Forord. Innhold. 2 Forord 3 Planlegging 4 Arkitekten 5 Nøkkelinformasjon 7 Fredrikstad 8 Situasjon 10 Plan 1 18 Plan 2 22 skolen som lærested

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Innhold. 2 Forord 3 Planlegging 4 Arkitekten 5 Nøkkelinformasjon 7 Fredrikstad 8 Situasjon 10 Plan 1 18 Plan 2 22 skolen som lærested"

Transkript

1

2 Forord Innhold Hva skal en skole være? En skole skal først og fremst være et lærested. Elevenes læring skal tilrettelegges både faglig og sosialt. Men hva er forutsetningene for å oppnå et optimalt læringsmiljø? Det må være et mål å skape et læringsmiljø som motiverer og inspirerer lærere til å formidle kunnskap som gjør undervisningen interessant for elevene. I skolen har det tradisjonelt vært satt fokus på de menneskelige faktorene rundt læring, forholdet lærere og elever imellom. Hva så med de fysiske omgivelsene? Hvilken rolle spiller arkitekturen for formidling av kunnskap? Kvernhuset ungdomsskole fremstår som et innovativt skoleanlegg hvor man har fokusert på en helhetstenkning for å skape en interessant skole for elevene der de kan bli bevisst på sine omgivelser og miljøet. Det er tatt gjennomtenkte valg i forhold til alt fra materialer, arealplan og miljøtiltak i prosjekteringen av skolen. Jeg har sett på hvordan de valgene som er tatt virker inn på elevenes skolehverdag. I hvilken grad de mål som ble satt, og intensjonene som lå til grunn for planleggingen er gjennomført i praksis. Har de lagt grunnlaget for et godt lærested? I arbeidet med oppgaven har jeg fått masse hjelp og info fra Ogmund Sørlie i Pir II, som har bistått med tegninger og bilder. Jeg var heldig å få komme på oppdagelsesferd på skolen hvor jeg fikk tatt mesteparten av bildene til oppgaven. Inspektør Hans Petter Danielsen beskrev hvordan bygget fungerte til daglig for elever og lærere, og nysgjerrige elever delte det de hadde på hjertet. Dominique Lamande, Tor Magnus Lundeby og Jan R. Wetting i Enreco as har også bistått med bakgrunnsstoff og bilder. 2 Forord 3 Planlegging 4 Arkitekten 5 Nøkkelinformasjon 7 Fredrikstad 8 Situasjon 10 Plan 1 18 Plan 2 22 skolen som lærested 24 Gul=energi 25 blå=vann 26 grønn=økologi 29 treningshall 34 konstruksjon og materialer 40 dagslys 43 utsmykning 49 ventilasjon/bergvarme 51 naturlig renseanlegg 53 diskusjon 2

3 I 1995 startet planleggingen av en ny ungdomsskole som skulle erstatte den nedslitte Seiersten ungdomsskole i Fredrikstad. Som en av fem miljøbyer i Norge har de gjennom miljøbyprosjektet tatt på seg oppdraget å stake ut kursen for en bærekraftig utvikling i kommunen. Den nye skolen skulle inngå i kommunens program for Lokal Agenda 21 og det ble tidlig besluttet at det skulle bygges en miljøskole. Det ble nedsatt en komite bestående av to politikere og representanter for ansatte, elever og foreldre som skulle vurdere tomtealternativer, sette sammen et byggeprogram og en kostnadskalkyle. Det ble satt fokus på at man ville ha synspunkter fra flere brukergrupper og etterhvert ble flere aktører involvert i planleggingen av skolen. Arbeidsgrupper ble etablert for å se på alternative løsninger for å skape en miljøskole basert på begrepet bærekraftig utvikling. NABU (Norske arkitekter for en bærekraftig utvikling) arrangerte to ideverksteder som inkluderte befaring på tomta, diskusjon og bidro til løsningsforslag til utføring av ventilasjon, avløp, materialer etc. Mange arkitekter deltok på disse ideverkstedene. Totalt 14 arbeidsgrupper leverte inn rapporter og innspill som skulle legge grunnlaget for utarbeidelsen av funksjons- og arealprogrammet til skolen. Hovedvisjonen i funksjons- og arealprogrammet ble formulert slik: Elevene skal ledes til bevisst eller ubevisst å gjøre de riktige valgene. Gjennom dette skal de prege og påvirke sine omgivelser Hovedmålsetningene som knyttet seg opp mot denne visjonen var å bygge en skole som skulle basere seg på fornybare ressurser og samtidig fungere som et læremiddel i bærekraftig utvikling. Strategiene for å nå disse målene var blant annet å gjøre miljøtiltakene synlige for pedagogiske formål, bevisst velge byggematerialer med tanke på inneklima og bruk/vedlikehold, og å innføre energisparende tiltak ved utnyttelse av dagslys og naturlig ventilasjon. I 1998 ble fem arkitektkontor valgt til å delta i en arkitektkonkurranse med utgangspunkt i de visjonene og målene som allerede var utarbeidet. Det ble holdt en dags seminar for arkitektkontorene for å gi dem en innføring i kommunens visjoner og innsikt i det tidligere planarbeidet. Pir II i samarbeid med Duncan Lewis vant arkitektkonkurransen. Et forsknings- og undervisningsprosjekt (FoU) ble knyttet til planleggingen av skoleanlegget, med støtte fra utviklingsprogrammet ØkoBygg. Hovedformålet med FoU-prosjektet var å innhente kunnskap og erfaringer fra miljøskolen, for dermed å kunne formidle denne kunnskapen videre i fremtidige prosjekt. Målet var å bygge en miljøskole med arealeffektive og tilpasningsdyktige planløsninger, med lavt energibruk og sunt inneklima. Det ble foretatt studier av energibruk, materialbruk, dagslys og fornybare enegikilder. Flere av resultatene fra denne forskningen fikk betydning for valg av løsninger ved Kvernhuset ungdomsskole. 3

4 arkitekten Av de fem utvalgte arkitektkontorene som ble invitert til å delta i arkitektkonkurransen om utformingen av Kvernhuset ungdomsskole var det Pir II Arkitektkontor AS i samarbeid med Duncan Lewis Architectes som stakk av med seieren med Nyhetens hage. Prosjektgruppen besto av Ogmund Sørlie og Mette Melandsø fra Pir II (Trondheim), og Duncan Owen Lewis fra Duncan Lewis Architectes (Frankrike). I tillegg hadde de med seg en gruppe medarbeidere fra de to kontorene, deriblant Olav Kristoffersen fra Brendeland og Kristoffersen som da var student og jobbet hos Pir II. Under videreutvikling av prosjektet ble arbeidoppgaver fordelt i prosjektgruppen, men det meste av arbeidet foregikk fra Trondheim hvor blant annet arbeidstegninger ble utarbeidet og kontrollert. Artkitektene hadde som målsetning å bygge en unik skole med fokus på bærekraftig utvikling. Intensjonen var å utnytte de naturlige ressursene som tomta hadde å tilby. Dette innebar å ta ibruk tomtas materialer til byggematerialer og å benytte seg av tomtas fornybare energikilder; sol, vind, berg og vann. Sammen skulle disse bidra til lavt energibruk til ventilasjon, oppvarming og belysning. Samtidig var det viktig at arkitekturen og naturen ble betraktet som en helhet. Inngrep på tomta skulle begrenses til et minimum, både under bygging og etter ferdigstillelse. Tomtas karakter er bevart ved at bygningene enten er skåret inn i, og går i ett med terrenget, eller er plassert varsomt over det. Arkitekturen underordnes landskapet som avgjør hvor og hvordan de kunstige elementene som parkering, gangveier og oppholdssoner skal formes. Naturen omfavner bygget, trekkes inn i det og tar tomta tilbake. Pir II ønsket å tilby elevene et sted full av uventede opplevelser, muligheter for både private og uformelle møteplasser, et sted hvor all slags informasjon er lett tilgjengelig, et sted i nær kontakt med naturen, kort sagt en skole som ikke er kjedelig. Bygget må selvfølgelig også være areal- og kostnadseffektivt, med lavt energibruk og med mange bruksmuligheter. Investeringen i bygget skulle ikke baseres på en lavest mulig engangsinvestering, men som en De ulike miljøtiltakene ved skolen skal være synlige for elevene, slik vil bygget i seg selv være et redskap for læring. 4

5 Nøkkelinformasjon Arkitekt: Byggherre: Byggeleder: Hovedentrepenør: Pir II Akitektkontor AS Lewis, Potin & Lewis Fredrikstad kommune Prokon AS Brødr. Holstad AS Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo (forprosjekt) Per André Hansen (hovedprosjekt) Rådgivere: Reinertsen Engineering AS (bygg) Dagfinn H. Jørgensen (VVS) Bølkesjø AS (elektro) NAVA (Naturbasert avløpsteknologi as) Fjeld Consulting as (planter) Ntnu Sintef Priser/utmerkelser ØkoByggs Miljøpris 2000 Presentert ved biennalen i Venezia år 2000 under tema Less Aesthetics, more Ethics Nominert til Mies van der Rohe Award 2003 Fredrikstad kommunes byggeskikkspris Design Share internationals Honor Reward for innovative skolebygg

6 Adresse: Kvernhusveien 3, 1615 Fredrikstad Bruttoareal: Skole 6865m 2 Treningshall 1913m 2 Totalt 8778m 2 + kulverter Arealforbruk: Byggekostnader: 12m 2 per pers 210 mill. (20280 kr/m 2 bruttoareal inkl. kulverter) Byggestart: Oktober 2000 Ferdigstilt: Januar 2003 Elever: i alderen år Ansatte: Energianalyse foretatt under bygging estimerte et brutto (kjøpt) energibehov på 120 kwh/m 2 oppvarmet gulvareal, hvorav 100 kwh/m 2 er elektrisitet og resten olje. Tilsvarende bygg har et brutto energibehov på 200 kwh/m 2. Enøknormtall for energieffektive nye skoler i samme klimasone ligger på 116 kwh/m 2. Normtallene er basert på beregninger, ikke erfaringsverdier. Beregningene er foretatt ved bruk av simuleringsprogrammet Energi i bygninger. 6

7 Fredrikstad Festningsbyen Fredrikstad ligger ved utløpet av Glomma i Østfold fylke. Kvernhuset ungdomsskole er lokalisert på et høydedrag nord for Fredrikstad sentrum ved inngangen til Fredrikstadmarka. Tomta ligger i skogen hvor dyrket mark skiller skogen fra de omkringliggende boligområdene i sør, vest og øst. Terrenget er delvis kupert med en variert vegetasjon på berggrunn med åpen furuskog, tett granskog og blandet løvskog. Et mildt kystklima preger Fredrikstad. Innbyggere: Areal: 283 km 2 Fredrikstad Middeltemperatur ( ): Januar -3,7 C Juli 16 C Årsnedbør ( ) ca. 880 mm 7

8 Situasjon Skolebygningen er plassert i det nord-østlige delen av tomta.veumsveien i vest er den primære adkomstveien til skolen, hvor man kan ankomme med bil eller buss. I tillegg er det et variert utvalg av stier, trimløyper og gangveier som leder opp til skolen. Fra vest har man direkte adkomst til hovedinngangen som ligger i første plan, mens elevene har adkomst direkte inn til de respektive hjemmebasene på østsiden. En av hovedtankene i utforminga av skoleanlegget var å bevare de eksisterende kvalitetene på naturtomta ved å minimalisere inngrepene og se på tomta og skolebygget som en helhet. De trærne som er felt har blitt brukt til kledning, og sprengstein fra berget har dannet gabionvegger i første plan. Minst mulig av dekket er asfaltert, kun der det er nødvendig for å sikre adkomst for rullestolbrukere. De lave gangbroene opp mot hovedinngang og inn mellom de tre hjemmebasene har tredekke. Arealene utenfor inngangen til hjemmebasene har delvis tredekke og asfalt av hensyn til inneklima og renhold. Parkeringsplasser og veier er gruslagte og følger terrenget. Granskogen er bevart vest og nord for skolen, mens det i sør og øst vokser furu og løvtrær helt inn til bygningskroppen. Trærne fungerer som naturlig avskjerming mot støy, sol, vind og støv. Utenom de anlagte transportrutene og oppholdsarealene er det foretatt få grep rundt skoleanlegget. Det skal ikke være nødvendig å vedlikeholde de uberørte uteområdene mer enn høyst nødvendig, slik at den viltvoksende naturen skal fungere som et læremiddel for elevene. Sør-vest for skolebygningen ligger treningshallen. Øst for hallen er det anlagt en ballbinge og en sandvolley bane som er plassert over filterbassengene i det naturlige renseanlegget. Rundt dammen ved hovedinngangen og langs Kvernhusbekken som renner mellom skolen og hallen er det plantet stedsegen løvskog. 8 Illustrasjon: Pir II

9

10 Arealene til Kvernhuset ungdomsskole er fordelt på to plan. Første plan utgjør hovedsaklig den offentlige delen av skolen. Andre plan består av tre bygningskropper hvor biblioteket og elevenes hjemmebaser er lokalisert. Underetasjen er forbeholdt tekniske rom, og kulverter for den naturlige ventilasjonen. Plan 1 De fem fløyene som strekker seg ut i vestlig retning ser ut til å sprenge seg ut av berget den er skåret inn i. De rektangulære volumene fremstår som tunge elementer med sine massive gabionfasader. Kunst og håndverksfagene har undervisning i den nordre fløyen. Like sør for denne ligger fløyen med lærernes arbeidsrom, etterfulgt av administrasjonen, med en tilhørende informasjonsskranke ut mot vestibylen. Skolekjøkkenet ligger i neste fløy, og helt sør har musikkavdelingen fått tilhold. Musikkfløyen har en fleksibel scene/black box med mulighet for utvidelse mot kantinen ved egnede anledninger. Plan 1 1:600 10

