Høringsnotat. Forslag til forskrift om miljøvennlig design (økodesignforskriften) Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Forslag til forskrift om miljøvennlig design (økodesignforskriften) Høringsnotat Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett:

2 2 Innholdsfortegnelse Forord 3 Høringsinstanser 4 1 Bakgrunn for forslaget 7 2 Kommentarer til bestemmelsene og forskriftens tittel 7 Forskriftens tittel 7 Kapittel 1 Formål, definisjoner, anvendelsesområde mv 8 1 Forskriftens formål 8 2 Virkeområde 8 3 Definisjoner 8 4 Den ansvarlige 8 Kapittel 2 Krav til energirelaterte produkter 8 5 Krav til energirelaterte produkter 8 6 CE-merking 9 7 Samsvarserklæring 9 8 Samsvarsvurdering 9 9 Samsvarsformodning 10 Kapittel 3 Produktspesifikke regler 10 Generelt om kapittel Generell kontor- og veibelysning samt allmenn belysning (belysning i tjenesteytende sektor) Forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 347/ Standby og avmodus Forordning (EF) nr.1275/ Eksterne strømforsynere Forordning (EF) nr. 278/ Enkle digitale dekodere Forordning (EF) nr. 107/ Ikke-retningsbestemte (rundtstrålende) lyskilder til boliger Forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/ Fjernsynsapparater Forordning (EF) nr. 642/ Kjøle-/ fryseapparater til husholdninger Forordning (EF) nr. 643/ Elektriske motorer Forordning (EF) nr. 640/ Sirkulasjonspumper Forordning (EF) nr. 641/ Kapitte14 Diverse bestemmelser Tilsyn og kontroll Pålegg og øvrige vedtak Tvangsmulkt Ikrafttredelse 19 3 Særlig om gebyrfinansiering av tilsyn 20 4 Økonomiske og administrative konsekvenser 20 5 Forskriftsforslaget 21

3 3 Forord Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) inviterer til høring av ny forskrift om miljøvennlig design (økodesignforskriften). NVE er av OED gitt anledning til å foreta høring med kortere frist enn tre måneder, jfr. utredningsinstruksen punkt. 5.2, jfr. punkt 1.3. Vi ber derfor om at kommentarer til dette forslaget sendes NVE innen 15. november Beslutningen truffet av departementet er lagt ut på NVEs hjemmeside For å lette det videre arbeidet med saken oppfordrer NVE høringsinstansene til å sende høringsuttalelser på e- post til merket med referansenummer Høringssvar kan også sendes per post til Norges vassdrags- og energidirektorat, postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo, også da merket med referansenummer Eventuelle spørsmål kan rettes til: Kirsti Hind Fagerlund, e-post tlf eller Erik Normann Drevdal, e-post tlf Etter høringsfristens utløp vil NVE vurdere de innkomne høringsuttalelsene og på bakgrunn av disse vedta forskriften med eventuelle endringer som følge av høringsuttalelsene. NVE tar sikte på at forskriften trer i kraft 1. januar Oslo, september 2010 Agna Aas Vassdrags- og energidirektør Marit Lundteigen Fossdal 3"1 tesn> oxakit Avdelingsdirektør

4 4 Høringsinstanser Abelia Postboks 5490, Majorstuen, 0305 Oslo Adax AS Postboks 38, 3061 Svelvik Bedriftssystemer AS Klovervegen 7B, 9016 TROMSØ Bellona Boks 2141 Griinerløkka, 0505 Oslo Byggemiljø - Byggenæringens miljøsekretariat Postboks 7187 Majorstua 0307 Byggenæringens Landsforening Postboks 7187 Majorstuen, 0307 OSLO CoAx AS Grønnliveien 113 B, N-3474 Åros Diode AS Seminarbakken 4, 9008 TROMSØ Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Elretur AS Postboks 6454 Etterstad, 0605 Oslo EnergiNorge Postboks 7184 Majorstuen,0307 Oslo Enfo Norge AS Tverrveien 1, 9311 Brøstadbotn Enova Professor Brochsgt. 2, N-7030 Trondheim Forbrukerrådets sekretariat Pb 4594 Nydalen, 0404 Oslo Glen Dimplex Nordic AS Havnegt. 24, 7500 Stjørdal Grønn hverdag Grensen 9B, 0159 Oslo Høiax AS Trippeveien 5, 1618 FREDRIKSTAD IKT-Norge Oscarsgate 20, 0352 Oslo. Institutt for energiteknikk Postboks 40, 2027 Kj eller IT Compagniet AS Kjøpmannsgata 31, 7011 Trondheim Kabel Norge Postboks 77 N Fetsund Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Lauguna Fabrikker AS Tempeveien 21, 7037 TRONDHEIM Leverandørforeningen for Helsesektoren Postboks 169 Manglerud, 0612 OSLO Lysakademiet Ole Christoffersen Pukerudveien 44, 3048 Drammen

5 5 Mascot AS Maskingrossistenes Forening Miljøverndepartementet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Natur og ungdom NEMKO NHO Norges miljøvernforbund Norges naturvernforbund Norsk bioenergiforening (NoBio) Norsk elektroteknisk forening (NELF0) Norsk elektroteknisk komitee (NEK) Norsk Energi Norsk Fjernvarmeforening Norsk Industri Norsk Lyskultur Norsk Teknologi Norsk Vann Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening NOVAP Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet OSO Hotwater AS, Post- og teletilsynet Røros Metall AS Scandinavian Appliances AS SINTEF-Byggforsk P.0 Box 177, N-1601 Fredrikstad Postboks 2866 Solli, 0230 Oslo P.B Dep, 0030 Oslo Postboks 14, 1306 Bærum Postterminal PB 4783 Sofienberg OSLO P.O.Box 73 Blindern, N-0314 Oslo Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo Postboks 593, 5806, BERGEN Grensen 9 B, 0159 Oslo Wergelandsveien 23b, 0167 Oslo Postboks 5467 Majorstua, 0305 OSLO Postboks 280, 1326 Lysaker P.b. 27 Skøyen, N-0212 Oslo Middelthuns gate 27, 0368 Oslo Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Strandveien 55, 1366 Lysaker Pb Majorstuen, 0307 OSLO Vangsveien 143, 2317 HAMAR Postboks 2843 Tøyen, 0608 OSLO Pb 5377 Majorstua, 0304 Oslo Postboks 8014 Dep, 0030 Oslo PB 8148 Dep, 0033 Oslo P.b. 112, 3300 Hokksund Postboks 93, 4791 Lillesand Stamphusveien 11, 7374 Røros PB 34, 1701 Sarpsborg Pb 124 Blindern, 0314 Oslo

6 6 SINTEF-Energi Postboks 4761 Sluppen, 7465 Trondheim SINTEF-IKT SINTEF-Materialer og kjemi SINTEF-Teknologi og samfunn Standard Norge (SN) Statens bygningstekniske etat Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Stiftelsen Elektronikkbransjen Stiftelsen Miljømerking Tandberg Umoe itet AS VA- og VVS produsentene VVP WWF-Norge Postboks 4760 Postboks 4760 TRONDHEIM Postboks 4760 Sluppen, 7465 Trondheim Sluppen, 7465 Postboks 242, 1326 Lysaker Sluppen, 7465 Trondheim Postboks 8742 Youngstorget, 0028 Oslo Postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo Postboks 6640 Etterstad, 0607 Oslo Tordenskiolds gate 6 B, 0160 Oslo Postboks 92, 1325 Lysaker Jernbaneveien 85, 8006 Bodø Helgeroaveien 196, 3294 Stavern Postboks 6784 St. Olavs Plass, 0130 Oslo

7 7 1 Bakgrunn for forslaget Bakgrunnen for forskriftsforslaget er Norges forpliktelse etter EØS-avtalen artikkel 7 til å innta i norsk rett den EØS-tilpassede versjon av direktiv 2009/125/EF om miljøvennlig design av energirelaterte produkter. Direktivet forventes innlemmet i EØS-avtalen innen kort tid, og forslaget innebærer at direktivet inntas i norsk rett. Direktiv 2009/125/EF (heretter kalt "økodesigndirektiv II") avløser direktiv 2005/32/EF (heretter kalt "økodesigndirektiv I"). Sistnevnte er inntatt i EØS-avtalens vedlegg IV, men det er ikke fastsatt særlige regler til implementering av dette direktivet i norsk rett. Økodesigndirektiv II trekker opp rammene for fastleggelse av krav til miljøvennlig design av energirelaterte produkter. Også direktiv I trakk opp slike rammer, men da kun for energibrukende produkter. Begge direktivene inneholder blant annet angivelse av direktivenes formål, mål og prinsipper, men også konkrete krav om CEmerking av produkter, gjennomføring av samsvarsvurdering og utarbeidelse av samsvarserklæring, samt forpliktelser for nasjonalstatene til å innføre regler om kontroll og sanksjonering av overtredelser. Dette gjennomføres nå i norsk rett gjennom økodesignforskriften. Videre følger det av direktivene at de ansvarlige aktører må overholde de krav til energirelaterte produkter som følger av utfyllende forordninger. Disse forordningene gjelder for nærmere angitte produktgrupper og utfyller bestemmelsene i økodesigndirektivene. Ni slike forordninger forventes inntatt i EØS-avtalen innen kort tid, og forslaget innebærer at alle disse forordningene innlemmes i norsk rett gjennom den nye forskriften (i forskriftens kapittel 3). Med forslaget er det således meningen at berørte parter skal kunne forholde seg til enkelt forskrift om miljøvennlig design av energirelaterte produkter, nemlig den foreslåtte forskrift om miljøvennlig design (økodesignforskriften). De nevnte forordninger vil imidlertid kun bli inntatt i norsk rett gjennom økodesignforskriften dersom de på tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse er innlemmet i EØS-avtalen. Alle utfyllende forordninger som ikke er innlemmet i EØS-avtalen på tidspunktet for økodesignforskriftens ikrafttredelse, vil bli inntatt i økodesignforskriften gjennom endringsforskrift etter hvert som de blir innlemmet i EØS-avtalen. Høringsinstansene bes merke seg at forslaget er foranlediget av Norges forpliktelse til å innlemme økodesigndirektiv II i norsk rett. Direktivet inneholder spesifikke krav som norske myndigheter ved sin utforming av norske regler i begrenset grad kan utforme etter eget skjønn. De nevnte forordninger, som utfyller direktivet, skal inntas i norsk rett "som sådan", jfr. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Dette innebærer at de må gjennomføres ord for ord, i norsk oversettelse. Som en følge av dette, vil NVE ikke ha anledning til å foreta endringer i forslaget som medfører at Norges ovennevnte forpliktelser etter EØS-avtalen ikke overholdes. 2 Kommentarer til bestemmelsene og forskriftens tittel Forskriftens tittel NVE forslår at forskriften gis tittelen "Forskrift om miljøvennlig design (økodesignforskriften)". Forskriftens offisielle kortform blir da "okodesignforskriften".

8 8 Bakgrunnen for valget er blant annet at begrepet "miljøvenligt design" anvendes både i den danske versjonen av direktivet og i den danske "Lov om miljøvenligt design av energiforbrugende produkter". I forslaget til endring av den danske loven i tråd med økodesigndirektiv II foreslås dessuten endring av lovens tittel til "Lov om miljøvenligt design af energirelaterede produkter (eco-designloven)". I den svenske språkversjonen av direktivet anvendes begrepet "ekodesign", og på engelsk heter det "ecodesign". Det er dessuten NVEs oppfatning at begrepet "eco-design"/ "økodesign" ikke er ukjent for norske aktører. Høringsinstansene står imidlertid fritt til å vurdere hvorvidt tittelen vil bli oppfattet som for snever eller av andre grunner er så uheldig at en annen tittel bør velges. Kapittel 1 Formål, definisjoner, anvendelsesområde mv. 1 Forskriftens formål I 1 angis forskriftens formål. Formålet med forskriften gjenspeiler formålet med økodesigndirektiv II, slik dette angis i direktivets artikkel 1. 2 Virkeområde Det fastslås i 2 at forskriften omfatter alle energirelaterte produkter. Hva som nærmere er å forstå som "energirelaterte produkter", angis i 3 nr. 1. Forskriftens virkeområde reflekterer virkeområdet for økodesigndirektiv II, slik dette fastsettes i direktivets artikkel 1. Man bør merke seg at virkeområdet for økodesigndirektiv II er vesentlig utvidet i forhold til økodesigndirektiv I. Omfattet av økodesigndirektiv I var kun energibrukende produkter. Energirelaterte produkter vil således omfatte en videre gruppe av produkter, inkludert produkter som ikke selv bruker energi, så lenge disse har en innvirkning på energibruken. 3 Definisjoner 3 inneholder definisjoner av sentrale begreper som anvendes i forskrifien. Definisjonene gjenspeiler de av definisjonene i økodesigndirektiv II artikkel 2 som det er funnet hensiktsmessig å innta i forskriften. 4 Den ansvarlige 4 utpeker den som har ansvaret for at et bestemt energirelatert produkt er i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av forskrifien. Bestemmelsen medfører at det alltid vil være noen som er ansvarlige. Angivelsen av den ansvarlige korresponderer med den ansvarlige etter de enkelte materielle bestemmelser i direktivet. Kapittel 2 Krav til energirelaterte produkter 5 Krav til energirelaterte produkter I 5 angis alle de kumulative vilkår som i henhold til økodesignforskriften må være oppfylt før et energirelatert produkt fremsettes for salg eller tas i bruk. Det nærmere innhold av de krav som angis, fremgår av de kapitler og bestemmelser som det vises til i 5, dvs. 6, 7 og 8, samt kapittel 3.

9 9 De materielle vilkår som ifølge forslaget må oppfylles før et energirelatert produkt fremsettes for salg eller tas i bruk, gjenspeiler de tilsvarende materielle vilkår som følger av direktivet. 6 CE-merking Det følger av 5 at et energirelatert produkt må CE-merkes før det fremsettes for salg eller tas i bruk. Nærmere krav til slik CE-merking fremgår av 6. Kravet om CE-merking gjenspeiler det tilsvarende kravet i direktivets artikkel 5. CE-merket er et merke som angir at det produk-t som merket påføres, oppfyller relevante EØS-regler. EØSregler som krever CE-merking, er inntatt i norsk rett gjennom en rekke forskjellige lover og forskrifter, og det finnes derfor allerede krav om CE-merking i andre lover og forskrifter enn økodesignforskriften. Dersom det for et energirelatert produkt, som kommer inn under økodesignforskriftens virkeområde, også gjelder andre krav til CE-merking enn de som er fastsatt i økodesignforskriften, må den ansvarlige også oppfylle disse reglene før den ansvarlige lovlig kan føre CE-merket på det aktuelle energirelaterte produktet. Slike andre krav følger blant annet av forskrift av 31. oktober 2008 nr om elek-trisk utstyr 23, forskrift av 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 3-11, forskrift av 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner 11, jfr. 13 og 14, samt vedlegg III, forskrift om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for elektronisk kommunikasjon 10, jfr. vedlegg 1, og forskrift av 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr 2-4, jfr. vedlegg A. Den ansvarlige må undersøke hvorvidt slike andre regler også gjelder for det aktuelle energirelaterte produkt før produktet blir CE-merket. Dersom disse reglene også gjelder for det energirelaterte produkt, må den ansvarlige oppfylle kravene også i disse reglene før det energirelaterte produkt kan CE-merkes. Dette gjelder selv om produktet oppfyller reglene i økodesignforskriften. Økodesignforskriftens bestemmelser om CE-merking må således sees i sammenheng med alle de øvrige regler om CE-merking i norsk rett. Det er den ansvarlige aktørs ansvar å se til at et CE-merket produkt er i overensstemmelse med alle relevante regler som inneholder krav til CE-merking og som knytter rettsvirkninger til CE-merking av et produkt. Det er altså ikke gitt at oppfyllelse av økodesignforskriftens krav alene lovliggjør bruk av CE-merket. 7 Samsvarserkkering Det følger av 5 at et energirelatert produkt ikke kan fremsettes for salg eller tas i bruk før det har en samsvarserklæring. I 7 angis nærmere krav vedrørende samsvarserklæringen. Kravet om samsvarserklæring gjenspeiler det tilsvarende kravet i direktivets artikkel 5. 8 Samsvarsvurdering Det følger av 5 at et energirelatert produkt ikke kan fremsettes for salg eller tas i bruk før det er utført en samsvarsvurdering. I 8 angis nærmere krav vedrørende samsvarsvurderingen. Kravet om samsvarsvurdering gjenspeiler det tilsvarende kravet i direktivets artikkel 8. Artikkel 8 åpner for øvrig også for at prosedyre for samsvarsvurdering alternativt kan utvelges blant de relevante moduler som er beskrevet i bilag II til rådsbeslutning 768/2008/EF, dersom dette er behørig begrunnet og står i forhold til risikoen. Den nevnte rådsbeslutning er imidlertid ennå ikke inntatt i EØS-avtalen. Derfor vil ikke denne delen av artikkel 8 tas med i økodesignforskriften i denne omgang. Når rådsbeslutningen eventuelt tas inn i EØS-

10 10 avtalen på et senere tidspunkt vil den nevnte delen av artikkel 8 tas inn i økodesignforskriften gjennom endringsforskrift. 9 Samsvarsformodning 9 er en presumsjonsregel som angir at visse omstendigheter vil utgjøre en presumsjon for overholdelse av de relevante produktspesifikke regler. Ettersom det er tale om en presumsjonsregel er det imidlertid ikke slik at de produktspesifikke regler alltid er oppfylte under de i 9 angitte omstendigheter. Dersom det blir sannsynliggjort at de produktspesifikke regler ikke er oppfylte, vil dette alltid være tilstrekkelig for å fastslå regelbrudd. 9 gjenspeiler bestemmelsen om samsvarsformodning i direktivets artikkel 9. Kapittel 3 Produktspesifikke regler Generelt om kapittel 3 Det følger av 5 at et energirelatert produkt ikke kan fremsettes for salg eller tas i bruk før det er i samsvar med de produktspesifikke regler i forskriftens kapittel 3. Kapittel 3 inneholder bestemmelser som ord for ord inntar i norsk rett de EU-forordninger som utfyller økodesigndirektivene. Bestemmelsene kalles for "produktpesifikke regler" fordi de enkelte forordninger kun gjelder nærmere angitte produktgrupper. Den som ønsker å undersøke hvilke produktspesifikke regler som gjelder for et bestemt energirelatert produkt, må således først undersøke om en eller flere forordninger for denne produkttypen er inntatt i forskriftens kapittel 3, og deretter, dersom det finnes slike forordninger, sjekke hvilke krav som stilles i disse forordningene. De forordningene som inntas i norsk rett gjennom økodesignforskriften, vil legges ved forskriften når denne publiseres i Lovdata. Man vil dermed enklere kunne undersøke hvilke krav som følger av de aktuelle forordninger. Forordningene vil antakelig også bli oversatt til norsk, men dette arbeidet kan ikke forventes ferdigstilt på tidspunktet for forskriftens ikrafttredelse. I mellomtiden vil den best egnede språkversjonen legges ved forskriften. Som nevnt over, vil kun de forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen når forskriften trer i kraft, inntas i forskriften. Alle øvrige forordninger vil inntas i forskriften gjennom endringsforskrift etter hvert som de innlemmes i EØS-avtalen. I det følgende finnes en redegjørelse for de enkelte forordninger som i denne omgang foreslås inntatt i økodesignforskriften. 10 Generell kontor- og veibelysning samt allmenn belysning (belysning i tjenesteytende sektor) Forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 347/2010 Bakgrunn og formål Elektrisitetsforbruket til belysning i tjenesteytende sektor har et stort reduksjonspotensiale i Norge og EU. Elektrisitetsforbruket til belysning i Norge anslås å være ca 16 TWh årlig. Av dette anslås forbruket til belysning i kontorer og næringsbygg samt gatebelysning til å utgjøre ca 12 TWh. Effektiviseringspotensialet ligger på ca 45 prosent ved utbytting til moderne aintaturer, lyskilder og styringssystemer. Et år gammelt belysningsanlegg bruker ofte fire ganger så mye energi som et nytt anlegg.

11 11 I forundersøkelsene til forordningen fremstår lyskildenes energibruk i bruksfasen og kvikksølviimhold som de viktigste miljøaspektene. Gjennomføringen av forordningen i EU antas å redusere EUs energibruk med 38 TWh innen 2020 i forhold til et scenario med uendret praksis (fra 260 TWh til 222 TWh) og redusere kvikksølvmengden i installerte lamper innen Kvikksølvinnholdet i eksisterende lyskilder i EU er anslått til 12,6 tonn i Hvis det ikke iverksettes målrettede foranstaltninger, anslås kvikksølvirmholdet i bestanden av lyskilder i EU til å komme opp i 18,6 tonn i Produkter som omfattes av forordningen Forordningen omfatter lysrør uten innebygget ballast og høytrykksdamplamper, samt ballaster og armaturer som kan drive slike lamper. Produkter som omfattes er lamper til gatebelysning, alle høyintensive høytrykksdamplamper (HID-lamper) samt alle ballaster og armaturer som kan anvendes med høytrykksdamplamper. Her medregnes høytrykkskvikksølvlamper og -natriumlamper, samt metallhalogenlamper. Unntak Forutsatt at den tekniske dokumentasjonen, som utarbeides med henblikk på samsvarsvurderingen etter økodesignforskriften 8, jfr. økodesigndirektiv II artikkel 8, angir hvilke av de nedenstående tekniske parametere unntagelsen bygger på, er følgende lyskilder unntatt fra kravene i bilag III: a) Lyskilder, som ikke er hvite lyskilder som definert i bilag II; unntagelsen gjelder ikke høytrykksnatriumlamper b) Lyskilder, som er retningsbestemte lyskilder som definert i bilag II c) Blandingslyslamper hvor: - minst 6 prosent av deres samlede utstråling i intervallet nm avgis i intervallet nm, og - minst 11 prosent av deres samlede utstråling i intervallet nm avgis i intervallet nm, og - minst 5 prosent av deres samlede utstråling i intervallet nm avgis i intervallet nm d) Blandingslyslamper som har utstrålingsmaksimum i området nm (UVA) eller nm (UVB) e) Lysrør med to sokler, som har - en diameter på 7 mm (T2) eller mindre - en diameter på 16 mm (T5) og en effekt på P W eller P > 80 W - en diameter på 38 mm (T12), sokkel G-13 Medium BiPin og en farvekompensasjonsfilterverdi (cc) på +/- 5m (+ magenta, green). CIE-koordinatene x = 0,330 y = 0,335 og x = 0,415 y = 0,377, og - en diameter på 38 mm (T12) og ekstem tenner f) Lysrør med én sokkel, som har en diameter på 16 mm (T5), 2G11 4-stiftssokkel, Tc = K med farvekoordinatene x = 0,415 y = 0,377 og Tc = K med farvekoordinatene x = 0,330 y =-- 0,335 g) Høytrykksdamplamper med Tc > K h) Høytrykksdamplamper med spesifikk effektiv UV-stråling > 2mW/klm i) Høytrykksdamplamper med annen sokkel enn E27, E40 og PGZ12 Følgende produkter er unntatt fra bestemmelsene i bilag III, forutsatt at det i produktinformasjonen er angitt - at de ikke er ment til bruk som allmenn belysning i denne forordningens forstand, eller

12 12 - at de er ment til bruk som omtalt i punktene b) til e): a) produkter som er ment til almen bruk enn allmenn belysning, og produkter som er innbygget i produkter uten allmenn belysningsfunksjon b) lyskilder som er omfattet av kravene i rådsdirektiv 94/9/EF eller rådsdirektiv 1999/92/EF c) armaturer til nødbelysning og redningsskilt som omhandlet i rådsdirektiv 2006/95/EF d) ballaster som er ment til bruk i armaturene i punkt c) og konstruert til drift av lyskilder i nødsituasjoner e) armaturer som er omfattet av kravene i rådsdirektiv 94/9/EF, rådsdirektiv 99/92/EF, rådsdirektiv 2006/42/EF/, rådsdirektiv 93/42/E0F eller rådsdirektiv 88/378/EØF, og armaturer som er innbygget i utstyr som er omfattet av disse krav Den tilsiktede bruk skal for hvert enkelt produkt være angitt i produktinformasjonen. I den tekniske dokumentasjonen som utarbeides med hensyn til samsvarsvurderingen etter økodesignforskriften 8, jfr. økodesigndirektiv II artikkel 8, skal det være angitt hvilke tekniske parametere som gjør produktdesignet spesifikt for den tilsiktede bruk. Om kravene Kravene i EU innebærer en utfasning av de minst effektive produktene i henhold til en tidstabell i tre trinn der kravene innføres i årene 2010, 2012 og For lyskilder stilles det krav til lysutbytte (1m/W), yteevne og produktinformasjon, bl.a. informasjon om kvikksølvinnhold. For ballaster stilles energikrav og krav til produktinformasjon. For armaturer stilles energikrav og krav til produktinformasjon. 1krafttredelse Forordning (EF) nr. 245/2009 trådte i kraft i EU den 13. april 2009 mens endringsforordningen, forordning (EF) nr. 347/2010, som endrer førstnevnte forordning, trådte i kraft i EU den 25. april Standby og avmodus Forordning (EF) nr. 1275/2008 Bakgrunn og formål Energibruk knyttet til standby og avmodus kan reduseres betydelig. Undersøkelser har vist at energibruk knyttet til standby og avmodus utgjorde omlag 47 TWh i 2005 i EU. Dette tilsvarer utslipp av ca 19 millioner tonn CO2. Dersom det ikke iverksettes tiltak, antas energibruken å stige til 49 TWh i Det forventes at den tverrgående forordningen vil bidra til økt utbredelse av mer energieffektiv teknologi i EU der energibruk i standby og avmodus reduseres med 35 TWh innen 2020 sammenlignet med et scenario der ingen tiltak iverksettes. For å unngå unødige energitap bør det tilstrebes at produkter går over i en 0-watt-tilstand når de ikke yter noen funksjon. Hvorvidt dette er teknisk mulig og hensiktsmessig, bør avgjøres for hvert enkelt produkt i de relevante produktspesifikke regler, dvs, de utfyllende forordninger til økodesigndirektivene. Produkter som omfattes Følgende produktgrupper omfattes: 1. Husholdningsapparater EUT L 157 av , s. 24.

13 13 Vask/tørk: Vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner Matlaging: Elektriske ovner, elektriske komfyrer, mikrobølgeovner, brødristere og frityrgryter, kverner, kaffemaskiner. Utstyr til åpning eller lukking av beholdere eller pakker. Elektriske kniver Andre apparater til matlaging, rengjøring og vedlikeholding av tøy Hårtrimmere, hårtørrere, tannbørster, barbermaskiner, massasjeapparater og andre apparater til kroppspleie Vekter 2. 1KT-utstyr (kontorutstyr) primært beregnet til bruk i hjemmet 3. Forbrukerelektronikk Radioapparater, videokameraer, video-opptakere, Hi-fi-opptakere, forsterkere, hjemmekinoanlegg og musikkinstrumenter Annet utstyr til opptak eller gjengivelse av lyd eller bilde, herunder signaler og annen teknologi til overføring av lyd og bilder på annen måte enn ved telekommunikasjon 4. Leketøy og fritids- og sportsutstyr Elektriske tog og racerbaner Håndholdte videospill-konsoller Sportsutstyr med elektriske og elektroniske komponenter Annet leketøy og fritids- og sportsutstyr Om kravene Forordningen stiller krav til energibruk i standby og avmodus, energistyring, måleprosedyrer samt opplysninger fra produsentene. Kravene skjerpes gradvis i to faser, henholdsvis i 2010 og krafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 7. januar Eksterne strømforsynere Forordning (EF) nr. 278/2009 Bakgrunn og formål Eksterne strømforsynere markedsføres i et stort omfang på EUs marked. Kontorutstyr og forbrukerelektronikk drives ofte av eksterne strømforsynere som har til oppgave å omforme vekselstrømmen i vegguttaket til de former av elektrisitet som de ulike apparater trenger. Bærbare PC-er, mobiltelefoner og MP3-spillere har som regel en ekstern strømforsyner som er montert på ledningen mellom vegguttaket og apparatet. Denne fungerer ofte som en batterilader for apparatets batteri. Energibruken i produktets livssyklus og driftsfase kan reduseres betraktelig gjennom energieffektiviseringstiltak. Elektrisitetsforbruk i ubelastet tilstand og knyttet til tap ved omformingen, utgjør årlig 17 TWh i EU. Dette tilsvarer utslipp av 6,8 millioner tonn CO2. Dersom ingen tiltak iverksettes, antar man at dette elektrisitetsforbruket vil øke til 31 TWh i Produktkravene forventes å gi en årlig reduksjon i elektrisitetsforbruket i EU27-landene med 9 TWh innen Dette tilsvarer en reduksjon av CO2-utslipp på 3,6 mill tonn per år.

14 14 Produkter som omfattes økodesignforskriften for eksterne strømforsynere omfatter de fleste veksel (AC/AC)- og likestrøms (AC/DC)- forsyninger som er frittstående og som har en utgangseffekt 250 W. Dette omfatter mange produkter som for eksempel mobilladere og bærbare PC-er. En ekstern strømforsyner er en innretning som oppfyller følgende kriterier: den er beregnet til å omforme vekselstrøm (AC) fra el-nettet til likestrøm (DC) eller vekselstrøm med en lavere spenning den kan kun omforme til én DC- eller AC-utgangsspenning av gangen den er beregnet til bruk sammen med et separat produkt som er det primære produkt den opptrer i en separat innkapsling som er fysisk adskilt fra primærproduktet den er forbundet til det primære produktet med en avtagbar eller fastkoblet elektrisk han-/hun-plugg, kabel, ledning eller annen ledningsføring dens nominelle utgangseffekt overstiger ikke 250 W den er beregnet til bruk sammen med elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr, jfr. i forordning (EF) nr. 1275/2008 artikkel 2, punkt 1 Unntak Følgende produkter er unntatt fra forordningen: a) Spenningsomformere b) UPS (Uninterruptible Power Supply) c) Batteriladere d) Halogenlys-omformere e) Eksterne strømforsynere til medisinsk utstyr f) Eksterne strømforsynere som bringes i omsetning innen 30. juni 2015 som servicedel eller reservedel til en identisk ekstern strømforsyner som ble brakt i omsetning senest ett år etter at denne forordning er trått i kraft, under forutsetning av at det på servicedelen, reservedelen eller emballasjen er klart angitt hvilke primære produkter reservedelen eller servicedelen er beregnet til å brukes sammen med Om kravene Kravene skj erpes gradvis i to faser, henholdsvis i 2010 og Forordningen stiller krav til effektbehovet i ubelastet tilstand samt krav til gjennomsnittlig virkningsgrad i belastet tilstand. Det stilles også krav til at det skal foreligge en teknisk dokumentasjon for produktet. Ikrafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 27. april Enkle digitale dekodere Forordning (EF) nr. 107/2009 Bakgrunn og formål Enkle digitale dekodere (simple set top boxes) har til oppgave å konvertere digitale kringkastingssignaler til analoge signaler for analoge TV-er og radioer. EUs medlemsland er enige om at man innen 2015 skal ha gått over fra analoge til digitale sendinger. Undersøkelser viser at i årene fremover mot 2015 vil antall installerte enkle digitale dekodere øke fra 28 millioner i 2008 til 56 millioner i 2014, og at tilhørende årlig energibruk vil stige fra 6 TWh i 2010 til 14 TWh i

15 Energibruken kan kostnadseffektivt reduseres ved innføring av krav til energieffektivitet. Sammenlignet med en referansebane uten nye tiltak, anslås innføringen av forordningen å kunne bidra til en årlig energibesparelse på 9 TWh i 2014 i EU. Produkter som omfattes En enkel digital dekoder er en separat innretning som, uavhengig av hvilke grenseflater som anvendes, oppfyller følgende krav: dens primære funksjon er å konvertere ukodete digitale radio-/tv-signaler i SD - eller HD-kvalitet til analoge radio-/tv-signaler som egner seg til analoge TV- /radioapparater den har ikke noen adgangsstyringsfunksjon den har ikke noen opptaksfunksjon basert på flyttbare medier i et standard biblioteksformat En enkel digital dekoder kan være utstyrt med følgende ekstra funksjoner og/eller komponenter som ikke er med i minimumsspesiflkasjonen for en enkel digital dekoder: tidsforskyvning og opptaksfunksjoner ved hjelp av en integrert harddisk omforming av inngangssignaler i HD-kvalitet til HD- eller SD-videoutgangssignaler ekstra tuner Om kravene Forordningen stiller krav til energibruk i standby og avmodus, innebygget standby, automatisk avmodus, måleprosedyrer og opplysningskrav fra produsent. Kravene i denne forordningen går foran kravene i ovennevnte forordning (EF) nr. 1275/2008 (standby og avmodus), jfr. omtalen av 11 over. Kravene skjerpes gradvis i to faser, henholdsvis i 2010 og krafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 25. februar Ikke-retningsbestemte (rundtstrålende) lyskilder til boliger Forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 Bakgrunn og formål Det årlige elektrisitetsforbmket til boligbelysning som er omfattet av EUs forordning er anslått til å være 112 TWh i Dette svarer til 45 millioner tonn CO2-utslipp innenfor EU. Dersom det ikke iverksettes målrettede tiltak, antar man at det årlige elektrisitetsforbruket vil stige til 135 TWh. Innføring av mer energieffektiv boligbelysning som resultat av EUs forordning forventes å gi en energibesparelse på 39 TWh innen 2020 sammenlignet med en utvikling uten slike tiltak. I Norge regner man med at belysning utgjør i overkant av ti prosent av boligens årlige elektrisitetsforbruk. I alt regner man med at det årlige elektrisitetsforbruket til boligbelysning i Norge ligger på ca 4 TWh. Undersøkelser har vist at det finnes et betydelig effektiviseringspotensial i elektrisitetsforbruket til boligbelysning. I forundersøkelsene til forordningen fremstår lyskildenes energibruk i bruksfasen og kvikksølvinnhold som de viktigste miljøaspektene. Produkter som omfattes Forordningen omfatter ikke-retningsbestemte lyskilder i boliger. Det vil si lyskilder som er utformet til fullstendig eller delvis belysning av et rom i boligen. Lyskildenes kunstige lys skal erstatte eller supplere dagslys for å bedre synsforholdene i ronm-iet. Kravene gjelder også når de aktuelle lyskildene brukes til annet enn boligbelysning, eller når de er integrert i andre produkter.

16 16 Produkter som omfattes er alminnelige lyskilder som glødelamper, halogenglødelamper, kompaktlysrør (sparepærer) og andre lyskilder. Unntak Forordningens krav gjelder ikke for følgende lyskilder til boliger og spesiallyskilder: a) Lyskilder med følgende fargekoordinater x og y: x < 0,200 eller x > 0,600 y < x2 + 2,3653x - 0,2800 eller y > x2 + 2,3653x - 0,1000 b) Retningsbestemte lyskilder c) Lyskilder med en lysfluks på under 60 lumen eller over lumen d) Lyskilder der - minst seks prosent av deres samlede utstråling i intervallet nm avgis i intervallet nm - utstrålingsmaksimum ligger i området nm (UVA) eller nm (UVB) e) Lysrør uten innebygget ballast Høytrykksdamplamper g) Glødelamper med sokkel E14/E27/B22 /B15, med en spenning lik eller under 60 volt og uten innebygget transformator i fase 1-5, jfr. artikkel 3. Unntak g) opphører å gjelde i fase 6, dvs, fra og med 1. september Etter denne dato skal de aktuelle glødelampene oppfylle samme krav som de andre lyskildene som omfattes av forordningen Om kravene Forordningen legger opp til gradvis utfasing av de minst effektive lyskildene hvor det stilles krav til lysutbytte, bruksegenskaper og produktinformasjon. Utfasingen skjer i 6 trinn fra 2009 frem til 2016 Ikrafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 13. april Fjernsynsapparater Forordning (EF) nr. 642/2009 Bakgrunn og formål Innenfor området forbrukerelektronikk utmerker fjernsyn seg med et betydelig elektrisitetsforbruk. I EU ble det årlige elektrisitetsforbruket til fjernsyn i 2007 anslått til 60 TWh. Dette svarer til utslipp av 25 millioner tonn CO2. Dersom ingen tiltak iverksettes forventes elektrisitetsforbruket å øke til 132 TWh innen Undersøkelser har vist at det er et stort effektiviseringspotensial for elektrisitetsforbruket i fiernsyn under bruksfasen. Det forventes at økodesignkravene til fjernsyn kan bidra til en reduksjon i elektrisitetsforbruk på 28 TWh innen 2020 i EU sammenlignet med en utvikling uten tiltak. Produkter som omfattes Med fjernsyn forstås TV-apparat eller TV-monitor. Forordningen stiller krav om opplysninger og krav til effektbehov i på-, av-, og standby-modus, og kravene skjerpes i perioden 2010 til Om kravene

17 17 Forordningen stiller krav til effektbehov i tilstandene på-, av- og standby-modus, krav til standardinnstilling, krav til spissverdiforhold for luminans samt opplysningskrav. Kravene innføres gradvis til tidspunktene 7. januar 2010, 20. august 2010, 20. august 2011 og 1. april Merk at fiernsyn ikke lenger omfattes av ovennevnte forordning (EF) nr. 1275/2008, jfr. omtale av 11 over. Ikrafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 12. august Kjøle -/ fryseapparater til husholdninger Forordning (EF) nr. 643/2009 Bakgrunn og formål EUs årlige elektrisitetsforbruk til produktene som forordningen omfatter, ble i 2005 anslått til å være ca 122 TWh. Dette tilsvarer utslipp av ca 56 millioner tonn CO2. Det forventes at elektrisitetsforbruket til kjøle- /fryseapparater til husholdningsbruk vil falle frem til 2020, men på grunn av utdaterte og svake nåværende krav til både energimerking og energieffektivitet (jfr. forskrift av 20. august 1999 om energieffektivitetskrav til elektriske hushaldskjøleskap og -frysarar og kombinasjonar av slike / rådsdirektiv 96/57/EF av 3. september 1996 om energieffektivitetskrav til elek-triske kjøleskap, dypfrysere og kombinasjonsskap til husholdningsbruk), vil utviklingen mot mer energieffektive produkter gå saktere enn det vil gjøre med oppdaterte og strengere krav. Potensialet for kostnadseffektive energibesparelser kan derfor kun realiseres ved å oppdatere de nåværende krav til miljøvennlig design. Produkter som omfattes Forordningen omfatter el-nettdrevne kjøle-/fryseapparater til husholdningsbruk med netto volum som ikke overstiger 1500 liter. El-nettdrevne apparater som i tillegg kan drives av batterier omfattes også. Selvbyggersett der apparatene selges i moduler til montering av sluttbruker, er også omfattet. Apparatene må være beregnet til nedkjøling eller innfrysing av næringsmidler (mat- og drikkevarer samt ingredienser ment til fortæring), eller til oppbevaring av avkjølte eller frosne næringsmidler og som kjøles med en eller flere energibrukende prosesser. Forordningen gjelder også når apparatene selges til annen bruk enn husholdningsbruk, eller til kjøling av annet enn næringsmidler. Unntak a) Kjøle- /fryseapparater som benytter andre energikilder enn elektrisitet, fl eks LPG (gass på flaske), petroleum eller biobrensel b) Batteridrevne kjøle-/fryseapparater som kan tilsluttes el-nettet ved hjelp av en ac/dc-omformer som innkjøpes separat c) Kjøle- /fryseapparater fremstilt etter særlige spesifikasjoner, som kun finnes i ett eksemplar og ikke svarer til noen annen modell av kjøle-/fryseapparat d) Kjøle- /fryseapparater til servicesektoren som automatisk registrerer uttak av avkjølte næringsmidler, og hvor opplysningene om slikt kan sendes via en nettforbindelse til et fjernkontrollsystem med henblikk på lagerregnskap e) Apparater, hvis hovedfunksjon ikke er lagring av næringsmidler ved hjelp av kjøling, for eksempel ismaskiner eller drikkevareautomater til kalde drikker

18 18 Om kravene Det stilles krav til energieffektivitet samt krav til automatisk aktivering av bestemte funksjoner. Forordningen stiller krav som gradvis skjerpes i perioden 2010 til krafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 12. august Elektriske motorer Forordning (EF) nr. 640/2009 Bakgrunn og formål Størsteparten av elektrisitetsforbruket i norsk og europeisk industri utenom prosessindustrien, går til drift av elektromotorer i produksjonsprosessen. Potensialet for en kostnadseffektiv energieffektivisering anslås til ca prosent. Forberedende undersøkelser viser at elektrisitetsforbruket i bruksfasen er det mest relevante miljøaspektet med relevans for produktdesignet. Produkter som omfattes Elektromotorsystemer, inkludert motorer og frekvensomformere, omfatter en rekke energibrukende produkter som for eksempel motorer, girsystemer, pumper og ventilasjonssystemer. Forordningen fastsetter krav til miljøvennlig design med henblikk på omsetning og å ta i bruk elektromotorer. Unntak a) Elektromotorer som er konstruert til drift fullstendig neddykket i en væske b) Elektromotorer som er fullstendig integrert i et produkt (for eksempel gir, pumpe, ventilator eller kompressor) på en slik måte at motorens energiytelse ikke kan bestemmes uavhengig av produktets c) Elektromotorer som er spesifikt konstruert til drift a. ved over meter over havet b. ved omgivelsestemperatur over 40 C c. ved en maksimal temperatur driftstemperatur over 400 C d. ved omgivelsestemperatur lavere enn -15 C (gjelder alle motorer) eller lavere enn 0 'C (gjelder motorer med luftkjøling) e. hvor vanntemperaturen ved produktets kjølevannsirmtak er lavere enn 5 C eller høyere enn 25 C f. i eksplosiv atmosfære som definert i rådsdirektiv 94/9/EF d) Bremsemotorer, dvs, en elektromotor med en elektromekanisk bremse som virker direkte på motorakselen uten kobling Om kravene Forordningen stiller krav om produktinformasjon og energieffektivitetskrav som gradvis skjerpes i årene 2011, 2015 og Ikrafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 12. august Sirkulasjonspumper Forordning (EF) nr. 641/2009 Bakgrunn og formål Hvert år bringes ca 14 millioner sirkulasjonspumper i omsetning på EUs marked.

19 19 I 2005 utgjorde EUs elektrisitetsforbruk til drift av sirkulasjonspumper ca 50 TWh. Dersom ingen tiltak settes i verk, forventes elektrisitetsforbruket å øke til 55 TWh i En stor del av energibruken i bygningers varmeanlegg går med til å drive sirkulasjonspumper. I tillegg er de fleste standard sirkulasjonspumper kontinuerlig i drift, uavhengig av oppvarmingsbehovet. Undersøkelser viser at elektrisitetsforbruket i pumpenes bruksfase utgjør den største miljøbelastningen og at sirkulasjonspumpenes energibruk i driftsfasen har et betydelig energieffektiviseringspotensial. Produkter som omfattes Forordningen fastsetter krav til miljøvennlig design med henblikk på omsetning av frittstående og produktintegrerte våtløper sirkulasjonspumper. Unntak a) Drikkevannssirkulasjonspumper, bortsett fra når det gjelder informasjonskravene til drikkevannssirkulasjonspumper som beskrevet i bilag I, punkt 2 (4) b) Produktintegrerte sirkulasjonspumper som er brakt i omsetning senest 1. januar 2020 som utskiftningspumper for identiske produktintegrerte sirkulasjonspumper som er brakt i omsetning senest 1. januar På utskiftningsproduktet, eller dets emballasje, skal det klart angis til hvilket produkt eller til hvilke produkter, utskiftningsproduktet er beregnet til å erstatte Om kravene Forordningen innfører krav om produktinformasjon og energieffektivitet i 2013 og krafttredelse Forordningen trådte i kraft i EU den 12. august Kapittel 4 Diverse bestemmelser 19 Tilsyn og kontroll 19 angir at NVE er tilsynsmyndighet og fastslår at en nærmere angitt krets plikter å medvirke til gjennomføring av tilsyn. 20 Pcilegg og øvrige vedtak NVE tildeles gjennom 20 myndighet til å treffe alle de vedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften og vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften. Opplistingen i annet ledd er ikke ment å være uttømmende. 21 Tvangsmulkt NVE kan i medhold av 21 anvende tvangsmulkt for å sikre overholdelse av vedtak fastsatt med hjemmel i forskriften. Slik tvangsmulkt kan for eksempel være en løpende mulkt til staten inntil overholdelse finner sted. 22 Ikrafttredelse NVE tar sikte på at forskriften trer i kraft 1. januar 2011.

20 20 Av forskriftsutkastet 22 fremgår det dessuten at forskrift 20. august 1999 nr. 956 om energieffektivitetskrav til elektriske hushalskjøleskap og frysarar og kombinasjonar av slike og forskrift 12. mars 2002 nr. 259 om energieffektivitetskrav til strømbegrensere i lysstoffrør oppheves med ikrafttredelse av økodesignforskriften. Dette skyldes at disse forskriftene innlemrner i norsk rett henholdsvis rådsdirektiv 96/57/EC og rådsdirektiv 2000/55 og at disse direktivene oppheves i EU med ikrafttredelsen av henholdsvis forordning (EF) nr. 643/2009 og forordning (EF) nr. 245/2009. Disse to forordninger foreslås inntatt i økodesignforskriften, og de ovennevnte særforskrifter kan derfor oppheves. Oppheving av de nevnte to forskrifter forutsetter imidlertid at forordning (EF) nr. 643/2009 og forordning (EF) nr. 245/2009 blir innlemmet i EØS-avtalen før økodesignforskriftens ikrafttreden. Hvis så ikke skjer, vil de to forskrifter antakelig bli opphevet gjennom endringsforskrift på det senere tidspunkt når forordningene er innlemmet i EØS-avtalen og dermed kan inntas i økodesignforskriften. 3 Særlig om gebyrfinansiering av tilsyn NVE vurderer gebyrfinansiering av tilsynet med at forskriftens bestemmelser blir oppfylt og vil komme tilbake til dette. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser For virksomheter som produserer, importerer eller omsetter energirelaterte produkter, vil forslaget kunne få økonomiske konsekvenser i den grad produksjon og omsetning av energirelaterte produkter i tråd med den nye forskriften blir mer eller mindre lønnsomt enn produksjon i henhold til dagens regelverk. Forskriftsutkastets krav til CE-merking, samsvarserklæring, samsvarsvardering og oppbevaring av bestemte dokumenter, samt de produktspesifikke regler, vil således samlet kunne medføre økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Det samme vil en mulig gebyrfinansieringsordning for tilsynet med forskriften. Kravet om merking, gjennomføring av samsvarsvurdering og utarbeidelse av samsvarseklæring vil dessuten kunne medføre administrative konsekvenser for virksomhetene. For samfunnet vil forslaget kunne ha positive økonomiske konsekvenser i form av samfunnsøkonomisk lønnsom energieffektivisering. Mindre energibruk vil dessuten kunne senke energikostnadene for brukere av energirelaterte produkter. Isolert sett vil forslaget kunne få økonomiske konsekvenser for brukerne gjennom høyere priser på energirelaterte produkter. For myndighetene vil forslaget kunne medføre økte kostnader forbundet med tilsyn og annen administrasjon av regelverket. Tilsynet vurderes imidlertid gebyrfinansiert, noe som kan innebære at disse kostnadene helt eller delvis dekkes av produsenter, importører eller andre som er ansvarlige for oppfyllelse av forskriftens krav. I alle tilfeller er norske myndigheter forpliktet til å gjennomføre forslaget i tråd med forpliktelsene som følger av økodesigndirektivene. NVE vil her særlig peke på at de produktspesifikke regler må gjennomføres ord for ord uavhengig av de økonomiske og administrative konsekvenser. NVEs mulighet til å påvirke de økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget er således begrenset.

21 21 5 Forskriftsforslaget Forslag til forskrift om miljøvennlig design av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) form], EØS- Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektoratxx.xxxxxxmed hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4a,jf. delegeringsvedtakxx.xx.xxxxnr. xx. Jf. EØS-avtalen vedlegg IV nr. xx (direktiv 2009/125/EF) om [direktivets tittel i E0S-tilpasset avtalens vedlegg IV nr. xx (forordning xx/xx) Kapittel 1 Formål, definisjoner, anvendelsesområde mv. 1 Forskriftens formål Forskriften skal fremme utvikling og anvendelse av energieffektive og miljøvennlige energirelaterte produkter for å bidra til å begrense energibruken og belastningen på miljøet i hele produktenes livssyklus. Forskriften fastsetter rammene for fastleggelsen av de produktspesifikke regler for miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter og har som tilleggsformål å sikre den frie bevegelighet av energirelaterte produkter innenfor EØS. 2 Virkeområde Forskriften får anvendelse på energirelaterte produkter med tilhørende komponenter og delkomponenter. Med komponenter og delkomponenter menes deler hvis miljømessige egenskaper ikke kan vurderes selvstendig, samt deler som er beregnet for å inngå i produkter og som ikke kan fremsettes for salg eller tas i bruk som særskilte deler til sluttbrukere. Forskriften får ikke anvendelse på transportmidler til befordring av personer eller varer. 3 Definisjoner I forskriften forstås med: 1) energirelatert produkt: ethvert produkt som fremsettes for salg eller tas i bruk og som ved anvendelse innvirker på energibruken, herunder deler som har miljøegenskaper som kan vurderes selvstendig og som er beregnet til å inngå i energirelaterte produkter som fremsettes for salg som individuelle deler for og/eller tas i bruk som individuelle deler av sluttbrukere, 2) produktspesifikke regler: regler inntatt i kapittel 3, som fastsetter krav til miljøvennlig design av bestemte energirelaterte produkter eller for miljømessige aspekter ved de samme produkter, 3) fremsette for salg: å gjøre et produkt tilgjengelig for første gang på EØS-markedet med henblikk på distribusjon eller anvendelse innenfor EØS enten mot betaling eller gratis og uansett salgsmetode, 4) ta i bruk: en sluttbrukers første anvendelse innenfor EØS av et energirelatert produkt i tråd med produktets formål,

22 22 5) produsent: den fysiske eller juridiske person som produserer produkter som er omfattet av forskriften, og som etter 4 kan være ansvarlig for at produktene er i samsvar med forskriften, ved omsetning og/eller ved at sluttbruker tar det i bruk under produsentens eget navn eller varemerke eller ved produsentens egen anvendelse, 6) representant: enhver fysisk eller juridisk person som er etablert innenfor EØS, og som har fått skriftlig mandat fra den ansvarlige til i dennes navn å oppfylle alle eller deler av de forpliktelser og formaliteter som er fastsatt i forskriften, 7) importør: enhver fysisk eller juridisk person i EØS som fremsetter et produkt fra et tredjeland for salg på EØS-markedet som ledd i sin næringsvirksomhet, og som etter 4 kan være ansvarlig for at produktene er i samsvar med forskriften, 8) miljøaspekt: et element eller en funksjon ved et produkt som kan inngå i et samspill med miljøet i løpet av dets livssyklus, 9) livssyklus: et produkts fortløpende og innbyrdes forbundne faser fra dets anvendelse som råmateriale til endelig fjerning, 10) et produkts miljømessige egenskaper: resultatene av produsentenes håndtering av produktets miljøaspekter, slik det fremkommer i produktets tekniske dokumentasjon, 11)forbedring av de miljømessige egenskaper: prosessen til forbedring av et produkts miljømessige egenskaper i løpet av en rekke produktgenerasjoner, men ikke nødvendigvis av alle produktets miljøaspekter samtidig, 12)miljøvennlig design: integrasjonen av miljøaspekter i produktdesignet med henblikk på å forbedre produktets miljømessige egenskaper i hele dets livssyklus, 13)krav til miljøvennlig design: ethvert krav i tilknytning til et produkt eller til produktets utforming som har til formål å forbedre dets miljømessige egenskaper eller ethvert krav om levering av opplysninger om et produkts miljøegenskaper, 14)harmonisert standard: en teknisk spesifikasjon vedtatt av et anerkjent standardiseringsorgan i henhold til et mandat fra EU-kommisjonen etter prosedyren fastsatt i rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 med det formål å fastlegge et europeisk krav som det ikke er obligatorisk å oppfylle. 4 Den ansvarlige Ansvaret for at et energirelatert produkt er i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av forskriften påhviler produsenten av det energirelaterte produktet eller dennes representant. Dersom produsenten ikke er etablert innenfor EØS, og det ikke finnes noen representant, påhviler ansvaret importøren av det energirelaterte produktet. Dersom det ikke finnes noen importør, påhviler ansvaret enhver fysisk eller juridisk person som fremsetter produktet for salg eller tar produktet i bruk i næringsvirksomhet. Kapittel 2 Krav til energirelaterte produkter 5 Krav til energirelaterte produkter Et energirelatert produkt som er omfattet av de produktspesifikke reglene i kapittel 3, kan kun fremsettes for salg eller tas i bruk i næringsvirksomhet dersom det er i samsvar med de