Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Vedtatt i kommunestyremøte 20. februar 2012 K-sak 19/12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsplan for Nore og Uvdal kommune 2011-2021. Vedtatt i kommunestyremøte 20. februar 2012 K-sak 19/12"

Transkript

1 Næringsplan for Nore og Uvdal kommune Vedtatt i kommunestyremøte 20. februar 2012 K-sak 19/12 1

2 Innhold 1 Innledning Evaluering av forrige næringsplan Status og utviklingstrekk De viktigste endringene i perioden Innbyggertall Demografi Inn- og utflytting, fødselstall Sysselsetting og arbeidsledighet Sysselsetting i privat sektor og offentlig sektor Nærmere om de ulike næringene Nærmere om naturbaserte næringer Resultatutvikling Nyetableringer Inn- og utpendling Kommuneplanen Andre viktige planer og føringer Kongsbergregionsamarbeidet Øvrige samarbeidspartnere og deres virkemidler Strategiene for næringsutvikling i Nore og Uvdal kommune Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser Utvikling innen basisnæringer Utvikling innen besøksnæringer Utvikling innen lokale næringer Kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel Steds- og områdeutvikling Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling Vedlegg Disposisjon for handlingsplan med tiltak Framdriftsplan for videre arbeid med næringsplanen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.3 Relevant statistikk

3 1 Innledning Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil legge vekt på i planperioden. Den ligger på et noe overordnet nivå, og man ønsker i utgangspunktet å ha en varighet for dokumentet gjennom hele planperioden. Samtidig med det ordinære planstrategiarbeidet, minimum en gang innen ett år etter kommunevalgene, bør det tas opp til vurdering om også næringsplanen bør revideres. Basert på den erfarte utvikling, tidligere satsninger og evaluering av disse, ny kunnskap og foreløpige innspill i næringsplanarbeidet, er det foreslått aktuelle satsningsområder, strategier, mål og tiltak/tiltaksområder for planperioden Næringsplanens nivå legger opp til at man gjennom administrativ og politisk prosess utarbeider årlige og flerårlige handlingsplaner. Her konkretiseres tiltakene med tilhørende budsjetter og ansvarlige for gjennomføring. Dette bør skje i forbindelse med det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet det enkelte år. Det vil si at handlingsplanen vil gjennomgå en årlig revisjon, og man kan måles på tiltak og på løpende måloppnåelse. Handlingsplanen vil være et eget dokument, men med en struktur som gjør det mest mulig lettfattelig å se hvilket mål som ønskes oppnådd gjennom det enkelte tiltak. I vedlegget her er det foreslått en struktur for dette dokumentet. Næringsplanens endelige utgave er tenkt brukt som en vedtatt og selvforpliktende plan for næringsarbeid fra Nore og Uvdal kommune. Målene som settes her i planen kan selvsagt ikke nås av et arbeid fra kommunen alene. Planen vil forhåpentligvis bli, i endelig versjon, en plan som både næringsliv og kommune bruker som verktøy og rettledning for sin satsning og virkemiddelbruk. En rekke virkemidler og ulike arbeidsformer kan brukes. Man bør velge den arbeidsformen og de verktøy og virkemidler som er mest effektive til en hver tid for å nå målene her. Næringsutvikling er dels langsiktig, og den ønskede effekten av tiltakene vil ikke alltid nås på kort tidshorisont. Av og til treffer man heller ikke. Men uten å ha en plan, og mulighet for å måle endring, vil det hele bli vanskeligere og mer uforutsigbart. I etterkant av høringsrunden vil planen justeres/suppleres og samtidig utarbeides en kortfattet næringsplan som angir hovedsatsningene og målsettingene for kommende periode. Dette i et forsøk på å gjøre også de kommunale plandokumentene mer lest og brukt. Basisen og begrunnelsen vil fortsatt måtte kreve mer tekst enn en slik kortfattet utgave. Målet er at alle har lest, forstått, og kan jobbe etter og påvirke de overordnede planene vi legger i demokratiske former i kommunen. Høringsutkastet til næringsplanen er utarbeidet med bistand fra Invida as ved Dag Åsmund Bilstad. 2 Evaluering av forrige næringsplan Gjeldende næringsplan hadde en planhorisont fra 2004 til 2007, og handlingsplanen var integrert del av såkalt strategisk næringsplan. I påvente av generell revidering, ble det revidert selve handlingsplanen i både 2009 og De overordnede målsettingene som ble satt var: - En bærekraftig samfunnsutvikling - Å utvikle Rødberg til det naturlige handels- og servicesenteret i Øvre Numedal - En positiv utvikling av det lokale næringslivet - At det skapes trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende 3

4 Innsatsområdene som ble pekt ut var: - Ungdom - Rødberg sentrum - Utvikling av næringslivet - Infrastrukturtiltak Måloppnåelsen er ikke utfyllende, men gir en oversikt over hvorvidt kommunens egne mål for tiltakene i handlingsprogrammet er nådd fram til i dag. Det er ikke vektlagt å kommentere tiltak i handlingsplan eller om det eventuelt er avvik på tidspunktet for gjennomføring. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene for innsatsområdet ungdom: 1) Etablere rimelig førstegangs botilbud for ungdom ved bygging av minst fire mindre leiligheter sentralt plassert på Rødberg. Resultat: Gjennomført. 2) Bidra til at flere velger yrkesfaglig utdannelse og styrke miljøet på Numedal videregående skole. Resultat: Ikke evaluert grad av måloppnåelse, men Numedal videregående er i drift og utvikling og rekrutterer lokal ungdom til utdannelsen. Ordning etablert med støtteordning overfor næringslivet mht lærlingordning. 3) Etablere tett kontakt med ungdom under utdannelse/arbeid utenfor kommunen for å stimulere til etablering i Nore og Uvdal. Resultat: Gjennomføres i ulike former og arenaer (årlig romjulstreff, oppmøte i Oslo, facebook) 4) Etablere hybelhus for elever på Numedal videregående skole. Resultat: Gjennomført. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet Rødberg sentrum: 1) Gjennom et bredt samarbeid og planprosess skal det arbeides fram og vedtas en reguleringsplan for Rødberg sentrum. Resultat: Gjennomført. 2) Etablering av Hardangervidda kompetansesenter på Rødberg som samler Statens Naturoppsyn (SNO), fjellstyret og kommunens utmarkskompetanse under samme tak. Resultat: Delvis gjennomført (SNO og Hardangervidda villreinutvalg, Villreinnemda for Hardangervidda, Tilsynsutvalget for Buskerud og Viken skog). Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet utvikling av næringslivet: 1) Gjennomføring av planprosess og utvikling av helhetlig utviklingsplan med prioriterte tiltak for Øvre Uvdal. Resultat: Gjennomført. 2) Etablering av lokalt næringsutviklingsselskap. Resultat: Gjennomført i form av Nore og Uvdal næringsselskap med vertskapsfunksjon og Nore og Uvdal næringshage. 3) Videreføre og utnytte profilprogrammet Numedal Middelalderdalen, bli god synlig i markedet og bli gjenkjent for områdets kvalitetsmessige produkter og profil. Resultat: Gjennomført gjennom Middelalderukas årlige program og gjennomføring. 4) Videreutvikle faglig miljø innen jord, skog og utmark, med mål om tidligere eiendomsoverdragelser. Resultat: Delvis, fortsatt sterkt faglig miljø men ikke påvist måloppnåelse om ønsket utvikling på tidligere eiendomsoverdragelser. 5) Øke avvirkningen i skogbruket med mål om minst kbm økt avvirkning i Numedal. Resultat: Noe økt avvirkning, men langt lavere avvirkning i Nore og Uvdal (og øvrige kommuner) i forhold til ønsket og mulig avvirkning i snitt i perioden. 6) Etablere en landbruksplan for kommunen. Resultat: Ikke gjennomført med begrunnelse i lav interesse fra bransjen. 7) Stimulere til økt produksjon, foredling og salg av lokalproduserte varer, lett tilgjengelig for kundene. Etablering av minst ett utsalg for lokalproduserte varer med åpningstid tilpasset fritidsbeboerne. Resultat: Gjennomført. 8) Legge til rette for naturbasert næringsutvikling i Nore spesielt: Gjennomført. 9) Stimulere til/utvikle helse og rekreasjonstilbud i næring. Resultat: Delvis gjennomført. 4

5 10) Utrede billig kraft som ett konkurranseparameter og næringspolitisk virkemiddel overfor lokalt næringsliv. Resultat: Ikke gjennomført i perioden. Faktisk gjennomføring av de utvalgte tiltakene knyttet til innsatsområdet infrastrukturtiltak: 1) Et utviklet og forutsigbart sommer og vintertilbud for sti- og løypenettet. Også for å øke mulighet for at alpintilbud kunne bli tilgjengelig hver dag i sesongen. Resultat: Gjennomført. Også resultert i et helukes alpintilbud. 2) Samlet markedsføring av nye og eksisterende aktivitetstilbud overfor både innbyggere, fritidsbeboere og turister. Resultat: Gjennomført/etablert (www.uvdal.no, sommermagasinet i Numedal) 3) Etablere tjeneste for effektiv markedsføring/formidling av tilbud i området, samt bruk av Langedrag for markedsføring/profilering. Resultat: Gjennomført. 4) Legge til rette for oppdeling av eiendommer til store boligtomter i utvalgte områder/grender i kommunen. Resultat: Delvis. 5) Bedre utnyttelse av kommunens utmarks- og skogressurser (kommuneskogen). Resultat: Økt inntjening av utleie av jakt og skogshusvære i forbindelse med omlegging fra åpent kortsalg fra alle til eksklusiv åremålsutleie av flere av områdene. 6) Utarbeidelse av lettfattelig informasjonsfolder for økt forståelse av muligheter og forutsetninger knyttet til næringsfondet. Resultat: Gjennomført. 7) Gjennomføre samfunnsøkonomisk behovsanalyse for å synliggjøre nytte/kost av helårsåpen vei over Tinnsfjellet. Evt vurdere prøveordning med helårsåpen vei. Resultat: Gjennomført prosesser både fra næringslivet og politisk ledelse for å få til en prøveordning, men hindret av overordnede myndigheter. 8) Utredning om det er mulig å etablere og drifte bensinutsalg i Tunhovd. Resultat: Innvilget støtte til formålet, men foreløpig ikke gjennomført av aktørene. 9) Avklaringer om mulighet for å etablere bredbåndstilknytning til næringsdrivende som er etablert på steder med for få abonnenter til å gjøre etablering av bredbåndsnett bedriftsøkonomisk forsvarlig. Resultat: Gjennomført, etablert fibertilbud til de aller fleste av disse via Numedal fiber og samarbeidet i Numedalskommunene. Oppsummert har Nore og Uvdal kommune i samarbeid med næringslivet og øvrige støttespillere satt seg mål for gjennomføring av tiltak i forrige næringsplan, og for en vesentlig del nådd de konkrete målsettingene for tiltakene. Men for en stor del, er tiltakene gjennomført en del senere enn planlagt. Ut fra de overordnede målsettingene kan det gjøres følgende vurderinger av måloppnåelse og utvalgte kommentarer: En bærekraftig samfunnsutvikling: Målet er i og for seg nådd, når man ser et knekkpunkt i utviklingen av antall innbyggere, samt et næringsliv som er relativt robust overfor store og globale samfunnsendringer som finanskrisen som oppstod i Rødberg som det naturlige handels- og servicesenteret i Øvre Numedal: Selv om det ikke er tegn til at handelssentrumet har mistet posisjonen den hadde ved forrige planutarbeidelse, så har den heller ikke styrket seg vesentlig. Nylig oppnådd tildeling av Vinmonopolutsalg på Rødberg i nasjonal sammenheng, kan være et tegn på at man i neste planperiode kan ha forutsetninger for å bedre muligheten for å bli det i kommende planperiode. En positiv utvikling av det lokale næringslivet: Selv om den generelle inntjeningen, egenkapitalen og nyetableringsfrekvensen fortsatt er lav, har det eksisterende næringslivet vist evne og vilje til å vokse. Tatt i betraktning at det også ved forrige planutarbeidelse var et svakere næringsliv enn mange andre områder, viser dette en vilje til innsats og omstillingsevne. Dette kan resultere i flere nyetableringer og økt inntjening i kommende planperiode. 5

6 Trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende: At kronprinsfamilien valgte nettopp reisemålet, destinasjonen og hytteområdet vi kaller Uvdal i reiselivssammenheng, og dermed Nore og Uvdal kommune, er kanskje beste beviset på at kommunen har unike kvaliteter og muligheter. Tilbudet som fritidsbeboerne ønsker, er beviselig også noe innbyggerne i området ønsker. Livet består ikke bare av jobb og jobbtilbud. Bo- og fritidstilbudet er vesentlig. Så også de sosiale og miljømessige verdiene. Så vel for fritidsbeboerne og innbyggerne var valget av hytteparadiset fra denne familien en viktig anerkjennelse som bør nyttes når det kan. Langsiktige ønsker lå til grunn for valget av profilen for hytteområdet de valgte. Trivsel bygges over tid, så da er det bare å ta stein for stein i tida som kommer også på andre områder. Det kan gi ønskede resultater. I kapittelet status og utviklingstrekk vil det vurderes om de overordnede målsettingene er nådd, ut fra tilgjengelig statistikk på områdene. Vedrørende evaluering av bruk av næringsfondet er det i 2010 utarbeidet en egen rapport etter evalueringen av bruk av midlene derfra. Rapporten er utarbeidet av Etablererkompetanse og er tilgjengelig fra kommunens hjemmeside. 3 Status og utviklingstrekk Status tar utgangspunkt i et utvalg av tilgjengelig statistikk. For å se om status og utviklingstrekk er særegne eller av mer generell karakter er det gjort noen sammenlikninger mot enkelte andre kommuner, Buskerud fylke og landet generelt. Dermed kan man lettere se om man følger trender eller avviker fra dette i perioden. Enkelthendelser for arbeidsmarkedet i Nore og Uvdal kan ha hatt særskilt påvirkning for statistikken og utslaget der, og er omtalt der man har kjente begrunnelser. I de neste kapitlene presenteres og beskrives utviklingen nærmere. For å se nærmere på statistikktallene og tabeller henvises det til vedleggene med et utdrag fra ulike rapporter og statistikker. Enkelte av disse er også behandlet og sammenstilt i forbindelse med arbeidet med næringsplanen. 3.1 De viktigste endringene i perioden Noen av de viktigste endringene i perioden relatert til næring og næringsutvikling er: Evne til vekst i produksjon/verdiskaping i eksisterende næringsliv, men lav nyetablering i kommunen En markant nedgang i produksjonen i de naturbaserte næringene o Særlig stor nedgang innenfor melke- og saueproduksjon Men en nedgang som dels er lavere enn sammenliknbare kommuner o Lav gjennomsnittlig avvirkning i skogbruket Lav arbeidsledighet i hele perioden o Næringslivet ble på kort sikt også langt mindre berørt av finanskrisen i sammenlignet med mange andre kommuner Generelt en betydelig sentralisering i Norge i perioden, men den sterke nedgangen i befolkningen fra årtusenskiftet i Nore og Uvdal snudde i slutten av planperioden En gjennomsnittlig arbeidstaker tjener fortsatt mindre enn arbeidstakere i Kongsberg, men inntektsveksten er større i Nore og Uvdal gjennom perioden 6

7 3.2 Innbyggertall. Utviklingen i folketallet de siste to årene, fra 2009 til 2011, er positiv med 0,4 % vekst hvert av de to siste årene. Veksten har fortsatt videre i 2011, og pr 1. april var folketallet 2535 personer. Historisk sett er det meget positiv statistikk, da det viser et mulig knekkpunkt etter flere år med nedgang. Reduksjonen i innbyggertallet var størst i perioden 2000 til I perioden 1980 til 2011 opplevde man hele 12,7 % befolkningsreduksjon, fra 2891 til Over samme periode hadde Kongsberg kommune en vekst på ca 22,1 % og Buskerud fylke en vekst på 21,7 %. Næringsanalysen for Buskerud (Buskerud fylkeskommune) i 2010 viser imidlertid at det er store forskjeller i befolkningsutvikling mellom regionene. Ser man Kongsbergregionen under ett, er veksten beskjeden i perioden 2000 til 2010 med en relativ økning på 3 %. Drammensregionen hadde 12 % vekst i samme periode, mens Hallingsdal haddde en nedgang på 2-3 %. Sentraliseringen og den forsterkede utviklingen fra år 2000 som fortsatt pågår, gjenspeiles klart i statistikken. Det er imidlertid gledelig at det både er vekst for regionen, og at Nore og Uvdal igjen opplever en vekst, totalt med 20 personer fra laveste nivå i Demografi. Nore og Uvdal har opplevd en positiv utvikling i antall kvinner pr 100 menn i aldersgruppen år. Fra laveste nivå i 2004 og fram 2010 har faktoren økt fra 85 til 100 kvinner per 100 menn. Det vil si at man ved start av 2010 hadde like mange kvinner som menn i denne aldersgruppen av befolkningen. Til sammenlikning har verken Hol eller Kongsberg opplevd samme (positive) endring. Fordelingen av innbyggere i de ulike aldersgruppene viser at det er små endringer i perioden 2001 til Det er en liten nedgang i andel 67 år og eldre i perioden, fra 20 % til 19 %, men det er fortsatt en relativt høy andel eldre i Nore og Uvdal sammenliknet med mange andre kommuner i Buskerud. Når man sammenstiller utviklingen i antall personer med aldersgruppene i perioden , utgjør nedgangen i befolkningen (antallet i hver aldersgruppe) 37 % i alder 0-19 år, 29 % i alder år og 34 % i gruppen 67 år og eldre. Det betyr at det ikke er noen klar gruppe av befolkningen som står for en veldig betydelig del av nedgangen i befolkningen i perioden, men en gjennomgående befolkningsreduksjon. Den såkalte forgubbingen har ikke vært økende i perioden, men andelen 7