11 Foto: Pir II Den 80 meter lange hovedarterien til skolen ligger i bakkant av etasjens fem fløyer. Vestibylen strekker seg fra kunst- og håndverksavdelingen i nord, forbi administrasjonen og hovedinngangen, og ender i kantinen i sør. Vestibylen er en bevegelsessone med oppgang til de tre hjemmebasene, men fungerer også som et felles oppholdsareal for elevene. Snitt 33 1:400 11

12

13

14

15 Fasade vest 1:400 Hovedinngangen til skolen går gjennom skolens luftinntakstårn. Via en overbygd glassbro kommer man inn i skolens vestibyle, mellom administrasjon og skolekjøkkenfløyen. Tårnet fremstår som et separat volum i form av en glasskube. Den transparente kuben som strekker seg inn over vestibylen bidrar til å få dagslyset inn og fungerer som vindfang. Like innenfor hovedinngangen er det anlagt et vannspeil med naturlig tilsig, rundt en av de store steinblokkene. Dette har vært tilholdssted for ulike fiskeslag. 15

16 Fasade nord 1:400 Snitt EE 1:200 Snitt BB 1:200 16

17

18 Kvernhuset ungdomsskole har kapasitet til å huse opptil 500 elever. Elevene i alderen år er fordelt på 3 årstrinn (8-10). Tre bygningskropper fordeler de tre trinnenes hjemmebaser med hver sin fargekode og tema. Gul=energi, blå=vann og grønn=økologi. Fargene er brukt i interiøret og på fasadene og gir de tre basene hver sin identitet. Plan 2 De tre lange smale bygningskroppene svever over første plan og strekker seg inn mot skogen i øst. Mellom fløyene er de eksisterende trærne bevart og står helt inntil bygningskroppene på nordsiden utenfor klasserommene. Hvert trinn har inngang direkte til sin egen hjemmebase i den sørlige fasaden. Inne på skolen er det ikke tillatt med utesko så disse må byttes ut med tøfler i grovgarderoben. Plan 2 1:600 Helt i vestenden av den nordligste fløyen finner man atelier og skolens kjemirom. I vestenden av den midtre fløyen ligger de ansattes kantine med utgang til egen takterrasse. Vestenden av den sørlige fløyen er tildelt biologi faget hvor de har eget veksthus. Fra biologi rommet kan man gå ut på taket og inn i skolehagen hvor elevene kan dyrke egne planter. 18

19 Hver hjemmebase er delt inn i tre soner. Klasserommene er lagt langs nordsiden av fløyen, med god tilgang til dagslys. Langs sørsiden ligger allmenningen hvor man kan operere med mer skitne og støyende aktiviteter. Allmenningen er utstyrt med et eget grovkjøkken og her har hver elev eget garderobeskap. Allmenningen og klasserommene skilles av en kjerne hvor de faste installasjonene ligger. Kjernen består av grupperom, lagerrom og toaletter. Over grupperommene går en transparent luftføringskanal som tilfører undervisningsfløyen ny frisk luft fra det naturlige ventilasjonsanlegget. Den langstrakte klasseromsdelen i hver fløy er et fleksibelt areal som kan tilpasses de ulike behovene og elevantallet fra år til år. Arealet kan deles opp slik at man får opptil seks adskilte klasserom. Ved inndeling må det sikres at alle klasserommene grenser til kjernen for å få tilluft og tilgang til evakueringsluke for fraluft. Hver hjemmebase kan romme opptil 180 elever. Klasserom Grupperom Toaletter/lager Allmenning Vindfang/grovgarderobe 19

20 Foto: Pir II Fasade øst 1:400 Fasade sør 1:400 20

21 Biblioteket Skolens bibliotek binder de tre hjemmebasene sammen og ligger parallellt med vestibylen i etasjen under. På biblioteket har elevene tilgang på datamaskiner, bøker og leseplasser. Europeisk mynthistorie og brev og meldinger til fremtiden er nedstøpt i grunnfjellet. 21

22 Skolen som læremiddel Kvernhuset ungdomsskole står frem som et forbilde for bærekraftig utvikling innen skoleanlegg. De tiltak som er gjort ved skolen er synliggjort for elevene på tre nivåer; eksponering av miljøtiltak i skoleanlegget, bygningsintegrerte demonstrasjonstiltak og i utsmykning. Det er satt som mål at skoleanlegget skal fungere som et læremiddel i deg selv og at tiltakene skal motivere og øke miljøbevissten til elevene. Eksponering av miljøtiltak For hele skoleanlegget er det valgt å bruke materialer fra tomta og gjenbrukstegl i kledning og konstruksjoner. Inne i skolebygningen finner man vinduer inn til tekniske rom og i enkelte bygningsdeler for å vise konstruksjon og oppbygning. Gangtunnelen gjennom luftinntakstårnet gir innsyn til ventilasjonsanlegget og kulverter. Et sentralt driftsanlegg (SD) sørger for at elevene kan følge med på CO 2, temperatur og luftfuktighetnivået i hjemmebasene. Gjennom SD-anlegget skal elevene også kunne registrere og regulere hvor mye energi bygget bruker på oppvarming, kjøling og belysning. Utnyttelse av dagslys, bergvarme, naturlig ventilasjon og rensing av avløpsvann er tiltak som kommer godt til syne for brukerne av bygget. Elevene har mulighet til å bruke skolehagen for å dyrke frem nyttevekster og andre vekster. Uteområdet er bevisst utarbeidet med stier og gangveier som tar hensyn til terreng og vegetasjon. Enkelte steder er det hengt opp fuglekasser så elevene kan følge med på fuglelivet utenfor skoleveggen. Takene over første plan er dekt med sedummatter og vil endre karakter etter de skiftende årstidene. I første plan er det lagt inn sluker i betonggulvet. Etter utførelse av litt mere skitne forskningsprosjekter har man da mulighet for å spyle gulvet. 22

23 bygningsintegrerte Demonstrasjonstiltak Under planleggingen av skolen ble det lagt frem mange gode forslag til miljøtiltak i skolebygget. Ikke alle miljøtiltak var egnet eller økonomisk lønnsomme å integrere i hele bygningskomplekset. Noen av disse tiltakene er istedet gjennomført som demonstrasjonstiltak ved de tre hjemmebasene under basenes tema; energi, vann og økologi. 23

24 gul = energi Den nordlige hjemmebasen har fargekode gul og fokuserer på solenergi og total energibruk. Tiende årstrinn holder til i denne fløyen. I det sør-vestlige hjørnet av fløyen er et solcellepanel integrert i fasaden. Vurderinger av skyggeforhold, avhengig av nærliggende bygninger og trær har vært avgjørende for plassering av panelet. Panelet er utformet og levert av Sintef, Trondheim. Anlegget er kun planlagt som et demonstrasjonsanlegg for undervisning, og er ikke ment å produsere strøm til bygget. Det skal allikevel være mulig for elevene å registrere hvor mye strøm anlegget produserer. 24

25 blå = vann Niende årstrinn har hjemmebase i den midtre fløyen hvor de har tema vann og kretsløp, med den tilhørende fargen blå. Skolen har et eget naturlig vannrenseanlegg som renser alt avløpsvannet fra skolen. Renseprosessen demonstrerer blant annet nitrogenet og fosforets kretsløp i naturen. Elevene kan ta prøver av vannet før og under renseprosessen, og til slutt av det rene vannet som renner ut i Kvernhusbekken. Bekken er en undervisningskilde i seg selv, hvor man kan observere rompetroll og andre organismer og vekster som trives ved vannet. Ved blå base samles regnvannet opp og ledes via rør ned til bekken. Inne på skolen er det flere akvarier hvor elever og lærere kan plassere selvfanget fisk, krabber o.l fra sjøen eller fra en av de nærliggende vannene. Vannspeilet i vestibylen har også vært hjem for ulike fiskearter, deriblant gjedde. 25

26 grønn = økologi Fløyen til den grønne hjemmebasen ligger lengst sør. Åttende trinn har tilhold her og fokuserer på økologi og vekst. I allmenningen har de egne veksthus, med god tilgang på sollyset i den sørlige fasadeveggen. Nærmeste nabo til grønn base er biologiavdelingen i vestenden av fløyen. Biologi har også veksthus, men i tillegg utgang mot skolehagen på taket over musikkavdelingen. Skolens lokalisering er heller ingen ulempe når man skal studere økologi og vekst. Foto: Pir II 26

27 Utsmyknings installasjoner Utsmykningen ved Kvernhuset er ikke bare dekorativ, men fungerer også som et læremiddel. Ved en vandring rundt på skolen finner man små skatter overalt, noen integrert i konstruksjonen, enkelte hengende fra taket og andre med en bygningsteknisk funksjon i kombinasjon med den dekorative effekten. Nedstøpte og veggfaste utsmykninger sto ferdige ved ferdigstillelse av bygget. I ettertid er mange flere utsmykninger tilført av elever og lærere. Verkene illustrerer ulike kretsløp i naturen, matematiske formler, dyrespor og mye mer. 27

28 Skosåle forstørret 100 ganger som viser hva som kan befinne seg under føttene dine på et areal som tilsvarer str 44 i sko. Geologisk norgeskart. 40 av de vanligste bergartene i Norge støpt ned i gulvet, geografisk ordnet slik at det danner et norgeskart i vestibylen. Stein fra ulike geologiske lag støpt ned i de syv nederste trappetrinnene viser geologien i Østfold. Skattekiste i gulvet utformet som matematisk figur med formler. 28 Snitt av trestamme innfelt i gulvet. Plassert for å illustrere at det her tidligere har stått et tre.

29 Treningshall 29

30 Treningshallen sør-vest for skolebygningen er et anlegg på 1913 m 2. Hallen skal være tilgjengelig for også andre brukere utenom ordinær undervisningstid. Det er fire garderober tilknyttet treningshallen, disse er sentrert i den lave østfløyen til anlegget. Nord i fløyen ligger ankomsthallen med kiosk og resepsjon/kontor. I søndre del er det et trimrom og tekniske rom med blant annet luftinntak og arealer for lagring. Fra gymnastikksalen har man tilgang på lagringsplass for utstyr. Denne ligger innenfor den vestre langsiden av hallen og er fordelt over et grunnplan, med en overliggende mellometasje. Den vestvendte delen av hallen er, i likhet med første plan på skolebygningen, skåret inn i berget. Dermed er det bare den øvre halvdel av hallen som stikker opp av terrenget på vestsiden. Umiddelbart vest for hallen ligger det en asfaltert idrettsflate. Bortenfor denne, er det anlagt en grusbane. Denne banen var ikke planlagt fra starten av, men ble bygd av resterende løsmasser fra tomta. Over renseanleggets to filterbasseng øst for anlegget er det lagt en sandvolleybane og en ballbinge. Sandvolleybanen er plassert i en grop i terrenget slik at det dannes en naturlig ballbinge. For brukerne av anlegget vil det også være naturlig å dra nytte av turløypene og stiene i området rundt skolen. Plan 1:300 30

31 Treningshallen er hovedsaklig bygd opp av prefabrikerte betongelementer. Den lave garderobefløyen er kledd i tre med vertikale smale vinduer identisk med hjemmebasene. Den eksponerte betongen på hallen er dekorert med planker, noen støpt inn i betongen andre naglet fast utenpå. (se detaljtegning) Snitt AA 1:300 31

32 Fasade nord 1:300 Fasade vest 1:300 Fasade sør 1:300 Fasade øst 1:300 32

33

34 konstruksjon og materialer Intensjonen til arkitekten var å utnytte naturtomtens ressurser, samtidig som man tok hensyn til landskap og terreng og begrenset inngrepene til et minimum. Trærne som ble felt under bygging er blitt brukt i kledning og konstruksjon. Treverket er impregnert med tungmetallfrie forbindelser. Alternativet var å bruke uimpregnert sibirsk lerk, men lokalt virke ble valgt for å unngå unødig transport. I tillegg til å dekke kledning av fasadene på hjemmebasene er tømmeret brukt til broer, rekkverk og benker på uteområdet. Nede i første plan er avbarkede tømmersøyler brukt til å bære taket, og sammen med grønne planter står de i kontrast til den ellers røffe materialiteten. Hele bygningskomplekset er bygd opp av enkle rektangulære volumer. Det gjør at man i stor grad kan benytte seg av prefabrikerte elementer, som er både tid- og kostnadssparende. Første plan gjenspeiler tyngden av berget det sprenger seg ut fra og er hovedsaklig bygd opp av massive materialer som betong og stein. Sprengstein fra berget er brukt i gabionfasadene i de fem fløyene i første plan. Overskuddsmassen er benyttet til veier, plasser, forstøtninger og dekorasjoner. I utgangspunktet var tanken at fjellet skulle være eksponert og danne den indre veggen i vestibylen. Under grunnarbeidene ble det avdekket at dette var vanskelig gjennomførbart på grunn av sprekkmønster i fjellet, vertikalt og horisontalt. Som erstatning ble større fjellblokker tatt ut og benyttet med noe tilsvarende effekt. Det tykke taket, den massive betongen og steinblokkene skaper en grotte stemning i vestibylen. Bæresystemet består av betongvegger og innspente stålkonstruksjoner. Søylefundamentene er utført i plasstøpt betong med bolter i fjell. Gulvet er støpt som isolert gulv, med tiltak mot radongass. All betong i plan U (kulverter), og plan 1 er plasstøpt. Taket i plan 1 er bygd opp av foldet plasstøpt betong og lettak. På oversiden av taket på tre av de nedre fløyene er det lagt et sedumdekke. Vegger og tak i mellomfløyene (biblioteket) i plan 2 er plasstøpt, mens dekket i planet er hulldekker. 34

35 Hjemmebasene ser ut til å flyte over andre plan med en lettere konstruksjon med bindingsverk av tre og utstrakt bruk av glass i fasaden. Fasaden består av tre ulike vertikale felter med glass, glass isolert med isoflex eller felter med trekledning. Vinduene er av tolags energiglass med aluminiumsrammer. Overlyskuplene i begge etasjer har akrylbelagte polykarbonatplater. Ulempen med å benytte plast fremfor glass kan være at overflaten mattes med tiden og lysinnslippet svekkes. Inne på skolen er det lagt vekt på å bruke materialer som gir minst mulig belastning på innemiljøet. Materialer med minimal forurensning med tanke på allergikere, men også i forhold til støy. Lavemisjonsmaterialer er benyttet, og en innetemperatur som holdes på rundt 20 C vil redusere avgassing. De fleste overflater skal være lette å rengjøre, og det er benyttet himlingsplater som ikke samler støv. Kjernen av toaletter og lager på hjemmebasene er kledd med 150 år gammel teglstein. Steinen er mellombrent og har gode fuktregulerende egenskaper. Foto: Pir II 35

36 36 Vertikalt snitt yttervegg hjemmebaser 1:20

37

38 Gabioner I første etasje strekker deg seg ut fem bygningskropper som inneholder henholdsvis kunst og håndtverk, lærernes arbeidsrom, administrasjon, skolekjøkken og musikkrom. Gabionvegger danner fasaden her med granitt fra det bortsprengte berget. Enreco AS sto for oppføring av gabionveggene. De kvadratiske nettingburene blir for hånd fylt med stein. De plasseres inntil hverandre og kobles sammen med klips og ståltråd. Veggene er bygd opp med 200mm plasstøpt betong, 150mm mineralull/stendere og platon i tillegg til gabionene. Gabionene dekker 1000m 2 fra totalt 500m 3 stein. Detaljbilder av gabionfester og rustfri stålplate over vindu. 38

39 Foto: Enreco AS 39 Detalj av vertikalt snitt vindu i gabionvegg. 1:20

40 Dagslys Utnyttelse av dagslys har vært en vesentlig faktor i utformingen av Kvernhuset ungdomsskole. Dette kommer til uttrykk i materialbruk, arealplan så vel som i kunstnerisk utsmykning. Det er gjort utallige undersøkelser som bekrefter dagslysets positive innvirkning på menneskets helse og trivsel. Om natten skiller epifysen i hjernen ut søvnhormonet malatonin. Redusert tilgang på dagslys forlenger utskillelsen av melatonin, og kan føre til sløvhet og apati. Mangel på dagslys kan også gi lavere nivå av stresshormonet kortisol, som igjen svekker kroppens immunforsvar. Opplagte og friske elever er en forutsetning for et effektivt og positivt læringsmiljø. God tilgang på dagslys vil samtidig redusere behovet for kunstig belysning og dermed bidra til lavere energibruk. 40

41 En stor del av fellesarealene i første etasje ligger inn mot fjellet og har i utgangspunktet lite tilgang til dagslys. Disse arealene får tilførsel av dagslys via overlyskupler i taket. Lyskuplene avslører tykkelsen på takkonstruksjonen som er på nærmere 1 meter. Den største dagslyskilden er inngangspartiet. Luftinntakstårnet som hovedinngangen går gjennom er utformet som en stor glasskube som strekker seg videre inn over vestibylen og fyller den med dagslys. Gabionfløyenes vinduer er hovedsaklig plassert på nord- og sør siden. Med hensyn til de 0,8 meter tykke veggene var det en utfordring å få nok dagslys inn til administrasjon og lærernes arbeidsplasser. Veggen ble derfor utformet med vertikale smyg på begge sider av vinduene og kontorene fikk glassvegger inn mot midtgang og vestibyle. For å møte kravene ytterligere ble det bygd inn overlyskupler på strategiske steder også her for ytterligere dagslysinnslipp. 41

42 I forbindelse med FoU-prosjektet ble det gjennomført en utredning om dagslys i skolen. Ved bruk av dataprogrammet LesoDial ble det gjort simuleringer og analyser med utgangspunkt i tegninger fra konkurranseutkastet. De tre hjemmebasefløyene i andre etasje er smale med langstrakte fasader mot nord og sør. På nordsiden vokser de høye trærne helt inn mot bygningskroppen og skjermer klasserommene for noe av det direkte sollyset. Vindusarealet utgjør allikevel 40% av gulvarealet som gir rommet god tilgang til dagslys. I indre del av klasserommet er det supplert med oppbygde overlyskupler for å gi en jevn fordeling av dagslyset. Overlyskupler er også plassert i taket over allmenningen på sørsiden. Fasaden består av tre typer vertikale felt; felt med tolags vindusglass, felt med vindusglass isolert med isoflex og tette felt. Isoflex slipper gjennom 60% av sollyset. Feltene strekker seg helt fra gulv til tak. De fargede polykarbonat trærne er lagt på utsiden av enkelte glassfelter, og er med på å redusere innslippet av direkte sollys. Vinduene på sørsiden er i tillegg utstyrt med et utvendig rullegardinsystem. I bygninger blir ofte elektrisk lys stående på i lengre perioder uten at det er brukere tilstede. Dette er løst ved Kvernhuset ved at det er installert automatisk styring av belysning i klasserom avhengig av tilstedeværelse og dagslysnivå. 42

43 utsmykning Som ved alle offentlige byggeprosjekter skulle en viss prosent av budsjettet gå til utsmykning av skolen. Til Kvernhuset satte kommunen av en større sum enn de var forpliktet til. Utsmykningskomiteen besto av en representant fra kunstnerne oppnevnt av staten, kommunen, bruker (lærer) og en representant fra Pir II. Fire kunstnere ble plukket ut utfra flere kriterier. Dominique Lamande (Frankrike), Leo Petterson (Sverige), Tor Magnus Lundeby (Fredrikstad) og Julie Arntzen (N). Arkitektene ønsket sterkt to av disse som hovedkunstnere, Dominique Lamande og Leo Petterson. Leo Petterson har utført utsmykningsarbeid på steinblokker og fjell. Sittenisjer er skåret inn i enkelte kampesteiner med wire, mens andre danner bord eller benker. På skolen uteområde er Julie Arntzen ansvarlig for noe av den kunstneriske utsmykningen med blant annet fluoriserende dekor smeltet ned i asfalten med en utforming som samsvarer med hjemmebasenes ulike tema. Steinarbeider av Leo Petterson, med Lundebys verdenskart på veggen i bakgrunnen 43

44 Dominique Lamandé Dominique Lamande har designet polykarbonat trærne som er veldig fremtredende i fasaden i andre plan på skolebygget. I tillegg til å fungere som et dekorativt element bidrar de med å skjerme for direkte sollys inn i bygget. Trærne er plassert på utsiden av et tolags vindusglass. Noen av disse vinduene er isolert med 6cm tykk isoflex, som er et resirkulert cellulose produkt. Isoflex slipper gjennom 60% av sollyset. Trærne har tre ulike farger avhengig av fargekodene på de tre fløyene. De fargerike trærne fremstår som symbolet på skolens identitet. Polykarbonat er en amorf termoplast type som er kjent som uknuselig plast. Termoplast kan lett formes ved at den varmes opp. Den transparente plasten brukes blant annet i støtsikre butikkvinduer, drivhus og flyvinduer. 44

45 Foto: D. Lamande Polykarbonattrærne i fasaden stikker seg ut fra veggen i en konveks form, med en naturtro tekstur og målestokk. Teksturen og formen blir kopiert fra den utvalgte stammen som benyttes som mal i produksjonsprosessen. Den utvalgte trestammen måles og deles vertikalt i to. Omrisset av stammen skjæres ut i en stålplate som stammen legges ned i. Ved å polere det rustfrie stålet blir overflaten rundt trestammen glatt og teksturene i treet synliggjøres enda bedre. Stammen legges deretter inn i en termoplastmaskin. Termoplasten varmes så opp til 120 grader til den blir myk. Det blåses luft inn slik at plasten danner en boble over stammen. Deretter suges luften ut igjen og danner et vakum som fører til at termoplasten presser seg inntil trestammen. Etter at plasten er nedkjølt kan den taes ut av formen. Bildene viser prosessen og prøvestøp med transparent termoplast. Foto: D. Lamande Foto: D. Lamande 45

46 Tor Magnus Lundeby Tittel: Verden Politisk Utsmykningen er en installasjon av 64 metallfigurer ledsaget av et politisk verdenskart på veggen. De 64 himmelblå metallfigurene representerer de mest aktuelle uselvstendige delstater/landområder i verden pr De er mer og mindre aktuelle i nyhetsbildet, men ved nærmere undersøkelse finnes tildels mye informasjon fra f.eks BBC s nettsider og ulike organisasjoners lister over områder eller folkeslag som kjemper for fullt selvstyre. Midlene er ulike, men målet som oftest det samme. Hver av disse ikke-landene har sitt navn trykt på figurene og det er en utskåret stjerneform i midten som taler for seg ved at veggen er malt rød bak hver figur. Figurene er spredt rundt i skolens korridor etter et tilnærmet geografisk mønster. Veggkartet viser hvert av disse områdene i rød farge, mens den dyp orange fargen viser hvilke land de er administrert under. Hisorien skrives hele tiden, og under prosessen med utsmykningen ble Øst-Timor (nå offisielt Timor Leste) et selvstendig land! I etterkant har Kosovo og Montenegro fulgt etter og snart Sør-Sudan Min ide er ikke å glorifisere frigjøringskamp, utbryterekstremisme eller noe slikt, men å sette fokus på en hel del områder som har noe felles, mens bare de voldeligpregede områdene når nyhetene jevnlig. Tor Magnus Lundeby 46

47 INGERMANLAND KARELIA FÆRØYENE GRØNLAND SKOTTLAND NORD-IRLAND BRETAGNE KORSIKA BASKERLAND CATALONIA TRANSILVANIA VOJVODINA MONTENEGRO KOSOVO VEST-SAHARA CASAMANCE CABINDA BIAFRA OGONI KATANGA CAPRIVI SØR-SUDAN ZANZIBAR OGADEN SIDAMA OROMIA PUNTLAND SOMALILAND ANJOUAN PALESTINA TRANSDNESTRIA ABKHASIA NAKHITSJEVAN NORD-OSSETIA SØR-OSSETIA TSJETSJENIA DAGESTAN NAGORNO-KARABAKH KRIM TATARSTAN TIBET ØST-TURKESTAN INDRE MONGOLIA TAIWAN KURDISTAN JAMMU OG KASHMIR ASSAM KHALISTAN NAGALAND MANIPUR TRIPURA TAMIL EELAM ARAKAN CHIN KACHIN KAREN KAWTHOOLEI MON SHAN MINDANAO BOUGAINVILLE ACEH IRIAN JAYA ØST-TIMOR KANAKYA AOTEAROA TORRESSTRED-ØYENE PUERTO RICO HAWAII CHIAPUA MAPUCHE QUEBEC 47

48

49 Ventilasjon og bergvarme I utformingen av skolen ble det lagt vekt på å utnytte tomta som leverandør av fornybar energi og å sikre elevene et godt inneklima. Skolen har et hybrid ventilasjonsanlegg. Første plan har mekanisk ventilasjon, mens andre plan utnytter naturlige oppdriftskrefter. I berget under skolen er det støpt inn tre kulverter med et tverrsnitt på 4m 2-16m 2. Luften som kommer inn gjennom luftinntakstårnet går gjennom kulvertene med hjelp fra hjelpevifter. Om sommernettene vil tilluften kjøle ned veggene i kulverten som avgir kulde til tilluften dagen etter. Om vinteren vil kulverten tilføre den kalde luften noe varme før den distribueres ut i lokalene. Fra kulvertene går luften videre via kanaler i de tunge veggkontruksjonene til distribusjonskammerene over birom. Derfra går luften ut fra høytsittende tilluftskanaler. Luften som tilføres er kjøligere enn romluften og synker derfor ned mot gulvet. Den brukte, varme fraluften stiger og evakueres gjennom spjeld i oppbygde overlyskupler. Lufttilførselen reguleres individuelt via spjeldene som er utstyrt med følere for CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet. Dette kan styres fra SD-anlegget. Varmebatteriet i vantilasjonsanlegget betjenes av varmepumpa. Utnytting av de naturlige oppdriftskreftene sammen med bruken av kulverter og lavemitterende materialer reduserer behovet for mekanisk ventilasjon og dermed energibruken ved skolen. Snitt hjemmebase 1:200 49

50 Varmepumpe basert på bergvarme skal stå for 60% av skolens energibehov. Hele 30 brønner som er boret meter ned i fjellet skal bidra med vannbåren varme til skolen og treningshallen. Varmepumpen er på 390 kw for hele anlegget. Den geologiske massen har en konstant temperatur på ca 15 C. Bergvarmen skal benyttes til varmtvann, forvarming av ventilasjonsluft om vinteren og kjøling om sommeren. Det er i tillegg installert en olje- og elektro-kjeler som skal ta fyingstoppene om vinteren. Plan U 1:300 50

51 naturlig Renseanlegg Kvernhuset ungdomsskole er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettet, men har et eget renseanlegg. Anlegget skal fungere som et læremiddel for elevene hvor de kan lære om vannet og stoffers kretsløp i naturen. Sortvann og gråvann fra avløpet skilles i to separate løp. Sortvannet samles i en egen beholder og tømmes og fraktes bort. Sortvannet danner grunnlag for resirkulering av nitrogen og fosfor som kan anvendes i jordforbedringsmiddel i jordbruket. Gråvannet fra skolen går gjennom en biologisk renseprosess uten bruk av kjemikalier ved skolens renseanlegg. I enden av prosessen slippes det rene vannet ut i Kvernhusbekken. Renseanlegget er dimensjonert for en avløpsmengde på 36,5 m 3 per døgn. Seks nærliggende husstander er koblet på renseanlegget i tillegg til skolen. 51

52 Avløpsvannet går først gjennom en slamavskiller (1) som skiller ut grovavfallet. Slamavskilleren har flere filter som vannet må passere før det går videre via en pumpekum (2) som fordeler vannmengden jevnt over døgnet. I biofilterhuset, som er den mest synlige delen av anlegget, fordeles vannet jevnt over biofilteret (3) hvor de organiske stoffene i avløpsvannet brytes ned av mikroorganismer. Fosforfilteret (4) består av lecakuler som er spesialbrent med kalk. Disse er fordelt over to tette nedgravde basseng på tilsammen 750m 2 med en dybde på 1,2 meter. Fosforet i avløpsvannet binder seg til lecakulene. Det er beregnet at lecakulene vil være mettet med fosfor etter en års periode og vil dermed bli skiftet ut med nye. Lecakulene som nå inneholder mye fosfor og kalk kan benyttes som jordforbedringsmiddel. På denne måten bringes fosforet tilbake til det naturlige kretsløpet. Fra nivåkummen (5) kan man ta prøver av det rene vannet før det går ut i bekken. Foto: Pir II Filterbassengene er gravd ned i bakken og er dekket med et isolasjonslag av vanlige lecakuler på 10-15cm. Over isolasjonen ligger det en fiberduk, før stedlig masse er fylt over. Ved Kvernhuset er det lagt en sandvollybane og en ballbinge over de to bassengene. NAVA as (Naturbasert avløpsteknologi) prosjekterte anlegget. Etter ferdigstillelse er det FREVAR (Fredrikstad, vann, avløp og renovasjonsforetak) som er ansvarlige for driften av anlegget. Tilsynet inkluderer daglig sjekk av dyser og pumper mm. Jevnlig raking i biofilteret er nødvendig siden det kan gro biofilm på lecakulene. De tar prøver av vannet 12 ganger i året. Bioforsk ser til anlegget fire ganger i året. 52

53 diskusjon Kvernhuset skole fremstår som unik på mange måter. Skoleanlegget er et resultat av en helhetstenkning helt fra planleggingsfasen av. Allerede før arkitektkonkurransen var det satt frem en hel del kriterier og mål for å nå visjonene om å bygge en skole med fokus på bærekraftig utvikling. Både i planleggingsfasen og under byggefasen har prosjektet i stor grad vært preget av medvirkning fra flere ulike brukergrupper og faggrupper. Prosjektet har stilt krav til kompetanse og det har nok vært noe mer ressurskrevende med så mange involverte i prosessen. Resultatet later derimot til å tale for seg. Elever og ansatte ved Kvernhuset virker oppriktig stolte av skolen sin. Det er en kjensgjerning at man ikke saboterer det man selv har bygd opp, og det har brukerne ved Kvernhuset i stor grad bekreftet. Kvernhuset kan på mange måter sies å være et forsøksprosjekt, og det kan være ambisiøst å tilføre et prosjekt så mye innhold. Allikevel vil de erfaringer man kan ta med seg fra et slikt prosjekt være uvurderlige. Utnyttelse av bergvarme og naturlig ventilasjon kan fortsatt sies å være på forsøksstadiet i Norge. Ved Kvernhuset har det vært noen innkjøringsproblemer. Ved befaring av bygget 10 mnd etter overtakelse var ikke ventilasjonsanlegget ferdig innregulert. Flere av styringsarmene til ventilasjonsspjeldene i hjemmebasenens luftavkast var defekte noe som medførte at den hybride/naturlige ventilasjonen var ute av drift. Det gikk visstnok fem år før anlegget var helt på plass som medførte en ekstrautgift på ca 8 millioner. Anlegget er i drift per i dag, og fungerer ifølge målinger tilfredsstillede. Det var allikevel uttrykt noe misnøye fra skolen med at anlegget ikke fungerer optimalt i perioder med store temperatur svingninger i og med at det trenger en par dager på å tilpasse seg. Dette er nok ikke et ukjent problem ved større anlegg. 53

54 Planløsningen ved skolen er lettleselig. Hjemmebasene skiller de tre årstrinnene fra hverandre med hver sin klare identitet i forhold til fargebruk, plassering og innhold. At biblioteket binder de tre fløyene sammen er noe uortodokst, men det ser ut til å fungere. Plasseringen inviterer til bruk av biblioteket, fremfor at det blir stuet bort i et hjørne. Skolens bruksareal er forholdsvis stort, men det fremstår allikevel som intimt. Første plan er stedet alle tre trinnene møtes, og i pausene er kantinen samlingspunktet for sultne elever. Hele skolen er tatt i bruk og det er befriende å slippe å se lange tomme korridorer. Planløsningen har stor fleksibilitet som gir frihet til å benytte arealene til ulik bruk etter behov. Den tradisjonelle undervisningen vil naturlig nok foregå på hjemmebasene, men det er lagt opp til at hele skolen kan brukes til undervisning. Kvernhuset ungdomsskole fremstår som et fyrtårn for fremtidige skoleanlegg på mange måter. Den arkitektoniske utformingen gir skolen særpreg i seg selv, med den spenstig materialbruken og polykarbonattrærne som uttrykker bygges identitet utad. Det er lagt vekt på å utnytte tomtas ressurser både i form av fornybar energi og ved å utnytte sprengstein og tømmer til kledning og konstruksjon. Hele skolebygningen fungerer som et helhetlig lærersted, hvor læremidlene er integrert i veggene, uttrykkes i form av utsmykninger og er eksponert i miljøtiltak som elevene kan ta del i. Det er viktig at skolen utvikler seg med årene og ikke stagnerer. Anlegget byr på utalllige bruksmuligheter, det gjelder bare å verdsette det og utnytte de mulighetene bygget som læremiddel gir. Jeg tror at det lenge har vært et ønske i skolen, iallefall fra elever, å få delta i mer praktisk læring. Lære ved å observere og utføre, ikke bare lytte. Den arkitektoniske utformingen, tomta og tiltakene ved Kvernhuset har lagt til rette for det. Gjennom synlige tiltak og praktiske handlinger i skolehverdagen opparbeider elevene seg en større miljøforståelse. Kvernhuset er allikevel avhengig av engasjement fra lærere og elever for å benytte og vedlikeholde alle husets funksjoner. Akvariene fyller ikke seg selv og veksthusene spirer ikke over uten berøring fra grønne fingre. Det vil nok være enkelte perioder med mer liv i akvariet enn andre, men det viktigste ved Kvernhuset er at mulighetene er der! 54

55 litteratur Sintef-rapport Andresen, Inger Miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole. Trondheim: SINTEF. (STF22 A01502) Andresen, Inger Evaluering av Kvernhuset ungdomsskole: energi og miljø.trondheim: SINTEF. (STF22 A04509) Andresen, Inger og Dokka, Tor Helge Energianalyse av Kvernhuset ungdomsskole. Trondheim: SINTEF. (STF22 A01504) Buvik, Karin Kvernhuset ungdomsskole: plan for evaluering av inneklima og energibruk. Trondheim: SINTEF. (STF22 A02512) Buvik, Karin Kvernhuset ungdomsskole - sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget. Trondheim:SINTEF. (STF22 A03521) Hermstad, Kathe og Andresen, Inger Energieffektive og komfortable bygg med plasstøpte løsninger. Trondheim: SINTEF. (STF51 FO6003) Lien, Anne Gunnarshaug Demonstrasjonsanlegg med solceller på Kvernhuset ungdomsskole. Trondheim: SINTEF. ( ) Matusiak, Barbara Dagslys i Kvernhuset ungdomsskole. Trondheim: SINTEF. (STF22 A99508) tidsskrifter Wilson, Robin.(2003). Duncan Lewis/ Scape Architecture. Practice Profile. Architectural Design, 73 (4), (2003). Ecological lessons. Architectural Review, 214(12), (2003). Kvernhuset ungdomsskole. Byggekunst, (6), (1998). Skole med nyhetens hage i Fredrikstad. Arkitektnytt, (17), 3. 55

56 Internett AF-gruppen. Kvernhuset. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Architectural record. Kvernhuset ungdomsskole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Byggemiljø. Naturbasert renseanlegg. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: DesignShare. Kvernhuset Junior High School. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Fredrikstad blad. ( ). Et kostbart eksperiment. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Imagine, Inspirational school design. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: 2d5 Lamandé Dominique. Kvernhuset Junior Secondary School. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: NAL, Ecobox. Prosjektdatabase; Kvernhuset skole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Per André Hansen landskapsarkitekter. Kvernhuset ungdomsskole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Per André Hansen. Kvernhuset U-skole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Pir II. Kvernhuset ungdomsskole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: 56

57 Teknisk ukeblad. (mai 2002). Fremtidens miljøskole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Utdanningdirektoratet. Skoleanlegg; Kvernhuset ungdomsskole, ny skole som inngår i LA21. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Østengen og Bergo AS. Kvernhuset ungdomsskole. Januar 2011 lokalisert på verdensveven: Andre nettsteder:

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1 GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE f a r g e r i k t f e l l e s s k a p Vår hovedintensjon på Stavne har vært å lage et bygg som bidrar til å skape et fellesskap mellom brukerne,

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6 gruppenummer - sidetall ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 MILJØOPPLYSNINGER BYA: 1684 Klimatisert areal:

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Samlokalisering av Stavne

Samlokalisering av Stavne Samlokalisering av Stavne LOOP ARK.6 2010 Natalie Stout Sue-Chu, Ida Waagø og Inger Johanne Apeland Vi har ønsket å lage et område som er o v e r s i k t l i g og lesbart. Området skal være a k t i v t

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad

Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad Energi og miljø Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad 1 Nøkkelinformasjon Kvernhuset ungdomsskole er planlagt for 450 500 elever. Den skal etter planen tas i bruk høsten 2002. Skolens bruttoareal er 6

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Naturlig lys Natural Light

Naturlig lys Natural Light Naturlig lys Natural Light Vårt forslag til utforming av tilbygget til odø rådhus med oppussing av eksisterende bygningsmasse vektlegger bruk og kvalitet av Norges naturlige lys. Utformingen gjør at naturlig

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 FILTER Gruppe S4 Andreas Bakken Smedås, Thea Hougsrud Andreassen, Margrethe Munthe Magnus Saupstad PROSJEKTBESKRIVELSE / Vår visjon er å forsterke Saupstadsenterets funksjon

Detaljer

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com VILLA PÅ LAGÅSEN Bærum FILTER ARKITEKTER AS Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com 20 Boligen ligger på en flott naturtomt like nedenfor Nansens Polhøgda, omkranset av høye furutrær og med utsikt

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten Konseptskisser Villa Fjelltun enebolig i Haugesund Opus arkitekter AS Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger,

Detaljer

STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE

STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE Gruppe 17: Lars Erik, Annhild og Kine Klimatisert areal: 2330 kvm Halvklimatisert areal: 1400 kvm Det nye komplekset på Stavne forsøker å samle alle

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Servicebygg i Frognerparken

Servicebygg i Frognerparken Servicebygg i Frognerparken Oslo 4 div.a arkitekter as Tekst: Henriette Salvesen Foto: nispe@datho.no og Kirstin Bartels (s. 4 og 5) Den gamle bygningen med toaletter og kiosk ved Hundejordet i Frognerparken

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem. ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 R T R GRUPPENUMMER / B3 STUDENTER / Maria Pettersen, Astrid Christine Humerfelt, Anette Rudshaug TOMT / Torget BESKRIVELSE/ ROTOR er et sykkelsenter som skal stimulere til økt

Detaljer

HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19

HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19 I -6,0-6,5-7,0 EINER EINER -3,5-3,0-2,0 BLÅBÆR -1,5 GRAN -1,0 BLÅBÆR/TYTTEBÆR -0,5 0,0 MOSE BJØRK 0,5 PLATÅ 1,0 1,5 2,0 2,5 HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19 Levanger Kleivstua A g B h i a Adkomst fc Gravhaug c

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 Hof kommune fullførte høsten 2006 et byggeprosjekt som omfattet ombygging og oppussing av eksisterende skolebygg og samfunnshus, utvidelse

Detaljer

Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør

Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør -Profilhåndbok Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør Med de nye kraftverkene i Tosbotn vil HK bygge videre på sin rolle som en samfunns- og miljøbevisst kraftleverandør. For utenom Tosdalen,

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Strømbu rasteplass. Folldal i Rondane. Carl-Viggo Hølmebakk. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk. Jarle Wæhler og Simon Skreddernes

Strømbu rasteplass. Folldal i Rondane. Carl-Viggo Hølmebakk. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk. Jarle Wæhler og Simon Skreddernes Situasjon 1 Varmestue 2 Rasteplasser 3 Parkering 4 Plantefelt 5 Åpent elveløp Strømbu rasteplass Folldal i Rondane Carl-Viggo Hølmebakk Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Carl-Viggo Hølmebakk, Rickard Riesenfeld,

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst Hovedinngang og sett fra øst 1/6 Vitenvågen med omgivelser sett fra høyden i sydøst asaden mot nord og sjøen oajeen med akvariet - og heis til venstre, og adkomst til konferansesenteret til høyre. Kafé

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen

STØPERIET KULTURHUS. tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS. Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen STØPERIET KULTURHUS tilbygg og rehab, Tønsberg SPIR ARKITEKTER AS Tekst: Joachim Meinich Andreassen Foto: Terje Skåre, Joachim Meinich Andreassen 31 Betongskivene skjermer for boligbebyggelsen. Lydbølgene

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016 Av Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt er et entreprenørselskap heleid av Selvaag Gruppen. Rehabilitering av tidligere

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK www.darkarkitekter.no D A R K ÅR 2014-2016/2017 ADRESSE Stavangergata 28, Voldsløkka, Oslo OPPDRAGSGIVER Oslo Kommune, Kultur- og idrettsbygg ENTREPRENØR - PROGRAM

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP Trondheim kommune flyfoto 2011 TRONDHEIM - UTFORDRINGER FOR BYVEKST Befolkningsvekst

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Finnmark 2003/Vadsø Kommandoplass

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer