelpe dem. Målet er å oppnå varig endring av atferd, det vil si livsstil, kosthold og aktivitet. Rundt 60 barn er nå inne i systemet hos overvektsteamet på Ringerike sykehus. De yngste er fra fire år. - Vi vurderer alle som blir henvist til oss, forteller Torill Berg som er koordinator for overvektsteamet. Vurderer alle Henvisninger kommer som regel fra helsesøster eller fastlege. På sykehuset blir henvisningene vurdert av lege. Barnet får en time hos lege og sykepleier, hvor vi gjør en del undersøkelser, tar blodprøver og kartlegger familiens livsstil. Videre blir barnet henvist til klinisk ernæringsfysiolog og eventuelt til fysisk aktivitet hos fysioterapeut. I tillegg til motiverende samtalene hos sykepleie får barnet og foreldrene også tilbud om samtale hos klinisk sosionom. - Overvekt og undervekt har den samme grunnproblematikken, sier klinisk sosionom Kersti Roald ved BUP Ringerike, som jobber på overvektspoliklinikken en dag i måneden. Hun forteller at mange foreldre ikke forstår hvorfor barna deres har blitt overvektige. - De tror at forklaringen ligger stoffskifte eller annen hormonell forandring. Men det er veldig sjelden det, sier Roald. Sammensatt problem Berg sier at det ofte er sammensatte årsaker til barns overvekt. - Barn blir mobbet, de har vanskeligheter pga skilte foreldrene og de kan ha andre psykososiale problemer. Dette er ting som må gjøres noe med før man konsentrerer seg om overvekten. Da kommer BUP inn i bilde, sier Berg. Overvektsteamet ønsker å ha samarbeide med helsesøster slik barn overføres dit for/til? videre kontroller dersom det er mulig. - Mange har gått her til oppfølging i flere år, sier Berg. Tålmodighet og aktivitet Det er ikke alltid behandlingen lykkes. Noen bare slutter, andre klarer ikke å gjøre endringen som skal til. Dersom ikke familien følger opp, kan det være vanskelig å lykkes. - Vi må vise foreldrene at endring tar tid, at de må ha tålmodighet. Vi bruker aldri slankebegrepet. Det er ikke noe mål at alle skal bli normalvektige, men få et sunnere kosthold og bli mer aktive, sier fysioterapeut Heidi Wiik. Allerede da får vi en helsegevinst som er svær viktig for fremtiden. Hun tar imot henviste barn fra sykehuset til trening. - Barn som blir henvist til meg, binder seg til å gjennomføre 16 intervalløkter. Det er den mengden forskning viser at må til for å se en endring. Hos meg trener de 1-2 ganger i uken, sier Wiik. Målet er at barna skal få bedre kondisjon, så de kan orke vanlige ting som å leke, sykle, være med på idrettsdager. Og Ringeriksmaraton. I fjor var 12 av barna som trener hos Wiik med, i år var det Ringeriksmaraton er en flott gulrot, og barna trener til det. De kan velge distanse hel, halv, 1/4 eller 1/8. Ingen er opptatt av hvor fort det går, bare at man deltar, sier Wiik. Foreldrene løper sammen med barna, og slik kommer hele familien seg i aktivitet. - Det kan være en bøyg både for barna og foreldrene. Men når det er gjennomført, får de en fantastisk mestringsfølelse. Det er enkelt å komme i gang, og enkelt å planlegge, sier Wiik, som roser Ringeriksmaraton for at de har åpnet opp for at de kan delta. - Egentlig har ikke barn under 12 år lov til å stille i konkurranse. Men vi har fått lov til å være med. Vi starter to timer før de andre løperne, så alle skal komme i mål, sier Wiik. Barnelege Ole Jørgen understreker hvor viktig det er å røre på seg. - Barn skal ha en daglig fysisk aktivitet. Og de må få foreldrene ut på tur en dag i helgen, sier han. Ingen snarveier Katarzyna Johansson er klinisk ernæringsfysiolog og den som gir familiene veiledning om kostholdet. Hun er glad for at teamet fungerer som det gjør. - Tidligere brukte jeg mye tid på vanskelige samtaler, og noen ganger kom vi aldri så langt som til å snakke om ernæring. Det er det som er så flott med teamet, alle får tid til å jobbe med sitt felt og det blir mer fokus på hvert enkelt fag, sier Johansson. Hun mener at for mange forsøker å finne en enkel utvei på overvektsproblemet. - Enkelte foreldre kommer hit og forventer at de skal få et diettopplegg. Det sier vi konsekvent nei til. Det finnes ingen snarveier. Mat, aktivitet, motivasjon alt henger sammen, sier Johansson. Hun opplever at noe av foreldre mener at sunn mat er for dyrt og at det tar for lang tid å lage. - Et kilo epler koster rundt 20 kroner. Det tar en halv time før en frossen pizza er ferdig. Å lage sunn mat behøver ikke bety at det tar lang tid. Noen ser ikke mulighetene, sier hun. Hun understreker hvor viktig det er å finne livsstilsendringer man orker å leve med. Hun gir foreldrene veiledning i hva slags mat de skal handle inn. Dessuten retter hun oppmerksomheten mot søtt i hverdagen. - Hvis man spiser søtt hver dag i helgen, er det tre av syv dager. I tillegg er det bursdager hjemme, på skolen, og så videre. Man må slutte å bruke mat som belønning, sier Johansson. 18

19 Støttem til lokalmedesinsk senter i Hallingdal Støtte til lokalmedisinsk senter i Hallingdal Kommunene i Hallingdal og Vestre Viken HF har fått Helsedialogmidler for å videreutvikle Hallingdal sjukestugu til et lokalmedisinsk senter. - Målet med å videreutvikle Hallingdal sjukestugu til et lokalmedisinsk senter, er å gi befolkningen tjenestetilbud samlokalisert, desentraliserte tjenester lokalisert ute i kommunene og ambulante tjenester, forteller Eva Håheim Pedersen, samhandlingsdirektør i Vestre Viken HF. Får økonomisk støtte Tidligere i år ble det søkt om Helsedialogmidler (Helse Sør-Øst) til gjennomføring av hovedprosjektet og det er nå bevilget kroner i støtte til hovedprosjektet. Er modell for distrikts-norge Hallingdal sjukestugu har gjennom mange år som desentralisert spesialisthelsetjeneste, og med lange tradisjoner for samarbeid med kommunene i Hallingdal, vært modell for distrikts-norge. - Prosjektet lokalmedisinsk senter i Hallingdal, med medeierskap fra Vestre Viken helseforetak, vil også kunne ha overføringsverdi for andre distrikter i Helse Sør-Øst og Norge ikke minst i forhold til innføringen av samhandlingsreformen, sier Håheim Pedersen. Følger opp samhandlingsreformen Prosjektet favner vidt og fanger opp alle de store utfordringsområdene som samhandlingsreformen berører. Nærhet og tilgjengelighet til trygge og gode helsetjenester er mål en over tid har arbeidet for i Hallingdal. Dette er også sentralt i regjeringens mål for fremtidens helsetjeneste. Hallingdal tilhører de deler av landet hvor 10 % av befolkningen har mer enn 1 times reisevei til lokalsykehus. Hvem gjør hva? I forprosjektet er det tatt utgangspunkt i føringer nedfelt i samhandlingsreformen: 1. Hvilke tjenester kan den enkelte kommune i Hallingdal i fremtiden ivareta med egne ressurser? 2. Hvilke tjenester må kommunene sammen finne løsninger på? 3. Hvilke tjenester må kommunene og helseforetaket finne felles løsninger på? 4. Hvilke tjenester skal helseforetaket drifte? Hovedprosjektet er i gang De deltakende kommunene (med forankring i regionrådet i Hallingdal) og Vestre Viken HF (Ringerike sykehus / Hallingdal sjukestugu) sluttførte forprosjektet 1. september 2010 og mellomprosjektet 1. februar i år. Hovedprosjektet ble startet opp 1. mars i år. Støtte til flere prosjekter I tillegg til prosjektet i Hallingdal har følgende prosjekter i Vestre Viken HF fått Helsedialogmidler i år: - Dialogkonferanser (kr ,-) - Nasjonal PKO-konferanse (kr ,-) - Dia-helse II (kr ,-) - Videreutvikling av frisklivskonsept (kr ,-) FAKTA LOKALMEDISINSK SENTER. Det er bevilget kroner i Helsedialogmidler for å videreutvikle Hallingdal sjukestugu til et lokalmedisinsk senter. Imponert over pasienttilbudet Hallingdal sjukestugu mottok mye ros for pasienttilbudet og samarbeidet med kommunene i regionen, da styret i Vestre Viken HF og ledelsen i Helse Sør-Øst besøkte virksomheten på Ål. IMPONERT. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen (t.v.), roste aktiviteten ved Hallingdal sjukestugu. Her sammen med fungerende styreleder i Vestre Viken HF, Kristin Ørmen Johnsen og administrerende direktør Nils Fr. Wisløff. I forkant av styremøtet i august var både styret i Vestre Viken HF og ledelsen i Helse Sør-Øst på omvisning på Hallingdal sjukestugu og de var svært fornøyd med hva de så. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, roste aktiviteten ved Hallingdal sjukestugu. - Dere har mye å være stolte av, sa Mikkelsen etter å ha fått detaljert informasjon om Hallingdal sjukestugu og en omvisning i lokalene. 19

20 Sanselig for de unge Sanselig opplevelse på barneavdelingen Sanserommet ved barneavdelingen på Drammen sykehus er blitt mye brukt siden åpningen i begynnelsen av juni. Rommet er innredet med mange spennende finesser og funksjoner som gir brukerne en unik opplevelse. Mange muligheter I sanserommet blir nettopp sansene stimulert med blant annet musikk, lyd, vibrasjoner og lyseffekter. Her er det lavalamper - som gir en beroligende effekt, Det lille hvite huset som gir mulighet for ro, fiberoptikk som gir en fortryllende effekt, kulestol med musikkvibrasjon som gir trykkstimulering og beroliger, prosjektør som viser bilder av fargemiks og preger atmosfære og varme i rommet, vannseng som er temperert og gir en behagelig opplevelse, gulvmadrasser slik at man kan sitte eller ligge hvor som helst i rommet, samt boblerør som er fascinerende både med hensyn til det visuelle og det taktile. Sanserommet i 14. etasje på Drammen sykehus er så godt som i daglig bruk, etter at det flotte og spennende rommet ble offisielt åpnet 8. juni. Sanserommet er i sin helhet gitt i gave fra Lions Club Drammen Vest, Lions julelotteri og flere lokale bedrifter. Hva er et sanserom?...et sanserom er et spesielt rom som stenger unødvendige stimuli ute. Det er et rom hvor variabler som blant annet lys og lydnivå kan kontrolleres en kravløs plass å være som skaper trygghet og ro. Rommets bruk kan bidra til å fjerne stress, angst og smerte. Ved hjelp av tekniske hjelpemidler, men først og fremst den menneskelige faktor, kan en skape et miljø for å sortere og regulere sanseinntrykkene... En sanselig opplevelse Førskolelærer ved barneavdelingen, Ulrika Mossblad, forteller at sanserommet benyttes av både barn, ungdommer og foreldre tilknyttet alle seksjonene på barneavdelingen. - Vi tilbyr en stund i sanserommet for dem som ønsker og trenger det både på dagtid, kvelder og helger, sier hun etter at man den første tiden prøvde seg litt fram på dagtid. - Dette er et spesielt rom som vi må ta godt vare på. Mange har stor glede og nytte av det og alle som har vært der inne har vært veldig positive til tilbudet og har uttrykt stor takknemlighet, sier Mossblad. Praktisk bruk Siden det er mange tekniske finesser og funksjoner i sanserommet så kreves det en del kunnskap for å kunne bruke rommet og veilede brukerne. En egen sanseromgruppe med ressurspersoner er derfor opplært til å bruke rommet. 20

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

22. juli 2011. Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya.

22. juli 2011. Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya. 22. juli 2011 Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya. Innledning Rapporten - Bakgrunn og hensikt Terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22.juli

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten

22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten 22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13 Klinikk for psykisk helse og rus Lokalt samhandlingsutvalg 14.02.13 Klinikk for psykisk helse og rus Kirsten Hørthe Klinikkdirektør Torgeir Vethe Fagsjef Paul Møller FOU enhet Heidi Taksrud Psykiatrisk

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Lokalt samarbeidsutvalg Ringerike sykehus og kommunene i Midt- Buskerud og Ringeriksregionen

Lokalt samarbeidsutvalg Ringerike sykehus og kommunene i Midt- Buskerud og Ringeriksregionen REFERAT Lokalt samarbeidsutvalg Ringerike sykehus og kommunene i Midt- Buskerud og Ringeriksregionen Arbeidssted Navn Tilstede Ikke tilstede Jevnaker kommune Cecilie P. Øyen T Ringerike kommune Christine

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent.

Sak nr.: Tekst: Ansvarlig: 45/2012 Godkjenning av referat av 20/6-12 Godkjent. Godkjent 6/9-12 REFERAT Møtetema: Brukerrådet i klinikken Referent: Kirsten Krogh Hansen Dato møte: 22. august 2012 Møtetid: 09.00-14.00 Sted: Sognsvannsveien 63 Tilstede: Erik Torjussen, Lill Ann Welhaven

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 23. februar 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Wergelandsgt. 10, Drammen Habiliteringsavdelingens konferansesal

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS Samledokument fra Asker DPS til Veiviseren: Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Kirkeveien 206 A, 6.etg i Kulturhuset, inngang mot Kirkeveien. Telefon 67 50 20 37 / 39 Åpningstid 8.00

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet:

Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet: Bare sekunder etter at bomben eksploderte i Regjeringskvartalet kom Dennis til åstedet. Han satte umiddelbart i gang med førstehjelp. Vekteren Dennis hjalp hardt skadde ved Regjeringskvartalet: - Tenker

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg Ingrid Camilla Aasbøe Heggland Psykologspesialist Akutt Ambulant Team Haugaland og Karmøy DPS /Spesialisert Behandling Haugesund

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer