Industriskolen VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK

Transkript

1 Industriskolen VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Kapittel 11 Persontransport Teamet i dette kapittelet omhandler følgende kompetansemål i læreplanen: Kunne gjøre rede for hvordan persontransportsystemer er bygd opp lokalt, regionalt og nasjonalt. Kunne bruke tekniske og servicerelaterte hjelpemidler ved persontransport Kunne håndtere gods og betjene personer på en terminal. Hovedmål Persontransport i læreplanen har en teoretisk retning og en praktisk. Elevene skal kjenne til og ha kunnskaper om er teoretiske målsettinger i opplæringen. Kunne bruke og kunne sikre er praktisk målsetting. Det er viktig i elevenes opplæring å vite forskjellene samt å være godt kjent med læreplanen. Læreplanen kan være med på eksamen og kan derfor gi deg som elev mange stikkord til løsning av oppgavene som det skal svares på. Dette kapittelet er forkortet med hensyn til å tilpasse stoffet for Logistikk-faget. Du skal som praksiskandidat ha kjennskap til at i VK2 transport logistikk er det et fag som heter persontransport. 1

2 11.1 Kollektivtransport Kollektivtransporten reguleres gjennom Lov om samferdsel av 4.juni 1976 med forskrifter. Med kollektivtransport menes (jfr. Samferdselslovens 3.2): at det drives persontransport mot vederlag (betaling) at den er åpen for alle at den går i fast rute For å kunne drive transport mot vederlag må transportøren ha løyve. (jfr. Samferdsel 3.1) Løyve utstedes av fylkeskommunen for motorvogn. For fartøy er det samferdselsdepartementet som utsteder løyve. Ruteselskapene har også befordringsvedtekter som er godkjent av Samferdselsdepartementet. Dette er vedtekter som forteller hvilke rettigheter brukeren har. Når vi bestiller en reise ligger det alltid et eksemplar av befordringsvedtektene sammen med billetten. Befordringsvedtektene gir informasjon om forhold som kan gå galt, som f. eks. forsinkelser, tap, skader, sykdom, forsikringer osv. I internasjonal trafikk vil Lov om reisegaranti for reisearrangører, EØS og Toll og avgiftsforskriftene være med på å regulere transporten av passasjerer til og fra utlandet. Kollektivtransportmidler Vi deler kollektivtransporten inn i følgende transportmidler: Buss ( Fly ( Tog ( Båt ( Vi må ikke glemme taxi ( som et transportmiddel innen persontransport, men det er ikke et transportmiddel som går i rute. 2

3 Buss I løpet av de siste ti årene har busselskapene slått seg sammen til store enheter som trafikkerer større områder i landet enn tidligere. Dette har kommet fordi rutestrekninger ikke lenger er konsesjonsbelagt. Konsesjon var en rett som et ruteselskap hadde til å trafikkere en bestemt strekning. I dag kan alle busselskaper søke om å trafikkere et område også utenlandske. Vi har mange forskjellige busstyper som benyttes: Turbuss for lengre transporter Leddbuss som benyttes i tettbefolkede strøk Små busser til boligområder og små byer, tettsteder Bussene klarer ikke helt å konkurrere med privatbilen. En av grunnene er at vi vil bestemme når vi vil reise og hvor vi vil reise til. I de største byene har personbiltrafikken økt så mye at det dannes køer i spesielle tider på døgnet. Parkeringsbehovet øker og veiene har ikke blitt utvidet til å tåle den store trafikkøkningen. Luftforurensing og støy er store miljøproblemer der trafikken er tettest. Slike forurensinger er svært plagsomme for mennesker med astma eller andre lungesykdommer. Fly Flytransport av passasjerer regulert gjennom IATA og Luftfartsverket. I all transport med fly er det egne befordringsvedtekter som er godkjent av samferdselsdepartementet. Opprettelse av nye flyplasser og flyruter er en politisk sak. Tog NSB har retten til å drive all trafikk på bane. Driften er regulert gjennom Jernbaneverket. Jernbanen har vanskelig for å konkurrere med buss i utkantstrøk og over korte distanser. Jernbanen er i Norge lite utbygd pga. sine høye fjell og dype daler. Jernbanen er en effektiv transportør i mellom store byer og ifra omlandet rundt Oslo. 3

4 Miljømessig har jernbanen en fordel gjennom at de fleste strekningene trafikkeres med elektrisitet som drivkraft. Jernbane har også stor kapasitet med mange passasjerer pr kjørte kilometer Miljøet Kollektivtrafikken reduserer utslipp av farlige gasser vesentlig. Vi må bruke privatbiler på en buss. Det som gjør det vanskelig er at hvis alle startet med å benytte kollektivt transportmiddel ville vi ikke få plass i den buss- og jernbane parken vi har. Fly er et transportmiddel som benyttes over store strekninger og dermed lite konkurranse mot privatbil. Transporten forårsaker flere typer av forurensing i miljøet som f. eks. karbondioksid (CO2) og svovel- og nitrogenoksidene (SO2 og NOx). I flere av norske byer og tettsteder er sot, svevestøv og andre partikler spesielt plagsomt på vinteren i strenge kulde perioder. En vesentlig del av disse forurensingene kommer fra vedfyring og piggdekk Helse Alle ansatte i selskaper med befordring av passasjerer, har opplæring og kjennskap til hvordan prosedyrer og rutiner er ved ulykker, eller at passasjerer blir syke. Denne opplæringen er forankret i Vegtrafikkloven. I flg. vegtrafikkloven er en sjåfør pliktig til å ferdes hensynsfullt og være aktpågivende så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. ( 3 i Vegtrafikkloven.) I 12 i samme lov heter det Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stedet. De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. 4

5 Fører av kjøretøy skal også eierens navn og i tilfelle motorvognens kjennetegn. Har trafikkuhell medført død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet, sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Før politiet kommer til stede etter slikt uhell, skal de som er innblandet, ikke forlate stedet uten at det er nødvendig, eller ved politiets samtykke. Må en som er innblandet i et uhell som nevnt, forlate stedet, skal han snarest underrette politiet, om navn og adresse. Det er viktig at vi kjenner det denne lov en den tar for seg, hvilke plikter vi har når vi ferdes ute i trafikken. Akutte sykdomstilfeller Personell som har ansvar for befordring av mennesker har førstehjelpskurs og opplæring i å takle vanskelige og uforutsette tilfeller under transporten. Det er lite hyggelige situasjoner som oppstår hvis en av passasjerene blir alvorlig syke. Mange slike tilfeller er vanskelig å identifisere slik at riktig førstehjelp kan bli foretatt og riktige meldinger gitt til profesjonelt medisinskpersonell. Resten av passasjerene vil også reagere på det inntrufne, noe som kan gjøre det vanskelig for sjåføren. Det er viktig å finne ut om den syke har en eller annen identifikasjon på seg som kan fortelle om sykdom eller medisinbruk. Identifikasjonsmerker er vanlig hos mennesker med kroniske sykdommer. SOS medaljong rundt halsen eller rundt håndleddet. Det er mange forskjellige symboler som kan gi oss opplysninger om den akutte sykdomssituasjonen hos en passasjer. Epileptikere har dette som symbol: 5

6 Diabetes eller sukkersyke er en sykdom som kan gi mange forskjellige synlige symptomer. Kaldsvetting, blek, aggresjon og kramper er noen av de symptomene vi kan se. Det som er vanskelig er om blodsukkeret er på tur opp, for lite insulin (som er medisinen), eller på tur ned, for mye insulin. Hvis pasienten har fått for mye insulin vil situasjonen komme veldig hurtig, og pasienten MÅ tilføres sukker snarest. Dette kalles føling. For lite insulin er lettere for den som har diabetes å klare opp i selv. Epileptikere kan plutselig falle i kramper og blir bevisstløs i noen minutter. Ikke prøv å bryte opp munnen slik at pasienten skal ha noe å bite i. Hjerteproblemer er vanlig i våre dager og pasienten blir meget kvalm og føler seg syk. La vedkommende få være i ro og ligge høyt med hodet/overkroppen. Ved bevisstløshet, legg pasienten i sideleie. I alle tilfeller av alvorlige akutte sykdommer som inntreffer må det varsles lege, ambulanse, over nødnummer 113 her i landet, og for øvrig i andre respektive lands nødnummer Persontransportterminaler Persontransportterminaler er knutepunkter i transporten der reisende kan bytte fra ett kollektivtransportmiddel til et annet eller skifte mellom kollektivtransportmiddel og individuelt transportmiddel som for eksempel egen bil. I de forskjellige persontransportterminalene (bussterminal, flyterminal, ferjeterminal, togstasjon) har de kunderelaterte funksjoner som består av passasjerene. De produsentrelaterte funksjonene er tjenester og rom for trafikkselskapene. Persontransportterminalene har en bekvem og hyggelig atmosfære for at de reisende skal føle seg trygge. De har utformet terminalen for handikappede og har brukervennlige tekniske systemer for billetter og bagasje. I de store terminalene er servicefunksjonene også ivaretatt med post-, bank-, taxi-, restauranter og gode parkeringsmuligheter. 6

7 Terminaltyper for persontransport Bussterminal Lufthavn/flyterminal Jernbanestasjon Ferje- og båtterminaler 11.5 De enkelte terminalfunksjoner - hjelpemidler Du har sikkert opplevd hvor stor forskjell det er på ta ulike transportmidler. På bussen tar det kanskje sekunder fra sjåføren åpner døra til du sitter i setet. Skal du reise med charterfly, må du gjerne sette av 2 3 timer. Både rutebilselskapet og charteroperatøren bruker ulike hjelpemidler. Når du ankommer en terminal må du skaffe deg en oversikt over rutetilbudet. Til dette formål er det på terminaler forskjellige informasjonskanaler. Informasjonskanaler kan være: Rutehefter Rutetavler Informasjonskontorer Internet Servicepersonell Vi kan også i dag skaffe oss ruteinformasjon før vi drar hjemmefra ved hjelp av opplysningstelefoner og Internet Er flyet i rute? sjekk f.eks her: Når vi ankommer terminalen har vi ulike hjelpemidler: 7

8 Bagasjehåndteringsanlegg kan være alt fra en håndtralle til et stort automatisert system der roboter leser strekkoder og sorterer bagasje etter destinasjon, størrelse, spesielt innhold og prioritert utlevering ved ankomst. I dag finner vi også selvbetjeningsanlegg for innsjekking og innlevering av bagasje. Reiseinformasjon og annonsering sørger for at passasjerene vet hvor de finner transportmidlet og når de må gjøre seg klar til avreise. På de fleste terminaler vil dette skje på tavler. Noen har også annonsering over høytaleranlegg, men det finnes også såkalte stille flyplasser da all høyttaler informasjon lett oppfattes som støy. Mange flyplasser har derfor en løsning der informasjonstavler leder passasjerene frem til området nærmest utgangen, hvor det så gjøres lokale annonseringer som kun er hørbare i dette området. Skilting og informasjonstavler som gjør det mulig for passasjerene finne frem til riktig transportmiddel, kjenne tid for ankomst, avgang eller få informasjon om korresponderende transportmidler Personlige assistenter er ofte nødvendig for barn som reiser alene, ulike grupper av funksjonshemmede, andre grupper og hjelpe deg frem når du for eksempel er sent ute. Bagasjeservice tar hånd om dem som har mistet eller fått skade på sin bagasje. Bagasjeoppbevaringsbokser hvor man kan oppbevare sin bagasje når det f.eks er lange ventetider Servicekontorer-personell som kan koordinering mot andre transportmidler når dette er nødvendig når en eller flere passasjerer står i fare for å miste sin forbindelse videre med andre transportører eller transportmidler. Dette kan oppstå når en rute blir innstilt eller forsinket slik at vi må ta et annet transportmiddel for å rekke. Sikkerhetstjenesten er ofte basert på både fast terminalbetjening og på vektertjenester. Vektere utfører ulike sivile kontroller ved ombordstigning og patruljerer avgangshaller for å bl.a fjerne gjenstander som er forlatt. Større terminaler er tillegg videovervåket slik at de terminalansvarlige hele tiden kan følge med på terminaltrafikken. 8

9 Passasjerbekvemmeligheter Større passasjerterminaler er alltid tilrettelagt med sanitær anlegg og stelleromsmuligheter. I tillegg har slike terminaler oftest et venterom eller ventehaller som er utstyrt med telefonautomater, vekslingsautomater, minibanker, telefaks, Internett og lignende. På større flyplasser både nasjonalt og internasjon har også flyselskapene egne lounge bekvemligheter for forretningsreisende som har reising som en del av sin virksomhet Terminaltyper All transport er bygd opp av flere elementer i transportsystemet. Det er transportveien, lastbæreren (container, pall, flak), transportmidlene og terminalen. Terminal betyr endepunkt. Definisjonen av en terminal er: Terminal er et punkt i en materialstrøm der en setter sammen og deler opp materialstrømmen. De aktivitetene som skjer både fysisk og administrativt ved en person- eller godsterminal, med tilhørende infrastruktur hvor disse aktiviteter utføres. Det er den administrative og organisatoriske funksjonen som har ansvaret for disse. I samferdsel tenker vi på terminalen som et endepunkt for en gods- eller persontransport. Vi deler terminaltypene inn i følgende grupper: Godsterminaler Stykkgodsterminaler som Linjegods, DFDS tollpost, Nor-Cargo Termoterminaler (Kjøl og frys) Containerterminaler som håndterer containere i forbindelse med bil-, bane-, sjø og flytransport Terminaler for bulktransport Terminaler for olje og gass Havner Terminaltyper for persontransport 9

10 Bussterminal Lufthavn/flyterminal Jernbanestasjon Ferje- og båtterminaler 11.7 Godsterminaler Godsterminalenes fysiske funksjoner er: lasting og lossing av transportmidler, som kommer til terminalen, ved hjelp av håndteringsutstyr som må tilpasses godsets transporttekniske egenskaper og foreta omlastinger fra ett transportmiddel til et annet foreta intern transport til lager eller produksjon sortering, splitting av enhetslaster og kontroll av godset for manko og skader kort- og langtidslagring for kunder (varehotell) forestå håndtering og intern transport, oppbygging av enhetslaster, emballering Varemottaket hvordan dette skjer er avhengig av det produkt som ankommer, mengde, transportmiddel og terminalen eller lagerets utforming. Godterminalens administrative funksjoner skal kunne sikre vareflyten gjennom terminalen ved hjelp av arbeidsrutiner og dokumenter skal kunne sikre at rett vare er på rett sted til rett tid og til rett pris 10

11 11.8 Personterminaler Persontransportterminaler er knutepunkter i transporten der reisende kan bytte fra ett kollektivtransportmiddel til et annet eller skifte mellom kollektivtransportmiddel og individuelt transportmiddel som for eksempel egen bil. I de forskjellige persontransportterminalene (bussterminal, flyterminal, ferjeterminal, togstasjon) har de kunderelaterte funksjoner som består av passasjerene. De produsentrelaterte funksjonene er tjenester og rom for trafikkselskapene. Persontransportterminalene har en bekvem og hyggelig atmosfære for at de reisende skal føle seg trygge. De har utformet terminalen for handikappede og har brukervennlige tekniske systemer for billetter og bagasje. I de store terminalene er servicefunksjonene også ivaretatt med post-, bank-, taxi-, restauranter og gode parkeringsmuligheter. Kilder Persontransport NKI Forlaget Gunnar Ottesen og Ådne Svendsen Norges Diabetesforbunds nettsider Epilepsiforbundets nettsider NKI forlaget, Ottesen 11