Forvaltning og drift av skogdatabaser

Transkript

1 1 Forvaltning og drift av skogdatabaser INNHOLD: 1 GENERELT EIERSKAP TILGANG DRIFTSOPPGAVER OG ANSVAR LØPENDE DRIFT RAPPORTERINGSRUTINER Rapportering av planer Oppdragsbeskrivelse Rapportering av, og i tilknytning til, gjennomførte tiltak Registrering av nye bil- eller traktorveger Registrering av spesielle miljøelementer KVALITETSKONTROLL AJOURHOLD AV SKOGRESSURSBASEN Endring av bestandsgrenser Endringer i bestandsinnholdendring i Landskapsplan Endring i Skogsbilveg FRAMSKRIVING AV BESTANDSINNHOLDET I SKOGRESSURS KVALITETSHEVING OG NYREGISTRERING AUTOMATISK PROSESSERING AV MANGLENDE DATA I SKOGRESSURS Nødvendige data for framskriving Beregning av data for økt anvendelse... 9

2 2 3.2 AUTOMATISK FRAMSKRIVING AV DATA RAPPORTERING GJENNOM TILTAK KONTROLL- OG REGISTRERINGSRUTINER I FELT Etablering av ny foryngelse (avrop 09/2,1-2) Status i ungskog (avrop 09/2,3-4) Status i hkl III (avrop 09/2,5-6) NYREGISTRERINGER/_TAKSERINGER MILJØ OG KULTUR Karttema med tilleggsinformasjon Miljøregistreringer (avrop 09/4,2 og 4,3) Landskapsplaner (avrop 09/4,1 og 4,4) VEGER Generelt Skogbruksdata inngår i Statskogs Geodatainfrastruktur. Statskog (SSF) organiserer sine skogbruksdata i 4 datasett med følgende navn og innhold, og med fellesbetegnelsen Skogressursbasen.:Skogressurs - inneholder SSFs data vedr. skogproduksjonen, som areal, bonitet, alder, volum, tilvekst, treslag og annen skogbruksinformasjon på bestandsnivå. Landskapssplan inneholder landskapsplaner og kartfesta miljøelementer, kulturelementer og hensynsområder etter Levende Skog-standarden. Skogsbilveg inneholder informasjon om egne og andre private veger på, - og innover mot -, SSFs eiendommer. Tiltak inneholder informasjon om planlagte og gjennomførte tiltak, og danner grunnlaget for løpende ajourhold av de øvrige tre datasettene. Datasettene er knyttet til VSYS og Agresso regnskap med leverandørnummer i Skogressurs som id. En rasjonell bruk av datasettene forutsetter også tilgang til andre interne og eksterne datasett/-baser Skogressurs vil i utgangspunktet inneholde data innsamlet gjennom skogtaksering, Kvaliteten på data i Skogressurser avgjørende for nytten i av informasjonen i forbindelse med operativt og strategisk arbeid. Skogressurs er et kritisk datasett for virksomheten i Vo SKOG.

3 3 Landskapssplan vil i utgangspunktet inneholde miljødata innsamlet i forbindelse med skogtaksering eller som en særskilt kartlegging. Videre vil Landskapsplan vise resultatet av en landskapsplanlegging etter Levende Skog-standarden. Landskapsplan forutsettes å bli brukt sammen med eksterne og interne kilder med relevant innhold. Kvaliteten og funksjonalitet i Landskapsplan er kritisk i forbindelse med miljøsertifisering. Skogsbilveg er etablert gjennom et internt registreringsprosjekt Tiltak er et grunnlag for Vo Skogs styring kontroll og rapportering av sin løpende skogbruksvirksomhet og grunnlaget for intern informasjon om planlagte tiltak. Driftsansvarlig har et løpende ansvar for innlegging av data i Tiltak. Tiltak er et web-basert verktøy i sharepoint og består av en modul for planlegging og en modul sor rapportering av gjennomførte tiltak Formålet med dette dokument er å beskrive rutiner og innhold i rapporter vedr. planlegging og gjennomføring av skogtiltak, løpende registreringer som grunnlag for ajourføring og utvikling av Skogressursbasen, samt å sikre et tilstrekkelig og kjent kvalitets- /nøyaktighetsnivå. Dokumentet inneholder følgende hoveddeler: Om eierskap, tilgang og oppgave-/ansvarsplassering (pkt. 1.1, 1.2 og 1.3) Om driftsrutiner og kvalitetskrav (pkt. 2.1 ) Om kvalitetskontroll (pkt. 2.2) Om ajourhold (pkt. 2.3 og 2.4) Om kvalitetsheving og nyregistreringer (pkt. 3) Formålet med dette dokumentet er å beskrive rutiner og innhold i rapporter verd. planlegging og gjennomføring av skogbruksrelaterte oppgaver. 1.1 Eierskap Datasettene i Skogressursbasen og tilhørende web-løsninger eies av SSF v/vo SKOG, mens kartinnsynsløsningen eies av SSF v/it/gis. 1.2 Tilgang Alle i SSF med drifts- og forvaltningsoppgaver på SSFs eiendommer, uavhengig av virksomhetsområde, skal ha tilgang til Skogressursbasen på web. Tilgangen muliggjør innsyn, nedlasting og utskrift av bestands- og miljødata samt tilhørende kart på digitalt format til internt bruk i SSF eller for leverandører og samarbeidspartnere som har behov for tilgang. Alle tilganger til løsningen skal avklares med ansvarlig i VO Skog. Bruk av informasjon eksternt krever kvalitetssikring/klargjøring av godkjent person i Vo SKOG. 1.3 Driftsoppgaver og ansvar Driftsansvarlig (Da) rapporterer planlagte tiltak til Tiltak på web. Innholdet i rapportene er definert i pkt

4 4 Med utgangspunkt i planer i Tiltak produserer Da en arbeidsbeskrivelse/arbeidsordre til operatører (Op). Op rapporterer gjennomførte tiltak til Tiltak på web, enten selv eller tilbake til Da slik at det blir samme kvalitet på registreringen. Innholdet i rapportene er definert i pkt , pkt og pkt Rapporter om gjennomførte tiltak kvalitetssikres av en kvalitetscontroller (Kc) i Vo SKOG, og det meldes til VO Skog og økonomi at tiltaket har blitt rapportert tilfredsstillende og at ajourhold av ressursbase kan gjennomføres, samt søknad om tilskudd m.m. kan håndteres videre av økonomiavdelingen. (Kvalitetssikra rapporter om gjennomførte tiltak brukes i forbindelse med godkjenning/anvisning av faktura, regnskapsmessig behandling og statistikk.) Ressursdata-ansvarlig (Ra) oppdaterer Skogressursbasen på grunnlag av kvalitetssikra rapporter om gjennomførte tiltak i Tiltak. Dette ajourholdet skjer på en måte som er fastlagt i en særskilt rutinebeskrivelse som er godkjent av Vo SKOG (se pkt. 2.3). 2 Løpende drift 2.1 Rapporteringsrutiner For å ivareta styringsbehovet og det interne informasjonsbehov, skal planer for alle aktiviteter med fastlagt format registreres i Tiltak i planleggings- og budsjettprosessen. Innholdet i rapporten skal også være grunnlag for arbeidsbeskrivelse/arbeidsordre. Aktiviteter med planer i fastlagt format framgår av vedl. 1.

5 5 Alle gjennomførte tiltak med fastlagt format skal registreres i Tiltak fortløpende og senest samtidig med fakturering. Slike aktiviteter framgår av vedl. 1. Rapporten skal inneholde nødvendig informasjon for ajourhold av Skogressursbasen og for fakturabehandling. For tiltak hvor dette er aktuelt, skal registreringene også omfatte informasjon som er nødvendig for regnskapsmessige behandlinger m.v. Løsningen er tilrettelagt slik at hver tiltakstype har tilgjengelig aktuelle skjema for tilskudd m.v. Rapporten kan også omfatte annen informasjon etter særlig beslutning. Andre observasjoner og registreringer som kan ha relevans for utvikling og ajourhold av Skogressursbasen, rapporteres på hensiktsmessig måte. Eksempler på slik informasjon finnes i vedl. 1 Rapportering av planer og gjennomførte tiltak skal skje i Tiltak selv om Skogressursbasen ikke har noen data for det aktuelle området Registrering av planer Alle planer som registreres i Tiltak skal inneholde en georeferert kartfil som viser tiltakets avgrensning Oppdragsbeskrivelse Det skal følge en georeferert kartfil med i oppdragsbeskrivelsen. Alle filer navnsettes med type tiltak og leverandørnummer. Eks: Hogst_ jpg For tilleggskommentarer kan det skrives ut analoge kopier av kart Rapportering av, og i tilknytning til, gjennomførte tiltak Kart og stedfesting Rapportering av kartmessige data vedr. gjennomførte tiltak til Tiltak, skal skje digitalt. Avgrensningen skal skje digitalt i Shape-format på en av følgende måter: 1. GPS track-log i fra hogstmaskin som viser maskinens posisjon i terrenget. 2. Ved GPS-utstyr i felt til å legge inn de korrekte nyetablerte bestandsgrensene. 3. Ved kart-editering på dataskjerm der alle endrede grenser lar seg identifisere senere, 4. Nye miljø- og kulturelementer avmerkes særskilt. Alle filer navnsettes med type tiltak og leverandørnummer. Eks: Hogst_ shape

6 Annen informasjon Produksjonsfil (prd) fra hogstmaskin i pdf format. Andre rapporter spesifisert på de enkelte tiltaksskjema. Registrering av nye bil- eller traktorveger Tegnes inn på kartet så snart de er fullførte. Inntegning skjer på grunnlag av GPSmåling. Registrering av spesielle miljøelementer Miljø-, kulturminne- eller friluftslivs-elementer registreres og rapporteres i shape-format som punkt eller linje. Det benyttes følgende symboler: Miljø-element (livsløpstre/-trær, hekkeplass, viltbiotop) Rød strek / Lilla strek Kulturminne-element (jernvinne, hustuft, kullgrop etc.) Brun/oransje strek. Frilutsliv-element (Rasteplass, badeplass, utsiktspunkt) Blå strek. Samme symboler benyttes også ved korrigering av feil ved tidligere registreringer Nøyaktighetskrav Metode Nøyaktighet Merknader Arealavgrensning Med GPS +-10 m Dersom registreringen har foregått ved karteditering på dataskjerm, aksepteres en nøyaktighet på m. Dette må opplyses i rapporten. Linjer Med GPS +-10 m Punkt Med GPS +-10 m Transportlengde m Volum (avvirket) Virkesmåling Hele m³ uten Innmålt salgsvolum Volum (nyttbart gjenstående på avvirket areal) desimaler Anslag +- 20% Ved gjensetting av frøtrær, etter tynning og ved restvolumer som ved ajourhold av ressursbasen blir et nytt bestand Treantall 100 m² prøveflate Minst 5 prøveflater Middelhøyde Høydemåling Minst 5 prøvetrær Grunnflate Relaskopmåling snitt av 5 målinger Treslagfordeling G/F/L 100 m² prøveflate Volum (ikke nyttbart eller avsatt som miljøelement) Anslått totalvolum og treslagfordeling g/f/l Minst 5 prøveflater % Plantetall (utsatte 100 m² Minst 5

7 7 planter) prøveflate prøveflater Plantetall (forhåndsforyngelse) 100 m² prøveflate Minst 5 prøveflater Stammetall før rydding 100 m² prøveflate Minst 5 prøveflater Stammetall etter rydding 100 m² prøveflate Minst 5 prøveflater Andre mengder 2.2 Kvalitetskontroll Vo SKOG etablerer en funksjon med ansvar for kvalitetskontroll av rapporterte gjennomførte tiltak til Tiltaksbase. Kontrollen skal påse at kravet til rapportinnhold blir oppfylt.

8 8 2.3 Ajourhold av Skogressursbasen. Ajourholdet skal skje som fastlagt i en særskilt rutinebeskrivelse godkjent av Vo SKOG (se pkt. 2.3). Skogressursbasen oppdateres fortløpende, og skal være à jour i forhold til rapporterte, gjennomførte tiltak og annen relevant informasjon i Tiltak ved utgangen av hvert kvartal. Historikken bevares ved at det tas årlig kopi av ressursdatabasen Endring av bestandsgrenser Endringer i bestandsinnholdendring i Landskapsplan Endring i Skogsbilveg Vegdataene endres i henhold til egne ajourføringsrutiner for vegdatabasen 2.4 Framskriving av bestandsinnholdet i Skogressurs. Hele bestandsdatabasen framskrives årlig med tanke på stående volum, tilvekst, treslagsfordeling m.v. Framskriving skal foretas innen utgangen av januar påfølgende år.. Framskriving skjer med bruk av funksjoner som framgår av vedl. Xx. ved hjelp av utarbeidet script og rutine.

9 9 3 Kvalitetsheving og nyregistrering Innholdet i datasettet Skogressurs stammer fra allerede eksisterende, digitale skogtakster. De eldste takstene er fra ca. 1990, og takstene er gjennomført av ulike takstfirma med forskjellig metodikk. Den delen av Skogressurs som dekker Troms er i liten grad ajourholdt. Datasettet er en sammenslåing av alle digitale datasett fra skogtakster. Innholdet i datasettet Landskapsplan er etablert gjennom særskilte nøkkelbiotopregistreringer etter Siste Sjanse-metoden, ved MiS-registreringer i forbindelse med skogtakster og ved utarbeiding av landskapsplaner etter Levende Skog-standarden. Data er samlet inn over en lengre tidsperiode og vil derfor være av varierende kvalitet og nøyaktighet. Kulturminne- og friluftselementer er i utgangspunktet bare hentet inn for de større skogeiendommene som har landskapsplan. Det er Da og Ops ansvar å tolke kartgrunnlagets nøyaktighet og vurdere eventuelt behov for tilleggsinformasjon. Datasettet Skogsbilveg er et resultat av et eget prosjekt i Statskog. Det er et mål av kvaliteten, - både nøyaktighet og fullstendighet -, alltid skal søkes forbedret inntil nytten av forbedringen ikke lenger står i forhold til innsatsen. Kvalitetsutviklingen vil skje etter følgende hovedmetoder: a) Automatisk prosessering av manglende data. b) Automatisk framskriving av bestandsdata c) Rapportering gjennom Tiltak d) Kontroll- og registreringsrutiner i felt e) Nyregistreringer/-takseringer 3.1 Automatisk prosessering av manglende data i Skogressurs Nødvendige data for framskriving Beregningsmetodikk og funksjoner er nærmere beskrevet i dokumentet DokMangdata Beregning av data for økt anvendelse Prosjekt Pilot Helgeland søker å utvikle metoder for vurdering av økonomisk drivbarhet og knytning av skogressursene til Skogsbilveg.

10 Automatisk framskriving av data Skogressurs framskives årlig for tilvekst i alle produktive bestand. Framskrivningsfunksjonene er nærmere beskrevet i dokumentet Dokframdata0901, (se pkt. 2.4) 3.3 Rapportering gjennom Tiltak Se pkt Kontroll- og registreringsrutiner i felt Etablering av ny foryngelse (avrop 09/2,1-2) Det etableres en rutine der foryngelse kontrolleres og rapporteres til Ressursbase. Kontrollen skal omfatte foryngelse ved markberedning og/eller planting/såing og naturlig foryngelse. Det etableres rutine for utvelgelse, måling og rapportering av foryngelse. Formålet med slike rutiner er Kvalitetsforbedring av ressursbasen Kvalitetskontroll av operativ virksomhet, - leveranser og egen aktivitet Kontroll i forhold til miljøforskriftens bestemmelser om foryngelsesplikt Status i ungskog (avrop 09/2,3-4) Det etableres en rutine for registrering av status i ungskog Hkl II på midlere og høyere boniteter. Rutinen skal sikre at Skogressurs har tilfredsstillende kvalitet på de mest verdifulle arealene Status i hkl III (avrop 09/2,5-6) Ved overgang fra ungskog til yngre produksjonsskog (Hkl III) må det etableres volum i bestandene. Volum kan utledes av grunnflate, treantall og middelhøyde. I tilegg må det bestemmes bestandsalder og treslagfordeling. Etterregistrering av manglende data i Hkl III gjennomføres som et eget prosjekt. For videre ajourhold av Skogressurs registreres årlig data for nye bestand som framskrives til Hkl III. Oppdragsliste rapporteres fra Ressursdata-ansvarlig (Ra). Registreringer utføres etter oppdrag fra Vo SKOG 3.5 Nyregistreringer/_takseringer Nyregistrering av skogressurser foregår i stor grad som del av områdetakster. Samordning av takst og deltagelse i Geovekst-samarbeid gir bedre og rimeligere tilgang på data enn tidligere da nytaksering i stor grad skjedde i Statskogs egen regi. Laser-, satellitt- og bildetolkingsteknologi fører til stadig utvikling i metodikk og kostnadsnivå. Ved bestilling av skogtakster og ved deltakelse i områdetakster må det påses at leveransen av takstresultatene er i et format som muliggjør direkte innlegging i Skogressursbasen.

11 11 Ved taksering med arealbasert lasertakst-metode, skal et fullstendig sett beregningsflatedata følge med. 3.6 Miljø og kultur Karttema med tilleggsinformasjon I tillegg til egne karttema vil eksterne kartoversikter gi verdifull tilleggsinformasjon ved planlegging og gjennomføring av tiltak i skog. Enkelte av disse karttjenestene er tilgjengelig i Statskogs innsynsløsning som egne karttema (WMS-tjenester). Karttema i innsynsløsningen er Verna område (WMS) områder som er verna etter naturvernlova (nasjonalparker, landskapsvernområde og naturreservat) fra DN, -Naturbasekart Artsdata (WMS) Artsforekomst, Trekkvei, Artsforekomst punkt. (WMS-tjeneste fra DN/Naturbase Artsdata fra Artsdatabanken, spesielt kartfesta forekomster av rød-lista arter. Kulturminnedata, flater (WMS) Vedtaksfreda sikringssoner og Freda kulturmiljø fra Askeladden Kulturminnedata, linjer/punkt (WMS) Vedtaksfreda kulturminne, Arkeologiske kulturminne_punkt, Arkeologiske kulturminne_linjer og Arkeologiske kulturminne_flater fra Askeladden I kartløsningen er det også lagt til noen karttemaer fra egne eller eksterne kilder som kan gi viktig tilleggsinformasjon. Dette er bl.a Foreslåtte verneområder, områder som er foreslått verna etter naturvernloven Militære øvings- og skytefelt Kulturminnedata Kongsberg (flater, linjer og punkt) Buffersoner rundt nøkkelbiotoper i Nordland Det kan også være andre leverandører med kartinformasjon som kan være relevant Miljøregistreringer (avrop 09/4,2 og 4,3) Eiendommer som er vurdert som marginale i skogbrukssammenheng er utelatt ved miljøregistreringer. Dette dreier seg f. eks om enkelte statsallmenninger der skogressursen og de kommersielle skoginteressene er svært marginale. Ved skogsdrift i slike områder påhviler det Da særskilt ansvar for å avdekke og hensynta eventuelle miljøkvaliteter også på disse arealene. Inntil nøkkelbiotoper er registrert, skal Da alltid dokumentere miljøkvaliteter ved en føre-var registrering.

12 Landskapsplaner (avrop 09/4,1 og 4,4) 1. Etablering av landskapsplaner skjer i tre faser: 1) Registrering og involvering a) miljøregistreringer, NB-kartlegging b) informasjonsinnhenting (eier, lokalkjente, off. og private institusjoner og organisasjoner, myndigheter) i) miljøverdier (spillplasser, hekkelokaliteter, viktige forekomster) ii) sosiale interesser (friluftsliv, kulturminner) iii) økonomiske interesser (bruksretter, beite, reguleringsplaner) 2) Informasjon på digitale kart a) Landskapsplantema i kartinnsyn i) biologiske verdier, - miljøregistreringer, vilt ii) sosiale verdier, - vern, friluftsliv, kulturminner iii) økonomisk verdier, - skogressurser, økonomisk sonering, reguleringsplaner, annen næringsvirksomhet b) skogbrukstiltak, - planlagte og gjennomførte tiltak 3) Plan-«dokument» a) Beskrivelse av planområdet og interesser og verdier b) Beskrivelse av strategier og føringer for skogbehandling. Op og Da rapporterer ny informasjon og feil/rettinger knyttet til gjennomførte tiltak. Rapportering skjer som del av titaksrapportering gjennom Tiltak og Ra oppdater aktuelle karttema. Ved større endringer i informasjonsgrunnlaget ajourføres landskapsplandokumentene. Dette utføres som egne prosjekter som igangsettes av VO Skog. 3.7 Veger

13 13 Vedlegg 1