8 yngre i alderen 0-19 år er blitt noe mindre og andelen i alderen år har økt noe i løpet av perioden. Pr var det 104 innbyggere med utenlandsk statsborgerskap i kommunen. Det utgjør 4,1 % av innbyggertallet. Mer enn 91 % av disse kommer fra Europa. Totalandelen av utenlandsk statsborgerskap i Nore og Uvdal kommune er lavere enn både Buskerud fylke og mange sammenliknbare kommuner. Kongsberg og Buskerud fylke har klar positiv vekst i befolkningen generelt, og har samtidig nesten dobbelt så stor andel av befolkningen med utenlandske statsborgerskap, sammenliknet med Nore og Uvdal kommune. Siden balansen mellom menn og kvinner nå er jevn, og når man sammenholder dette med statistikken for befolkningstallet for denne aldersgruppen og inn-/utflytting, tyder dette på at det over en periode har vært netto flere menn som har flyttet ut. Når nå befolkningen igjen øker, vil man senere kunne se hvordan kjønnsbalansen for aldersgruppen år utvikler seg. 3.4 Inn- og utflytting, fødselstall. I perioden 2005 til 2010 viser en netto innenlands flytting til Nore og Uvdal kommune på -5,5 %, et fødselsoverskudd på -2,2 % og en netto innvandring på 3,0 %. Sammenliknet med øvrige 430 kommuner havner Nore og Uvdal kommune på 368. plass på dette området. I praksis innebærer dette at det i denne perioden på fem år flyttet flere ut av kommunen enn inn (innenlandsflytting), og ble ikke tilstrekkelig kompensert av netto innvandring fra utlandet. I tillegg ble det født færre enn antallet som døde i perioden. 8

9 Figuren ovenfor viser befolkningsendringer i kommunene i Buskerud i perioden , dekomponert i prosent av folketallet. Tallene til venstre viser rangering blant landets 430 kommuner. Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. 3.5 Sysselsetting og arbeidsledighet. De siste 10-årene har Nore og Uvdal kommune hatt en relativt liten arbeidsledighet, men opplevde en nær dobling under finanskrisen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet i kommunen økte fra 1,0 % i 2008 til 1,9 % i Sammenliknet med andre kommuner var ledigheten under finanskrisen likevel langt mindre enn sammenliknbare mindre kommuner med stor del av samlet sysselsetting i eksportrettede bedrifter. Rollag kommune opplevde for eksempel en betydelig større arbeidsledighet under finanskrisen, sammenliknet med nabokommunene. De fleste kommunene i Buskerud opplevde en økning i arbeidsledigheten fra 2008 til Antall arbeidsplasser i Nore og Uvdal kommune har i perioden økt med hele 2,3 %, og havner på 102 plass i denne rankingen i Norge. Mens mange andre kommuner fikk en redusert tilgang på arbeidsplasser under finanskrisen i 2009, hadde Nore og Uvdal kommune en liten vekst på 0,5 % nye arbeidsplasser dette året. Rollag mistet 7,5 % av sine arbeidsplasser i 2009, og hadde desidert størst reduksjon i Buskerud. Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. Dette viser at næringsstrukturen i Nore og Uvdal kommune er mindre utsatt, på kort sikt, for globale og internasjonale finanskriser enn mange andre kommuner i Buskerud. Langtidsvirkningene kan likevel være like merkbare, sett over tid. 9

10 3.6 Sysselsetting i privat sektor og offentlig sektor. I 2009 var 36 % sysselsatt i offentlig sektor og 64 % i privat sektor. I landet sett under ett var det i 2009 en sysselsetting i offentlig sektor på 30 %. I 2001var hele 52,5 % sysselsatt i offentlig sektor. Endringen i sysselsettingen kan vurderes opp mot befolkningsnedgangen i perioden. Arbeidsledigheten har vært liten i hele perioden, og det viser at kommunen og næringslivet har vært gjennom en vesentlig endring. Samtidig kan det også være sammenheng mellom nedgangen i andel av offentlig sysselsetting og den negative utviklingen i antall innbyggere. Uten nærmere analyser vil det ikke være mulig å få et tilstrekkelig sikkert forklaringsgrunnlag, men endringene i seg selv er et faktum. Utviklingen i antall offentlige arbeidsplasser i Buskerud og i Norge generelt har i samme periode økt med ca 10 % Offentlig Buskerud Offentlig Norge Privat Buskerud Privat Norge Nærmere om de ulike næringene. I Næringsanalysen for Buskerud er næringene inndelt i tre typer næringer. Basisnæringer er naturbasert virksomhet, industri og teknologiske tjenester. Besøksnæringer er reiseliv, aktiviteter og handel. Lokale næringer er bygg og anlegg og personlige tjenester utenom besøksnæringene. Naturbasert virksomhet inkluderer landbruk, fiske, havbruk og bergverk. Teknologiske tjenester er IT, telekom, engineering og liknende. Tidligere var inndelingen i primær, sekundær og tertiærnæringer. I Norge er det nå besøksnæringer og lokale næringer som har størst vekst. Det er påstått at attraktivitet for besøk og bosetting framover blir viktigst for utviklingen i regioner og kommuner. Det er forventet at vekst i lokale næringer vil være utslag av veksten i befolkningen i området, samt utviklingen i basisnæringene og besøksnæringene. Det vil si at driverne for utviklingen i lokale næringer vil være basert på utviklingen i basis- og besøksnæringer, samt utviklingen i innbyggertallet. I typiske hyttekommuner som Nore og Uvdal vil naturligvis utviklingen i hyttenæringene påvirke sysselsettingen i lokale næringer. 10

11 Tabellen nedenfor viser forholdsmessig utvikling i sysselsettingen innen de ulike næringene i Norge de siste årene. Når det gjelder besøksnæringene generelt i Norge, har det vært størst vekst i ny sysselsetting knyttet til aktiviteter, handel og servering. Overnatting har hatt en reduksjon i sysselsetting Aktivitet Handel Servering Overnatting Vedrørende basisnæringene, utgjør Nore og Uvdals andel i Buskerud en relativt stor andel av sysselsettingen. Naturbasert virksomhet og industri utgjør hoveddelen av sysselsettingen innen basistjenestene i Nore og Uvdal kommune. I nasjonal sammenligning havner Nore og Uvdal på 213. plass av 430 kommuner. Kongsberg havner her på 5. plass i Norge. 11

12 Endringene for Norge sett under ett, viser at forholdsmessig utvikling i sysselsetting knyttet til teknologiske tjenester har økt mye, mens både industri og naturbasert virksomhet har hatt en fallende trend fra 2000 til Utviklingen i bidraget til sysselsetting fra besøksnæringene fra 2000 til 2009 i kommunene i Buskerud, viser at både aktivitet, handel og servering har bidratt positivt i perioden i Nore og Uvdal kommune. Bidraget til sysselsetting fra overnattingsvirksomhet har vært negativt i den samme periode (reduksjon i sysselsettingen), noe som også er erfaringen i så vel Hemsedal, Gol, Hol og Nes. 12

13 Buskeruds arbeidsplasser og endring fra 2000 til 2009 vises nedenfor. Handel (privat), helse og omsorg (offentlig sektor) og industrien (privat) er de tre største bransjene. Industrien var største bransje i 2000, men ble forbigått av handel og helse og omsorg i perioden. Den sterkeste veksten har i perioden vært innen forretningsmessig tjenesteyting. Industrien i Buskerud taper i forhold til industrien i resten av landet. Hotell og reiseliv er den som relativt sett har hatt størst tilbakegang i fylket. 13

14 Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning Nærmere om naturbaserte næringer. Kilde for statistikken naturbaserte næringer er hentet hos Fylkesmannen i Buskerud og lokal forvaltning. Jordbruk Antall aktive foretak med jordbruksproduksjon er dramatisk redusert i Buskerud i perioden 1999 til 2008, hele 37 % færre når fylket sees under ett. Flesberg har klart den største nedgangen i aktive bruk, hele 48 % nedgang, og tett fulgt av Rollag med 45 % reduksjon. Reduksjonen i Nore og Uvdal er også stor, hele 29 %, men likevel mye lavere enn nabokommunene i sør. Når det gjelder jordbruksareal i drift er det imidlertid små endringer, både i Nore og Uvdal (1 % økning) og i Buskerud som helhet (0 % endring). Antall bruk i alt Jordbruksareal i drift i alt, da Endring i % Endring i % Nore og Uvdal % % Rollag % % Flesberg % % Kongsberg % % Hol % % Sigdal % % Buskerud % % 14

15 Viktigste endringer om dyretall og husdyrproduksjon i Nore og Uvdal kommune i perioden 2000 til 2010 er: Antall mjølkekyr er redusert med 49 %, fra 512 til 261. Antall ammekyr har økt med 232 %, fra 66 til 219. Antall søyer er redusert med 23 %, fra 4877 til Det har også vært en stor endring i antall foretak knyttet til husdyrproduksjonen i samme periode: Antall foretak med mjølkekyr er redusert med 53 %, fra 55 til 24. Antall foretak med ammekyr har økt 114 %, fra 14 til 30. Antall foretak med søyer er redusert med 31 %, fra 97 til 67. Disse tre produksjonene har vært de viktigste i hele perioden, og har hatt en stor og kontinuerlig nedgang. Totalt har antall enheter av disse husdyrene gått ned med 23 %, fra 5455 til 4212 enheter. Antall foretak har blitt redusert enda mer, hele 27 %, fra 166 til 121. Det betyr at noen av foretakene har økt sitt omfang når andre har avviklet sin produksjon. Imidlertid, sett i forhold til produksjonsarealet som har vært relativt stabilt i hele perioden, har foretakene i drift et klart potensial for en økt produksjon sett ut fra jordressursene som er tilgjengelig i kommunen. Førstehåndsverdien av jordbruket i kommunen i 2010 er vurdert til 28 millioner kroner (basert på standardverdier fra Statens landbruksforvaltning). Benyttes de samme nominelle verdiene ut fra faktisk produksjon i år 2000, var førstehåndsverdien 36 millioner kroner. Dette er selvsagt ikke eksakte størrelser, men det angir at verdien av dagens jordbruksproduksjon har en lavere omsetningsverdi, ca 8 millioner kroner lavere per år. Nedgangen utgjør 22 % i nominelle kroner. Tallene tar ikke hensyn til produksjonstilskuddene. Nore og Uvdals førstehåndsverdi av jordbruket 15

16 har sunket i forhold til andel av Buskeruds totale førstehåndsverdi. Den relative andelen og betydning for Buskerud fylke er sunket fra 4 % til 3 % i perioden 2000 til Dette skyldes i hovedsak reduksjonen av melk- og sauproduksjonen, som ikke er blitt kompensert tilstrekkelig av andre produksjoner. Førstehåndsverdien har i samme periode endret seg slik i sammenliknbare kommuner: Rollag er uendret, utgjør fortsatt kr 16 mill i 2010 (0 % endring) Flesberg er redusert med kr 5 mill, til kr. 10 mill. i 2010 (-33 % endring) Sigdal er redusert med kr 1 mill, til kr 47 mill. i 2010 (-2 % endring) 100 % av jordbruksarealet som det søkes produksjonstilskudd på i Nore og Uvdal kommune, benyttes til grovforproduksjon i 2010, nær uendret gjennom siste 10 års perioden. Antall dekar økologisk dyrket jord har økt med 16 % fra 2002 til 2010, og utgjør nå 1393 da. Økologisk areal utgjør 8 % av totalt jordbruksareal i drift, og ligger nær snittet for Buskerud med 7,5 %. Øvrige aktuelle nøkkeltall omkring økologisk drift pr året 2010: ammekyr utgjør 5 % (Buskerud: 11,7 %) melkekyr utgjør 8 % (Buskerud: 6,8 %) økologisk areal + karensareal utgjør 8,2 % (Buskerud: 9,2 %) En vesentlig forskjell mellom Nore og Uvdal kommune og et utvalg andre kommuner i Buskerud er at karensarealet er lite. Dette indikerer en svært liten videre vekst i andel økologisk dyrking i de nærmeste årene, sammenliknet med mange andre kommuner i Buskerud. Skogbruk Skogavvirkningen har variert mye i periodene, så også i de siste 10 årene. Uttaket av skog har variert mellom kbm og kbm i perioden 2000 til Balansekvantumet er på ca kbm og utgjør en bruttoverdi på ca kr 20 mill. Snitt for for perioden var kbm, og dermed er det et potensial for å ta ut vesentlig mye mer, 35-55% mer enn i snittet for siste 10-årsperioden. I fylkesmannens strategiplan for skogbruket er avvirkningsmålet for kommunen på kbm pr år, samt ytterligere kbm fra tynning pr år. Forutsatt en årlig avvirkning på kbm vil årlig foryngelsesareal være ca 4000 daa. Skogforvaltningen vurderer at planting kan benyttes på ca 40 % av arealet, noe som vil utgjøre et gjennomsnittlig årlig plantetall på I snitt under planter, noe som har klar sammenheng med underavvirkningen. Resterende foryngelsesareal bør for en stor del forynges naturlig med markberedning som hjelpetiltak. Ikke alle områder vil være egnet for dette, men anslagsvis ca daa bør ideelt sett markberedes hvert år ved en avvirkning i tråd med målsettingene. I snitt har markberedt areal utgjort under 1000 daa per år, noe som også må sees i sammenheng med avvirkningen. Tilsvarende bør ungskogpleie gjennomføres hvert år på minst 1500 daa. De siste årene har det blitt gjennomført ungskogpleie på under 1000 daa pr år, noe lavere enn ønsket, men må også sees i sammenheng med en skjev hogstklassefordeling. En del lokal foredling skjer både til biobrensel og andre sortiment, men det foreligger ikke statistikk på utviklingen for dette i perioden. Det vises til vedlagte plansjer som viser avvirkningstall for så vel kommunen som nabokommuner i perioden 2000 til

17 Utmark Utmarka er sentral for så vel jordbruk i form av beiteressurser og som jakt og fiske. Foredling av fisk er fortsatt en viktig næring for enkelte av eiendommene. Skog og utmarka er en sentral ressurs både for innbyggere og hytte- og reiselivet i kommunen. Det foreligger ikke helhetlige tall for verdiskapningen fra utmarka, men den er betydelig. Noen eksempler underbygger dette. Råverdien av elg utgjør med 260 felte elg pr år, hele 35 tonn kjøtt og en kjøttverdi på mer enn kr. 2,5 mill pr år. Råverdien av villreinen varer mye med kvotene. En normalkvote i kommunen tilsier ca kr. 2,0 mill i førstehåndsverdi pr år. I tillegg kommer verdiene fra småviltjakt, hjort og rådyr. Beregninger viser at ved bortleie på åremålskontrakter ville verdiene av småviltjakt alene ligge på mer enn kr. 4 mill pr år. I tillegg kommer eventuell utleie av husvære/overnatting/servering. I næringsplansammenheng ser man fortsatt et potensial for økt verdiskaping gjennom økt utleie av småviltjakt. Salg og bortleie av fritidstomter og fast eiendom En rekke av eiendommene i kommunen har områder avsatt for fritidstomter, som er en viktig ressurs for basisnæringene, besøksnæringene og de lokale næringene, både som tilleggsnæring og dels som hovednæring. Det foreligger ikke tallgrunnlag for direkte økonomiske effekter, men den er betydelig. Utover salgsverdien / utleieverdien kommer de varige direkte og indirekte økonomiske effekter gjennom bruk av hyttene. Det foreligger ikke statistikkgrunnlag for å vurdere totalverdiene av denne type utmarksrelatert virksomhet for kommunen. Det foreligger heller ikke tall for utvikling i bruk og utnyttelse av gammel seterbebyggelse og andre landbruksbygg som ikke er i daglig drift i tradisjonell næring. Det er imidlertid store årlige inntekter av salg og bortleie av fast eiendom, og med et fortsatt og betydelig potensial framover. Samtidig er nettopp dette et viktig fundament for utviklingen av også besøksnæringer og lokale næringer i kommunen. 3.8 Resultatutvikling. Statistikk for inntekt og inntektsutvikling viser at en gjennomsnittlig arbeidstaker i Nore og Uvdal tjener 78 % av en gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg i 2008, mot 71 % i Et interessant utviklingstrekk er at gjennomsnittlig lønnsinntekt i Nore og Uvdal har økt forholdsmessig mer enn i Kongsberg i perioden 2001 til Det betyr at noe av etterslepet i inntektsutviklingen har blitt tatt igjen i de senere årene. En gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg tjente kr og i Nore og Uvdal kr i Det foreligger ikke tilgjengelig statistikk som viser inntekt i forhold til levekostnader, men det er grunn til å tro at de gjennomsnittlig er lavere i Nore og Uvdal sammenliknet med Kongsberg, som vil virke positivt med hensyn til netto kjøpekraft. Sammenholdt med de lave arbeidsledighetstallene kan det likevel synliggjøre en skjult arbeidsledighet og underdekning på arbeid/jobber i kommunen. Alternativt kan dette også være kulturelt betinget, dvs. at innbyggerne i kommunen jobber deltid og prioriterer andre livskvaliteter i samfunnet enn høy inntekt/full stilling. Andelen foretak med positivt resultat før skatt indikerer lønnsomhet for foretak. Det viser seg at Buskerud følger trendene og nivå i Norge. 17

18 Tallene til venstre viser rangeringsnummer blant de 83 regionene i Norge i Tallene i parentes viser rangeringen for hele perioden Tallene for henholdsvis lønnsomhet, bransjejustert indeks og egenkapitalindeks, viser rangeringen i forhold til øvrige regioner på disse målepunktene. Tilsvarende vises på kommunenivå på neste tabell. Nore og Uvdal ligger blant de lavest rangerte kommunene, både med hensyn til lønnsomhet, bransjejustert indeks, og for egenkapital. For disse målepunktene havnet kommunen på henholdsvis på 409. plass, 416. plass og 415. plass av de 430 kommunene i Norge i Kongsbergs næringsliv har en plassering under middels av kommunene, og har hatt en fallende lønnsomhet de siste årene. Flesberg, Lier og Rollag har kommet best ut på lønnsomhetsindeksen for Buskerud i

19 Næringslivets størrelse er en indikator som måler antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Hallingdal og Kongsbergregionen har høy næringstetthet, også i nasjonal målestokk. I disse to kommunene tilsvarer antall arbeidsplasser i næringslivet nesten halvparten av folketallet. Nore og Uvdal kommer relativt høyt opp i denne rangeringen, på 109. plass i Norge. 19

20 I NæringsNM for regioner kommer Kongsbergregionen på 29. plass i Da sammenstilles flere parametre som etableringsfrekvens, lønnsomhet, vekst og størrelse/næringstetthet. På kommunenivå i Buskerud bekreftes det at Nore og Uvdal kommer lavt ned i rangeringen. 20

21 3.9 Nyetableringer. Antall nyetableringer kan vises med ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen for Norge og Buskerud er relativt like i perioden , og viser en synkende trend fra og med året Buskerud ligger imidlertid høyt oppe sammenliknet med andre fylker, og lå på 7. plass av 19 fylker i 2009 med en etableringsfrekvens på 6,5 %. 21

22 Sammenlikner vi med indikatoren vekst i antall foretak, som er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten, så viser denne for Buskerud under ett omtrent samme utvikling og nær landsgjennomsnittet. Blant 83 regioner i Norge, ligger Kongsbergregionen på 26 plass når man kombinerer ulike del indikatorer i en samlet etableringsindeks. Figuren nedenfor viser forskjellene mellom regionene. Kongsbergregionen hentet seg raskt opp igjen i 2009, etter finanskrisen. 22

23 For Nore og Uvdal kommune viser det seg å ha vært en lav nyetablering når kommunene sammenliknes, og kommer på 405. plass av 430 kommuner i forhold til denne indeksen. Når vi vet at tilgangen på nye arbeidsplasser likevel har vært positiv, tyder det på at eksisterende bedrifter har evnet å vokse og at de fleste nye arbeidsplasser er skapt der og ikke i nyetablerte bedrifter i perioden. Også andre kommuner som Flesberg, Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal, Gol og Hemsedal har liten nyetablering i samme periode. Rollag kommer godt ut, men man må også ta hensyn til at få nyetableringer vil gjøre stort utslag i en såpass liten kommune, selv om det selvsagt er positivt at resultatet gir en ranking på hele 32. plass i landet. 23

24 3.10 Inn- og utpendling. Kun fire kommuner i Buskerud har netto innpendling. Det er Kongsberg, Gol, Drammen og Lier. Nore og Uvdal hadde en netto utpendling på 15,5 % i 2000, mens det i 2009 var nede på 5,3 %. Dette er i seg selv ikke et problem, men bekrefter at tilgangen på arbeidsplasser innad kommunen har blitt bedre. Færre velger dermed å reise til nabokommunene for å jobbe. Men det må også sees i lys av at antall innbyggere er redusert i samme periode. I et større perspektiv er det relevant å nevne at mens Oslo tidligere hadde en betydelig innpendling, også viktig for Kongsberg, har dette blitt vesentlig redusert de siste 10 årene. Regionene og omlandet rundt Oslo er det nå i stedet skapt mange nye arbeidsplasser i egen region, noe som har kraftig redusert innpendlingen til Oslo. 24

25 Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. Ser vi dette i forhold til arbeidsmarkedsintegrasjonen, som viser inn-/utpendling, viser det at det er relativt få som pendler både ut og inn av kommunen, og vesentlig færre enn for eksempel Rollag, Sigdal, Kongsberg og Flesberg. 25

26 Kilde: Næringsanalysen for Buskerud 2010, Buskerud fylkeskommune/telemarksforskning. 4 Kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel for ble vedtatt i kommunestyret i november Næringsutvikling og arbeidsplasser er særskilt omtalt i kapittel 3.2. Kommuneplanens arealdel for perioden ble vedtatt 26. juni Rullering startet i 2004 og pågår fremdeles. 5 Andre viktige planer og føringer. Næringsplanen må gjenspeile nasjonale og regionale vedtatte føringer. Kommunen og næringslivet bør aktivt benytte seg av de muligheter som kommer gjennom nasjonale og regionale satsninger og virkemiddelbruk. Planer, føringer og virkemiddelbruk fra følgende instanser vil være av særskilt betydning for næring og næringsutvikling: Kongsbergregionsamarbeidet Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Innovasjon Norge Men det vil også kunne være andre sentrale aktører og virkemidler som kan bidra til og utløse næringsutvikling i egen kommune. Utover offentlige instanser vil også en rekke større foretak og sammenslutninger påvirke mulighetene i egen kommune. Det kan nevnes Kongsbergindustrien og 26

27 samvirkeorganisasjonenes planer og satsninger, som også vil kunne legge viktige føringer for næringsarbeidet i Nore og Uvdal. I tillegg er det flere og viktige lokale planer og satsninger, både i privat og offentlig regi, som vil kunne legge føringer for næringsarbeidet fremover. Herunder nevnes eksempelvis: Sentrumsplanen for Rødberg (vedtatt mars 2011) Forvaltningsplan for kulturminner (vedtatt mars 2011) Plan for sti og løyper (aktuell for revidering) Plan for kommunale veier (aktuell for revidering) Føringer for bruk av kommunale virkemidler ligger så vel som i internasjonale, nasjonale som kommunale regler, inkludert for bruken av næringsfondet. 5.1 Kongsbergregionsamarbeidet. Kongsbergregionsamarbeidet vil både kunne kreve noe av og tilføre noe til næringsarbeidet i Nore og Uvdal kommune. Gjennom et strategisk samarbeid mellom flere eller alle de sju kommunene i Kongsbergregionen, vil også Nore og Uvdal ha betydelig mer innflytelse og påvirkningsmulighet i et regionalt og nasjonalt perspektiv, enn å jobbe alene. Nore og Uvdal kommune må fra sak til sak vurdere hvorvidt man skal løfte den opp til Kongsbergregionen, eller om man bør gjennomføre tiltak i egen regi. Vedtatt strategiplan for Kongsbergregionen i 2010 angir hvor Kongsbergregionsamarbeidet ønsker å legge trykk, også i forhold til næringsarbeidet, og dermed hvor man lokalt kan få viktig drahjelp gjennom samarbeidet. 5.2 Øvrige samarbeidspartnere og deres virkemidler. Kommunen har mulighet for å spille på og inngå samarbeid om næringsutvikling også med en rekke andre aktører med interesser for næringsarbeid i kommunen. Kommunens satsninger bør spille på også deres planer og virkemidler. Herunder kan nevnes blant annet Nore og Uvdal næringsselskap, Nore og Uvdal næringshage, SIVA, Numedalsutvikling IKS, mv. 6 Strategiene for næringsutvikling i Nore og Uvdal kommune. Kommunen bør medvirke til og være en pådriver for bevaring av miljøet og for bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i tiltaksområdene skal det utarbeides 4 årlige tiltaksplaner som rulleres og evalueres årlig. Det gjennomføres en analyse som ser på den framtidige utviklingen av næringslivet og spesielt landbruksnæringen og reiselivet, konklusjonene i analysen skal danne grunnlag for kommunens prioriteringer av framtidig næringsarbeid. 6.1 Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser. Strategiene knyttet til satsningsområdet tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser er å utløse en positiv utvikling innen: 1) Basisnæringer 2) Besøksnæringer 3) Lokale næringer Utvikling innen basisnæringer. Basisnæringer er definert som naturbasert virksomhet, industri og teknologiske tjenester. Naturbasert virksomhet inkluderer landbruk, fiske, havbruk og bergverk. Teknologiske tjenester er IT, telekom, engineering og liknende. 27

28 Overordnet målsetting er vekst innen basisnæringene i planperioden. Bevisene for vekst i basisnæringene vil kunne måles gjennom perioden i form av: - Økt etableringsfrekvens - Økt inntjening i basisnæringene - Positiv vekst i antall arbeidsplasser innen industri og teknologi - Vekst i produksjon og lokal foredling fra landbruket Mål 1: Vekst i de større og eksisterende industrivirksomhetene. Prioriterte tiltaksområder er de som: Sikrer og beholder viktig industriproduksjon i kommunen Stimulerer til og tilrettelegger for utvidet industrivirksomhet Stimulerer til utvikling av nye teknologiske tjenester med base i kommunen Mål 2: Vekst i produksjonen i de naturbaserte næringene Prioriterte tiltaksområder er de som stimulerer eller bidrar til: Tidligere generasjonsoverdragelser i landbruket Økt satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt - Opprettholde jordas produksjonsegenskaper (grøfting etc.) - Etablere oversikt over ledig jord/beite og bidra til formidling, evt. nydyrking der det er mest fordelaktig for brukt - Investeringer og oppgraderinger av driftsbygninger - Innkjøp av melkekvote Utarbeidelse av beitebruksplan Økt videreforedling og salg av lokale råvarer og ressurser basert på: - Mat som produseres og høstes - Skog og ved - Bioenergi og småvannkraft - Masser og bergverk Økt skogavvirkning - Også i områder med vanskelig terreng - Økt avvirkningskapasitet i Øvre Numedal - Sikre fortsatt tilstedeværelse av tømmerkjøperorganisasjoner i kommunen Økt skogkultur - Øke tilgang på entreprenører/kompetanse/personell/utstyr - Skogplanting - Markberedning - Ungskogpleie og avstandsregulering Økt utnyttelse av utmark og ressursene her - Tilrettelagt fisketurisme og pakking av opplevelser - Videreutvikle fiskekortordninger i vann som ikke benyttes i næringsfiske - Organisere eiendommer i hensiktsmessige enheter for utleie av også småviltjakt - Tilby opplevelser i kommersiell sammenheng Økt utnyttelse og utleie av eksisterende setrer og skogshusværer 28

29 Økt markedsføring og effektive salgs-/distribusjonskanaler Kompetansehevningstiltak - Informasjon om og formidling av kurstilbud - Gjennomføring og deltakelse også gjennom bruk av skogfond - Ressursplan for det enkelte bruk Informasjon og bevisstgjøring om skogfondsordningene og støtteordninger i landbruket med tilleggsnæringer Aktiv forvaltning av kommuneskogene og ressursene her, evt. i samarbeid med naboeiendommer og andre aktører Mål 3: Økt nyetablering, samarbeid og internasjonalisering Tiltak: Etablere og vedlikeholde plan for utvikling, drift og felles forvaltning av eksisterende næringsområder og -lokaler - Oppdatert oversikt over ledige arealer - Markedsføre, formidle og fylle ledige næringseiendommer Kartlegge nye aktuelle næringsarealer og aktuell oppgradering/tilpasning av eksisterende eiendommer Stimulere til økt samarbeid omkring innovasjon, nyetableringer og internasjonalisering - Støtte opp om eksisterende og aktive samarbeid/organisasjoner - Bidra til ordninger/avtaler som styrker egenfinansieringen fra næringslivet til samarbeidet over tid Privat og offentlig deltakelse i interkommunale, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk og miljø som kan fremme innovasjon, nyetablering og internasjonalisering i egen kommune Utvikling innen besøksnæringer. Besøksnæringer er definert som reiseliv, aktiviteter og handel. Overordnet målsetting er vekst innen besøksnæringene i planperioden. Bevisene for vekst kan måles gjennom: - Økt antall gjester på fyrtårnene - Økt antall hytter - Økt antall høystandardhytter blant eksisterende hytter (oppgradert med innlagt vann og avløp) - Økt antall overnattingsdøgn i kommersielle overnattingsbedrifter - Økt omsetning og økt antall bedrifter med overskudd innen besøksnæringene - Positiv vekst i antall arbeidsplasser innen besøksnæringene Mål 1: Vekst og økt attraktivitet for kommunen som hytteområde, reisemål og stoppested. Tiltak: Aktiv og gjennomgående bruk av Uvdal tettere på naturen i profilering/markedsføring av reisemålet Nore og Uvdal 29

30 Forvalte og utvikle det unike i profilen og produktet Middelalderuka i Numedal, stavkirkene og bygdetunene i Numedal Middelalderdalen Kanalisere tyngre reiselivsutbygging til øvre Uvdal Bidra til implementering og gjennomføring i tråd med overordnede og helhetlige utviklingsplaner fra næringslivet, som er i tråd med kommunale vedtak og planer - Herunder utviklingsplanen Uvdal 2030 Utnytte destinasjonens fyrtårn Hardangervidda nasjonalpark, Trillemarka-Rollagsfjell og Langedrag villmarkspark. Bidra til, og støtte opp om nye fyrtårn Videreutvikle vertskapstjenestene, også regionalt Utvikle arrangement og møteplasser med våre fritidsbeboere Nore og Uvdal som nasjonalparkkommune, utrede potensialet for økt attraktivitet Avklare om det er behov for en egen sektorplan for reiselivsbransjen, er det behov bør kommunen i samarbeid med næringen utarbeide en sektorplan for reiselivsbransjen. Mål 2: Økt handel. Tiltak: Implementere og gjennomføre i tråd med reguleringsplan for Rødberg Bidra til attraktive stoppe- og handelssteder i kommunen Stimulere til økt samarbeid om investering og utvikling av handelstilbudet i sentrumsområder/knutepunkt i kommunen Mål 3: Økt tilbud av attraktive aktiviteter, overnattings- og serveringstilbud. Tiltak: Stimulere til bruk og utnyttelse av historien og kulturarven - Herunder industrialiseringen (krafthistorien mv) Stimulere til utvikling av aktiviteter og arrangementet, samt kommersialisering av disse Videreutvikle bygdetunets rolle som attraksjon, arena og møteplass - Utvikle tilbud som markedsføres og selges i pakke med andre tilbydere Bidra til avklaring omkring vern, etterbruk og mulig næringsutvikling i tilknytning til Numedalsbanen med bygninger og infrastruktur Tilrettelagt tur- og opplevelsestilbud - Kart og skilting - Kulturminner Videreutvikling av vertskap og guiding - Kurs, tilrettelegging Utvikling innen lokale næringer. Lokale næringer er bygg og anlegg og personlige tjenester utenom besøksnæringene. Mål: Lokale næringer som er tilpasningsdyktige og som utnytter markedet og veksten i basis- og besøksnæringene og innbyggernes etterspørsel. Tiltak: Samarbeid innad og mellom bransjene i de lokale næringene Rekruttering av personell og bedrifter til kommunen 30

31 Stimulere til kurs, utdanning og rekruttering av håndverkere basert på historie og kunnskap, og tilgang til dette Stimulere til etablering av KIFT-næringer (kunnskapsintensive forretnings- og tjenesteytende næringer) Tilpasse kommunale investeringsprosjekter til markedssituasjonen for øvrig 6.2 Kommunikasjon, infrastruktur, samferdsel. Strategi: Utvikling av vei, bredbåndstilbud og kollektivtilbud Mål: Infrastruktur med god kvalitet for brukerne Tiltak: Påvirke for en snarlig oppgradering av Fv. 40 Vedlikeholde og videreutvikle Numedalsruta fra Geilo til Larvik som nasjonal sykkelrute Utarbeide plan for vedlikehold og oppgradering av kommunale veier Påvirke og tilrettelegge for videre utbygging av fiber til hytteområder og adslområder Støtte opp om og påvirke Kongsbergregionens arbeid for kollektivtilbud Stimulere til økt bruk av kollektivtilbudet, til/fra kommunen og regionen Utrede mulighet for trase for motorisert ferdsel på vinterføre i utmark Være pådriver i å bygge ut mobilnettet. 6.3 Steds- og områdeutvikling. Strategi: Utvikling av omdømme og identitet. Mål 1: En attraktiv og synlig kommune. Tiltak: Snakke bygda god Markedsføre kommunen og boligområdene Strategi: Utvikling av bolig- og fritidsboligområder med tilhørende infrastruktur og fellesgoder. Mål 2: Helhetlige og attraktive områder for boliger og fritidsboliger med gode finansieringsløsninger for investering og drift av infrastruktur og fellesgoder i kommunen. Tiltak: Bidra i utviklingen av attraktive områder for boliger og fritidsboliger - Herunder tilpassede boligtilbud for rekruttering av nye arbeidstakere til kommunen Inngå utbyggingsavtaler ved godkjenning av nye reguleringsplaner vedrørende; - Grønn og teknisk infrastruktur - Andel varme senger - Gjennomføring av rekkefølgebestemmelser - Fellesområder 31

32 Støtte opp om private utbyggingsavtaler og andre private initiativ som sikrer utvikling og drift av fellesgoder og infrastruktur - Støtte opp under fellesgodefinansiering som sti-/løype mv. Gjennomføre etterskjøtsel etter prosjektet Kvalitetsheving av Numedal, utsiktsrydding langs Fv. 40 Stimulere til pleie og vedlikehold av kulturlandskapet og vern av kulturminner primært gjennom aktiv bruk 6.4 Kunnskapsutvikling. Strategi: Utvikling av kunnskap og tilbud som sikrer næringslivet kompetent arbeidskraft. Mål: Økt synliggjøring av jobbtilbudene i kommunen, økt tilstedeværelse i utdanningsmiljøene i og utenfor kommunen, og bidra i videreutviklingen av Numedal videregående skole som et fortsatt attraktivt tilbud for ungdom. Tiltak: Synliggjøring av jobbmulighetene i kommunen overfor elever og lærere i grunnskole, videregående og høyskoler - Årlig jobbmesse - Årlig treff på høyskolene - Bruk av (sosiale) medier Privat-offentlig samarbeid om utvikling av Numedal videregående skole - Støtte opp under lærlingordning i næringslivet - Etablere kommunale lærlingplasser - Tilbud for lokale håndverkere som styrker kompetanse om å ta vare på og videreføre håndverkstradisjonene Aktuelt samarbeid med bl.a. Kompetansesenter for bygningsvern i Buskerud 6.5 Tjenesteutvikling. Strategi: Utvikling av kommunale tjenester Mål: Effektivitet, kvalitet og økt flyt i behandling av plan-, bygg- og næringssaker Tiltak: Tilrettelagt informasjon - Kommunens hjemmesider - Andre informasjonskanaler, herunder sosiale medier Tilgjengelighet og rutiner for god kommunikasjon mellom kommunen og næringen Formidling og gjennomføring av relevante kurs og kompetansetiltak overfor næringen Forutsigbar behandling og behandlingstid i kommunen - Innføre mottakskontroll med kort frist for tilbakemelding ved feil/mangler på byggesaker Fortløpende vurdere interkommunalt samarbeid og Kongsbergregionsamarbeidet for økt effektivitet og kapasitet i planarbeid, saksbehandling og tilsyn Aktiv veiledning og oppfølgning av etablerere og bedrifter i utviklingsfase 32

33 - Koordinert innsats mellom aktørene Markedsføre mulighetene for etablering og videreutvikling i kommunen - Utnytte veksten i Kongsbergregionen og samarbeidet i regionen - Tilgjengelige arealer, virkemidler, kapital, bosteder m.m. 33

34 7 Vedlegg. 7.1 Disposisjon for handlingsplan med tiltak. For å sikre en mest mulig effektiv måloppnåelse og utvikling på hvert av satsningsområdene bør det velges den eller de kombinasjoner av arbeidsformer som er mest egnet, til enhver tid. Næringsarbeidet kan blant annet skje i form av å: Forberede og sette på dagsorden Politisk tilstedeværelse, lobbyisme og politiske vedtak Administrativ samling og prioritering Prosjektrettet arbeid, evt. i interkommunalt / regionalt samarbeid Programgjennomføring (et sett av flere prosjekter parallelt / i planlagt rekkefølge) Strategisk samarbeid, partnerskap, arena- og nettverksbygging Informasjon, planlegging, gjøre seg tilgjengelig for innspill/råd Interkommunalt plansamarbeid Ta utgangspunktet i forslagene fra de ulike sektorene/delene hva prioriteres først!? Handling/tiltak som skal bidra til / sikre at målene kommunen setter seg, kan nås. Se målformuleringer under kapittel 6. Merknad: I forbindelse med utarbeidelse av næringsplanens handlingsdel ønsker vi særskilt innspill til konkrete tiltak som bør prioriteres i et 1-3 års perspektiv. Vi ønsker også innspill til videreføring av eksisterende satsninger/tiltak. Gruppering av tiltakene bør ta utgangspunkt i kap. 6. Eks under: Strategien: Utvikling innen basisnæringene: Mål: Vekst i produksjonen i naturbaserte næringer Tiltak: Ett vårkurs og ett høstkurs knyttet til generasjonsskifte i landbruket i 2012 Hensikt: Kompetanse om hvordan dette kan skje i praksis, og hvorfor det er viktig at det skjer mens ny generasjon er i investeringsfasen, kan bidra til tidligere generasjonsskifter. Arbeidsform: Prosjektrettet gjennomføring, og sette temaet på dagsorden Ansvarlig: NMK-avdelingen i samarbeid med Bondelaget og Viken Vurder om det er nødvendig med en supplerende beskrivelse av målet eller tiltaket, som forklarer hensikten (hvorfor dette er aktuelle mål / aktuelt tiltak). 34

35 7.3 Relevant statistikk. Folketallsutviklingen Antall personer pr Siste 31 år Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Hol Sigdal Buskerud Norge Endring, i % Siste 31 år Nore og Uvdal 0,2 % 0,2 % -1,6 % -3,3 % -4,7 % -5,0 % 0,4 % 0,4 % -12,7 % Rollag -0,4 % 0,4 % 1,7 % 0,9 % -3,4 % -1,6 % -2,0 % -0,6 % -5,0 % Flesberg -1,4 % 1,4 % -0,7 % -1,7 % 1,0 % 1,1 % 1,3 % 0,5 % 1,5 % Kongsberg -1,2 % 4,4 % 1,6 % 3,6 % 4,3 % 4,9 % 1,4 % 1,5 % 22,1 % Hol 1,1 % 1,2 % -1,9 % 0,1 % -1,8 % -2,8 % -0,2 % 0,7 % -3,5 % Sigdal -0,5 % -2,1 % -2,8 % -2,2 % -0,5 % -0,1 % -0,6 % 0,3 % -8,3 % Buskerud 1,8 % 2,8 % 1,7 % 3,6 % 2,8 % 4,6 % 1,2 % 1,3 % 21,7 % Norge 1,0 % 2,4 % 2,7 % 3,0 % 2,9 % 4,2 % 1,2 % 1,3 % 20,2 % 35

36 Utvikling knyttet til aldersfordelingen, bearbeidet fra SSB-tabeller. Endringer Endring i antall i hver gruppe Aldersfordeling og > Sum og > Sum og > Sum endring Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Hol Sigdal Buskerud Andel og endringer i % Andelen av total endring Aldersfordeling og > Sum og > Sum og > Sum endring Nore og Uvdal 25 % 55 % 20 % 100 % 24 % 58 % 19 % 100 % 37 % 29 % 34 % 100 % Rollag 24 % 58 % 18 % 100 % 23 % 58 % 19 % 100 % 32 % 54 % 14 % 100 % Flesberg 25 % 59 % 16 % 100 % 25 % 60 % 15 % 100 % 2 % 98 % 0 % 100 % Kongsberg 24 % 62 % 14 % 100 % 24 % 63 % 13 % 100 % 27 % 63 % 9 % 100 % Hol 25 % 61 % 14 % 100 % 23 % 62 % 16 % 100 % 51 % 23 % 26 % 100 % Sigdal 23 % 58 % 19 % 100 % 23 % 60 % 17 % 100 % 2 % -52 % 150 % 100 % Buskerud 25 % 61 % 14 % 100 % 25 % 62 % 13 % 100 % 24 % 71 % 4 % 100 % Antall kvinner pr 100 menn. 36

37 Pr år Nore og Uvdal Andelen 67 år og eldre pr Rollag Flesberg Kongsberg Hol Sigdal Buskerud Norge

38 Aldersfordeling, antall og i % av befolkningen Pr Aldersfordeling og > Totalt Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Hol Sigdal Buskerud Andel, i % av total og > Totalt Nore og Uvdal 5,3 % 8,5 % 4,6 % 5,5 % 27,5 % 30,0 % 11,2 % 7,3 % 100,0 % Rollag 5,0 % 9,2 % 4,1 % 5,1 % 25,0 % 32,8 % 11,2 % 7,5 % 100,0 % Flesberg 6,6 % 10,2 % 3,3 % 4,9 % 28,8 % 30,8 % 9,7 % 5,7 % 100,0 % Kongsberg 7,4 % 8,3 % 3,8 % 4,8 % 33,7 % 28,9 % 8,7 % 4,5 % 100,0 % Hol 5,8 % 8,5 % 3,1 % 5,3 % 31,1 % 30,6 % 9,6 % 6,1 % 100,0 % Sigdal 6,1 % 8,6 % 3,8 % 4,9 % 28,6 % 30,9 % 9,6 % 7,4 % 100,0 % Buskerud 7,2 % 8,7 % 3,9 % 5,1 % 32,8 % 28,9 % 8,7 % 4,7 % 100,0 % 38

39 Antall med utenlandsk statsborgerskap, land mv pr Statsborgerskap Europa Afrika Asia Nord- Amerika Sør- og mellom Amerika Oseania Uoppgitt/ statsløse I alt Nore og Uvdal Rollag Flesberg Kongsberg Hol Sigdal Buskerud Andel med utenlands statsborgerskap Nore og Uvdal 4,1 % Kongsberg 7,4 % Buskerud 7,4 % 39

40 Antall innbyggere med utenlandsk statsborgerskap pr 1000 innbyggere, pr

41 Arbeidsledighet, i % Pr år Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Nore og Uvdal 1,0 1,3 0,7 1,8 2,6 0,9 Rollag 1,2 1,5 0,9 3,6 5,0 2,1 Flesberg 1,0 1,2 0,8 2,0 2,4 1,5 Kongsberg 1,3 1,1 1,6 2,0 2,1 1,9 Hol 0,7 0,9 0,5 1,8 2,3 1,2 Sigdal 0,7 0,6 0,9 1,3 1,3 1,2 Buskerud 1,8 1,7 1,9 2,5 2,9 2,1 41

42 Inntektsutvikling og sammenlikning med gjennomsnittlig arbeidstaker i Kongsberg. Gjennomsnittlig bruttoinntekt etter kommune, kjønn og tid Endring i prosent Kongsberg Endring fra 2001 Andel lønn 2008 jf Kbg Andel lønn 2001 jf Kbg I alt % 58 % % 100 % 100 % menn % 62 % kvinner % 51 % 0631 Flesberg I alt % 63 % % 87 % 90 % menn % 68 % kvinner % 53 % 0632 Rollag I alt % 40 % % 84 % 77 % menn % 35 % kvinner % 45 % 0633 Nore og Uvdal I alt % 41 % % 78 % 71 % menn % 35 % kvinner % 50 % 42

43 Utvikling i dyretall og foretak i perioden i Nore og Uvdal kommune. Tekst Antall mjølkekyr Antall ammekyr Antall purker Antall slaktegris Antall søyer Antall mjølkegeiter Antall verpehøner Antall slaktekyllinger Ant ender, kalkuner og gjess Antall foretak mjølkekyr Antall foretak ammekyr Antall foretak purker Antall foretak slaktegris Antall foretak søyer Antall foretak mjølkegeiter Antall foretak verpehøner Antall foretak slaktekyllinger Antall foretak ender, kalkuner og gjess Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 43

44 Utvikling fra 2000 til 2010, førstehåndsverdi jordbruket i mill.kr uten tilskudd Kommune , endringer i mill.kr , endringer i % Husdyrprod. Planteprod. Sum Andel Husdyrprod. Planteprod. Sum Andel Endring husdyrprod. Endring planteprod Endring sum Endring husdyrprod. Endring planteprod. Sum Buskerud % % % 3 % -1 % 0602 DRAMMEN % % % -29 % -35 % 0604 KONGSBERG % % % -17 % -10 % 0605 RINGERIKE % % % 4 % 8 % 0612 HOLE % % % 69 % 53 % 0615 FLÅ % % % -33 % -33 % 0616 NES % % % 0 % -11 % 0617 GOL % % % 6 % 2 % 0618 HEMSEDAL % % % 6 % 5 % 0619 ÅL % % % 15 % 3 % 0620 HOL % % % 15 % 0 % 0621 SIGDAL % % % -3 % -2 % 0622 KRØDSHERAD % % % 23 % 19 % 0623 MODUM % % % 2 % -5 % 0624 ØVRE EIKER % % % -10 % -6 % 0625 NEDRE EIKER % % % -7 % 0 % 0626 LIER % % % 14 % 10 % 0627 RØYKEN % % % -24 % -30 % 0628 HURUM % % % -12 % -10 % 0631 FLESBERG % % % -10 % -33 % 0632 ROLLAG % % % -11 % 0 % 0633 NORE OG UVDAL % % % -7 % -22 % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning Endring sum 44

45 Økologisk areal og økologisk karensareal, antall økologiske mjølkekyr og ammekyr pr kommune pr 2010 Kommune Økologisk areal Økologisk karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr Antall mjølkekyr Antall ammekyr Dyrket jord i drift 0602 DRAMMEN KONGSBERG RINGERIKE HOLE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SIGDAL KRØDSHERAD MODUM ØVRE EIKER NEDRE EIKER LIER RØYKEN HURUM FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 45

46 Førstehåndsverdi av husdyr- og planteproduksjon 2010 i kommunene i 06 BUSKERUD Kommune Husdyrproduksjon Planteproduksjon Sum Andel Sum % 0602 DRAMMEN % 0604 KONGSBERG % 0605 RINGERIKE % 0612 HOLE % 0615 FLÅ % 0616 NES % 0617 GOL % 0618 HEMSEDAL % 0619 ÅL % 0620 HOL % 0621 SIGDAL % 0622 KRØDSHERAD % 0623 MODUM % 0624 ØVRE EIKER % 0625 NEDRE EIKER % 0626 LIER % 0627 RØYKEN % 0628 HURUM % 0631 FLESBERG % 0632 ROLLAG % 0633 NORE OG UVDAL % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 46

47 Førstehåndsverdi av husdyr- og planteproduksjon 2000 i kommunene i 06 BUSKERUD Kommune Husdyrproduksjon Planteproduksjon Sum Andel Sum % 0602 DRAMMEN % 0604 KONGSBERG % 0605 RINGERIKE % 0612 HOLE % 0615 FLÅ % 0616 NES % 0617 GOL % 0618 HEMSEDAL % 0619 ÅL % 0620 HOL % 0621 SIGDAL % 0622 KRØDSHERAD % 0623 MODUM % 0624 ØVRE EIKER % 0625 NEDRE EIKER % 0626 LIER % 0627 RØYKEN % 0628 HURUM % 0631 FLESBERG % 0632 ROLLAG % 0633 NORE OG UVDAL % Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 47

48 Utvikling i skogavvirkning på virkestyper i Nore og Uvdal kommune i perioden Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 48

49 Endret skogavvirkning i kommunene Nore og Uvdal i perioden Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 49

50 Utvikling i total skogavvirkning i kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg i perioden Kilde: Fylkesmannen i Buskerud / Statens landbruksforvaltning 50

NÆRINGSPLAN 2011-2021

NÆRINGSPLAN 2011-2021 NÆRINGSPLAN 2011-2021 KORTVERSJON Vedtatt i kommunestyremøte 20. februar 2012 K-sak 19/12 NORE OG UVDAL KOMMUNE Dette er kortversjonen av næringsplan for Nore og Uvdal kommune 2011-2021. Et fullstendig

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021.

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. Nore og Uvdal kommune Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. 1 Innledning. Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Mål og tiltaksområder

Mål og tiltaksområder STRATEGIPLAN! Mål og tiltaksområder knyttet til prioriterte satsningsområder og strategier for Kongsbergregionsamarbeidet 2010-2021 Vedtatt av Regionrådet 3. desember 2010 1 INNHOLD! Innhold Regionrådet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer