Vi og de andre. Marie Aadnesen. Kandidatnummer: 889. Veileder: Evy Jøsok, Samfunnsfag. Bacheloroppgave i GLU G5BAC3900

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi og de andre. Marie Aadnesen. Kandidatnummer: 889. Veileder: Evy Jøsok, Samfunnsfag. Bacheloroppgave i GLU 5.-10. G5BAC3900"

Transkript

1 Vi og de andre av Marie Aadnesen Kandidatnummer: 889 Veileder: Evy Jøsok, Samfunnsfag Bacheloroppgave i GLU G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Antall ord: 7471

2 Sammendrag Seksualundervisning i norsk skole blir anklaget for å være heteronormativ. Kjønnsforskere og pedagoger sier at den fører en diskurs som skiller mellom det heteroseksuelle «vi-et» på den ene siden skal lære og tolerere «de andre» som bryter med heteronormen. Dette sies å være essensen i toleransepedagogikk som er utbredt i Norge. Akademikere og pedagoger i dag etterspør et skifte til normkritisk pedagogikk og anti-undertrykkende pedagogikk som setter søkelys på normene istedenfor på dem som bryter dem og som utfordrer majoritetens privilegier. Temaet i oppgaven er i hvilken grad undervisning om seksualitet i samfunnsfaget og lærebøkene er inkluderende. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan fremstiller fire ulike lærebøker for ungdomstrinnet kjønnsmangfold og mangfold i seksuell orientering under temaet seksualitet og samliv i samfunnsfaget, og er dette i tråd med kravene LK06 stiller til undervisningen?» Hovedkilden for metode i oppgaven er dokumentanalyse av lærebøker for samfunnsfaget. Ellers er drøftingen basert på faglitteratur, nasjonale styringsdokument og egne intervjuer av ungdomsskolelærere. Drøftingen tar for seg ansvaret til forlagene som gir ut lærebøkene og lærerne til å tilrettelegge for inkluderende seksualundervisning, og hvordan inkluderende seksualundervisning kan innebære. Det konkluderes med at selv om både forlagene og lærere kan si at de møter LK06 krav, kan de utfordres til å bidra mer til at norsk skole fremmer likestilling og likeverd. Nøkkelord: Heteronormativitet, kjønnstydelighet, to-kjønnssystemet, interseksjonalitet, representasjon, kjønnsmangfold, seksuell orientering, toleransepedagogikk, normkritisk pedagogikk, anti-undertrykkende pedagogikk.

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Begrepsavklaringer Teoretisk bakgrunn LK06 og Opplæringslova Læreprofesjonens etiske plattform Faglitteratur Heteronormativitet og kjønnstydelighet Toleransepedagogikk og normkritisk pedagogikk Metode Dokumentanalyse Bildeanalyse Tekstanalyse Kvalitative intervjuer Funn Dokumentanalyse av Kosmos Bildeanalyse Innhold og organisasjon Språk Dokumentanalyse av Makt og menneske Bildeanalyse Innhold og organisasjon Språk Dokumentanalyse av Matriks Bildeanalyse Innhold og organisasjon Språk Dokumentanalyse av Underveis Bildeanalyse Innhold og organisasjon Språk Kvalitative intervjuer... 19

4 6. Drøfting Lærebøker og mangfold Hvor ligger ansvaret? Inkluderende diskurs Avsluttende refleksjoner Referanser Vedlegg Intervjuforklaring 1: Brukt ved intervju i person Intervjuguide 1: Brukt ved intervju i person Intervjuforklaring 2: Brukt ved intervju over e-post Intervjuguide 2: Brukt ved intervju over e-post... 33

5 1. Innledning Lærere har stor autonomi i hvordan de skal organisere sin undervisning. Det fikk jeg erfare som ungdomsskoleelev når seksualundervisningen stod for tur. Mens venner som gikk på byskoler lærte å tre kondomer på bananer ble vi pepret med prat om seksuell avholdenhet og smertefulle fødsler. Barn ble sett på som en selvfølgelig konsekvens av sex. Innen seksuell orientering ble vi informert om at det fantes to kategorier. De fleste var heterofile, men noen var homofile. Siden har jeg som lærerstudent og lærervikar vært borti mange lærebøker i samfunnsfag, men har ikke hatt et bevisst forhold til diskursen i dem. Denne oppgaven inneholder en dokumentanalyse av lærebøker på ungdomstrinnet for å se i hvilken grad mangfold i seksuell orientering og kjønnsmangfold inkluderes og hvordan det fremstilles. Inkluderer lærebøkene dette mangfoldet i den generelle diskusjonene rundt seksualitet og samliv? Det er ikke et kompetansemål for dette trinnet som er direkte knyttet opp til kjønnsidentitet. Allikevel har jeg valgt å inkludere kjønnsmangfold i analysen av lærebøkene ettersom identitet og kjønnsroller er en viktig faktor i undervisning i dette emnet hvor også kjønnsroller blir forsterket og synliggjort. Motivasjon for å skrive oppgaven: Norsk skole sies å være preget av toleransepedagogikk som har som mål at den heteroseksuelle majoriteten skal læres opp til å tolerere den skeive minoriteten (Røthing, 2009). Heteronormativ seksualundervisning preget av forplantningslære og et «oss og dem»- perspektiv ekskluderer skeive elever og ignorerer deres erfaringer (Røthing & Svendsen, 2009). Det er en tendens at grunnskolelærere kvir seg for å undervise om seksualitet og seksuell orientering og overlater ansvaret til helsesøster og naturfagslærere (Røthing & Svendsen, 2009). Problemstilling: Hvordan fremstiller fire ulike lærebøker for ungdomstrinnet kjønnsmangfold og mangfold i seksuell orientering under temaet seksualitet og samliv i samfunnsfaget, og er dette i tråd med kravene LK06 stiller til undervisningen? 5

6 2. Begrepsavklaringer Begrepet kjønnsmangfold har to bruksområder i oppgaven. Det ene som betegnelse for mangfold i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det andre som et perspektiv som utfordrer tokjønnsmodellen ved å skape rom for en stor variasjon av måter å være kvinne/mann på og at det finnes mer enn to kjønnsidentiteter (LHBT-senteret, udatert). Skeiv brukes som et samlebegrep for mennesker som har en identitet som ikke er i overenstemmelse med heteronormen (LHBT-senteret, 2014). Dette kan innebære seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Transperson blir brukt som et samlebegrep for personer som med sin kjønnsidentitet utfordrer det todelte kjønnssystemet (LHBT-senteret, 2014; Store Medisinske Leksikon, 2014). Begrepet inkluderer personer som identifiserer seg som det motsatte av det biologiske kjønnet de ble registrert som på fødselsattesten, som begge kjønn, som et tredje kjønnsalternativ, eller som ikke føler tilhørighet i noen kjønnskategori. 6

7 3. Teoretisk bakgrunn 3.1. LK06 og Opplæringslova Norsk skole må følge de nasjonale styringsdokumentene Opplæringslova og den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet (LK06). Opplæringslova sier i 1-1 at elevene skal få innsikt i mangfold, de skal lære å respektere hverandre, og at alle former for diskriminering skal motarbeides (Opplæringslova, 2012). Norsk skole skal fremme likeverd og likestilling. Det er rettslig bindene for skoler å følge Opplæringslova. Det gjelder også LK06 som er en forskrift som har hjemmel i Opplæringslova (Utdanningsdirektoratet, 2013). Derfor kan skoler og skoleledere holdes ansvarlig om disse ikke følges. De samme prinsippene som omhandler å skape oppslutning om menneskerettigheter og likestilling går igjen i læreplanen under Formålet med samfunnsfag, Generell del av læreplan og i Prinsipper for opplæring (LK06, 2013). I sistnevnte del står det at elevene skal utvikle en sosial og kulturell kompetanse i et læringsfellesskap der «mangfold anerkjennes og respekteres» (LK06, 2013, s.26). Under seksjonen Det meningsskapende menneske i Generell del av læreplanen blir det også spesifisert at utdanningen skal gi elevene trygghet til å tenke og handle etter egen overbevisning og «fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett» (LK06, 2013, s. 6). Både Opplæringslova og LK06 preges av en vag begrepsbruk der det ikke spesifiseres hvilke grupper likestilling skal gjelde for. Dette kan bety at man skal tilrettelegge for alle grupper slik at man oppnår et likestilt tilbud til alle elever uansett kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet, funksjonsnivå, seksuell orientering eller religion. Om dette er tilfelle, burde det gjenspeiles i lærebøkene. Siden formuleringene er så åpne er det opp til forlag og lærere å sette seg inn i begrepene som er brukt, tolke lovverket og fremstille dette for elevene. Kompetansemålene etter 10.trinn innen samfunnsfag i LK06 er noe mer definerte. Elevene skal da kunne: «gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar» (LK06, 2013, s. 76). «analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet ( )» (LK06, 2013, s. 76). «gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme» (LK06, 2013, s. 76). «gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn» (LK06, 2013, s.76). 7

8 «gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn» (LK06, 2013, s. 76) Læreprofesjonens etiske plattform I følge Lærerprofesjonens etiske plattform har lærere ansvar for å fremme likestilling og likeverd og være etisk bevisste (Utdanningsforbundet, 2012). De profesjonsetiske retningslinjene satt av Utdanningsforbundet sier at lærere må være åpne om faglige og pedagogiske valg de tar, ettersom det er et yrke med mye ansvar og mye autonomi. Plattformen beskriver lærernes ansvar som faglig autoritet og pedagog. Lærerne skal ta ansvar for å være faglig og pedagogisk oppdatert, erkjenne egne grenser for kunnskap, og bistå kollegaer med sin kompetanse. Plattformen beskriver også lærernes ansvar som omsorgspersoner og klasseledere. Lærerne skal være omsorgsfulle, være bevisst sin makt og påvirkning, og fremme like muligheter for danning, læring og lek. Elevene skal kunne ta sine egne valg, og ikke lide under indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger Faglitteratur Heteronormativitet og kjønnstydelighet En tredjedel av alle bifile og homofile svenske lærere svarte på en arbeidslivsundersøkelse i 2004 at de ikke var åpne om sin seksuelle orientering på arbeidsplassen (Martinsson & Reimers, 2008). Respondentene svarte at det bare taltes om heteroseksuelle relasjoner på jobben, og mange opplevde at de måtte ta aktiv stilling til om de skulle stå fram. Det å ikke måtte ta stilling til om man skal «komme ut» som heterofil, og vite at man ikke får reaksjoner på seksuell identitet, er et av mange privilegier heterofile har i et heteronormativt samfunn. Et annet privilegium er å slippe å møte mistanker om at man prøver å rekruttere elever til å bli heterofile, som en del homofile lærere opplever (Martinsson & Reimers, 2008). Heteronormativitet er troen på at heteroseksualitet er det selvsagte og naturlige, og at alt utenfor heteronormen er avvik fra det normale (Røthing & Svendsen, 2009). I et heteronormativt samfunn tas det for gitt at det er samsvar mellom personers kjønnskarakteristiske kroppstegn som kjønnsorganer, bryster og ansiktshår, deres sosiale kjønnsuttrykk som klær, kroppsspråk og stil, og seksuelle preferanser som forventes er mot personer med motsatt kjønnsuttrykk og kroppstegn som en selv (Butler, 1988; Røthing & Svendsen, 2009). Denne forventningen kaller den amerikanske filosofen Judith Butler kjønnstydelighet. Butler mener at kjønn ikke er et stabilt fenomen, men heller en identitet opprettholdt gjennom repetisjon av performative handlinger (Butler, 1988). Hun mener at kjønn 8

9 er noe man gjør, og uttrykkes gjennom hvordan man snakker, går og ter seg. Kjønn er kjønnsuttrykk man produserer som skaper inntrykk hos andre (Butler, 1988; Williams, 2014). Det eksisterer også forventninger om overenstemmelse mellom personers kroppslige kjønn, juridiske kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet (Røthing, 2014b; Skeiv ungdom, udatert; Williams, 2014). Personer som identifiserer seg med det biologiske kjønnet de ble registrert som etter fødsel og har blitt oppdratt til å uttrykke kalles for cispersoner (LHBT-senteret, 2014). Mange barn og cispersoner blir forvirret når de møter personer som utfordrer heteronormen (Røthing, 2014b; Røthing & Svendsen, 2009). I slike situasjoner finner mange alternative måter å allikevel sortere dem innenfor heteronormen. En kvinne som er tiltrukket av kvinner forventes da å ha mannlig begjær og kjønnsuttrykk, slik hun kan plasseres i den mannlige kjønnsbåsen, istedenfor sammen med feminine kvinner. Det finnes mange forskjellige måter å bryte med forventninger om kjønnstydelighet. For eksempel kan en person ha bryster, men også ha kort hår og vide bukser, eller være bredbygd, ha skjeggstubber og gå med kjole Toleransepedagogikk og normkritisk pedagogikk Norsk og svensk skole preges i dag av toleransepedagogikk generelt, og mer spesifikt homotoleranse, hvor budskapet er at man skal tåle hverandre og at «vi» må være snille med «dem» (Bromseth & Sörensdotter, 2013; Røthing, 2009). Homoseksualitet blir noe som eksisterer utenfor klasserommet og elevenes erfaringsverden som det heteroseksuelle flertallet, som det antas at elevene hører til, må ta stilling til (Martinsson & Reimers, 2008; Røthing, 2014b). Det legges derimot ikke opp til at elevene skal ta stilling til heteroseksualitet. Normkritisk pedagogikk har gjort inntog i svensk skole de siste tiårene (Bromseth & Sörensdotter, 2013; Martinsson & Reimers, 2008). I normkritisk pedagogikk identifiseres og utfordres normer og deres rolle i maktstrukturer. Utgangspunktet er at alle mennesker er forskjellige og at alle må jobbe mot diskriminering. Toleransepedagogikk blir kritisert for fremmedgjøring av skeive, og usynliggjøring av heteronormen (Brändström, 2013; Røthing, 2009). Innen toleransepedaogikk fokuserer man bare på de som avviker heteronormen, og ikke på normen i seg selv, heteroseksualitet, eller vurderer egen rolle i opprettholdelse av heteronormen. Normkritisk pedagogikk har utspring i anti-undertrykkende pedagogikk, frontet av amerikansk professor i utdanningsvitenskap, Kevin Kumashiro. Han sier at hva som blir sett på som normalt og selvsagt er knyttet opp til makt (Kumashiro, 2001). Den som har definisjonsmakten bestemmer hva som er normalt og hva som er annerledes, samt hvem som er innenfor og hvem som er «de andre». Innen disse skolene blir det anbefalt å arbeide med interseksjonalitet (Kumashiro, 2001; Lykke, 2013). Dette innebærer å forstå at menneskers identiteter er knyttet opp til mange faktorer som kjønn, seksuell orientering, sosioøkonomisk bakgrunn og etnisitet. Begrepet kommer fra det engelske ordet intersection, som betyr veikryss, 9

10 og belyser at det eksisterer forskjellige veier i oss og i samfunnet som påvirker hverandre. Dette kan være når etnisitetsveien møter kjønnsveien og tar oppgjør med hvit feminisme, eller seksualitetsveien møter den sosioøkonomiske veien og tar oppgjør med heteronormativitet. 10

11 4. Metode I tillegg til teoretisk bakgrunn bygger drøftingen på en dokumentanalyse av lærebøker for ungdomstrinnet og intervju av ungdomsskolelærere. Lærebokanalysen tar for seg mangfold og fremstilling av mangfold. I Teoretisk bakgrunn gis et innblikk i nasjonale styringsdokument, og perspektiv til undervisningsforskere og kjønnsforskere. Fortsatt manglet synspunkter fra de som forholder seg til lovene og bruker disse lærebøkene i sin undervisning, nemlig lærerne. Derfor ble kvalitativt intervju inkludert som tilleggsdata Dokumentanalyse Hovedkilden for metode er en diskursanalyse innen dokumentanalyse. Diskursanalyse tar for seg definisjonsmakt, språkbruk, kategorisering av mennesker og effekten dette har på menneskers liv, som er i tråd med formålet med normkritisk pedagogikk og anti-undertrykkende pedagogikk (Christoffersen & Johannessen, 2012). Gjennom diskurser i tekster og i klasserom konstrueres tankemessige strukturer som favoriserer visse stemmer foran andre (Hovdenak, 2006). De dominante stemmene som styrer strukturen får autoritet bak seg, mens de opposisjonelle perspektivene blir sett på som mindre viktige. Amerikansk og kanadisk professor i kritisk pedagogikk, Henry A. Giroux, vektlegger viktigheten av å gjenkjenne og bryte ned den dominante diskursen i en tekst gjennom analyse, slik at man kan se hvilke og hvem sine interesser og verdier som gjelder. Hvis man ikke ser på samspillet mellom kultur og maktrelasjoner i tekster kan skolen lett være med å reprodusere normer som kan virke undertrykkende og marginalisere elever som står utenfor den dominerende kulturen (Hovdenak, 2006; Kumashiro, 2001; Walseth & Hæhre, 2014). Analysen ble begrenset til kapitlet som omhandler temaene seksualitet og samliv i fire forskjellige lærebøker for ungdomskolen. Utvalget ble gjort basert på at lærebøkene representerte forskjellige forlag for å se om de forholdt seg til tematikken på forskjellige måter eller om de samme stemmene dominerte. Lærebøkene er utgitt av noen de største fagbokforlagene i Norge og er mye brukt i skolen. Jeg har møtt på flere av dem i praksis og i lærerutdanningen, og to av dem ble brukt av lærere jeg intervjuet. Dokumentanalysen er hovedsakelig en kvalitativ analyse med mål om å gå i dybden på representasjon av mangfold. Representasjon og fremstilling av kjønnsmangfold og mangfold i seksuell orientering i tekst og bilder ble registrert og analysert. Det er også en kvantitativ komponent av analysen der bilder og begrepsbruk ble talt og kategorisert. Denne delen av analysen er av en mer deskriptiv art, derfor vil disse funnene være mindre preget av fortolkning enn resten av lærebokanalysen. 11

12 Bøkene i utvalget var: Kosmos 10: Samfunnsfag for ungdomstrinnet, John Harald Nomedal og Ståle Bråthen for Fagbokforlaget, Makt og menneske: Samfunnskunnskap 9, Tarjei Helland for Cappelen Damm, Matriks 10: Samfunn: Samfunnsfag for ungdomstrinnet, Gry Andersen, Thomas Hylland Eriksen og Thomas Horne for Aschehoug, Underveis 8-10, Mary M. Strand og Torill Strand for forlaget Gyldendal Undervisning, Bildeanalyse Bildene fra lærebøkene ble kategorisert og ført inn i tabeller basert på om de avbildet romantiske og seksuelle relasjoner innenfor eller utenfor heteronormen, kunne kategoriseres under transtematikk, samt bilder som ble satt i kategorien nøytrale bilder. Sistnevnte kategori inneholdt bilder av objekter, dyr, enkeltpersoner, bilder hvor kjønn og kjønnsuttrykk var ubestemmelig (for eksempel bilder av føtter eller hender), og bilder uten romantisk eller seksuelt budskap eller av familier uten to voksne Tekstanalyse Tekstanalysen baserte seg på tre faktorer: Innhold, hvor temaer og representasjon var fokus. I hvilken grad virket innholdet i teksten inkluderende? Hvilke stemmer ble representert? Hvor bevisst virket forlagene på å inkludere mangfold i seksuell orientering og kjønnsmangfold? Organisasjon. Hvordan var teksten rundt variasjon i seksuell orientering og kjønnsidentitet organisert? Ble det tatt opp i egne seksjoner eller inkorporert under hovedtemaene? Språkbruk og begreper. Ved hvilken hyppighet ble betegnelser innen transtematikk og for forskjellige seksuelle orienteringer brukt? Hva ble forskjellige grupper omtalt som? 4.2. Kvalitative intervjuer Hovedfunn fra transkripsjon av kvalitative intervjuer fungerer som tilleggsdata. Temaet for intervjuet var lærernes perspektiv på seksualundervisningen i samfunnsfaget, føringer lagt på undervisningen av LK06 og lærebøkene, og hvordan å undervise på en inkluderende måte med tanke på kjønnsmangfold og mangfold i seksuell orientering. Kvalitativ intervju ble valgt framfor kvantitativ datainnsamling, fordi jeg ønsket å høre lærernes meninger og da er det mer gunstig med en åpen og fleksibel dialog enn å bruke spørreskjema med lukkede svaralternativer (Christoffersen & Johannessen, 2012). Innen kvalitativt intervju ble formen semistrukturert 12

13 intervju valgt fordi den er fleksibel. Den tillater respondentene å svare utfyllende, og intervjueren å gjøre forandringer underveis. Utgangspunktet for intervjuet var en intervjuguide hvor spørsmålene var organisert etter deltemaer, men rekkefølge på spørsmålene kunne variere etter hvor relevante de var til respondentens svar. Lærerne ble oppmuntret til å gi detaljerte svar. Enkle, praktiske spørsmål ble stilt ved start og avslutning av intervjuet. Dette var for å skape en behagelig intervjusetting før og etter man stiller nøkkelspørsmålene som krever mer ettertanke og refleksjon. Kvalitativt intervju gir mulighet til å revurdere egne fordommer, og rette på egne formuleringer under intervju og i forkant av neste intervju. Informantene i oppgaven ble tre lærere, hvor to ble intervjuet ansikt til ansikt med bruk av intervjuguide og lydopptak, mens den tredje besvarte på en revidert intervjuguide over e-post. Det var ekstra viktig at spørsmålene var formulert klart ved e-post-intervjuet ettersom formen begrenser mulighetene til å rette opp kursen om det skulle behøves. Ved intervjuene som ble utført i person var det viktig å finne et sted hvor støy ikke ville påvirke lydopptaket og hvor vi ikke ville bli forstyrret eller overhørt. Intervjupersonene i oppgaven var: Lærer 1 (L1): Kvinnelig lærer, i 40-årene, 6 år som lærer, lærer på ungdomsskole i et tettsted på Østlandet. Skolen bruker Matriks. Lærer 2 (L2): Mannlig lærer, i 40-årene, lang fartstid i skolen, lærer på ungdomsskole, tettsted på Østlandet. Skolen bruker Matriks. Lærer 3 (L3): Kvinnelig lærer, i 50-årene, lang fartstid i skolen, lærer på ungdomsskole, tettsted på Vestlandet. Skolen bruker Kosmos. Ettersom jeg bare fikk intervjuet tre lærere påvirker dette reliabiliteten av funnene. Det er mye samsvar mellom respondentenes svar, noe som kunne sett annerledes ut med flere eller andre respondenter. Jeg var ikke kjent med lærernes holdninger eller bevissthet rundt emnet før intervjuet. Dersom jeg hadde hatt bedre tid og en mer effektiv måte å nå ut til lærere kunne det vært interessant å oppsøke forskjellige målgrupper som nyutdannede og mer erfarne lærere, lærere fra by og distrikt, lærere med etnisk norsk bakgrunn og flerkulturell bakgrunn, og heterofile og skeive lærere, for å se om man da fikk en mer variert respons. Forventing om variert respons kunne, men ville heller ikke nødvendigvis ha blitt møtt. Lærerne i denne oppgaven representerer likevel perspektiver og lærerstemmer som finnes blant lærere, selv om de ikke er de eneste perspektivene i norsk skole. Disse lærerne har mulighet til å forme egen undervisning om emnet, og må ta stilling til læreplaner, lovverk og lærebøker. Selv om man ikke kan se på deres meninger som representativt for alle lærere, synes jeg det er et berikende innspill fra noen som arbeider med temaet i praksis. 13

14 5. Funn Forlagene fremstiller detaljerte forklaringer med personlige fortellinger om heterofil samliv. Under disse avsnittene beskrives barns rettigheter og flere barns perspektiv på samliv og samlivsbrudd. Derimot inneholder kapitlene kun korte, deskriptive, juridiske beskrivelser av partnerskap. En annen fellesnevner ved lærebøkene var de verken direkte eller indirekte tok for seg kjønnsmangfold, og transpersoner var ikke representert i tekst eller bilder Dokumentanalyse av Kosmos Bildeanalyse De fleste av kapitlets ni bilder avbilder heteropar i omfavnelser. På ett bilde, på et utdrag fra informasjonsbrosjyren til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), ser man en jente som sitter med armen rundt en annen jente. To av bildene er merket nøytrale. Det ene avbildet kondomer som brukes av både heterofile og homofile. Det andre var av en jente som sitter for seg selv. Bildet av p-pillebrettet ble kategorisert som heterotematikk ettersom dette kun forebygger graviditet. Avbildninger som uttrykker seksuell orientering Nøytrale bilder 2 Hetero 6 Homo 1 Transtematikk 0 Totalt antall bilder og illustrasjoner Innhold og organisasjon Hovedtemaene er seksualitet, kjærlighet, seksuell orientering, samlivsformer, prevensjon, seksuelle rettigheter og overgrep. Når avsnitt med ren heterotematikk ble samlet utgjorde dette til sammen rundt sju av kapitlets 20 sider. Leseren følger heterofile Merete og Espen gjennom temaer som forelskelse, lyst og gruppepress. Kajas historie om å «komme ut» som lesbisk kom under overskriften Homofile og lesbiske. Mye av tematikken rundt forelskelse, debut, og samlivsformer beskrives i avsnitt som ikke tar heteroseksualitet for gitt. Når prevensjonsmidler 14

15 beskrives legges det vekt på å unngå graviditet. Heteroseksualitet tas for gitt når det gjentas at kombinert bruk av p-piller og kondom gir trygghet for begge parter Språk De nøytrale avsnittene preges av en inkluderende begrepsbruk hvor det er opp til leseren hvilken seksuell orientering og kjønnsidentitet de tror personene har. Dette var betegnelser som ungdom, unge, folk, mange, andre, parter, kjærester, noen, de og mange. Det ble forklart at de fleste er heterofile og gifter seg, mens noen blant oss er homofile. Kvinner, menn, gutter og jenter, blir brukt både i nøytrale avsnitt og i avsnitt med klart heteronormativt innhold hvor lyst og forhold mellom parter av motsatt kjønn beskrives. Heterofile blir omtalt som kjæreste, foreldre, gifte, samboere, ektefelle, mor og far. Homofile blir i større grad referert til som homofile, lesbiske eller lesbiske par. Begreper brukt i kapittelet som uttrykker seksuell orientering Homofil(e), homo, homse 20 Bifil 0 Lesbisk, lesbe(r) 16 Heterofil(e) 3 Transtematiske begreper Dokumentanalyse av Makt og menneske Bildeanalyse En overvekt av bildene ble kategorisert som nøytrale bilder. To av bildene avbildet jenter som kysset hverandre på kinnet eller munnen, mens seks bilder fremstilte par av motsatt kjønn. Avbildninger som uttrykker seksuell orientering Nøytrale bilder 14 Hetero 6 Homo 2 Transtematikk 0 15

16 Totalt antall bilder og illustrasjoner Innhold og organisasjon Pubertet, forelskelse, seksualitet, samliv, kulturforskjeller og abort er hovedtemaene. Kun 5,5 av 18 sider ble kategorisert som ren heterotematikk. Heteroseksuell og skeiv kjærlighet og samliv beskrives i samme avsnitt. Forlaget har inkludert sitater om forelskelse fra ungdommer med heterofil, skeiv og ukjent seksuell orientering. I Makt og menneske er det et større fokus på prevensjon og praktisk seksualundervisning enn i de andre lærebøkene. Det informeres om en håndfull type prevensjonsmidler, samt at bare kondom beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Det skrives likevel mer utfyllende om å unngå å bli gravid. I tillegg er forklaringen på kondombruk heteronormativ hvor det blant annet spesifiseres at kondomet må på før penis skal inn i skjeden Språk Både valg og bruk av begreper legger stort sett ikke opp til forventninger om heteroseksualitet. Begreper som ungdom, noen, menn, kvinner, jenter og gutter blir brukt på en slik måte at seksuell orientering og kjønn ofte ikke er fremtredende i teksten. Allikevel er det en tendens at heterofile blir omtalt som mor, far, foreldre og ektepar, og skeive blir omtalt om homofile eller bifile. Begreper brukt i kapittelet som uttrykker seksuell orientering Homofile, homofili, homoseksualitet 13 Bifile 3 Lesbisk 0 Heterofil(e) 3 Transtematiske begreper Dokumentanalyse av Matriks Bildeanalyse Hovedvekten av illustrasjonene ble merket som nøytrale. Det var ett bilde av et eldre lesbisk par, og fem til åtte bilder og tegninger av heterofile par. På tre av tegningene kan parene tolkes som 16

17 par av samme kjønn dersom man ser bort fra stereotypiske kjønnsmarkører, men det er uvisst om dette er bevisst fra forlagets side. Avbildninger som uttrykker seksuell orientering Nøytrale bilder 21 Hetero 5-8 Homo 1 Transtematikk 0 Totalt antall bilder og illustrasjoner Innhold og organisasjon Det skrives mye om samliv, og spesielt ekteskap og skilsmisse. Det skrives også utdypende om forelskelse, flørting, seksuelle rettigheter og misbruk, kjærlighetssorg, og kulturelle forskjeller. Det skrives ikke om prevensjon og sex, istedenfor omhandler 5,5 side seksuell avholdenhet. Mangfold i seksuell orientering blir ivaretatt gjennom arbeidsoppgaver, historier om forelskelse av heterofile og skeive ungdommer, og spørsmål fra heterofile og homofile gutter angående seksuell debut og jomfrudom. Variasjoner av seksuell orientering blir beskrevet i egne avsnitt om homofiles rettigheter og trakassering. Av 38 sider har til sammen 15 sider et sterkt heteronormativt perspektiv, mens fem sider omhandler homotematikk Språk Forlaget har i mye større grad brukt begreper som betegner homoseksualitet enn heteroseksualitet. Varianter av homofil blir gjentatt 44 ganger, heterofil 10 ganger, lesbisk fem ganger og bifil fire ganger. Heterofil blir kun brukt når det skrives om homotematikk som partnerskapsordningen. Et mer inkluderende språk er likevel brukt i store deler av kapitlet hvor det er en utbredt bruk av egennavn, samt betegnelser som en, du, noen, mange, kjæresten, unge mennesker, jenter, gutter, venner og venninner. Begreper brukt i kapittelet som uttrykker seksuell orientering Homofil(e), homo, homoseksuelle 44 Bifil(e) 4 17

18 Lesbisk(e) 5 Heterofil(e) 10 Transtematiske begreper Dokumentanalyse av Underveis Bildeanalyse Omtrent halvpartene av bildene ble kategorisert som nøytrale. Ett bilde av to dresskledde mannlige overkropper hvor begge bar gifteringer ble plassert i homokategorien, og seks bilder ble satt i heterokategorien. Sistnevnte kategori inneholdt bilder av heteropar i omfavnelser og et notat der en sønn nevner sin mamma og pappa. Avbildninger som uttrykker seksuell orientering Nøytrale bilder 7 Hetero 6 Homo 1 Transtematikk 0 Totalt antall bilder og illustrasjoner Innhold og organisasjon Hovedtemaene er seksuell orientering, kjærlighet, seksuallovgivning og overgrep, kulturelle forskjeller, samlivsformer, skilsmisse, graviditet og abort. Seksuell debut blir definert som at det er første gang en jente ligger med en gutt og vice versa. Seksuell debutalder blir knyttet opp til gjennomsnittsalderen for å få mensen. SOI er ikke et tema, men kondomer, p-piller og selvbestemt abort beskrives som måter å unngå graviditet på. Til sammen utgjorde de heteronormative avsnittene 14 av totalt 26 sider. To sider, organisert i fire separate avsnitt, omhandlet homotematikk. Når det kommer til representasjon så følger leseren heterofile karakterer gjennom hele kapitlet, men det er også et utdrag om to gutter som deler et uventet kyss. 18

19 Språk Heterofil blir kun brukt to ganger i kapitlet, mens en variant av homofil blir brukt så mye som 13 ganger. Når skeiv kjærlighet og samliv beskrives omtales personene som homofil(e), mens heterofile blir beskrevet med egennavn, personlig pronomen, eller som kjærester, foreldre, ektepar, jente, gutt, mann eller kvinne. Begrepet bifil blir nevnt to ganger under avsnittet om homofili. Under avsnittet om seksualitet beskrives biseksualitet uten bruk av begreper der det forklares at i noen miljøer er det naturlig å ha partnere av begge kjønn. Begreper brukt i kapittelet som uttrykker seksuell orientering Homofil(e), homofili, homo 13 Bifil(e) 2 Lesbisk 0 Heterofil(e) 2 Transtematiske begreper Kvalitative intervjuer På skolene hvor lærerne arbeidet samarbeidet samfunnsfaglærerne gjerne med helsesøster og andre faglærere når undervisning om sex og samliv sto for tur. L1 arbeidet med mangfold i seksuell orientering i både RLE og samfunnsfaget. L3 samarbeidet med andre lærere på skolen om et tverrfaglig temaarbeid i samfunnsfag, RLE og naturfag. L3 fortalte at ettersom det er forskjellige fokusområder i fagene holder lærerne undervisning og elevene arbeider med fagstoff innen hvert fag og etterpå har elevene en tverrfaglig fordypningsoppgave som de senere har framføring i. L2 foretrakk å overlate seksualundervisningen til helsesøster og naturfagslærer, og pleide ikke å bruke mye tid på emnet i samfunnsfaget. Ingen av lærerne som ble intervjuet hadde opplevd å få noe som helst tilbakemelding fra elever eller foresatte på verken undervisningen eller på innholdet i lærebøkene om temaet. Lærerne opplevde elevenes deltakelse i undervisningen som uproblematisk, og L3 spesifiserte at hun ikke tok spesielle hensyn om hun ikke hadde fått beskjed om at det var nødvendig. Lærerne opplevde ikke at LK06 satte sterke føringer på undervisningen. L1 mente at det viktigste var å snakke med elevene på en måte som de er bekvemme med, og innrømmet at hun ikke hadde satt seg helt inn i målene. L2 reagerte på at kompetansemålene var så vage at lærere kunne komme unna med å gjøre pent lite. De kunne bare holde en tørr fakta-presentasjon, og si 19

20 at man har jobbet med det. Videre sa han at siden det er mye som skal inn i faget og noe må prioriteres var det fint med noe tolkningsrom. L3 sa at hun frigjorde seg fra kompetansemålene, og at hun heller fokuserte på å utvide elevenes kunnskap slik at de kunne ta gode valg for seg selv og andre, få et godt liv, og vite hvor de kan be om hjelp om de trenger det. Det alle respondentene kunne si seg enig i var at det var langt større åpenhet i dag om hvordan man snakker om seksualitet. Man har gått bort i fra å bare snakke om kroppen og forplantningslære, og over på å snakke om seksualitet i lys av følelser, identitet og grenser. Allikevel etterspurte L1 og L3 mer åpenhet i lærebøker og i undervisning om variasjon i seksuell orientering. Både Kosmos og Matriks ble kritisert for å ha en fattig representasjon av mangfold. L1 mente språket i Matriks var flatt og gammeldags, og tilrettelagt for beklemte lærere. Hun opplevde språket som ekskluderende på grunn av den hyppige bruken av gutt og jente, og det skeive perspektivet som lagt til. Homotematikk ble organisert i egne fokusbokser, og det eneste stedet et skeivt par var representert var på et bilde av to gamle damer i bunad, noe hun ikke tenkte at 15-åringer indentifiserer seg med. L3 mente at Kosmos brukte et forsiktig språk og generelt hadde et for tynt innhold, men at de på en god måte tok opp bruk av homo som skjellsord og hvor vanskelig det kan være å stå fram. Hun opplevde at Kosmos fungerer som utgangspunkt for temaene, men oppgir at hun bruker mye annen litteratur og nettsider som tar opp pubertet, seksualitet, variasjon i seksuell orientering, kropp og grenser, samt en undervisningsperm fra organisasjonen Sex og samfunn. I tillegg er helsesøster med på prosjektet og gir råd til lærerne. Alle lærerne refererte til sider for ungdommer som elevene kunne henvende seg til i sin undervisning. Utover dette brukte L1 og L2 få eller ingen ressurser utenom Matriks i sin undervisning, men mente at lærere sper på med andre lærebøker om de ønsker det. De brukte heller ikke eksterne aktører, men uttrykte at de var åpne for besøk fra organisasjoner som LLH. De hadde et godt samarbeid med helsesøster, som gjerne bisto i undervisningen eller med råd om det var behov. For å ha en god og inkluderende undervisning rundt temaet mente L3 at lærere må ha selvinnsikt, legge egne tanker og meninger om normalitet til side, og ikke avgrense emnet ut fra seg selv. Hun mente åpen dialog og bruk av film i arbeid med temaet var gunstig. Både L1 og L3 oppga at de følte seg bekvemme med å ha åpen dialog med elevene rundt temaet og at de kaller en spade for en spade. L2 mente at metodevariasjon som lot en utforske emnet som rollespill var spennende, men da måtte læreren være bekvem med temaet. L1 sa at det er vanskelig å avgrense temaet til en spesiell periode. Hun mente at man bør ta tematikken opp i flere temaer og settinger, og gripe fatt i det når det er naturlig og når elevene har spørsmål. 20

21 6. Drøfting 6.1. Lærebøker og mangfold I følge læringsmål etter 10.klasse i samfunnsfag skal elevene kunne analysere kjønnsroller ut fra skildringer av seksualitet. Dette løser Underveis og Makt og menneske ved å tematisere kjønnsroller i forhold til kvinners frigjøring. Samtlige lærebøker tar for seg kjønnsroller og kjønnsforskjeller under temaer som flørting, følelser og seksualitet, men diskursen holdt seg innenfor tokjønnssystemet noe som kan være problematisk for både cispersoner og transpersoner. Elevene blir presentert med rigide forventninger til hvordan de skal gjøre kjønn når de flørter, forelsker seg og vil ha sex. Hadde forlagene brukt et kjønnsmangfoldperspektiv hadde de åpnet opp for flere måter å gjøre kjønn på. Transtematikk utfordrer tokjønnssystemet og gir en mulighet til å diskutere kjønn, kjønnsroller og behov for kjønnstydelighet (Røthing, 2014b). Hva er det egentlig som gjør en mann til en mann? Må man kalle seg mann eller kvinne? På bakgrunn av Røthings og Svendsens (2009) forskning på emnet og egne lærerintervju virker det som om lærere i liten grad inkluderer denne tematikken i undervisningen. Lærebøkene som ble analysert inneholdt ikke transtematikk selv om de tok for seg ungdomstid, kjønnsroller, og forskjeller mellom jenter og gutter. Lærebøkene tok heller ikke høyde for at det er mange unge i dag som ikke ønsker å identifisere seg som verken heterofil, homofil eller bifil, og at det er flere unge som har hatt seksuelle opplevelser med noen av samme kjønn enn de som identifiserer seg som skeive (Røthing & Svendsen, 2009). Det ble dessuten vist en smal og heteronormativ forståelse av hva som kan regnes som sex. Det er mye større fokus på forplantningslære enn lyst og SOI i alle lærebøkene. Det gis også et inntrykk av at kun vaginal penetrering av penis er sex, og dermed at homofiles seksuelle erfaringer ikke kan regnes som gyldig sex. Dette skjer i Underveis når seksuell debut defineres som når man har sex med noen av motsatt kjønn for første gang, og i Makt og menneske når det bare nevnes at man trenger å bruke kondom når penis skal føres inn i skjeden. Seksuelle minoriteter er mer synlige i lærebøkene enn i LK06, men til gjengjeld blir homoseksualitet fremstilt som noe på siden av hovedtemaene og blir ofte presentert på en mindre personlig måte enn heteroseksualitet. I Underveis møter vi homofile Stian, men følger heterofile Kaja, Mona og Per i flere temaer gjennom hele kapitlet. I Kosmo derimot fortelles det nært og personlig om lesbiske Kaja, lik heterofile Espen og Merete. Allikevel blir Kajas historie presentert som noe utenfor normen, som en historie om «de andre». Historien om Espens og Meretes seksualitet handler om deres møter med følelser, lyster, og refleksjoner rundt forhold og gruppepress, ikke i hvilken grad de tror samfunnet vil tolerere dem. Forlagene burde inkludert flere skeive stemmer og forskjellige familiekonstellasjoner, men når det kommer til beskrivelse 21

22 av samlivsformer er det viktig å ha i bakhodet at alle kilder i en dokumentanalyse må vurderes ut fra sin kontekst (Christoffersen & Johannessen, 2012). Alle forlagene ga ut lærebøkene før eller samtidig som det kom endringer i ekteskapsloven, adopsjonsloven, og bioteknologiloven. Ingen reviderte utgaver har blitt utgitt. Lovendringer i 2008 førte til at likekjønnede ektepar kan søke om adopsjon, og at lesbiske samboere og ektefeller kan søke om assistert befruktning på lik linje med heterofile (LHBT-senteret, 2013; Lovdata, 1986, 2003) Samkjønnede par har også kunnet inngå ekteskap på lik linje med heterofile par siden Felles ekteskapslov trådte i kraft i 2009 (LHBT-senteret, 2013). Ettersom det de siste årene har blitt økt juridisk likestilling mellom par av samme kjønn og par av motsatt kjønn, vil lærebøker skrevet etter 2009 ha et bedre utgangspunkt for å skrive mer inkluderende tekster om samlivsformer og familiekonstellasjoner. Ettersom framtidige endringer var kjent i 2008 valgte Kosmos å inkludere alle disse endringene, selv om felles ekteskapslov ikke var trådt i kraft ennå. Makt og menneske nevnte at det foregikk en debatt om å innføre felles ekteskapslov. Underveis og Matriks tar ikke stilling til disse endringene og forholder seg kun til partnerskapsordningen. Når det kommer til begrepsbruken i lærebøkene brukes homofil i mye større grad enn heterofil. Begreper som omtaler heteroseksualitet blir brukt fem til 12 ganger sjeldnere enn begreper som omtaler homoseksualitet. Heteroseksualitet blir bare spesifisert gjennom begreper i avsnitt som også beskriver skeive, men begreper som forklarer homoseksualitet dukker opp nesten hver gang skeive omtales som enkeltpersoner eller gruppe. Her gjør forlagene som Kumashiro sier, majoriteten beskrives kun som et motstykke til minoriteter (Kumashiro, 2001). Denne begrepsbalansen virker som noe unaturlig i dagens samfunn. Det blir litt som å omtale heterofile vennepar som kjærester som skal ha et bryllup, og si at du har et lesbisk vennepar som skal ha et homofilt bryllup. Lærebøkene tar også grep for å skrive mer inkluderende. Det tas ofte i bruk ord som mange, noen, flere, de og unge som inkluderer både heterofile og skeive. Kosmos, Matriks og Underveis har egne avsnitt om homoseksualitet og homofiles rettigheter, mens Makt og menneske inkorporerer tematikken under hovedtemaene. Makt og menneske legger lite opp til heteronormativitet både gjennom begrepsbruk og hvordan teksten er organisert. L1 påpekte at i Matriks var det en gjennomgående bruk av gutt og jente som hun opplevde som ekskluderende for skeive elever. Hun følte også at det skeive perspektivet føltes lagt til da det var organisert i egne fokusbokser og hadde svak representasjon gjennom bilder Hvor ligger ansvaret? Er det egentlig slik at lærebøkene må møte kravene LK06 stiller til undervisning? Forlagene er private aktører og har frihet til å legge opp lærebøkene sine slik de ønsker. Likevel tenderer 22

23 lærebøker å følge læreplanen. Dette kan være fordi det gjør dem mer konkurransedyktige ettersom skolene er juridisk pliktig å følge nasjonale styringsdokumenter. I Matriks spesifiseres det i starten av læreboka at de skal dekke hovedområdene og kompetansemålene for samfunnsfag trinn i LK06 (Andresen, Horne & Eriksen, 2008). I starten av kapitlet nevnes det også at læreplanen sier at elever skal kunne «drøfte kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle normer» (Andresen et al., 2008, s.88). Det står i Kosmos at læreboka er utviklet etter LK06 (Nomedal & Bråthen, 2008). Underveis skal også dekke målene for samfunnsfag etter lærerplanen fra 2006 (Strand & Strand, 2006). Det er ikke oppgitt at Makt og menneske forholder seg til læreplanen i selve læreboka, men på nettsidene til Cappelen Damm står det at innholdet er knyttet til LK06, og at flere nye utgaver i læreverket har kommet på grunn av revidert læreplan fra 2013 (Cappelen Damm, udatert; Helland, 2007). Ettersom LK06 bruker vage formuleringer er det lett å forsvare at man har vært innom kompetansemålene både som lærere, lærebokforfatter og forlag. Det samme gjelder de overordnede verdiene i LK06 og Opplæringslova. Allikevel kan disse aktørene bli utfordret til å gjøre mer. LK06 og Opplæringslova sier at norsk skole skal fremme og skape oppslutning rundt likestilling og likeverd. Elevene skal lære i et læringsfelleskap der mangfold anerkjennes og hvor gjensidig respekt mellom grupper med ulike levesett fremmes. For at innholdet i disse kapitlene skal kunne gjenspeile disse verdiene må man bruke et mer inkluderende og mindre heteronormativt språk og gi et mer mangfoldig bilde av barn, voksne og familier som holder tritt med utviklingen i dagens samfunn. Et annet argument er at det ikke spesifiseres i LK06 at dette skal arbeides med i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Man kan også argumentere for at det er overflødig fordi det tas opp i andre fag eller trinn. Seksuell orientering tas opp i kompetansemål i samfunnsfaget på mellomtrinnet, samt i RLE etter 7.trinn og i naturfag etter 7.trinn og 10.trinn (LK06, 2013). Kjønnsidentitet blir ikke nevnt i kompetansemål i samfunnsfaget, men er inkludert i kompetansemål i RLE etter 7.trinn og naturfag etter 7.trinn og 10 trinn. Det finnes argumenter for å belyse denne tematikken her allikevel. Først, ettersom ungdomstiden er en tid da mange finner ut av hvem de er og hvem de forelskelser i, er det viktig å informere om og ha en god dialog om mangfold. Siden mange lærere velger å ikke undervise om kjønnsidentitet og seksuell orientering for elever på yngre trinn fordi de ikke mener de er klare for det, er det viktig at det blir tatt opp på ungdomstrinnet (Røthing & Svendsen, 2009). Det har vært et ønske fra skeive unge at kjønnsmangfold og seksuell orientering blir undervist mer om generelt, men også i flere fag (LLH, 2014; Røthing & Svendsen, 2009). Dette sa L1 og L3 seg enige i da de oppga at man burde ta opp disse temaene i større grad og i flere settinger enn i dag. Til sist har samfunnsfaget et unikt utgangspunkt for å diskutere seksualitet i forhold til identitet, 23

24 samlivsformer, følelser, kultur og et samfunn i endring. Da virker det neglisjerende å ikke inkludere nye familiekonstellasjoner som har kommet etter lovendringer. Samfunnsfag kan i større grad løsrive seg fra forplantningslæren enn naturfag, noe som gir enda bedre muligheter for å holde en inklusiv seksualundervisning. Det er etter min oppfatning, basert på lærerintervjuene samt forskning på området, mye godvilje og toleranse blant lærerne, men også varierende kompetanse innen seksualundervisning og spesielt rundt seksuell orientering og kjønnsmangfold. Lærere har et ansvar å følge Lærerprofesjonens etiske plattform som sier at de skal kjenne egne begrensninger og holde seg faglig og pedagogisk oppdatert (Utdanningsforbundet, 2012). Lærerne bør strebe etter å lære om mangfoldet i samfunnet som de skal skape oppslutning rundt. Om lærere bør holde undervisningen selv eller overlate det til andre er det delte meninger om (Røthing & Svendsen, 2009). Noen elever foretrekker at en kjent person leder undervisningen, andre foretrekker ukjente, eksterne aktører. Man kan be om hjelp fra kolleger, helsesøster eller kontakte organisasjoner som arbeider med inkluderende undervisning. Lærere kan få assistanse til å holde normbrytende undervisning gjennom prosjekter som LLHs Rosa kompetanse, Sex og Samfunns Uke 6 og Skeiv ungdoms Restart, som tilbyr skolebesøk og undervisningsmateriell (LLH, 2014; Sex og Politikk, 2014; Skeiv ungdom, 2012). Utdanningsdirektoratet har også gjort en ressurspakke tilgjengelig for grunnskolelærere. Denne skal gi tips til hvordan LK06s formål og kompetansemål kan brukes til å forme undervisning, og gi verktøy til å takle kjønnsrelatert mobbing (Utdanningsdirektoratet, 2013). Skolen har i stor grad fleksibilitet i hvordan de legger opp seksualundervisningen. Dette kan påvirke hvordan temaene blir ivaretatt. Det finnes variasjoner i hvem som underviser i temaet, og hvordan det undervises; som organisering av undervisning, grad av tverrfaglighet, metoder, og læringsressurser. Som L2 sa, kan lærere oppleve det som befriende at LK06 formulerer seg så åpent at lærerne kan vekte temaene i forskjellig grad og undervise på forskjellige måter. Det er altså mye opp til skolene og den enkelte lærer hvordan de velger å løse dette, men forskere, interessegrupper, politikere og foresatte bør følge med for å sikre at elevene får innsyn i de temaer, perspektiv og verdier som nasjonale styringsdokumenter krever Inkluderende diskurs Forskning har vist at mange skeive lærere synes det er problematisk å være åpen om sin seksualitet på arbeidsplassen. For ungdom står heteronormen kanskje enda sterkere. Mange er spesielt opptatt i denne tiden å markere seg som attraktive heteroseksuelle aktører (Nielsen, 2011; Walseth & Hæhre, 2014). Dette er en tid det kan oppleves som vanskelig å falle utenfor 24

25 heteronormen, derfor er det særs viktig at lærere ikke forsterker den (Nielsen, 2011; Røthing, 2011; Walseth & Hæhre, 2014). Heteronormen tar bort oppmerksomhet fra individuelle måter å uttrykke kjønn på blant barn og unge, og bort fra faktorer som former deres kjønnsidentiteter (Røthing, 2014a). For eksempel skjer det ved at det skildres i flere av lærebøkene at jenter og gutter flørter, og bør flørte, på helt forskjellige måter, eller at jenter vil vente lengre med sex enn gutter, uten å problematisere dette noe videre (Andresen et al., 2008; Nomedal & Bråthen, 2008; Strand & Strand, 2006). Det motsatte av heteronormativ undervisning er undervisning som erkjenner og dyrker fram mangfold. Undervisning som erkjenner at man ikke må følge forventinger om kjønnstydelighet og konvensjonelle kjønnsroller, enten man identifiserer seg som hetero eller skeiv, cisperson eller transperson. At en gutt oppfattes som feminin eller en jente som maskulin etter heteronormen trenger ikke å ha noen betydning for deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Læreren bør legge til rette for diskusjoner og refleksjon rundt hva som er typisk for gutter og hva som er typisk for jenter, problematisere kjønnsstereotyper, og vise at de tre faktorene innen kjønnstydelighet ikke nødvendigvis må samsvare. Lærere bør gå bort fra å bruke ren toleransepedagogikk. Historier om hvor vanskelig det kan være å «komme ut» og trakassering av skeive kan være med å skape empati, men kan samtidig forsterke skille mellom det tolerante heteroseksuelle fellesskapet og «de andre» (Røthing, 2013). Det kan nok gi et overdrevent pessimistisk inntrykk på elevene å bare presentere skeives utfordringer og lidelseshistorier, og ikke lykkelige og hverdagslige historier. For å kunne utfordre heteronormativitet i klasserommet bør lærere være bevisst på egen språkbruk, og lærere som identifiserer seg som heterofile og cispersoner bør være bevisst på egne heteroprivilegier (Martinsson & Reimers, 2008). Som lærer eller lærebokforfatter bør man ikke gå ut i fra at elevene er heteroseksuelle eller cispersoner, men bruke en diskurs som ikke ekskluderer noen av elevene (Walseth & Hæhre, 2014). Lærere bør ikke tvinge skeive elever til å være «ambassadører» for sin minoritet, eller definere elever som skeive, men la elevene definere seg selv om de ønsker det. I undersøkelsen Ung i Oslo 2006 svarte 20% av jentene og 15% av guttene at de var uenige i spørsmålet der de skulle krysse av på heterofil, homofil eller alternativet bifil eller usikker (Røthing & Svendsen, 2009). Dette, og det at det er flere unge som har hatt sex med noen av samme kjønn enn de som krysser av som bifil eller homofil, kan være en indikator på at unge i dag ser mindre svart/hvitt på seksuell orientering enn tidligere generasjoner. Er dette tilfellet så vil heteronormativ diskurs i lærebøker og undervisning virke fremmed på flere enn elever som identifiserer seg som skeive eller har familiemedlemmer som gjør det. Lærere kan utfordre heteronormativiteten ved å vise til at ting kunne vært annerledes. Man kan ta i bruk litteratur hvor likestilling og mangfold blir tatt for gitt, slik som i David Levithans Boy meets boy hvor heteroseksualitet, homoseksualitet og biseksualitet blir sett på som 25

HOMO sapiens seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning

HOMO sapiens seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning HOMO sapiens seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Dagens rosameny: Rosa

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900

Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900 Din homo! Hvordan undervise om homofili for å forebygge bruken av skjellsordet homo? av Guro Gamnes Sneltvedt Kandidatnummer: 505 Veileder: Bjørn Smestad, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave GLU

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning 5-10

Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning 5-10 Heteronormativitet i Osloskolen av Per Eivind Bjørkgård Kandidatnummer: 533 Veileder: Cecilie Dalland, Pel Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning 5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

En skole for alle. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende undervisning

En skole for alle. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende undervisning En skole for alle Seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende undervisning 2 Som ansatt i skolen kan du gjøre en forskjell for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). Når du møter

Detaljer

Heterosex og homoidentitet

Heterosex og homoidentitet Selektiv inkludering i naturfagsbøker: Heterosex og homoidentitet av åse røthing Skolens undervisning om seksuell orientering springer ut av gode intensjoner om å bidra til toleranse og synliggjøring,

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp SSEKSUALITET LEDERINNLEDNING SEKSUALITET SEKSUALITET Innledning til temaet for gruppelederen HVIS DU SKAL LEDE en samtale om seksualitet og forventninger

Detaljer

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Fagdag, Helsefagarbeidere Onsdag 04.desember 2013 Anders Dalsaune Jansen - adj@llh.no Hva er Rosa kompetanse? LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer.

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer. 1 Trøndelag Helhetlig Hele dokumentet Sikker/sikrere Sikker/sikrere Ønsker en språklig opprydding i bruken av sikker/sikrere 2 SkOs Endring Vårt formål. Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Grunngjeving for krav 4

Grunngjeving for krav 4 Grunngjeving for krav 4 Det er tverrpolitisk semje om at seksualundervisninga skal styrkast (Soria Moria 2) og fleire NOU`ar (m.a Fra ord til Handling; Bekjempelse av voldtekt krever handling 2008:4, Struktur

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen VEDLEGG 1 LÆREPLAN I NATURFAG Etter 7.trinn Kropp og helse beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten, drøfte betydningen av respekt for

Detaljer

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

Et normkritisk perspektiv på verden

Et normkritisk perspektiv på verden Et normkritisk perspektiv på verden Antall deltagere: 30 stk Tid: 1,5 time - 4 timer Med utgangspunkt i Klinsj og elevenes opplevelse av forestillingen gir vi her et forslag til øvelser som kan brukes

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Forord. Petter Skarheim Direktør. Undervisning om seksualitet 2009 Utdanningsdirektoratet 3

Forord. Petter Skarheim Direktør. Undervisning om seksualitet 2009 Utdanningsdirektoratet 3 Forord Læreplanverket slår fast at opplæringen skal gi god allmenndannelse som forutsetning for helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. Opplæringen skal legge til rette

Detaljer

Seksualitet og kjønn 2011. Et ressurshefte for lærere i grunnskolen

Seksualitet og kjønn 2011. Et ressurshefte for lærere i grunnskolen Seksualitet og kjønn 2011 Et ressurshefte for lærere i grunnskolen Utgitt av Utdanningsdirektoratet Tekstredigering og design: Nucleus Foto: Jannecke Sanne Illustrasjoner: Nucleus og Studio M7 Revidert

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET

VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET VEILEDNING TIL FILMEN SEX PÅ KARTET Om filmen Sex på kartet er en 28 minutter lang tegnefilm som er delt inn i seks deler. Det går utmerket an å vise filmen stykkevis og delt og følge opp hver del med

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer